Issuu on Google+

NR. 1/2001 KR.

NR. 1/2001 KR.

20

20

TJÆRNÅS 100% LS

DUSTETO

MENNENE BAK

TJÆRN TJ TJÆRNÅS RNÅS S 100% LSK

DUSTETOPPEN

MENNENE BAK GUTTA

m.m.


GALLERIET


(Red.)

Under taket.. HUMBUG &

KANARI Humbug & Kanari er ei fotballfanzine utgitt av Kanari-Fansen Lillestrøm. KF-L er også ansvarlig utgiver. Bidragsyterne er dog ikke forpliktet til å være enig med styret i KF-L i ett og alt (da hadde H&K blitt fryktelig kjedlig og KF-L fryktelig dårlige). KanariFansen Lillestrøm er til for å støtte Lillestrøm Sportsklubb på alle mulige måter. Det må likevel understrekes at vi er uavhengige av LSK og at ytringer i H&K står for KF-L's regning. Redaktør: Vegar Hjermundrud Bidragsytere: Frode Homb, Arild Myklebust, Morten Galaasen, Ulf Baadshaug, Jo-Øyvind Eek og andre Fotografer: Daniel Sannum Lauten (forside++), Espen Krukhaug, Hans Martin Nakkim og Oddbjørn Aas. Layout: Simen Kjus (skjus@online.no)

KANARI-FANSEN

LILLESTRØM Postadresse: Postboks 215, 2001 LILLESTRØM Besøksadresse: Åråsen stadion, inngang bak på den gamle hovedtribunen. Kontortid: Tirs/tors 18.00 - 20.00. Tlf: 63 81 08 69 KFL-web: www.lsk.no/kfl Kontonummer: 1286 25 05210 Org.nummer: 979 684 770

NY SESONG - NYE MULIGHETER Velkommen til en ny sesong med "Humbug & Kanari"! Også i år vil vi prøve å få ut tre nummer. Det første har du i hånda nå, det neste kommer ut i sommer mens det siste er planlagt til hjemmekampen mot RBK i midten av oktober. De tre store supporterklubbene i Norge kommer fra Bergen, Lillestrøm og Oslo. To store byer, og en "litt" mindre. Det er ingen selvfølge at vi er der vi er. Det er kun hardt arbeid over lengre tid som har brakt oss hit. Et kjapt overslag viser at det frivillige arbeidet i Kanari-Fansen tilsvarer omkring 2 fulltidsstillinger, året rundt. Det er mye! Dersom vi skal utvikle oss videre må vi i framtiden se på muligheter for å rasjonalisere driften, frigjøre ressurser og bli mer profesjonelle. Skal dette lykkes må økonomien være sunn og ildsjelene må fortsette å gløde. Før sesongen ble vårt tradisjonsrike "kick-off" party arrangert med Postgirobygget og Per Rannug Band på scenen. Enda en gang ble det en suksess, overskuddet er tildelt Akershus Røde Kors og er øremerket arbeid mot vold og rasisme på Romerike. Kanari-Fansen Lillestrøm har nemlig et engasjement mot vold og rasisme, og det må gjennomsyre vår egen framferd. Når mennesker opptrer i flokk skjer det noe med oss, og grensene for hva man kan tillate seg kan skli litt ut. Verken LSK eller Kanari-Fansen har råd til (bokstavelig talt!) uheldige episoder som medfører negativ mediadekning. Vi er blitt så store at vi blir fulgt med argusøyne. Ta hensyn til det når du "representerer" klubben på hjemme- og bortebane.

3


100 % LSK

LARS TJÆRNÅS

Lars Tjærnås. Du vet hvem han er. En gang var han norsk fotballs wonderboy på trenersiden. Han gjorde alt riktig, bygget opp karrieren gjennom trenerinnsats i Årvoll, Grei, Mercantile og Bærum før hans virkelige gjennombrudd i Stabæk. Tjærnås var treneren som førte Stabæk raka vegen fra 2. divisjon og til Tippeligaen. "Vi begynte borte mot Løv-Ham (Bergenslag) i 2. divisjon, med sånn ca. 27 betalende tilskuere på tribunen. Den siste kampen jeg ledet Stabæk spilte vi borte mot Vålerenga på Bislet med 10 000 tilskuere!". Etter hvert var tiden moden for forandringer og Tjærnås utrolig nok et VIF i førstedivisjon. "Hvordan var overgangen fra Stabæk til VIF?". "I Stabæk var det voldsom entusiasme etter hvert som vi forsto det var mulig å hevde seg blant de beste. Det er heller ikke ukjent at det på ledersiden i Stabæk både er engasjement og ressurser. VIF er en større klubb og der møtte jeg for første gang trykket fra media, ble gjenkjent på butikken og sånne ting."

DIALLO'S STORE DAG Det første året i bydelsklubben var suksess med opprykk og cupfinaletriumf (-97). I 1998 hadde Tjærnås treneransvaret for VIF alene og for første gang i trenerkarriere buttet det skikkelig. Problemene ble for alvor synliggjort på ettersommeren -98. Alle LSK-supportere minnes 2. august 1998 med klump i halsen og tårer i øyenkroken. Bare resultatet får de fleste i godt humør, 1- 5! Lars Tjærnås har det ikke likedan. "Det er ingen tvil om at resultatet var tungt å svelge. Jeg mener den dag i dag at LSK fikk i overkant betalt i forhold til spill og sjanser, men det er ikke det folk husker". "Og så kom Egil "Drillo" Olsen..." "Jeg hadde faktisk allerede i forkant av 1-5 kampen vært i kontakt med Egil, men det var tapet for LSK som gjorde at

4


Egil Olsen bestemte seg for å bidra. Høsten -98 fungerte jeg som assistenttrener for Drillo.

SPILLERUTVIKLER I LSK Historien videre er kjent, i -99 ble det Wimbledon og England et snaut år. Noen få kamper før sesongen var over i fjor var det kroken på døra og tilbake til Norge og rekonvalens i L/F Hønefoss. Fra sesongen 2001 og noen år framover er han spillerutvikler i LSK. Lars Tjærnås har altså vært med en liten mannsalder, men er faktisk ikke mer enn 41 år. Han er bosatt på Årvoll (bestekompis med Andrè Krogsæther...), har flyttet totalt 400 meter i løpet av livet, er utdannet lærer og er fortsatt den yngste som har gjennomført D-trenereksamen (i en alder av 26 år). Klubbene han har vært involvert i og resultatene som er oppnådd vitner om bred erfaring. "Hva kan du bidra med i LSK?" "Jeg har vel omtrent samme arbeidsbeskrivelse som Hallvar Thoresen hadde. Min jobb er å optimalisere spillerenes hverdag, gi dem mulighet til å bli gode. Mens Arne gjerne tar for seg laget er min oppgave enkeltspillerene og utviklingen deres. Med noen års erfaring på baken ser jeg nå at jeg har hatt utvilsomt mest suksess som trener når det er fokusert på noen få læringspunkter som er drillet inn gjennom sesongen. Nytt av året er at to og to spillere med tilnærmet samme oppgave på banen jobber i team. Litt på samme måte som man ser håndballkeepere gir tilbakemelding til hverandre ønsker vi at våre spillere også skal hjelpe hverandre til å bli bedre". "Hva er inntrykket ditt av klubb og spillere så langt?" "Jeg har blitt tatt veldig godt i mot av spillerene. Mitt inntrykk av klubben er også positivt, arbeidsoppgavene blir gjort av de som skal gjøre dem. Det blir problemer dersom alle i ledelsen vil spille sentral midtbane og ingen høyre back..."

SESONGOPPKJØRINGEN De siste tre åra har Lillestrøm har vært plaget med skader i sesongoppkjøringen, men har likevel våknet som en "fugla fønix" når sesongen har begynt (så også i år). Man kan undres over hvor mye av den årvisse forhåndskrisen som er reell eller om Arne Erlandsen er den kaldeste taktikeren på denne siden av Ural-fjellene. "Si meg, holder dere igjen i treningskampene, feiker skader og sykemelder folk uten grunn?" "He, he. Nei, vi er ikke bortskjemt med gode treningsforhold og det er alment kjent vi trener hardere enn de fleste. De dårlige treningsresultatene skyldes mye at vi på treningene ofte har vært nødt til å spille 5 mot 5 på dårlige baner. Vi har rett og slett hatt problemer med avstandene i laget når vi så har spilt med fullt lag. Uansett er det store forskjeller på treningskamper og "den virkelige verden". Når serien blåses i gang er det på en måte "point zero", og treningsresultatene betyr ikke så mye. Får man en god start tar man den tryggheten med seg og glemmer hurtig hva som skjedde i februar og mars. Det er ingenting som er så bra restitusjon som det å ha vunnet forrige match!".

5


spillerutvikler "De fleste norske trenere høres ut som blåkopier av hverandre når de uttaler som om spillestil, hva er din treningsfilosofi?" "Som de fleste andre er jeg vel påvirket av Egil Olsen og Nils-Arne Eggen, men også av IFK-modellen. Jeg har dog praktisert forskjellig spilleopplegg i ulike klubbene jeg har vært involvert. Man disponerer laget etter hvilke spillere man har (Tom Nordlie - lytt og lær!). Grunnsynet er likevel typiske ting som sonemarkering og gjennombruddshissighet. LSK har vel gjennom hele sin tid i øverste divisjon stilt store krav til den fysiske delen av fotballen med høyt press og grundig defensiv organsisering. Dette skal vi fortsette med, men vi skal bli litt mer gjennombruddshissige og prøve å nå bakrommet hurtigere."

ROMERIKSMODELLEN Lillestrøm har satt seg som mål å være Romeriksklubben. De siste årene har LSK hatt som satsingsområde å profilere som en inkluderende og jovial storebror i området øst for Oslo. "Har egentlig en ting som Romeriks-modellen noen betydning når dere finsikter nye spillere?" "Det viktigste for laget er å bli gode, og gjerne med lokale spillere på laget. Derfor er vi selvsagt på utkikk etter gode spillere fra nærområdet. Kjøpet av Tom Kristoffersen fra Eidsvoll Turn er et godt eksempel på hvordan det kan gjøres".

100% Mange LSK-supportere er skeptiske til Lars Tjærnås. Noe av årsaken ligger i hans fortid i VIF og noe fordi han forsvant inn i skyggen av Drillo høsten -98. Nå er det imidlertid få som husker dårligere enn fotball-supportere og forblir resultatene gode er det ikke grenser for hvor respektert Lars Tjærnås vil bli! Resepten for suksess fikk undertegnede ikke spurt om, men dersom Lars har tilbrakt nok tid i Arne Erlandsens selskap ville nok begrep som "arbeidsoppgaver", "tålmodighet", "en kamp av gangen", "det er tidlig i sesongen" etc etc blitt brukt! "Du har vært trener i flere klubber, hva skjer med holdningene dine? Gir du kun akkurat så mye av deg selv som du må eller...?" "Hundre prosent, alltid 100%. Dersom det blir noe mindre har en ingenting i en trenerrolle å gjøre og kan like godt gi seg, først som sist". v.h.

