Bordeaux
Grands Crus Classés I855
Bordeaux
Grands Crus Classés I855
Château Haut-Brion 1ER CRU
FORORD Christer Byklum
12
Conseil des Grands Crus Classés
13 HAUT-MEDOC
1855 KLASSIFISERINGEN
46
64
Château Margaux 1ER CRU
66
Château Brane-Cantenac 2E CRU
72
Château Durfort-Vivens 2E CRU
76
52
14 Château La Lagune 3E CRU
Med bilder av alle flaskene
MARGAUX
54
E
Château La Tour Carnet 4E CRU
BORDEAUX
56
Château Lascombes 2 CRU
78
Château Rauzan-Gassies 2E CRU
82
E
Bordeaux by
28
Château Rauzan-Ségla 2 CRU
84
Vindistriktene
30
Château Belgrave 5E CRU
58
Jordsmonn og druesorter
32
E
Château de Camensac 5 CRU
60
Château Boyd-Cantenac 3E CRU
88
Fra vinmark til vinglass
36
Château Cantemerle 5E CRU
62
Château Cantenac Brown 3E CRU
90
E
Toppårganger
40
Château Desmirail 3 CRU
94
Servering
42
Château d’Issan 3E CRU
96
Reiser
44
E
Château Ferrière 3 CRU
100
Château Giscours 3E CRU
102
E
Château Kirwan 3 CRU
104
Château Malescot Saint-Exupéry 3E CRU
106
Château Marquis d’Alesme 3E CRU
108
E
Château Palmer 3 CRU
112
Château Marquis de Terme 4E CRU
116
Château Pouget 4E CRU
118 E
Château Prieuré-Lichine 4 CRU
120
Château Dauzac 5E CRU
122
Château du Tertre 5E CRU
124
ST. JULIEN
128
PAUILLAC
158
ST. ESTEPHE
218
Château Ducru-Beaucaillou 2E CRU
130
Château Lafite Rothschild 1ER CRU
160
Château Cos d’Estournel 2E CRU
220
Château Gruaud Larose 2E CRU
134
Château Latour 1ER CRU
166
Château Montrose 2E CRU
224
Château Calon Ségur 3E CRU
228
E
Château Léoville Barton 2 CRU
136
Château Léoville-Poyferré 2E CRU
138 E
178
Château Pichon Comtesse 2E CRU
182
Château Lafon-Rochet 4E CRU
232
146
Château Duhart-Milon 4E CRU
186
Château Cos Labory 5E CRU
234
148
Château Batailley 5E CRU
188
Château Lagrange 3E CRU Château Langoa Barton 3 CRU
CRU 172
Château Pichon Baron 2 CRU
140
E
Château Mouton Rothschild 1
ER
142
E
Château Beychevelle 4 CRU Château Branaire-Ducru 4E CRU E
Château Saint-Pierre 4 CRU
152
Château Clerc Milon 5 CRU
190
BORDEAUX PÅ MENYEN
Château Talbot 4E CRU
154
Château Croizet-Bages 5E CRU
192
Grand Café
236
194
Refsnes Gods
238
Villa Heftye
240
156
E
E
Château d’Armailhac 5 CRU
Château Grand-Puy-Lacoste 5E CRU 196 E
Château Grand-Puy Ducasse 5 CRU 198 Château Haut-Bages Libéral 5E CRU 200 Château Haut-Batailley 5E CRU
202
SLUTTORD
242
Château Lynch-Bages 5E CRU
204
BILDEOVERSIKT
244
E
Château Lynch-Moussas 5 CRU
208
Château Pédesclaux 5E CRU
210
E
Château Pontet-Canet 5 CRU
214
BORDEAUX BY
Bordeaux er en vakker havneby sørvest i Frankrike, i regionen Nouvelle-Aquitane. Med sine 1 195 000 innbyggere er Bordeaux-metropolen den sjette største byen i Frankrike. Sentrumskjernen er dog vesentlig mindre, med rundt 250 000 innbyggere. Elven Garonne deler byen i to. Den er ni kilometer lang, og mellom 500 og 900 meter bred. De to sidene av elven er kjent som La rive gauche og La rive droite – venstrebredden og høyrebredden. Bordeaux har en rik og omfattende historie, som begynte i år 567 fvt. Byen ble stiftet av en keltisk stamme kalt Bituriges Vivisci, og gikk under navnet Burdigala. I år 60 fvt. ble byen underlagt romerne. Da hører vi først om vindyrking, blant annet fra Ausonius, som lærte to romerske keisere om vinproduksjon. Han var født og oppvokst i Saint-Émilion, og toppslottet Château Ausone har sitt navn etter ham. I perioden 275–1200 var byen preget av kriger og uroligheter, inkludert et vikingangrep i 845, hvor grev Seguin II ble drept.
