Alltid beredt

alltid beredt!

Petter Schjerven for

deg som vil ut

Alt du trenger for tur- og friluftsliv

© 2023 Petter Wilhelm Blichfeldt Schjerven og Kagge Forlag

AS

omslagsdesign og boklayout : Terese Moe Leiner

papir: Livonia Zero Offset 100 g

boka er satt med Noe text

repro: JK Morris

trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia

isbn: 978-82-489-3171-3

Kagge Forlag AS

Tordenskiolds gate 2 0160 Oslo

www.kagge.no

alle tegninger: Eivind Gulliksen

Alle foto: Petter Schjerven, unntatt disse: Side 8: Discovery, Matti Bernitz, side 79 (begge): Andreas Kjøndal/KVS-Lyngdal, sidene 100, 107, 130, 152, 167, 215, 248 og 280: Nina Tandberg, sidene 85, 132, 210 og 308: Norunn Blichfeldt Schjerven, side 144: Fotbutikken.no, side 213: Breogfjellsport.com, side 233 (nederst): Helge Mikalsen/VG/NTB, sidene 234 (til venstre) og 301: Erlend Haarberg/Samfoto/NTB, sidene 234 (til høyre), 274 (løvetann) og 344: Tore Wuttudal/Samfoto/NTB, side 257: ukjent, sidene 274 (ramsløk) og 290 (nederst): Espen Bratlie/ Samfoto/NTB, sidene 275 (begge), 276 (gjøksyre), 277 (geitrams), 278 (begge), 279 (alle), 283 (til høyre) og 348 (rogn): Jim-André Stene, side 276 (kvann): Ove Bergesen/Samfoto/NTB, side 277 (kveke og brennesle): Birna Rørslett/Samfoto/NTB, side 290 (øverst): Svein Nordrum/Samfoto/NTB, sidene 290 (midten) og 295: Baard Næss/Samfoto/NTB, side 296: Svein Wik/NTB creative, side 298: Johner Images/ NTB, side 299: Claes Grundtsten/Bildhuset/TT/NTB, side 303: Heiko Junge/NTB, sidene 282 (til høyre) og 304: Steinar Myhr/Samfoto/NTB, sidene 310 (alle) og 311: Paal Ritter Schjerven, side 321: Madelene/Nyhetsgrafikk/NTB, side 325: Trond Sørås/VG/NTB, side 331: Kai Holmen, side 345: Hobby&Fritid, side 346: skittfiske.no, side 348 (selje): Marte Holten Jørgensen/SNL, side 351: Finexplo.no, og side 360: Frode Hansen, Aftenposten

Alle illustrasjoner er så langt det har latt seg gjøre å finne ut av trykket med tillatelse fra opphavsrettighetshaver. Der det ikke har vært mulig å finne riktig opphavsrettighetshaver, ber vi om at vedkommende tar kontakt med forlaget.

Til Lasse og Jenny (her har dere en liten huskelapp fra pappa)

10 GODE RÅD FOR EN VELLYKKET TUR

➊ Planlegg og vær beredt (hvis mulig)

➋ Sjekk værmeldingen og pakk deretter

➌ Lær deg enkle turferdigheter – og husk riktig fottøy

➍ Lær deg å fyre bål, og tenn et så ofte som mulig

➎ Lån, lei og kjøp brukt

➏ Improviser (om nødvendig)

➐ Gå kortere og kos deg mer

➑ Vær alltid beredt på kos! Ta med deg ting som letter på humøret i motbakker (drops og sjokolade)

➒ Vær varsom og bruk hue

➓ Vær kreativ og forsvarlig – rydd opp etter deg

Og ikke minst – vær alltid beredt!

INNHOLD

Kjære leser 9

Til deg som vil ut 10

Ut på tur 14

Telttur 16

Gapahuk 32

Under åpen himmel 40

Feltjakketur 43

Kanotur 44

Kajakktur 51

Sopptur 54

Fjelltur 56

Snøhuletur 74

Topptur 82

Hengekøyetur 82

Skøytetur 84

På isen uten skøyter 86

Uvisstur 87

Andre turforslag 87

Krysse elv 88

Alltid beredt på tur 90

Pakking av sekk/utstyr 91

Bål 115

Klær på turen 131

Marsj og pause 141

Mat og drikke 147

Orientering/kart og kompass 167

Vær og vind 182

Skader og uhell – førstehjelp 184

Utstyr 214

Prinsipper for valg av utstyr 214

Ta vare på utstyret 218

Sekk 220

Telt 223

Sovepose 228

Underlag 229

Klær 230

Hodelykt 232

Kokeutstyr/ stormkjøkken/primus 233

Kniv, øks og sag 235

Fint å kunne ute 250

Knuter 250

Surringer 256

Takling og spleising 260

Mål og vekt i naturen 261

Kommunikasjon 263

Rent vann 269

Opplev naturen 272

Flora 273

Mat fra vekster 274

Sopp 281

Fauna 289

Mat av fangst i naturen 308

Livet til sjøs 314

Navigere på sjøen 320

Å komme til havn 329

Ulykker, varsling, redning og hjelp 341

Mat fra sjøen 344

Bare for moro skyld 348

Seljefløyte 348

Pil og bue 349

Sprettert 351

Andre ting det kan være gøy å lage 353

For deg som vil strekke deg litt lenger 354

Alltid beredt hjemme 355

Naturvett 358

Kilder 363

Stikkordregister 367

kjære leser

Litt overraskende for meg ble jeg gjengens speider i løpet av det første kvarteret under tv-serien 71 grader nord – Norges tøffeste kjendis da jeg deltok høsten 2021. Det var i og for seg en rolle jeg kunne leve med. Jeg var ikke den raskeste, sterkeste (Birk Ruud), den mest hardtslående (Cecilia Brækhus) eller den smidigste (Mona Berntsen). Men jeg var ganske seig, og så hadde jeg vært ute en vinternatt før. Jeg hadde turerfaring, noe som skulle ta meg helt til topps. Det hjalp selvsagt også å ha vært aktiv speider og speiderleder i 15 år, og generelt kunne skryte på seg mange hundre netter i telt, gapahuk og snøhule. Det slo meg underveis at jeg hadde vært altfor slapp på turfronten de siste årene, og det vekket stor glede i en gammal speider å kunne være ute i ellevilt vakker norsk natur i en hel måned i strekk! De gamle kunstene satt, og jeg fikk til og med lært bort ett og annet underveis. Da var det ekstra stas at Kagge Forlag hadde sett muligheten for at noe av dette kanskje kunne formidles i bokform til glede for så mange som mulig.

Takk til Solveig og Nina på Kagge for all entusiasme og støtte. Takk til Norunn, som er min største heiagjeng og smarteste kritiker.

God tur!

Alle ferdigheter og turtyper er markert med et symbol:

LAVTERSKEL

MIDDELS TERSKEL

HØYTERSKEL

TIL DEG SOM VIL UT

Norsk natur er en fantastisk ressurs, og mange norskingers identitet er nært knyttet til naturen og opplevelser i naturen – i skogen, på sjøen, ved kysten eller på fjellet. Naturen åpner for jakt, fiske, skogdrift, rekreasjon, samhold, bedre folkehelse, sosialt samvær, ro og sjelefred, sanking, fysisk aktivitet, familieaktiviteter og mestring.

