Etymologisk ordbok.book Page 30 Thursday, June 6, 2013 2:37 PM
(se dette ordet i kapitlet Økonomi og arbeid, s. 1211), koalisjon og hausse, og engelsk aliment «næring» • walisisk alu «(det å) få avkom, særlig om å kalve». (Watkins, B & L, Nielsen, Kluge, E & M, Matasović).
amme: kvinne som gir bryst til andres barn; gi bryst. Trolig et lavtysk lånord, opprinnelig et barneord for «mor», likesom norrønt amma «bestemor», latin amma «mor» (derav tante, se dette ordet, s. 50) og gresk ammá «mor, amme». Amme har gitt verbet amme «gi bryst» (Katlev, Kluge, E & M, Chantraine).
ane:(adelige) forfedre (ordet brukes særlig i flertall). Lavtysk lånord, som går tilbake til et indoeuropeisk barneord *an-, som vi finner igjen i: • latin anus «gammel kone» • gresk annís «bestemor» • litauisk anýtā «svigermor» • armensk han «bestemor» • hettittisk annaš «mor» og hannaš «bestemor» (Watkins, Nielsen, Hellquist, E & M, Chantraine, Fraenkel).
ascendens: slektskap i rett oppstigende linje. Avledet av latin ascendere «stige opp», som bygger på ad «til» + scandere «stige», som vi finner igjen i lånordet skala (se dette ordet i kapitlet Musikk og dans, s. 678) (Rey).
atavisme:det at en tidligere egenskap som ikke lar seg påvise i de mellomliggende ættleddene, kommer igjen i et seinere ættledd. Nydannet ord av latin atavus «tipptippoldefar, stamfar», som bygger på to ord for «bestefar» atta + avus. Det første tilhører barnespråket, mens det andre først ble benyttet om et eldre slektsmedlem, særlig morbroren. Di-
30 Norsk etymologisk ordbok
minutivet av avus har på norsk gitt onkel (se dette ordet, s. 46) (Rey, E & M).
barn: avkom i første ledd etter mennesker. Av norrønt barn, av germansk *barna-, som opprinnelig betydde «det fødte», og er beslektet med norsk bære i betydning «føde», jamfør tysk gebären «føde» og engelsk bear «bære, føde» (og partisipp born «født») (se mer under ordet bære i kapitlet Kroppens funksjoner og aktiviteter, s. 87) (B & L, Barnhart, Kluge). Ordet «barn» er svært ulikt på flere språk, for eksempel: • engelsk child, kanskje beslektet med dansk kuld og norsk kull (se dette ordet, s. 41) (Barnhart) • tysk Kind og nederlandsk kind, beslektet med norsk kjønn (se dette ordet i kapitlet Anatomi, s. 69) (Kluge) • latin puer, pueri «barn, gutt», kanskje beslektet med den norske komparativen få (se dette ordet i kapitlet Noen øvrige ord, s. 1563) (de Vaan) • fransk enfant, av latin infans, som egentlig betyr «som ikke kan tale», og derav lånordene infantil og infanteri (Rey) • spansk niño/niña (opprinnelig fra barnespråket), derav lånordet el niño (se dette ordet i kapitlet Meteorologi, s. 187) (Corominas) • gresk país, paidós «barn, gutt», kanskje beslektet med den norske komparativen få (se dette ordet i kapitlet Noen øvrige ord, s. 1563), og derav lånordene pasje, pedagog og pediater (Katlev, Barnhart, Kluge, Picoche, Beekes).
barnebarn:etterkommer i andre ledd. Av norrønt barnabǫrn (i flertall). For «barnebarn» (her i flertall) bruker ulike språk flere begrep, for eksempel: • engelsk grandchildren, som bokstavelig betyr «store barn», men er bygget etter