Château de Lamarque, som fortsatt står i dag, ble påbegynt på 800-tallet for å holde vikingene unna Bordeaux. Fra 1152 fikk Bordeaux et betydelig løft, da hertuginne Eleanor av Aquitane giftet seg med mannen som to år senere ble kong Henrik II av England. Sammen med en voksende vinindustri førte dette til gode tider i Bordeaux, og den store katedralen Saint-André ble bygget. Hele Aquitaine var under engelsk herredømme, og eksport av vin tok av utover på 1200- og 1300-tallet. Det antas en årlig eksport av 30 millioner liter vin allerede på 1300-tallet. I 1453 ble byen igjen underlagt fransk herredømme. Vineksporten til England stoppet med dette opp, og nedgangstider traff Bordeaux hardt. Byen fikk et nytt oppsving i det 16. århundre, da den ble et viktig handelssenter for sukker og slaver. Mye av dagens historiske sentrumskjerne stammer fra glanstiden i det 18. århundre, da over fem tusen av bygningene ble oppført. Det finnes også eldre bygninger og bydeler fortsatt, ikke minst kirker. For å illustrere hvor vakker byen var, uttalte den kjente franske forfatteren Victor Hugo i sin tid at «tar du Versailles og tilsetter Antwerpen, så har du Bordeaux». Byens storslagenhet i den perioden var så imponerende at baron Haussmann på oppdrag fra Napoleon III brukte Bordeaux som modell for å oppgradere og fornye Paris. Derfor blir Paris ofte i Bordeaux omtalt som «Nordens Bordeaux». Til tross for all sin pomp og prakt var Bordeaux i en lengre periode mørk, trist og delvis i forfall. Første og andre verdenskrig gikk hardt utover Frankrike, og Bordeaux var intet unntak. Mange handelshus og vinslott hentet seg ikke inn igjen før på 1980-tallet. Dette ble snudd fullstendig på hodet i 1995, da borgermester Alain Juppé satte seg som mål å bringe Bordeaux tilbake til sin gamle storhet.
De siste femten årene har Bordeaux fått tilbake fordums glans. Juppé satte i gang et massivt renoveringsprosjekt i gamlebyen og langs elvebreddene. Fasadene på de gamle, ærverdige bygningene ble skrubbet og vasket, det ble anlagt en ny elvepromenade, gatene ble gitt tilbake til fotgjengerne, og nye, moderne trikker ble tatt i bruk. Bordeaux, kjent som den sovende skjønnhet, var igjen vekket til live som en slående vakker by. I 2007 ble den historiske bykjernen inkludert på UNESCOs verdensarvliste som den største urbane oppføringen i verden. Bordeaux har blitt et populært reisemål, og turismen øker jevnt år etter år. Her finner du et imponerende utvalg av fantastiske restauranter, Europas lengste handlegate, Rue Sainte Catherine, vakker arkitektur, frodige parker som Jardin Public, byens nye vinmuseum Cité du Vin, og ikke minst noen av verdens beste vindistrikter. Lonely Planet har kåret byen til Europas flotteste storbyferie, og byen ble utpekt som Europas fremste destinasjon av World Travel Awards i 2016. Hva passer vel bedre enn å avslutte med dronning Elizabeths IIs ord: «Bordeaux er essensen av eleganse.»