Det er typisk norsk å gå tur i skogen på søndager. Det var i alle fall det en gang i tiden. Men noe har skjedd de siste tiårene. Slitte, solblekede bomullsanorakker, med lukten av buljong og kamferdrops vevet inn i stoffet, er på vikende front, fortrengt av den nye tid, Gore-Tex, vakuumpakket frysetørret turmat, toppturer og jakt etter det spektakulære – kringkastet på Instagram og Facebook, med sin stort sett ensidige vellykkethet.

Det er i og for seg ikke noe galt i å publisere de gode følelsene på turen. Det er ikke noe galt med frysetørret turmat heller, men det har en bismak, en utilsiktet konsekvens, noe som kan minne om et tur-klasseskille.

Veldig vellykkede ressurssterke turfolk på den ene siden og ikke-turfolk som gjerne skulle prøvet seg en tur ut, men får en klar følelse av at det er veldig mye som skal til, på den andre. Det kan virke litt uoppnåelig, det de får presentert på Instagram eller spektakulære sider for turmål du bare må dra til før du dør.

Husk at norsk natur er for alle. Vi har også noe ikke mange andre land har: Allemannsretten.

«Allemannsretten er et gratis fellesgode som er en del av kulturarven vår.

Den gir alle rett til å ferdes fritt og oppholde seg der de ønsker i naturen – uavhengig av hvem som eier grunnen. Den gir oss også rett til å høste fra naturen, for eksempel saltvannsfisk, bær, sopp og ville blomster.»

Miljødirektoratet

(Se mer om alle rettigheter og plikter i naturen på side 358.)

Mange av oss har vært i naturen ofte – og store deler av livet. Andre har liksom ikke kommet seg ut – selv om de kanskje har hatt veldig lyst.

Dette er en bok for alle som vil ut, men kanskje trenger litt hjelp på veien.

Det er en bok for nybegynnere og folk med erfaring. Vi er aldri utlært i alt. Det finnes alltid noe vi ikke har tenkt på, og forhåpentlig kan du finne ett og annet her selv om du allerede er ganske dreven. Jeg har i utgangspunktet tenkt at denne boken ikke er for folk som drar på polekspedisjoner eller lever halve året i telt, men hvem vet, kanskje det er noe her for dem også? Og la det være sagt med en gang, denne boken er selvsagt også for deg som spiser frysetørret mat og jakter på det spektakulære.

Det er mye snakk om den berømte dørstokkmila. Håpet er at denne boken kan inspirere deg til, og gjøre det lettere for deg, å komme ut! Ut hvor som helst. I skogen, på fjellet, ved kysten, på sjøen.

Hvis det er fire stikkord som har vært mitt kompass i denne boken, så er det kos, opplevelser, kunnskap og mestring

Jeg føler også som gammel speider at det har manglet mye om å klare seg selv med enkle midler. Det har lært meg å være kreativ når det butter, og å løse problemer med det jeg har tilgjengelig av hjelpemidler.

Ved å lære deg enkelte helt grunnleggende ting, kan du unngå de vanligste feilene, og få utrolig mye kos og fine opplevelser på tur.

En ekstra bonus er det selvsagt at veldig mye av det du kan lære om å ha det fint ute, også kan komme til «nytte» hjemme og i andre aktiviteter i livet ditt. Du blir i stand til å klare deg hvis strømmen går eller vannforsyningen skranter.

For at det skal være lett å forstå hvilket nivå en aktivitet eller ferdighet er på, har jeg merket en del av dem med høy eller lav terskel. Noen er også merket med middels terskel. Alle skal lett kunne gjøre noe som er merket med lav terskel.

Tur og friluftsliv handler for meg vel så mye om å utforske sitt eget nærmiljø, skogen der du bor, fjellet

i nærheten eller skjærgården utenfor byen. Prøv å finne din første fine leirplass. Finn et sted som kan være favoritten i tiden fremover, der du kan finne ro, og samtidig prøve ut nye ting. Lage litt mer avansert turmat, lage pil og bue til barna, og kanskje prøve dere på en gapahuk.

Erfaringen, lærdommen og tipsene som deles i denne boken er bygget på

O-fag var et gammelt fag på skolen.

egne og andres erfaringer. De er egnet til å lære alle som har lyst til å komme seg ut, grunnleggende ferdigheter, og forhåpentlig inspirere og motivere deg til å gjøre nettopp det – komme deg ut! Boken er som en såle i bunnen, turlivets O-fagsbok. Skal du krysse Sydpolplatået alene, anbefaler jeg deg å ta et kurs for viderekomne.

At boken har en jeg-form, mer enn

antyder at det er sånn jeg har løst og løser ting. Du kan jo ha andre løsninger, og det tenker jeg er bra. Vi har alle noe å lære, og vi har forskjellige behov. Det er riktignok ingenting i boken som er riv hakkandes gæli, selv om det er sånn jeg løser det.

Alltid beredt!

ut PÅ TUR

Tur. Det er et vidt begrep. Like stort og omfattende som jobb, sport, mat og internett. Tur er veldig mye forskjellig. Det eneste det ikke er, er stillstand. Tur innebærer en eller annen form for bevegelse. Hvor mye bevegelse, over hvor lang tid og med hvilke ambisjoner, er opp til deg – og de du skal på tur sammen med. Poenget er å komme seg ut. Så kan det kanskje slå den uerfarne: Ja, men hvordan? Hvor, hvor langt, med hva? Jeg har sett alle disse fine bildene på Instagram, og jeg sov litt i telt med familien da jeg var liten. Det er 20 år siden.

Det første jeg ville gjort, var å finne ut om det er turterreng i nærheten av der du bor. Finnes det et turlag der du bor som kan anbefale noe. Hva med de som jobber i sportsbutikken, som selger

turutstyr? Finnes det oppmerkede stier med tydelig skilting og angivelse av hvor lange de forskjellige turene er? Start i det små.

Turer kan sorteres etter noen kjente parametere, hvis det er lov å bruke et såpass akademisk uttrykk. Hvor i landet skal du gå? I hva slags terreng? Dagstur eller med overnatting? Hvor langt vil dere gå? Hvilken årstid? Hva vil du oppleve? Og gode svar på disse spørsmålene får du ikke før du krysser dem med noen andre viktige faktorer: I hvilken form er dere i (hvor langt kan dere gå og hvor mye klarer dere bære) og hvor erfarne er dere? Skal du på båttur, må du stille litt andre spørsmål. Mer om det i kapittelet «Livet til sjøs» på side 314.

Listen over mulighetene er selvsagt

bortimot endeløs: dagstur langs en kyststi, sykkeltur, telttur, fisketur, hengekøyetur, fjelltur, snøhuletur, skøytetur, overnatting i gapahuk, topptur, tematur, kanotur, sove under åpen himmel, huletur, sopptur og tur fra hytte til hytte.

Det kan være så enkelt som det vi kaller en tur i skogen. Skogen kan gi deg ren og skjær idyll, og finner du deg et lite tjern med en egnet bålplass, kan turen være reddet. Skogen er mer skjermet for vind og uvær, og det er lettere å finne ly der enn på høyfjellet. Turen kan være kort eller lang, være med eller uten overnatting. Det kan være en tur der du skal overnatte i telt. Kanskje du gjør det ofte. Kanskje er det en stund siden. Kanskje er det første gang på lenge. Kanskje er det

første gang, punktum. Eller frister det kanskje mer med fjellet med sitt åpne landskap og dramatiske værskifte?