6


Alle (maler) koster til:

det er seriestart igjen… Seriepremiere og noe attåt – brynekamp og kanariquiz. Og seks herremenn fra Oslo og vår bokstavlig talt fargerike Hovedstad. Dagen fra begynnelsen starta for meg ganske tidlig; rulla ned på Martins cirka 13.00 - etter en bilkonferanse med Team-Werni. Vinner og ukronede konger og dronning: Team Gullik. B-gjengen fikk også delta – men en skjult ”Elvis” frarøvet alle for oppmerksomhet, da han frigjorde gamle drømmer om scene og publikum; han overtok showet med en helt ”usannsynlig” whiskystemme og tok oss til Las Vegas for en knappet stund – med en framføring av en gammel klassiker fra de årene våre foreldre var opptatt av alt annet en whisky og svisker. Det var moro. Impulsivt og tøft gjort av en gammel rev, og stå foran et ungt – litt rølpete – fotballpublikum og bare liksom ta den helt ut. Men overraskelsene skulle ikke komme alene til vår kvittrende by. I løpet av natten hadde seks ”kunstnerspirer” satt seg i en bil, iført sine blå og røde drakter, malingsspann og koster. Malt tre initialer foran spillerinngangen, og trodde kanskje at dette skulle bli inngangsporten for litt oppmerksomhet for den fallende bydelsklubb. Dessverre måtte disse finne seg i å møte lite sympati for sin situasjon, såret og degradert til første divisjon som de var. En ambulanse kjørte forbi og ville ikke hjelpe med mer enn å varsle ”Big Brother.” Mer på fersken enn dette, går det vel knapt an å forestille seg? Etter å ha vandalisert vår spesielle gressmatte, ble de tatt med dryppende koster og vif(t)-draktene lett gjenkjennelig i den ellers så vakre påskenatten… Neppe et ”påskeegg” vi kanarifugler helst vil ha sett på en ellers så innbydende matte? Men disse ble tatt. Heldigvis for det. Vi håper vi slipper å måtte bli vitne til idioti på lik linje med sølekakene og pastellfarger i en seksårsklubb i framtiden. Faktumet at disse ”missforståtte kunstnerne” er i en alder av over tretti år, kan vel tyde på at virke lite tilslørt for en mentalitet som vi har sett lignende av før, fra samme gruppering av fans(?). Når det gjaldt kampen så hadde vi jo fra allerede tidlig morgen gjort de siste forberedelser til tifo og avfyring av bluss. Opp vår forfatters vei, og inn portene ble det straks kø. Jeg fant meg selv etter hvert i et mylder av litt frustrert og oppgitte LSKere, i kø for å komme inn. Billettorganiseringen den dagen, kan lett sammenlignes med køen rundt en ”lykkebod” på gamle Momarken. Rotete og ustrukturert, folk sneik foran andre som hadde stått lengre i køen. Ble litt flau over enkelte supportere som fortrengte køkultur etter sin sug på tribunekultur og supporterkultur. Omsider fikk jeg tatt min plass på tribunen, kampen sett under ett ble bra. LSK hadde mange kvalifiserte målsjanser og gjorde vel som LSKs kaptein sa: ”den beste kampen på fem måneder.” Strand måtte jobbe en del defensivt med sin fart, ikke riktig det for han? Forsvaret var solid. Telte kun to målsjanser til Bryne. Angriperne våre var avventende og virket tunge. Men det er fortsatt april og fra spøk til alvor i mai - kan bli en realitet (?). På feltet var det en litt nervøs stemning. Men etter hvert som Kanari-Fansen og LSK fant harmonien tok stemningen seg opp etter hvert. Men, jeg synes fortsatt at en del må prioritere synging og støttende rop mot banen, enn det var tilfelle i enkelte perioder. Men, jeg og kanskje andre også - er nå fornøyd. Det virket ”ille” en periode i mars. Derfor, gleder jeg meg allerede til neste kamp. F.H.

7


Refleksjoner om 20 • Bastionen blir leid inn av NFF for å skape stemning på landskamparenaen - men blir sunget ut av et mannskor fra Berlevåg…….. • Gjennomsnittlig alder på ”Martins” overstiger alderen til de to medlemmene i jente-popgruppa M2M (til sammen), (eller er det bare jeg som begynner å bli fryktelig gammel)… • Bohemen selger flere enn tjue stampils på en hverdag………. • Leder av de ”urbane” supporterne fra Drammen barberer bort skinnskjegg og hår og melder seg inn i klanen (igjen!) – heia Drammen! • Talsmannen i klanen farger fyllik-håret og ”skotte-skjegget” sitt gult og sort, gir faen penga til enga og begynner å heie på fugla (hmmmmmmmmm) • Daniel Berg Hestad blir frontfigur for Trygg- Trafikk i en ny lansering av den ”udødelige” kampanjen; ”ikke tøft å være død.” Samfunnstjenesten besto forresten av og grave grøfter med en gravemaskin(!)…….. • Sigurd Rushfeldt blir tatt ut på det nye samelandslaget; som trenes av sutre-kopp Terje - ”det e’ ailt før lite nordlændinga på landjslage” - Skarsfjord. Migbolten Hafstad (TIL) holdt godt selskap med Sigurd på benken. Sigurd håper å få slippe innpå i neste samelandskamp. • Morten Kræmer (TIL) legger opp…………. • Jostein Flo legger opp…….. • Erik Mykland skriver under en fem år lang kontrakt med LSK…. • Kongsvinger slutter å betale bonden som er roende ”ballgutt” på Glomma…. • Elin Tvedt slutter å være deilig… • vif deltar på et seminar i regi av Olympiatoppen, hvor de blir forelest av skøytelandslaget, hopplandslaget og ishockeylandslaget; og temaet er: ”best når det gjelder”………… • Magnus Kihlberg friker ut, lar håret gro, og begynner å vanke på ”so what!”… • Arild Sundgot løper hundremeteren under elleve sekunder… • Gunnar Halle (35) vender hjem for å avslutte karrieren i LSK (vi får se da vet du….) • Debattforumet til Kanari-Fansen, får seriøse debattanter… • Det går førtiåtte timer uten tørt stoff om vif i Dag`bla… • Kjetil Rekdal blir observert smilende… • Den ”kaffen” du får servert på ”Martins” begynner å smake kaffe… • ”Klimt” leier inn Heidi Hauge (Norsk ”countrystjerne”) for lørdagsunderholdning…… • Davy Wahtne snubler i en setning på tv….(talefør herremann ser’u) • Skribentene i fanzinene til klanen får et innslag av sjølironi… • ”Mini” og Anders Krystad melder seg inn i LSK; begge blir forøvrig valgt inn i styret…. • Jens Stoltenberg melder seg inn i Kanari-Fansen, og blir med på busstur til Stavanger…………. • Torbjørn Jagland bekrefter dobbelt medlemskap i godset og rbk… • Brorparten av medlemmene til klanen blir lovlydige – og det nye politidirektorat må legge ned nye Sentrum politistasjon, og Grønland politistasjon… • Tilhængere af Stabæk Fodbold slutter ad sige ord som: Nu, Dem, ”klein”, slik, fabelaktig, efter, sne, ennu, have, ”nicker’s”, cordfløyel, uden, saadan, mindst, aldmindelig, frihed, forsøg og ældre. Ude af stand disse ordene nu -!

8


001 - hva kan skje. • Knut Ander Fostervold blir ”ordfører” i Molde FK…………(han slutter å ”pisse på stolpen” – en betegnelse de kule Molde-spillerne bruker om det å ikke dekke mann innenfor 16-meter’n) • Jon ”Nordbredden” slutter å tjene penger på andre menneskers personlige tragedier; han slutter i inkassofirmaet og jobber gratis for Human Etisk Forbund i stedet….. • At kriminal omsorgen i frihet får nytt navn: Klanen. Hvem husker ikke Knut Arild Løbergs (politimann) uttalelser under festen på ”Rockefeller” etter cupfinalen i –97: ”Halvparten av dere har jeg andre erfaringer med enn fotball”… • ”Fiskekroken” trekker seg ut av styret og sprell i Lillestrøm… • Ingen blir drita på Bergensturen… • Lyrikken til klanen for andre ord enn vold i seg… • Vi i Kanari-Fansen slutter å være sjåvinister… • Ingebrigt Steen Jensen trekker seg ut av Stabæk og begynner å importere ”lumberjack”-seilsko og seiljakker på heltid. • Dag Riisnæs blir tatt ut på landslaget…. • Dag Riisnæs blir fratatt sin tittel som ”ballkunstner” i vif. Nå er han blitt sjefsklovn; i sirkus vif, som i år nok en gang turnerer land og strand rundt i første divisjon… • Petter Nome fikser enda mer gratis PR for vif, ved å arrangere tv-sending, en støttekonsert, for alt det ”fine” vif gjør, for barne og ungdomsarbeidet i bydelen. Sendingen er for øvrig fra jordal-amfi med: ”Raga Rockers, ’rockeraga,’ ’laga rock,’ ’Ragnarokk,’ ’rockeraggar,’ ’Ragnar-rock,’ og ’liv laga rock,’ (og for ikke å glemme) ’vi er voldsgutta fra barske Oslo øst-band…’” • Kjetil Rekdal skriver selvbiografi om sitt fotballvirke som landslagskaptein og ”lagspiller” på bydelslaget vif - han blir også invitert til ”bokbadet” hos Anne Grøssvold og Gru. Tittel på boka er selvfølgelig ”Bill mrk: hoven snusleppe”(den karen må være like reflektert, som en betongmur malt i svart)…… • Dan Risnæs og filosof Arne Næss tilbringer ”tusen og én netter” under åpen himmel i Jotunheimen. Dette blir starten på et langt fruktbart samarbeid - etterpå gir de to filosofene ut en bok, med tittel: ”En filosofisk biografi om en ballkunstner…” • Den fine nye matta på Åråsen inspirerer Arne Erlandsen til å spille totalfotball……. • Nils Arne Eggen sier opp i Rosenborg og blir trener i Molde…………. • Bastionen setter opp en buss til bortekamp……. • Atle Brynestad – investor i Lyn og eier av Hadeland Glassverk – ser bokstavelig talt, sine drømmer om Lyn og eliteserie gå i tusen knas - når de rykker - LYNhurtig ned. Ikke særlig ”smart”(-club) dette…? • Alle myndigheter (Bermuda og Nassau inkludert) over hele verden blir enig om øke tonnasjeavgiften på tankskip; Jon Fredriksen går konkurs og må selge seg ut av vif……. • Greven (på permisjon), tenner på brakka på Valle………………… • Pål Strand i kler seg supermanndrakt og stormer Bohemen……………. • Berget de ytterst få, møter seg sjøl i døra - når de møter ”Bastionen"! (og alle får plass samtidig!)… • Drikkeforbud på bussa under turer til bortekamper….. • Kinosjefen gir naturlig nok klanen tusen gratis billetter til ”Mongoland”. • Kanari-Fansen slutter å ha fordommer… f.h.

9


STEDET HVOR KANARI-FANSEN MØTES! 10


NORSK SUPPORTERALLIANSE Norsk supporterallianse (NSA), er en paraplyorganisasjon som skal ivareta interessene til norske supporterklubber. Mens supporterklubene på mange områder skal være rivaler (til og med erkerivaler...), finnes det faktisk områder hvor vi har felles interesser. NSA har en historie som går flere år tilbake og brolagt med gode forsetter, men manglende handlekraft. De fleste som har vært involvert i supporterklubber vet at det sjelden blir tid til så mye annet. Problemet tidligere var at de samme som var aktive i supporterklubbene også skulle drive NSA. Dette var nødt til å gå galt og aktiviteten de siste årene var alt annet enn stor. Det eneste som har overlevd er supportercupen hvor supporterklubber fra land og strand møtes til dyst på banen. Etter seieren i fjor vil Kanari-Fansen i år arrangere supportercupen på Lillestrøm Stadion, lørdag 2. juni... Etter flere magre år uten noe liv i NSA bidro Norges Fotballforbund til at interessen for en felles paraplyorganisasjon igjen ble vekket. Etter mange merkelige avgjørelser i fjor, avgjørelser som direkte og indirekte påvirket supportere ble NSA gjenopplivet på vårparten i år. Et interimstyre er nedsatt for å dra i gang organisasjonen igjen. Der er det representanter fra "de tre store", Klanen, Brann Supporterteam og Kanari-Fansen Lillestrøm i tillegg til Stabæk Support og Vikinghordene. De første initiativene overfor NFF var suksessfylte. Plutselig ble tillatt å smelle opp bluss på norske fotballbaner igjen (ikke helt ukontrollert, men dog). Taleføre medlemmer av Kanari-Fansen har ved flere anledninger på en frodig og ordrik måte formidlet at damekor og tubaspillere ikke har noen framtid på Ullevaal i forbindelse med landskamper. Timingen på NSA's henvendelse kunne neppe vært bedre. Etter tapene mot Polen og Hvite-Russland var markedsavdelingen i NFF svært lydhøre når de ble tilbudt støtte fra syngende supportere med litt mer enn "Norge, ole-ole-ole" på repertoiret. Under hjemmekampen mot Hvite-Russland, onsdag 6. juni, skal vi lufte oss... Det er ikke meningen at styret i NSA skal bli "fagforeningspamper" som skal leve godt på supporterklubbenes surt ervervede kroner. Med en kontingent på kr.1,- pr. medlem i de tilsluttede supporterklubbene skal det godt gjøres! Supporter-Norge trenger imidlertid at noen fungerer som talsrør overfor forbund og klubber. Framtiden vil vise om vi lykkes! v.h.