VINDISTRIKTENE
Bordeaux er det største vindistriktet i Frankrike, over fem ganger så stort som Burgund. I skrivende stund er det om lag 7 500 vinprodusenter i Bordeaux, fordelt på 120 000 hektar vinmark, hvor det produseres over 10 000 ulike viner per år. Den franske regjeringen laget i 1936 et organ for å kontrollere og beskytte varer som, på bakgrunn av beliggenhet, var unike for området. Dette ble kalt AOC, «Appelation d`Origine Contrôlée». For å kunne sette AOC Bordeaux på sine viner, må slott og vinmark ligge innenfor det geografisk godkjente området, samtidig som slottet må følge lover og regler i henhold til AOC Bordeaux. Med dette menes hva slags druesorter som kan dyrkes, produksjonsvolum og sukker- og alkoholinnhold, for å nevne noe. I dag er det 60 distrikter som er anerkjent av AOC Bordeaux, noe som gjør Bordeaux til det største vindistriktet i Europa. Her presenterer vi de viktigste. Bordeaux deles av elvene Gironde, Garonne og Dordogne, og vinen blir kalt vestsideeller østsidevin etter hvilken side av elvene og elvemunningen vi befinner oss på. Elvene møtes omtrent ved Margaux. Et større landområde ligger mellom de to elvene, kalt Entre-Deux-Mers – mellom de to hav. Det er de kjente vestsidedistriktene i Médoc (Haut-Médoc, Margaux, Saint-Julien, Pauillac og Saint-Estèphe) denne boken omhandler. De ligger nordvest i distriktet, og blir beskrevet mer i detalj senere i boken. I det samme området ligger også distriktene Moulis og Listrac, med gode produsenter som Château Chasse-Spleen, Château Poujeaux og Château Branas Grand Pojeaux.
I sørvest (fortsatt vestsiden) finner vi de kjente distriktene Pessac-Léognan, Graves, Barsac og Sauternes. De beste tørre hvite vinene i Bordeaux produseres i Pessac-Léognan, men det lages også fantastiske røde viner her. Flaggskipet i PessacLéognan er Château Haut-Brion. Slottet har jevnt over levert på så høyt nivå at det ble inkludert på Grand Cru Classé-klassifiseringen i 1855, til tross for at det ikke geografisk tilhører området Médoc. Andre toppslott i distriktet er Château Pape Clément, Château Haut-Baily, Château La Mission Haut- Brion, Château Les Carmes Haut-Brion, Domaines de Chevalier og Château Smith Haut-Lafite. Distriktene Barsac og Sauternes er hjemsted til det flytende gullet, nærmere bestemt de søte hvite vinene. De kalles ofte dessertviner, men de er mye mer anvendelige enn som så. Sauternes til foie gras, østers, sterk asiatisk mat og diverse oster kan være en fantastisk god match. Det er faktisk en magisk aperitiff, eller den kan nytes til avkobling med en god bok eller musikk. Topp produsenter her er Château d`Yquem, Château Climens, Château Suduiraut, Château de Fargues, Château Coutet, Château Doisy Daëne, Château LafauriePeyraguey, Château Guiraud og Château la Tour Blanche. Vinene i sørøst er hovedsakelig rimeligere viner, både røde og hvite, og her får man mye vin for pengene. De mest kjente distriktene i området er Entre-Deux-Mers og Cadillac. I nordøst finner man distriktene Côtes de Blaye og Côtes de Bourg. Det er også relativt rimelige vindistrikter, som den siste tiden har fått et lite oppsving. Verdt å nevne er vinen fra Roc de Cambes, som lages av Mitjavile-familien fra toppslottet Château Tertre Rôteboeuf i Saint- Émilion.
I øst finner man to av de beste vindistriktene i Bordeaux: Saint-Émilion og Pomerol. Saint- Émilion er med all sannsynlighet det eldste vindistriktet i Bordeaux, med vinproduksjon helt tilbake til romersk tid. Byen Saint-Émilion er et kunstverk i seg selv. Det er en pittoresk middelalderby, med trange små gater, vakre torg og romerske ruiner. Med 5 565 hektar vinmark, hvorav 3 739 hektar tilhører Saint-Émilion Grand Cru Classé, er det også et av de største distriktene. Saint-Émilion inkluderer ni ulike kommuner og omkring 800 vinprodusenter. Noen av verdens fremste vinslott, som Château Ausone, Château Angelus, Château Cheval Blanc og Château Pavie, befinner seg her. Andre vinslott som bør nevnes, er Château Canon, Château Figeac, Château Troplong Mondot, Château Clos Fourtet, Château Valandraud og Château Tertre Rôtebouef. Det går for å være et av de mest dynamiske områdene i Bordeaux. Nærmeste nabo til Saint-Émilion er vindistriktet Pomerol, det minste av de anerkjente vindistriktene i Bordeaux. Her er det ikke mer enn cirka 800 hektar vinmark, fordelt på 150 vinprodusenter. Det Pomerol mangler i størrelse, tar de igjen på kvalitet og pris. Pomerol-viner er i dag både kritikerroste og kostbare. En av verdens dyreste viner, Petrus, er det mest kjente slottet i Pomerol. I gangavstand finner vi i tillegg Château Lafleur og Château le Pin, samt Château La Conseillante, Château L`Evangile, Château Trottanoy og Vieux Château Certan. Sist, men ikke minst, en litt undervurdert kommune med uforløst potensial: Fronsac. Den har svært godt jordsmonn, og nye investeringer gjør det vel verdt å følge med på Fronsac i tiden fremover. Et slott som anbefales her, er Château Dalem.
