TRONDHEIM KAMMERMUSIKKFESTIVAL 25 ÅR
FE ST IV AL
SO M
S E T T E R
S P O R
Et av personlighetstrekkene som har kjennetegnet festivalen i alle 25 år er ønsket om å skille seg ut. Om å markedsføre seg på måter som vekker interesse langt utenfor det faste publikummet. Et av stuntene er blitt et landemerke i Trondheim. I øvre del av Prinsens gate, på bygget som huser kafeen Ni Muser, har du sannsynligvis lagt merke til den cello spillende mannen på veggen. I årevis har han sittet der, dypt k onsentrert over instrumentet sitt. Det du kanskje ikke vet, er at dette er et av festivalens mange utradisjonelle markedsføringsstunt. Ideen oppsto i 2009 i samarbeid med HK reklamebyrå, som foreslo at festivalen s kulle utforske gatekunstgrepet for å pirre nysgjerrighet. Rundt omkring i Trondheim dukket kammermusikere
opp i form av veggmalerier og wheatpaste-plakater – gatekunst som limes på vegger og fasader. – Mye av moroa med å jobbe med Trondheim kammermusikkfestival er at de er så uredde. De har krav og forventninger til oss som kanskje skiller seg litt fra det lignende festivaler ønsker seg. Derfor er det så gøy å utfordre festivalen med konsepter som ikke er typiske for sjangeren, sier Thomas Juul, art director i HK reklamebyrå.
10
Gatekunst er neppe det du først forbinder med kammermusikk. Men høsten 2009 kunne du observere festi valen ute i trondheimsgatene, i stiger og lift, mens de malte festivalgrafitti på byens vegger. Med tillatelse, vel og merke. Mesteparten av gatekunsten ble borte etter festivalen. Men ikke cellomannen. Han ble stående på veggen til Ni Muser, som en hyllest til kammermusikken og en festival som liker å gjøre ting litt annerledes.
