BEAT KUNSTEN PÅ KKG OG UIA. KUNSTHISTORIKER METTE-LINE PEDERSEN side

BEAT

TEKST: METTE -LINE PEDERSEN FOTO: SIDSEL JØRGENSEN

Det befinner seg en unik samling av beatkunst på KKG og UiA, der sistnevnte også innehar en samtidskunstsamling. Beat samlingens opphav er i San Fransisco og i dag finnes det ingen tilsvarende samling utenfor USA! I 1970 og 1978 donerte Reidar Wennesland hele sin personlige kunstsamling til ADH/nå UiA og Kristiansand Katedralskole/ nå KKG; dvs. et skattkammer av beatkunst fra 1950 og 60 årenes San Franscisco som omfatter blant annet malerier, relieffer, skulpturer, buddistisk kunst, precolumbiansk keramikk og artefakter fra Stillehavsøyene og Afrika. Hva er beatkultur? Her finnes det ikke et entydig svar. Det historiske opphavet for begrepet beat sies å være at gatepoeten og junkien Herbert Huncke, introduserte begrepet for forfattertrioen Burrough, Allan Ginsberg og Jack Kerouac på midten av 1940- tallet da de studerte ved Columbia University i New York og begrepet spredte seg videre. Selve ordet beat betyr blant annet utslitt og speiler en maktesløshet. En vanlig definisjon av beat henspeiler ofte til beatlitteraturen med dets sentrale nøkkel navn som Allan Ginsberg. Tidsåndens bohemkultur med både rusavhengighet og en eksperimentell livsførsel er videre typiske karakteristika som angis når beatperioden som eksisterte i USA på 1950, 60- tallet beskrives. Beatbevegelsen var kritisk til konformiteten og det A4 livet som utspant seg i USA på 1950- tallet, og beskrives derfor gjerne som en motsats og som en åndelig og intellektuell bevegelse som søkte etter en ny sannhet og livsvei. På den andre siden av konformiteten, var samfunnet også preget av en frustrasjon både over Koreakrigens tap og videre en utstrakt arbeidsledighet. I dette kontrastfulle samfunnet som bestod som nevnt av både fremtidsoptimisme og frustrasjon, i dette klimaet oppstod beatkulturen.

Hva er beatkunst?

Hovedretningen i kunsthistorien som oppstår etter 2 verdenskrig i USA er abstrakt ekspresjonisme. Forløper for denne perioden ser vi allerede på begynnelsen av 1900 -tallet i europa, der avantgarden ønsket å bryte med modernismens formalisme og dets rådende autonomitankegang. Det mest karakteristiske for avantgarden er at den gjeninnførte det politiske engasjementet i kunsten, som igjen skulle få en praktisk funksjon. De ville gjenforene kunsten med livet, og derigjennom åpne for muligheten for å frembringe forandringer i samfunnet. I deres ulike forsøk på å forene kunst og liv, utvikler det seg nye former for medier. (For beatkunsten ble spontaniteten utrykt gjennom film, musikk, fotografi, dans og billed

Fra Beat-dagen på Universitetet i Agder.

kunst. )Til tross for at avantgarden ikke klarte å bryte med kunstinstitusjonen, er den hovedinspirator for de ulike kunstretningene som oppstod etter 2 verdenskrig, deriblant den amerikanske ekspresjonistiske stilen. Etter at kunstscenen hadde vært dominert av europeiske kunstnere i første halvdel av det 20 århundre, flyttet mange kunstnere til USA etter 2 verdenskrig. Amerikansk abstrakt ekspresjonisme kjennetegnes av en personlig stil, der verket refererer til seg selv. De abstrakte ekspresjonistene var opptatt av å uttrykke det underbevisste og mange fant videre en interesse i Jungs ideer om myter, ritualer og minner. I en antimodernistisk flow ble spontantiteten innført i kunsten. Men det eksisterte ulike retninger innenfor denne ismen, som f.eks. ”action painting” (eks. Pollock), ”american-style painting” og ”color field” (eks. Rothko). Kunstnere som var aktive i New York og San Franscisco på 1950- tallet anvendte ikke selv begrepet beat. Ulike andre begreper er brukt for å beskrive perioden som beat, beatnik, funk, assemblagekunstnere, american abstrakt ekspresjonist og eksponenter for California School of figuration. Fellesnevneren for beat er at den kunstneriske prosessen er viktigere enn selve verket. Her ser vi klare paralleller til dada/ avantgarden og dets spontanitetsånd. Kunstnerne samarbeidet på tvers av sjanger og bodde i samme områder som New York Greenwich Village, Venice West nær LA og North Beach – området San Franscisco. Dette var en anti- kommersiell retning, og som en konsekvens av en slik attitude, poppet det opp en rekke institusjonsuavhengige gallerier, og her kan nevnes blant annet the six gallery i San Franscisco.