Overnattinger krever litt ekstra planlegging for at det skal bli vellykket, men alt du finner nyttig her om overnattingsturer, kan du selvsagt også bruke på en dagstur, om enn i en nedskalert form. Turkunnskap er allmennkunnskap. Det er livets O-fag. (Begynte du på skolen etter 1997 har du ikke hatt Orienterings-fag, også kalt O-fag. Det var et veldig generelt og omfattende skolefag, som inneholdt «alt» du trengte for klare deg gjennom livet-ish.)

Her kommer noen forslag til klassiske turer og overnattingsmuligheter ute i det fri.

Telttur

OM Å VÅKNE OPP I TELT I GODVÆR

Aller helst vil man våkne opp i et telt en vindstille morgen en vårdag eller sommerdag i soloppgangen, eller kanskje helst litt etter soloppgangen – når teltet har blitt varmet litt av solen. Du hører fuglekvitter, kanskje en gjøk, eller en hakkespett i det fjerne – naturens trommeslager. Kanskje det heller ikke er helt vindstille, men et lite pust nå og da som lydlegger morgenen med lett rasling i bladene fra trærne rundt. Du vet det kommer til å bli en varm og fin dag, og du våkner mye tidligere enn du ville gjort hjemme. Hjemme ville du blitt irritert over at du mister en time eller to med søvn, men ikke nå. Ikke i dette teltet denne morgenen. Solen og skygger fra trærne lager et fint lysspill på teltduken. Det er på tide å dra opp glidelåsen i teltåpningen og slippe naturen inn. Så setter du deg en liten stund i teltåpningen.

Foran deg har du tjernet, den fine steinen det går an å bade fra, bålplassen dere lagde i går og litt ved til dagens frokostbål. En øks i en kubbe. En kaffekjele. En perfekt måte å starte en dag i skogen eller fjellet på. Bålet skal straks tennes, men først skal du sitte i noen minutter og se ut. De andre sover, og planen er å vekke dem med lyden av tent bål og lukten av nylaget kaffe. Det er nemlig også en helt grei måte å våkne på! Sol, vind som rasler i

blader eller busker, tjern, urørt natur, knitring i bål – og nykokt kaffe! Ahh! Det er alltid den følelsen jeg har i kroppen når jeg gleder meg til en tur – eller savner det å være ute i naturen. Og det er de opplevelsene som sitter sterkest i meg, selv om det ikke alltid er sånn det blir.

OM Å VÅKNE OPP I TELT I REGNVÆR

Noen ganger når du våkner opp i et telt i skogen, på fjellet eller ved sjøen er det alt annet enn sol og vindstille. Du våkner til lyden av regn og vind som herjer med teltduken. Allerede før du våkner har lyden satt seg i kroppen, og oppvåkningen kan være tyllet inn i et litt melankolsk, nedstemt slør. En stund i overgangen mellom søvn og virkelighet bedriver hjernen din en lek med tanken om at det ikke er regn du hører – eller at det høres ut som det du hører er i ferd med å gi seg. Dette får deg til å snurpe igjen posen og drunte litt til. Det må vel ha vært disse situasjonene i sivilisasjonens vugge som fødte begrepet prokrastinering – utsettelsesadferd. Det er så behagelig inne i den varme soveposen i det tørre teltet, og så uggent å tenke på hvordan det er på utsiden at en eventuell teltexit utsettes i det lengste. Du lager deg forestillinger om hvor ille det blir å gå ut i uværet, hvor vått alt kommer til å bli, hvor kjipt du kommer til å få det.

De andre våkner også etter hvert, og har gått gjennom akkurat det samme hjernelureriet: Det kommer sikkert til å gi seg snart. Du hører små «uhmf!» og «argh» fra soveposedypene, dempet av dun eller annet varmeisolerende materiale. Så begynner en lang rekke tanker om hvordan dere skal ta tak i dagen, og, ikke minst, hva som skal skje først og hvem som skal starte ballet. Hvem tar bålansvar, hvis det i det hele tatt er mulig å fyre opp et bål. Husket vi å legge veden i forteltet eller under tarpen eller presenningen – eller er den kliss

blaut? Er det dine støvler som står der på utsiden i regnet?

Men nå kommer en litt rar bekjennelse. Jeg liker faktisk også disse morgenene! Det høres veldig skogskristent ut, jeg ser den, men det er faktisk noe fint med å våkne til en jevn lyd av regn på teltduken, vel vitende om at jeg ligger trygt, godt, tørt og varmt inne i teltet. Jeg gleder meg ikke til å gå ut i regnet, men jeg liker å ligge og høre på regnet fra innsiden av teltduken. Og apropos teltduk, det høres alltid ut som det regner mer enn det faktisk

gjør når du ligger inni teltet. Lyden av regn på teltduk er som en lydforsterker, og når du endelig kommer deg ut kan du ofte overraskes av hvor lite det faktisk regner. Inne i teltet hører du jo lyden av dråper som treffer flere kvadratmeter med teltduk.

Det er klart det blir litt annerledes hvis det ikke lenger er snakk om det jevne, «milde» regnværet, stille, meditativt silregn, men heller striregn eller styrtregn og stiv kuling. Det er trygt og godt å vite at du tross alt er på innsiden der det er forholdsvis tørt og varmt, men nå er lydnivået et helt annet. Det kan være vanskelig å høre hverandre inne i teltet, og dere tar dere i å rope til hverandre selv om dere bare er en halv meter fra hverandre. Vinden river og røsker i teltet, og alt oppleves litt dramatisk.

Hvis det i tillegg er kaldt, kanskje så kaldt at regnet går over mot sludd, blir det viktig å gjøre ting i riktig rekkefølge. Er dere mange i et lite telt, blir manøvreringen fra innsiden av teltet til utsiden en relativt kaotisk affære. Og her er det klart at erfaring spiller en viktig rolle. Har du kontroll på utstyret og klærne dine? Har du klart å holde alt tørt. Hvor er regntøyet og den gode tykke ullgenseren? Hva gjør jeg først, og hva kan vente litt? Når du har dette litt under huden, vil selv det verste vær være overkommelig. Jeg er ikke så naiv at jeg sier at alt et tipp topp uansett

vær, men det er mulig å ha det helt ok selv i møkkavær.

Noen har nærmest vokst opp i telt. Andre skal prøve det for første gang sammen med noen som har gjort det før. Atter andre skal prøve for første gang alene! En telttur er selvsagt ikke lik den andre, bortsett fra at du sover i telt, men la meg prøve å peke på hvilke muligheter teltet gir. Teltturer, som så mange andre overnattingsturer, er learning-by-doing-øvelser, og mye går det ikke an å forberede seg på hjemme i sofaen. Det er bare å komme seg ut og prøve. Noen ting er selvsagt lurt å gjøre i forkant. Det skal du få med deg her. Vi kan starte med det helt grunnleggende, og er du dreven telter, blar du sikkert videre til noe annet du kan la deg inspirere av.

HVA SLAGS TELT SKAL JEG VELGE?

For det første, ikke kjøp et telt før du har prøvet teltlivet for første gang! Lån et telt av noen du kjenner. Lei et telt billig på finn.no. Hør om det er noen på jobben, på skolen, i idrettslaget som er villig til å låne bort teltet en natt eller to. Da får du testet hva dette er for noe før du gakker hen og kjøper et telt til altfor mange tusen kroner. Det er nemlig lett å gå på en smell her. Du må aldri glemme at turlivet er en «utstyrssport» der store penger går

fra lommebok til butikk. Våre stolte turtradisjoner har alltid krevet et visst utstyrsnivå, og nå har vi endt opp med at halve nasjonen har utstyr nok til å krysse Grønland alene, meg inkludert.

