Dikt (tatt ned ved kanalisering) | 97

Det opplyses også om hva som har skjedd med dem, dette i detalj ned til den minste ting.

Dette kommer helt av seg selv for meg, som om det var en venn som fortalte meg en historie.

Jeg sitter ofte med øynene igjen for ikke å bli distrahert av lyder og lys. Det hjelper meg å komme inn i bildet jeg ser foran meg. Det utenfor meg vil være som «støy» hvis jeg skal ta det inn.

Jeg kan ha lav musikk på eller ukomplisert lyd. Som regel er det best når det er helt stille rundt meg. Jeg mediterer ofte før jeg starter med en slik jobb.

Det rare er at jeg får en veldig spesiell følelse i magen når jeg er på rett spor. Det kjennes som en blanding av lykkefølelse og spenning. I de tilfellene jeg har løst saker, har resultatet kommet ganske fort.

Det er ofte litt vanskelig å forstå når jeg ser folk like tydelig som om de er rett i nærheten av meg. Det kan til tider være svært detaljerte ting de døde formidler, for eksempel skostørrelse, farge på sko ,mønstre på klær og hva de hadde på seg, tatoveringer, operasjoner som er gjort med kroppen og hva de døde av.

Det blir også fortalt hvordan det ser ut der de er. Jeg får opplysning om temperatur, område både inne og ute, om det er sommer eller vinter.

Selv hvilke «stoffer/medisiner» de har i blodårene, og hvem som ga det til dem, etc. får jeg informasjon om.

Disse svarene jeg får har sjelden avvik. Av en eller annen grunn ser jeg dette i et fugleperspektiv.

Jeg kan også føle på kroppen hvordan denne personen gjør. Jeg kjenner lukter, og luktene gir meg en idé om hva som har skjedd.

Jeg får et sug i magen, stress i brystet, frykt i kroppen, blodsmak i munnen, føler en kule treffer kroppen min og stedet den treffer, stikk, hjerneslag. Jeg kjenner sykelukt som feks kamferatum eller lignende.

15 | EVNENE OG HVORDAN DE BRUKES AV MEG