63
omfordelt. Det antas dermed at transaksjonsstörrelsen er en stigende funksjon av alternativverdien med de forutsetninger som er valgt. Transaksjonselastisiteten med hensyn til alternativverdien er da rimeligvis större enn l. lmidlertid viI andre variable enn disse og de strukturelle elementene i tilbudet påvirke transaksjonsetterspörselen. Det synes også rimelig å anta at et langsiktig forhold mellom prisutviklingen på transaksjoner og transaksjonsstörrelsen gjör seg gjeldende. En prisökning viI normalt lede til minsket etterspörsel på de fleste Vah~, og så lenge dette gjelder, viI transaksjonsstörrelsen rimelig minske og mengden av transaksjoner minske mindre enn den budsjettmessige minskningen. Vi har imidlertid tidligere berört den kompliserte substitusjonsstrukturen, og kom da til at transaksjonsetterspörselen med hensyn til mengden transaksjoner i og for seg kan öke under slike forhold. Forutsetter vi imidlertid at substitusjonen er enkel, kan det ikke ses som urimelig å anta at husholdningene viI reagere positivt på prisökninger i den forstand at transaksjonsstörrelsen öker når det samtidig finnes en slik struktur i markedet at husholdningene kan substituere mellom et finansielt utlegg til varer og en oppoffring av annet slag i forbindelse med transaksjonsanskaffelsen. I et slikt tilfelle viI transaksjonselastisiteten med hensyn til transaksjonsprisen - som innehaIder betaling for detaljhandelens innsats i transaksjonen - vaere interessant. Vi antar at denne elastisiteten er negativ for konstant produkt, men den som altså leder over til större transaksjoner - d.v.s. nytt produkt, er po~itiv ved prisforandringer på ett tilbudsalternativs produkt. I markedet viI også omfordelinger av inntekten påvirke den totale etterspörselen etter transaksjoner og sannsynligvis også transaksjonsstörreIsen (hvilket også her som tidligere inkluderer dens fordeling). Hvis alternativverdien er korrelert med den disponible inntekten, viI transaksjonsetterspörselen kunne få et skift i to retninger, nemlig i retning av större transaksjoner og i retning avet större transaksjonsantall ettersom en omfordeling innenfor en höyreskjev fordeling gir en tilvekst i inntekt for et betydelig större antall enheter enn det antaIlet som eventuelt får inntekten minsket. Hvis markedet karakteriseres aven stadig ström av nye slike etterspörselsenheter, synes det ikke urimelig å anta at transaksjonsetterspörselen med hensyn til mengden,