11


NYE TAKTER FRA NFF

De siste åra har NFF vært ensbetydende med et skjellsord. Fotballforbundet har vikla seg inn i en haug av saker og forslag som har forsvart en plass på Dustetoppen. Organisasjonen har nærmest funka som en motpart for fotballfolket, ikke som en støtteorganisasjon. Det var derfor ikke rare forventninger jeg hadde, da jeg dro til et NFF-arrangert supportermøte på Gardemoen i februar. Møtet blei en positiv overraskelse, her spiller fansen og forbundet LIKESTILT på lag. Her var ”skolemestertonen” lagt igjen hjemme, og møtet blei avslutta med sterke anbefalinger om nytt reglement m.h.t. pyroteknikk på norske stadioner. ”Ja,ja,ja”, tenkte jeg i mitt stille sinn,”her skjer det nok i praksis ingen ting”. En ting er koseprat på et seminar, noe annet er hva man konkret gjør i praksis. Overraskelsen var derfor jævlig stor da pressemeldinga fra NFF kom like før påske. Der sto det at bluss og annet pyroteknikk var blitt lovlig på fotballkamper i Norge. En måtte allikevel søke om lov for hver gang man gjorde det. KF-L satte superfart på sakene, og bestemte oss faktisk for å kjøre bluss mot Bryne 16 april. Da hadde vi kun 2 dager på oss, her måtte vi få ut fingeren!. Først gikk vi til LSK, og der i gården var det full støtte. Ferden gikk videre til brannvesenet, som etter litt tviling gikk inn for blussa. Politiet var like greie, og da var det en glede å klaske godkjennelsene i bordet hos Vestlund i NFF. Mr. Vestlund satte sin godkjennelse siste jobbedagen før påske, nå var det klart for tåkelegging av Åråsen! Opplegget blei nøye gjennomgått med alle blussholderne tidlig om morran på seriestarten. Klokka 17.45 mandag 16 april var det klart for tidenes første lovlige blusstifo på Åråsen. Synet var som venta totalt 110 % fett og rått. INGENTING slår blusstifo og annet pyroteknikk. Det vakre synet kan du sjekke andre steder i fanzina.

Bare et par uker etter pyrogodkjennelsen kommer en ny godnyhet fra NFF. Etter at landslaget har driti seg totalt ut i VM-kvaliken, har publikum svikta så det holder. Alle medgangssupporterne er nå borte, og da vender NFF seg til supportera i fanklubbene. Irriterende nok at det skal en krise til for at de skal gjøre det (som burde vært selvsagt), men allikevel veldig posetivt. Ut med korsangene, trompeter, trommer og kompisgjenger på firmatur. Inn med minimum 600 syngende supportere i svingen på Ullevål, NFF har altså gitt Norsk Supporter Allianse en haug med veldig billige billetter, for at stemninga skal øke radikalt. Før kampen vil det og bli satt opp øltelt ved Sogn Videregående. Med litt sangtrening og nye sanger kan dette bli knallbra. Jeg tror to ting er viktig. For det første må alle legge inn klubbtankene hjemme, nå er det landslaget som teller. Det betyr at en bør ha landslagsutstyr, ikke klubbdrakt. For det andre er det viktig at folk er posetive, og at folk synger på kampen. Det er bedre med 500 som tråkker til, enn 1000 som står og mumler og snakker med kompisa. Lykkes en med dette er vi i gang med noe virkelig stort. Jeg tror at man lett kan få 2-3000 syngende fans i svingen de nærmeste åra. Kanari-Fansen bør gå i bresjen, sammen med de andre store supportergruppene i nærheten. Ikke bare blir det bedre stemning på landskampa, fansen blir også mye bedre kjent med hverandre. KF-L vil få en stor kvote billetter, og billetta bør fly unna med fuglefart. Møteplikt på Ullevål onsdag 6 juni! Da skal Hvitrussland få høre det er av fansen i svingen. Ultras

12


13


Dustet "Humbug og Kanari" kårer som vanlig de største noldusene vi kan finne. Kandidater er det alltid mange av, norsk fotball har aldri vært en Mensaklubb. Denne gangen har vi ikke satt opp noen liste, vi har noen boblere som aspirerer til toppen, mens vinneren er et lysår foran de andre.

BOBLERE: • MEDIA. Alle veit at Norges sportsjournalister er en brokete samling av mer eller mindre ukompetente individer. Spesielt er dette ille i TV 2 og Dagbladet + en hel del talentløse nettsteder. Hvor mange av dere har sett et kritisk intervju med Nils Arne Eggen? Ekstra ille blir det når moroklumpen Mini Jakobsen får lov til å kommentere RBK, og begynner å leke RBK-fan mens han prater på tv. Hva blir det neste? Kanskje Arild Rønsen som kommenterer Vif i tippekamp, med Anders Krystad som medhjelper. • TELLEKORPSET PÅ ÅRÅSEN. Det meste gikk i surr for LSK på seriestarten. Etter at folk hadde opplevd en av tidenes lengste køer på Åråsen, og sett stadionet fylle seg veldig bra opp, opplyste man at det

14

var 5054 stykk av oss. Folk lo åpenlyst på tribunen, og dagen etter kom det også fram at man hadde glemt 500 stk i opptellinga. Tallet var nå 5554 stk, og fortsatt et latterlig antall. Hvis det bare var 5554 stk innafor portene mot Bryne, skal jeg gå naken til årets cupfinale. Undertegnede har vanka på Åråsen i over 15 år, og hvis 5554 stk var riktig må ALLE oppgitte tilskuertall gjennom tidene være gærne. Et lynkurs i matte er sendt! • ”TØFFE” FANS. De fleste av oss går på fotballkamp ikledd utstyet til vårt kjære lag, klare for en kamp med synging og moro. Ekstra moro er det hvis en har festa med motstanderfansen. En annen kategori er de som føler seg mye tøffere enn alle oss andre. Disse kaller seg på godt nynorsk for ”Casualfans”. Viktige ting for disse er bl.a -

Aldri ha på seg klubbfarger Aldri synge Aldri sette pris på Tifo Alltid slenge mest mulig dritt til egne fans som står på for laget

Det aller tøffeste er imidlertid å true folk, for så å seinere gi dem en på kjeften. Har man oppnådd det siste er man sandkassas tøffeste for en lang periode. Sjekk ut nettstedene til casualfolket i Bergen og opplev en verden i særklasse.


toppen VÅRENS VINNER:

Tatt på fersken av polisen. Anmeldt til snuten Får et s-t-o-r-t erstatningskrav fra LSK Driti ut av hele Fotball-Norge Driti ut av egne supportere

Tenk deg følgende situasjon. ” Tøffinga”/ Taggera kommer hjem til kjerring og unger. Der må dem forklare at dem ikke har penger til ferie, fordi inkassokravet fra LSK har kommi. Der skulle jeg gjerne vært flua på veggen. Det er ikke lett å ha IQ på nivå med en gjennomsnittlig FRPpolitiker. Les mer om saken i neste nummer av Humbug og Kanari.

ekte supportere

• BLÅ TAGGERE. ” Taggera, taggera, vi er taggera, vi tagger byn og hater Lyn, vi er taggera.En omskring av en gammel sang passer vel bra for malingssvennene fra Oslo. Vi visste IQ- nivået blant de blå var så vidt over sperregrensa, men natt til seriestarten tok fem av dem kaka. De helte ut en haug med maling på gresset, med påskriften v-i-f. Etter dette har de oppnådd følgende:

-

15


16


17


Pe n i t ø ye t ,

, bl st i huet. Dette er en adresse til en web-side: casuallife.homestead.com Når du leser dette, håper jeg det er en foreldet adresse, at siden den peker til er borte, død og begravet. Det er hjemmesiden til Guttene. Tøffe bergensere som kaller seg bajaser. De liker pent tøy, vold, musikk og Brann. I omtrent den rekkefølgen. Sidene har linker til utenlandske hooligan-sider, musikk-sider og klesmerkesider (LaCoste, Fred Perry, Henri Lloyd ...) De har en egen side som heter "Tatt?" som gir tips om hvordan man skal forholde seg hvis/når man blir arrestert. Også har de diskusjons- og gjesteboksider hvor folk blant annet spør om de ikke kan legge inn noen norske slåsskampbilder, selv om de ikke skulle være så blodige som de utenlandske som ligger der. Guttene tar avstand fra alt som har med vanlige fotballsupportere å gjøre. Å være pen i tøyet handler om kultur og stil. Å kle seg i lagets farger, er å se ut som et juletre. Juletrær kan diskutere synging, konfetti og annet tull og tøys. La meg komme til poenget: Jeg liker politimester Bastians filosofi: Du kan gjøre hva du vil så lenge det ikke går ut over andre. Fotballvold går ut over andre, ikke bare de som har bedt om det selv. Fotballvold går ut over uskyldige tilskuere, unger, fotballen som idrett og laget ditt. Spesielt laget ditt. Som du sier du støtter. Personlig driter jeg en lang marsj i om folk slår hverandre halvt i hjel hvis de er enige om det, men finn et sted å gjøre det hvor det ikke går ut over andre. Og bland for guds skyld ikke fotball inn i det. Juul Etre

18


ropet etter oppmerksomhet

Innsender må innrømme at han veldig sjelden tar en titt i blekka til de mer eller mindre urbaniserte bønda, i og rundt bydel kampen/vålerengen og ”stoltheten” - klystèrklanen. Hvem husker ikke nivået til skribentene angående kreativitet når de på sin måte forsøkte å gi oss pepper. Manipulerte bilder av blant andre Frank Strandli og antydninger om at den og den hadde visse seksuelle preferanser o.s.v. ”Sjokket” ble derfor stort når jeg for første gang på en god stund, leste litt i blekka igjen. Skribentene hadde faktisk lagt seg på et litt saklig nivå. Eller rettere sagt, et forsøk på et saklig nivå. Fordi, min forundring ble stor da jeg leste en artikkel som retta kritikk mot Kanari-Fansen og mangel av sjølironi (i og for seg ikke helt på trynet). Vi er en fans av et lag og vår oppgave er ikke å være hobbysupportere. Vi som alle andre kan virke snevre til tider. Men når skribentene i "H&K" blir fremstilt som verstinger når det gjelder mangel på sjølironi må jeg bare le. Snakk om å kaste stein i glasshus. Ekstremt selvmotsigende. Men når de først gjør det - blir det nesten litt synd på dem. Og det som gjør det så flaut på dem sine vegne, er at disse skribentene prøver å skrive begrunnet, og ergo - saklig kritikk. Og da blir det på en måte bedre med bilder av tidligere LSKspillere - manipulerte slik at de så ut som en transe i midtsia til et Thailandsk pornoblad. Det er i alle fall et utilslørt og ærlig uttrykk fra sjeler med komplekser for oss som følger LSK. For meg som LSK-supporter virker hetsing av oss og mangel på sjølironi og snert i stoffet, veldig dust og bekrefter kreativiteten klystèrklanen demonstrerer i mobbing av storebror. Det eneste de bekrefter er at både fanzineredaksjon og deres syngende medlemmer har mangel på alt de selv etterlyser hos storebror LSK og lagets trofaste og organiserte supportere. Egentlig er også den nye litt ”saklige” stilen i ropet dems etter oppmerksomhet - helt tragedie for hyklerne. Jeg føler ”sympati” med gjengen. De kan ikke ha mye å skrive om – nå om dagen. Det er nesten litt ”alarmerende”, fordi ”ropet” og gamle ”streken” ble sett på som ærlige fanziner. Det som kommer til uttrykk nå er klansfolk med komplekser for storebror LSK . Leif Lillestrøm

19


”Utspill” i fotballens historie Cirka år én: kan en lese om et spill i kinesiske tegn og skrifter som trolig er det samme som fotball. Cirka år 1300: Spillet eksportert til England. År 1314: spillet forbys av Edvard 2, fordi det ofte blei blodig slagsmål under kampene. Kampene ble spilt med svært mange deltakere. Menn fra ulike steder mot hverandre, i trange gater og smug. Cirka på midten av 1800-tallet: etter den industrielle revolusjon får spillet regler og organiseres. I 1863: ble spillet innlemmet i England under forbundet; The Football Association (FA). Nå ble regelen fra syttenhundretallet og bakover – om at man kunne ta ballen i hendene avskaffet. Dette medførte splittelse i England. Vi fikk i 1871: The Rugby Union. Sosiale reformer gjennom industrialiseringen på slutten av attenhundretallet, førte til at arbeiderne kunne delta etter jobb på treninger og i kamper. På slutten av attenhundretallet, eksporteres spillet til kontinentet (Danmark, Nederland), og det britiske imperiet. I 1872: ble den første landskampen mellom Skottland og England spilt. I 1885: Profesjonell fotball innføres i England. Men lønningene settes ”tak over,” lik en arbeiderlønning. Og fotballen spres fra Storbritannia til Christiania (Oslo) og Norge. Dette år blir ”Christiania Footballclub” stiftet. I 1902: NFF dannes.