Château Haut-Brion Pessac-Léognan 1 ER C R U
EIER Domaine Clarence Dillon DRUESORTER Merlot 45,4 % Cabernet sauvignon 43.9 % Cabernet franc 9,7 % Petit verdot 1 % Gjennomsnittsalder: Opp mot 40 år, eldste plotter har 90 år gamle planter. Plantetetthet: 8000–10 000 planter Sauvignon blanc og semillon til hvitvin VINENE Château Haut-Brion (1. vin) Årlig produksjon ca 110 000 flasker Pris fra ca. 4000 kr Le Clarence de Haut-Brion (2.vin) Pris fra ca. 1400 kr Château Haut-Brion Blanc Årlig produksjon ca 7 200 flasker Pris fra ca. 8000 kr La Clarté de Haut-Brion Blanc (2. vin hvit) Pris fra ca. 900 kr STØRRELSE PÅ VINMARK 51 hektar (48 hektar til rødvin og 3 hektar til hvitvin) JORDSMONN Sand og småstein med noe leire og kalkstein ADRESSE Château Haut-Brion 33608 Pessac Frankrike www.Haut-Brion.com
26
CHÂTEAU HAUT-BRION
I bydelen Pessac finner vi 1er Cru-slottet Château HautBrion, det eneste slottet som ligger i sentrum av Bordeaux. Det er også det eneste på 1855-klassifiseringen som ikke geografisk tilhører Médoc-området.
hyllest til Talleyrand. Det er håndlaget og skreddersydd for Haut-Brion av kjøkkenets Rolls-Royce, franske La Cornue. Sammen med den store grillen i gammel og vakker sandstein, er det enhver seriøs kokks ultimate drømmekjøkken. Det er ikke vanskelig å tenke seg at selv dagens politiske uenigheter kunne ha vært løst her, over perfekt tilberedte gastronomiske perler akkompagnert av noen glass Château Haut-Brion.
Det er spesielt å se et av verdens mest anerkjente vinslott ligge blant tett bebyggelse langs veien Avenue Jean Jaurés, som skiller Haut-Brion og «lillebroren» Château La Mission Haut-Brion. En buet port fører til en liten vei mellom vinrankene, som tar oss frem til dette legendariske slottet. Godt gjemt bak store sidebygninger og en stor åpen gårdsplass ligger Haut-Brion vakkert til med sine vinranker på fremsiden og den flotte parken på baksiden. Slottet ble bygget allerede i 1549, og er med de to runde tårnene i front både stort og elegant. Det er særdeles passende at to store løver av stein pliktoppfyllende våker over slottet og veteranbilen til slottets eier, prins Robert av Luxembourg. Eiendommen er i skrivende stund under omfattende renovering. Haut-Brion er idyllisk på utsiden, og om mulig enda flottere innendørs. Fra de overdådige salongene, innredet i en stil fra fordums tid, til det unike og gamle biblioteket i tre, får vi følelsen av å bevege oss inn i en Harry Potter-film. En av slottets eiere tidlig på 1800-tallet var prins Bénévent Charles-Maurice de Talleyrand-Périgord, ofte bare kalt Talleyrand. Han var en fransk diplomat kjent for sin politiske overlevelsesevne. Det sies at dette i stor grad skyldtes at han i de tøffeste politiske stundene serverte vin fra Haut-Brion sammen med det som på den tiden gikk for å være banebrytende og revolusjonerende gastronomi. Med dette i minnet er slottets kjøkken en verdig
2009 HAUT-BRION
27