Men er du fersk i gamet, kan det være lurt å la turerfaring og utstyrsbehov vokse litt organisk sammen. De kan leie lanke gjennom skogen og finne ut av ting etter hvert som behovene og ønskene dukker opp. Som for eksempel behov for et telt.

Ikke glem at det ligger mange brukte telt til salgs på finn.no til enhver tid! (Et søk 06.06.22 klokken 01.13 ga nøyaktig 1 800 treff!)

Teltutgifter kommer på pallen sammen med tursekk, sovepose og skallbekledning. Det er her penga ryker. Kjøper du et nytt telt, les deg litt opp på de forskjellige merkene og typene, og prøv helst å få sett teltet oppslått i en eller annen utstilling/butikk før du bestemmer deg.

størrelse – For hvor mange personer og hvor mye bagasje. Produsentene viser alltid illustrasjoner i annonsene sine, som viser alle vitale mål. Der vil du også se hvor mange personer det er plass til i teltet. Det har de illustrert ved å tegne inn personer som ligger pent ved siden av hverandre. De har ikke tegnet inn sekker, løse eiendeler og klær. De har heller ikke fortalt oss at det er små barn som ligger der. Jeg

kan ikke skjønne annet enn at det må være barn, eller de som de bruker når de skal finne ut hvor mange personer en heis rommer! Det er i alle fall en idé å kjøpe tremannstelt til bruk for to. De få grammene ekstra er verdt veldig mye i komfortvaluta! Men igjen, vi er forskjellige. Noen er ikke opptatt av komfort og kos. Noen er veldig opptatt av vekt, og noen må være opptatt av vekt – fordi de for eksempel skal ut på en strabasiøs og lang ekspedisjon. Men for oss andre, som er opptatt av å kose oss maksimalt, kan det være en idé å tenke at teltprodusentene har tegnet inn barn i illustrasjonene – og trekke fra én når vi skal tenke på hvor mange som skal få plass i teltet. Og det er selvfølgelig mulig å tenke at man er knøttliten og at man kan sove så mange sammen i teltet som produsenten foreslår. Det blir bare litt mindre komfort. Husk også at du trenger et større telt om vinteren enn om sommeren, når du kommer så langt i teltkarrieren at du vurderer en vinterovernatting.

Jeg har alltid endt opp med å kjøpe telt for tre personer. Det har blitt en allround-slager for min del. En anvendelig midt-på-treet-løsning. Jeg kjøpte det da vi bare var to (kjær’stepar i gamle da’r), og jeg kjøpte det da vi var en familie på fire. Da vi bare var to, var et tremannstelt luksus med stor plass inne og et stort fint fortelt. Tremannstelt har faktisk også funket fint for en familie på

fire, spesielt da barna var små. Jeg har nemlig funnet et fint byggeklossopplegg med telt + tarp/presenning. Tarpen trekkes ut fra sideåpningen i forteltet på tunnelteltet og blir et ekstra rom der én eller to personer kan ligge. Siste teltkjøp er også et tremannstelt (MRS Mutha Hubba NX3) med mulighet for et ekstra «bagasjetelt» på en av sidene. Dette er et lett, litt mindre og ganske mye mer kostbart telt enn jeg har hatt tidligere, men etter alle disse årene ute vet jeg hva jeg vil ha, og jeg tenker det skal holde i mange år fremover.

Det fine med byggeklossprinsippet er at det er fleksibelt og at teltet kan bæres av flere under marsj. Min siste teltløsning kan deles i seks. Innertelt, yttertelt, stenger, fortelt/bagasjetelt, tarp og plugger. Praktisk! Da kan man, hvis man er skikkelig glad i hverandre, sove seks personer under tak. Tre i innerteltet og tre i bagasjetelt/tarp. Men i komfortmodus fungerer den samme løsningen aller best for tre personer, to i teltet og én under tarp.

Er du på tur alene finnes det mange muligheter, og veldig mange en- og

Telt + tarp

tomannstelt er lette og enkle å sette opp. Her er det personlige preferanser som avgjør, og jeg tenker at de som velger å telte alene, stort sett er ganske drevne turfolk og vet hva de vil ha. Hvis jeg skulle gått for en singelløsning for egen del, ville jeg nok valgt et lite og nett tomannstelt, rett og slett for å ha litt ekstra plass å boltre meg på. Da vet jeg at jeg kan ha alt utstyret mitt godt plassert inne i teltet. Det vil også by på bedre muligheter for matlaging inne i teltet. Det er aldri anbefalt å fyre primusen inne i forteltet, men noen ganger er alternativet så ufyselig at noe annet er uaktuelt. Da er det deilig med et romslig fortelt.

For storfamilier eller større grupper kan det være aktuelt med et dome-telt eller en lavvo. Disse er store og romslige, og veier naturlig nok en del mer. Sørg for å fordele det som fordeles kan (duk, stenger, plugger o.l.).

HVILKE ÅRSTIDER OG

HVILKE TYPER TERRENG

De aller fleste teltene av en viss kvalitet på det norske markedet, er 3-sesongers telt. Da snakker vi om vår, sommer og høst. 4-sesongerstelt er gjerne mye mer robuste og veier mer. Det krever rett og slett mer av et telt som skal tåle kulde, vinterstorm og stort snøfall. Det finnes også rene vintertelt som er veldig robuste, har kraftig bunnduk og store snøskjørt/stormmatter rundt hele teltet.

Dette er telt det lukter ekspedisjon av. For noen kan det holde lenge med et rimelig sommertelt for godværsnetter. Terrenget avgjør også. Telting i fjellet, spesielt over tregrensen, krever et telt som tåler mye vind. Da er det bare kuppeltelt eller tunneltelt som gjelder. Det vil ikke være så avgjørende hvis man stort sett ferdes i skogsområder i lavlandet. Altså – et sommertelt til bruk i skogen i lavlandet krever mindre enn et vintertelt som skal brukes på høyfjellet i januar. Ganske logisk. Likevel har en del av oss (meg selv inkludert) en tendens til å overvurdere hvilke forhold vi skal utsette oss for, og ryker på en høyere liga enn strengt tatt nødvendig. Et telt du skal bruke i sommerhalvåret, kan være enklere, lettere og rimeligere enn telt du skal bruke i tre sesonger (trekk fra vinter, som stiller enda høyere krav til teltet).

vekt – er viktig for mange. Med god grunn, det er mye som skal bæres hvis du skal være ute noen dager i strekk. Men du skal vite at lav vekt nesten alltid er synonymt med høy pris. Enten det eller veldig dårlig kvalitet. Skal du gå korte turer og er flere som kan dele på å bære fellesutstyret, kan du godt gå litt opp i vekt for å få et romsligere og rimeligere telt.

praktiske detaljer (antall utganger og fortelt, innvendig høyde, muligheter for bardunering) – se teltdetaljer på side 224.

kvalitet – kvalitet er et litt vanskelig begrep. Kvalitet må ses opp mot bruk og funksjon. Teltet skal være godt nok. Godt nok til formålet det er laget for. Det skal selvsagt holde vann og vind ute, men det er ikke sikkert du trenger et telt som skal holde ut i en orkan, for da skal du uansett ikke ut på tur. pris – fra 700–800 til 15 000–20 000 kroner, alt avhengig av hva du skal bruke det til.

