Page 1

petromagasinet.no

Magasin for industri, energi, olje og gass

Utgave 2. 2013 | Løssalg kr. 49,-

Teknologikappløp i Arktis

Norske selskaper nyter godt av århundrer med polare tradisjoner, og tar ledelsen i teknologikappløpet når petroleumsindustrien nå beveger seg inn i isbjørnens rike.

Side 7

20 | NCE Subsea: Større og bedre

38 | Portrettet: Statoils Ola Morten Aanestad


drivkraft

Scale removed by Pipetech

SCALE REMOVAL DONE RIGHT Pipetech offers the market’s most advanced scale-and debris removal technology, using water as our only working medium

All safely operated, cost-effective and with no chemicals. Contact Pipetech to optimize your flow. w w w. p i p e te c h . n o Pipetech International AS Dusavikveien 27 N4007 Stavanger, Norway T: +47 51 59 98 50 pipetech@pipetech.no

www.pipetech.no

Pipetech (BI) Ltd Dinsdale house North Sea Supply Base Middlesbrough – TS2 1UT

adsign.no

The Pipetech method ensures fast, clean and long-lasting effects. We are able to negotiate pipe bends, narrowed ID and even solid blocked pipes. We offer optimized and costfor through all your cleaning requirements! effective solutions for any cleaning requirements, pipes, heat exchangers, tanks or vessels of any kind or material.


9

««Nøkkelen til å lykkes ligger

i å nyttiggjøre seg de operative erfaringene andre har gjort seg i Arktis.

02 | 2013

Side

Kjell-Are Vassmyr, Aker Solutions

Illustrasjonsbilde: Shutterstock.

side

5

Leder Side: 5 Jobb & Fritid Side: 6

Arktisk teknologi

U&P

side

22

Letebulletin Side: 22-24 U&P Bulletin Side: 46-48 Nordområdebulletin Side: 48-49 side

9

Aker Solutions utvikler boreskip for helårsboring i drivis og etablerer teknologisenter i Tromsø. Side: 9-15 Barentswatch lager framtidens informasjonsverktøy for nordområdene. Side: 18-20 CMR forsker på, og utvikler måleteknologi for, Arktis. Side: 20-21 Sintefs nye arbeidsklær passer på når du blir for kald og forteller deg når du bør komme deg innendørs. Men ser Storebror deg? Side: 26-28

Subsea

side

28

NCE Subsea er allerede Norges senter for subseaekspertise. Nå vil de bli større og bedre. Side: 28-32 FMC endret bransjen med sin hyllevaretenkning. Nå lukter på de på arktiske strøk. Side: 34-35 Et pilotprosjekt på sanntidsovervåkning avmiljøparametere setter Metas i førersetet. Side: 37

Portrettet

side

40

Halvstudert røver, pitbulljournalist og Norges beste informasjonsdirektør i en årrekke. Møt Statoils informasjonsdirektør for NordAmerika, Ola Morten Aanestad. Side: 40-45

Politikk

side

50

Regjeringen har besluttet å etablere et arktisk teknologisenter. Nå slåss fagmiljøer og lokalpolitikere om hvor. Side: 50-53 Har norsk gass en fremtid i Europa? Side: 54-57

Naxys skal fange de små lekkasjene. Side: 38-39

issn 1893-3033 Industri Kompetanse as: Lagaardsveien 77-81, 4010 Stavanger, +47 908 07 711 | Redaksjon: redaksjon@petro.no | Ansvarlig Redaktør: Bjørn Tore Bjørvik, bt@petro.no, +47 901 87 415 | Grafisk avdeling: grafisk@petro.no, Jarle@petro.no, Lena@petro.no | Art Director: Jean Jahren, jean@petro.no, +47 994 39 204 Salg & marked: Petro Media News as, solve@petro.no, +47 975 22 479 | Trykk: Kai Hansen | Forsideillustrasjon: Jean Jahren/Shutterstock. Forbehold & rettigheter: PetroMagasinet utgis på basis av redaktørplakatens rettningslinjer. Artikler, foto eller illustrasjoner i dette magasin må ikke kopieres, reproduseres eller på annen måte utnyttes kommersielt uten skriftlig godkjenning fra Industri Kompetanse as. www.petromagasinet.no

PetroMagasinet

Faste spalter


As the demand for energy rises, the world’s leading oil and gas operators are turning to FMC Technologies now more than ever for innovative solutions to maximize oil and gas production. And that means incredible opportunity for our company and our people. Find out more at

www.fmctechnologies.com

Video Video


Leder: bjørn tore

««Norsk leverandørindustris suksess er et ektefødt barn av industriens

eget, harde arbeid, men miljøbevegelsen skal ha ros for jobben de har gjort med å dekorere fødestua».

Teknologi og farskap Mens debatten raser om havområdene rundt Lofoten og Vesterålen skal åpnes for olje- og gassvirksomhet eller ei, tar norsk leverandørindustri stadig større markedsandeler i det globale markedet.

Og dermed er vi tilbake ved Lofoten og Vesterålen: Som ved åpningen nord for 62. breddegrad og ved åpningen av Barentshavet, har vi en situasjon hvor miljøorganisasjonene argumenterer mot åpning, mens industrien

Hvorfor nevner vi disse to sakene i samme setning? Henger de sammen? Norsk leverandørindustri eksporterte i 2012 for anslagsvis 182 milliarder kroner, viser Menons 2012-rapport. Dette kan ifølge Menon forklares med at en stadig økende andel av verdens petroleumsaktivitet flyttes offshore og at ”norske selskaper regnes for å ha ledende teknologi, kompetanse og erfaring på en rekke områder.” Videre sier Menon at ”kompetansen og teknologien er utviklet gjennom krevende operasjoner på norsk sokkel,” og at ”utvinning på norsk sokkel har i mange tilfeller krevd innovasjon, og det er nettopp denne innovasjonen som nå legger grunnlaget for norske selskapers konkurransekraft.” Nå utvinnes det olje og gass i både værharde og dype havområder også andre steder i verden, så hvorfor har akkurat norsk leverandørindustri klart å snike seg et lite hestehode foran? Hva er det som skiller akkurat oss fra røkla? Svaret er ”miljøkrav.” Gode geologiske prospekter, kombinert med stabile politiske forhold og forutsigbare rammevilkår, har gjort utvinning på norsk sokkel så attraktivt i et global perspektiv, at aktørene har vært villige til å ta den ekstrakostnaden de strenge miljøkravene har medført. Dermed har leverandørindustrien hatt muligheten til å utvikle utvinningsteknologi som riktignok kostet mer der og da enn teknologi med samme utvinningskapasitet ville gjort andre steder i verden, men som samtidig har flyttet lista et lite stykke opp. Siden dette har vært et fast rammevilkår, har norsk teknologiutvikling hele tiden måttet legge lista høyere, og dermed har forspranget til de globale konkurrentene økt.

  (Illustrasjon: Statoil)

argumenterer for. Kompromisset har hver gang så langt blitt en delvis åpning, hvor de til enhver tid sittende regjeringene har gjort åpningene litt mer spiselige for miljøorganisasjonene gjennom å stille stadig strengere miljøkrav. Som igjen gjør norsk leverandørindustri mer konkurransedyktig globalt… Norsk leverandørindustris suksess er et ektefødt barn av industriens eget, harde arbeid, men miljøbevegelsen skal ha ros for jobben de har gjort med å dekorere fødestua.

Bjørn Tore Bjørsvik, Redaktør

Etter hvert som teknologien har blitt videreutviklet og kommersialisert, har også prisen gått ned, og dermed har de norske leverandørene havnet i en situasjon hvor deres produkter er like gode som konkurrentenes på produksjon, bedre på miljø og sikkerhet, og til en pris som er konkurransedyktig.

PetroMagasinet - Utgave 2 - 2013

5


hodebry Jobb & fritid Pris

jobber

Ny direktør i Petroleumstilsynet

Hedret for evakueringen av 109 personer Rune Dyrstad, kaptein og pilot hos CHC Helikopter Service mottok ConocoPhillips sikkerhetspris i Houston.

Anne Næss Myhrvold er utnevnt som direktør i Petroleumstilsynet i en åremålsperiode på seks år. Hun har siden 2002 vært ansatt i BP Norge, og har vært HMSdirektør siden 2009.

❚❚Av Dan Arvid Bjørsvik

Ny konsernsjef i Hexagon Composites

Det var i mars i fjor at Dyrstad og CHC-mannskapet rykket ut og evakuerte 109 mennesker fra olje- og gassplattformen Elgin Well Head på Elgin- og Franklin-feltene, med franske Total som operatør. Sammen med helikoptre fra britisk side ble i alt 238 mennesker evakuert.

Jon Erik Engeset er ansatt som ny konsernsjef for selskapet. Siviløkonomen har 11 års erfaring fra SafeRoad og tiltrer i stillingen den 5. august i år.

COO slutter i Songa Etter å ha jobbet for Songa Offshore SE i åtte år, slutter Trond Christensen i sin stilling som COO. Han skal fungere som konsulent for selskapet ut mai.

– Sikkerhetsprisen «The Spirit Award» er en anerkjennelse for CHCs raske reaksjon og profesjonelle operasjon under hele hendelsen. Etter å ha blitt kalt opp av UKs redningstjeneste, jobbet et SAR-helikopter stasjonert på Ekofisk side om side med britiske helikoptre, sier Brage Sandstad, driftsdirektør for ConocoPhillips operasjoner i Norge. – Det er prisen i livredningskategorien som går til SAR-teamet. Den direkte foranledningen gjelder

Ansetter ny Songa-sjef

Borgestad ASA ansetter viseadministerende direktør Jan Erling Nilsen er ansatt som viseadministrerende direktør (COO og CFO). Siviløkonomen kommer fra rådgivningsavdelingen til Ernst & Young, hvor han hovedsakelig har arbeidet med verdivurdering, prognoser og restrukturering.

❚❚Av Dan Arvid Bjørsvik IKM Instrutek AS lanserer i disse dager et energimeter som måler strøm og spenningsvariasjoner i temperaturer fra 10 kuldegrader til 50 varmegrader. Det er 10 grader mer enn tidligere utgaver klarer å håndtere. Ifølge IKM Instrutek AS kan PW3360-20 i kombinasjone med en lekkasjetang og en strømmålingstang brukes til å måle laststrøm og teste for lekkasjer på samme tid. Med et SD-kort kan man foreta minuttmålinger for ett år. Energimeterets kompakte størrelse gjør at det kan monteres i trange rom og det kan måle på en til tre faser i 400-voltslinjer.

6

PetroMagasinet - Utgave 2 - 2013

evakuering av mannskaper fra den rammede plattformen på britisk sokkel, men de mottar også prisen på vegne av hele SAR-tjenesten, sier han.

Energimeter for tøffe miljøer energi

Songa Offshore har ansatt Bjørnar Iversen som ny sjef i Songa Rig AS. Iversen har 16 års erfaring fra Odfjell Galvão Ltda i Brasil, der han blant annet var administrerende direktør.

evakuerte: CHC-mannskapet rykket ut og evakuerte 109 mennesker fra olje- og gassplattformen Elgin Well Head

Navigasjonsfunksjonen lar brukerne konfigurere instrumentet, gjøre tilkoblinger, sjekke tilkoblinger, og starte målingen ved å følge trinn-for-trinn-instruksjoner. Enheten viser fargekodet trefasetilkobling og vektordiagrammer på fargeskjermen visualiserer målekretsen. Med et ekstra batteri kan PW3360-20 operere på batteristrøm i cirka åtte timer. I tillegg kan PW9003 strømadapter brukes til å trekke strøm fra målelinjene, for kontinuerlig effektmåling. Pris og tilgjengelighet er ikke offentliggjort.

energimåler: Energimeter som måler strøm og spenningsvariasjoner i temperaturer fra -10 til +50 varmegrader.


Jobb & fritid

Kjempenes kamp: Note 8.0 mot iPad Mini Kort tid etter lanseringen av Apples (nesten) 8-tommers nettbrett, kommer et 8-tommers nettbrett fra Samsung. Slikt kan det bli bråk av.

❚❚Av Dan Arvid Bjørsvik Til tross for de åpenbare likhetene, er nettbrettene forskjellige - utvendig og innvendig. Størrelse Dimensjonsmessig er Galaxy Note 8.0 litt større, men den største forskjellen er de ekstra 11 millimeterne i høyden. Vekt Begge enhetene er ganske lette, men Note 8.0 er 30 gram tyngre enn iPad mini. Skjerm Skjermene har nesten samme størrelse, men ingen av dem har en oppløsning å juble over. Note 8.0-skjermen er litt skarpere, med 189 piksler per tomme. Samsung har annonsert prisen for Galaxy Note 8.0. Med en skjerm som er langt fra å være spektakulær, skulle man tro at prisen kommer til å være på linje med Apples nettbrett. I stedet blir Note 8.0 noen hundrelapper dyrere enn iPad Mini. Prosessor Note 8.0 har kraftigere prosessor, med sin Exynos 4 Quad-brikke, den samme man finner i Samsungs nettbrett, Galaxy Note II .Apple ga iPad mini en siste generasjons A5-brikke, først introdusert i 2011 gjennom iPad 2. Sett bort fra kamerakapasiteten, er iPad mini i hovedsak en mindre utgave av iPad 2. RAM Note 8.0 firedobler iPad minis 512 MB RAM. Noen oppgaver i iOS krever enorme mengder RAM, men nyere apper lukker hurtigere på iPad mini enn på en fjerdegenerasjons iPad. Lagring Samsung droppet å lage en 16 GB-modell for Note 8.0, men ellers er flashminnet den samme. Note 8.0 har også en microSD-inngang, noe Apples mini-nettbrett ikke har.

Wi-Fi Begge nettbrett finnes i både Wi-Fi-versjon og Wi-Fi- og mobildata-versjon (4G). Batteri På papiret har Note 8.0s batteri bedre kapasitet enn den i iPad mini, men husk at det er mange andre faktorer som bestemmer batterilevetiden. Kamera Kameraet er sjeldent det viktigste ved et nettbrett – både Samsung og Apple innser det. Disse 5-megapikselskameraene gjør jobben, men ikke forvent noe mer enn det. Oppsummering Samsungs markedsføring er vinklet mot styluspennen (S Pen) som er integrert med Samsungs programvare – når man trekker pennen ut, går Note automatisk inn i pennmodus. I denne versjonen kan du utføre bestemte oppgaver ved å bevege pennen over skjermen. Det er nok ikke en tilfeldighet at Samsungs 8-tommers nettbrett følger tett på utgivelsen av Apples iPad mini. Men det ser ut som selskapet er fast bestemt på å gå sin egen vei, med stylus-funksjonen som trumfkort. Note 8.0s pris er noe høyere enn iPad mini, men vil trolig være et overbevisende alternativ for de som foretrekker Android eller de som ser nytten i styluspennen. 4G-versjonen av Note 8.0 kommer til å koste rundt 5000 kroner, mens Wi-Fi-versjonen kommer til å koste cirka 3500 kroner. Samsung bekrefter at Note 8.0 kommer til å være tilgjengelig i løpet av 2. kvartal.

RSS

Net tbret t

Hvil i fred, Google Reader 1. juli 2013 kutter Google ut Google Reader. Frykt ei: Her er alternative RSS-lesere.

Feedly

Designen er minimalistisk, og folkene bak Feedly hevder at overgangen fra Google Reader blir smertefri. Tjenesten er gratis og er tilgjengelig for skrivebord, Android og iOS.

Pulse Lekkert grensesnitt på tvers av plattformer. RSS-strømmen skreddersys etter eget behov og nyhetene plasseres i kolonner. Tjenesten er gratis og er tilgjengelig for skrivebord, Android og iOS.

NetVibes En kraftig RSS-leser som i tillegg er et kontrollpanel for Flickr, Twitter og e-posten din. Basispakken er gratis, men en oppgradert utgave koster 499 dollar per måned. Kun tilgjengelig for skrivebord.

NetNewsWire En RSS-leser for Mac-brukere som presenterer nyhetene på en liste med klikkbare forhåndsvisninger. Tjenesten er gratis, men man slipper annonsene dersom man betaler 15 dollar for lisensen. Kun tilgjengelig for skrivebord (mac) og iOS.

NewsBlur En solid og Google Readeraktig leser. Tjenesten er gratis, men kan kun vise 64 feeds av gangen. Grensen opphører om man betaler en dollar i måneden. Tilgjengelig for skrivebord, Android og iOS.

Flipboard Designet til denne RSS-leseren gir deg følelsen av å bla i et magasin når du skummer gjennom nyhetene du abonnerer på. Tjenesten er gratis og er tilgjengelig for Android og iOS.

PetroMagasinet - Utgave 2 - 2013

7


Offshore Completion Systems Well Integrity and Control From the reservoir to the wellhead we bring the teams and the technology for today’s North Sea challenges.

www.weatherford.com OffshoreCompletions@weatherford.com


Arktisk teknologi

Setter den lange foten foran: Aker Solutions teknologiteam leder løpet om å bli først og best i Arktis. Fra venstre Henrik Hannus, Linda Fløttum, Per Kristian Bruun og Henrik Melsom.  Foto: Bjørn Tore Bjørsvik

Aker solutions

Skal knekke arktiske nøtter Erfaring og innovasjonsevne skal gjøre Aker Solutions til den ledende teknologileverandøren for Arktis.

>> PetroMagasinet - Utgave 2 - 2013

9


Arktisk Teknologi

boreskip: Boreskipet Aker Solutions utvikler for Arktis skal fortøyes og bore gjennom turreten. (Illustrasjon: Aker Solutions)

❚❚Av: Bjørn Tore Bjørsvik Feltutbygging i arktiske strøk er ingen enkel oppgave. Drivisen vil gi store forankringslaster, den gjør de marine operasjonene vanskelig, og isfjell kan føre til at plattformen må kobles fra. Polare lavtrykk og ekstreme temperaturer, kombinert med ising fra nedbør og sjøsprøyt og den arktiske vinterens mangel på lys, utsetter mennesker og utstyr for påkjenninger langt utover det normale, med de HMS-utfordringer det medfører. Videre mangler det meste av infrastruktur, store avstander gjør all logistikk krevende, mens alt konstruksjons-, sammenkoblings- og installasjonsarbeid er avhengig av værvinduer. De fleste selskaper betakker seg for å jobbe under slike forhold. Ikke Aker Solutions. De skal bli best i verden på Arktis. Tradisjon og kultur - Arktis er et område det er naturlig for oss å satse på, og her ligger vi i forkant, sier Henrik Melsom, Vice President Technology i Aker Solutions til Petromagasinet.

