Tråante 2017 – Jubileumsåret i bilder / Heevehtimmiejaepie guvvine / The Centenary Year in pictures by Johanne Sundby

JubileumsĂĽret i bilder Heevehtimmiejaepie guvvine The Centenary Year in pictures

Guvvie: anne Grethe leine bientie

Guvvie: saemiediGkie

Guvvie: carl erik eriksson

Guvvie: saemiediGkie

Guvvie: carl erik eriksson

Guvvie: saemiediGkie

Guvvie: aud mollan

Guvvie: carl erik eriksson

Guvvie: arve danielsen

Guvvie: draGon cubrilo

Guvvie: saemiediGkie

Guvvie: anne Grethe leine bientie

Guvvie: saemiediGkie

Guvvie: carl erik eriksson

Guvvie: saemiediGkie

Guvvie: aud mollan

Guvvie: saemiediGkie

Guvvie: carl erik eriksson

Guvvie: arve danielsen

Guvvie: saemiediGkie

Guvvie: bente haarstad

Guvvie: saemiediGkie

Guvvie: hilde opoku

Guvvie: saemiediGkie

Guvvie: rĂĽdet for folkedans oG folkemusikk

Guvvie: saemiediGkie

Guvvie:camilla bruce

Guvvie: saemiediGkie

Guvvie: anne katrine monstad

Guvvie: saemiediGkie

Guvvie: charles petterson

Guvvie: saemiediGkie

Guvvie: charles petterson

Heevehtimmien åvtelen lij logo-gaahtjeme. Juryje göökte logo’h veelji mejtie sïelte Bjørkmanns vijriesåbpoe evtiedi akten minngemosth versjovnese. Gaahtjemen vitnijh: Mikal Johansen jïh Daniel Brox Nordmo. I forkant av jubileet var det utlyst konkurranse om å utarbeide logo. Juryen valgte ut to logoer som av firmaet Bjørkmanns ble videreutviklet til endelig versjon. Vinnere av konkurransen: Mikal Johansen og Daniel Brox Nordmo. Ahead of the centenary a logo design competition was launched. A jury chose two designs that were later turned into a finalised logo by Bjørkmanns Ltd. The winners of the competition were Mikal Johansen and Daniel Brox Nordmo.

JubileumsĂĽret i bilder / Heevehtimmiejaepie guvvine / The Centenary Year in pictures Saemiedigkie | SnĂ¸fugl forlag

Heevehtimmie Tråante 2017 akte laavenjostoe Saemiedigkien, Tråanten tjïelten, Noerhte-Tröndelaagen fylhkentjïelten jïh Åarjel-Tröndelaagen fylhkentjïelten gaskem. Vuartesjh sæjroem 145 gusnie bïevnesh åejviemoenehtsen jïh heevehtimmien tjaelijesijjien bïjre. Mojhtesegærja Tråante 2017 – Heevehtimmiejaepie guvvine lea bæjhkoehtamme Saemiedigkeste aktene laavenjostosne berteminie Snøfugl forlag.

Jubileet Tråante 2017 er et samarbeid mellom Sametinget, Trondheim kommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Se side 145 for opplysninger om hovedkomiteen og jubileumssekretariatet. Minneboka Tråante 2017 – jubileumsåret i bilder utgis av Sametinget i samarbeid med Snøfugl forlag.

The Anniversary Week in Tråante was co-produced by the Norwegian Saami Parliament, Trondheim Municipality, and the Counties of North and South Trøndeag. For more information about the Organising Committee and the Centenary Secretariat, please refer to page 145. The book Tråante 2017 – The Centenary Year in Pictures is being published by the Norwegian Saami Parliament and Snøfugl Forlag.

Redaktööre/Redaktør/Editor: Morten Olsen Haugen, Noerhte-Tröndelaagen fylkhentjïelte Nord-Trøndelag fylkeskommune North-Trøndelag county council Hammoedæjja jïh redaksjovnetjaelije/ Formgiver og redaksjonssekretær/ Designer and Assistant Editor: Johanne Sundby Redaksjovneraerie/ Redaksjonsråd/ Editorial Board: Ida Marie Bransfjell, Kristin Sara Ellen Bull Jonassen åarjelsaemien gïelese jarkostamme. English translation by Johan Sandberg McGuinne.

Trygkesovveme: Bjørkmanns, Alta ISBN 978-82-7083-538-6

2 Tråante 2017

Gærja lea jeenjemasth golme gïeline; åarjelsaemien, nöörjen jïh eengelsken gïelesne. Bijjietjaalegh jïh guvvieteeksth leah seamma gaajhkine golme gïeline. Håalemh jïh perspektijveteeksth tjaalasuvvieh dennie gïelesne mij håalijistie åtnasovvi, åenehks versjovnigujmie dejnie göökte jeatjah gïeline. Akti veajkoej libie jeatjahlaakan dorjeme. Håalemh noerhtesaemien tjaalasuvvieh noerhtesaemien gïelesne, åenehks versjovnigujmie nöörjen jïh eengelsken gïelesne. Jïh teeksth sveerjen gïelesne eah leah jarkoestamme nöörjen gïelese. Rïektesisnie daate dan åvteste akte gærja vïjhte gïeline. Naemhtie aarkebiejjide jïh jeerehtsidie vuesiehtibie Saepmien sisnjelen.

Aalkove - Innledning - Introduction

Boka er i utgangspunktet trespråklig; sørsamisk, norsk og engelsk. Overskrifter og bildetekstene står likt på alle tre språk. Taler og perspektivtekster gjengis på det språket de er framført, med kortversjoner på de to andre språkene. Samtidig har vi åpnet for noen unntak. Taler på norsksamisk gjengis på nordsamisk, med kortversjoner på norsk og engelsk. Og tekster på svensk oversettes ikke til norsk. I praksis er dette derfor en femspråklig bok. Slik gjenspeiler vi hverdagene og variasjonen innenfor Sápmi. .

From the onset on, we wanted this book to be trilingual: South Saami, Norwegian and English. Headlines and captions are in all three languages, whereas speeches and articles are published in the language they were first produced in, with short summaries in the other two languages. At the same time, we have chosen to deviate from this formula in certain instances. Speeches given in North Saami are published in North Saami, with summaries in Norwegian and English. Moreover, Swedish texts remain Swedish. Thus this book could just as well be considered a quinquelingual book. This reflects the multilingual everyday lives of people throughout Sápmi.

