Fra fred til krig

Dessverre trenger vi ikke lenger minne oss selv på at vi ikke kan ta fred og frihet for gitt. Den kalde krigens slutt gjorde at mange land kunne bygge ned sine militære styrker. Mer av samfunnets ressurser kunne dermed brukes på helsetjeneste, skolegang, investeringer i infrastruktur og mye annet. Det er i seg selv positivt, og en viktig gevinst av å leve i et fredelig hjørne av verden. Russlands første invasjon av deler av Ukraina i 2014 markerte imidlertid slutten på nedbyggingen av Forsvaret i Norge. Igjen måtte vi gradvis bruke mer av samfunnets ressurser på å trygge vår frihet.

Våren 2022 angrep Russland igjen. Denne gang var det en fullskala invasjon og forsøk på å styrte Ukrainas demokratisk valgte ledelse. Dette markerte et nytt og alvorlig vendepunkt. Det russiske lederskapet syntes nå villig til å ofre russeres liv og russisk økonomi til fordel for gammeldags og ideologisk begrunnet imperialisme. Våre finske venner, som alltid har levd tett på Russland og vært blant dem som forstår landet aller best, vraket sikkerhetspolitikken de har basert seg på siden annen verdenskrig. På få måneder leverte de inn søknad om medlemskap i NATO. «Russland er ikke den naboen vi trodde det var», sa Finlands statsminister Sanna Marin.3 Vi må også ta det inn over oss her i Norge. Fremover må vi bruke enda mer ressurser på Forsvaret enn det vi trodde etter 2014. Det vil nødvendigvis måtte gå ut over andre formål.

Også i Asia er den sikkerhetspolitiske situasjonen forverret. Striden om herredømmet i Sør-Kina-havet hardner til. Kinas ordbruk overfor Taiwan blir stadig skarpere. I kjølvannet av den amerikanske politikeren Nancy Pelosis besøk i Taiwan sommeren 2022 skjøt Kina missiler tvers over øya og beleiret den med flyvåpen og marine. Risikoen er stor for at en så spent situasjon vipper over i skarp konflikt eller full krig. En storkrig i Asia vil på samme måte som i Ukraina være tragisk og koste fryktelig mange liv. Mange vil se sine livsverk legges i grus. En slik krig kan også påvirke resten av verden, og i enda større grad enn Russlands angrep på Ukraina. Kinas økonomi er rundt ti ganger større enn Russlands. Forstyrrelsene i forsyningslinjene fra Kina under og etter pandemien var en liten forsmak på hva som kan skje. Selv ble jeg sittende uten dør til mitt nye IKEA-skap i månedsvis, for døren ble produsert i Kina. Mye av det vi forbruker, og også bruker i produksjon på arbeidsplassene her hjemme, kommer fra Kina. Mange av databrikkene som driver biler, mobiltelefoner, datamaskiner, TV-er og mye annet, produseres i Taiwan. Forsvinner alt dette fra markedet, vil det skape store økonomiske rystelser i hele verden, i tillegg til de menneskelige lidelsene til de som rammes direkte.

Det er vanskelig å forutse hva konsekvensene av et økt konfliktnivå i verden vil bli for Norge på sikt. At mer av våre felles ressurser må settes av til forsvar og sikkerhet, er ganske klart. Vi har allerede sett hvordan matpriser og energipriser har skutt i været som følge av krigen i Ukraina. Våre energiressurser har også fått større strategisk betydning. Flyktningestrømmen til Norge har tatt seg opp igjen. Folks arbeidsplasser, og dermed manges hverdag, kan rammes på ulikt vis av krig og konflikt. Det som er sikkert, er at små land med åpne økonomier, som Norge, i stor grad vil påvirkes av endringer i verdensøkonomien. Usikkerheten har økt.

Dette er dagens internasjonale utvikling. Ser vi lenger frem, anslås det at vestlige økonomier vil få befolkningsnedgang eller -stagnasjon, mens hovedtyngden av veksten i verden frem mot 2050 vil skje i åtte land. Fem av disse ligger i Afrika sør for Sahara. I år 2000 var det rundt 800 millioner innbyggere i Afrika. I 2050 vil det være rundt to milliarder. Det er ikke mer enn 27 år til.

India er allerede i ferd med å gå forbi Kina som verdens mest folkerike land. Slike befolkningsendringer vil få konsekvenser for både økonomi, migrasjon og internasjonale allianser, og vi må forberede oss på dette og søke å forstå endringene.