10

PetroMagasinet - Utgave 2 - 2013

- Vi er ikke lavkost, og områdene er vanskelige og utfordrende. Men de er ikke umulige. Når Melsom sier noe ikke er umulig, gjenspeiler han en bedriftskultur med 170 år lange tradisjoner innen norsk, maritim næring i bunn; først som skipsbygger, og siden 60-tallet som en betydelig aktør i den norske offshoreindustrien. Den gang gikk man inn i det til da mest krevende området den globale offshoreindustrien hadde utfordret så langt, Nordsjøen. I 1967 leverte Aker Solutions den halvt nedsenkbare enheten ”Ocean Viking,” riggen som fant Ekofisk-feltet, og seks år senere den første Aker H-3-riggen, verdens mest brukte riggtype. Selskapet inkluderer Norwegian Contractors som bygde Condeep-ene, de bygde verden største gassplattform Troll A, og listen fortsetter og fortsetter. Sakhalin og Newfoundland Tradisjon er én ting, men praktisk erfaring fra Arktiske strøk er vel så verdifullt. Aker

Solutions har bred erfaring fra norsk sokkel å trekke på, og vil kunne bruke kunnskapen man har ervervet gjennom år med arbeid på værharde Haltenbanken når de nå ser nordover. Men iskunnskapen har de hentet utenfor landegrensene. - Gjennom AkerKvaerner var vi med på Sakhalin-prosjektet i Nordøst-Russland, sier Henrik Hannus, leder for teknologiområdet ”Deepwater and arctic solutions” i selskapet. - Vi var også med på White Rose FPSOen (Floating Production, Storage and Offloading vessel) ved Newfoundland. Siden dette er arktisk klima, og i farvann hvor verken drivis eller isfjell er uvanlig, var den både vinterisert og frakoblingsbar ved turret, forteller han. Svært relevant bakgrunn for satsingen man nå står foran. Shtokman er pensum Sakhalin og White Rose var verdifulle erfaringer i seg selv, men Hannus mener ”det store arbeidet når det gjelder Arktis,” var Shtokman.


Arktisk teknologi

Statoil operer med tre graderinger for arktiske bassenger:

andre ord sikter vi oss ikke inn på de verste isforholdene i første omgang. FAkta

Tre typer arktiske bassenger ᏢᏢDet første er de såkalte ”Workable,” bassenger de vet de kan bore i, som for eksempel Barentshavet, Norskehavet og Grand Banks. ᏢᏢDet andre er ”Stretch,” bassenger som er noe mer krevende og kan letes i, men som vil kreve mer innovative løsninger. Et eksempel på dette er Chucki nord for Alaska. ᏢᏢTil slutt har de bassengene definert som ”Extreme.” Skal de operere her, trengs det radikale løsninger.

med isen, påvirket i stor grad designet; så den ble utformet for sjøis, med isbrytende skrog, sier Hannus. - Det var i det hele tatt en mye vanskeligere sak en White Rose. I Kristiansand har Aker Solutions bygget opp et eget fagmiljø for design av flytende produksjonsenheter med lagerkapasitet for kondensat, FPSO. Denne avdelingen innehar blant annet all erfaring med den velkjente Tentech design, som også i dag er en del av deres portefølje. Boreskip som utviklingsplattform Selv om en realisering av Shtokman lar vente på seg, har erfaringene man høstet her vært nyttige når Aker Solutions nå satser mot Arktis. - Vår teknologistrategi framover er å se på løsninger for flytere med egnede skrog, og vinteriseringsteknologi for topsides, særlig innenfor materialer, sier Melsom. isbytende skrog: Arktis-boreskipet til Aker Solutions har isbrytende skrog. (Illustrasjon: Aker Solutions)

- Der er det andre temperaturer. Designtemperaturen var minus 40 grader celsius, så kunnskapene vi høstet ved Kashagan, hvor vi gjorde topsidedesign, var nyttige. - Men Shtokman var både lengre øst og lengre nord. Opprinnelig designet vi en båtformet flyter som skulle kunne stå i drivis, men med en frakoblingsbar turret, slik at vi om nødvendig skulle kunne koble fra både fortøyninger og risers i tilfelle isfjell. Den lave temperaturen, kombinert

- Metodikken vi bruker er trinnvis utvikling av produkter. Selv om det per i dag er begrenset aktivitet i Arktis, vil vi på den måten posisjonere oss, og ha løsningen klar når muligheten kommer. For oss ligger hovedtyngden på å utvikle skrog inn mot en boreløsning for Arktis, da det er det letteste å gjøre generisk. Da bygger vi på den erfaringen vi har fra Newfoundland, Kashagan og Shtokman, men må ha klart for oss at det er stor forskjell på å utvikle et skip for helårsboring og et som skal gjøre enkeltbrønner. Det vi utvikler nå skal kunne bore i det vi kaller førsteårs-is, som vil ha begrenset tykkelse, gjerne 1-2 meter sier han. Med

- Og dette er like relevant for produksjonsløsninger, legger Hannus til. - Det er viktig for oss å komme inn på dette: Vi kan gjøre en forskjell teknologisk ved å utvikle installasjoner som kan stå i is. Forlater DP Boreskipet Aker Solutions utvikler går i motsatt retning av trenden for andre high spec boreskip de siste decenniene, da man forlater dynamisk posisjonering (DP) til fordel for oppankring. - Vi utvikler et skip som kan operere i drivis. Da er DP mindre egnet da istrykket mot skroget vil bli veldig stort, forklarer Per Kristian Bruun, avdelingsleder for arktisk teknologi.

««Vi utvikler et skip som

kan operere i drivis. Da er DP mindre egnet da istrykket mot skroget vil bli veldig stort.

Per Kristian Bruun - Når et skip ligger i åpent farvann og skroget kan bevege seg fritt, er DP rasjonelt. Da kan man ha boretårnet midt på, og bruke thrustere for å holde fartøyet stabilt under boring. Når det ligger i is er situasjonen en annen, man er på en helt annen måte prisgitt bevegelsene i isen. Derfor er vårt nye skip designet for oppankring ved - og boring gjennom - turret, sier han. - Turreten har vi plassert så langt fram mot baugen som vi kan. Dette skyldes både at vi av sikkerhetsgrunner vil ha den lengst mulig vekk fra boligmodulen, og at det er en fordel med tanke på hvordan skroget beveger seg når man ligger i drivis. Isbryter på svai Plasseringen av turreten gjør at hele fartøyet blir ”liggende på svai,” altså dreie seg i forhold til strømmen, eller i dette tilfellet isbevegelsen. Dermed kan boringen foregå gjennom skipets mest stabile punkt, samtidig som skroget til enhver tid har minst mulig flate mot ismassene, og dermed utsettes for lavest mulig belastning. - Skroget er utformet med isbryting foran, forteller Bruun. Dette er ikke det eneste bruddet med konvensjonelt boreskipdesign på et fartøy som skal kunne fryse inne omtrent som >> PetroMagasinet - Utgave 2 - 2013

11


Arktisk Teknologi Fritjof Nansens ”Fram” – dog uten å bli liggende oppå isen.

Skroget vil for øvrig bli modelltestet i løpet av mars 2013. Utfordrende frakobling Uansett hvor godt skroget blir, og hvor gjennomtenkt designet er, vil helårsboring i arktiske farvann by på én utfordring man ikke måler krefter med: Drivende isfjell. Den uunngåelige løsningen er å komme seg ut av isfjellets kurs ved å koble fra og sikre brønnen, og deretter koble fra forankringen og flytte fartøyet. Som nevnt har Aker Solutions vært med på å knekke den nøtten før, på White Rose, Newfoundland - og designet en løsning for Shtokman. Men dette var produksjonsskip. Ved boring har man noen tilleggsmomenter å ta hensyn til, ikke ”bare” risere, power cables og umbilicals. Hva slags BOP (Blow Out Preventor) -løsning kan man bruke? Hva gjør man med borestrengen? Hvordan bibeholde vektkontrollen på muden? Spørsmålene er mange, og Aker Solutions er på saken.

ᏢᏢRedusert capex (investeringer) gjennom bruk av lettere og mer kompakt utstyr, som igjen krever mindre plass, bulk og stål.

FAkta

- Det vil videre ha rette sider, og en avrundet hekk som slipper isen lettere, sier Bruun. Helt i tråd med Hannus devise om å ”gjøre en forskjell teknologisk ved å utvikle installasjoner som kan stå i is.”

Aker Solutions krav til framtidens arktiske design:

ᏢᏢRedusert opex (driftskostnader) og forbedret sikkerhet gjennom bruk av fjernstyrt inspeksjon og følgelig færre offshorearbeidere. ᏢᏢForbedret prosess availability (oppetid på anlegg) gjennom forbedret informasjonsregistrering og -behandling, bedre analyser og kampanjebasert vedlikehold. ᏢᏢØkt bruk av robotteknologi for fjernstyrt inspeksjon. ᏢᏢLukkede moduler utviklet i tråd med arktiske HMS-krav.

- Det er en utfordring å finne en god og trygg måte å koble fra på, sier Bruun. En utfordring man kan løse uten å lete altfor lenge. - Både fortøyning og borepakken vil vi løse internt, sier Melsom. - MLS (Mooring and Loading Systems – Aker Pusnes, red.) og drilling (MH - Maritime Hydraulics, red.) er kapable på slikt. Han forklarer selv om dette skal gjøres internt, er målet å ha et best mulig konsept - og at ikke alt nødvendigvis skal utvikles av Aker Solutions selv, men kan komme fra samarbeidspartnere. - Vi gjør eget arbeid og utvikler egne modeller. Så identifiserer vi hvor det finnes teknologigap, før vi avgjør hva vi selv skal kunne dekke.

kulde/ising etc.; og økt varmebehov som følge av ovennevnte. - De lave temperaturene gjør at vi må bygge inn mer enn tidligere, sier Linda Fløttum, avdelingsleder for Teknisk HMS i Aker Solutions.

Vinteriseringsløsninger Mens topside-design normalt handler om kapasitet, vekt og plass, vil et design for arktiske forhold måtte ivareta hensynet til noen ekstramomenter:

- På Haltenbanken kunne vi nøye oss med naturlig ventilering, men her kan det bli nødvendig å bygge helt tett, og installere mekanisk ventilering, forteller hun. Og ventileringen er viktig av hensyn til eksplosjonsfaren, da denne skal fjerne gass fra eventuelle lekkasjer.

Vindkjølingseffekten på utsatte steder; ising og kondensering; glatte overflater; is som faller fra strukturer; avløpssystemer (drains) som plugger seg; gass- og andre detektorer som ikke fungerer som de skal grunnet

- Dette krever store HVAC-anlegg (Heating, Ventilation and Air Conditioning), som igjen vil kreve både plass og energi. En hel innebygging vil gi bedre arbeidsmiljø, men også større risiko, sier hun.

12

PetroMagasinet - Utgave 2 - 2013

Aker Solutions, og også andre aktører, har jobbet med å utvikle det man kan kalle aktive værvegger. Disse skal sikre godt arbeidsmiljø uten at eksplosjonsrisikoen øker i særlig grad. Prinsippet er at veggene kan ha en justerbar åpningsgrad avhengig av om det er sommer eller vinter, og dersom det oppstår en gasslekkasje kan de automatisk gå i helt åpen posisjon for å få maksimal ventilasjon. Is-problemer Ising fra sjøsprøyt, atmosfærisk ising og snølaster vil også kunne bli sikkerhetsrisiki. Det finnes lite forskning og informasjon om temaene, og begrenset med fullskalamålinger. På dette feltet kan man ha en god del å lære fra shippingmiljøene i Arktis. - Vi jobber tett med forskningsmiljøene og med kundene våre for å skaffe oss all tilgjengelig informasjon så vi kan gjøre designet


Arktisk teknologi

Skal bli best på Arktis: Henrik Melsom, Linda Fløttum, Per Kristian Bruun, og Henrik Hannus. (Foto: Bjørn Tore Bjørsvik)

««Men isen skaper et annet HMS-problem også; evakueringsløsninger: Stuplivbåtene fra Nordsjøen og Norskehavet fungerer dårlig i drivis.

Linda Fløttum best mulig for de faktiske forholdene, sier Fløttum. - Noen tror elektriske varmekabler kan løse alle slike problemer, men det kan gi problemer andre steder: Løser vi problemet med varmekabler ett sted, kan den smeltede isen renne og fryse til på et annet sted, sier hun.

Fløttum legger til at varmekabler i seg selv også har noen negative bieffekter. Ved en feil kan de være en tennkilde, og de øker kraftforbruket og vedlikeholdsbehovet. Det beste vil uansett være å velge materialer med lav adhesjon til is, som betyr at isen rett og slett ikke får feste, forklarer han. Men isen skaper et annet HMS-problem også; evakueringsløsninger: Stuplivbåtene fra Nordsjøen og Norskehavet fungerer dårlig i drivis. - Dette er en utfordring. I et prosjekt vi jobbet med kom vi opp med er en løsning for å sette ut livbåten bak flyteren, i råken. En annen løsning kan være evakuering over til et annet skip. Spisses for kunde Hva det totale konseptet for skrog og topsides angår, er strategien å ha planer og konsepter for vinterisering og

enkelte elementer klar, for så å utvikle egnede topsides når man har specet på produksjonsvolumene. - På det punktet er vi mer prosjektorientert enn produktorientert, smiler Hannus, og får umiddelbart utsagnet bekreftet av Melsom, som utdyper: - Prosjektet må inneholde store doser realisme og ha kommersielle drivere. Kort sagt: vi må ha kunder. Vi vil ha et konsept klart når vi går inn i markedet, og posisjonerer oss generisk. Så spisser vi det når vi har en konkret kunde. Og den kontrakten kommer, tror han. - Arktis er et lite marked, og blir neppe som markedet i Nordsjøen; men det kommer til å vokse. n PetroMagasinet - Utgave 2 - 2013

13


Arktisk Teknologi

teknologi

Spydspiss mot Arktis Aker Solutions’ avdeling i Tromsø skal komplettere teknologimiljøene på Fornebu og bli selskapets teknologiske spydspiss i kampen om Arktis.

14

PetroMagasinet - Utgave 2 - 2013


Arktisk teknologi områder; kommunikasjonsløsninger; miljøene for romforskning og jordobservasjon. - Også sensorteknologi er et område med spennende miljøer i Nord-Norge. Arktisk Akademia Aker Solutions innledet tidlig et samarbeid med det største forskningsmiljøet i nord, Universitetet i Tromsø, Norges Arktiske Universitet (UiT), som for øvrig innfusjonerte Høgskolen i Finnmark (HiF) nå i vinter. Trømsø-kontoret: Kontoret ledes av Kjell-Are Vassmyr, Senior Vice President og regionssjef for nord-norge, og teknologisjef Alfred Hanssen. (Foto: Bjørn Tore Bjørsvik)

- For syv år siden var det to petroleumsfelt; Norne og Snøhvit. Nå har vi i tillegg fått enda et produserende felt, Skarv, mens feltene Goliat og Aasta Hansteen er under utbygging, og planene for en utbygging av Skrugard/Havis nesten er klare. Han legger ikke skjul på at han som nordlending er glad på vegne av landsdelen. - Selv er vi helt i startfasen i Tromsø, men vi kommer til å nå målet om å ha et teknologimiljø med 300 ansatte her i 2015, slår han rolig fast. Som forventet har ikke rekrutteringen blitt et problem. - Den 6. januar 2013 var vi 83 ansatte i Tromsø, og søkerresponsen på stillingsutlysningene har vært bra. Til de stillingene vi har utlyst så langt, har vi hatt 2600 søkere, 2000 bare i fjor.

❚❚Av: Bjørn Tore Bjørsvik I desember 2011 kunngjorde Aker Solutions at de skulle etablere avdeling med rundt 300 ansatte i Tromsø for å samle kompetanse og ekspertise knyttet til nordområdene. Kontoret skal arbeide med ingeniøroppgaver knyttet til nye feltutbygginger samt vedlikeholdsog modifikasjonsprosjekter på norsk sokkel og i resten av verden, og samtidig være en integrert del av Aker Solutions’ internasjonale kompetansenettverk. - Det har vært en rivende utvikling i nord de siste årene, sier Kjell-Are Vassmyr, Senior Vice President og Regional Manager for Nord-Norge i Aker Solutions.

- Finne skjæringspunktene I dag holder Aker Solutions Tromsø-avdeling til i leide lokaler i Forskningsparken i byen, men i løpet av 2015 er det på plass i eget nybygg med 650 kontorplasser. Nybygget skal ligge ved siden av Framsenteret, som også huser Norsk Polarinstitutt (NPI), Havforskningsinstituttet (HI) og Akvaplan Niva. En ideell plassering for et selskap som skal være best i verden på teknologi for petroleumsutvinning i arktiske strøk. - Det er mange interessante teknologimiljøer i Nord-Norge vi vil samarbeide med. Vi ser etter spisskompetanse i nord som utfyller den kompetansen vi har gjennom vårt eget teknologimiljø både på Fornebu og andre steder. Vi må finne skjæringspunktene og starte der vi er gode, sier Vassmyr. Som eksempler på potensielle skjæringspunkter nevner han - blant mange - miljøer med kunnskap om områder med kaldt klima, og om materialteknologi for slike

- Vi opplever UiT som framoverlente, og samarbeidsavtalen vi har med dem vil styrke oss gjennom hele veksten, både når det gjelder å løse konkrete oppgaver og i teknologiutvikling, sier Vassmyr. Han roser villig vekk fagmiljøene ved UiT og viljen til samarbeid de har møtt der. - Det er for tidlig å si helt konkret hvordan disse miljøene og en aktør som Aker Solutions kan samarbeide, men det kan være naturlig å se etter gjensidig nytte innen felt som miljøteknologi, logistikk, beredskap, samt is- og isforståelse. I det hele tatt er den pakken av akademia og forskning som klyngen UiT, NPI, HI, og Høgskolen i Narvik utgjør, kombinert med næring i nord, det som gjør det interessant for oss å ha kontakt. Slik kan vi finne mulighetene for teknologisk utvikling i nord, sier han. - Det blir spennende å se hva vi får til, og om vi sammen kan lage design som passer i Arktis. Friends in cold places Nøkkelen til å lykkes ligger i å nyttiggjøre seg de operative erfaringene andre har gjort seg i Arktis, mener Vassmyr. - Man må huske at fiskeriene har drevet i arktis og taklet klima og islaster i mange år. Dagens fiskeflåte for arktiske strøk, da særlig ringnotflåten, er definitivt basert på høyteknologi. Den erfaringen de sitter med kan bidra til at vi kan drive vår virksomhet på en sikker måte. Her finnes det mange av de nevnte skjæringspunktene. Vassmyr fremhever også den erfaringen, og det datagrunnlaget fra polare strøk som NPI gjennom årene har tilegnet seg, som en viktig faktor. - Vi har tett dialog med NPI, og opplever at også de er interessert i å ha denne dialogen. Med tanke på framtidig virksomhet i Arktis, er denne dialogen viktig. Selv om noen miljøer selvfølgelig er skeptiske til petroleumsindustrien, ønsker vi å samarbeide og opplever at de også vil bidra.  n

PetroMagasinet - Utgave 2 - 2013

15


Visit us at ONS 2012 Booth # 307, Hall C

eMagnum eMagnum

- a major step towards ‘all electric’ As a leading company within subsea electrification, we develop, design and build cutting edge technology. The eMagnum Plus is the latest addition to our ROV fleet.

FEATURES Environmentally friendly ‘All electric’ propulsion system Integrates with existing equipment The Magnum® remotely operated vehicle (ROV) represents the backbone of Oceaneering’s fleet of highpowered work class ROV systems with deepwater capabilities. The eMagnum Plus is the latest addition to the Magnum family. It has increased efficiency, and the risk of oil spill is heavily reduced due to the new ‘all electric’ propulsion system.

ROV Operations

Deepwater Technical Solutions

NCA

The eMagnum Plus is built on the same frame and with the same components and control system as the reliable and easily maintained Magnum Plus ROV. The eMagnum Plus can easily replace existing Magnum Plus. There is no need to replace any topside equipment.