Sisvege / Innhold / List of contents Aalkove............................................................................... Innledning......................................................................... Initially................................................................................................................................................................... 4 Håalemh goevten 6. b....................................................... Taler 6. februar.................................................................. Speeches, the 6th of February............................................................................................................................ 10 Rita Ottervik,........................................................................... Rita Ottervik............................................................................Rita Ottervik.................................................................................................................................................................... 10 Erna Solberg............................................................................ Erna Solberg............................................................................Erna Solberg.................................................................................................................................................................... 12 Vibeke Larsen.......................................................................... Vibeke Larsen..........................................................................Vibeke Larsen.................................................................................................................................................................. 14 Håkan Jonsson........................................................................ Håkan Jonsson.......................................................................Håkan Jonsson................................................................................................................................................................ 16 Tiina Sanila-Aikio.................................................................... Tiina Sanila-Aikio...................................................................Tiina Sanila-Aikio........................................................................................................................................................... 18 Olemic Thommessen.............................................................. Olemic Thommessen.............................................................Olemic Thommessen...................................................................................................................................................... 20

Heevehtimmievåhkoe ..................................................... Jubileumsuka................................................................... Anniversary Week................................................................................................................................................ 22 Heevehtimmiejaepie ....................................................... Jubileumsåret................................................................... The Centenary Year........................................................................................................................................... 110 Minngieåssjaldahkh......................................................... Ettertanker ....................................................................... Final Thoughts .................................................................................................................................................. 134 Heevehtimmiedorjesh...................................................... Jubileumsprodukter........................................................ Centenary Products.......................................................................................................................................... 142 Gæjhtoeh............................................................................ Takk.................................................................................... Thanks................................................................................................................................................................ 144

Tråante 2017

Aalkove - Innledning - Introduction

GuvviE: carl erik eriksson

4 TrĂĽante 2017

Aalkove - Innledning - Introduction

Ektesne aavoedidh

Å feire sammen / To celebrate together

Aili Keskitalo jïh Vibeke Larsen

Abpe staare jïh gaajhkh almetjh mijjese vuesiehtin man aelhkie lea aavoedidh jïh feejjedih ektesne, mejtie lea saemie jallh ij. Mijjieh åadtjoejimh ræjhkoesvoetem jïh faavroesvoetem vuesiehtidh, jïh almetjh mijjem dåastoehtin almetjen vietselesvoetine jïh baahkesvoetine. Gosse gaatosne veedtsih, doh saemien klaerieh lin saevehteminie mahte fïerhten gaatoeskaavhten duekesne. Feegreme gaptine, ålloelijnine saemien klaerine jïh saemien saevegigujmie. Mijjieh sïjhtebe gaajhkesidie gijhtedh, dan åvteste dijjieh daam våhkoem akten saemien våhkose darjoeji maam sïjhtebe ihkuven aajkan mujhtedh. Seammalaakan goh mijjieh mujhtebe jïh måjhtelibie guktie saemiej tsiehkie lij don

Tråante 2017

ellen voestes aejkien dah Metodistegærhkosne gaavnedin. Gæjhtoe aaj dejtie jïh joekoen Elsa Laula Renbergese jïh Daniel Mortensonese, mah mubpiejgujmie ektine buektiehtin mijjen åålmegem tjöönghkedh. Daelie maehtebe guhkiebasse barkedh, jïh ektesne saemiej sijjiem abpe Saepmesne nænnoestehtedh. Mijjen vihkielommes våarome jïh mijjen båetije aejkie, leah mijjen maanah. Mijjieh vïenhtebe Tråante 2017 sæjhta dejtie viehkiehtidh gosse dah edtjieh orre baalkah trööredh båetijen aejkien. Gosse dah vuejnieh lijsie mijjen reaktaj åvteste gæmhpodh jïh man åajva-guessieh mijjieh libie mubpiejgujmie ektine aavoedidh jïh feejjedidh, dej sïllh sijhtieh sån aaj aelhkebe sjïdtedh. Naemhtie mijjen båetije aejkie tjuavkadåbpoe sjædta jïh ektesne maehtebe saaht maam buektiehtidh. Jïjnjh gæjhtoeh Tråante.

Aalkove - Innledning - Introduction

Samenes nasjonaldag. Dagen som fikk en ekstra spesiell betydning etter Tråante 2017. Hele byen og folket viste oss hvor enkelt det er å feire og glede seg sammen, enten man er same eller ikke. Vi ønsker å takke alle, fordi dere gjorde denne uken til en samisk uke som vi alle vil huske for alltid. Takk også til Elsa Laula Renberg og Daniel Mortensson, som sammen med andre maktet å samle vårt folk for 100 år siden. Når barna våre ser at det nytter å kjempe for rettighetene våre og hvor velkommen vi er til å feire sammen med andre, vil forhåpentligvis deres skritt også bli lettere. Tusen takk Tråante.

The national day of the Saami. Its importance became even more obvious to us after the anniversary celebrations in Tråante 2017. The entire city and its people showed us exactly how easy it is to have both fun and celebrate things together, whether you are Saami or not. We would like to thank each and every one of you for making this week an unforgettable and without a doubt truly Saami event. We would also like to thank Elsa Laula Renberg and Daniel Mortensson, two Saami pioneers who, together with countless others, managed to inspire our people to meet up and discuss important Saami issues in Trondheim a century ago. When our young ones feel that what might seem like an uphill battle for our common rights is worthwhile, and that others do want to celebrate together with us, they will hopefully feel better about their own futures. Thank you so much, Tråante.

Guvvie: Ola Røe

Saemiej åålmegebiejjie. Daate biejjie aktem lissie ulmiem åadtjoeji mænngan Tråante 2017.

Vibeke Larsen Saemiedigkiepresidente goeven 2016–golken 2017. Sametingspresident desember 2016–oktober 2017. President of the Saami Parliament December 2016–October 2017.

Aili Keskitalo Heevehtimmien åejviemoenehtsen åejvie jïh saemiedigkiepresidente 2005–2007, 2013–2016 jïh 2017–. Leder i hovedkomiteen for jubileet og sametingspresident 2005–2007, 2013–2016 og 2017–. The Chair of the Organising Committee and President of the Saami Parliament 2005–2007, 2013–2016 and 2017–. .

