Eksamensoppgave 2015 by Ingvild Funderud Bjørnstad

SKY HIGH

Eksamen v책r 2015 Kandidatnummer: 309 KD2 Kunst og formidling

ÂŤWhat is more beautiful than the light, although in itself colourless, renders colours to all things by illuminating them?Âť - Hugo de St. Victoire

INNHOLD Innledning

ProblemomrĂĽde

Teori

Metode

Arbeidsprosess

DrĂ¸fting

Formidlingsaspekt

Konklusjon

Litteratur og kildehenvisning

INNLEDNING I denne rapporten tar jeg for meg teorien om lys- og installasjonskunst. Jeg har utforsket hvordan kunst og sanseopplevelser henger sammen, samt drøftet problematikken rundt lysets materialitet og effekt i et rom. Inspirert av himmelen, sola og lykkefølelsen har jeg utarbeidet et kunstnerisk produkt, og gjort vurderinger i forhold til formidlingsaspektet. I løpet av rapporten går jeg også inn på arbeidsprosessen og hvilken metode jeg har brukt for å komme frem til det endelige resultatet.

PROBLEMOMRÅDE Jeg har valgt setningen «Gi oss i dag vårt daglige brød».

til religion, ville jeg ikke at kun det skulle være utgangs-

Ord som trosbekjennelsen, Gud, kristendom, tro, himmelsk

punktet for mitt kunstneriske produkt. Jeg ville gå for en

var noen av de første assosiasjonene jeg fikk, men jeg

mer universell tilnærming, der jeg ville prøve å visualisere

begynte også å tenke på at setningen i seg selv er en bønn

menneskelige følelser. Og da spesifikt lykkefølelsen, en form

om å få dekket et helt fundamentalt behov. Deretter tenkte

for menneskelig utstråling.

jeg over andre grunnleggende menneskelige behov, og kom fort fram til at lys var et av dem. Ikke bare er lys et fun-

Med alt dette i tankene dannet jeg meg problemstillingen:

damentalt behov, men det er også noe som kommer ned

«På hvilken måte kan jeg utforske lysinstallasjonens mu-

fra himmelen og kan uttrykke en følelse av guddommelighet

ligheter som kunstnerisk uttrykksform, med utgangspunkt i

eller noe overjordisk. Selv om setningen åpenlyst er knyttet

mitt ønske om en visualisering av lykkefølelse?».

«På hvilken måte kan jeg utforske lysinstallasjonens muligheter som kunstnerisk uttrykksform, med utgangspunkt i mitt ønske om en visualisering av lykkefølelse?»

TEORI Ikke bare har lys gjennom tidene vært noe mennesket har

bli en helhet. Det var selve opplevelsen som ble kunstverket,

vært avhengige av, det har også vært et symbol på høyere

ikke objektet i seg selv. Lyskunst spilte en rolle i svekkelsen

makter. Rundt 1100-tallet ble ikoner og religiøse malerier

av de tradisjonelle sperringene mellom kunstverk og betrak-

laget med gull i forsøk på å uttrykke det gudommelige lyset.

ter ved å fokusere på det perseptuelle. Psykologiske prinsip-

Gullet som representasjon av lys stammer fra Bibelen, som

per ble tatt i bruk for å skape en effekt. Disse kunstverkene

så på gull som solid lys. På 1900-tallet ble lyset og lyskilder

tar ikke bare utgangspunkt i tilstedeværelsen til betrakteren

mer utbredt, og lys som uttrykk for det religiøse uttrykt i ma-

som et tolkende subjekt, men regner også med en kom-

lerier, kunne nå bli erstattet med ekte elektriske lyselemen-

pleksitet i tilskuerens sinn. (Lauson, 2013)

ter. (Barzel, 2005) Mengden av informasjon man har dekket om lyskunstverk I motsetning til materialer som tradisjonelt har blitt brukt i

er en bekreftelse på at kunstnere har mulighet til å forme lys

kunst, skiller lyset seg ut ved at det er i konstant bevegelse.