20


I 1904: fotballen hadde nå spredd seg til Sør Amerika, og det internasjonale fotballforbundet (Fédération Internationale de Football Association, FIFA) ble stiftet. I 1908: Fotball er Olympisk gren og England vinner. I 1917: Lillestrøm sportsklubb – et av Norges beste lag gjennom alle tider – stiftes i Lillestrøm. I 1925: Tsjekkoslovakia fulgte etter med profesjonell fotball. I 1926: så fulgte Ungarn og Østerrike. I 1929: Spania I 1930: Argentina. Og første Verdensmesterskap i fotball arrangeres i Uruguay. I 1932: forkastet FIFA sine amatørregler. I 1937 (høst) og ’38 (vår) ble den første sesongen for et nasjonalt seriesystem i Norge. Norgesserien (1937 – 1948, ikke spilt under krigen). I 1948 (høst) og ’49 (vår) var den første sesongen for Hovedserien (’48-’61). I 1951: Tom Lund blir født (10 sept). I 1954: UEFA blir stiftet i Basel, Sveits. I 1960: I det aller første europamesterskap i fotball slår Sovjetunionen Jugoslavia i finalen. I 1961 (høst) og ’62 (vår) kom overgangsserien. I 1963: ble det nasjonale seriesystem hetende 1. divisjon (’63-’91). I 1955: fikk vi Europacupen for klubblag – et fransk initiativ. I 1984: Offisiell godkjennelse av profesjonell fotball i Norge. I 1991: fikk vår øverste nasjonale liga nytt navn (igjen): Eliteserien (tippeligaen). I 1992: Kanari-Fansen stiftes 3. desember.

21


– DEN NAKNE SANNHET

SEMIFINALEN I 1991 22

Min tredje bortekamp med LSK kom borte mot Rosenborg i 1991. En 15 år gammel gutt i lusekofte, et slitt LSK-sjerf, og nytrimma piggsveis(?) - skulle sitte i bil med to kamerater i ni timer. Jeg hadde klart kunststykke dagen før med å spise et litt for gammelt fiskepålegg. Det var like surt som et visst nederlag – skulle det vise seg. Etter noen stopp klarte jeg omsider å få i meg noe tørt – etter oppkast før på dagen. En real tidlig nittitalls ”roadburger” – som ville fått en bespist trailersjåfør til å tenke seg to ganger om. Men kresenhet i matveien eksisterte ikke for en komisk sulten femtenåring. Men til Trondheim kom vi. Og vi skulle ta inn på "Hotell Trondheim”. Et originalt(?) navn på et hotell, midt i Trondheim sentrum… Jeg tok på meg mitt LSK-sjerf og skulle stikke bort for å handle noe på en butikk i nærheten. Selvfølgelig en Rema 1000 butikk. Her fikk jeg mitt første møte med engasjerte trøndere. Etter blikk som vil fått ”Tanga” Hansen til å føle forlegenhet, fikk jeg betalt, med ti øyne stirrende på mitt gule og sorte skjerf. De andre gutta hadde alt sjekket inn da jeg kom tilbake. Jeg ”gjorde” det samme. Men ettersom finansene ikke var mye å skryte av for en 15-åring, skulle jeg sjekke inn ”privat” hos den eldste – og mest rølpete skulle det vise seg. Dette var samme dag som kampen skulle gå. Og semi-toget fra Lillestrøm, hadde alt ankommet da vi kom frem. Familiefedre på vift fra kone og håpefulle, svingte seg i gule collagegensere med LSK-flagg på toppen. ”Lillestrøm våkn opp i dag” - gjallet fra (øl-)gulltørste fotballstruper. Regnet dusjet ned en stund. Men kamp ble det. Den ene av de to i reisefølget mitt, reisevenn nr. 2 hadde ”selvfølgelig” en pikevenn, studine, bekvemmelig på plass, ved hans side. Vi var separert. For hun hadde kjøpt billetter til den utsolgte kampen på langsiden. Jeg og reisevenn nr.1 satt på den gamle sittetribunen. På benker til høyre for stolene som var under tak. Vått! Tvers over banen; ”Bøffelberget” – som det korrekt het den gang. Kampen ble sparka i gang. Og jeg kunne med glede observere en medsupporter med et litt godt skjult LSK-skjerf under skjortekraven. Rosenborg går opp i én-null, jeg registrer brøl fra alle kanter. Tror egentlig mye er kjørt. Men Stein Amundsen hopper og henger – forløsende deilig – lenge nok i lufta, til å stange inn en utlikning. Ola By Rise ligger utslått i et fuktig trøndergress: For et majestetisk syn. Jeg husker ikke. Men tror jeg kløp meg ørlite i lusekofta. Jeg var ikke beskjeden heller lenger nå: Jeg og den ene av mine reisekompiser (nr. 1) og én nordlending med LSK-skjerf – mer og mer synlig – spretter opp fra benkradende på den gamle sittetribunen. Fire colabegre dundrer rundt oss. Og et treffer meg midt i knollen. Da ble jeg for alvor døpt inn i ’bøffelbergets’ rekker. Det sto for meg som et spørsmålstegn


at ikke noen kunne juble over en utlikning. Men i ettertid har jeg skjønt av RBK-fansen og LSK-fansen har et inngrodd hat fra til sekstitallet og oppgjør om opprykk, o.s.v. Det fikk jeg se, da en RBK-kledd småbarsk og harsk trønder mister besinnelsen; han går i klinsj i pausen med den egentlige, ganske beskjedne nordlending(?), og LSK-supporter, min ukjente venn og støtte. Jeg satt nesten alene og så på dette. Min reisevenn nr.1, trakk på skuldrene, og folk rundt oss kikket i bakken pinlig berørte. Ironisk nok, skulle også min ukjente venn og LSK-supporter, kjøpe seg sitt colabeger. Dette fikk det til å bruse i blodet på den barske og harske trønder. Stemningen var ikke bra, mellom de to kamphanene – for å skrive det mildt. Men ekstraomgangene sparkes i gang. Sverre Brandhaug. Selve symbolet på Rosenborg anno 1991, hoppukesveis og bart, får treff som han bare fikk én gang – mot oss i semifinalen i cupen –91. Fy faen! Fy faen! Sa jeg da. Tenker jeg nå. Og skriver nå. Så jævla bittert. Det siste målet de får i den andre ekstraomgangene kommer som en følge av at vi ville vinne. Brattbakk står alene å legger ballen forbi en utrusende LSK-keeper. Men med bitterhet til langt ut i det neste årtusen, kunne jeg resignere med at vi faktisk kunne ha vunnet den kampen. Hvis Tom Buer hadde ’stokket’ bena – alene med Ola By. Pedersens raid. Laget som hadde aldri tapt en semifinale, hadde nå gjort det. Sverre Brandhaug dementerte alle håp, optimistiske rykter, drømmer og forventinger. Vi var i koma. Men ble vekket opp av det faktum at Lerkendal måtte tømmes. Kampen var definitivt over. Rockerytmer og trønder-puddelrock dundret i høytalerne. Eggen gliste sitt bredeste lektorglis. Det begynte å bli glissent nå. Vi måtte til hotellet igjen. Men en seier ble det. Den harske og barske trønder og min ukjente venn, ble vel forlikte igjen. Kampen var over og temperaturen hadde sunket. Turen tilbake skjedde i regnvær og mobbende trøndere. To helt ”uslåelige” kombinasjoner for en Lillestrøm supporter. Men det jeg ikke visste var at jeg hadde akkurat begynt min reise mot tragediekomediestjernen i trøndergalaksen. Etter at vi ankom hotellet ble selvfølgelig ”minibaren” innredet til minimalisme. Vi dro så ut. Og jeg ble også litt full den kvelden. Litt sånn ”bråkjekk” full, sånn du ofte blir av øl når du er femten år og drita, og veit absolutt alt mellom himmel og trøndergalaksen. Men etter hvert har jeg jo også funnet ut at vin (Ja, det høres litt for kontinentalt ut for oss gamle mjødelskere.) faktisk også kan drikkes. Etter hvert så prata og sjekka jeg ut så mye fine damer - at Julio Iglesias måtte ha abdisert, hvis han hadde vært i stiftsstaden den kvelden og natta – tidlig morgen - not! Jeg tuslet alene til hotellet. For å legge meg. Midt i all bitterheten. Så hadde min reisevenn nr. 2, tatt med seg sin søte studine inn på sitt hotell rom. Jeg skulle ligge sammen med den snart tilbakevendt reisekompis nr. 1. Som når han kom ikke la seg ned på senge, men segnet om. Urimelig full av ”trøndersk *kryptonitt”. Jeg fikk ikke sove. Etter at reisekamerat nr. 2 hadde skysset sin studine ned og ut – for så å kysse piken adjø - satt delte vi en en pose med hotellpeanøtter. Etter at posen var tømt - gikk vi to ut for å se hvordan vår venn hadde det. Halvveis til trønderstjernen og delvis i drømmeland ? Han var faktisk ”våken!” Vi fant han kliss naken(!)…. to etasjer under rommet vårt. Tragikomikken begynte nå virkelig å melde seg. Vi fikk eskortert han tilbake til rommet. Bilturen hjem, etter den kampen - var noe av det mest spesielle jeg har opplevd. Forklaringen til min reisevenn nr. 1, var at to damer hadde banka på døra for å ”ta med han på nachspiel”lenger ned i etasjene. Hvordan dette kan ha foregått vil jeg egentlig ikke spekulere så mye i. Men at han var naken. Det husket han ikke… Ingen navn er nevnt i denne søte lille nakne historie. Men om de som var med meg på turen leser dette så gjør det med et smil. Vi er eldre nå. Men dette kan jeg aldri glemme….. MC HAMMER