Få slott har betydd mer for Bordeaux enn Château Haut-Brion, da det var her kvalitetsvin først ble kommersialisert og solgt under eget navn. Historien kan vises tilbake til 1400-tallet, men den den virkelige begynnelsen på Haut-Brions historie var med Jean de Pontac. Han giftet seg 23. april 1525 med Jeanne de Bellon, datteren til ordføreren av Libourne, og fikk landområdet Haut-Brion i Pessac i medgift. Pontac kjøpte selve herregården Haut-Brion i 1533, før han i 1549 fikk bygget slottet der det står i dag. Deler av det opprinnelige slottet, på den nordøstlige fløyen, eksisterer fortsatt. Jean de Pontac døde 101 år gammel i 1589 som den rikeste mannen i Bordeaux, og etterlot seg 15 barn fordelt på tre ekteskap. Den mektige lord Arnaud III de Pontac ble ny eier av Château Haut-Brion i 1649. Han var den første presidenten i Bordeaux-parlamentet og bodde i det mest overdådige huset i byen, «Maison Daurade», med tak av gull. I tillegg til å være rik og mektig var han en dyktig og innovativ vinmaker. Han var den første til å dyrke frem vinens «terroir» med nye teknikker som «racking» (prosessen hvor sedimentene i vinen fjernes) og «topping-up» (påfyll av vin i tønnene for å unngå oksidering). Vinen ble raskt populær i det engelske markedet. Arkivene til kong Charles II viser at det mellom 1660 og 1661 ble servert 169 flasker av vinen Hobriono til kongens gjester. Vinen var så populær blant fiffen i London at Arnaud III de Pontacs sønn, François-Auguste, i 1666 åpnet et gjestgiveri i London kalt «Pontac´s Head» for å selge vinen direkte til vintørste engelskmenn.
26
CHÂTEAU HAUT-BRION
Etter François-Augustes død ble Haut-Brion overlatt til hans nevø Joseph de Fumel og Louis-Arnaud Le Comte, før Fumel til slutt overtok kontrollen. Det var under hans ledelse at Château Haut-Brion ble formet slik det er i dag, med hagen, parken og «oransjeriet» som omkranser det gamle og ærverdige slottet. Det var også han som tok imot Thomas Jefferson 25. mai 1787, da den daværende ambassadøren rangerte Haut-Brion blant de fire beste vinene i Bordeaux sammen med Château Margaux, Château Latour og Château Lafite. Joseph de Fumel ble i 1790 ordfører i Bordeaux, før han i 1794 under den franske revolusjonen ble henrettet i giljotinen. Hans nevøer fikk kort tid etter renvasket hans navn, og de fikk tilbakeført hans eiendeler, inkludert Haut-Brion. De solgte slottet videre til tidligere nevnte prins Bénévent Charles-Maurice de Talleyrand de Périgord i 1801. Talleyrand, utenriksminister for Napoleon I, solgte i 1836 slottet videre til en finansmann fra Paris, Joseph-Eugène Larrieu. Under hans eierskap ble Haut-Brion klassifisert som 1er Cru på 1855-klassifiseringen. 13. mai 1935 ble Haut-Brion overtatt av dagens slekt på eiersiden, Dillon-familien. Clarence Dillon var en særdeles vellykket forretningsmann fra New York. Med ham kom det frisk kapital som var helt avgjørende etter noen tøffe år. Hans sønn C. Douglas Dillon ble utnevnt til amerikansk ambassadør i Frankrike, før han senere ble finansminister under John F. Kennedy. Hans datter Joan ble værende i Paris, og giftet seg i 1967 med prins Charles av Luxembourg. Prinsessen overtok styringen på Haut-Brion i 1975, før hennes sønn, prins Robert av Luxembourg, i 2008 ble fjerde og foreløpig siste generasjon i rekken. Domaine Clarence Dillon-gruppen har siden 1983 i tillegg eid naboslottet Château La Mission Haut-Brion, og Château Quintus i Saint-Émilion siden 2011.
