Herr Silke trakk på det … – Hvis jeg får risset inn et bilde på huden, er jeg utskilt fra det jødiske fellesskapet for alltid, sa han plutselig nøkternt, – da plasserer jeg meg selv utenfor samfunnet, da er jeg utenfor – for alvor. – Det er du fra før … men når man er utenfor et fellesskap, så er man alltid innenfor et annet, man bare vet det ikke! – Den gamle Razouk er død, fastslo herr Silke igjen, som om noen hadde vært i tvil. – Du får en spiral, du får DNA-molekylet, gåten bak alt liv, på hånden … – Faren kunne vi være sikre på … men det vi vet om sønnen, er mer tvilsomt, filosoferte herr Silke og lo plutselig: – Jeg høres vel ut som jøden som advarer mot kristendommen! Da vi forlot fransiskanermunkene etter en god tallerken suppe pluss et par ekstra karafler vin, som vi hadde rappet fra de andre bordene – ikke uten å forstyrre ro og orden – og vi sjanglet gjennom smugene, mumlet herr Silke at han helt tydelig så en kjempevinge trenge gjennom de smale gatene, og munkene og prestene spyttet på den i forsøket på å temme den. – Hvorfor det? – Det er frykten for en rivaliserende orden, svarte herr Silke. Jeg satt med nyvasket hår og så ut over Dødens dal, Gehenna, og grublet over hva vingen betydde – og om den hadde noen betydning overhodet. Det jeg ikke kunne 20
Issuu converts static files into: and more. Sign up and create your flipbook.