i ulike retninger, ikke bare estetisk og perseptuelt, men også

Å forme lys ved å dirigere og kontrollere det er avgjørende

tematisk. Lys har også blitt tatt i bruk mye på grunn av dets

for lysets utstråling. For å klare dette har det blitt brukt for-

potensiale til å uttrykke følelser og stemninger, til å skape en

skjellige lyskilder og virkemidler, med unike estetiske uttrykk

følelse av ærbødighet og beundring.

og romlige muligheter. Effekten lys har på den omgivende arkitekturen i et galleri er altså viktig, og blir ofte en del av kunstverket. Mye av skulptur- og installasjonskunsten fra 60-tallet var avhengig av tilstedeværelsen til betrakteren for at verket skulle

Innenfor installasjonskunst finnes det flere kategorier man kan plassere ulike typer kunst i. Ifølge Claire Bishop finnes det fire forskjellige kategorier: 1. Drømmescenen 2. Persepsjon 3.

Opphevelse av sanser

Perseptuell deltakelse

Drømmescenen bunner i et psykologisk prinsipp utarbeidet av Sigmund Freud, der innholdet, og hvordan man tolker drømmer, også kan gjelde for kunst. Innenfor persepsjon handler det om å gi betrakteren en ny oppfatning av omgivelsene. Opphevelse av sanser handler om nettopp det, å bruke sansene for at man skal oppleve en følelse eller stemning. Perseptuell deltakelse innebærer at betrakteren aktivt tar del i kunstverket, og at uten denne innblandingen ville ikke kunstverket ha vært komplett. (Bishop, 2010)

METODE Jeg ville ha et solid kunnskapsfundament slik at jeg var sikker på at valg av problemområde hadde et godt nok grunn-

PLANLEGGING

LESING

lag. Derfor har jeg samlet informasjon om installasjons- og lyskunst, lest om kunst i religiøs sammenheng og om menneskets følelsesspekter. Jeg har vært nøye med å ha en klar visjon før jeg satte i gang med selve kunstverket. Jeg utarbeidet ca. 60 utprøvninger før jeg begynte å lage det ferdige

UNDERSØKELSE

produktet, slik at jeg følte meg sikker på teknikk og materialer. Det er altså planlegging, lesing, undersøkelse og håndverk som har vært fundamentet for det ferdige produktet.

HÅNDVERK

FERDIG INSTALLASJON

ARBEIDSPROSESS Jeg begynte det hele med å opparbeide meg kunnskap

Utfordringen jeg nå sto overfor var å bestemme hvilket ma-

og informasjon om temaet lyskunst. Jeg tilbrakte de første

teriale jeg skulle bruke på boksen armaturene skulle være

ukene i Nasjonalmuseets bibliotek, der jeg fant svært aktuell

inni. Og ikke minst, hvilken størrelse jeg skulle lage instal-

informasjon om mitt problemområde.

lasjonen i. Ideelt sett ville jeg ha laget en installasjon som dekket en hel vegg, men presset av både tidsmessige og

Ettersom jeg samlet informasjon dannet det seg sakte men

økonomiske begrensninger la jeg fort den tanken fra meg.

sikkert en visjon i hodet mitt som jeg ikke klarte å gi slipp

Jeg tegnet opp noen miniatyrmodeller av aktuelle former

på. Selv om jeg prøvde å få tankene på andre muligheter,

som ville passe i forhold til armaturene (se «Vedlegg 4»).

og skisserte andre installasjoner, klarte jeg ikke å legge

Jeg ville enten bruke tre, fire eller fem armaturer, og så gan-

den opprinnelige ideen fra meg. Jeg bestemte meg for å ta

ske fort at jeg ble nødt til å gå for fem stykker. Det var denne

sjansen og gå for den. Jeg skisserte en rektangulær boks

rektangulære formen jeg hadde sett for meg fra før, i tillegg

med lysstoffrør inni. Utenpå denne boksen skulle det være

til at den ville være stor nok til å være imponerende.

et slags lag med et materiale som lyset skulle skinne igjennom.

