Insektenes viktigste kjennetegn

Noen ordener er store og inkluderer tusenvis av arter – som er ganske ulike om man ser nøye etter. Derfor er det nyttig å inkludere ett nivå til i hierarkiet, nemlig familier. For de fem største norske insektordenene − biller, vepser, sommerfugler, tovinger (som er mygg og fluer) og nebbmunner (som er teger, bladlus og andre) − har jeg tatt med noen av de viktigste eller de best kjente familiene også, under ordensnivået. Et eksempel på en godt kjent billefamilie er familien som heter marihøner.

Det er ikke alltid ekspertene er enige om hvordan arter skal grupperes. Nye teknikker, der man ser på artenes DNA, kan noen ganger gi andre svar enn om man bare ser på utseendet. I denne boka følger jeg Artsdatabankens inndeling. Det oppdages også stadig nye arter, både i verden og her til lands. Derfor vil tallene på antall arter i ulike grupper kunne variere noe mellom ulike kilder.

Jeg har brukt Artsdatabankens kunnskapsoversikter til å angi antall norske arter i de ulike ordener og familier, og jeg følger deres liste over offisielle norske navn. Der uoffisielle norske navn et par steder nevnes, står de i hermetegn.

Hva er egentlig et insekt – hva skiller dem fra andre småkryp? Det enkleste er å starte med å telle antall bein, for i all hovedsak har voksne insekter seks bein. Iallfall ikke flere.

Det betyr at vi allerede her kan slå fast at edderkopper ikke er insekter. Edderkoppene tilhører, sammen med midd (for eksempel flått) og vevkjerringer, en egen klasse, kalt edderkoppdyr – og de har alle sammen åtte bein.

Tusenbein og skolopendere har enda flere bein og er dermed heller ikke insekter (de tilhører hver sin klasse). Hva med skrukketroll, de fjortenbeinte trilobittlignende skapningene som trives i fuktige kjellerrom? De er krepsdyr – altså kusiner av reker og krabber og slikt, og befinner seg enda lenger unna insektene på livets tre.

For å gjøre det innviklet finnes det også seksbeinte småkryp som ikke er insekter – som de bittesmå, men utrolig søte spretthalene som er så tallrike i jord, og som kan dukke opp i hopetall på snøen på ettervinteren (uoffisielt kalt «snølopper», selv om de altså slett ikke er lopper) og farge skisporet grålilla. Spretthaler har kjevene gjemt inne i et hulrom, og de har aldri vinger, men derimot en sprettgaffel som de bruker til å hoppe. De var tidligere regnet inn blant insektene, men skilles nå ut som en egen gruppe.

Med andre ord: Det finnes mange andre typer småkryp enn insekter – og de er ikke omtalt videre i denne boka.

I tillegg til seks bein har de fleste voksne insekter fire vinger: to framvinger og to bakvinger. Men også her finnes unntak: Ordenen tovinger har, som navnet hinter om, kun to vinger, og det finnes rikelig med eksempler på insekter som mangler vinger. Hos noen arter mangler hunnene vinger, mens hannene kan fly. Noen arter har vinger i enkelte generasjoner, men ikke i andre (som bladlus). Og om du tenker

| 11

på maur, er de fleste du vil møte helt vingeløse – det er bare de individene som får pare seg, som har vinger. Hos sølvkre finnes det aldri vinger.

Vinger kan se ut på mange vis. De kan være smale eller brede, gjennomsiktige eller fargete, florlette som kniplinger eller harde og tykke som lær, eller de kan mangle. Dette er bra ting å legge merke til for å kjenne igjen ulike ordener av insekter. Vingene har gjerne ribber − tykkere streker som stråler ut fra vingebasis og danner ulike mønstre, litt som nervene i et blad. Områdene mellom ribbene kalles for celler. Detaljer i disse mønstrene kan også være gode kjennetegn mellom ulike insekter, særlig dersom du går videre til et mer avansert nivå enn jeg dekker i denne boka.

Insekter hører til leddyrene og nedstammer fra en fjern slektning med mange kroppsledd. Spor av de gamle inndelingene kan sees som streker i insektenes hud, og denne harde huden er også skjelettet deres – de har ingen knokler på innsiden som vi har. Hos dagens insekter er leddene vokst sammen og danner tre kroppsdeler som er mer eller mindre tydelig skilt, i et hode, en midtkropp og en bakkropp.

På hodet sitter et annet kjennetegn, nemlig to antenner. Antennene er sanseorganer og brukes til å fange opp lukt, men noen ganger også lyd. De kan se ut på forskjellige måter − som lange tråder, som klubber, som fjær eller annet.

Insekter har i det hele tatt mange og ofte velutviklede sanseapparater. På hodet sitter gjerne to fasettøyne, satt sammen av mange «småøyne». Mange arter har også enkle punktøyne i tillegg. Stikkevepser har for eksempel tre ekstra øyne i panna, mellom de store fasettøynene. Øynene, som de øvrige sansene, er tilpasset levesettet: Blomsterbesøkende arter har gjerne godt fargesyn og kan også se ultrafiolett

De viktigste delene av et typisk insekt.

12 |