Les mer om viktige egenskaper ved telt og veiledning til anskaffelse av telt i kapittelet «Utstyr» på side 223.

HVORDAN SETTER

JEG OPP TELTET?

Gjennomfør en generalprøve!

Det lureste du kan gjøre, enten du har kjøpt deg et telt eller låner et, er å

prøve-sette det opp. Det er en dårlig idé å sette det opp for aller første gang på selve turen. Det kan bli ekstra knotete hvis det i tillegg blåser og regner. Øvelse gjør mester: øv på forhånd.

Når du har funnet en passende leirplass, må du se deg ut egnede plasser til å slå opp teltet. Om du er i skogen i lavlandet og været er fint, vil det kanskje være utsikten som er avgjørende for valget. Er du på snaufjellet i ruskevær, vil behovet for ly for vinden bestemme hvor du skal sette opp teltet. Så sant det ikke er skikkelig møkkavær, vil jeg alltid gå for god utsikt og mulig plassering av bål i nærheten av teltet, men så er jo jeg en kose-maksimalist, da.

bardun med strammer

Du må vurdere:

underlaget – stedet du skal sette teltet, må være tålelig plant. Du vil ikke sove i nedoverbakke. Det må også være fritt for store steiner. Mindre steiner fjernes, og små ujevnheter vil ikke være et problem når du har laget en seng av granbar der (se side 34-37) før du setter opp teltet. unngå kuldegrop og vanndam – sørg for å ikke sette opp teltet nede i en grop der det ikke finnes et lavere punkt på noen side av teltet. Kald luft går nedover og legger seg for eksempel i små groper i terrenget. Vann renner som kjent også nedover, og er det både kaldt og det regner, vil du få full jackpot i løpet av natten.

vind – blåser det rett inn i teltet? Blir teltet vanskelig å slå opp her, eller

45° vinkel

må vi søke til et mer skjermet sted?

Hvor kommer det til å blåse fra når vi våkner i morgen tidlig?

regn – har vi valgt en dump som kommer til å fylles med regnet som er spådd i løpet av natten? Hvis det kommer til å blåse rett inn i teltet når vi åpner det, blir det ikke noe bedre av at det også kommer til å regne.

utsikt – hva vil du legge deg til – og våkne opp til? Skal du gå for kveldssol eller morgensol?

bål/varme – kan du få til et bål foran teltet? Er det en egnet bålplass der?

Hvis det er kaldt, kan det være lurt å ha teltåpningen mot en fjellvegg og ha et reflektorbål (se side 126) mellom teltåpningen og fjellveggen.

sikring – er det pluggfeste og muligheter for å feste barduner der? Hvis du ikke får ned en eneste plugg, vil mye av natten gå med til bekymringer for om du kommer til å blåse bort før morgengry. Skal det blåse mye er du avhengig av å plugge og bardunere teltet godt.

HVIS DET BLÅSER

HATTER OG HØY

Det kan være knotete nok å sette opp et telt i godvær. Blåser det 10–12 sekundmeter (liten kuling) på snaufjellet, er det hakket verre. Da kan det være en idé å pakke teltet sånn at plugghempen til den enden av teltet der inngangen ikke er (motsatt side av hovedinngangen, hvis det er inngang på begge sider) kan dras

ut øverst av teltposen. Da kan du sette en plugg godt fast i bakken som holder denne hempen på plass, og du hindrer at teltet forsvinner i forsøket på å sette det opp.

HVORDAN BRUKER JEG

PLUGGER OG BARDUNER?

På en vindstille sommernatt i lavlandet vil et rent kuppeltelt faktisk stå helt av seg selv uten en eneste bardun og en eneste plugg. Kombinasjonen av stenger i kryss gjør at teltet nærmest blir en boks du kan flytte rundt til et egnet sted. Når du da fyller det med mennesker og sekker, vil det bli der du har satt det. I prinsippet – hvis det er vindstille.

Men vi tør selvsagt ikke ta sjansen på å ikke sette plugger i teltet. Vi er jo alltid beredt på verre forhold, må vite!

Så du skal selvsagt plugge teltet. Du skal også bruke barduner. Plugging av bardunene og selve teltet kan by på noen utfordringer. Den vanligste utfordringen er at du ikke klarer å få satt plugger i bakken, enten fordi det bare er fjell og/eller stein, eller det er is/tele.

Bruk stein

Hvis du har problemer med å få feste med pluggene, kan du selvsagt legge store steiner oppå pluggene som du har tredd gjennom løkkene og lagt flatt på bakken. Steinene må naturligvis ha en viss tyngde. Det er utrolig hva vind klarer å flytte.

skrinn jord. (Synlige røtter er ofte et tegn på at jordsmonnet er skrint, og sånn sett et tegn i seg selv på at det kan bli vanskelig å finne godt pluggfeste.)

Bruk en stokk

Finner du store stokker i nærheten, kan de fint gjøre nytten som bardun-

Bruke dødmann

Du kan henge ting som veier en del, pakksekker med stein, stokker eller liknende, midt på bardunene for å gjøre vinkelen til pluggen mindre, og også gjøre belastningen på pluggene mykere i sterk vind.

Bruke en busk, en rot eller et tre Hvis du har muligheten, kan du feste barduner i trær i nærheten. Du kan også feste i busker, men da skal du passe på å feste nede ved roten så ikke bevegelsene i bardunen blir for store. Det er også mulig å stikke plugger under synlige røtter i bakken der det er

På snø bruker du snøplugger

Snøplugger er mye lengre og bredere enn vanlige «sommerplugger». De settes på samme måte som vanlige plugger, men slås langt ned i snøen, og kan gjerne sikres med snøblokker mot teltet.

Bruk ski som plugger

På værutsatte steder om vinteren trenger teltet ekstra sikring. Det kan du løse ved å bruke alle skiene som plugger for bardunene. Skiene settes med samme vinkel som vanlige plugger, ca. 45 grader ned i snøen. Pass på at eventuelle stålkanter på skiene vender mot teltet så ikke bardunene «gnages av» av stålkantene.

Staver som plugger?

Vel, må man, så må man, men helst ikke. Det er rett og slett fordi de kan være særs vanskelige å få opp igjen etter en natt i snø og kulde. Det gir uansett ikke mening å tvinge trinseenden av staven ned i snøen. Trinsen lager et stort hull og staven vil ikke stå støtt. Hvis du setter håndtaket ned i snøen, kan du risikere å ødelegge det når du drar staven opp igjen. Det er utrolig hvordan ting kan fryse helt fast en halvmeter ned i snøen.

Staver som snøanker

Du kan riktignok med hell bruke staver som snøanker i sterk vind. Da graver du en lang grop på tvers av kortenden på teltet, på den siden vinden kommer fra. Staven legges i gropen med en bardun festet på midten, og så graver du godt med snø over i hele stavens lengde. Sørg for at snøen ligger kompakt over hele staven. Vips så har du et snøanker som holder den viktigste bardunen på teltet. Du kan forsterke ankeret med å sette en ski 45 grader ned helt inntil staven, inni bardunløkken.