Beatkunst i Kristiansand.

Wenneslandsamlingen er dominert av mannlige kunstnere og det er flest verk av Michael Bowen, Arthur Monroe og Michael McCracken. Det er i følge boken Beatkunst i Norge en forskjell i utrykkene mellom malerne i New York og San Fransciso, dvs. man kan se et større innslag av figurasjon blant malerne i San Fransisco enn blant malerne i New York som f.eks. Pollocks action painting. Landskapet i California appellerte til deres utrykk og de var videre gjerne inspirert av Matisse og Picasso. Generelt er mange av kunstnere i Wennesland samlingen videre inspirert av Edward Munch (ble vist i 1951 i San Franscisco). Karakteristiske trekk beskrives som naturfarger med sand, leire og skitt og som resulterer i et taktilt utrykk. I og med at samlingen er dominert av mannlige kunstnere, trekker jeg frem en kvinnelig kunstner nemlig; Jay Defeo. Å være kvinne og kunstner krevde mot og styrke i etterkrigstidens USA, da husmor- og morsrollen var

idealet. Det mangler ikke eksempler på at jenter som begynte på en kunstnerkarriere snart ble lenket til kjøkkenbenken – eller sluppet ut i ni til fire-jobb for å holde liv i kunstnermann og barn. Selv om unntakene er få, er de markante: Jay DeFeo var en kultfigur blant beatnikene allerede i 1950-årene. Da hennes mesterverk ”The Rose” ble flyttet fra atelieret i Filmore Street i San Francisco og overført til Pasadena Art Museum utenfor Los Angeles i 1966, ble forestillingen filmet til Miles Davi’s sørgmodige musikk – som om det skulle være en statsmanns begravelse. Den foreløpige avslutningen på mesterverket – hun fortsatte på ”The Rose” i Pasadena – falt sammen med oppløsningen av ekteskapet med Wally Hedrick og utflyttingen fra beat-kollektivet i Filmore Street. Oppløsningen av dette miljøet markerte på et vis også avslutningen på en epoke – the beat era – og Jay DeFeo og hennes kunst fikk en romantisk aura. Selv forsvant hun ut av San Francisco og byens kunstnermiljø i flere år. ”The Wise and Foolish Virgins» ble til sent på femtitallet, i den perioden hun malte ”The Rose”. De to langstilkede rosene med sine bibelske titler refererer til Matteusevangeliets lignelse om de gode og de dårlige jomfruer som ventet på brudgommen. I følge boken På sporet av beat-bohemene så har de et personlig referansepunkt; «Wally Hedrick har fortalt meg at disse monumentale maleriene har sin maskuline pendant i ”Dr. Jazz”. Dette bildet viser en del av et musikkinstrument og er utført omtrent samtidig i samme format og med samme teknikk. Hedrick har også antydet at alle de tre bildene er personlige, for ikke å si private: En sen nattetime etter å ha spilt i jazzband, kunne han komme hjem og finne sin kone liggende og vente med en rose mellom bena: ”Det vi var opptatt av den gang – foruten politikk – var religion og sex.” I følge boken «Kunst og kolera» ønsket Wennesland at samlingen hans skulle komme ungdom og et bredere publikum til gode og sier i et intervju i Fevennen i 1978; «Jeg foretrekker skoler fremfor museer. På museer er det enkelte spesielt interesserte som stikker innom en gang imellom, mens det på skolene er det unge mennesker som kan få være omgitt av vakre malerier. Maleriene kan inspirere, de unge oppdager dem og lærer, de blir nyskjerrige og starter diskusjoner: Hva i all verden mener han med dette bildet?

DeFeo arbeid fra femtitallet omfatter store, semiabstrakte oljemalerier i dempede, nøytrale toner inspirert av religiøse og mytologiske temaer. DeFeos arbeid har vært utstilt på Museum of Modern Art (New York), Pasadena Art Museum, San Francisco Museum of Art og i mange kunstgalleriene inkludert Menil Collection (Housron), Ferus og Køhn / Turner gallerier i Los Angeles. Reidar Wennesland kjøpte «the Wise and Foolish Virgins» i 1958 for 8 dollars som han skulle ha på legekontoret sitt.

Kilder: Wennesland: Kunst og kolera. Dr. Reidar Wennesland og kunstsamlingen i Kristiansand, 1996, G. Hennum: På sporet av beat-bohemene, 1998, Frida Forsgren: Beatkunst i Norge, 2008.