Når det gjelder materialer til boksen fant jeg ut at en type treverk ville være mest gunstig. Med dette materialet kun-

Etter litt research bestemte jeg meg for å kjøpe tre armatu-

ne jeg spikre, lime og skru sammen komponenter på den

rer, samt ledninger og det som trengtes for å få elektronik-

måten jeg ville. Jeg gjorde noen beregninger på hvor stort

ken til å fungere. Det gikk overraskende bra å få den til å

mellomrom armaturene kunne ha mellom seg uten at lyset

virke, og det å koble tre armaturer sammen var heller ikke

ville splitte seg for mye. Svaret ble at boksen ville bli 90x75

noe problem.

cm stor, og jeg tegnet en 1:1 skisse (se «Vedlegg 5»). Jeg bestilte fem plater i kryssfiner, fire plater som skulle funge-

14 re som vegger rundt armaturene, og en grunnflate der de

Etter å ha oppdaget kunstneren Igor Turovskiy og blitt inspi-

skulle festes. Bestillingen inneholdt en plate på 88x73 cm, to

rert av hans kunst, ville jeg prøve ut teknikken hans. Jeg fylte

plater i str. 10x90 cm og to plater i str. 10x73 cm.

tre sprayflasker med maling, og hadde vann i en fjerde. Så sprayet jeg malingen over gjennomsiktige flater og bruk-

Grunnen til at jeg valgte den rektangulære formen til instal-

te hårføner til å få malingen til å bevege seg. Effekten ble

lasjonen var at det ikke først og fremst var den det skulle

veldig tilfredsstillende, og selv om det var noe uforutsigbart

legges fokus på, men heller lyset som kom ut av den, og

hvordan malingen ble seende ut da den tørket, bestemte

mønsteret på platen jeg skulle legge oppå.

jeg meg for å gå for denne teknikken (se «Vedlegg 1: Utprøvninger» s. 29 og utover).

Jeg startet med å måle opp og skru på hengslene som armaturene etter hvert skulle festes i. Jeg kjøpte inn spikere og trelim og begynte å spikre kassa sammen. Dessverre tålte kryssfineren dårlig å bli spikret i, så jeg måtte ty til andre alternativer. Jeg lånte en drill, og boret hull i treverket, for så å skru inn passende store skruer. Jeg brukte også trelim for at den skulle holde seg ordentlig. Gjennom hele perioden hadde jeg gjort utallige utprøvninger på transparenter (se «Vedlegg 1: Utprøvninger») for å finne ut hvilken teknikk jeg skulle bruke på plata jeg skulle montere oppå lysboksen. Flest utprøvninger er gjort med rennende akrylmaling. Jeg tenkte at denne teknikken ville gi plata liv, i stedet for at den skulle ha en heldekkende, ublanda farge. Det viste seg å være vanskelig å få til det resultatet jeg ønsket meg. Når man heller maling på en gjennomsiktig flate kan det se veldig fint ut ved første øyekast, men når man så plasserer denne flaten over lys dannes det en totalt annerledes effekt. Og som i de fleste av mine utprøvninger var denne effekten lite tilfredsstillende. Jeg lagde en liten testinstallasjon for å bruke til å prøve ut utprøvningene mine med (se «Vedlegg 2»).

15 Jeg hadde lett etter en teknikk som brakte liv til overflaten,

Når det gjelder fargevalg tenkte jeg naturligvis på de farge-

og som kunne ligne på himmelen eller sola. Med denne tek-

ne jeg forbinder mest med lykkefølelsen. Gul og oransje ble

nikken dannet det seg formasjoner på overflaten som min-

for meg de mest representative fargene for lykke, og gul var

net med om solas evig bevegende overflate, med flammer

en farge jeg så for meg at ville gi best estetisk uttrykk. Jeg

og lys. Jeg hadde kjøpt inn perleakryl, en type maling med

foretok også en undersøkelse for å høre hva andre men-

litt glans i seg. Denne gjorde seg fint i forhold til den vanlige

nesker tenkte om saken. Ut ifra de 20 personene jeg spurte

malingen jeg hadde brukt tidligere. Etter flere utprøvninger i

viste det seg at flertallet syntes, i likhet med meg, at gul var

lite format, bestemte jeg meg for å ta sjansen, og male ple-

fargen som sterkest uttrykte lykkefølelsen. I tillegg var det

xiglassplaten som skulle være installasjonens forside. Jeg

selvfølgelig en stor faktor at solen i seg selv er gul.

jobbet med malingen i ca. en halv time, før jeg lot den stå og tørke over natten.

