som samlet vestlandsfylkene

1

HARALD – KRIGERKONGEN SOM SAMLET VESTLANDSFYLKENE

Fra norgeshistorien er det få konger som har festet seg slik i erindringen som Harald Hårfagre. I sagaene trer han frem som den kamplystne krigerkongen som samlet Norge til ett rike, og til slutt knuste sine fiender i sverdlarmen i Hafrsfjord. Ifølge Heimskringla erobret han hele riket for å få gifte seg med den kaute Gyda, høvdingdatteren fra Valdres. Det ville hun ikke så lenge han var en vanlig småkonge, men dersom han la under seg hele riket, slik som danskekongen og svenskekongen hadde gjort i sine land, skulle hun ta ham til ekte.

Så lenge Harald sloss med de andre småkongene i Norge, var håret hans stort og ukjemmet, men etter at Norge var blitt samlet, ble det vasket, klippet og gredd og gjorde ham til Harald Hårfagre. Han var, som så mange konger, svak for jenter. En gang ble han sanseløst forført av en samejente på Dovrefjell. Hun fødte ham staute sønner, og først under den knugende sorgen som enkemann, gikk det opp for ham at han hadde levd sammen med en trollkjerring.

7

Fra begynnelsen av rådde Harald i Indre Sogn og Vestfold, senere kunne han regne hele kystlandet fra Lindesnes til Finnmark som sitt rike. I tillegg hersket han over et stort vesterhavsvelde, med øyer som var rike på både fruktbar kornjord og vide beitemarker, gode fiskebanker og ypperlige havner. Dermed var de gunstige som utgangspunkt for plyndringstokter til Irland, England, Frankrike og områder enda lenger sør.1

Harald høstet også andre erfaringer fra Dovre. Et sagn, gjengitt i Flatøybok, forteller at han bare fem år gammel reddet jotnen Dovre fra farens fangenskap. Faren ble rasende, men Harald ble etter dette oppfostret hos jotnen på Dovrefjell.2 Sagnet om Harald Dovrefostre ga Dovre en spesiell plass i kongemytologien. Dovre ble et bilde på selve Norge. Det kommer til uttrykk i sagaer nedskrevet på 1200-tallet, og blir understreket når norsk-danske embetsmenn på 1700-tallet skriver sine norgeshistorier.

Representantene i Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 var også fortrolige med denne fortellingen, og sverget at de skulle være «enige og tro til Dovre faller».3

Harald samlet slett ikke alle landsdelene av det som utgjorde kongeriket Norge senere i middelalderen. Først og fremst skapte han et vestlandsrike med senter i Sogn. Han satte punktum for denne erobringen i slaget ved Hafrsfjord, men kanskje var han ikke engang selv til stede her.4 Historien om ham er omspunnet av legender, og den historiske Harald er ikke alltid like lett å få tak i. Fortellingene om samejenta, om den listige og slu Gyda og mye annet er nok mer eventyr enn virkelighet. Også det fagre håret kan være en tildiktning i ettertid. Den første som ble kalt Hårfagre, kan ha vært kong Harald Sigurdsson, mer enn 150 år senere enn vår konge.5

8