23


- en merkelig skrue? Jeg har spurt meg selv mang en gang på en mandags morgen. Jeg har tenkt, og kvernet, gjennom halve ”livet” mitt. Jeg har prøvd å gå i den dypeste selvransakelse – som jeg tror en hellig munk, skulle ha fått slitt med å overgå min streben etter. Hvorfor er jeg en fotballidiot? Hvorfor gidder jeg å stå, år ut og år inn, på en tribune i et land; så langt mot nord, at Danmark virker eksotisk - hvorfor? Kulde, vind, tap, fyllesjuke, ”møkkadommere,” reklamefylte kampprogram, og uinteressante kamper(?). Ingrediensene burde virke avskrekkende. Inntil jeg en dag, forleden, fikk ”beskjeden”: Det er en måte å overleve på! En måte å engasjere seg i noe når man måtte ønske det. Eller? De siste årene skal jeg innrømme at Lillestrøm Sportsklubb har blitt prioritert foran både ferie og annen fritid. ”Begivenheter” i familien har måtte finne seg å bli ”dyttet” litt bak i prioriteringen. Men foruten å være en offisiell grunn til skilsmisse, så er LSK selvfølgelig ”høydare” i ”tilværelsens uutholdelig letthet.” Skaper litt spenning. Nerver og bekymringer så vel som spontane gledesutbrudd. Sistnevnte ”prater” en om da: LSK vinner fotballkamper! I fjor gjorde vi nettopp det 50 prosent av de gangene. Laget er våre gule og sorte unnskyldninger for å unngå hageselskaper(?), dugnader, konfirmasjoner (til fjerne familiemedlemmer du egentlig aldri har møtt), og møter i borettslaget. Trenger du redning - løp til på Åråsen! Og når du først er der så er opplevelsen verdt de siste års bortforklaringer. Det blir en utblåsning, der du hoier over Fjeldstads putt mot et vaklende Sogndal forsvar. Der du kan fryde deg over finter som funker, og backer som vakler. Skadefryd og den sanne fryd. Engasjementet. Hele pakka. Og påfølgende hylling av gutta i etterkant. Du kan liksom fylle alle klisjeene om ”at fotball skaper samhold,” ”frustrasjonskanal” med noe konkret; din egen opplevelse. Det får en menig. For det gir deg noe å stå sammen i en stor gruppe og oppleve andres engasjement også. For meg blir ikke alt pratet til Drillo og andre vitenskaps menn i profesjonen fotball tomt sidekommentator prat lenger. Vi opplever det på tribunen. Kollektivet. Samhandlingen. Kjemi. Dynamikk. Derfor tror jeg at jeg er en ”idiot.” Det er på en måte gjensidig med det som utspiller på banen. Noe du kan glede deg med, og være lei av……….F.H

24


25


Fra vugge til hygge……… Mitt første glimt av storhet. Mitt første møte med det herlige. Min aller første nervepirrende fotballopplevelse. Åråsen 1988. Kamp mot Strømmen. Arne Amundsen i Strømmen-målet. Jeg på det som i dag er Kanari-Feltet, satt, sammen med fatter’n, iført et………..grått og rødt, Strømmen-skjerf. "Hva skjer…", tenker vel sikkert leseren nå? Men, hvis jeg legger til at jeg var tolv år, så er jeg vel unnskyldt……….? Jeg putta riktignok Strømmen-skjerfet raskt ned, ikke fordi jeg ble akutt brå-moden, men fordi jeg fikk en åpenbaring: På denne stadion, som tilbake i slutten av førtiårene, egentlig var regulert for en kirkegård, ble for meg i stedet inkarnasjonen for glede, jubel og av og til en og annen ”sorg.” Som jeg etter hvert fikk dele med det gamle ”Bøffelberget.” Spesielt disse klassikerne mot RBK, i seint åttitalls og tidlig nittitalls stil. Betegnelsen som ble myntet på oss; ”Bøffelberget” - av en lokal journalist, skulle henge lenge ved oss - skulle det vise seg. Opprinnelsen til navnet, hvis jeg ikke husker feil, kom nettopp i forbindelse med rbk-kampene, den i –89. Den Tvsendte. Vi under bua. Scheie inne i bua - på fire syltynne stylter. Dette ble min første nervepirrende kamp med det gamle ”bøffelberget.” Kampen gikk i mai. ”Mini var et innsektsmiddel” og ”Eggen var homofil.” En nå – godt etablert – kanaris, hadde et oppblåst skjellet i hånden, av plast selvfølgelig, og et engelsk flagg, tullet rundt seg som en muslimsk kvinne. Typisk rølp - åttitallets mentalitet….? Trøndere foran oss, i hvite malerdresser som man faktisk, den kamp i dag finner i Haugesund og Stavanger!!!!! Eller…? Men, sånn rent bortsett fra mokasiner, ”hockeyhår” med bleke striper, Scheie i bua over oss - så var vi da forut vår tid. Dagen etterpå, ble vår lyrikk og handlinger, slått stort opp i tabloidmedier - vi var blitt: ”Bøffelberget.” Lillestrøm sportsklubbs alter ego….? På den tiden så var det akseptert å si ”berget”. I dag er det bare Stian (B…) som kalles det…. Nå står vi på heter vi ”feltet”, Kanari-Feltet og er veloppdragne. Den gang var imidlertid ”ras,” en paranoid virkelighet. Spesielt ”raset” under kampen mot Kongsvinger i ’92, da ”Bukken” ”lompa” inn vinnermålet er klassisk, og beryktet. Ei dame knakk beinet. Et bluss ble fyrt opp i all ståheien – i et virvar av knekte ”bølgebrytere” og jublende knyttnever. Men innerst inne, i noen av oss den gangen, så visste vi at vi skulle vinne… Vi var jo seriemestere for bare tre år siden. Men hadde den ubehagelige følelsen fra 1990 fortsatt ganske friskt i minne. Da vi tryna, etter å ha tatt hjem pokalen ditt den hørte hjemme på åttitallet: Serierekorden i poengsum i ’89: David Hay, Kenneth Nysæter, Torgeir Bjarmann og Dennis Schiller….. Dette blei banen vår i de tidlige åra, noen barnesykdommer blei det også. En bobil fikk et ferieminne den godt kunne vært foruten. Men på banen, var vi uvirkelig gode dersom en ser på situasjonen i dag. Nå tar vi ikke en seier for gitt i en semifinale en gang!. Det gjorde vi vel egentlig da….? Da var et null-null resultat mot Rosenborg, ensbetydende med mumling på ”sittatribunen.” I dag gir det

26


stående applaus fra de samme rader av trofaste slitere. Skuldrene har ikke senket seg bare på grunn av mindre kavete krav i dag, men også av mindre stress…. Vi har liksom blitt stuevarme. Vi – publikum og Kanari-Fansen er den drivkraften som ikke fusker de dagene maskineriet på banen gjør det. Energioverføringer? Metafysikk? Noen kaller det den tolvte mann, andre: ”ekstra energi”; og noen bare ”støtte.” Norsk fotball, generelt sett, var riktignok kjiip, den gangen, da Arne Treholt fortsatt var landsforræder og Gro nybakt landsmoder. Gode eksempler som: Ullevål hadde landskamper med flere stoler tilgjengelig enn det var fotballinteresse. Landslaget i fotball og landslaget i ishockey hadde samme status(!). Alle rammer for å være ei kjiip tid – men allikevel. Den tida var liksom også noe helt spesielt. ”En fødsel” på det som åpenbarer seg for oss, når vi i dag tusler inn på en av Tippeligaens mest moderne arenaer – snart -. Jeg velger å påstå, at hadde det ikke vært for ”oss rølpete usminkede fotballentusiaster,” så hadde Lillestrøm i dag vært en attraksjon fattigere – kanskje også en divisjon lavere. Nedgangstiden til klubben på sekstitallet, skyldes manglende entusiasme, laget var uten den nødvendig støtte og folk var opptatt av andre ting. I dag har ”folket,” Kanari-Fansen og andre ildsjeler - en nødvendig og god posisjon i forhold til LSK. Gjennom hele omstillingen av norsk fotball på nittitallet, gjennom den økte profesjonaliseringen har Kanari-Fansen hjulpet det unge LSK-mannskapet. Vi ER den lille ekstra energien!

F.H.

27


28

BUDSJETT

I følge media så er Lillestrøms budsjett ”hemmelig.” I Aftenposten kunne en lese at Stabæk hadde et budsjett på 29 millioner - inneværende sesong, også Lyns var ”hemmelig.” Rosenborg har 62 millioner. Poenget her er å antyde at Lillestrøm sitt sannsynlige budsjett ligger mellom Lyns og Stabæks. Stabæk må ha oppgitt for lavt? I forhold til realiteten? Men i dagens fotball overføres midler, for drift, verdier, hit og dit, til og fra søsterselskaper av ASA. Det godskrives etter et regnskapår for å oppnå fordeler i kommende regnskap-år. Skattefordeler, også videre. En må liksom være en liten ”slalåmkjører,” for å bli regnskapsfører i en eliteserieklubb. Men poenget er at det er bedre å gjøre som Lillestrøm har gjort. Å velge å ikke oppgi regnskapstallene, for disse er like misvisende som de er informative. For en gangs skyld er taushet gull…………………


- Hva faen står du her for?

Feltet er stappfullt, det er serieåpning, men hva faen er det som skjer? Sidemannen ser oppgitt bort på deg når du skriker "Fugla", vår kjære forsanger gestikulerer med henda at vi skal synge "Heia Heia...Lillestrøm" lavere og når du ser rundt deg er det bare kameratene dine som synger. Ser du litt på berget er det flere med dustete supporterutstyr for utenlandske lag enn det er folk kledd i gult og sort. Når det endelig blir starta en sang som folk faktisk er med på, setter folk i gang med klapping mens sangen synges dobbelt så kjapt for hver gang man klapper. Halvminutet etter er sangen blitt til mumling og så er det ikke lenge til det hele dør ut i at vi står der igjen med kameratene våre og synger mens folk ser dumt på oss igjen. Når så dette skjer kunne man kanskje vente at noen tok litt tak, ropte syng for faen eller liknende sånn at folk skjønte at de tross alt står på KFL, supporternes, felt og ikke er på tenniskamp. Men akk, det er det ingen som gidder å gjøre. Ikke så rart egentlig, da blir det syting på mailinglista om hvor utrivelig det er og om enkeltes dårlige oppførsel. Men herregud da! Vi er fotballsupportere på matchdagen, vi er ikke på familietur i Nordmarka. Når folk klager over hvor grusomt det er at vi skriker "rasshøl" til motstanderns spillere blinker det røde lys i våre huer. Hva skal vi skrike da? "slemming?" Eller hva med "du er en dårlig spiller, ædda bædda?" Vi er fotballsupportere og da skal vi være gærne idioter på kamp. Over til noe annet, tifoen. Er det virkelig så vanskelig å løfte et ark opp i et minutt, la være å sprekke ballongene våre, dra stripsa opp rett og vifte med flagg i stedet for å tråkke dem ned? Nei, sier du nok, men det virker ikke sånn på kampene. Greit om du driter i tifo, men vis litt respekt for oss som bruker timevis på å få til et fett arrangement. Hvis du ikke synger og viser oss såpass med respekt at du gidder å gjøre ditt lille bidraget på tifoene, kan du gjerne stå et annet sted. Vi vil i hvert fall ikke savne deg. Dette var kanskje å ta i litt, ja, men noen må si ifra det før vi ender opp med å stå der å holde kjeft alle sammen. Takk for oss! Knusende Bederva

29


VI STØTTER LSK & KANARI-FANSEN


HVOR MANGE KAN/BØR VI BLI? Kanari-Fansen har de siste åra hatt en jevn økning i antall syngende supportere. Jeg mener bestemt, at den massen vi har nå er ideell. Vi har ingen fraksjoner å snakke om. Sistnevnte ingen selvfølge, når vi har med store masser av forskjellige individer. På Åråsen er vi bra. Borte – i enkelte kamper – mer enn godkjent for bortefans i Norge. Men vi kan bli så mange flere og så mye bedre. Rammene rundt turene - må friste flere. Sånn som på Åråsen - hvor folk kan stå der de føler seg mest komfortabel i en stor, og svært uformell gruppe av mennesker. Her blir styrets oppgave, desto mer viktig. Sørge for å være konstruktive, stå frem som eksempler for massene. Sånn sett, har vi hittil hatt de supporterne vi selv fortjener. For det er gjennom valg av styret vi indirekte staker ut kursen for Kanari-Fansen. Vi har heldigvis en hyggelig takhøyde i organisasjonen. Dette, og at vi har akkurat nok plass på Åråsen, og et ung inspirerende lag å støtte opp om skaper et gjennomført og solid inntrykk av Kanari-Fansen. LSK og Kanari-Fansen er perfekt for hverandre. For å ta bokstavelig talt; mitt sterke ”felt,” nemlig stemningen på feltet vårt i fjor. I fjor var vel høydepunktene stemningsmessig RBK- og VIF-kampene. Jeg synes dog kampene sett under ett at kampen mot VIF var den beste. Aldri før i Norge har to så aktivt syngende supportere stått mot hverandre og støtta sine lag. Gleder meg til fortsettelsen. Tanken med å ha stående bortefans – også under tak – i Adidas svingen, får det til å gå kaldt nedover en kanarikropp. Selv om sola skulle finne på å skinne….. F.H