Stormmatter

Vintertelt og helårstelt har gjerne stormmatter/snømatter. Det er løse flak/skjørt av teltduk som går rundt hele teltet. Disse legges på bakken/ snøen ut fra teltet og dekkes med store snøblokker (eller stein). Da har du ekstra sikring i tillegg til plugger og barduner.

TELT OM VINTEREN

I tillegg til alt du har lest om bruk av telt til nå, er det en ting som kan være greit å lære seg hvis du skal sove i telt på snø. Dette er for de fleste, kanskje med unntak av reality-deltakere på 71 grader nord, en øvelse for viderekommende. Det er i alle fall ikke den første overnattingsturen din i telt. Det betyr at på dette tidspunktet har du allerede slått opp, og sovet i, et telt. Den åpenbare forskjellen fra barmarks-telting er temperaturen og snøen. Det finnes et grep som gjør noe med det første og bruker det andre. Du kan bruke snøen for å endre temperaturen i teltet. Du kan grave en kuldegrop. (Se også kapittelet «Snøhuletur» på side 74.) En kuldegrop er en grop du graver i forteltet. Den tjener tre funksjoner. Du gjør sengeplassen din om til en brisk. Det betyr at du kan sitte i åpningen på innerteltet som på en benk med beina ned i gropen. Du lager et kjøkken der du kan ha kokeapparat og mat inn mot snuten av forteltet (ikke grav grop i hele forteltet). Det viktigste er at du fanger kulden nede i gropen. Kald luft går som kjent ned, og den «varme» luften får du inne i den høyere delen i teltet, der du sover.

TELT OG PULK

Du kan bruke pulken som anker når det blåser mye under oppsetting og nedtaking av teltet. Som nevnt over, kan det være lurt å ha hempen på den

ene enden av teltet stikkende ut av teltposen. Det gjør det enkelt å sette ned en forankringsplugg som sikrer at teltet ikke blåser av gårde når du skal sette det opp. Du kan ha en karabinkrok i denne hempen, som du fester til pulken når du skal sette opp og pakke ned teltet. Da kan du ha teltet liggende under beskyttelsestrekket på pulken. Du plasserer pulken nærmest vinden og trekker teltduken ut av pulken. Da har du en ende av teltet festet godt nærmest vinden. Så setter du en kraftig snøplugg i den samme hempen før du fortsetter å sette opp teltet. Dette er spesielt nyttig hvis du skal sette opp teltet alene i sterk vind.

HVORDAN KOMMER JEG

MEG BEST UT AV ET TELT I MØKKAVÆR?

Innledningsvis snakket jeg litt om å våkne i et telt i regnvær. Det er ganske stor forskjell på morgenstellet i strålende solskinn og i styrtregn og kuling. Er det solskinn og vindstille, er det overhodet ingenting spesielt å tenke på, annet enn å nyte øyeblikket. Er det møkkavær, må alt vurderes nøye og rekkefølgen på ting blir viktig. Noe som igjen ofte fører til tidligere nevnte utsettelsesadferd. Her er vi litt forskjellige. Noen utsetter ingenting, andre kommer aldri i gang. Jeg ligger et sted midt imellom. Jeg grubler en god stund før jeg har klekket ut den

perfekte løsningen på å komme meg ut av teltet på best mulig måte. Det aller mest irriterende er selvsagt hvis du må på do midt på natten. Da føles det ekstra strevsomt og styrete i drittvær. Og ekstra styrete er det for jenter. Hvor mye må du ha på deg for å komme deg helskinnet gjennom doturen? Det kommer selvsagt an på uværet og hvor våt du tåler å være når du kommer tilbake til teltet og soveposen.

Noe annet er å skulle komme seg ut og videre på neste etappe. Særlig hvis du skal ha flere overnattinger, blir det viktig å holde deg selv og utstyret ditt tørt. Det er ganske deprimerende å måtte legge seg i en våt sovepose. Det sier seg selv at alt må pakkes ferdig inne i teltet i vanntette pakksekker, hvis du har. Hvis du ikke har vanntette pakksekker til alt (noe du selvsagt ikke må ha), er det en idé å ta regntrekket over hele sekken før du tar den ut av teltet. Et regntrekk som går over hele sekken er en god investering. Vanntette poser til forskjellig utstyr, mat og klær er supersmart. (Se kapittelet «Pakking av sekk» på side 91.)

Men det er mye som skal gjøres før avreise. Du skal kle på deg, spise en god

frokost, få i deg en kopp kaffe eller toddy, planlegge dagens tur, pakke sekken og til slutt ta ned teltet. Når det siste gjøres, har du gjort alt det andre inne i teltet, og er forhåpentlig tørr og godt kledd og rustet for turen videre. Nå er teltet klissvått, men du er tørr. Har du mulighet til å pakke ned innerteltet først, gjør du det. På noen telt lar ikke dette seg gjøre, og innerteltet blir vått idet du tar av ytterteltet. Det er veldig lite du får gjort med det, annet enn å prøve å få pakket det ned så fort som mulig. Ytterteltet er selvsagt vått, og du pakker det så kompakt du klarer og fester det på eller i sekken (avhengig av hvor vått og skittent det er. Når det er dårlig vær er det naturlig å ha teltet høyt i sekken eller utenpå sekken for at det skal være lett tilgjengelig når dere har kommet til leir og skal slå det opp.

Hvis dere har pauser og det er opphold eller til og med litt sol, kan det være en idé å prøve å få tørket teltduken noe, spesielt innerteltet, hvis det har blitt vått. Det er ikke veldig fristende å legge seg i et vått innertelt. Fuktigheten veier også litt, og hvis dere får tørket teltet, blir det litt mindre vekt å bære.

OM TYPER TELT

Tunneltelt

Tunnelteltet ser ut som – ja, en tunnel. Det var en revolusjon da det kom, og erstattet fort de klassiske «Donaldteltene» blant turfolket. Det var faktisk norske Helsport som introduserte verdens første tunneltelt i 1970!

Tunnelteltet trenger plugger for å stå (i motsetning til kuppeltelt og hybridløsninger).

Det er litt mer sårbart for sidevind enn kuppeltelt, men veier gjerne mindre.

Ofte har det ganske store fortelt, særlig modeller som har benevnelsen ‘camp’.

en hybrid mellom tunneltelt og

Kuppeltelt

I gamle dager kalt igloo-telt.

Veier gjerne litt mer enn tunnelteltene på grunn av den litt mer kompliserte konstruksjonen, men står til gjengjeld uten plugger (og er ikke så avhengig av mange plugger).

Tar mindre plass ferdig oppslått.

Ekstremt bestandig mot nedbør og vind fra alle kanter.

Kuppeltelt med foajé/ankomsthall, også kalt fortelt, formet som et lite tunneltelt, kalles gjerne hybridtelt (se oversikten på neste side).

ANDRE TELTTYPER

• Kombitelt/hybrid (kuppeltelt med tunnelinngang)

• Dome-telt

• Oktagon-telt

• Tretelt (spennes opp mellom trærne)

• Bare teltduk uten bunn/tarp

• Minitelt (ultralette små enmannstelt)

• Nødtelt (à la Black Diamond Distance Tent W Zpoles Blue)

• Lavvo

• Gapahuktelt

• Knappetelt

• Sommertelt (litt Biltema-aktig)

• Vintertelt/ekspedisjonstelt

• Kombinere telt og tarp/presenning

• Taktelt på bil

• Klassisk Donald-telt (gamle bomullstelt eller f.eks. Hillebergs Anaris Red/ Green)

• Hustelt (i gamle dager kalt campingtelt)/campingtelt/familietelt

• Camp-let telthenger

• Partytelt

Hvilke muligheter gir teltet?