Guvvie: johanne sundby

6 TrĂĽante 2017

Aalkove - Innledning - Introduction

Garmere jïh geerjene / Stolte og glade / Proud and happy

Rita Ottervik

Tore O. Sandvik

May-Britt Lagesen

Tjïelten åejvie, Tråanten tjïelte Ordfører, Trondheim kommune The Mayor of Trondheim

Fylhkentjïelten åejvie, Åarjel-Tröndelaagen Fylhkentjïelte Fylkesordfører, Sør-Trøndelag Fylkeskommune County Mayor, South Trøndelag County

Fylhkenraerie, Noerhte-Tröndelaagen Fylhkentjïelte Fylkesråd, Nord-Trøndelag Fylkeskommune County Council of North Trøndelag

Tråante aaj saemiej staare; jïh manne garmeres ihke dej kultuvre jïh identiteete leah vielie våajnoes sjïdteme abpe heevehtimmievåhkoen jïh heevehtimmiejaepien tjïrrh.

Manne garmeres jïh madtjeles ihke Tråante jïh Tröndelaage sijjine sjïdtin akten joekoen åajvoeh jïh gellielaaketje heevehtimmievåhkose, jïh manne joekoen feejjene dan jeenjesh leah daesnie tjåanghkenamme.

Mijjieh visjovnem juekebe dam åarjelsaemien kultuvrem tjyölkehkåbpoe jïh nænnoesåbpoe darjodh, jïh dïhte gaajh stoerre tjåanghkenimmie heevehtimmievåhkoen lij akte skraejrie gaajhkide mijjese.

Jeg er stolt og glad over at Trondheim og Trøndelag ble åsted for ei fantastisk og mangfoldig jubileumsuke, og er overveldet av den store oppslutningen.

Vi deler en visjon om å gjøre den sørsamiske kulturen tydeligere og sterkere, og den enorme mønstringen under jubileumsuka var en inspirasjon for oss alle.

I am both proud and incredibly happy that Trondheim and Trøndelag was chosen as the main stage for a wonderful and incredibly diverse anniversary week, and I am truly overwhelmed by the large number of people who turned up for our celebrations.

We share a vision of making the South Saami culture both stronger and more visible, and the massive turnout during the anniversary week was incredibly inspiring to all of us.

Trondheim er også samenes by; og jeg er stolt av at deres kultur og identitet har blitt mer synlig gjennom jubileumsuka og jubileumsåret. Trondheim belongs to the Saami as well, and I am incredibly proud of the fact that their culture and identity has been made a lot more visible these days, thanks to the centenary celebrations during both the anniversary week and the year as a whole.

Tråante 2017

Aalkove - Innledning - Introduction

Dah mah lin meatan voestes rijhketjåanghkosne goevten 1917, dan aarebi Metodistegærhkoen gåetien ålkolen Tråantesne.

8 Tråante 2017

Deltagerne ved det første landsmøtet i februar 1917, utenfor Metodiskirkens daværende bygning i Trondheim.

Aalkove - Innledning - Introduction

The participants of the first national Saami gathering 1917, in front of the original Methodist Church building in Trondheim.

Guvvie: Schrøderarkivet/Sverresborg

Tjåanghkoe 1917 / Møtet i 1917 / The 1917 Meeting Tjåanghkoe 1917 lij akte vihkeles heannadimmie saemiej politihkeles barkosne. Daate lij voestes aejkien saemieh tjåanghkenin juktie ektesne sijjen aamhtesem buektedh, goh akte åålmege. Illedahke tjåanghkoste guhkiem ryöhki såemies suerkine. Morten Olsen Haugen, redaktööre

Doh voestes saemien siebrieh tseegkesovvin 1904 jïh 1907, akten baelien gosse lij garre daaroedeht-eme jïh gæmhpoe gåatomedajvi bïjre. Jaepiej 1906-1913 åarjelsaemieh lin joekoen politihkeles eadtjohke, tjåanghkoejgujmie jïh digkiedimmiejgujmie, dah prievieh seedtin gånkese jïh jïjtsh plaaran. Unnemes 28 saemiepolitihkeles tjåanghkoeh hööltesovvin daej jaepiej, doh jeanatjommes tjåanghkoeh lin 1910-1911. Elsa Laula (1877–1931) politihkeles dååjrehtimmiem Sveerjeste utni gosse Nöörjese juhti 1907. Dïhte saemine Tomas Pedersen pruvri jaepien 1908 jïh dah minngienommem Renberg veeltin. Dïhte lij akte dejstie mah Brovresen saemien nyjsenesiebriem (Brurskanken samiske kvinneforening) tseegkin 1910. Seamma tïjjen Daniel Mortenson (18601924) lij eadtjohke Røros/Elgå-

Tråante 2017

dajvesne. Dïhte viehkiehti siebriem Søndre Trondhjems Amts lappeforening tseegkedh – hævvi vienth 1907, jïh Nordre Trondhjems Amts lappeforening 1908, jïh plaeriem Waren Sardne Rørosesne eelki 1910. Siebrieh lin akte reaksjovne staaten politihkese. Seamma tïjjen sïjhtin aaj aktem ektie saemien våaromem gaavnedh. Don aejkien gyhtjelassh gihtjesovvin dan aerpievuekien juhtijebåatsoen bïjre. Gïjren 1916 Renberg prievesne tjeeli satne guhkiem lij pryöveme aktem stuerebe tjåanghkoem buektiehtidh juktie «sosijaale politihkeles tsiehkieh digkiedidh jïh joekoen båatsoen suerkesne». Dïhte lij gaskesadteme journalistine Ellen Lie göökte jaepieh jïh «Rååresjimmesne såemies åajvemes gaarmanæjja- jïh nyjsenæjjajgujmie Tråantesne jïh såemies saemiejgujmie leam sjæjsjalamme aktem ektie saemietjåanghkoem öörnedidh båetijen daelvien Tråantesne.» Ovrehte 150 almetjh gaavnedin Metodistegærhkosne Tråantesne goevten, dæjstan 6.b. 1917. 90 – 100 dejstie lin nöörjen saemieh Hedmaarhkeste, Tröndelaageste jïh Helgelaanteste. Ajve akte saemie Tromseste jïh 2-3 Finnmaarhkeste. 20 lin svïenske saemieh. Doh jeatjebh mah lin tjåanghkosne lin bïspe, saemienfåvhtah, saemiemisjovnen åvtehkh jïh staaren åejvieladtjh. Dan åvteste daah almetjh lin meatan dellie vååjnoe