31


Noen som husker situasjonen rundt Tom Nordli for år siden? Mannen var en genierklært trener. Sesongen før, hadde hans forrige arbeidsgiver, ”ODD”, og han, klart et stykke kunst i Norsk elitefotball; de scoret fem mål på Lerkendal og knuste rbk. Mannen hadde høy stjerne i Skien; frustrasjonen var derfor stor da han bestemte seg for avbryte forholdet til ”ODD.” På netthinnen til en del i Kanari-Fansen reflekteres dessverre bare bildet av magen til hr. Nordli i magedans foran klanen og fingeren han ga sine gamle supportere på Ullevaal i fjor I dag har mman likevel nesten vondt av å tenke på hvordan han ble behandlet i media (Humbug & Kanari inkludert!), og av vif. Spesielt når Tom Nordli selv kan fraskrive seg selv mye av ansvaret for grunnlaget av det beleilige nedrykket til vif. Ukulturen som alle snakker om i denne ”økonomi” klubben, har blitt eksemplifisert flere ganger, for eksempel; Pascal Simpson ble tilbudt en ny kontrakt i pausen (!), av bånnoppgjøret mellom vif og Haugesund. Et ”perfekt” tidspunkt for en spiller som skal konsentrere seg om viktig kamp i ”bånn” av tabellen. Dette er sikkert bare et lite isolert eksempel; som har dannet rammene for en del av de - tross alt - bra spillerne som i kler seg det ”blå mareritt”s drakt. Dette smittet antagelig over på en hardt presset Tom Nordli. Hvem hadde ikke mistet hodet enkelte ganger i en slik klubb? Nå som psycho-komiker’n Rekdal styrer sakene - kan en bare vente på en ny føljetong. Slutter liksom aldri overraske de gamle ”bohemene” i brakka på Valle. Et emosjonelt høydepunkt må være å se filosofen Dag Riisnæs (”I år så blir vi bra”) i erkjennende og selvransakende prat med ”Reka”, om livets realiteter på treningsfeltet; i det Kjetil Rekdal putter fløyta i munnen og skal samle gutta på midten for en ”pep-talk”. Det som blir alarmerende for Norsk fotball, er å se hvor regelrett dårlig de fleste blir, som involverer seg i vif. Dag Risnæss; for en ti år siden, et fotballtalent, han var aktuell for landslaget, og det mange trodde – en ny eksport til utlandet. En lysende fremtid. I dag bare nok en bitter fotballspiller. Hai ’Noc’ Tran; landslagsspiller som nå spiller i første divisjon. Pascal Simpson; sentral på AIK, av noen sett på som den nye svenske landslagsspissen, etter hvert bare en skygge av seg selv i vif. Egil Olsen; Landslagssjef som sikret to sluttspill for Norge på nittitallet, revolusjonerte norsk fotball fra –91 til –98, ble vel ikke akkurat genierklært han heller, etter møte med ”kulturklubben”. Jeg kan bare fortsette her, men gjentagelser fører til gjesp sies det, så jeg kan nevne noe om trollet i fjellet som sprekker når det ser dagens lys. Herved rettes en sterk advarsel til unge og lovende fotballspillere; vil du sikre pensjonen din, ikke våg deg i nærheten av trollet, ikke bare er det stygt, men det er farlig. Og hvis en spiller av format (helst en spiss som kan dunke inn førti mål), har lyst til å spise grøt med de store - kom til fugla og bli proff – her kan du ha det som smørøyet… Bjarne ”Bohem”

32


LSK-shop (Klubbhuset Aabel Sport) Storgata 35 2000 LILLESTRØM

LSK-shop har et stort utvalg av supporterartikler som burde fange interessen hos de fleste. Dersom du klikker deg inn på http://www.lskshop.no kan du bla deg gjennom tilbudet, se på bilder og bestille varer rett hjem til deg.

LSK-shop har også utsalg på Åråsen i forbindelse med hjemmekamper.

Velkommen til LSK-shop!

Telefon: 63819397 Telefaks: 63810504 E-post: firmapost@lskshop.no Internett: http://www.lskshop.no

Åpningstider: Man - Tir - Ons - Fre Torsdag Lørdag

10.00 - 17.00 10.00 - 19.00 10.00 - 14.00

33


Det nyeste tilskuddet til supporterfloran i eliteserien er Glimtfansens nye fanklubb. Den har det klingende navnet HAVØRNAN OG HAR ETT UTTALT MÅL MED SESONGEN. Havørnan skal ”spise kanarifuglan levandes”, og vi gruer oss vel alle mann. Hva gjør deg ikke mer nervøs enn det enorme berget av Glimtfans som skalinvadere Åråsen? De skal også ha en juniorklubb, der juniorørnan skal spille Play-Station før kampa. Kanskje det neste blir babysvømming med baderinger i Glimtfanger? B-Gjengen til Bryne er ikke Norges største gjeng, men aspirerer til prisen som en av landets hyggeligste fangrupper. Til forskjell fra sine ”brødre” i Viking og Haugesund er alkoholnivået atskillig lavere på Jæren. Problemet med Bryne er at de har historiens dårligste behandling av egne supportere. Mens bortefans står under tak, på en suveren tribune, må B-Gjengen stå ute i det sure Rogalandsværet. Berget Det Blaa, bedre kjent som Berget Det Få, liker å dele seg inn i klikker. Som sine venner i Italia har de kalt seg pompøse navn som Inferno, Torcida Blue etc. Problemet er at mens i Italienera har minimum 4-5000 mann å dele inn i, erfaktisk Blågutta fortsatt ikke mer enn 200 mann på en god dag. Spesielt komisk er det i et bilde fra i fjor (som står i en utgave av det svenske Tifo support) der en veldig liten gjeng iført blå drakter har ”VM i klikkindeling og forskjellige bannere”. Alle gutta og bannera dems hadde fått plass inne i puben på Martins. Også i Bergen liker de skarrende å dele seg inn i diverse seksjoner. Dette gjør faktisk at den ”berømte stemninga” på stadion stadig blir dårligere. Verst er tribunen BST står på, den gjør det umulig å bli noe flere syngende enn de er nå. En tribune som har 6-7 trinn gjør at de som står på sidene aldri får blitt med. Selv om ”Heia Brann” ropet får med seg en gedigen mengde syngende 3-4 ganger i kampen, holder ikke selve ”berget” mål i forhold til oss og VIF. Dette er hjemmebane jeg prater om, på bortebane er det ofte mye bedre. Brann har egentlig hatt en nedadgående stemningskurve de siste åra.

34


SMÅTT OM SUPPORTERE Sogndalfansen har skifta navn til ”Saftkokaradn”, og får dermed prisen for mest orginale navn. De fåtallige Saftkokera som var på Åråsen hadde også humoren i orden. Når vi start ”HELE STADION” svarte dem med ”Halve Svingen”. Orginalt, rett og slett! Dagbladet skal få skryt for sin nye satsing på supporterstoff på sportssidene. Her er det hele tiden ting som skjer, mottoet er ”ALL MAKT TIL TRIBUNEN”. Det eneste som har vært småkomisk var supporterkåringen før seriestart. At vi og Brann er først er selvsagt, mens hvordan journalista får Havørnan til Glimt til å være Norges sjette beste fans er en gåte. Uansett hvor febersjuk du er greier du ikke å innbille deg hvor dårlig denne gjengen er. Morsomt nok har Dagbladet greid å sette Kjernen og Berget Det Få bak Havørnan. Hadde undertegnede våkna opp til en vurdering av KF-L bak Glimtnissene, ville emigrering til Australia vært et hett alternativ. Vi i KF-L styret var spente på hvordan det nye systemet på kampdager ville fungere. Det er jo unektelig noe nytt at kun medlemmer av KF-L og LSK får adgang til ståtribunen. Det har gledelig nok fungert veldig bra. Folk melder seg inn i KF.L uten å blunke, og vi er faktisk like mange på feltet. Det siste er nesten det mest overraskende, vi var nervøse for en tilbakegang i en overgangsfase. Trøkket har vært opp og ned, men Bryne, Sogndal og Lyn får ikke opp det største adrenalinet. Oppmøte i Drammen var glimrende, rundt 1000 kanaris var på plass i Drammen. Her må nevne at dette ikke bare er våre tall, både politi og TVkanalene estimerte dette tallet. Nå gleder vi oss til storkamper mot Brann og Molde, i tillegg til ”pilgrimsturen” til Trondheim i juni. Vårens skryt går til Godsetunionen. De har fått masse pepper i H&K fordi dem har vært kjedelige, mot Tifo og vært VIF-vennlige. Nå er det tydelig andre boller. De kjører hardt på Tifo, har blitt flere og lagt den nesegruse beundringen for VIF langt ned i skuffa. Problemet er vel fortsatt at de er for få på hjemmebane, og at sang er litt for ensidige. Unionen er uansett Norges fjerde beste fans.

35


Du har sett dem mange ganger på Åråsen. Først kommer spillerne inn på banen og så kommer de ruslende etter. De har helt sikkert flere kamper på innbytterbenken enn Rune Rudberg har... Krølltoppen Terje Bråthen er inne i sin 12. sesong som fysioterapeut i klubben. Han jobber til daglig som fysioterapeut på Voldgata fysikalske i Lillestrøm og er spesialist i Idrettsfysioterapi. Per Svendsen har 10 sesonger på baken som materialforvalter. Han er nå i en halvtidsstilling som kombineres med 50% i NSB. Sammen har de har sett spillere og trenere komme og gå, de har opplevd gode sesonger og noen nedturer. De representerer kontinuiteten i støtteappatatet, de kjenner klubben. Undertegnede er av den mening av pizza og øl er en genial kombinasjon (even bad pizza is good!). H & K's utsendte møtte derfor Bråthen og Svendsen på Peppe's Pizza etter 2-1 seieren mot 'godset. Bakgrunnen for praten var å sette lyset på apparatet rundt klubben. Den hemmelige baktanken var at vi med litt øl innabords kanskje også ville få historiene bak overskriftene, årsaken til trenerbytter, de saftigste anekdotene, rett og slett litt rock'n'roll!. Men, vi begynte forsiktig.


"Sitter skuldrene på trenere/spillere litt lavere nå etter seieren i går?"

måter blitt en slags "survival of the fittest". De som tåler kjøret blir da også veldig bra".

"Ja, den første seieren i sesongen er viktig. Det gir arbeidsro framover. Det var personer i klubben som virkelig hadde følt presset på forhånd og som faktisk fikk en skikkelig fysisk reaksjon med smerter i hele kroppen i bussen hjemover"

"Kan man gjøre noe annerledes i framtiden?

De siste årene har klubben vært mye plaget med skader før seriestart, så også i år. Når Per Magne Misund spiller spiss i den siste treningskampen før seriestart aner man at ikke alt er som det skal være. Det er nesten så man selv plukker ned fotballskoa fra hylla og melder seg til tjeneste.

T: "Det jeg som fysioterapeut ønsker meg, og som jeg også vet at spillere/trenere støtter varmt, er lokaliteter på Åråsen hvor vi har mulighet til å følge opp spillerne tettere. Det jobbes med saken og det blir kanskje et institutt i 1. etasje på den gamle hovedtribune. Når det gjelder treningsopplegget så gjør vi det litt annerledes under sesongen i år. Dagen etter kamp møtes spillerne til restitusjonstrening hvorpå man har fri den påfølgende dag om det er mulig. Resten av uka fram mot neste helg vektlegges fotballspill".

"Hva er det som ligger bak problemene?"