Asset Integrity

Jåttåvågen, Hinna - P.O.Box 8024 - 4068 Stavanger, Norway Phone: +47 51 82 51 00 - www.oceaneering.no

Rotator Valves

Umbilical Solutions


www.senergyworld.com

We’re listening

Senergy delivers services and solutions across the energy industry. These services span the full project life cycle of any energy development from initial evaluation of the opportunity, its associated risks, challenges and outputs through to full delivery and operation. Much of our expertise has been developed in the oil and gas environment but we are committed to applying this knowledge, technology and safety culture in emerging markets such as renewables and alternative energy. Senergy has grown steadily since 2005, both organically and through merger and acquisition. This means that as an organisation we are accustomed to adapting and evolving in response to our changing environment, and the changing needs of our clients. • • • • • • • •

Development solutions Production optimisation Reserves and asset evaluation Site survey and geoengineering Software – IP™ and ODM™ Subsurface Training Wells For more information please visit www.senergyworld.com and contact one of our regional offices.

United Kingdom Norway Middle East Malaysia Indonesia Australia Americas Oil & Gas Survey & GeoEngineering Alternative Energy Software Training


Arktisk Teknologi

BarentsWatch : Blir et verktøy også for oljebransjen, tror prosjektleder Frode Kjersem

Framtidens infohub for Arktis Gjennom Barentswatch.no skal vær-, strøm-, miljø-, trafikk- og andre data fra et 30-talls etater og forskningsinstitusjoner samordnes, visualiseres og gjøres tilgjengelig for de som har sitt daglige virke i Arktis, eller av annen grunn ønsker informasjon om området.

❚❚Av: Bjørn Tore Bjørsvik - Drivkreftene bak er den økte aktiviteten i nordområdene, sier avtroppende prosjektleder i BarentsWatch, Frode Kjersem. BarentsWatch (BW) er et informasjons- og overvåkningssystem som ble etablert som prosjekt i oktober 2010. Halvannet år senere lanserte man de første tjenestene i den nye, åpne informasjonsportalen. - Portalen består av en åpen del, som alle med interesse for denne type informasjon vil ha tilgang til, og en lukket del som vil benyttes av slik som politi, tollmyndigheter, Kystvakt og redningstjeneste, forklarer Kjersem til Petromagasinet. Brukerstyrt portal - Det bærende prinsippet i arbeidet med å utvikle tjenester for den åpne delen er at utviklingen skal være brukerstyrt, sier han.

18

PetroMagasinet - Utgave 2 - 2013

-Dette skal sikre at tjenestene som utvikles er noe brukerne har en faktisk nytteverdi av. Videre forteller han at det er satt opp et brukerpanel for den åpne delen, hvor syv forskjellige organisasjoner er representert, inkludert både maritim- og olje- og gassnæring. - Olje- og gass er per i dag representert ved NOFO (Norsk Oljevernforening for Operatørselskaper). For lukkede tjenester er det etablert samarbeidsfora der etatene med et operativt ansvar deltar i arbeidet med å definere hvilke tjenester de har behov for. Arkitekter Kjernevirksomheten for BarentsWatch-organisasjonen har vært å bygge en teknisk plattform for innsamling, samordning og presentasjon av informasjon om klimatiske forhold, havstrømmer, skips- og lufttrafikk, petroleumsvirksomhet, fiskerier og annen aktivitet

i havområdene i Barentsregionen. Prosjektet har vært finansiert over statsbudsjettet. - Ved lanseringen var data fra syv etater implementert, men på sikt vil alle de involverte levere data og tjenester til BarentsWatch, sier Kjersem, og understreker at organisasjonen er arkitektene som designer strukturen på portalen, og bestiller løsningene og informasjonen. Man står ikke selv for den tekniske utviklingen. Selv er han også på vei fra informasjonsbestillernes til informasjonsleverandørenes og –brukeres rekker, da han i juni går tilbake til sin vanlige stilling som regiondirektør for Troms og Finnmark i Kystverket. Verktøy for brukerne BarentsWatch har lagt mye arbeid i standardisering av karttjenester, blant annet over iskanten. Dette har gjort det mulig for


Arktisk teknologi

««Meteorologisk Institutt mente de hadde de data

og brukbare, er at man bedre kan forutsi drivretning på eventuelt oljesøl, eller algeoppblomstringer som gjør at for eksempel oppdrettsanlegg må flyttes.

som skulle til for å forutsi polare lavtrykk

Frode Kjersem Hovedredningssentralen å bruke portalens iskart i sitt eget fagsystem. Samtidig har oljeindustrien og fiskerinæringen fått et felles verktøy for å kunne få oversikt og finne mulige interessekonflikter i planleggingen av seismisk aktivitet og fiske. I tillegg er første delen av det som skal bli en nasjonal havneoversikt lansert. - Et flertall av de norske havnene bidrar inn i dette arbeidet, i samarbeid med Kystverket. Foreløpig er alle norske stamnetthavner inkludert. Stadig nye havner legges til, sier Kjersem. Videre forteller han at det også jobbes med å implementere cargomanifest i systemet, både til hjelp for Tollvesenet når en last skal spores, men også for Redningssentral og Kystverk i tilfelle ulykken er ute. - Da kan man med et tastetrykk vite hva slags last det forulykkede fartøyet føret, og forberede seg deretter, sier han. BarentsWatch er for øvrig i dialog med næringene i området om en kommersialisering av tjenestene de har å by på, og prosjektet har også vakt interesse internasjonalt.

Varslingstjeneste for polare lavtrykk Portalen har også en annen sikkerhetsfunksjon: Den 24. oktober 2012 ble Norges aller første varsel (basert på ny metode) om polart lavtrykk gitt på barentswatch.no.

Til sammen hadde portalen ved utgangen av 2012 gjort tilgjengelig 145 ulike tjenester, men stadig nye utvikles og kommer til. Også de første tjenestene i den lukkede delen ble lansert i 2012. Tjenesten deler informasjon fra Kystverkets skipsrapporteringssystem SafeSeaNet til HRS operative system SARA (Search And Rescue Application), hvilket gjør dem i stand til å skaffe seg et utvidet situasjonsbilde raskt.

- Meteorologisk Institutt mente de hadde de data som skulle til for å forutsi polare lavtrykk, forteller Kjersem. - Vi finansierte den tekniske løsningen for samordning og bearbeiding av disse, og systemet er nå under utprøving. Dette første varselet bidro til at Hovedredningssentralen (HRS) hadde bedre grunnlag for å planlegge og gjennomføre berging av et skip i nærheten av Bjørnøya.

Den andre lukkede tjenesten kalles ”Fartøy av interesse,” og er et sensor- eller rapporteringssystem som identifiserer skip, kobler dette mot registre hos samarbeidende parter og får oppdatert informasjon dersom fartøyet har spesielle merknader fra noen av etatene. ”Koblingen kan gi automatisk varsel til respektive etater for økt samarbeid og oversikt,” heter det i nøytralt etatsspråk, men dette er åpenbart et verdifullt verktøy for politi- og tollvesen. Og mer kommer.

I tillegg fikk jeg telefon fra en pilot i Norwegian som planla en rute, og han kunne på grunnlag av varselet legge turen rundt lavtrykket, og dermed turen på en tryggere måte. 145 og økende Andre effekter av BarentsWatch og de kart og statistikker som de har gjort tilgjengelige

- Dette er et levende prosjekt, ikke et historisk arkiv, sier Kjersem.  n

www.m-a.no GANGWAYS / HELIDECKS / RAILING SYSTEMS / AND MORE

Marine Aluminium makes offshore access safe and reliable

CARBON14

s visit u oth at bo #5129

PetroMagasinet - Utgave 2 - 2013

19


Arktisk Teknologi

På egenhånd: Seilbøyen navigerer selv ved hjelp av vinden. Man har kommunikasjon via satellitt, og kan hente ut målesignaler kontinuerlig. (Foto: CMR)

CMR

Måleteknologi for Arktis - Oljeselskapene har fokus på miljøovervåking i forbindelse fremtidig olje- og gassutvinning i nordområdene, men manglende måletetthet i nord er en utfordring, sier Technology Director Magne Husebø i CMR Instrumentation. Ifølge ham er det et stort behov for utvikling av kostnadseffektiv og mobil måleteknologi, og viser til CMR SailBouy som et eksempel på nye fleksible og selvstyrte målesystemer for blant annet miljøovervåking.

20

PetroMagasinet - Utgave 2 - 2013


Arktisk teknologi

ᏢᏢChristian Michelsen Research (CMR) har røtter tilbake til 1930, da Christian Michelsen Institutt (CMI) ble opprettet for å gi fri og uavhengig forskning. Opprettelsen av CMI skjedde på bakgrunn av en donasjon fra tidligere statsminister og skipsreder Christian Michelsen.

FAkta

Fakta: CMR

ᏢᏢ1992: CMR ble skilt ut av CMI som et eget forskningsinstitutt med fokus på næringsrettet forskning og innovasjon, og Universitetet i Bergen er i dag hovedeier. ᏢᏢEr vertsinstitusjon for en rekke teknologisentre, som blant annet: ›› The Michelsen Center: Industriog forskningsrådsstøttet senter for måleteknologi ›› Uptime Centre of Competence: Industrieid senter for teknologiutvikling og fornying innenfor drift og vedlikehold i maritimog offshoreindustrien ᏢᏢHar tett samarbeid med NCE Subsea, som er med på å styrke samhandlingen mellom industri, forskning og utvikling innen subsea.. ᏢᏢCMR Instrumentation fokuserer på en rekke måltekniske anvendelser: ›› Fiskalmåling: Kjøp og salg-måling. Måler og beregner eksakt mengde av produsert mengde olje og gass fra plattformer og gjennom rørledninger, for inntekts og avgiftsberegning. CMR er involvert i design av målestasjoner, selve måleteknologien og hvordan man operer systemene for å få mest mulig nøyaktighet. ›› Flow- og Flerfasemåling: Måler alt som beveger seg inne i rør. ›› CMR Instrumentation er involvert i en rekke måletekniske områder innen medisin, energi, miljø og maritim virksomhet.

❚❚Av: Toril Hole Halvorsen CMR er et forskningsinstitutt med fokus på industrirettet forskning og innovasjon. CMR Instrumentation, som Magne Husebø representerer, har 30 forskere tilknyttet instrumenteringsteknologi. CMR Instrumentation arbeider med måleteknikk helt fra en problemstilling for hva som skal måles, til ferdige måleinstrumenter. Hoveddelen av aktiviteten er rettet mot olje og gass. - Vi er ledende innen flere måletekniske områder og pådrivere for ny teknologi, for metoder og for sikker teknologi. En av de tingene vi har blitt lagt merke til for de senere årene er vårt fokus og kompetanse på såkalt måleusikkerhet, sier Husebø.

Dag Magne Ulvang (t.v.) i CMR Computing og Magne Husebø i CMR Instrumentation foran CMR Computings visualiseringsskjerm. (Foto: Toril Hole Halvorsen)

CMR er også rådgivere for oljeselskaper og bidragsyter overfor myndighetene, blant annet innen utslippsrapportering. - Det er veldig fokus fra norske myndigheter på at det brukes teknologi på en slik måte at målinger som rapporteres er pålitelige. Viktig med pålitelige målinger Ifølge Husebø er pålitelige målinger generelt viktig for utbygging i nord, med tanke på teknisk sikkerhet. - Mange av fremtidens installasjoner kommer på havbunnen, og målinger blir den informasjonen man har til rådighet for å vurdere sikkerhetsrisiko. Måleteknologi får en stor betydning for fremtidig teknisk sikkerhet og forutsigbarhet, sier han. Husebø forteller at utenlandske miljøer og myndigheter allerede er interessert i hvordan man i Norge løser måletekniske utfordringer, og at internasjonalt fokus vil øke etter hvert som subseaanlegg blir mer avanserte og bygges ut enda lenger nord. - Is- og kuldepåvirkning er en spesiell utfordring for måleutstyr. CMR har lang erfaring med oceanografisk måling under arktiske forhold, og ser nå muligheten for å bruke denne kompetansen inn mot offshore, subsea og miljømåling i arktiske strøk, sier han. - Flere oljeselskap har planer om subseafabrikker i nord, og vi i CMR tar gjerne utfordringen med å designe måleutstyr som tåler de utfordrende forholdene. SailBuoy Utbygging lenger nord vil gi enda sterkere fokus på miljøovervåking. Ifølge Husebø

ønsker man å registrere flest mulig miljøparametre før man går inn for å utvinne olje og gass. Dette for å kunne registrere eventuell miljøendring i alle faser; fra leteboring til fjerning av nedstengt utstyr. - Det er fryktelig dyrt å reise rundt med et stort skip med teknologi, og lite hensiktsmessig å sette ut masse målebøyer. Våre forskere har laget en kombinasjon, og konstruert en bøye med seil, ror, satellittkommunikasjon og mulighet til å bære nyttelast med instrumentering, sier Husebø. Bøyen, som har fått navnet CMR SailBuoy, ble høsten 2012 testet over Nordsjøen og under ulike vindforhold i Atlanterhavet, i regi av Plocan ocenaografisk testsenter på Grand Canaria. - Seilbøyen setter vi ut på sjøen, så navigerer den selv ved hjelp av vinden. Man har kommunikasjon via satellitt hele tiden, og kan hente ut målesignaler kontinuerlig, sier han. Optikk CMR jobber og med en ny teknologi som ifølge Husebø kan hjelpe olje- og gassindustrien i fremtiden. En del av denne utvikling skjer innen optikk. - Optikk er en effektiv målemetode, da man kan lese veldig mye ut av et stoffs egenskaper ved å se hvordan det for eksempel reflekterer lys av ulike bølgelengder, sier han. -Vi tror at en del av den neste generasjons måleteknologi både innen miljø- og prosessovervåking vil ligge innen optikk. Vi prøver å ligge i forkant på de teknologiene som vi ser kan gi muligheter fremover, og ser på metoder for å oppnå robuste optiske linser. n

PetroMagasinet - Utgave 2 - 2013

21


leting

Leting og lisens

- En ekstra dimensjon

I siste halvdel av mars ble det bekreftet at brønnen som ble boret i lisens 502 inneholder olje, og henger sammen med resten av Johan Sverdrup-feltet. Det betyr mer olje – og en mer komplisert fordelingsprosess.

❚❚Av: Lars Taraldsen - Dette er jo en god nyhet for feltet, sier Statoils pressetalsmann for norsk sokkel, Ola Anders Skauby. Ny dimensjon Men han legger heller ikke skjul på at dette tilfører ytterligere et aspekt når fordelingen av ressursene mellom de forskjellige partnerne skal gjøres. Slik det har vært, har man hatt to lisenser å forholde seg til. Statoil har 40 prosent i begge disse, PL265 og PL501, og er operatør av førstnevnte. Her er de partnere sammen med Petoro (30 prosent), Det norske (20 prosent) og Lundin (10 prosent). I PL265 er Lundin operatør med 40 prosent og Maersk med 20 prosent. Men nabolisens 502 har ikke samme eierstruktur som noen av de andre lisensene, selv om det kun er allerede etablerte Sverdrup-partnere. PL502 har en eierstruktur som fordeler seg slik: Statoil (44,44), Petoro (33,33) og Det norske (22,22). - Dette gjør at det blir en ekstra dimensjon. Men så lenge det er en del av feltet, er det naturlig å ta det med, sier Skauby til Petro.no. Unitisering Å finne ut hvem det er som eier hva, og hva av ressursene som hører til de forskjellige

22

PetroMagasinet - Utgave 2 - 2013

lisensene, er en prosess som kalles unitisering. Og prosessen kan være relativt tøff. Petro.no har vært i kontakt med flere eksperter på området, men det er få som vil si noe om unitisering. Men det pekes blant annet på at det i tillegg til forskjellige prosentandeler og forskjellige eiere i de tre lisensene, er snakk om hva slags reservoaregenskaper som finnes. - Dette er svære, og vanskelige greier. Det er store penger det er snakk om, det er ganske forskjellige reservoarer, samt at det er stor forskjell på de involverte selskapene rent økonomisk, sier en av kildene. - Men det er jo gode nyheter alt i alt, dette her, understreker han. - Baserer oss på fakta Nettopp det er Ola Anders Skauby i Statoil enig i. - Dette er jo et positivt tilskudd til resten av feltet. Det et er klart det blir forhandlinger. Det er helt naturlig med forskjellige eiere. Da baserer vi oss mest mulig på fakta, og forhandle rundt dette. Men jeg ønsker ikke å fargelegge dette noe mer, annet enn at dette var en dimensjon vi var forberedt på da vi startet denne boringen, så får vi komme tilbake til det totale anslaget for Johan Sverdrup på slutten av året, sier han.

Enighet - eller ingen utbygging Ifølge ekspedisjonssjef i Olje- og energidepartementet, Ole Anders Lindseth, er konseptet unitisering i og for seg enkelt. - Det som normalt skjer hvis man finner et reservoar som strekker seg over blokkgrensen til en annen utvinningstillatelse, er at dette skal samordnes. Man søker da å bli enig om fordeling av reservene mellom de aktuelle rettighetshavergruppene og lager en egen avtale (unitiseringsavtale) for denne forekomsten. Avtalen er betinget av Olje- og energidepartementets godkjennelse. Derved etableres et nytt interessentskap, forklarer Lindseth, som har unitisering som ett av sine daglige arbeidsområder i OED. Han understreker at han ikke uttaler seg om Johan Sverdrup spesielt, men om unitisering generelt. - Et eksempel kan være at vi på den ene siden har en operatør, deltaker A, med 50 prosent, deltaker B med 30 prosent og deltaker C med 20 prosent. Disse gjør et funn som strekker seg over en blokkgrense. På den andre siden har man operatøren for en annen utvinningstillatelse, deltaker D med 50 prosent, deltaker E med 30 prosent og deltaker F med 20 prosent. Da skal de danne


leting

««Alle vil slåss for sine interesser.

Når det er sagt, så sitter alle med de samme dataene.

Øyvind Reinertsen

Johan Sverdrup

Fakta

ᏢᏢBestår av tre lisenser: ᏢᏢLisens 265 – operatør Lundin (40 prosent), Statoil (40 prosent) og Maersk (20 prosent) ᏢᏢLisens 501 – operatør Statoil (40 prosent), Petoro (30 prosent), Det norske (20 prosent) og Lundin (10 prosent) ᏢᏢLisens 502 – operatør Statoil (44,44 prosent), Petoro (33,33 prosent) og Det norske (22,22 prosent)

et nytt interessentskap for den grenseoverskridende petroleumsforekomsten. Om fordelingen av forekomsten er 90 prosent på én side og ti prosent på den andre siden, er ofte praksisen at operatøren for den tillatelsen der den største del ev forekomsten befinner seg, blir operatør for det nye interessentskapet. Forekomsten fordeles prosentmessig etter hvordan forekomsten er i hver av tillatelsene, sier han. - I dette tilfellet vil deltaker D få fem prosent, deltaker E vil få tre prosent og deltaker F vil få to prosent av de totale ressursene, sier han.

Johan sverdrup: Johan Sverdrup Extension ligger i lisens 502 og blir den tredje lisensen i Johan Sverdrup-funnet.