Aalkove - Innledning - Introduction

goh dah tuhtjin tjåanghkoe lij vihkeles. Elsa Laula jeehti aajkoe dejnie tjåanghkojne lij saemide gåaskodh «dej ealjohtsvoeteste jïjtjh ussjedidh jïh sijjen ïedtjh vaarjelidh, jïh ihke daaroeh edtjieh mijjem lïeredh damtedh goh mijjieh libie jïh mijjem damtedh goh akte åålmege jïh destie stuerebe ïedtjem mijjese åadtjodh jïh mijjen aamhtesasse.» Mortenson lij tjåanghkoen åvtehke jïh håalije tjåanghkosne. Njieljie åejvieaamhtesh tjåanghkosne: bovtsegåatome, laakh, skuvle jïh årganisasjovne. Gyhtjelassesne gåatomen, gåatomedajvi jïh saemielaaken bïjre akte moenehtse tseegkesovvi mij edtji aamhtesinie guhkiebasse barkedh. Moenehtsen lïhtsegh lin advokaate Ole Tobias Olsen jr. Musseristie, Thomas Renberg jïh Nils Kappfjeld Helgelaanteste, Nils Andersen Nursfjeld jïh Per Larsen Jomafjeld Noerhte-Tröndelaageste jïh Johan Barrok jïh Daniel Mortenson ÅarjelTröndelaageste. Moenehtse aktem jïjtse raeriestimmiem orre båatsoelaaken bïjre deelli 1919. Akte jeatjah vihkeles aamhtese tjåanghkosne lij krïevenasse jïjtse skuvlen bïjre, ööhpehtimmine saemien gïelesne. Dah mah lin stïeresne tjåanghkosne lin laejhtehks Saemieskuvlese Havikesne, maam jeenjesh utni goh daaroedehtemeskuvle. Mænngan akte seammaplieres tjåanghkoe sjïdti Staaresne, goevten 1918.

Møtet i 1917 var en viktig hendelse i samenes politiske arbeid. Dette var første gang samer samlet seg for å fremme sin sak sammen, som ett folk. De første sameforeningene ble startet i 1904 og 1907, i en tid som var preget av fornorskning og kamp om beiteland. I årene 1906–1913 var sørsamene svært politisk aktive. Om lag 150 personer møttes i Metodistkirka i Trondheim tirsdag 6. februar 1917. 90-100 av dem var sørsamer fra Hedmark, Trøndelag og Helgeland. Det var fire hovedsaker på møtet: reinbeite, lover, skole og organisasjon.

The meeting back in 1917 formed an incredibly important part of the political movement for Saami rights. This meeting counts as the first time ever that Saami men and women gathered together in order to fight for their rights as a people, rather than as individuals. The first Saami organisations in the world were founded between the years of 1904 and 1907, in an era characterised by a ruthless Norwegianisation and endless fights over the access to reindeer grazing lands. Between 1906 and 1913, the South Saami were heavily involved with Saami politics. Close to 150 participants gathered in the Methodist Church in Trondheim on the 6th of February 1917. The vast majority of those who turned up to the meeting that Tuesday, somewhere between 90 and 100 participants, were South Saami women and men from Hedmark, Trøndelag and Helgeland. Some of the main issues raised by the meeting encompassed legal questions, the right to education, access to reindeer grazing lands and how to organise a continued political Saami movement.

GuvviE: carl erik eriksson

10 Tråante 2017

Håalemh goevten 6. b. - Taler 6. februar - Speeches, the 6th of February

Buerie båeteme Tråantese! Velkommen til Trondheim! / Welcome to Trondheim! Kjære alle sammen. Buerie båeteme Tråantese. Vi er umåtelig stolte over å være vertskap for jubileumsuka Tråante 2017. Rita Ottervik, ordfører Trondheim

Jubileumsåret markerer at det nå er 100 år siden samenes første landsmøte ble avholdt i Trondheim. Noen svært driftige damer med Elsa Laula i spissen samla det samiske folket her i Trondheim. Som for 100 år siden står Trondheim med sine kulturinstitusjoner som kirker og scener og utstillingslokaler med åpne armer for det samiske folk, kulturen og deres historie. Det er utrolig flott å se hvordan dette arrangementet preger og setter farge på bybildet. Både i form av inntrykk, smak og lukt og yrende folkeliv og flotte klesdrakter. Også for 73 år siden åpnet Trondheim dørene for samene, da det i 1944 ble innlosjert tvangsevakuerte samer fra Finnmark i Metodistkirken.

Tråante 2017

2017 vil være et år med svært mange arrangement og markeringer landet rundt. Denne uka er imidlertid det nasjonale høydepunktet i jubileumsåret, og vil legge til rette for et unikt innblikk i kultur og historie for folk i Trondheim, i Trøndelag og tilreisende til byen. Mange samer bor også her i Trondheim og jeg er stolt av at deres kultur og identitet kan bli mer synlig gjennom denne uken. Alle kommunens skoler har også blitt invitert til å legge inn disse dagene i skoleprogrammet, og de flagger alle med det samiske flagget i dag. Samene i Norge har også en historie i hvordan storsamfunnet har behandlet dem opp igjennom tidene. Det er en viktig historisk arv å ta med seg og ikke glemme.

Mijjieh garmeres ihke åadtjobe gåassoehtæjjine årrodh heevehtimmievåhkose. Seammalaakan goh 1917 staare saemien åålmegem stoerre aavojne dåastohte. Aaj 1944 Tråante okside saemide rïhpesti, gosse lij gåetieluhpie Metodistgærhkosne dejtie saemide Finnmaarhkeste man lin trumhpiestamme destie juhtedh. Gellie saemieh Tråantesne årroeminie jïh manne garmeres ihke dej kultuvre jïh identiteete maehtieh vielie våajnoes sjïdtedh daan våhkoen tjïrrh. Gaajhkh tjïelten skuvlh leah aaj bööresovveme daejtie biejjide skuvlen programmese bïejedh, jïh gaajhkh skuvlh saemien saevieginie saeviehtieh daan biejjien.