Telt gir stor frihetsfølelse. Du bærer med deg tre kilo i sekken, som kan gjøres om til en bolig nesten hvor som helst i løpet av 10 minutter! Det gir enorme muligheter for fantastiske naturopplevelser, rett og slett fordi det (nesten) ikke finnes grenser for hvor du kan dra og hva du kan gjøre! Du kan velge å la det ligge i sekken og sove under åpen himmel, men du har alltid et tilfluktsrom du kan ty til hvis uværet uventet setter inn i løpet av natten. Et telt er også mulig å slå opp hvis noen blir skadet under marsj eller du blir utmattet.

Alt dette har du ferdigpakket i en liten kompakt teltpose i boden eller kjelleren. Det er ganske rått. Har du telt, bruk det!

Gapahuk

Jeg har blitt lat på mine gamle dager. Telt er enkelt. Det er vanntett, og det skjermer for vinden. Det er ganske lett å bære. Og vekt er folk opptatt av, særlig på lengre turer. Og, som jeg har vært inne på tidligere, her er det lommeboken som avgjør, dessverre. Har du 12 000 kroner kan du kjøpe deg et Hilleberg-telt for tre personer, som veier 2,6 kilo! Eller et telt for tre personer fra MSR til mellom 10 og 11 tusen

som veier bare 2,07 kilo. De norske merkene Norrøna og Helsport ligger omtrent på samme nivå for så lette telt. Det er mye penger.

Kunne du heller båret med deg en presenning på 4 x 6 meter som veier 4,3 kilo og koster 289 kroner på

Europris? Veldig mange av mine mange hundre netter ute i skogen har vært løst på akkurat den måten! En 4 x 6 meter presenning gir dessuten plass til flere enn tre personer. Man kan fint lage en gapahuk til 4–5 personer med en presenning på den størrelsen.

Men skal ikke en gapahuk lages med lag på lag med granbar lagt i et fint og tett taktekket mønster, sier du kanskje? Jo, det er absolutt veldig kult å gjøre det på den måten, og det har alltid vært gledelig når jeg har vært med på å lage en strøken granbar-gapahuk.

La oss ta for oss gapahukens sinnrike verden. Gapahuk har blitt en slags fellesnevner for alle mer eller mindre provisoriske le for natten. Kort fortalt er en gapahuk et sted å sove som har et gap ut på en side. En åpning som gjerne vender mot et bål, og i noen tilfeller, der man vil ha ekstra skydd for vær og vind (og kulde), mot en fjellvegg. Da gjerne med plass til et bål mellom fjellveggen og gapahuken. På side 38 har vi illustrert en god del overnattingsmuligheter som er i slekt med gapahuken sjøl. Men først den tradisjonelle varianten.

Hvor omfattende du ønsker å gjøre det, avhenger selvsagt av hva du har av tid, hvor mange netter du skal sove der, og hva du har av tilgjengelig virke/ materiell.

Mange eksempler på illustrasjoner av gapahuk viser konstruksjoner uten bruk av rajer/stokker. Det er rett og slett fordi man skal unngå å ta av skogen hvis man kan, ofte må man også ha tillatelse fra grunneier for å felle trær. Jeg er likevel av den oppfatning at det ikke vil skade skog eller dyr om man kutter tynne løvtrær i tett krattskog for å lage seg le for natten. Se for øvrig naturvett på side 358. Trær som allerede har falt til bakken, kan også fint brukes. Så får man heller vurdere å la grunnkonstruksjonen stå til neste overnattingsgjest. Flerbruk er vi for. (Det er noen som er veldig opptatt av

sikkerhet, som mener dette er feil, og at det kan ramle sammen (over noen) når tauet råtner.)

Finn to solide trær med cirka tre meters mellomrom på et egnet flatt sted uten for mye ujevnheter på bakken der dere skal ligge. De to trærne sammen med en stokk eller et kraftig tau på tvers utgjør åpningen i huken. Rydd et felt 3–4 meter bakover (der dere skal ligge) for stein og annet som kan være ubehagelig å ligge på. Må dere kappe ned store busker og flytte på store steiner, har dere antakelig valgt feil sted. Ofte kommer man til en plass der det åpenbart har ligget folk før. Du ser det gjerne på rester etter bål. Da er det også høyst sannsynlig et egnet sted å sove i nærheten.

På dette stadiet kan man gjerne sende en eller to i reisefølget ut med

skarpe kniver eller små økser for å sanke granbar som skal brukes til underlag i huken. Granbaret isolerer og jevner ut ujevnheter på bakken der dere skal sove. Jeg vet det er en del asketer som mener dette er unødvendig, og jeg er til dels enig der det åpenbart er høy slitasje fra før (alle grantrærne er allerede ribbet for kvistene sine), men jeg mener det går an å bruke litt skjønn her, og, ikke minst, gå et stykke unna leirplassen til et sted der det er tett vegetasjon for å hente bar. Man skal selvsagt også forsyne seg nennsomt, kutte pent helt inntil stammen og ta få grener nederst på hvert tre. Noen hevder at det beste for treets helse er å kutte 10-15 cm ut fra stammen. Det er også et poeng å ikke kutte for tykke grener. Det er vondt å ligge på tykke, runde grener. Når man har sanket en god haug, kan det spres jevnt utover gulvet i gapahuken. Man kan gjerne vente til huken er ferdig satt opp. Da får man et bedre inntrykk av hvor granbaret skal ligge. Granbaret legges jevnt med bunnen opp.

Når man gjerne står og klør seg i hodet på selve plassen, og tidvis flakker litt med blikket og myser mot himmelen, er det fordi erfarne turfolk gjerne har en innholdsrik kravliste for den perfekte leirplassen i hodet. Den tar hensyn til følgende:

Hva slags vær kan vi vente oss det nærmeste døgnet? Vil det blåse, og i så fall, i hvilken retning? Kan vi vente oss nedbør og vind? Hvor går solen ned? Hvor kommer den opp? Og – ikke

minst – hvor har vi finest utsikt?! Det siste punktet skal man ikke kimse av. Særlig ikke hvis man planlegger å sitte og skue utover naturen ved leirbålet i noen timer før man kryper i posen. Man skal også tenke på utsikten man ønsker å våkne til!

Vel, alt dette tatt i betraktning, er det på tide å skride til verket. Ideelt finner dere nå en passe stiv stokk som kan festes på tvers mellom de to trærne. Dette blir da åpningen mot det som blir utsikten for natten. Finner dere ikke en stokk, eller det ikke er lov å felle trær, vil et kraftig tau gjøre susen. Hvor høyt du plasserer stokken/tauet er litt avhengig av vær og vind. Det er også litt smak og behag. Du står mye friere en varm sommernatt til å ha en relativt høy åpning. Er det kaldere eller meldt mye vind, kan det være en idé å ha en lav åpning. Da får du bedre beskyttelse.

Du er også avhengig av to tynne stokker eller to kraftige tau fra hvert tre (der tverrstokken går) og ned til bakken. Har du en 4 x 6 meter presenning, skal stokkene være 5 meter. Når du har bestemt høyden, gir vinkelen på taket seg selv (gitt at du har sidestokker på 5 meter). Det kan være lurt å la sidestokkene stikke opp forbi trærne og litt ut foran huken. Her kan du henge alt fra sekker, tørkesnor og mat (som vern mot sultne dyr av den litt mindre sorten – gnagere, rev, ulv og gaupe).