Han forteller videre at hovedutfordringen oftest ligger i å finne ut hvilken del av forekomsten som ligger hvor.

- Alle vil slåss for sine interesser. Når det er sagt, så sitter alle med de samme dataene. Men hvordan vi tolker dette er opp til de enkelte selskaper. For oss er det egentlig litt irrelevant hvordan disse verdiene fordeles mellom lisensene; vi har 40 prosent eierandel både i 501 og 265. Men de andre vil nok ha noe annet syn på dette. Vår jobb som preunit-operatør er å legge til rette for den optimale verdiskapningen for feltet som helhet, uavhengig av hvor verdien sitter, sier han. Han understreker at petroleumsloven sier at funn over to lisenser må bli enige.

- Men ofte har man godt med seismiske data og brønndata og kan sette seg ned med geologisk ekspertise. Man får ikke bygget ut noe uten at dette er på plass, sier Lindseth. - Alle vil slåss for sitt Statoils direktør for Johan Sverdrup-utbyggingen, Øyvind Reinertsen har tidligere fortalt Petromagasinet at han forventer tøffe diskusjoner i prosessen.

- Vi er en situasjon der vi trenger enstemmighet. Det er en utfordring å få fram tekniske løsninger som alle kan enes om, samtidig som man slåss for sine eierinteresser. Da trengs en operatør som er balansert og som vil kjempe for best mulig løsning, sier han og legger til: - Blir vi ikke enige er det heller ingenting å dele, og alle vil unngå at dette trekker ut i tid. Men ja, det blir nok mange tøffe diskusjoner. Det er det jo i de fleste lisenser.  n

PetroMagasinet - Utgave 2 - 2013

23


leting

Letebulletin En rekke brønner er allerede boret ferdige i år. Noen skuffet, andre har hatt relativt stor betydning. Ferdigstilte brønner i 2013:

snakk om letebrøn 7324/8-1 Wisting Central, og, 7324/7-1 Wisting Alternative. Begge brønnene skal bores av «Leiv Eriksson».

ᏢLovund: Ꮲ Statoils Lovund-brønn 6610/10-1 i PL386 i Norskehavet viste seg å være tørr. Brønnen hadde høy geologisk risiko, men kunne ha åpnet en helt ny provins ved suksess. Suksessen uteble, og ”West Alpha” måtte forlate åstedet tomhendt.

ᏢNorvarg: Ꮲ Total skal bore avgrensningsbrønnen 7225/3-2 på Norvarg (Norvarg-2) i Barentshavet i april. Dette skal også skje med riggen «Leiv Eriksson».

ᏢAsha Ꮲ Noor: Wintershall gjorde tidlig i år funn i Asha Noor-prospektet med letebrønn 16/1-16. Anslagsvis dreier det seg om 25-35 millioner fat oljeekvivalenter. Brønnen ligger i PL457 og ble boret av ”Bredford Dolphin”. ᏢRodriguez: Ꮲ Wintershall fulgte opp funnet i Asha Noor med nok et funn i Rodriguez-prospektet, letebrønn 6407/1-6 S i Norskehavet. Rodriguez ble boret av ”Transocean Arctic” og anslaget på volumet ligger på mellom 18 og 125 millioner fat utvinnbare oljeekvivalenter. ᏢNanna: Ꮲ Statoil bommet på sitt Nanna-prospekt som viste seg å være tørr tidligere i år. Nanna, letebrønn 25/11-26 ble boret av «Ocean Vanguard». ᏢAlbert: Ꮲ Maersk sitt Albert-prospekt var også tørr. Letebrønn 6506/6-2 ble boret av «Transocean Barents» om lag seks kilometer nord for funnet 6506/6-1 (Victoria) på Haltenbanken i Norskehavet. ᏢJohan Ꮲ Sverdrup Extention: Statoil og partnerne Petoro og Det norske i PL502 gjorde et svært interessant funn i sin avgrensning av Johan Sverdrup-funnet. Funnet er bekreftet å tilhøre resten av

24

PetroMagasinet - Utgave 2 - 2013

ᏢStorbarden: Ꮲ Leiv Eriksson.  (Foto: Ocean Rig)

funnet, noe som betyr at det nå er tre involverte partnerskap i det store feltet. Kommende/pågående brønner: ᏢDarwin: Ꮲ Repsol borer i skrivende stund sitt første egenopererte prospekt på norsk sokkel; Darwin i Barentshavet. Letebrønn 7218/11-1 ble påbegynt søndag 3. mars og boringen skal vare i omtrent 50 dager. ᏢCliffhanger: Ꮲ Statoil skal bore ytterligere i sin Johan Sverdrup-lisens PL265. Cliffhanger vil bli boret senere i år, og kan representere ytterligere en oppside hva gjelder ressurser i det store feltet. ᏢCarlsberg: Ꮲ Lundin tørster etter olje i Carlsbergprospektet sitt i Nordsjøen. ”Maersk Guardian” er straks på vei til utvinningstillatelse 495 like vest for tillatelse 453 S for å bore operatørens brønn 7/4-3. ᏢWisting: Ꮲ OMV Norge skal bore to letebrønner på Wisting i PL 537 i Barentshavet. Det er

Rocksource skal bore letebrønnen 26/5-1 i Storbarden-prospektet i Nordsjølisens 506 S. Brønnen er planlagt boret med den halvt nedsenkbare boreriggen «Borgland Dolphin». ᏢNunatak: Ꮲ Statoil skal i år også sparke i gang en relativt stor letekampanje i Barentshavet. Denne jobben er det «West Hercules» som skal stå for når den er ferdig på Westcon i Ølen. Letebrønn 7220/5-2 Nunatak ligger i PL 532 i Barentshavet, omtrent 205 kilometer fra Sørøya i Finnmark. ᏢIskrystall: Ꮲ Etter «West Hercules» er ferdig med Nunatak, går riggen videre til Iskrystall i lisens 608. Brønn 7219/8-2 er brønn nummer to av fire i denne kampanjen. De to siste er Skavl og Kramsnø. ᏢKvitvola: Ꮲ Det norske og partnere i lisens 553, nabolisensen til Totals Garantiana, skal bore Kvitvola-prospektet når de får sikret seg rigg. Partnerne har besluttet å bore prospektet i løpet av 2013, og boring av en letebrønn er også foreslått som en del av arbeidsprogrammet for 2013. Avhengig av riggtilgjengelighet, er det ikke usannsynlig at boring først vil finne sted i 2014.


Petrojobb.no

Endelig en stillingsportal med ENEFOKUS p책 rekruttering til norsk olje og gass!


Arktisk Teknologi

EKSTREMVÆR: Hvis arbeidsforholdene er slike, er det greit å ha hjelp til å vite når man må komme seg inn i varmen. (Foto: Statoil)

Teknologi

Klærne måler deg Fremtidens arbeidsklær passer på når du blir for kald og forteller deg når du bør komme deg innendørs. Men er du villig til å la sjefen overvåke kroppstemperaturen din?

26

PetroMagasinet - Utgave 2 - 2013


Arktisk teknologi

Foreløpig snakker han om det som bare er en prototype – en demonstrator. Men om noen år kan det være hverdagen for den som arbeider offshore – i nordområdene, men også lenger sør i hardt vær. I dag er det bare temperatur- og vindmålinger som forteller om det er forsvarlig å arbeide på et sted med ekstremt klima. Og de gir bare en pekepinn. Jakken skal gi et mer eksakt svar. Den er utstyrt med sensorer som overvåker både kroppstemperaturen og aktiviteten til den som har den på seg. – Den kan komme inn og gi beslutningsstøtte fra kontrollrommet. Denne gir objektive målinger på en arbeiders ve og vel, sier han.

ESS I ERMET: Fremtidens arbeidstøy har sensorer på lur i jakkeermet; hvis klesprodusentene, industrien og brukerne vil. (Foto: Sintef)

Vibrasjonsmålinger neste Det er nemlig ikke alltid det er objektive fakta som avgjør hvor lenge du driver på for å bli ferdig med en jobb i tøffe omgivelser:

kablene er fleksible slik at de ikke hindrer bevegelse.

– Arbeiderne er flinke til å kontrollere dette selv, og har en god innsikt i det. Men som objektivt støtteverktøy kan sånne klær være veldig fine. Det hender jo også at disse gruppene har såpass med yrkesstolthet at de ønsker å få gjort jobben ferdig. Det kan gå på bekostning av kulde, men også på bekostning av arbeidet, og gi økt risiko, konstaterer Øystein Wiggen. Han forteller at det er mulig å ta inn flere komponenter i jakkene: – Nå i første omgang er det omgivelsestemperatur og kroppstemperatur som var det viktigste. Men aktivitet er også lagt inn. Vi kan gjøre vibrasjonsmålinger, siden vibrasjon gir økt risiko. Kombinasjonen vibrasjon og kulde kan være særs uheldig for muskel- og skjelettplager.

❚❚Av: Georg Mathisen – Dette er fremtidens klær for den som arbeider i ekstreme forhold, for eksempel offshore, sier Øystein Wiggen. Han er forsker og arbeidsfysiolog hos Sintef. I fem år har forskningskonsernet drevet ColdWearprosjektet for å se på hvordan ekstreme temperaturer påvirker yteevnen. Ett av resultatene er ny sensorjakke. Menneske og miljø – Den monitorerer selve mennesket, men også miljøet der arbeideren er. Dermed slipper du å ha indirekte målinger. Det blir som om arbeideren skulle ha stått der med temperaturmåleren og rapportert inn, forklarer Wiggen.

På lur i ermet Det er i jakkeermet måleutstyret sitter. Plagget måler temperaturen i hånden og fuktighet på innsiden og utsiden av jakkeermet. I tillegg passer det på aktivitetsnivået til den som har det på seg. En aktivitetssensor måler både bevegelse, rotasjon og retning. Nå har Sintef-forskerne etterprøvd måleresultatene ved å teste dem mot eksterne sensorer. – Vi ser at sensorene registrerer omtrent samme temperaturer, selv når temperaturen i miljøet svinger. Jo nærmere kroppen sensoren sitter, jo mer stabile er målingene, forteller Wiggen. Dataene kan sendes til en telefon eller til en pc ved hjelp av Bluetooth, og derfra videre for eksempel til et kontrollrom. En av utfordringene har vært å sørge for at sensorene er beskyttet mot røff bruk og at

Tar flere år Øystein Wiggen regner med at det vil ta minst fem år å få slike jakker i vanlig bruk. – Teknologien er der, men det må være en brukergruppe som er interessert og en industripartner som er villig til å videreutvikle den, sier han. Demonstratorjakken er laget i samarbeid med Wenaas. Wiggen ser at spørsmålet om personvern kan dukke opp. – Men dette er ikke veldig personlige målinger. Det er ment som et støtteverktøy. Samtidig er det vel en diskusjon som må tas, i hvilken grad folk ønsker å bli overvåket. Men jeg tror det er stor forståelse fra arbeidere og industri på det spørsmålet, sier Øystein Wiggen. Overvåkings-skepsis Det har han til dels rett i – forståelsen er der, men også en viss skepsis. – Jeg har ikke hørt så mye om akkurat dette prosjektet, selv om jeg vet at det har foregått noe på området. Men det første som slår meg, er at ny teknologi alltid er velkommen hvis den kan føre til en forbedring i forhold til HMS, sier Henrik Solvorn Fjeldsbø, som er forbundssekretær HMS i Industri Energi. – Men så er det jo baksiden her, da. Spørsmålet jeg stiller meg, er hvilke data som skal samles inn, hvem som har tilgang på de dataene, og om det er noen form for lagring av dem. Dette er ting som vi må ta stilling til når vi har mer informasjon om det. Jeg er litt skeptisk til akkurat den biten. Men som sagt: Ny teknologi ønsker vi alltid hjertelig velkommen, så lenge den medfører positive endringer, sier Henrik Solvorn Fjeldsbø. n

PetroMagasinet - Utgave 2 - 2013

27


subsea

NCE Subsea: ENCE Subsea har kontor på Kystbasen Ågotnes, som er verdens største base for subsea ettermarkedsaktivitet. (Foto: CCB)

NCE Subsea:

Fra 35 til 130 på syv år Det er snart syv år siden NCE Subsea ble etablert. Siden oppstart har subsea klyngenettverket vokst med nærmere 100 bedrifter og organisasjoner.

28

PetroMagasinet - Utgave 2 - 2013


subsea innen undervannsteknologi, og gikk i dialog med Høgskolen i Bergen (HiB). - HiB synes det var en god idé, og sammen med Gode Sirklar gikk de i dialog med bedriftene om hvilken type innretning dette skulle være. Det var kimen til det samarbeidet som begynte å skje mellom det offentlige og det private, sier Olsen. NCE Samtidig dukket NCE-programmet opp hos myndighetene. Det var daværende kommunalminister Erna Solberg som initierte programmet gjennom Innovasjon Norge, og i 2005 ble muligheten til å søke status NCE lyst ut. - Bedriftene her ble enige med regionsaktørene at det burde man gjøre, og se om man kunne komme opp på det nivået, sier Olsen. De jobbet et halvt års tid med en søknad som ble innlevert i februar 2006. I april samme året fikk de status som Norwegian Centres of Experties, som en av seks andre som fikk denne statusen i første runde. Ifølge Olsen hadde det på det tidspunktet allerede begynt å utvikle seg en del samarbeid og samhandlingsrelasjoner mellom aktører i klyngen. Felles utfordringer - Man så noen prosjekter og felles utfordringer som man jobbet videre med, som for eksempel tilstandsovervåking, miljøovervåking, tilgang på kvalifisert personell og utdanning. Dette var noen av de tingene vi tok tak i da jeg begynte i august 2006. Jeg fikk da ansvar for å bygge opp denne klyngeorganisasjonen og skape større aktivitet i samhandling og innovasjonsaktiviteter ut mot klyngeaktørene, sier Olsen.

❚❚

Av: Toril Hole Halvorsen

Etableringen av klyngenettverket er egentlig basert på tilfeldigheter. I 2005 ble det gjort en undersøkelsesanalyse av Gode Sirklar, som er et næringsutviklingsselskap for kommunene på Sotra, om hvilke type næringsaktivitet som fantes i Bergensregionen. - Der ble det funnet at det var mye undervannsteknologi ute på disse øyene, og man gikk i dialog med disse bedriftene om hvordan det offentlige kunne bidra overfor dem i fremtiden, sier CEO i Norwegian Centres of Experties (NCE) Subsea, Trond Olsen. Samarbeid Det første som kom opp var behovet for å sikre utdanning av relevant arbeidskraft. Ifølge Olsen identifiserte Fjell kommune tidlig at de kunne tenke seg en ingeniørutdanning

Det første de tok tak i var utdanningsdimensjonen, hvor NCE Subsea sammen med HiB bidro til å utvikle både innhold i utdanningen og skaffe finansiering til oppstarten på det første opptaket, som var høsten 2007. Støtte - Vi var litt heldig med timingen, for SR-Bank hadde akkurat etablert seg i Bergen, og de trengte noe å profilere seg på. Jeg gikk til SR-Bank og sa at her er det en mulighet. Vi trenger to millioner kroner for å starte opp denne linjen. Det tok 14 dager så var de pengene på plass, forteller Olsen. De kjørte tidlig i gang andre aktiviteter som var enkle for klyngebedriftene å forholde seg til og samarbeide om. Et eksempel er subseainstallsjonen på Vil Vite-senteret. - Der laget vi en stor installasjon av en ROV-simulator i 3D. Den var rettet mot rekruttering av unge, gi dem et innblikk i

hva deler av denne industrien er, og som kanskje gjorde det interessant for dem å søke på et senere tidspunkt. Vi jobbet også med prosjekter for å gjøre klyngebedriftene bedre kjent med hverandre, sier han. - Har lært mye Etter oppstarten i 2006 og utover i 2007 har aktiviteten bare giret på seg ifølge Olsen. I 2006 var det rundt 35 bedrifter og organisasjoner som var med i NCE Subsea; nå er det over 130. - Vi har gjort mer av det som fungerer og mindre av det som ikke fungerer. Vi har lært mye underveis av hva klyngeaktørene ønsker at vi skal bidra med, og hva de ikke ønsker at vi skal bruke tid og ressurser på. Dette kobler vi selvfølgelig med de rammene som ligger innen NCE-programmet. - Skal du få anerkjennelse, respekt og tiltro hos klyngeaktører på denne måten, som er konkurrerende bedrifter, så må det vises resultater som har betydning for verdiskapning. Det har vært et sterkt fokus for NCE Subsea hele tiden. FoU-kobling Forskning og innovasjon er også en sentral del i NCE-programmet. - Vi vet av erfaring at i denne industrien som vi representerer foregår hoveddelen av produkttjeneste- og teknologiututvikling i kunde-leverandørrelasjon. FoU-aktører som CMR, SINTEF og universitetene sitter på en del kompetanse som kan bidra til å videreutvikle industrien. Vi har jobber med å styrke koblingen mellom industri og FoU. I den koblingen ligger det også en reell satsing fra myndighetene, som gjør det mulig å få delfinansiert prosjekter gjennom støtteordninger, sier Olsen. I dag er det totalt 12 klynger som er tatt opp i NCE-programmet. Det er rammen for programmet, som går over inntil 10 år for hver av klyngene. Sommeren 2016 utløper programmet for NCE Subsea. - Vi har vært i programmet i snart syv år, og man gjennomgår hele tiden evalueringer. Det er en årlig evaluering, og hvert tredje år har vi en hovedevaluering der man må dokumentere prestasjoner for å bli videreført. Det hadde vi i fjor, og vi ble da godkjent til den siste NCE-perioden, sier han. Olsen tipper det er mellom 60 og 80 organisasjoner og klynger som har søkt dette programmet totalt. - Det er et relativt eksklusivt program, laget for de mest innovative, fremtidsrettede og internasjonalt fokuserte næringsklyngene i Norge. n PetroMagasinet - Utgave 2 - 2013

29


subsea

Etablering: NCE Subsea vil blant annet etablere seg i Haugesund. (Foto: Shutterstock)

Vil bli større og bedre

CEO Trond Olsen i NCE Subsea vil oppgradere klyngenettverket med flere klyngekontor langs vestlandskysten. Målet er å bli GCE Subsea.

❚❚Av: Toril Hole Halvorsen - Fremover ser vi konturene og oppbyggingen av et nytt program, et nytt nivå over NCE. Her kan det være noen av de aller fremste klyngene kommer inn i et nytt program, som tar det enda videre utover ambisjonene til NCE, sier CEO Trond Olsen i NCE Subsea. Vil bli GCE Programmet har arbeidstittelen Global Centres of Expertise (GCE). Olsen forteller at de har en helt klar ambisjon om å bli GCE dersom programmet kommer opp fra myndighetenes side. Dette kan skje før programmet utløper for NCE Subsea i 2016. - Vi har lagt en helt ny strategi hvor dette inngår som en naturlig del av utviklingen vår. Uavhengig av om vi blir GCE eller ei er den naturlige utviklingen til NCE Subsea nå å følge en utvikling basert på fagområdene

30

PetroMagasinet - Utgave 2 - 2013

i undervannsteknologien, som igjen får en geografisk konsekvens, sier Olsen.

store ambisjoner: Trond Olsen har store ambisjoner for NCE Subsea fremover. (Foto: NCE Subsea)

Vil samle subseaaktiviteten - I løpet av et år eller to håper vi at NCE Subsea skal være etablert med stedlig representasjon, det vil si et klyngekontor i Stavanger, Haugesund, Florø og Kristiansund.