Jeg er svært glad for at jeg nettopp i dag, på samenes dag kan ønske dere hjertelig velkommen til en uke og et jubileumsår fylt av unik og mangfoldig samisk kultur og historie.

We are incredibly proud to have been given the opportunity to host the anniversary week. Much in the same way as Trondheim did back in 1917, the city is once again welcoming the Saami people with open arms. This is also reminiscent of 1944, when the Methodist Church in the city centre opened its doors to a group of Saami who had been forcibly relocated from Finnmark. Trondheim is home to a large group of Saami, and it makes me incredibly proud to say that this anniversary week is helping us to make their presence and culture more visible. Every school in Trondheim has been invited to participate in the celebrations, and the Saami flag has been hoisted at every school in the entire city today.

Hjertelig velkommen til Tråante!

Håalemh goevten 6. b. - Taler 6. februar - Speeches, the 6th of February

Sett inn bilde der de alle 3 er på Torvscenen.

Såevmien saemiedigkiepresidente Tiina SanilaAikio (plaave gaptine) heevehtimmiegyrhkesjimmesne Nidarosdomesne.

18 Tråante 2017

Den finske sametingspresidenten Tiina SanilaAikio (i blå kofte) under jubileumsgudstjenesten i Nidarosdomen.

Håalemh goevten 6. b. - Taler 6. februar - Speeches, the 6th of February

Tiina Sanila-Aikio, the President of the Finnish Saami Parliament wears a blue traditional dress during the centennial church service, which took place in the Nidaros Cathedral.

Guvvie: ole Martin Wold / NTB scanpix

Håaleme såevmien saemiedigkeste Tale fra det finske sametinget Speech by the Finnish Saami Parliament Buorit guldaleaddjit, ráhkis oappát ja vieljat. Tiina Sanila-Aikio, Såevmien ságajođiheaddji

Elsa Laula Renbergis lei višuvdna, ahte sápmelaččat galget ortniiduvvat ja vuođđudit servviid. Dalle árbevirolaš siidaortnegis ledje šat ráddjejuvvon vejolašvuođat doaibmat, ja dárbbašedje doaibmanvugiid, maid vehkiin vigge váikkuhit váldoservošiid hárjehan politihkkii, mas sámiid eallinvuohkái ii lean sadji. Mii sápmelaččat leat dáistalan dien sajis ja dáistalit ain. Sáhtášeimmetba dadjat, ahte mii leat ceavzán vearrámus dáruiduhttin-, ruoššaiduhttin-, ruoŧaiduhttin- ja suomaiduhttináiggis. Vaikko juohke riikkas ortniiduvvan lea šaddan sierra bálgáid mielde ja deaivan máŋggaid hástalusaid, Troandimis čuođi jagi dassái álggahuvvon ovttasbarggus leat šaddan máŋggalágan sámi politihkalaš doaibmanvuogit. Dán dihte máŋggat sámegielat ja -kultuvrrat leat seilon, vaikko boahttevuođa vuordámušat ledje juste nuppeguvlui.

Tråante 2017

Troandima ávvuvahkku čohkke oktii stuorámus oasi dálá sámedoaibmiin. Dát sámeinstitušuvnnat ja sámesearvvit leat sin oasil joatkimin siiddaid árbbi ja čađaheamen hálu ja darbbu doaibmat ovttas, servodahkan, álbmogin. Elsa Laula Renberg višuvdna eallá ain. Čuođi jagi maŋŋá seammá gažaldagat leat ain áigeguovdilat buot njealje riikkas. Buot dehalepmosin eana ja čáhci. Norgga, Ruoŧa, Suoma ja Ruošša stáhtat galget áddet, ahte eana ja čáhci leat sápmelaččaide eallima eaktu, buot álgu ja loahppa.

álgoálbmogiid buohta erenomážit davviriikkalaš buresbirgenstáhtain galggašedje leat alit dásis. Otne mii ávvudit dan, ahte mii leat ain dáppe. Čuođi jagi áigge dáhpáhuvvan ovdáneapmi lea čavga ovttasbarggu ánsu, mii lea joatkašuvvan jagiid čađa. Joatkašuvvos dát ovttasbargu Troandima heakka mielde. Suoma Sámedikki bealis sávan buohkaide buori sámiid álbmotbeaivvi!

Dán vahku áigge mii giehtadallat”duohtavuohta ja soabadeapmi” -fáttá. Sápmelaččaid ja váldoservodagaid gaskavuođat ja oktasaš historjá sisttisdollet nođiid, mat sirdašuvvet ain buolvvas nubbái. Orro, ahte eat beasa sámeáššiin ovddosguvlui ovdal go dát noađđi lea giehtadallojuvvon. Dát sáhtášii leat maid buorrin váldoservošiidda. Sápmelaččaid eallinvuohki gielainis ja kultuvrrainis lea leamaš ja lea ain bissovaš rievdadeami vuolde váldoálbmoga diđolaš dahje dieđekeahtes mearrádusaid ja doaimmaid dihte. Gáibidange dan, ahte standárddat

Håalemh goevten 6. b. - Taler 6. februar - Speeches, the 6th of February

Elsa Laula Renberg hadde en visjon om at samene skulle organisere seg og danne organisasjoner. På den tiden hadde det tradisjonelle siida-systemet kun begrensede handlingsmuligheter, og de behøvde midler til å påvirke storsamfunnenes utøvelse av en politikk der det ikke var plass til samenes levemåte. Vi kan si at vi har overlevd den verste fornorsknings-, russifiserings-, forsvensknings- og forfinskningstiden. Jubileumsuka i Trondheim samlet mesteparten av dagens samiske virksomhet. Disse samiske institusjonene og foreningene er med på å videreføre siidaenes tradisjoner, samt ønsker og behov for samvirke, som samfunn, som folk. Elsa Laula Renberg sin visjon lever videre. I dag feirer vi at vi fortsatt er her. Måtte dette samarbeidet videreføres i ånden fra Trondheim. På vegne av Sametinget i Finland ønsker jeg alle til lykke med den samiske nasjonaldagen!