Etter at selve trekassa var ferdig skrudd sammen, pusset jeg den ned, og sprayet den med hvit lakkmaling utenpå,

Andre ting jeg prøvde ut i oppstartfasen var gummi arabi-

og metallisk lakk av gull inni. Den metalliske lakken påførte

cum som jeg løst opp i vann og helte på en gjennomsiktig

jeg fordi den er med på å reflektere lyset inni boksen slik at

plate (se s. 16 i «Vedlegg 1: Utprøvninger»). Dette fungerte

installasjonen vil sende ut mer lys. Jeg sørget for at det elek-

dårlig da den sprakk etter at den hadde tørket. Jeg prøvde

triske fungerte som det skulle før jeg festet platen. Jeg boret

også å knuse gummien, og lime den på et underlag, men

ett hull i hvert hjørne på plexiglassplaten jeg hadde malt, og

jeg likte ikke effekten her heller (se s. 15 i «Vedlegg 1: Ut-

monterte den ved hjelp av fire lange skruer i hvert hjørne.

prøvninger»). Jeg prøvde også shellac som jeg både løste

Jeg festet platen et par cm ut fra boksen slik at lyset ville

opp i rødsprit, i tillegg til å lime uoppløst på platen (se s. 11-

treffe hele flaten, og det ikke ville bli dannet en slags ramme

14 i «Vedlegg 1: Utprøvninger»). I tillegg prøvde jeg polyes-

av skygge på kantene. Til slutt skrudde jeg på fire kroker

ter og maling blandet sammen (se «Vedlegg 3»).

på toppen av installasjonen, slik at jeg kunne klare å henge den opp på veggen.

DRØFTING Jeg tror at lykkefølelsen er en del av de grunnleggende

som opphøyet sanseopplevelse, og det jeg har prøvd å få til

ingrediensene i de andre positive følelsene vi har, og at den

med min installasjon.

på en måte oppsummerer hele den positive siden av menneskets følelsesspekter. Jeg har tenkt mye på situasjonene

For å klare å skape en stemning gjennom et kunstverk er

der jeg kjenner et bluss av lykke, og årsaken til at det skjed-

det viktig å ikke bare lage et verk betrakteren kan relatere

de. Og etter at jeg foretok en undersøkelse der jeg spurte

seg til, men også å ta hensyn til omgivelsene rundt. Plasse-

om farger koblet opp mot lykkefølelsen, fikk jeg et svar som

ring av verk, størrelse på rom, lys, lukt, temperatur og lyd er

ført meg i riktig retning. Aller flest mente at lysegul og lyse-

alle faktorer man må ta hensyn til, for de kan spille en stor

blå var de mest representative fargene for lykkefølelsen. Det

rolle for oppfatningen av kunsten. I tillegg er det viktig at

fikk meg umiddelbart til å assosiere til blå himmel og sol-

betrakteren kommer inn med et åpent sinn, og lar sine egne

skinn, noe som i seg selv kan være et estetisk uttrykk.

assosiasjoner få blomstre fritt. På denne måten kan det skapes en sanselig opplevelse, som fungerer som en del av

Gjennom kunst kan vi oppleve å bli berørt av følelser vi kan-

kunstverket.

skje ikke kjenner så mye på til vanlig. Det vil altså si at estetiske uttrykk kan være med på å fylle deg med f.eks. glede