Ifølge Olsen er det steg en: Å samle subseaaktiviteter langs vestlandskysten inn mot én fasilitator. - Det er litt forskjellig hovedfokus blant de forskjellige stedene. Så vil tiden vise når vi

har evaluert og gjennomført om det fungerer, sier han. Nordområdene er på sikt også aktuelt for NCE Subsea. - Vi har lagt inn i planene at vi skal kunne gjøre tilsvarende etableringer i Sandnessjøen, eller der industrien ender opp med å etablere seg. Må være ønsket Men det er mange ting som skal være på plass for at NCE Subsea kan etablere flere klyngekontor langs vestlandskysten. - Kommuner og fylkeskommuner må si at de ønsker at vi skal gjøre det, og være med og finansiere. De største bedriftene innen subsea der vi skal etablere oss må si at de ønsker at vi skal komme, og ønske å være med i NCE Subsea. Organisasjonene må også ønske at vi skal komme og være til >>


Marine Riser Tension System

Description The Marine Riser Tensioners is used on floating drilling vessels to make sure that there is reliable and continuous vertical tension inn the riser when the rig is heaving due to waves and wind.

Technical information • Customer adapted design. • Wire tension load: 45,35 Metric Ton (100 000lbf). • Wire travel: 15,2m (50 ft). • Media: Nitrogen-air / Water Glycol or Hydraulic oil. • Cylinder stroke: 4000mm. • Anti Recoil Valve / shut-of valve. • Adjustable tension force. • Max working pressure 207 Bar(3000 PSI). • The Riser Tensioner can be arranged as single or dual units. • DNV – ABS Approval.

www.malmorstad.no


subsea

styrker samhandlingen: NCE Subsea er med på å styrke samhandlingen mellom industrien og forskning og utvikling, og har tett samarbeid med blant annet CMR, som også er partner i NCE Subsea. (Foto: NCE Subsea)

- Der har vi sett hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Du starter på et mye høyere nivå enn hvis du skal starte noe slikt på scratch. Vi kommer og bidrar med kompetanse og ekspertise på det å fasilitere, tilrettelegge og gjøre fellesaktiviteter.

stede og drive på den måten vi gjør, sier han. - Vi vil ikke gjøre dette ved motstridende interesser. Vi vil ikke føle oss som en påtrengende aktør. Har startet prosessen Arbeidet med å få dette på plass er allerede i gang. Olsen forteller at de så langt bare har fått positive tilbakemeldinger. - Det igjen har selvfølgelig en sammenheng med at vi kan dokumentere resultater av det som vi har gjort. Vi oppnår effekter som har betydning for aktørene i klyngen. Vi har fått en posisjon og en standing som har synliggjort fasilitatoren som et godt virkemiddel, som er veldig aktivt utøvende og oppsøkende, sier han. NCE Subsea vil samle en større del av subseaindustrien opp til det bevissthetsnivået. - Vi vil synliggjøre en større del av industrien og gjøre aktiviteter for en større del av industrien enn det vi er i stand til å gjøre i dag, sier Olsen.

32

PetroMagasinet - Utgave 2 - 2013

Han trekker frem subseamiljøet i Haugesund som et eksempel.

Samarbeid: NCE Subsea samarbeider blant annet med FMC Technologies, som også holder til på CCB-basen på Ågotnes. FMC har blant annet levert subseautstyr til Marulk-feltet.

- Dersom det kommer opp et GCE-program innen to år, er det lite sannsynlig at subseamiljøet i Haugesund alene vil kunne kvalifisert seg til å bli GCE. Men med denne modellen kan de faktisk bli en del av et GCE, ved å kobles mot NCE Subsea.

(Illustrasjon: Eni Norge)

Skal ta tak i lokale utfordringer - Hvis vi for eksempel gjør en etablering i Stavanger så er det ikke problemene til subseaindustrien i Bergen vi skal jobbe med der, men utfordringene til subseaindustrien i Stavanger-området, sier han. Men når det arbeides med utfordringene, skal det bruke metoder og rammeverk som er utviklet ved fasilitatoren i Bergen.

Det vil også bidra til å styrke nåværende NCE Subsea sin mulighet til å bli GCE. Olsen tror det er en del å hente i samhandling mellom bedrifter i de forskjellige regionene i Norge. - Vi tror at vi kan bidra i betydelig grad å synliggjøre de mulighetene og tilrettelegge for at man kan ta ut det samarbeidspotensialet og effektene av det, avslutter han. n


subsea

Jan Frederik Namtvedt (t.v.) og Julian Zec i FMC Technologies er klare på at det er mange utfordringer i Arktis. (Foto: Toril Hole Halvorsen)

- Vi har ingen problemer, bare utfordringer Å starte olje- og gassutvinning i arktiske områder byr på mange utfordringer. FMC Technologies arbeider med løsninger, for området som selskapet satser strategisk på.

❚❚

Av: Toril Hole Halvorsen

På verdensbasis har selskapet cirka 18.400 ansatte ved 30 fasiliteter i 16 land, og omsetter for USD 6.2 milliarder, eller nærmere 36 milliarder kroner, i året. - Vi har blitt markedsledende i verden på grunn av teknologi, og vi opprettholder vår markedsandel i det norske markedet. Det gjør vi ikke dersom vi ikke leverer kvalitet

34

PetroMagasinet - Utgave 2 - 2013

og hvis vi ikke har teknologien, sier manager business development & marketing, subsea service eastern region, i FMC Technologies, Jan Frederik Namtvedt.

selskapets strategiske satsing i Arktiske strøk, samt utfordringene. Ifølge ham vil det kreve forskjellige standarder og ulike internasjonale strukturer å starte utvinning der.

Selskapet holder blant annet til på Coast Center Base (CCB) i Ågotnes, utenfor Bergen. Her er den delen av FMC Technologies som tar seg av subsea ettermarkedet; vedlikeholdet og servicen. En av de mest spennende utfordringene for selskapet ligger nordover.

- FMC Technologies, og andre er inne i bildet og lager internasjonale standarder for disse områdene, sier han.

- Jo lengre nord du kommer, jo mer er du utsatt for vær og vind, og du må tenke på hva du skal gjøre hvis du må under isen, og de utfordringene som ligger der, sier Namtvedt. Arktis Julian Zec, group lead engineering management i FMC Technologies, forteller om

- Det som er viktig er at vi må vite hvilket språk og hvilke krav vi snakker om. Det må settes noen rammer her, skyter Namtvedt inn. Arktis strekker seg over 19 geologiske felt i fem land. Den store jobben som foregår nå er standardisering og lovgivning. - Vi er opptatt av å avklare rammebetingelser på hvordan disse tingene skal gjøres, sier Namtvedt.


subsea

««Vi har blitt

markedsledende i verden på grunn av teknologi, og vi opprettholder vår markedsandel i det norske markedet. Det gjør vi ikke dersom vi ikke leverer kvalitet og hvis vi ikke har teknologien.

Jan Frederik Namtvedt Få felt i Russland er så nært land at det kan utvinnes olje eller gass slik som industrien i dag er vant med. Samtidig er det mange utfordringer knyttet til været og klimaet. - FMC Technologies holder på med løsninger, og utviklingen av løsningene har kommet ganske langt, forteller Zec. Sikkerheten først Det som kommer først for FMC Technologies er sikkerhet for ansatte. - Det er samme kravet til sikkerhet om det er Afrika, Russland eller Norge. I FMC Technologies er mennesket like viktig uansett hvor du er. Man må tilpasse seg de utfordringene som er der, og det er det vi lærer veldig mye av fra dagens operasjoner, sier han. Selskapet har allerede møtt på lignende utfordringer på Sakhalin, som er den første undervannsinstallasjonen i Russland, hvor de var med og starte operasjoner i fjor.

Havdybden er ikke det største problemet. Det er lettere for subseaindustrien å operere på dypere vann enn grunt vann. Risikoen og slitasjen på utstyret er mindre på større dyp. For FMC Technologies som skal plassere utstyr under is som er fast eller flytende, blir selve omgivelsene en utfordring.

intervensjonsutstyr som vi utvikler, sier Zec.

- Vi kan ikke lenger kun installere utstyr på havbunnen. Enten må vi re-designe utstyret så det ikke blir påvirket av skader, grave ned utstyret eller bygge et system for å håndtere isen, sier Zec.

- Man må se på en mer eller mindre grad av utstyrsuavhengighet når det gjelder både tilbakemelding, monitorering og deltagelse i selve operasjonen, og du har doble eller triple løsninger som kan overta for hverandre, sier Zec.

Selskapet lærer en del fra operasjoner ved Terra Nova i Canada. Der det er gravd ut store groper på havbunnen som subseautstyret er installert i. Der er det også båter som frakter vekk drivis konstant. I tillegg er er det utfordringer med is og snø. - Derfor er det så viktig å begynne med det riktige først - standarder og planer. Disse tingene som høres litt fargeløse ut er umåtelig viktige for å definere arbeidsoppgavene og definere utfordringene, sier Namtvedt. En løsning kan være å operere i såkalte værvindu. - Teknologien og løsningene må være modulære. Man må bore litt, gå bort en periode og komme tilbake igjen. Det vil kreve planlegging på et helt annet nivå, og det vil kreve en veldig god disiplin fra oss og andre aktører, sier Zec. Tekniske utfordringer - Utstyret som utvikles i dag må bli banebrytende utstyr. Konseptene som utvikles er veldig annerledes enn de konseptene vi leverer i dag. Det kan deles opp i kontrollsystemer, produksjonsutstyr og

Kontrollsystemer, også kaldt intelligente systemer, er systemer som kan overleve og vedlikeholde seg selv i de perioder når mennesker ikke kan nå dem.

Det som blir avgjørende er ifølge ham grad av uavhengighet, sikkerhet og kvalitet som selskapet kan levere i forhold til hva utfordringene i den aktuelle regionen krever. - Det som blir veldig viktig for FMC Technologies er installasjon og intervensjonsservice, med hovedfokus på logistikk og planlegging. Det betyr at det skal leve sitt eget liv. Vi ser imot komplette fabrikker, sier Zec. For å få dette til er det viktig å ikke tenke tradisjonelt, ifølge Namtvedt. - Tenker du tradisjonelt er det lett å bare se problemer. Du må virkelig snu deg 180 grader rundt og tenke annerledes. Ta med deg erfaringene selvfølgelig, men du må utenfor boksen her, sier han. - Vi skal dypere, lengre ned, gjøre produksjonen lettere og gjøre mer og mer av prosessene under vann. Vi skal lage fabrikker under vann, der alt skjer på havbunnen - det er de store drømmene.  n

- Det er ikke Arktis, men det kan minne om det. Der må man ta fly, helikopter og en halv dag med tog for å komme frem. Planer må være detaljerte, og selve operasjonene må planlegges til minste detalj, sier Zec. Skreddersydde løsninger Ifølge ham må man først dele opp Arktis etter klima, land, geologi og geografi. - Man må bestemme seg på forhånd hva man skal ha og skreddersy hva det skal gjøre når det gjelder både teknologi, logistikk og planlegging.

47 prosent av verdensmarkedet: FMC har også omtrent samme andel av markedet i Norge. Her er en FMC subsea manifold på vei til britisk sokkel, ved utskipning fra Agility Group i Tønsberg. (Foto: FMC Technologies)

PetroMagasinet - Utgave 2 - 2013

35


Beredskapskonferansen

STAVANGER

- en nasjonal arena for beredskap

2013

Stavanger 29-30 Mai

Tema: Tema 1. Beredskap Tema 2. Cyberterror, sårbarhet i informasjonssystemer Tema 3. Når liv skal reddes

Design: Jean Jahren © 2012

Tema 4. Beredskap - Samarbeid på tvers

Informasjon og påmelding: www.Beredskapskonferansen.no

Petro Media News


subsea marine ecosystem technologies

- Is er ingen hindring

Marine Ecosystem Technologies AS (METAS) startet opp i 2009, som et utspring fra Havforskningsinstituttet. Selskapet utvikler blant annet en sensor som skal detektere olje- og gasslekkasjer fra bunnplattformer. Til høsten skal prototypen testes ut, og til jul skal prosjektet være ferdig. Resultatproduktet kan bli aktuelt for arktiske strøk.

❚❚Av: Toril Hole Halvorsen Prosjektet, som er en del av DEMO2000programmet, heter Active Acoustic Leak Detection of Oil and Gas (AALDOG), og går over tre år. De er nå inne i det siste året. - Prosjektet har i utgangspunktet en kostnadsramme på 21 millioner kroner. Det første året var av teoretisk aspekt, der man gjorde beregninger sammen med CMR. Fjoråret brukte vi på å verifisere det Christian Michelsen Research hadde gjort, at det virker i praksis også, sier Terje Torkelsen, technology director i METAS.

- Vi lager en enhet som vi setter på bunnen i nærheten av plattformer eller subseainstallasjoner som registrerer eventuelle olje- og gasslekkasjer, sier han. Løsningen går ut på sanntidsovervåking som er basert på akustikk, altså lyd, i vann. - Vi sender ut et lydsignal og måler og analyserer refleksene vi får tilbake. Dersom noe ikke stemmer vil det gå en alarm til oljeselskapene, som skal kunne stenge ned. Skal ta de små - Vi skal også kunne detektere de mindre lekkasjene som kanskje ikke i utgangspunktet virker så betydelige. Men ofte starter det i det små, og det kan bli betydelig allikevel. Kan vi ta det som lekker på et tidlig stadie kan vi kanskje unngå større lekkasjer, sier Torkelsen. Dette mener selskapet vil bli en standard, og aktuelt for Arktiske strøk. De tror ikke man kan starte olje- og gassutvinning i Arktis før man har kontroll over hva man gjør.

standard for boring i Arktis: Managing director Olav Birkeland (t.v.) og technology director Terje Torkelsen i Metas tror en tilsvarende teknologi vil bli standard for boring i Arktis. (Foto: Toril Hole Halvorsen)

- Sensorer som måler forurensing vil nok være utrolig viktig og en forutsetning for at oljeselskapene skal få lov, ellers er konsekvensene for store. Vi er nesten helt sikker på at denne type utstyr i nær fremtid vil bli en standard og et krav. Det er rart at det ikke er kommet før, sier han. Overvåker miljøet METAS driver også miljøovervåking, og kan måle endringer i miljøet. Utfordringen kan ifølge Torkelsen ofte være store naturlige variasjoner. - Det er viktig å danne en basisline, så man ser variasjoner fra før en begynner og påvirke, sier han. Målingene er lokasjonsavhengige, men selve teknologien er lokasjonsuavhengig. - Is er ingen hindring; vi kan måle under isen. Kommer man ned på bunnen er det samme om det er Arktis eller hvor det er. Men man må ha infrastrukturen på plass. Det nytter ikke å overvåke hvis man ikke kan kommunisere med utstyret.

Selve teknologien i AALDOG-prosjektet er unntatt offentligheten, og Torkelsen kan foreløpig ikke si noe om verken teknologien eller eventuelle resultater. - Det har vært forespørsler om utstyr i forbindelse med utbygging i nord. Mer kan jeg ikke si, avslutter han. n

Fakta Fakta

Lekkasjedeteksjon Nå holder selskapet på med en prototype som skal settes ut på et oljefelt for fullskala uttesting. Prosjektet skal være ferdig til jul, og de ligger foran planen så langt.

ᏢᏢMETAS startet opp i 2009, som utspring fra Havforskningsinstituttets faggruppe Observasjonsmetodikk. ᏢᏢAALDOG: Gjennom prosjektet utvikler selskapet blant annet en sensor som skal detektere olje- og gasslekkasjer fra bunnplattformer, også aktuelt for Arktis. ᏢᏢDEMO2000: Et program som AALDOG er en del av. Programmet skal kvalifisere ny teknologi som vil bidra til å redusere kostnader, øke effektiviteten og forbedre ytelsene på norsk sokkel.

PetroMagasinet - Utgave 2 - 2013

37


subsea

Naxys Acoustic Leak Detector : Stian Bentsen (t.h.) tester ut Naxys Acoustic Leak Detector (Naxys ALD). (Foto: Naxys)

Oppdager lekkasjer med dråpeteller

Naxys utvikler og leverer akustisk teknologi for undervanns lekkasjedeteksjon og tilstandsovervåking på havbunnsinstallasjoner. Deres siste oppfinnelse, ”Naxys Droplet Leak Detector” (Naxys DLD), skal detektere de små lekkasjene.

❚❚Av: Toril Hole Halvorsen Teknologien baserer seg på undervannsakustikk hvor man lytter under vann. - En undervanns lekkasjedetektor er et sensorsystem som lytter etter lyden av en lekkasje, og gir operatøren tidlig varsling i tilfelle en lekkasje fra undervannsinstallasjonen. Samtidig vil man få informasjon om hvor lekkasjen har oppstått og utviklingen

38

PetroMagasinet - Utgave 2 - 2013

av lekkasjen, sier Stian Bentsen, commercial manager i Naxys. Stor interesse Personer som hadde jobbet med undervannsakustiske løsninger for sjømilitære formål etablerte Naxys i 1999. I september 2012 ble de kjøpt opp av GE. - Vi opplever en veldig stor interesse for teknologien vår. GE har høyt fokus på

teknologi, har folk over hele verden og et stort kontaktnett som gir oss veldig store muligheter. Selskapet har levert utstyr til flere av verdens ledende oljeselskaper. - Statoil har vært vår viktigste og største sluttbruker, og de har vært ledende i å ta i bruk undervanns lekkasjedeteksjon, sier Bentsen.


subsea

««Det som er fascinerende med lyd under vann er at det brer seg over store

avstander. Det du kan høre i luft kan du med sikkerhet høre i vann – bare over enda større avstander. Vi kan lytte over store områder.

Stian Bentsen

- Kan lytte over store områder - Det som er fascinerende med lyd under vann er at det brer seg over store avstander. Det du kan høre i luft kan du med sikkerhet høre i vann – bare over enda større avstander. Vi kan lytte over store områder, sier han.

å lytte til utstyr på installasjonene vil man tidlig oppdage unormale tilstander.

Naxys’ lekkasjedeteksjonssystem kan høre lekkasjer fra en hel installasjon samt nærliggende infrastruktur. Teknologien er i tillegg brukt for tilstandsovervåking av undervannsmaskineri og prosesser.

Dråpeteller Det siste tilskuddet av produkter er en dråpedetektor, kalt ”Naxys Droplet Leak Detector”.

Stian Bentsen mener tidlig varsling er nøkkelen til å kunne avverge og begrense uønskede hendelser. (Foto: Naxys)

- Produksjonsanleggene for olje og gass på havbunnen blir mer og mer avanserte. Ved

Detector” har under testing vist meget god evne til å detektere veldig små lekkasjer, sier Bentsen.

Naxys system benyttes til overvåking av tilstanden til for eksempel undervannspumper, hvor avanserte algoritmer automatisk lærer seg normaltilstander og gir varsel om noe endrer seg utover det normale, sier Bentsen.