Elsa Laula Renberg nurtured a vision of a future Sápmi in which our people had started organisations and were politically active. The traditional siida system could do little or nothing to influence the every-day lives of Saami back in those days, consequently they needed tools in order to change the minds of politicians who represented the nation states, and who were pushing an agenda which effectively rendered the Saami way of life moot, and its spokespersons silenced and invisible. Without exaggerating, we can proudly proclaim that we have survived the most brutal attempts at assimilating us into the Swedish, Norwegian, Finnish and Russian majority culture. The Anniversary Week in Trondheim brings together the majority of all Saami organisations and game changers. Together, all Saami institutions, organisations and individuals are doing their utmost to pass on the traditions of the siida system, as well as a burning wish and need to continue to cooperate as a society, and a people. The vision that Elsa Laula Renberg had is still alive. Today we celebrate that we are still here. May the spirit of cooperation that we find ourselves uplifted by here in Trondheim today be carried forward into the future. On behalf of the Finnish Saami Parliament, I wish you all a happy national day! 19

GuvviE: wil lee-wright

20 Tråante 2017

Håalemh goevten 6. b. - Taler 6. februar - Speeches, the 6th of February

GuvviE: sAEmiEdiGkiE

Olemic Thommessen (stoerredigkiepresidente / stortingspresident / president of the Norwegian Parliament); Rita Ottervik (tjïelten åejvie, Tråanten tjïelte / ordfører i Trondheim / mayor of Trondheim); Erna Solberg (staateministere / statsminister / Prime Minister), Jan Tore Sanner ( Tjïelteministere / Kommunalminister / Minister of Local Government). Tråante2017 2017 446 Tråante

Heevehtimmievåhkoe Week Håalemh goevten 6. b. - Jubileumsuka Taler 6. februar- -Anniversary Speeches, the 6th of February

Popup-utstillingen Ïhkkátis dávvierh – duedtie fra Sámij åhpadusguovdásj, Jokkmokk – på Nordenfjelske Kunstindustrimuseum. Elevene på Sámij åhpadusguovdásj kommer fra ulike områder i Sápmie, og utstillingen viser dermed duöjjie fra ulike deler av Sábmie. Deltakerne er: Ellen Berit Dalbakk, Erica Johansson, Inger Julianne Eira, Katarina Barruk, Katarina Kielatis, Lisa Lyngman Gælok, Merethe Kuhmunen, Niká Pittja, Olivia Östlund og Terje Israelsson.

The popup exhibition Ïhkkátis dávvierh, featuring Saami handicrafts from Sámij åhpadusguovdásj in Jokkmokk could be seen at the National Museum of Decorative Arts and Design. The students at Sámij åhpadusguovdásj hail from all over Sápmi, and the traditional handicrafts reflect this diversity. The handicraft items were made by Ellen Berit Dalbakk, Erica Johansson, Inger Julianne Eira, Katarina Barruk, Katarina Kielatis, Lisa Lyngman Gælok, Merethe Kuhmunen, Niká Pittja, Olivia Östlund and Terje Israelsson.

GuvviE: JOhAnnE sundby GuvviE: JOhAnnE sundby

GuvviE: JOhAnnE sundby

2017 goevten Heevehtimmievåhkoe - Jubileumsuka Anniversary Week 5 Tråante 2017Tråante Håalemh 6. b. - Taler 6. februar - Speeches, -the 6th of February

GuvviE: JOhAnnE sundby

Popup- vuasahtalleme Ïhkkátis dávvierh – duedtie Saemien ööhpehtimmiejarngeste, Johkemehkie – Nordenfjeldske Kunstindustrimuseumisnie. Learohkh Saemien ööhpehtimmiejarngesne ovmessie dajvijste Saepmesne båetieh, jïh vuasahtalleme dan åvteste duedtiem vuesehte ovmessie bielijste Saepmeste. Dah mah meatan: Ellen Berit Dalbakk, Erica Johansson, Inger Julianne Eira, Katarina Barruk, Katarina Kielatis, Lisa Lyngman Gælok, Merethe Kuhmunen, Niká Pittja, Olivia Östlund jïh Terje Israelsson.

Guvvie: bente haarstad

Heevehtimmiev책hkoe Jubileumsuka Week H책alemh goevten 6. b. - -Taler 6. februar - Anniversary Speeches, the 6th of February

Guvvie: johanne sundby

100 Tr책ante 2017 6 Tr책ante 2017

Heevehtimmiedorjesh Jubileumsprodukter / Centenary Products Guvvi: Tore Oksnes

Prosjektenåejvie Ida Marie Bransfjell Tråante 2017 (gårroehbielesne) jïh konserneåvtehke Tone Wille Påasten Nöörjesne vuesiehtieh heevehtimmien påastemïerhkh. 142 Tråante 2017

Prosjektleder Ida Marie Bransfjell i Tråante 2017 (til venstre) og konsernsjef Tone Wille i Posten Norge viser fram jubileumsfrimerkene.

Minngieåssjaldahkh - Ettertanker - Final Thoughts

Ida Marie Bransfjell, the Head of Tråante 2017’s Organising Committee shows off the newly issued centenary stamps together with Tone Wille, the CEO of Post Norway.

Påaste Nöörje mïerhkesji daelie 100 jaepiej juassah dïhte voestes saemien rijhketjåanghkoe, jïh göökte påastemïerhkh böökti saemiej åålmegebiejjien. Astrid Båhl lea påastemïerhkide hammoedamme. Daate lea voestes aejkien laantenomme Nöörje påastemïerhkine tjåådtje. Posten Norge markerte at det er 100 år siden det første samiske landsmøtet med å lansere to frimerker på samenes nasjonaldag. Astrid Båhl har utformet frimerkene. Dette er første gang landsnavnet Norge står på samisk på norske frimerker. Norway Post marked the centenary by issuing two stamps on the national day of the Saami. The stamps were designed by Astrid Båhl. This was the first time ever that a Norwegian stamp featured the country’s name in a Saami language.

