nr. 1 2017
TEKST THOMAS HUSMO LITLESKARE ILLUSTRASJON VINCENT DAHLGREN LIMA
Noe som ennå ikke finnes Om å gi slipp på selvsensur og skape noe nytt. Soundtrack: Karokh – Surf Decadence (Ooh Ooh)
En oktav lysere Det er mai tjuetolv. Jeg sitter inne mens den gjengse Oslo-borger spiser is, soler seg og tar selfies i Frognerparken. Hvis jeg bare kunne komponert noe vettugt, nå snart, så rekker jeg kanskje å stikke hodet ut og nyte dagen jeg også. Alle i bandet skal ha skrevet en låt til mandag, for vi må ha nok materiale til vi skal spille inn plate. Jeg har ikke skrevet for denne gruppen musikere tidligere, og det oppleves utrolig vanskelig; vi er syv sterke personligheter, med mer enn et snev av musikalsk elitisme og hang til å etterstrebe det uopplagte.
en låt eller vise dette rælet til de andre i bandet. Jeg husker at jeg så ut av vinduet og tenkte at nå skulle jeg plukke opp en frossenpizza og sette den til livs mens jeg syntes synd på meg selv. Før jeg lukker lokket over tangentene, tar jeg noen siste toner for dagen – som for å kunne si at jeg prøvde litt ekstra. En litt stor bevegelse over tangentene, en ganske liten, og en stor til slutt. Jeg stopper opp. Låt ikke det egentlig ganske kult? Bb-G-FF#-F – den siste F-en en oktav lysere.
Jeg har sittet ved pianoet og prøvd å finne på noe som låter kult i timesvis, og søndagen – den nærmer seg slutten. Jeg er sliten i hodet, jeg er lei, og jeg har kommet til det punktet hvor alt låter likt. Det er ikke det at jeg ikke har fått til noe; det er bare ikke bra. Mesteparten av dagen har gått til å overbevise meg selv om at musikken holder mål, men jeg har måttet gi tapt for erkjennelsen om at det (1) rett og slett ikke er så kult, (2) er langt fra den stilistiske retningen bandet går i og (3) låter alt for likt Vampire Weekend.
Femten minutter senere har jeg et mer brukbart materiale enn jeg har produsert i løpet av hele helgen; bassriffet som jeg først kom opp med, har nå til og med fått en variasjon: en vokalmelodi bestående av to toner, og et litt rart hook som trompet og synth skal spille. Etter den påfølgende bandøvingen, litt tekstskriving og studioopptak senere den sommeren, ble resultatet en dekadent surfrock-låt som ble med på plata. Hva så med de femten minuttene der alt løsna?
Utpust. Jeg lukker pianolokket, pakker sakene, og lurer på hva som vil være verst: Å si at jeg ikke har skrevet
Bb-G-F-F#-F!
Standardjazzen Det velkjente standardjazzrepertoaret – som i hovedsak består av snart hundre år gamle låter fra amerikanske Broadway-musikaler og filmer –
16