Installert i Barentshavet Naxys’ teknologi er blant annet installert i Barentshavet. - Det er definitivt en teknologi vi mener bør være til stede for å gå inn i arktiske områder. Tidlig varsling er nøkkelen til å kunne avverge og begrense uønskede hendelser. Våre løsninger vil utgjøre en viktig brikke i det å kunne ha en sikker oljeutvinning i arktiske strøk, sier han.

- Vi har levert og utviklet systemer i mer enn ti år, og utvikler produktene kontinuerlig. Det ligger mye arbeid bak der vi har kommet i dag.

- Kombinasjonen av undervannsakustisk lekkasjedeteksjon og tilstandsovervåking gir beskyttelse av både miljøet og havbunnsinstallasjonen. Lyd forteller veldig mye av hva som foregår.  n

- Dette er hva vi kaller en ”lokaldetektor” som kan detektere veldig små lekkasjer i nærheten av kritiske punkt, som for eksempel et ”x-mas tree”. ”Naxys Droplet Leak

dturbine foto: Stig Håvard Dirdal

DPI Chemical Industrier supplies chemicals and solutions to the offshore industry. Our head-office and production facilities is in Sandnes, Norway. With warehouses in Bergen and Kristiansund we cover the main supply bases for the Norwegian Continental Shelf.

Comprehensive range

We Supply the standard aCids, lyes and peroxides, iNCluDiNg DiluteD variatiONS.

www.dpi-industrier.com

PetroMagasinet - Utgave 2 - 2013

39


portrettet: ola morten aanestad

Hvem ᏢᏢNavn: Ola Morten Aanestad ᏢᏢFødt: 28.februar 1963 ᏢᏢSivilstatus: Gift, 3 barn ᏢᏢBosted: Houston ᏢᏢStilling: Informasjonsdirektør Statoil Nord-Amerika

40

PetroMagasinet - Utgave 2 - 2013


portrettet: ola morten aanestad

Portrettet

Penneknekt i vesterled

Etter fem år som Vice president communications i Statoil, la han tittelen på hylla, pakket kone og tre barn og satte seg på flyet til Houston, og USA-eventyret. Fordi han ville følge en drøm. Vi har møtt informasjonsdirektør for Statoil i Nord-Amerika, Ola Morten Aanestad.

❚❚Av: Bjørn Tore Bjørsvik Det første som slår en er at Ola Morten, sikkert som den eneste i hele Statoil med ”–sjef” eller mer i tittelen, kommer alene til intervju. Egentlig litt pussig, det der: Folk kan lede utbyggingsprosjekter til flere titalls milliarder kroner, eller forhandle gassavtaler i 100-milliarders klassen, men får ikke møte en journalist uten medbrakt barnevakt. - Er dette en ordning du har innført i din tid? Det var da dere begynte med det… - Sier du det? Nei, vel, det er slik at en av kommunikasjonsavdelingens oppgaver er å støtte ledelsen i møte med pressen, begynner han forklarende, og glir automatisk inn i transformasjonen fra ”jovial sørlending” til stereotypen ”Statoil-talsperson ” som til enhver tid har noe til ”fortløpende vurdering” eller ”bygger stein på stein.” Drillen sitter, han har jo selv konstruert den. Men nå tar han seg i det, rister steinbyggeren av seg, og med et litt unnskyldende smil forklarer han isteden at det også er god læring for kommunikasjonsfolket å være med i intervjusituasjonen. - Det er jo også lærerikt for kommunikasjonsmedarbeidere å være med på hele ”spørsmål og svar”-seansen, så kan man etterpå evaluere hvordan man kunne gjort det annerledes, eventuelt gjort det bedre. Halvstudert røver - Jeg er som du vet gammel journalist, og er av den siste årgangen som skrev meg inn i avisene. Noen formell journalistutdanning hadde jeg ikke, det har kommet senere i form av etterutdanning både i Norge og i andre land, men ingen journalisthøgskole slik du nesten er nødt til å ha i dag. Men jeg er av den gamle skolen, som begynte med å levere sportsreferater og slikt, allerede mens jeg gikk i ungdomskolen, og fikk flere

««Jeg er som du vet

gammel journalist, og er av den siste årgangen som skrev meg inn i avisene. Noen formell journalistutdanning hadde jeg ikke, det har kommet senere i form av etterutdanning...

Ola Morten Aanestad og flere oppdrag i lokalavisen, og kom inn på den måten. Med lokalavisen mener han Farsund Avis, og der fikk han faktisk jobb etter gymnaset. - Så var jeg en stund i Forsvarets Overkommando, presse og informasjonsavdelingen, hvor jeg avtjente verneplikten. Så var jeg tilbake i Farsunds Avis, før jeg etter hvert begynte i Stavanger Aftenblad og studerte deltid. - Hva studerte du? - Jeg studerte jus, men jeg er et godt stykke unna full juridikum, understreker han. - Noen eksamener fra Universitetet i Bergen, litt jus og examen philosophicum og slikt, men ikke noen journalistutdanning. Det har som sagt kommet i form av noen kurs etterpå, blant annet på Nordisk Journalistcenter i Danmark, Institutt for Journalistikk og litt forskjellig. - Så du passer med andre ord inn i den gode gamle oppfatningen av journalisten som en halvstudert røver? - Definitivt!

For øvrig er han ikke overbevist om at den herskende praksisen hvor bare journalistutdannede får jobb i avisene er den beste. - Egentlig er det litt synd, synes jeg… Ok, det er bra at alt profesjonaliseres, men det kan hende at du går glipp av noen gode talenter som har en god penn ved at det nå bare er karakterkravene som legges til grunn ved inntak til journalistskolene -, det er utrolig vanskelig å komme inn rett fra gymnaset i alle fall. Mongstad som lærestykke - Det å være journalist var noe jeg hadde bestemt meg for allerede som unggutt, begynner han ivrig, før han kommer på hvor han var rent kronologisk, og plukker opp tråden nøyaktig der han la den ned: - Så ble det som sagt Aftenbladet, først på Sandnes-kontoret. En dag fikk jeg en telefon fra hovedredaksjonen; ”har du fulgt med? Kjempeoverskridelser på Mongstad!” Det ble mitt første møte med oljeverdenen; da jeg som lokaljournalist i Sandnes fikk beskjed om å reise til Mongstad. Den gang var det John Ove Lindøe som var oljemedarbeideren i Aftenbladet, og jeg skulle gjøre litt feltarbeid og sånn, mens han holdt i tømmene. Jeg lærte mye av å jobbe med ham på denne Mongstad-saken, og den endte da til slutt med at Arve Johnsen måtte gå. Så det var jo en stor nyhetssak og jeg fikk øynene opp for hvor interessant oljevirksomheten er, i krysningspunktet mellom teknologi og industri, økonomi og politikk. Etter hvert endte Ola Morten som leder for Aftenbladets Bryne-kontor. - Så jeg fikk som ung mann et tillitsfullt verv, og en stor oppgave, jeg skulle liksom bidra til å demme opp for Jærbladet i jærkommunene. Det var interessant, og jeg gjorde dette i noen år, før jeg etterhvert fikk jobb i Oslo. Og der var det politikk. Utrolig lærerikt! >>

PetroMagasinet - Utgave 2 - 2013

41


w w w. d e h i s t o r i s k e . c o m Foto: de historiske

speakiNg oF Norway ... scattered across Norway there are a few really unique and characteristic hotels and restaurants. The best of these are collated in de historiske – historic hotels & restaurants of Norway.

These places can offer you food, hospitality and stories that you wouldn’t expect – we promise you! read more about these fantastic hotels and restaurants at www.dehistoriske.com

Ta k e you r sT ory h om e


portrettet: ola morten aanestad Når jeg tenker meg om, har jeg bare hatt interessante jobber. Ola Morten legger ikke skjul på at han fant det kjempespennende å være Aftenbladets mann i Oslo, konkurrere med de gamle ringrevene i VG og NRK, og velge saker fra sølvfat siden han var den eneste politiske reporteren fra Aftenbladet i byen.

hvordan ting blir oppfattet der. Som journalist, er du tilskuer; linsen som skal fange ting for et publikum på utsiden. Fra innsiden ser du hvor annerledes verden fortoner seg når du sitter der hvor beslutningene tas, og de forskjellige avveiningene gjøres. Det er mange ting man ikke tenker på når man er på utsiden, sier han ettertenksomt.

- Senere var det tilbake til hovedredaksjonen i Stavanger, denne gang til økonomiredaksjonen. Etter hvert ble det mer og mer olje, og så overtok jeg som den såkalte oljemedarbeideren etter Arnt Even Bøe, forteller han. - Deretter bar det videre til Upstream, hvor jeg hadde noen interessante år, før det ble et lite intermezzo i Oljeindustriens Landsforening (OLF) som kommunikasjonsrådgiver, med ansvar for nordområder og miljø og den type ting. Så, i 2004, ble det Statoil.

Han vrir litt på seg. Konfrontasjon er han god på, ros av egen person gjør ham tilsynelatende ukomfortabel. - Jo, det var jo hyggelige tilbakemeldinger jeg fikk gjennom de undersøkelsene, sier han nesten sjenert. - Hvordan var overgangen? Fra å være pitbulljournalist til informasjonsdirektør i Statoil? - Jo, vel,… Jeg fikk jo en tid i OLF først da, så jeg fikk en liten «karantene»-periode der. Jeg gikk ikke rett fra fra å være den som stilte Statoil spørsmål til å være den som svarte på dem. I OLF hadde jeg jo en litt annen rolle. Fulgte interessen – ikke statusen Blant andre journalister hadde Ola Morten en høy stjerne, både i kraft av personligheten, men også på grunn av arbeidskapasiteten, iherdigheten og troverdigheten. Denne statusen har han, som en av få, lykkes å opprettholde selv om han definitivt har hoppet over gjerdet. - Jeg likte godt å være journalist, det både var og er et viktig yrke. Men det var veldig lærerikt å komme på andre siden, og se

Ilddåpen Macondo Noen rolig start i USA, ble det aldri. Bare måneder etter ankomst, skjedde ulykken med ”Deepwater Horizon,” med de konsekvenser det fikk for hele bransjen. Plutselig var kommunikasjonsfolket førstelinjepersonell på en helt ny måte, noe også Statoil fikk merke. - Selvfølgelig var det en trist tid å komme til Houston på, mens Macondo stod der og blåste. Det var en tung tid for hele næringen… …og boremoratoriet som fulgte, var neppe ideelt? Det ble jo full stopp for Statoils del. - Det stemmer. Vi måtte stoppe all boring i et års tid. Men vi er jo stolte over at vi var det absolutt første selskapet som fikk lov å gjenoppta leteboringen. Han kan berette om en hektisk periode, hvor det var avgjørende å ha god kontakt med amerikanske myndigheter for å forstå hva som skulle til for at selskapet igjen skulle få tillit til å starte opp igjen.

Lynkarriere i Statoil Som ny informasjonssjef i Statoil fikk han først ansvaret for forretningsområdet som den gang het ”naturgass,” men det ble en kortvarig affære. - Det gikk ikke så lenge før jeg ble bedt om å ta rollen som leder for mediearbeidet da informasjonsdirektør Wenche Skorge sluttet. Og det holdt jeg på med i fem år. - Og det gikk jo greit? I fire av de årene ble du av norske næringslivsjournalister kåret til Norges beste kommunikasjonsdirektør…

opp noe også utenfor Norges grenser. Og de årene har jo vært utrolig begivenhetsrike.

Gamle hunder kan lære nye tricks: Nå også som sykkelentusiast. (Foto: Privat)

- Det har vært utrolig moro. Jeg føler jeg har fått følge med på viktige ting i utviklingen av Norges oljeindustri i disse årene; først som ung journalist som kanskje ikke skjønte så mye da, men senere har jeg fått være med på en del ting som har fått norsk oljeindustri dit den er i dag. Fulgte drømmen I 2010 forlot han stillingen som konsernets informasjonsdirektør, pakket med seg familien og dro til USA og Houston. - Hvorfor USA? Ikke alle skjønte den. De vanlige karrierejegerne hopper ikke fra konserninformasjonsdirektør og ut i ”provinsen.” - Nei, smiler han rolig. Dette spørsmålet har han tydeligvis fått før. - Det var en gammel drøm. Jeg har virkelig hatt en ambisjon om dette: Når man kommer inn i et norsk konsern som har virksomhet i utlandet, har det å få utenlandserfaring alltid vært noe jeg hadde lyst til. Så dette var egentlig en liten drøm som gikk i oppfyllelse; å få lov til å jobbe ute, få internasjonal erfaring og være med å bygge

- Vi er som sagt stolte over å være det første selskapet som igjen fikk bore nye letebrønner, men det var som sagt en tung tid for hele næringen. Og tilliten etter Macondo er tynnslitt. Bare hardt arbeid kan gjenopprette dette. Living the dream Til tross for at Macondo ble fulgt av kommunikasjonsutfordringer i form av oljesand og skifergassrevolusjon, angrer ikke Anestad på at han tok turen. Han har fått drive fram egne idéer og prosjekter i forhold til profilering av Statoil i USA, ett av dem vil mange huske fra fjorårets ”Stadion Extravaganza” under Offshore Technology Conference (OTC). Han har også fått anledning til å dyrke både familie og egne interesser – samt å ha funnet noen nye. - Selv om det har vært hektisk og vi har lange arbeidsdager, er pågangen på telefonen mindre på kveldene og i helgene enn jeg var vant til i Norge, forteller han. - Dermed har jeg kunnet disponere mer av egen fritid enn på lenge. Denne tiden har han brukt aktivt. Ikke bare har han og familien hatt mulighet til å reise rundt og se mye av sørstatene og USA generelt; gitt den tidligere røykeren nye, sunne interesser på to motorfrie hjul; og Farsundgutten i ham egen Mustang cabriolet i oppkjørselen: Det har også blitt anledning til å dyrke musikkinteressen. - Jeg har vært mye på konsert, gliser han. PetroMagasinet - Utgave 2 - 2013

>>

43


portrettet: ola morten aanestad - ”Alle” spiller i og rundt Houston, så i løpet av tiden her har jeg fått med blant annet BB King, Paul McCartney, Eric Clapton, Santana, Tom Petty, ZZ Top og Foreigner, ramser han kjapt opp, og nikker bekreftende til kommentaren om ”gamle stadionhelter.” - Men, jeg har også fått med meg noen nye, og kan blant annet anbefale Black Keys! Han røper at han også har latt seg påvirke som sportstilskuer, så Viking og Arsenal har nå fått selskap av Houston Dynamo (soccer) og Houston Texans (amerikansk fotball) på fan-listen… En glad gutt Regionen Farsund-Lista er kjent for sin kulturelle tilknytning til USA, men Ola Morten går ikke uten videre med på at det er den direkte årsaken til at han valgte som han gjorde. Det han ikke kan komme fra, dog, er at russetiden i Farsund skulle vise seg å bli avgjørende for den framtidige informasjonsdirektøren, ikke bare profesjonelt, men også privat. Det var da han ”skrev seg inn” i lokalavisen, møtte kona som han fremdeles er gift og har tre barn med, og fant de vennene som den dag i dag er hans nærmeste. - Å være sammen med familien, eller å gjøre ting sammen med gode venner. Det er selve fundamentet! Han forteller han til tross for sin tidvis omflakkende tilværelse har holdt kontakten med de gamle kompisene fra hjembygda, og at de årlig treffes for små og større ekspedisjoner. - Etter hvert som vi har kommet til sjels alder og økonomien har bedret seg, har ekspedisjonene utviklet seg tilsvarende. Faktisk hadde jeg ti av den gamle gjengen på besøk i Houston! Som ektefødt Farsundgutt, med Sørlandets blide skjærgård som oppvekstkulisse og hjemmebane, er han avhengig av jevnlig tilgang til de salte vover. - Båtliv og skjærgård MÅ jeg ha, slår han grundig fast, men innrømmer at dette er en atspredelse han har måttet klare seg uten i USA. - I Houston er det et stykke til havet, men vi drar av og til nedover til kysten når vi har fri. Og så må jeg ha ski om vinteren, legger han til. - Vi har en leilighet på Ådneram (Sirdalen, red.), og dette viste seg til min overraskelse å bli noe jeg både har og har hatt stor glede av. Dette er også noe av det jeg gleder meg mest til å komme tilbake til. Det er mye flott å se og oppleve i Texas, men ski i fjellet har blitt noe jeg kjenner suget etter!

44

PetroMagasinet - Utgave 2 - 2013

soccer-fan: Som gammel soccer-fan, har Ola Morten funnet sitt lag i USA; laget Statoil sponser, Houston Dynamo. (Foto: Privat)

««Jeg er optimist av natur

og ser positivt på både mennesker og ting rundt meg; jeg har en typisk ”glass half-full attitude.” Ola Morten Aanestad

Hjem, men til hva? Den siste tiden før han forlot Aftenbladet, laget Ola Morten en artikkel om det han kalte Statoils ”Asylmottak;” stedet selskapet gjorde av de som hadde vært i utenlandstjeneste for selskapet, men som man ikke fant skikkelige jobber til når de vendte hjem til gamlelandet. I løpet av året er han selv tilbake i Norge etter utenlandsopphold. - Hva skal du gjøre når du kommer hjem? - Vi får se. Det skjer mye spennende i selskapet, så jeg har tillit til at det blir noe interessant å holde på med også i årene fremover, sier han, og har tro på at det finnes spennende oppgaver for en som han. - Hva er egentlig ”en som deg,” hvordan vil du definere deg selv? - Jeg har fått det spørsmålet før. Den gang tror jeg svaret ble noe slikt som ”en rotekopp,” men jeg må nesten ha med at jeg er glad i å jobbe, og at jeg prøver å smile. Du skjønner, jeg er optimist av natur og ser positivt på både mennesker og ting rundt meg; jeg har en typisk ”glass half-full

attitude.” Ettersom det er mye spennende som skjer, så finner vi nok på noe! Det han uansett er klar på, er at Stavanger blir plassen: Kona og minstemann er allerede tilbake i byen, eldstemann i Bergen på jusstudier, og bare Ola Morten og datteren – som skal fullføre college, er igjen i Houston. Statoil forever? Han tror han kommer til å finne de utfordringene han ønsker i Statoil også i framtiden, men liker ikke å ha for lang horisont. - Hva gjør du om ti år? Aner ikke, svarer han kontant. De blågrå myser forsøksvis inn i fremtiden, men når ikke lengre enn den norske stats oljeselskaps kantinevegger, og skriften på de veggene røper lite om hva framtiden har oppi ermet for en positiv og arbeidsom rotekopp. - Ligger det et bokmanus og verker i en skuff? Munnvikene dras nordover, og litt uti luften ymtes ord om hvordan alle journalister drømmer om å skrive bok, og ”dersom jeg engang skulle bli arbeidsledig og få mye tid til overs…” Men noen reelle forfatterambisjoner har han ikke, og ”sannsynligvis vil en bedrift som Statoil ha spennende oppgaver for en mann med min bakgrunn også om ti år…” Han setter seg litt opp i stolen, og med et litt undrende uttrykk i ansiktet kommer det: - Jeg har faktisk ingen idé. I min verden er ti år en evighet. n


Sola Golf Club Sola Golf Club is the National Training Center for the Norwegian Golf Federation. The Restaurant Garcia is fully licensed and is one of the region’s best gourmet restaurants. The Sola Proshop is fully stocked and serviced by experienced golfers. With 4 fully accredited PGA Pros, the club has one of the best coaching staffs in Norway. The facilities include: �18 Hole International Championship Golf Course

�9 Hole “Pay and Play” golf course

Corporate agreements include:

�Covered double-ended Driving Range equipped with floodlights.