Bruker du tau på sidene, må de strammes som barduner på et telt med en kraftig plugg nede ved bakken

(tauet bør da være 4,5–5 meter langt). Pluggene kan du lage av kraftige grener eller bruke medbragte plugger. Har du mulighet til å bruke tverrstokk i åpningen, kan du fint bruke en skråstokk (eller tau) på midten også. Det vil hjelpe med å holde duken jevnt oppe.

Så er det bare å slenge duken/presenningen over. Den lengste delen (6 meter) fra den ene siden til den andre. Den korteste siden dekker skråstokken som går fra tverrstokken øverst og ned til bakken. Hvis dere har valgt å ha en åpning som er ca. halvannen meter høy og det er tre meter mellom trærne, skal presenningen rekke helt ned på hver side og lage fine, tette vegger. Jo lenger inn i huken du kommer, jo mer presenning vil det være «til overs». Denne delen bretter du inn i gapahuken og bruker som underlag og beskyttelse. Dere kan godt slenge en stokk eller noen steiner på dukens innside der den får en brett inn og blir til «gulv». Duken bør strekkes så stramt som mulig for

best å kunne stå imot vind og nedbør. En slapp duk kan fort ende opp med å samle dammer med vann. En stram duk bråker også mindre. Bruk tau og bardunér der det trengs. Du kan også legge store steiner på duken der det er mulig. Så er det bare å dekke bakken med granbar og rulle ut underlagene (eller blåse opp, hvis du har denslags), og rulle ut posen.

Jeg synes også det er litt stas å finne en gammel stokk (et tre som har blåst overende eller liknende) og legge den på bakken i åpningen av gapahuken. Det gir en fin innramming samtidig som den kan brukes som sitteplass, gitt at den er av en viss størrelse. Det er selvsagt et overskuddsprosjekt, man finner ikke alltid en ekstra stokk i nærheten av der man har slått leir. Men jeg blir fort revet med når jeg først er i siget, og kan finne på å holde på ganske lenge for å lage den optimale leirplassen.

TIPS

HVORDAN KAPPER DU TYNNE STOKKER OG GRANBAR?

• Uansett hva du kapper, om det er rajer/stokker til gapahuk, ved eller granbar til underlag, skal det ikke synes at du har gjort det. Du skal helst velge småtrær som allerede er skadet eller har falt til bakken. Problemet med tynne trær (som egner seg til å bygge for eksempel gapahuk med) som allerede ligger nede, er at de ofte har begynt å råtne eller har mistet sin smidighet. Tynne tørre trær tåler mindre belastning og friske trær vil ofte fungere bedre. Velg trær i tett løvskog der det ikke vil synes at du har vært inne og forsynt deg med et par-tre stokker (rajer). Kutt helt nede ved bakken, og dekk gjerne det som er igjen med mose eller lyng (uten å rive løs en masse lyng og busk).

• Granbar (kvister fra granen) bruker du som isolasjon under underlaget ditt i en gapahuk. Det kan selvsagt også brukes alene. Du bør finne tette grantrær og forsyne deg så langt ned på treet som mulig, og samtidig ikke ende opp med for tykke grener. Kvistene skal kuttes ca. 10–15 cm fra stammen og med et så rent kutt som mulig. Dette krever litt øvelse, men du klarer det fort hvis du bruker en skarp kniv av en viss størrelse eller en liten skarp øks. Hvis du blir nødt til å kutte ganske store grener, bør du du dele dem opp i mindre deler og unngå å bruke den tykkeste delen til underlag.

Om å kutte større stokker til ved: se kapittelet Bål på side 115. Se også kapittelet om naturvett på side 358.

OBS! Følg gjeldende regler for felling av trær der du ferdes!

DETTE TRENGER DU:

• 4 x 6m duk (eller en annen størrelse som passer bedre til antallet som skal sove der)

• Tau

• Remmer

• Kniv/øks, sag

• (Ståltråd)

• Granbar (varsomt kappet i området rundt leirstedet)

HVORDAN LAGE EN SKIKKELIG GOD SENG I GAPAHUKEN

• Dekke mot bakken med store barkflak fra døde bjerketrær (de som er i ferd med å råtne, slipper gjerne barken i store flak). Det jevner ut ujevnheter og stopper fukt fra underlaget.

• Masse granbar (se Hvordan kapper du tynne stokker og granbar på forrige side)

• Tørr mose/lav (det finnes 8 mosearter som er fredet i Norge, men det er svært lite sannsynlig at du kommer borti disse moseartene på tur. De fleste er veldig sjeldne. De egner seg heller ikke til sengevirke fordi de er småvokste.)

• Underlag, hvis du har. Du kan klare deg uten, hvis du bruker litt tid og gjør deg flid.

kjøpegapahuk (se side 39)

ANDRE SELVLAGDE ROM FOR NATTEN

Frittstående gapahuk

gapahuk med presenning som et telt

gapahuk med høyde også i bakkant

teltaktig gapahuk med presenning

bruk brukne trær for å lage en gapahuk

bruk bøyde ungtrær for å lage en gapahuk

Frittstående gapahuk (uten trær som støtte)

Enklere gapahukvarianter

• Teltaktig gapahuk (for 1–2 pers)

• Gapahuk med høyde også i bakkant (der rajene ikke går helt ned til bakken bakerst, men bygges opp i en viss høyde)

Du kan bruke presenningen på mange måter

• Som et telt

• Et trekantet spiss-telt (der den spisse og lave delen peker mot vinden)

• Bue ungtrær mot hverandre (uten å hugge dem) og danne buer bak hverandre som presenningen kan trekkes over

• Bruke rotvelt og brukne trær som utgangspunkt for le

FORDELER MED GAPAHUK

• Old-school og selvberger-aktig

• Gøyalt

• Gir en god naturfølelse

• Hyggelig og sosialt

• Billig

• Enkelt (selv om det kanskje er litt mer jobb enn å sette opp et telt)

ULEMPER MED GAPAHUK

• Kan bli kaldt hvis det fryser på skikkelig

• Verner ikke mot vind som kommer rett inn åpningen

• Mygg

• Kan slite unødig på terrenget hvis du ikke er påpasselig med å hente stokker og granbar der det er rikelig fra før og hugger/kapper på sjenerende steder

• Litt mer omfattende å sette opp enn telt

ET ALTERNATIV:

KJØPE-GAPAHUK!

For under en tusenlapp får du kjøpt en enkel gapahuk. Det finnes også andre hybrider og løse duker man kan få kjøpt. De går gjerne (av en eller annen grunn) under navnet ‘tarp’ (kommer antakelig av det engelske ordet for (båt)presenning, tarpaulin. Det finnes også løsninger som ser ut som et halvt tunneltelt. Disse koster gjerne litt mer. Alle duker, presenninger og tarper kan brukes som gapahuk, ekstra fortelt og tak over hengekøyer.

Til syvende og sist koker det ned til hva slags turopplevelse du er ute etter, hvor nært på naturen du ønsker å være og hvor mye utstyr du har lyst til å bære. På fjellet støter du for øvrig fort på en gapahuk-dødare, nemlig mangelen på trær.

kjøpegapahuk