Å forme lys er en utfordring fordi det ikke er noe fast mate-

eller sorg. Og selv om solen og himmelen teoretisk ikke sett

riale. Lysstyrke, refleksjoner og fargebruk er alle vesentlige

er kunstverk, er de allikevel som sagt estetiske uttrykk. Så

ting å ta hensyn til, i tillegg til omgivelsene lyset befinner seg

det er ikke så rart at man kan kjenne på lykke av å betrakte

i. Lyset er et fintfølende materiale som endrer seg drastisk

naturen. Ved å bruke dette fenomenet kan man produsere

ved den minste justering. Det finnes altså utallige utfall man

kunst som vekker den samme stemningen man kjenner i

kan ende opp med ved å arbeide med lys, noe som gjør det

naturlige omgivelser. Det er nettopp dette Bishop beskriver

desto mer spennende.

FORMIDLINGSASPEKT For å skape aller størst effekt er naturligvis kuratordelen av prosjektet en viktig del. Ideelt sett hadde jeg plassert installasjonen i et hvitt rom, alene, distansert fra andre verk som kan opptre som forstyrrende. Veggene skulle ha vært hvitmalte for å skape en lys og lett stemning. Selv om installasjonen hadde gjort seg best alene, ville jeg allikevel ikke hatt den som eneste lyskilde i rommet. Den genererer rett og slett ikke sterkt nok lys til å fylle et rom i likhet med sollys. Derfor ville jeg også brukt en annen lyskilde til å fylle rommet med akkurat nok lys til at installasjonens utstråling kommer fram som best. Helst ville jeg ha tatt i bruk dagslys. Når dette er sagt er det også viktig at det ikke blir sluppet inn for mye dagslys, slik at installasjonen falmer. Når det gjelder plassering i rommet har jeg valgt å montere den på veggen, men en anelse høyere enn det som kanskje ville vært normalt for blant annet fotografier og tradisjonelle malerier der plassering ikke er en like vesentlig del som i installasjonskunst. Ved å plassere den slik vil betrakteren rette blikket oppover, akkurat som man gjør mot himmelen og solen.

KONKLUSJON Målet med dette prosjektet har vært å utforske lysinstalla-

Alt i alt er ikke det viktigste at alle som ser installasjonen får

sjonens muligheter som kunstnerisk uttrykksform. I tillegg

assosiasjoner til sola og lykke, men at de får en opplevelse

har jeg tatt i betraktning ønsket mitt om en visualisering av

ut ifra kunstverket ved å la sine egne assosiasjoner flyte

lykkefølelsen. For å nå dette målet har jeg først og fremst

fritt. Det er umulig å lage noe som kommuniserer likt til alle

opparbeidet meg mye kunnskap om lys- og installasjons-

mennesker, så det ville vært meningsløst å prøve å få til

kunst, og på denne måten gjort rede for flere av lysinstalla-

det i utgangspunktet. Derfor må jeg heller ta hensyn til min

sjonens muligheter. Men jeg har ikke bare gjort et forsøk på

egen oppfattelse av det ferdige produktet. Når jeg nå ser re-

å finne svar på problemstillingen ved hjelp av teori, jeg har

sultatet tenker jeg på utstråling, skyer, sola, verdensrommet

også laget et produkt.

og galakser. Og ettersom jeg ikke kjenner den irriterende kløen som oppstår når jeg ikke er fornøyd med egenpresta-

Etter flere utprøvninger, nøye planlegging og mye håndverk

sjon, men heller kjenner meg tilfreds med resultatet, vil jeg

har jeg kommet frem til en lysinstallasjon jeg mener funge-

konkludere med at jeg har lykkes.

rer som et svar på problemstillingen min. Aller mest tar den hensyn til den siste delen av problemstillingen, som handler om en visualisering av lykkefølelsen. I tillegg til å ta mine egne meninger i betraktning, har jeg også foretatt en undersøkelse der jeg har kommet frem til den mest representative fargen for lykkefølelsen, og brukt dette som virkemiddel.

KILDER Litteratur Barzel, A. (2005). Light

Art. Italia: Skira forlag Lauson, C. (2013). Light Show. England: Hayward Publishing Bishop, C. (2010). Installation art. England: Routledge forlag