�Excellent profiling opportunities

�The National Training Center

�Golf courses

� � � � � �

Grass tees Bunker area Chipping course Pitching area Mini-golf Pavilion and BBQ area.

�Playing rights �Corporate outings �Network forum.

A Business Club Sola Golf Club is a unique Business Club – over 250 companies have some type of agreement where employees and family members are welcome.

www.solagk.no

Design: Jean Jahren | 2013 © Industri Energi

Sola Golf Club is more that you’re usual golf club - the facilities are designed to give experienced golfers as well as business golfers the opportunity to enjoy the great day at our course.


U&P

i produksjon: Skuld-feltet er nå i produskjon.

U&P Bulletin Dagny har blitt Gina Krog, Zidane knyttes til Heidrun, Yme skrapes, Skuld og Vigdis Nordøst er i produksjon og det blir felles utbygging av Asha og Ivar Aasen. Her er det viktigste som har skjedd på utbyggings- og produksjonsfronten på sokkelen siden sist blad.

❚❚Av: Toril Hole Halvorsen ᏢInvesterer Ꮲ 3,5 mrd. på Smørbukk Sør Extension Statoil og partnere har tatt investeringsbeslutning på Smørbukk Sør Extension, som er beregnet å inneholde 16,5 millioner fat med utvinnbare reserver, og skal bygges ut med en ny undervanns bunnramme koblet opp mot eksisterende infrastruktur. Smørbukk Sør Extension er en del av Åsgardfeltet, og skal kobles opp mot produksjonsskipet Åsgard A. Investeringene i prosjektet blir på omkring 3,5 milliarder kroner. Boreoperasjonene

46

PetroMagasinet - Utgave 2 - 2013

planlegges startet i januar 2015, mens produksjonsstart er planlagt i september 2015. Levetiden er estimert til 12 år. ᏢDagny Ꮲ blir Gina Krog For andre året på rad fikk et felt på norsk sokkel navn etter en sentral skikkelse i norsk kvinnebevegelse på kvinnedagen. Dagny fikk navnet Gina Krog. Det Statoilopererte olje- og gassfeltet, tidligere kjent som Dagny, skal bygges ut for 31 milliarder kroner med en bunnfast plattform som knyttes opp til Sleipner-feltet for gasseksport. Utvinnbare reserver er beregnet til 225 millioner fat oljeekvivalenter.

Daewoo Shipbuilding & Marine Engineering (DSME) i Korea har tildelt kontrakten for boligmodulen til Gina Krog til Apply. Apply LQ & Helidecks-avdeling i Leirvik på Stord skal utføre selve jobben. Modulen skal leveres i andre kvartal 2016. ᏢKnytter Ꮲ Zidane til Heidrun RWE Dea Norge har besluttet havbunnsutbygging med tilknytning til Heidrun. RWE Dea Norge, operatør for PL 435, og partnerne i lisensen har valgt konsept for feltutbyggingsprosjektet. Konseptet består av en havbunnsutbygging med tilknytning til Heidrun-plattformen, og gassen skal eksporteres gjennom Polarled.


U&P samordning og felles utvikling av funnene Asha og Ivar Aasen. Prosessen ventes å være avsluttet innen senest medio 2014. En plan for utbygging og drift (PUD) for Ivar Aasen-feltet ble levert Olje- og energidepartementet 21. desember 2012, som ventes å bli godkjent innen 30. juni 2013. Emas er tildelt EPCI-kontrakt av Det norske for levering av tjenester tilknyttet konstruksjon og installasjon av rørledninger på Ivar Aasen-feltet i Nordsjøen. Kontraktsverdien er om lag USD 165 millioner, tilsvarende 949,62 millioner kroner. Offshoreaktivitetene er planlagt å starte i 2015, med ferdigstillelse i 2016.

skiftet navn: Dagny har skiftet navn til Gina Krog. (Illustrasjon: Statoil)

ᏢSkuld Ꮲ i produksjon Statoil med partnerne Eni og Petoro har startet produksjon fra Skuld-feltet på Norne i Norskehavet. Skuld består av funnene Fossekall og Dompap. Utvinnbare reserver er beregnet til 90 millioner fat oljeekvivalenter. Om lag 90 prosent av dette er olje, resten gass. Skuld er det største av Statoils 12 hurtigutbyggingsprosjekter i fast-trackporteføljen, og så langt det raskeste målt fra funn til produksjon. Feltet er knyttet opp til produksjonsskipet Norne. ᏢYme Ꮲ skrapes – og granskes SBM og Talisman har inngått USD 470 millioners-avtale om å skrinlegge prosjektet. Som følge av avtalen vil alle involverte parter nå legge død alle rettstvister rundt prosjektet. Etter det ble kjent at plattformen skrotes har olje- og energiminister Ola Borten Moe bestemt at Oljedirektoratet

(OD) skal gå gjennom enkelte utbyggingsprosjekt på norsk sokkel, deriblant Yme. ᏢVigdis Ꮲ Nordøst i produksjon Statoil har startet produksjonen fra oljefeltet Vigdis Nordøst, sør i Nordsjøen, som er det tredje prosjektet i Statoils fasttrack portefølje. Vigdis Nordøst er utbygd med et undervannsanlegg som består av en brønnramme med plass til fire brønner, tilknyttet det eksisterende Vigdis-anlegget på Snorre A for prosessering. De samlede investeringene for utbyggingen er om lag 4,3 milliarder kroner. Volumene på Vigdis Nordøst er beregnet til rundt 37 millioner fat oljeekvivalenter. ᏢFelles Ꮲ utbygging av Asha og Ivar Aasen Lisenspartner i Asha, Bridge Energy, har meldt at det er inngått en avtale om

ᏢSlik Ꮲ skal Johan Sverdrup bygges ut Partnerne i Johan Sverdrup har grovskissen for feltet klart, og starter detaljerte konseptstudier. Statoil har ambisjoner om å fortsette å være operatør gjennom hele utbyggingen og driftsfasen. Statoil ser for seg en faset utbygging. Det er besluttet stålunderstell, feltsenter med to eller flere prosessplattformer broforbundet med hverandre, full prosessering til havs, oljeeksport i eget rør, flere brønnhodeplattformer og havbunnsinstallasjoner spredt rundt for å sikre effektiv drenering og kraft fra land. ᏢABB Ꮲ skal levere til Ormen Lange og Draugen ABB er tildelt kontrakt av A/S Norske Shell for å levere servicetjenester og oppgraderingsprosjekter som skal bidra til effektiv drift av Ormen Lange og Draugen. ABB skal levere integrerte service- og supporttjenester til drift av kraft- og automasjonssystemer på Ormen Lange og Draugen.

group

Global specialist, local service

norge

Ferguson Norge, part of the Ferguson Group, is a leading specialist in providing a comprehensive range of high-quality DNV 2.7-1 / EN12079 certified containers, refrigeration units and accommodation solutions to the offshore energy sector. Established in the heart of the Norwegian oil and gas industry our local team provides high-quality containers to clients throughout the region. Global reach with service local to you Ferguson Norge AS, Risavika Havnering 281, 4056 Tananger, Norway Tel: +47 51 64 79 00 Email: ferguson@fergusonnorge.no www.ferguson-group.com

PetroMagasinet - Utgave 2 - 2013

N/0016/13

47


Nordområdene

Skrugard/havis: Slik vil det planlagte feltsenteret for Skrugard/Havis se ut.  Illustrasjon: Statoil.

Nordområdebulletin Partnerne i Skrugard/Havis-utbyggingen i Barentshavet vil bruke mellom NOK 80 og 90 milliarder på å bygge ut feltene viser forslaget til konsekvensutredning.

❚❚Av: Bjørn Tore Bjørsvik Feltsenteret blir en Gjøa-liknende, halvt nedsenkbar produksjonsplattform. Denne tar imot brønnstrømmen fra til sammen 22 subsea produksjonsbrønner, og forer 12 vanninjeksjonsbrønner og fire gassinjektorer. Semien vil ha kapasitet til å produsere 201.000 fat olje og 10 millioner kubikkmeter gass per dag. Siden den vil være uten egen lagringskapasitet, blir det ilandføring av stabilisert olje via rørledning til Veidnes i Nordkapp. Gassen fra produksjonsstrømmen vil bli komprimert og brukt til gassløft i oljeprodusentene, mens overskuddsgassen komprimeres og reinjiseres i Skrugard- og Havis-reservoarene. All boring og komplettering planlegges utført av to semier. De to riggene skal bore til sammen 38 brønner på Skrugard- og Havis-feltene, og samlet riggbehov er estimert til 3.000 riggdøgn. Kraft vil bli generert lokalt på flyteren ved bruk av gassturbiner med varmegjenvinning. Prisestimatet inkluderer kostnader for flyteren, subsea-anleggene, boring, oljerørledning og oljeterminal, mens de årlige

48

PetroMagasinet - Utgave 2 - 2013

driftskostnadene on- og offshore vil komme på rundt NOK 3 milliarder. Det er gjennomført en konseptstudie for samfunnsøkonomiske virkninger av utbyggingen, og konklusjonene er at Skrugard er samfunnsmessig en meget lønnsom utbygging; at den vil ha stor påvirkning på investeringsnivået på norsk sokkel, gi store, positive ringvirkninger for Finnmarks-regionen og påvirke Nordkapp kommunes økonomi i form av skatter og avgifter. ᏢAasta-kontrakter Ꮲ til 2,3 milliarder kroner Statoil tildelte i mars flere kontrakter for undervannsrør og marine installasjoner for Aasta Hansteen-feltet i Norskehavet for tilsammen 2,3 milliarder kroner. Subsea 7 ble tildelt kontrakter til en anslått verdi av 2,2 milliarder kroner for arbeid med strømningsrør og marine operasjoner, samt uttauing og fortøyning av den flytende produksjonsplattformen (Spar FPSO) på feltet. Dette omfatter prosjektering, anskaffelse, og installering (EPCI) av strømningsrør og stål-stigerør, og anskaffelse av umonterte rør for strømningsrørdelen av EPCI-kontrakten. Subsea 7 planlegger

å etablere seg i Nord-Norge som følge av denne kontraktstildelingen, og anslår at rundt 10 prosent av kontraktssummen vil bli brukt lokalt. I tillegg ble Deep Ocean tildelt kontrakt for fiberoptisk kabel, til en anslått verdi på 165 millioner kroner. Også de vil vurdere å bruke lokale leverandører i Nord-Norge for leveranse av tjenester. Oppdragene starter umiddelbart, og installeringen vil skje i perioden 2014-2016, og er planlagt fullført i 4. kvartal 2016. ᏢEmas Ꮲ til Aasta Emas Amc er tildelt kontrakt fra Statoil for transport og installasjon av undervanns template-strukturer på Aasta Hansteenfeltet i Norskehavet. Kontrakten omfatter transport og installasjon av to 4-slot template-strukturer og én single-slot template-struktur. Alle template-strukturene vil bli transportert fra Aker Solutions’ fasiliteter i Sandnessjøen. Emas Amc vil benytte subsea-konstruksjonsfartøyet «Lewek Connector» i transport- og installasjonsarbeidet, og i størst mulig grad benytte lokale leverandører i Sandnessjøen


nordområdene knyttet til forberedende aktiviteter og fartøysforsyninger. Engineering og planlegging vil bli ledet fra Emas Amcs kontorer i Oslo. Offshoreoperasjonene knyttet til transport og installasjon vil finne sted i 2015. ᏢKnytter Ꮲ Zidane til Heidrun RWE Dea Norge og partnerne i PL 435 har valgt konsept for Zidane-utbyggingen. Konseptet består av en havbunnsutbygging med tilknytning til Heidrun-plattformen, og gassen skal eksporteres gjennom Polarled. Beslutningen innebærer også at lisensen sikter på å levere en Plan for utbygging og drift (PUD) mot slutten av året. ᏢLofoten-nederlag Ꮲ for Ola Olje- og energiminister Ola Borten Moe har tapt Lofoten-kampen i eget parti.

Dette kom frem i et krav fra stortingskandidatene Arne Ivar Mikalsen (Nordland Venstre), Irene Dahl (Troms Venstre) og Trine Noodt (Finnmark Venstre). – Vi kan ikke forstå at noen fremdeles vil lete etter olje utenfor LoVeSe. Det er dokumentert fra faglig hold at den såkalte sameksistensen ikke vil være gjennomførbar, senest ved Havforskningsinstituttets rapport, som ble kjent 19. mars, sa de i en felles pressmelding. - Denne forskningen underbygger vårt tydelige standpunkt: LoVeSe er et sårbart og unikt område som må gis varig vern! For Venstre er noen områder så sårbare eller så verdifulle at selv om det finnes petroleumsressurser der, må miljøet prioriteres først, sier stortingskandidatene i Nordland, Troms og Finnmark, som vil ha seg frabedt oppfatninger om at dette er føleri fra urbane synsere som ikke unner regionen vekst og utvikling.

- Debatten i vårt parti og i fylkeslagene, gjør at det nå er ganske åpenbart at landsmøtet kommer til å vedta mindretallets forslag - altså status quo i vår politikk for Lofoten og Vesterålen, sa Borten Moe i mars. Han mener det til en viss grad er forsmedelig for ham som fagstatsråd å tape denne saken. - Ja, det kan du si. Av og til så må man bare prøve. Jeg skulle gjerne ha sett at vi hadde vedtatt åpning. Men når det er sagt, så er det en ærlig sak å bringe en problemstilling til torgs, enten man er olje- og energiminister eller ikke. Borten Moe tror for øvrig ikke det hadde vært bedre å foreslå konsekvensutredning i partiet. ᏢDN Ꮲ mot Lofoten-åpning - Direktoratet for naturforvaltning (DN) vil ikke ta sjansen på å drive oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen, Senja og Helgelandskysten. Til det er risikoen for stor, mener de, meldte DN i mars. – Det er stor fare for at et utslipp vil ramme sårbare grupper av arter som sjøfugl og fisk. Områdene vi snakker om er svært viktige for torsk og sild, som er nøkkelarter i det helhetlige økosystemet, sa DN-direktør Janne Sollie i meldingen. ᏢVenstre-nei Ꮲ i nord De nordnorske fylkeslagene i Venstre krever vern av områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe).

I strategiplanen slås det fast at målet er ”å gjøre Tromsø til et attraktivt etableringssted for større virksomhet innen olje- og gassektoren.” Videre heter det at Tromsø skal ”ta en aktiv og tydelig rolle som tilrettelegger for petroleumsutviklingen i nord,” og at byen skal ”framstå som inkluderende overfor andre satsingssteder i landsdelen.”Men ikke så inkluderende at man blir stående med lua i hånda. Når det gjelder forholdet til sine omgivelser har byen og planen en klar strategi; ”vi må samarbeide når vi kan og konkurrere når vi må.” - Tromsø skal være logistikknutepunktet for nordområdene sier Stein. ᏢPetro Ꮲ Arctic etablerer seg i Tromsø Nord-Norges leverandørnettverk Petro Arctic styrker sin innsats i Tromsø-regionen slik at bedrifter kan komme i posisjon for leveranser til olje- og gasselskapene, de ulike maritime operasjonene, og hovedkontraktørene både i landsdelen, nasjonalt og internasjonalt, meldte organisasjonen i februar. Leverandørnettverket har ansatt Svein Hoel, som kommer fra direktørjobb i Troms Offshore, til å lede sin aktivitet ved Tromsø-kontoret. Petro Arctic er nå etablert i hele landsdelen. Nettverket er representert på Helgeland, i Bodø, i Harstad, i Hammerfest og nå i Tromsø.

Jonas Stein.  (Foto: Bjørn Tore Bjørsvik)

ᏢNå Ꮲ kommer Tromsø Byen tar mål av seg å bli logistikknutepunkt for det petromaritime miljøet i nordområdene, og stor på riggvedlikehold. I løpet av våren vedtas etter alle solemerker ”Petromaritim Strategi for Tromsø kommune,” og visjonen om at Tromsø skal være logistikknutepunktet for nordområdene. - Dette skal vi gjøre gjennom satsing på fire hovedområder; infrastruktur, logistikk, kompetanse og bolyst, sier Jonas Stein, byråd for næring i Tromsø til Petro Media News. - Slik vil vi stimulere til flere etableringer og utvikle næringslivet i kommunen. Men, presiserer han. - Vi kommer til å se etter synergier underveis i prosessen. Tromsø har allerede en stor maritim klynge, og det er dette vi ønsker å bygge ut og bygge på når vi nå satser mot olje- og gassindustrien, sier han.

Petro Arctic er leverandørnettverk for petroleumsprosjekter i Nordland, Troms og Finnmark, samt ved petroleumsprosjekter i Nordvest-Russland. Organisasjonen har avtaler med Statoil for Hammerfest LNG, Norne i drift, Aasta Hansteen, Polarled og Skrugard under utvikling. De har også avtaler med Eni Norge for Marulk i drift og Goliat under utvikling. ᏢSår Ꮲ tvil om arktisk oljes lønnsomhet DNBs oljeanalytiker Torbjørn Kjus sådde i mars tvil om lønnsomheten i nye investeringer i dyr olje i Arktis. Kjus mente oljeprisen skal ned mot USD 90 per fat i 2020 og sa til DN.no at prisfallet kan få store konsekvenser for oljeselskapenes investeringsplaner i både nye havområder og der det brukes kompliserte produksjonsmetoder. Videre mente han at selskapene vil nøle når de skal ta investeringsbeslutningene i 2016 eller 2017.

PetroMagasinet - Utgave 2 - 2013

49


Arktisk Teknologi

arktisk teknologi

Navnet har ingenting å si

I juni skal den endelige beslutningen tas: Blir det arktiske forskningssenteret lagt til Narvik eller til Tromsø? Men selv om Universitetet i Tromsø (UiT) får et arktisk navn, tror verken Høgskolen i Narvik eller UiT at det har noe å si.

>>

50

PetroMagasinet - Utgave 2 - 2013


Arktisk teknologi

Foto: Bjørn Tore Bjørsvik

PetroMagasinet - Utgave 2 - 2013

51


Arktisk Teknologi

Blir arktisk i navnet: Forskningssenteret kan bli lagt hit til Tromsø. Universitetet skifter også underteksten i navnet sitt til Norges arktiske universitet.

❚❚Av: Lars Taraldsen og Bjørn T Bjørsvik Trondheim, juni 2012. En trykkende stemning av slips, ministere og toppledere dirrer i rommet på Erkebispegården. Rundt bordet sitter blant annet olje- og energiminister Ola Borten Moe. Ved siden sitter Statoil-sjef Helge Lund. Også USAs innenriksminister Ken Salazar har funnet veien, sammen med Canadas minister for urbefolkningssaker og utvikling i nord John Duncan, samt ConocoPhillips’ konsernsjef Ryan M Lance. Temaet er Arktis. Skal styrkes gjennom økt kunnskap Senere, når blitzregnet over de prominente deltakerne på rundebordskonferansen har lagt seg, offentliggjør Borten Moe en nyhet; Det skal opprettes et forsknings- og kompetansesenter for petroleumsvirksomhet i nordområdene og Arktis. - Den økte petroleumsaktiviteten i nordområdene vil styrkes gjennom økt kunnskap og ny teknologi. Med det nye senteret tar vi grep for å bygge opp et kompetansemiljø i Nord-Norge. Målet vårt er at akademia og næringslivet i nord skal samarbeide om å flytte kunnskapsfronten knyttet til arktiske utfordringer, sa Borten Moe. Forskningssenteret skal ligge i ett av de tre nordligste fylkene, og skulle ifølge olje- og energiministeren være på plass i løpet av ett års tid.