ØKT PROFESJONALITET

SKADEPROBLEMATIKK

T: "Treningsmengde og intensitet kontra skader er en vanskelig balanse. Arne presser på mens det medisinske støtteapparatet prøver å bremse. Man skal huske på at verken lege eller fysioterapeut rutinemessig er til stede under treninger. De ukentlige møtene og den direkte kontakten vi tidligere hadde med trenerne er også borte når vi ikke lenger er tilknyttet prosjektet rundt Toppidrettssenteret. Vi skulle kanskje ønske at det ble tatt litt mer hensyn til unge spillere som kommer til klubben og er ukjente med hva som møter dem av treningsarbeide. Men, det har på mange

Både Bråthen og Svendsen har altså vært med en stund og fått med seg utviklingen i fotball-Norge de siste årene. De har merket at etter hvert som spillerene i stadig større grad lever av fotballen stiller større krav til tilgjengelighet og profesjonalitet. Drakt og utstyr skal selvsagt være i orden. Når LSK spiller borte krysser Per Svendsen av på ei liste som er langt som et vondt år for å huske på alt. Det er ikke bare draktsettet som skal medbringes, nei da, 6 kolli og 150 kilo last må bæres... Hver gang sommeren kommer og boblejakkene kan legges igjen hjemme trekker han et lettelsens sukk!

37


"Man begynner neppe med dette uten å være interessert i fotball. Hvordan ble dere involvert i klubben?" P: "Jeg kom veien via ungdomsavdelingen og verv som lagleder og oppmann. Materialforvalterjobben var i utgangspunktet et frivillig verv, men det har ballet på seg underveis og er nå egentlig en fullmannsjobb. Jeg har likevel valgt å beholde en halv stilling i NSB for å ha noe ved siden av. Det betyr at det blir mange sene kvelder og tidlige morgener på Åråsen...". "Hvordan er arbeidsforholdene egentlig organisert?" P: "Jeg skrev utkast til min egen kontrakt for ca. 5 år siden så det hele er innen faste former. Man dras inn i dette på grunn av fotballinteressen og følelsene for klubben, men jeg hadde neppe gjort dette dersom ikke forholdene hadde vært organsiert og arbeidet hadde vært lønnet. Jeg tar et år om gangen og kontraktene varer derfor like lenge".

OVERGANG TIL...VIF? "Kontrakter ja, for noen år siden var visstnok VIF interessert i en materialforvalter fra Lillestrøm. Hva var historien bak der?" P: "Ja, den historien ja. Det var på høsten 97. Det hadde drøyd litt med å ordne kontrakten for 1998. Vi møtte VIF i treningskamp uka før cupfinalen. Jeg kjenner Tore Krogstad ganske godt etter hans tid i LSK og ble invitert inn på "brakka". Der var det en litt rar fyr som viste seg å være materialforvalteren deres, en kar som Tore Krogstad ikke var spesielt fornøyd med. Han spurte litt for spøk om ikke jeg kunne tenke meg å ta jobben for å rydde opp. Vel, fordi kontrakten min med

38

LSK var litt i det blå så svarte jeg vel noe sånt som "ja, hvorfor ikke...?". Jeg tenkte ikke noe mer på det, men det gjorde tydeligvis Tore. Noen dager etter, jeg var faktisk på vei ned til Åråsen for å snakke med LSK om neste års kontrakt, ringte faktisk Anders Krystad om saken. Nå skrev jeg jo under for LSK etter hvert, men jeg husker at Bjarne Sognnæs så ganske rar ut når jeg nevnte interessen fra VIF!".

PERSONLIGHETER OG PROFILER I løpet av de siste 10 årene har mange store spillere og trenere vært innom klubben. Vi kjenner dem fra fjernsyn og aviser og ser en del av virkeligheten der. Per og Terje tilbringer mye tid sammen med gutta og kjenner dem fra en annen sammenheng. "Hvordan har egentlig de ulike spillerne framstått når kameraene er skrudd av og journalistene er borte?" T: "Den spilleren som har framstått som den sterkeste personligheten gjennom årene mine i klubben er uten tvil Ståle Solbakken. Han hadde en naturlig autoritet og var respektert. Ellers har Torgeir vokst fram de siste sesongene til å bli en stor profil i kraft av å være seg selv. Ronny Johnsen var distre som få og kunne finne på å ringe meg opp og fortelle at han satt i båt på Vestfoldkysten, mens han egentlig skulle vært på behandling hos meg i Lillestrøm!


Ellers oppfattet jeg både Geir Frigård og Mons Ivar Mjelde som seriøse og målbevisste. Det er ikke ukjent at fotballspillere har ritualer og Mons Ivar måtte vaske bilen for hånd før hver eneste hjemmekamp! Frode Grodås var også en gigant på og utenfor banen. Han følte seg imidlertid sikkert ikke så veldig stor selv når han skulle fly hjem etter å ha røket korsbåndet i bortekamp mot Viking i -90. Han hadde naturlig nok store smerter i kneet, men vi fikk plassert han i flyet. Under avgang skal man jo som kjent helst sitte, men der jeg satt ved siden av Frode så jeg at han ble blekere og blekere og var i ferd med å besvime. Da var det ikke så mye annet å gjøre enn å få ham ned på gulvet, selv om flyet var i ferd med å ta av! En som imidlertid var blitt litt for god for tidlig var Ole Martin Johansen. Han hadde vi store problemer med å overbevise at det kunne være smart å slutte å røyke!". "Hva betyr egentlig spillerne, og spillergruppa, er det noen som helst sjanse at en trener kan overleve uten deres tillit?" "Neppe, spillergruppa i LSK har makt, og det fikk blant annet Teitur merke i -95 (også Ivar Hoff i -93, red. komm.) også. Han valgte å trekke seg, men det er tvilsomt om han hadde hadde kunnet fortsette". Nå var vel også Teitur den som har stått for det største avviket når det gjelder spillestil på Åråsen. Når en leser avisreferater fra 20 år gamle aviser er det som om de kunne vært skrevet i dag. Lillestrøm har beholdt den samme spillestilen i alle år.

VEIEN VIDERE I kjølvannet av Ståles sykdom og påfølgende invitasjon fra LSK diskuterer gutta hvilke tidligere spillere som kan være gunstig å knytte nærmere til klubben. Dennis Schiller blir nevnt. Jan Åge Fjørtofts navn kommer opp og både Per og Terje kjenner til at han

gjerne kunne tenkt seg en retur til Åråsen, men at det var pengene som stoppet det. Man er skjønt enige i at det trengs profiler som kjenner klubben. Samtalen drives videre over i innkjøps- og lånepolitikk og de siste framstøtene på overgangsmarkedet. Mens det tidligere var slik at spillerstallen var klar senest 20. januar leier man ut og inn, kjøper og selger spillere gjennom hele sesongen. Intervjueren undrer seg over den tilsynelatende desperate framferden på spillermarkedet de siste ukene før seriestart. "Er virkelig klubben så kald at den venter på hva som blir ledig fra de andre klubbene når det nærmer seg sesongstart?" "Ja, du skal ikke se bort fra det...". Jøss. Her gis ledelse og administasjon s trategiske evner jeg ikke ante de hadde. Men, det er kanskje slik tøffe tider presser fram tøffe avgjørelser. Det er som kjent ikke flusst av penger i LSK, selv om salget av Tommye Berntsen har lettet presset noe. "Dere har vært med LSK land og strand rundt. Hvor er det best og verst tribuneliv?" "Det er tre steder hvor supporterkulturen står sterkt og det er ikke overraskende i Bergen, Oslo og Lillestrøm. Det verste stedet vi spiller er i Tromsø, der er det ikke grenser for hva man får høre fra publikum". Vi har brukt snart to timer og tiden vår nærmer seg slutten. Til tross for flere forsøk har ikke H & K fått anledning til å gå "Se og Hør", Dagbladet eller VG i næringen... I et siste forsøk på å få noen skikkelig saftige historier prøver jeg: "...og hva med Schillern'n da, var ikke han en skikkelig gladgutt?". Rå latter fra gutta, et blikk på hverandre og taushet. Og, det er slik det skal være, integritet og lagfølelse. v.h

39


A night at Stedet var Den norske operaens foajé. Den hvite skjorta var nystrøket under dressen. I venstre hånd balanserte jeg et glass hetvin, i den høyre hadde jeg en femtilapp. Siden det var første gang jeg var i Operaen, ville jeg ha med meg programmet som suvenir. Jeg fikk bladet, og snudde meg, da programselgeren stoppet meg og sa at jeg skulle ha igjen penger. - Jeg trodde det kostet femti, sa jeg. - Å nei. Tyve kroner får holde, selv om det er La Traviata i aften. Hva som fikk meg til å huske denne episoden? Sepp Blatter har vært på besøk i Korea og sa på en pressekonferanse at han vil at fotballen skal bli mer lik operaen. ”Jeg har aldri sett folk i teater eller på operaen som har drukket øl og spist sandwicher. Sånn burde det også være på fotballarenaen. Det vil holde arenaene rene. Dette handler om respekt”, sa Blatter. Jepp, Sepp. Endelig innfrir du. Da du ble valgt til FIFA-president, var det nok av kritikere. Misunnelige folk som mente at du bare var en pamp, at du verken hadde nok kunnskaper om eller kjærlighet til fotballen som spill. Men vi som har fulgt deg og vet hva du står for, vi visste at det bare var et tidsspørsmål før du ville ta tak i sakene som betyr noe, sakene vi kan identifisere oss med og engasjere oss i. Mangelen på respekt og dannelse i fotballen har vært åpenbar for alle som ville se den. Men nå begynner altså ting å skje. Og ikke bare internasjonalt. Her hjemme har vi slitt med at all slags subb har spilt i Tippeligaen. Lag med supportere som synger "tramp på en fugl" og oppfordrer til "skamslåtte bønder". Bare Stabæk har holdt nivået vi ønsker. Inntil nå. Oppsopet fra Oslo øst er vekk og opp har vi fått en gammel storhet med rike tradisjoner - Lyn. En kollega har en sønn som spiller på et av Lyns lilleputtlag, og han fortalte at på en kamp overhørte han en far som ropte til sin pode: "Kristoffer, ikke la deg dupere! (dupere betyr å bløffe, aner vi en overstegsfinte hos Lyns motstander…?").

40


t h e o p e ra SÅNN skal det låte! Det er noe annet enn "Legg'n ned!" eller "Ta beina på'n!" som dessverre er vanlig i mindre etablerte strøk av byen. For ikke å snakke om hva Moldespillerne ropte mens de dunket hodene i garderobeveggen(!) før kampen mot Rosenborg: "Kom, ska vi ut og dræp dem!" Nei, takke meg til at ærverdig og velprøvd språk - unnskyld, sprog - får sin fortjente oppblomstring, at høflighet kommer tilbake ("Det var nok en feilaktig avgjørelse, dommer!"), og at fotballen finner sin plass der den hører hjemme, som kultur. Tenk hvor deilig det ville være å se en kampannonse i avisen: La caduta dello baffòne (Bartemannens fall) En trøndertragedie i to akter Den onde røverhøvding: Nils Arne Eggen Klovnen: Harald Martin Brattbakk Sorte Mur: Emille Baron Jegerne fra øst: Magnus Powell & Christer Mattiasson Uavhentede billetter selges én time før forestillingen. Og så å bli møtt av en dresskledd programselger som gir tilbake vekslepenger: - Tyve kroner får holde, selv om det er Rosenborg i aften.

Ulf Baadshaug

PS! Bare så vi merker forskjellen: Kunne vi ikke først ha en periode hvor det gikk an å få øl og sandwicher på Åråsen – bare så folk ser hvor forkastelig det er?