26
CHÂTEAU HAUT-BRION
Siden 1974 har man tatt avleggere av eksisterende planter, og det medfører at man har intet mindre enn 500 kloner av druetypene på eiendommen. Resultatet er ikke bare kompleksitet til vinene, men også økt beskyttelse mot sykdommer, siden genene ikke er identiske. Dette er både innovativt og uvanlig. Vin fra Haut-Brion er noe helt unikt. Det er en raffinert og sensuell vin, med innslag av kaffe, lær, mint, tobakk, solbær og trøfler. Den betydelige andelen merlot gir den en særegen stil, en forførende blanding av de fineste østsidevinene og de fineste fra Médoc. Vinen er særdeles lagringsdyktig, men er noe mer tilgjengelig i sin ungdom enn de øvrige 1er Cru-slottene. Det anbefales allikevel å vente 10–20 år før de edle dråpene nytes, og den bør nytes med andakt. Det er et slott som leverer kvalitet år etter år, og det må letes lenge for å finne en svak årgang fra dette slottet. En årsak til det er ikke bare innovasjon, men også det unike jordsmonnet. Her er det varmere enn omkringliggende områder, og frost er sjelden et problem. Få slott har beholdt en klar personlig profil og stilart gjennom hundre år. Vinene fra HautBrion er typeriktige, med samme personlighet hele veien. De mest ikoniske årgangene er 1928, 1945, 1959, 1961, 1982, 1985, 1986 og 1989. Sammen med La Mission HautBrion og de hvite Laville Haut-Brion og Haut-Brion Blanc, er de alle blant de fremste vinene som noen gang er laget. Videre trekkes frem årgangene 1990, 1995, 1996, 1998, 2000, 2001, 2005, 2009, 2010, 2015, 2016, 2018, 2019, 2020 og 2021. Hvite eldre årganger er vanskelige å finne grunnet lav produksjon. De har større flaskevariasjon fordi de er mindre robuste, men årganger tilbake til 1950-tallet kan være strålende. Verdt å lete etter er årgangene 1983, 1985 1989, 1990, 2006, 2007, 2009, 2010, 2011, 2014, 2017 og 2021.
Château Latour 1 ER C R U PAUILLAC
EIER Francois Pinault DRUENE Cabernet sauvignon 76 % Merlot 22 % Cabernet franc 1.8% Petit verdot 0.2% Gjennomsnittsalder: 40 år; enkelte vinplanter er over 100 år gamle Plantetetthet: 10 000 planter per hektar
Bak en vakker gammel «clos», eller steinmur, finner vi et av de mest mytiske og eksklusive slottene av dem alle, Château Latour. Etter klarsignal fra den høflige portvakten i innkjørselen går veien videre mellom vinrankene, hvor det ikke er utenkelig at man må stoppe opp for hester på ferden. For å behandle vinrankene på en så skånsom måte som mulig, er traktorer erstattet med hester her. Omkranset av vinranker og med elven skimrende i det fjerne, viser Latours store kjennemerke seg i all sin prakt – det runde tårnet som er opphavet til navnet Latour. Slottet ble bygget mellom 1862 og 1864, og ligger inne i en liten skog, som for å illustrere og forsterke den eksklusive utilgjengeligheten. Det er ikke fullt så grandiost og prangende som enkelte av de andre slottene i området, men det er stilfullt og elegant.
VINENE Château Latour (1. vin) Årlig produksjon ca 144 000 flasker Pris fra ca. 5500 kr Les Forts de Latour (2. vin) Pris fra ca. 1900 kr Pauillac de Latour (3. vin) Pris fra ca. 800 kr STØRRELSE PÅ VINMARK 78 hektar JORDSMONN Variert og av ypperste klasse, med småstein, leire og kalkstein. ADRESSE Château Latour 27 Route de Château 33250 Pauillac Frankrike
Latour ble igjen solgt i 1670, med nye søksmål og arveoppgjør. En av arvingene, Marie Therese de Clausel, giftet seg med Alexandre de Ségur i 1695, og Latour forble i Ségur-familien i nesten 300 år. Han kjøpte flere eiendommer i området før han døde .
www.château-latour.com
27
Latour har en rik historie som begynte helt tilbake i 1331. Caucelme de Castillon bygget et fort på området, som da var kjent som Saint Maubert. Navnet ble Tour de Saint Maubert. Castillon var en rik og mektig slekt, og fortet ble bygget for å beskytte innseilingen til Bordeaux. Borgen Saint-Maubert ble beleiret i 1378. Noen arveoppgjør, ekteskap og rettstvister senere, ble den mektige Montferrand-slekten ny eier på 1400-tallet. Det ble nytt eierskifte i 1571, da Arnaud de Mullet kjøpte herregården. Han samlet eiendommen ved å kjøpe opp parseller fra øvrige arvinger.