Guvvie: saemiedigkie

Heevehtimmiegærja ”Iehtseles Tråante”. Tora Marie Norborgen tjuvtjiedimmiegærja «Æ elske Trondhjæm». Ellen Bull Jonassen lea gærjam jarkoestamme jïh Gïelem Nastedh dam bæjhkoehtamme. Jubileumsboka «Iehtseles Tråante». Tora Marie Norborgs pekemyldrebok «Æ elske Trondhjæm», oversatt av Ellen Bull Jonassen, utgitt av Gïelem nastedh. The centenary book «Iehtseles Tråante». Tora Marie Norborg’s picture book «I Love Trondhjæm», has been translated by Ellen Bull Jonassen and published by Gïelem nastedh.

Nöörjen Baanghke 100-jaepienheevehtimmiem mïerhkesje aktine sirkulasjovnebeetneginie maam bæjhkohte 7. b. 2017. Beetnegine maahta maeksedh jïh aarvoe lea 20 kr. Annelise Josefsenen motijve ”Vekselvirkning” åtnasåvva beetnegen reversesne. Rune Fjellheim heevehtimmiebeetnegem åehpiedahta. For å markere 100-årsjubileet gir Norges Bank ut en 20-krone sirkulasjonsmynt med spesialpreg 7. februar 2017. Mynten er tvungent betalingsmiddel og utgis til pålydende. Annelise Josefsen motiv «Vekselvirkning» brukes på myntens revers. Rune Fjellheim presenterer jubileumsmynten. In order to mark the centenary, Norges Bank (the Bank of Norway) issued a centenary 20-krone circulation coin on the 7th of February. The coin featured Annelise Josefsen’s motif “Interplay” and was presented to the press by Rune Fjellheim.

Heevehtimmiesæljoe Tråante 2017, sïlpesmirreste Juhls. Sæljoe edtja dam stoerre geografeles dajvem vuesiehtidh mij Saepmie gaptja. Njieljie elmienotnjegh, njieljie laanth – akte åålmege. Jubileumssølje for Tråante 2017, fra Juhls. Søljen skal gjenspeile det store geografiske området som Sápmi strekker seg over. Fire himmelretninger, fire land – ett folk. The official Tråante 2017 brooch, made by Juhls. The brooch is meant to be representative of all of Sápmi. Four cardinal directions, four nation states – one people.

Heevehtimmiemaalja Tråante 2017, sïlpesmïrreste Juhls. Jubileumsbrosje for Tråante 2017, fra Juhls. The official Tråante 2017 pin, made by Juhls. Tråante 2017

Minngieåssjaldahkh - Ettertanker - Final Thoughts

Heevehtimmievaase Tråante 2017 saemien tjaalehtjimmine, maam Maja Dunfjeld lea guvviedamme. Maud Gj. Bugge lea vaasem hammoedamme jïh Hadeland Glassverk lea dam dorjeme. Jubileumsvase for Tråante 2017 med samisk ornamentikk tegnet av Maja Dunfjeld. Vasen er designet av Maud Gj. Bugge og produsert av Hadeland Glassverk. The centenary vase, which commemorates Tråante 2017, features a Saami pattern designed by Maja Dunfjeld. The vase itself was designed by Maud Gj. Bugge and produced by Hadeland Glassverk.

143

Artisth applausem dåastoeh vuesiehtimmien mænngan.

144 Tråante 2017

Artistene mottar applausen etter jubileumsforestillingen «Jielemen Aavoe».

Minngieåssjaldahkh - Ettertanker - Final Thoughts

The artists were received with great applause after the centenary concert “The Joy of Life”.

Guvvie: carl erik eriksson

Jïjnjh gæjhtoe! / Mange takk! / Thanks a lot! Tråante 2017 – jubileumsåret vi ønsker aldri skal ta slutt. Ida Marie Bransfjell, Prosjektleder Tråante 2017 og Kristin Sara, Prosjektleder Samisk Rom Det er en glede å se tilbake på et fantastisk jubileumsår. På hundreårsdagen og den offisielle åpningen av jubileet Tråante 2017 hadde det samlet seg 6500 personer fra hele Saepmie. Jubileet har satt Saepmie på kartet, både lokalt, regionalt, nasjonalt, og også internasjonalt. Tråante 2017 ga oss ny innsikt og et ønske om mer kunnskap og større kjennskap til vår felles kulturarv. Året viste oss et stort og vidt landskap; Saepmie strekker seg over fire land. Russland, Sverige, Finland og Norge. Fortiden innhentet oss raskt

gjennom felles historiske fortellinger og framtiden uttrykte seg stolt via deltagelse og engasjement. Alt skulle sees, høres, smakes og oppleves gjennom foredrag, utstillinger, konserter og møter mellom mennesker. Sametinget, Trondheim Kommune, Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Sør-Trøndelag Fylkeskommune, prosjektkontoret Tråante 2017 og prosjekt Samisk Rom inviterte til jubileumsår. Intensjonen var å samle folk til både kulturelle og politiske møter. Alle skulle få mulighet til å bli kjent med den samiske kulturen og de politiske utfordringene Saepmie møter.

Mangfoldet av mennesker og opplevelser ga oss en ubeskrivelig stolthet av å leve nå og et ønske om å oppleve en slik feiring igjen. Vi ville ha mer. Stor takk til alle som kom og var her i Tråante. Og en takk til alle som bidrog. Sammen fikk vi det til! Vi vil også takke styringsgruppa og hovedkomiteen for et godt arbeid. Jubileet ble en realitet. Jïjnjh gæjhtoe!

Vi opplevde at intensjonen ble oppfylt, og vel så det. Året bød på et mangfoldig program som ble til gjennom et uvurderlig samarbeid med samiske foreninger, etater og ressurspersoner både i og utenfor Saepmie.

Akte aavoe bååstede vuejnedh akten joekoen åajvoeh heevehtimmiejaapan. Heevehtimmiebiejjie 6500 almetjh abpe Saepmeste tjöönghki.

Looking back on such a wonderful centenary fills me with joy. More than 6500 people from all over Saepmie gathered in Trondheim on the 6th of February.

Jaepie mijjese orre goerkesem jïh sjaavnjoem vadteme vielie maahtoen jïh stuerebe daajroen bïjre mijjen ektie kultuvreaarpan. Almetjh edtjin gaajhkem vuejnedh, govledh, maejstedh jïh dååjredh håaleminie, vuasahtalleminie, konsertine jïh gaavnedimmiej tjïrrh.

This year made us aware of the fact that we both wanted and needed to know more about our shared cultural heritage. We wanted our culture to be seen, heard, palatable and felt through a multitude of lectures, conferences, exhibitions and casual meetings between people.