41


Det er ikke bare førstelaget i eliteserien som er LSK`s elitesatsing. Faktisk har vi ett andrelag, ett tredjelag og ett junior-elitelag. Alle disse skifter en del spillere, og det spesielle er jo at man kan skifte lag i løpet av sesongen. Thomas Kopperud er et supereksempel på dette. I 2000 sesongen var han påtenkt å kjempe om en plass på tredjelaget i 4 divisjon, og endte opp som nøkkelspiller for andrelaget i andredivisjon. Før sesongstart var han attpåtil med A-laget til Belgia, bra jobba av ”koppi”. Dette stadig skiftende materialet er noe av det som er morsomt med å se reservefotballen. Kan den nye utlendingen være god? Har juniorspissen blitt så god som vi trudde? Greier midtstopperparet å ta steget opp på A-laget? Spørsmåla er mange, og heldigvis er det flere og flere som interessert i 2 laget vårt. I fjor var det ett hundretalls personer som fast fulgte gutta i andre divisjon, dessverre måtte vi ned en divisjon. I tillegg dro noen av oss på bortekampa, og vi hadde en buss til juniorlagets kvartfinale i Moss. Allikevel var det noe som manglet, en fotballkamp uten synging er jo faen ikke en ekte fotballkamp. Derfor bestemte vi oss tidlig for å tråkke til i det første oppgjøret i tredjedivisjon. Mandag 23 april skulle fuglas nest beste møte Grorud. Matchen skulle spilles på grusen bak Skedsmohallen, og det regnet i bøtter og spann. Kanari-Fansen hadde noe i bakhånd, og når spillerne entreer banen smeller det i bluss, raketter og diverse. Det mest spesielle var nok at vi hadde fiksa en haug såpeboblebokser, og hadde Norges første såpebobletifo i en tredjedivisjonskamp. Ironien ble ikke mindre av at såpeboblene var merka med ”Sameradioen”. Hva i huleste skal Sameradioen i NRK med en haug av såpeboblebokser? Synginga var tilstede i det meste av kampen, 30-40 stk høres ganske bra på en nesten tom bane. Problemet var at surrehuene (les: oss sjøl) hadde glemt det viktigste. Vi hadde ikke tatt bilde av Tifoen, og dermed måtte vi til med DACAPO ei uke etter. Da LSK og Rælingen spillerne entra banen 30 april var det klart for nok en blusstifo. Denne gangen vant vi og 4-0, og synginga var tilstede blant de 30-40 kanaris. Håper at enda flere tar turen og ser på andrelaget. Vi som møter opp hver gang kaller oss for ULTRAS II, og navnet er like alvorlig ment som stemninga rundt andrelagskampa. Du som leser dette kan prøve ut andrelaget ved å møte opp i byderbyet mot Volla mandag 21 mai. A.M.

LSK II 42


SULT ETTER SUPPORTERKULTUR De siste årene har – etter min mening – den norske tribunementaliteten forandra seg. Fra å være på et stadiet lik: ”Ut med dommeren inn med kua,” lik Ekebergsletta, Norway cup og fjortisskrik - kan du nå høre barske mannsbrøl. Faen! Det skjer ting. Omtrent de fleste lag med organiserte supportere; alt fra ”provins” til by, i de øvre lag i divisjonssystemet, har egne sider liggende ”ute” på Internett. Myter blir avkrefta én gang for alle. Særlig mytene om vifs tilhengere: klanen. Som vi snart får se tåler disse dårlig kommunikasjonssamfunnet. Den ”nye” retorikken er strebete. Identitetsløs. Prompehumoren til det gamle ”apeberget” og ”apestreken” har blitt til ”intelligent ironisk humor” – tror kjerneklanen. De bruker virkemidler fra fotball-litteraturen og tror dem skal imponere, i deres øyne, ”provinsen,” med dette. Greia er at Norge ler med dere nå. Vi er overbærende med dere. Synes synd på dere, taperklanen. Subkultur og Oslo. De identitetløse i Oslo by får et kjærkomment tilholdsted som ”ekte innfødte” i ”Oslo by” og Klanen. Fortsatt så skriver de om den for lengst utdødde kultur på østkanten. Men det motstridene med disse få i kjernen til klanen, stopper ikke her. Med et propagandamaskineri som ville fått hvilken som helst politisk organisasjon til å rope hurra, har de startet en postmoderne hippiekultur i og rundt bydel gamle Oslo. Godt eksemplifisert som: ”Hele Oslo by,” ”Østlandets lag,” ” Oslos stolthet.” Kjent propagandaretorikk fra agitatorene rundt, og i kjerneklanen. Hovedstadspressen (Aftenposten), har selv stilt spørsmålstegn ved motivene en del i klanen har. Stopper her med spekuleringen. En del personer i klanen selv; skriver i forsvar at de består av velholdende medlemmer og at gjennomsnittsinntekten er høy. Dette er urimelig. Med Ola Mæhle, Stray Spetalen og for alt jeg vet - Jon Fredriksen, som offisielle medlemmer av klanen, så er det ikke rart snittinntekten er høy……? Saken er at hvor mange som kommer fra ”Bohemenes vugge” – østkanten ? Ytterst få. Prisene på boligene i dette området er for høyt. Derfor trekker de ofte ut i ”provinsen” selv. Så den mangel på bykultur de selv ofte etterlyser i de patetisk dårlig fanzinene sine – er deres egen hverdag, der de bor selv. Idioter. Lykke til første divisjon folkens……… Onkel Tom

43


6. juni 1982

RBK vs. LSK 0-2! I vår serie med tilbakeblikk på LSK's ærefulle historie skal vi i år se på viktige enkeltkamper LSK har spilt. Det trenger ikke være cupfinaler eller kamper som avgjør seriemesterskap, men kamper som i ettertid har en viktig betydning. I vårt første tilbakeblikk skal vi til Trondheim i 1982. Som mange vet har LSK pådratt seg et gigantisk Lerkendal-kompleks etter hvert. Før 1982 hadde vi kun tapt en gang på Lerkendal etter at vi rykket opp i -74. Etter 6. juni 1982 har LSK en forferdelig statistikk i stiftsstaden. (14-4-0 og 50-15 i målforskjell til trøndera!) Hvor lang tid er egentlig 19 år? Vel, det er lenge. I 1982 ble det fortsatt arrangert skøyteløp på naturis på Bislet, Bukken hadde ennå ikke debutert i toppserien og sist, men ikke minst så var fortsatt både Tom Lund og Odd Iversen aktive på norske fotballbaner. Selv Frank Grønlund sprang rundt i (for) små shorts! (sorry, Frank). Kampen 6. juni var en del av 8. serierunde det året. Etter cuptriumfen høsten -81 hadde LSK fått en katastrofal sesongstart. Etter seier 2-1 hjemme mot Mjøndalen i 1. serierunde ble det faktisk fire tap på rad. Etter 7. serierunde lå LSK nederst på tabellen med to seire og fem tap. Før kampen mot RBK var det altså krise! Trener Joar Hoff fikk pepper så det holdt i avisene, måtte finne på noe og tok med Tom Lund og Frank Grønlund på råd. Sammen la de en slagplan før kampen på Lerkendal. En slagplan som LSK fulgte til punkt og prikke. Ifølge Dagbladets kampreferat var det "hard jobbing, stor disiplin, intenst press høyt oppe på banen og enkle midler i angrepet". H & K kan bare fastslå at Arne Erlandsnes resept er basert på en god gammel oppskrift... Kampen ble vunnet 2-0 etter scoringer av Ole Dyrstad og finnen Juhani Himanka i midten av

44

første omgang. Dyrstads scoring kom etter en retur på corner (innsvinger av Tom Lund...), og var av den typen vi har sett Torgeir Bjarmann score så ca. 63 ganger. Den andre scoringen var imidlertid en liten perle hvor den finske landslagsspilleren, hurtige og dribleglade Juhani Himanka dribler av 3-4 mann før han tupper ballen forbi Ola By Rise. Men, utover scoringene var det ikke akkurat festfotball som ble servert. RBK ble kneblet av en aggressiv LSK midtbane hvor Erik Solèr var arbeidsjernet godt understøttet av Tom Frisvold Myklebust (not related!), mens Tom Lund og Anders Giske skaffet seg selv rom og fordelte ballene i ro og mak. I forsvaret tok Grønlund og Dyrstad seg av alt som kom i midten (Arne Amundsen stoppet stort sett bare tilbakespill i denne kampen), mens Smedås og Bjerkeland var backer. På topp var Andrè Krogsæther og den nevnte Himanka løpegutter. De glefset RBK's forsvar- og midtbanespillere i hælene og nektet dem tid og ro til oppbyging av spillet, raids langs kanten og presise pasninger bak motstanderens forsvarslinje. Høres RBK's opplegg kjent ut? Vel, så var da også RBK's trener en ikke ukjent gymnastikklærer fra Fannrem, Nils Arne Eggen... Den samme Eggen virket for øvrig noe mer ydmyk den gang enn han er i våre dager. Etter kampen uttalte han til Adresseavisa: "Det må være minst fem år siden vi tapte så fortjent som dette.." og "for øvrig velger jeg å si det slik at det var LSK som spilte godt, ikke vi som spilte spesielt dårlig". Som man ser av spillerbørsene og kampreferat var imidlertid ikke VG og Dagbladet overbegeistret av underholdningsverdien. Etter kampen uttalte Joar Hoff til Radiosporten "Spiller LSK slik i fortsettelsen, klarer ingen å spille god fotball mot oss!". For et LSK lag i krise var selvsagt 2 poeng det viktigste.


Hva skjedde så videre i sesongen? Etter seieren i Trondheim løsnet det for LSK som tok ni seire på de elleve neste kampene! Blant seirene var et målkalas mot Molde med 7-4 på Åråsen. På slutten av sesongen gikk det dog litt tyngre igjen og til slutt ble den en 3. plass på tabellen bak Viking og Bryne. Etter seieren mot RBK overtok Tom Lund treningene på Åråsen og de erfaringene han gjorde seg da tok han med seg i sin senere karriere som trner på Åråsen. 19 år er lang tid. For å illustrere hvordan ting har snudd seg oppfattet LSK-spilerne det den gang enklere å møte RBK på Lerkendal enn hjemme. Tom Lund uttalte til Adresseavisen: "Bortebane har for oss vært en fordel den siste tiden, så også i dag. Publikumet på Åråsen har bltt så kravstort de siste årene og har fort gått surt i år...". Jeg tror ikke det er så mange som i våre dager mener det er enklere å møte RBK på Lerkendal enn hjemme... Kampen mot RBK i 1982 er altså vår siste seier i toppsammenheng der oppe. 19 år er en evighet. Så, Arne, Torgeir og resten av gutta: La det ikke bli 20-års jubileum neste år. Kanari-Fansen skal gjøre vårt beste for å utradere trøndera på tribunen så får dere gjøre jobben på banen! v.h.


LILLESTRØM Bare ren, skjær treningsglede

TREN SAMMEN MED LSK-GUTTA! Kanari-Fansen får bedriftsrabatter: gratis innmelding og lavt månedsbeløp!

46


GALLERIET


Kanari-Fansens 10 fair play-regler: 1. Ekte Kanari-Fans konsentrerer sin energi om å støtte sitt eget lag fremfor å rakke ned på motstanderene. 2. Ekte Kanari-Fans viser respekt for motstanderlagets tilhengere og spillere ved å avstå fra usaklig og støtende sjikane. 3. Ekte Kanari-Fans vet at det å opptre overstadig beruset på tribunen er en skam for LSK. 4. Ekte Kanari-Fans revansjerer ikke et tap på banen ved å bruke nevene på tribunen. 5. Ekte Kanari-Fans kaster ikke mynter, flasker o.l. etter spillere, dommere og andre lags supportere. 6. Ekte Kanari-Fans opptrer ikke som villmenn på vei til bortekamper og vet at negative episoder trekker klubbens rennomé ned i søla. 7. Ekte Kanari-Fans vet at normer for akseptert folkeskikk fortsatt gjelder når man ikler seg gult og svart og opptrer i gruppe. 8. Ekte Kanari-Fans holder seg for gode til å harselere med -og sjikanere personer på grunn av deres hudfarge, etniske tilhørighet eller seksuelle legning. 9. Ekte Kanari-Fans gjør det de kan for å skape god stemning på LSK's kamper. 10. Ekte Kanari-Fans vet at de er ambassadører for klubben og hele fotballsporten og oppfører seg deretter.


Humbug & Kanari 1/2001