52

PetroMagasinet - Utgave 2 - 2013

Kniving mellom Tromsø og Narvik Raskt ble det klart at det var to studieinstitusjoner som skulle knive om dette senteret; Høgskolen i Narvik (HiN) og Universitetet i Tromsø (UiT). I miljøer rundt begge studiestedene har det blitt jobbet hardt for å få senteret til deres respektive by.

Han sier videre at etter hva han vet er Narvik sin søknad litt annerledes fokusert enn Tromsø sin.

Før jul ble skisser sendt inn fra begge steder, og i midten av februar ble den ferdige søknaden levert inn.

Det er ikke Aarbakke ved UiT ubetinget enig i.

««Vi har sendt inn søknad,

en god søknad, og vi mener at vi har en god mulighet til å følge opp denne. Vi er optimistiske. Jarle Aarbakke

- Vi har sendt inn søknad, en god søknad, og vi mener at vi har en god mulighet til å følge opp denne. Vi er optimistiske, sier rektor ved UiT, Jarle Aarbakke til Petromagasinet. - Om det havner et annet sted enn Narvik, må de hente inn den kunnskapen vi allerede har, sier rektor ved HiN, Arne Erik Holdø. - Mitt synspunkt er at vi har utdannet ingeniører for nordområdene i over 50 år. Tilrettelegging for petroleumsnæringen i nordområdene er noe vi alltid kommer til å fokusere på, sier Narvik-rektoren videre.

- Vår er mer fokusert på teknologi, mens Tromsø sin er mer fokusert på geologi, sier Holdø.

- Jeg ville ikke si det slik. Vi er også teknologifokusert i vår søknad, sier han. På spørsmål om han mener UiT har en god sjanse, svarer han følgende: - Noe annet ville forbause meg veldig. Tromsø får arktisk navn Tidligere i år ble det kjent at Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø skal fusjoneres. Fusjonen trer i kraft fra august i år – og dette inkluderer en liten navneendring, i form av en undertekst: ”Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet”. Men verken UiT eller HiN tror at dette navnebytte – som kan matche godt med det arktiske forskningssenteret – vil spille noen rolle med tanke på hvor senteret havner. - Vi får en ny undertekst. Det tror jeg ikke har noe å si, sier Aarbakke til Petromagasinet. - Vi tror ikke dette skal ha noe å si for det endelige valget, samstemmer Holdø ved HiN.


Arktisk teknologi - Vil være rart om det havner i Narvik Men det finnes andre som tror at dette kan ha noe å si. Deriblant Jonas Stein (V), byråd for næring, kultur og idrett i Tromsø: - Vi opplever at mange vil hit. I tillegg til spennende arbeidsoppgaver har vi et bredt kulturtilbud, gode kommunikasjoner, skoler, barnehager – og et bra fotballag, sier han. - Derfor tror jeg det vil være lavere terskel for å reise hit enn mange andre steder for aktuelle kandidater. Neste år åpner det nye teknologibygget på universitetet, altså på ingeniørsiden. Universitetet i Tromsø har nå fusjonert inn Høgskolen i Finnmark, og skiftet navn til Universitetet i Tromsø, Norges Arktiske Universitet. Og da vil det jo være rart om Senter for Arktisk Petroleumsforskning ikke blir lagt til Norges Arktiske Universitet, sier han. - Narvik ønsker jo også dette sterkt, og har jo en del relevante tema, blant annet satellittog romfartsdelen. - Det har vi også i Tromsø, et stort rommiljø med Kongsberg Space tech, som er verdensledende på satellitt-teknologi. - Vet du når avgjørelsen tas? - Forskningsrådet bestemmer, det er egentlig ikke noe politikerne har noe med, men når Forsknings- og kunnskapsdepartementet har sagt at dette skal være Norges arktiske universitet, ville det jo være rart om senteret for arktisk petroleumsforskning ikke ble lagt hit. - Og samarbeidet med Finnmark? - Det blir flere studieplasser, og det er veldig riktig å fusjonere miljøene i Nord-Norge heller enn å sitte på hver sin kant. Det vil styrke utdanningsmiljøene i Finnmark, og vil også være viktig for oljemiljøene som nå skal nordover, å ha et godt samarbeid mellom UiT og Finnmark. - Narvik går relativt aggressivt ut, og vil gjerne ha sin del? - Vi ønsker at Narvik gjør det bra, og ønsker et samarbeid med dem. Stein peker videre på at Tromsø også har mye annet å tilby. - Det er veldig lett å rekruttere til Tromsø. Mange ønsker å bo her, men ikke nødvendigvis andre steder i Nord-Norge. Du har tilgang til den flotte naturen, men likevel et urbant miljø. Vi er i så måte mye nærmere Stavanger og Oslo enn andre steder i Nord-Norge. Denne kombinasjonen gjør det også lettere å ta med familie nordover, sier Stein. n

- Om det faglige avgjør, blir det Narvik Narvik-ordfører Tore Nysæter mener fornuften vil legge arktisk forskningssenter til Narvik. Tromsø-ordfører Jens Johan Hjorth mener Tromsø-miljøet gjør det verdt å konkurrere, fremfor å samarbeide.

❚❚Av: Lars Taraldsen - Jeg kan ikke si at Tromsø er noe bedre alternativ enn Narvik, sier Tore Nysæter, ordfører i Narvik. Han forteller at han som ordfører har gjort sitt for å få fylkeskommunen til å ville gå inn for Høgskolen i Narvik som det rette stedet, med tanke på finansiering. Har hentet 22 millioner Det er snakk om det arktiske forskningssenteret for petroleumsvirksomhet som skal etableres i Nord-Norge i år. Petro.no har tidligere skrevet at det kun har kommet inn to skisser på senteret – den ene fra Høgskolen i Narvik, den andre fra Universitetet i Tromsø. - Vi har jobbet hele veien for å få med fylkeskommunen. Men det har ikke vært gjort i en fei. Men nå, når de har sett kompetansen som Høgskolen har, så var det ikke så vanskelig likevel, sier Nysæter. Han er ikke i tvil om at Narvik vil være det rette stedet. - Slik jeg ser det, er det fornuftig å styrke miljøet der det allerede har et grunnlag. Med tanke på alle som utdannes til olje og gass fra Høgskolen i Narvik, er det lurt å legge dette hit. Også med tanke på at Harstad nå er utropt som oljehovedstad, vil det være lurt å styrke denne regionen, sier Nysæter. Han forteller at det i Tromsø har kommet omkring 22 millioner på plass til finansiering. - Dette har vi nå matchet, sier Nysæter. Han legger til at det ut fra hans ståsted kun finnes gode argumenter for å legge forskningssenteret til Narvik. - Både faglig og politisk vil dette være riktig. Det eneste som gjør at Tromsø kan få det, er oppfatningen om at alt som skal legges til Nord-Norge, må havne i Tromsø. Om det blir en kjapp skrivebordsbeslutning fra Oslo, så kan det nok havne i Tromsø, sier han. Samarbeider når vi kan, konkurrerer når vi må Ordfører i Tromsø, Jens Johan Hjorth, sier at han har full forståelse for at Narvik kjemper for å få senteret.

ordføreren kjemper: Narviks ordfører Tore Nysæter mener det ville være underlig om det arktiske forskningssenteret havner i Tromsø, og ikke i Narvik. - Vi har et samarbeid mellom de seks største kommunene i Nord-Norge, som går ut på at vi samarbeider når vi kan og konkurrerer når vi må. Dette senteret er en sånn sak vi konkurrerer om, men i ordentlige og vennskapelige former, sier Hjorth til. - Når det er sagt, så unner jeg Tore og våre venner i Narvik alt godt, og jeg ser at et slikt senter er noe de ønsker. Kanskje også spesielt siden Hurtigruten valgte å flytte fra Narvik til Tromsø, sier Hjorth. Han mener dog at Tromsø vil være særdeles godt egnet til å ha det arktiske forskningssenteret. - Øyvind Eriksen sa i 2011 at Aker Solutions skal bygge hovedkontoret sitt her. Da tegnet han en svær firkant over hele Nord-Norge og sa; Her må det samarbeides. Det er jeg enig i. Han sa også at han ønsket at Tromsø skulle bli et kompetansesenter i global kontekst, og at Aker ønsket å bidra til dette, sier han og fortsetter: - Vi har merket de senere årene at mange øyne rettes mot Tromsø og den kompetansen vi har på arktiske forhold. Den er unik. Spinoffen fra universitetet i er i denne sammenhengen betydelig. Jeg er sikker på at Tromsø har et miljø der dette vil passe meget godt inn, sier ordføreren.

PetroMagasinet - Utgave 2 - 2013

53


europeisk gassmarked

««Statoil har nå lært hva som er vår

markedssituasjon og de har gjort noe med det. Det er vi veldig fornøyd med. Vi kommer til å fortsette den gode dialogen med Statoil.

Michael Ludwig

54

PetroMagasinet - Utgave 2 - 2013


europeisk gassmarked

politisk

Statoil har lært

For tyske Verbundnetz Gas (VNG) tok det tid og et dundrende milliardunderskudd for å få Statoil til å ta deres markedssituasjon på alvor. Nå er VNG back on track.

❚❚Av: Lars Taraldsen For omtrent nøyaktig ett år siden satt de her, omtrent nøyaktig slik de sitter nå. I midten; konsernsjef Dr. Karsten Heuchert, flankert av de andre topplederne i det tyske selskapet VNG. På venstre side sett fra salen sitter styreleder i VNG Norge og innkjøpssjef for gass, Michael Ludwig. Det var pressekonferanse igjen – og nyhetene var dårlige. Back on track For ett år siden fortalte selskapet om et underskudd på langt over milliarden målt i norske kroner. Moderselskapet VNG Group gikk i underskudd med 211 millioner euro. Mye av skylden fikk dårlige langsiktige avtaler med både norske og russiske gassleverandører. Den norske gassen er det Statoil som leverer. VNG lovet å endre resultatene sine til neste gang. Nå, ett år etter, sitter de igjen på samme sted som i fjor. Og VNG har holdt det de lovet. Den negative trenden fra 2011 er snudd, og man er igjen tilbake på plussiden. - Vi er back on track, sa en rimelig fornøyd konsernsjef, Karsten Heuchert. - Men selv om vi har bedre resultater i år enn i fjor, er markedet fortsatt utfordrende, og kortsiktige avtaler er mer og mer viktig, fortsatte han. Kortsiktig handel Konsernsjefen kunne vise til en nettoprofitt på 103 millioner euro for VNG Group i løpet av 2012. VNG selger gass både til tyske kunder, samt til en rekke land utenfor Tyskland, deriblant Italia, Tsjekkia, Polen og Luxemburg. Gassen

Fornøyd: Michael Ludwig i VNG. (Foto: Lars Taraldsen)

kjøper selskapet blant annet fra Norge og Russland. Disse avtalene har i stor grad vært langsiktige avtaler, noe som i har gjort gassen VNG har kunnet tilbydd sine kunder, dyrere enn ønskelig. Gassen brukes både privat og offentlig, til industri og til husholdninger.

- Det er et økende behov for kundespesifikke produkter. Vekst i den kortsiktige handelen og mindre volumer fortsetter. På grunn av dette må vi konstant og kontinuerlig ekspandere og forbedre tilbudene våre, sa Heuchert under pressekonferansen. På innkjøpssiden av VNGs virksomhet, har de på langtidskontrakter mottatt gass tilsvarende 17 milliarder kWh. Samtidig har de økt andelen gass på kortsiktige innkjøp fra spot- og futuremarked fra 100 milliarder kWh i 2011 til 161 milliarder i 2012. - Langsiktige avtaler er med på å sikre stabile leveranser. Men for å optimalisere porteføljen kjøper vi mer av naturgassen fra kortsiktige markeder. Etter intensive forhandlinger har vi kommet til en samstemt, akseptabel løsning med våre nøkkelleverandører. Samtidig fortsetter vi forhandlinger med andre leverandører. Målet er å finne konstruktive løsninger, sa Heuchert.

Dog; han vil ikke gå inn på detaljene i avtalen som man ble enige om helt i slutten av 2012. - Statoil har nå lært hva som er vår markedssituasjon og de har gjort noe med det. Det er vi veldig fornøyd med. Vi kommer til å fortsette den gode dialogen med Statoil, sier Ludwig. n

Samlet igjen: Hvert år samles VNG-ledelsen for å presentere resultater, fremskritt/motgang og utfordringer i markedet. (Foto: Lars Taraldsen)

energiklubben: Energiklubben, som består av forskere og politikere i Tyskland, diskuterer aktuelle tema. Her representert ved De grønnes Oliver Krischer (t.v.), forsker Felix Chr. Matthes og pensjonert politiker i CDU (ChristlichDemokratische Union).

God dialog med Statoil Styreleder i VNG Norge, og innkjøpsdirektør Michael Ludwig, forklarte Petromagasinet at Statoil er en av gassleverandørene de har kommet til en akseptabel løsning med.

PetroMagasinet - Utgave 2 - 2013

55


europeisk gassmarked

Mye av gassen til Europa eksporteres fra Kårstø-terminalen i Rogaland.  (Foto: Øyvind Hagen, Statoil)

- Vi er ikke interessert i Barentshavet Tyske politikere mener gass fra Barentshavet ligger for langt frem i tid, med for usikkert marked, til at de i det hele tatt viser noen interesse for den nordlige gassen. En rekke norske energijournalister ble i år invitert av Verbundnetz Gas (VNG) til å snakke med tyske forskere og politikere om norsk gass sett i et tysk energibehovsperspektiv. Joachim Pfeiffer

Man har gått inn i et valgår i Tyskland, og ifølge politikerne er energi ett av temaene som kommer til å bli mye diskutert i forkant av valget. Tidligere i år var blant annet forbundskansler Angela Merkel på offisielt besøk i Oslo der energi, og særlig norsk gass stod på dagsorden.

er at ingenting av det som blir diskutert, blir tatt ut fra møterommet. Dr. Matthes sier at Tyskland i lang tid har betalt altfor mye for norsk gass. - Det er prisene som er problemet. Og nå kommer også mengden gass man har behov for til å gå ned. I en god stund har Europa vært oversupplied av gass, sier han. Gjennomgangstonen fra de forskjellige politikerne er også at norsk gass har mindre å si – selv om de på direkte spørsmål ikke vil si det på den måten.

- Man kan ikke vinne et valg i Tyskland på energipolitikk. Men man kan tape et, sier energipolitikkforskeren Felix Chr. Matthes.

Kristendemokratenes representant, Dr. Joachim Pfeiffer er dog tydelig på at de ikke er interessert i noe joint venture med tanke på å få fremtidig gass fra Barentshavet til kontinentet.

Han er en av forskerne som er med i en energiklubb, bestående av forskere og politikere fra forskjellige tyske partier. Når medlemmene av klubben møtes, diskuteres relevante problemstillinger – og regelen

- Vi er ikke interessert i dette. Det er et rent økonomisk spørsmål. Dessuten, tidene forandrer seg, og dette er snakk om 10 kanskje 20 år frem i tid. Nei, det er ikke vi interessert i sier Pfeiffer.

56

PetroMagasinet - Utgave 2 - 2013

Statoil: Påvirker villigheten vår - Politisk usikkerhet om etterspørsel av gass i Europa vil til slutt påvirke hvor villige produsenter, også oss, er til å investere i andre gassprosjekter, sier Statoils direktør for naturgass, Rune Bjørnson i et intervju i Financial Times. Etter russiske Gazprom, er Statoil den største leverandøren av naturgass til kontinentet. Bjørnson sier at Statoil har forpliktet seg til å bygge ut ny produksjon i Nordsjøen og i Aserbaidjan, men at etterspørselen er fallende. Dette skaper en viss usikkerhet. - Vi er klare til å forsyne Europa med gass i flere tiår. Dette er i nærheten av vår produksjon og det er kostnadseffektivt for oss med tanke på leveranser. Vi kan snakke om noen av de bekymringene som er rundt forsyningssikkerheten, men vi må få bort usikkerheten, sier Bjørnson ifølge avisen.


PETROLEUM handler om arbeid, velferd og miljø Norsk olje- og gassvirksomhet har i 40 år handlet om kompetanse, arbeidsplasser, verdiskaping, ringvirkninger og velferd. Ikke minst handler det om milliarder i inntekter til fellesskapet og pensjonsfondet. Og det handler om fiskeri, turisme og miljø.

Industri Energi vil arbeide for at ringvirkningene fra petroleumsvirksomheten for befolkningen i nærom­

INDUSTRI ENERGI

rådene blir størst mulig og med be­tydelige lokale gevinster i form av varierte arbeidsplasser, skatte­ inntekter, utdanningsmuligheter og lokal velferd. Industri Energi vil presse på for verdens strengeste krav til oljeutvinningen. Uansett hvor. Det handler om sikkerhet for de ansatte og trygghet for miljø, fiskeri og livet i havet.

Design: jean jahren © PetroMedia - 2011

Oljeutvinning skal foregå på en forsvarlig måte. Forsvar­ lig aktivitet vil gi viktige kompetanse­ arbeidsplasser, et bredere næringsgrunnlag og flere bein å stå på for kommende generasjoner og for enda flere lokalsamfunn langs kysten vår.


neste nummer: 3 | mai 2013

I neste nummer av Petromagasinet mai 2013:

Når trusselbildet endres – er vi forberedt?

Er en tilfredsstillende cybersikkerhet oppnåelig? Kan cyberterrorisme møtes med militærmakt? Har vi den nødvendig kapasitet til å møte anslag mot olje- og gassinstallasjoner on- og offshore? Vi ser også på riggmarkedet, og rapporterer fra den nye subsea-markedsplassen på Østlandet; Subsea Valley.

58

PetroMagasinet - Utgave 2 - 2013


Framo Water Injection Pumps

The high pressure pump is designed to meet

BOOSTING PRODUCTION

running below first critical speed.

changing reservoir demands. Small footprint, compact low weight, booster integrated,

In the international oil and gas industry Frank Mohn AS Oil & Gas are recognised as a leading designer, manufacturer and supplier of complete pumping systems for both onshore and offshore applications. Keywords are solid craftmanship combined with innovation and world-wide service.

Firewater Pumps

Seawater Lift Pumps

Frank Mohn AS - Oil & Gas

N-5918 Frekhaug - Norway tel. +47 55 999 400 - fax. +47 55 999 581 oilandgas@framo.com - www.framo.com

Water Injection Pumps

Crude Offloading Pumps

Please visit us at our stand in the Norwegian Pavillion 6 - 9 May


B issn 1893-3033

Returadresse: Industri Kompetanse as, Lagaardsveien 77-81, N-4010 Stavanger, Norway

PetroMagasinet 2|2013  

Magasin for industri, energi, olje og gass

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you