CHÂTEAU LATOUR
i 1716, inkludert Château Lafite. Hans sønn Nicolas-Alexandre de Ségur arvet deretter eiendommene, og i 1718 eide han tre av fem 1er Cru-slott – Château Latour, Lafite og Mouton, samt Château Calon Ségur i SaintEstèphe. Det er med andre ord ikke rart at Ludvig XV ga ham kallenavnet «prinsen av vin».
2009 CHÂTEAU LATOUR
26
CHÂTEAU LATOUR
Vinen fra Latour er helt eksepsjonell, og beskrives som fullkommenhet i en flaske. Den har en eventyrlig blanding av kraft, konsentrasjon og klasse, og er den mest maskuline av de klassifiserte vinene. Det er allikevel først etter mange års lagring at den kommer til sin rett. En ung Latour kan være en krevende vin. I sin ungdom har vinen kraftige tanniner, og den fremstår relativt lukket. Det gjør den særdeles lagringsdyktig. Dette er en vin som fint tåler over 50 år i kjelleren, og for de beste årgangene er det nærmest ingen grense for hvor lenge de tåler å lagres. En Latour bør lagres i minimum 20 år for at man virkelig skal forstå hva man betaler for. Vinens utrolige kompleksitet og detaljrikdom viser seg, med smak av sedertre, tobakk, solbær, trøfler og senere fiken og dadler. Takket være overklassen og aristokratene i England var første halvdel av 1700-tallet starten på den store fascinasjonen for kvalitetsvin fra Bordeaux-regionen. Latour var allerede på den tiden viden kjent for sine utmerkede viner, og i 1714 kostet en tønne med vin fra Latour fire ganger så mye som øvrige viner fra det samme distriktet. I 1729 hadde differansen økt til 13 ganger så mye, og i 1767 til 20 ganger så mye. Noen av arvingene etter Ségur solgte sine aksjer i Latour allerede på 1800-tallet. Negociantene Guestier, Johnson og Barton hadde eierinteresser i slottet, og noen av Ségurs etterkommere kjøpte tilbake aksjer. Det var en turbulent periode på 1900-tallet, med flere eiere før det engelske finansselskapet Pearsons group og Harvey of Bristol (senere oppkjøpt av Allied Lyons group) overtok henholdsvis 53% og 25% av aksjene i 1962. Deretter kjøpte Allied Lyons ut Pearson i 1989 og fikk til sammen 93% av aksjene mens 7% forble i Ségur-familien. Dagens eier, Francois Pinault, kjøpte til slutt Allied Lyons aksjer i 1993 for 131 millioner dollar.
Under Pinaults ledelse ble det umiddelbart satt i gang endringer for å sørge for at Latour leverer vin av ypperste klasse. I godt samarbeid med direktør Frédéric Engerer og et nytt teknisk team, ble det mellom 1999 og 2003 investert store summer på å renovere og oppgradere produksjonsfasilitetene. I 2012 ble det blant annet bygget en ny vinkjeller og et enormt lager tolv meter under bakken, hvor de ulike årgangene lagres. Dette omfatter et eget rom for magnum og større flasker. Latour sluttet å selge vinen «en primeur» i 2011, og lagrer den ferdige vinen i dette undergrunnshvelvet til den er klar for salg. Her er det plass til en million flasker. Med prisen på en flaske Latour i bakhodet, kan dette virkelig kalles Bordeaux’ svar på Fort Knox.
Latour ble i 2019 sertifisert som en 100 % økologisk produsent. Jordsmonnet her ute ved elven gir svært god beskyttelse mot kjølig vårfrost, og druene kan ofte høstes perfekt modne en uke eller to før andre produsenter. Slik kan man unngå høstregnet, noe som gjør at Latour ytterst sjelden har virkelig dårlige årganger. De beste årgangene herfra er den ikoniske 1961, i tillegg til 1899, 1900, 1928, 1929, 1934, 1949, 1953, 1959, 1970, 1982, 1989, 1990, 2000, 2001, 2005, 2006, 2009, 2010, 2015, 2016, 2018, 2019, 2020 og 2021.
26
CHÂTEAU LATOUR