Mijjen aajkoeh daan jaapan leah vielie sjïdteme goh illesovveme. Jaepie akte gellielaaketje programmem faalehti mij sjugniesovvi akten joekoen hijven laavenjostoen tjïrrh saemien siebriejgujmie, etaatigujmie jïh vierhtiealmetjigujmie dovne Saepmesne jïh Saepmien ålkolen. Dïhte stoerre gellievoete almetjijstie jïh dååjresijste mijjese garmeresvoetem vedti mijjieh daelie jielieminie - jïh akte sjaavnjoe dagkeres aavoedimmiem vihth dååjredh. Mijjieh vielie sïjhtimh.

Åejviemoenehtsisnie Hovedkomitéen The main committee

Stuvremedåehkesne Styringsgruppa The controller group

Prosjektebarkijh Prosjektansatte Project employees

- Aili Keskitalo, Sametinget - Ordfører Rita Ottervik, Trondheim kommune, - Fylkesordfører Tore O. Sandvik, Sør-Trøndelag fylkeskommune - Fylkesråd May Britt Lagesen, Nord-Trøndelag fylkeskommune.

- Magne Svineng, Sametinget - Rune Kjenstad, Trondheim kommune, - Knut Wik, Sør-Trøndelag fylkeskommune - Morten Olsen Haugen, Nord-Trøndelag fylkeskommune - Lennart Mikkelsen, Sametinget - Kristin Sara, Samisk Rom.

- Prosjektleder Ida Marie Bransfjell - Produsent Kari Thorvik - Frivillighetskoordinator Ragni Nergård - Kommunikasjonsansvarlig Johanne Sundby

Tråante 2017

Minngieåssjaldahkh - Ettertanker - Final Thoughts

We feel as if we succeeded beyond our wildest imagination. Thanks to the immense help and support offered by Saami organisations, institutions and individuals both in and outside of Saepmie we could offer a diverse centenary programme. This diversity filled us with a sense of pride, and a wish to experience something similar again at some point in the future. We left wanting even more. Our most heartfelt thanks go out to all those who participated in one way or another. This, if anything, was a joint effort and success!

145

Guvvie: eva barck

Guvvie: wil lee-wriGht

Guvvie: saemiediGkie

Guvvie: ida marie bransfjell

Guvvie: saemiediGkie

Guvvie: raGni nerGaard

Guvvie: carl erik eriksson

Guvvie: elin kristina jĂĽma

Guvvie: anna liisa jĂĽma

Guvvie: nina merete austad

Guvvie: saemiediGkie

Guvvie: haakon harriss / norsk folkemuseum

Guvvie: charles petterson

Guvvie: saemiediGkie

Guvvie: raGni nerGaard

Guvvie: carl erik eriksson

Guvvie: ida marie bransfjell

Guvvie: saemiediGkie

Guvvie: roy amundsen / tråante 2017

Guvvie: anna liisa jåma

Guvvie: tråante 2017

Guvvie: inGo meehte danielsen

Guvvie:tråante 2017

Guvvie: johanne sundby

Guvvie: carl erik eriksson

Guvvie: marie enoksson

Guvvie: inGo meehte danielsen

Guvvie: saemiediGkie

Guvvie: marie enoksson

Guvvie: rockheim

Guvvie: asbjørn kolberG

Guvvie: marie enoksson

Guvvie: ida marie bransfjell

Guvvie: mari hildunG / perspektivet museum

Guvvie: eirik børseth

Guvvie: trondheim kunsthall

GUVVIE: HIlflInG-rasmUssEn/nTnU UB

GUVVIE: BEnTE HaarsTad

GUVVIE: WIl lEE-WrIGHT

GUVVIE: marIE Enoksson

Goevten 6. b. 2017 lij 100 jaepiej juassah dïhte voestes saemien rijhketjåanghkoe lij Tråantesne. 100 jaepiej juassah Elsa Laula Renberg ovrehte 150 almetjh tjöönghki juktie sosijaale politihkeles tsiehkieh digkiedidh, joekoen båatsoen bïjre.

6. februar 2017 var det 100 år siden det første samiske landsmøtet åpnet i Trondheim. 100 år siden ildsjelen Elsa Laula Renberg samlet om lag 150 personer for å drøfte «sociala politiske forhold og da i ser paa rendriftens omraade».

Heevehtimmiem lea aavoedamme staaresne, regijovnesne jïh abpe Saepmesne – akten heevehtimmievåhkoen jïh akten heevehtimmiejaepien. Heevehtimmievåhkoe akte våhkoe sjïdti gelliej mojhtesigujmie Tråantese jïh saemide.

Jubileet har blitt feiret i byen, i regionen og i hele Sápmi – i ei jubileumsuke og et jubileumsår. Jubileumsuka ble ei minnerik uke for Trondheim og for det samiske folket.

Daesnie dejtie byögkeles håalemidie heevehtimmiebiejjeste åadtjoeh, jïh gellie guvvieh aktede heevehtimmievåhkoste jïh klaerijes jaepeste. Jaepie aaj vuesiehtamme saemiej gæmhpoe sijjen reaktaj åvteste ij leah annje illesovveme.

Her får du de offisielle talene fra jubileumsdagen, og rause bildeglimt fra ei jubeluke og et fargerikt år. Året har også vist at samenes kamp for sine rettigheter ennå ikke er fullført.

GUVVIE: olE marTIn Wold / nTB sCanPIX

GUVVIE: saEmIEdIGkIE

The 6th of February 2017 marks the centenary of the first national Saami gathering in Trondheim. A century ago, Elsa Laula Renberg managed to inspire 150 participants from near and far to discuss “social and political issues, whilst focusing on reindeer husbandry”. The centenary has been celebrated both in the city, the region and all over Sápmi – both during the anniversary week, and the centenary year. The Anniversary Week will go down in history as an unforgettable moment not just for the Saami but for the city of Trondheim as well. This book gives you a combination of official speeches and pictures from the anniversary week in particular as well as a colourful and inspiring centenary year. However, this year has also taught us that the Saami still have to fight for their human rights.

9 788270 835386 www.snøfugl.no

GUVVIE: WIl lEE-WrIGHT

IsBn 978-82-7083-538-6