Insektenes livsstadier – fra egg til voksen

lys, mens insekter i huler kan være helt uten øyne. Også lyd og lukt brukes aktivt av mange arter til kommunikasjon mellom individene, især mellom ham og henne.

På hodet sitter også insektenes munn. I motsetning til hos oss mennesker har insekter kjever og andre munndeler på utsiden, ikke inne i et hulrom. Dermed er det ganske lett å se om insektet har en bitemunn med kjever, eller en sugemunn med deler som danner et sugerør.

Insekter har et eggstadium, et «barnestadium» (som enten kalles larve eller nymfe, se under) og et voksenstadium. På vei fra egg til voksen er insektet avhengig av å bytte ut sitt ytre hudskjelett flere ganger for å få plass til å vokse og utvikle seg. Utviklingen fra egg til voksen kan ta tre veier hos ulikt avanserte insektgrupper: uten forvandling, ufullstendig forvandling eller fullstendig forvandling.

Noen få svært primitive insekter utvikler seg uten forvandling. Disse insektene ser like ut hele tiden, bortsett fra størrelsen, og de fortsetter å vokse og skifte hudskjelett gjennom hele livet. De har aldri vinger. De to ordenene av sølvkrelignende insekter, som her i boka er omtalt sammen, er eneste norske eksempel.

Mer vanlig er det at insekter på «barnestadiet» ligner en del på de voksne, og at de blir mer like og får større vingeanlegg for hvert hudskifte. Dette kalles ufullstendig forvandling, og insektungene kalles her for nymfer. Når nymfen skifter hud for siste gang, er vingene og kjønnsorganene ferdig utviklet, og den har blitt et voksent

Insektenes liv er kort og hektisk. Det meste handler om å spise og pare seg.

To taggbreiteger (Picromerus bidens) deler på maten, som er en plantevepslarve de suger tom for næring.