SAFE Magasinet Nr. 2 2013 by CoreTrek

SAFE

MAGASINET

Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 1 oktober 2005 Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 2 juli 2013

SAFE krever nytt livbåtregelverk nå!

s. 38

Det skal være et likt sikkerhetsnivå på sokkelen. Verken Ptil eller fagforbundene ønsker noe A- og B-lag ute på innretningene. Foto: Halvor Erikstein

Pantone 430 Pantone 187

“V for

Innhold

10 20 42 3 Lederen 5 Rekruttering 8 Moderat oppgjør 10 SAFE Ung til Sopot 13 Hva sier ungdommene 14 Rapporten fra Ola, Andrzej og Charles 16 Takke samboeren for støtte og tolmodighet 20 Ledende på HMS, det er krevende prosjekt 24 Usnuelig reformer 25 Harald Sjonfjell til minne 27 På HMS-tur til sjøs 30 Unni er vår nye medarbeider 31 Kurs i SAFE 32 Veldrevet og stabil klubb 34 Viktige veivalg i Statoils

organisasjon 38 SAFE krever nytt livbåtregelverk nå! 42 25 år siden Piper Alpha katastrofen 6. juli 2013 44 To dager med HMS-påfyll 47 Pøbler i framgang 50 Forutsigbarhet i et økonomisk oppgjør mellom ektefeller eller samboere 52 Det juridiske hjørnet 54 Medlemsfordeler 56 Oppdatering av kontaktinformasjon 59 Kryssord

Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren . Ansvarlig redaktør Hilde-Marit Rysst. Redaktør Mette Møllerop. Telefon 51 84 39 09/95 73 57 10 Besøksadresse redaksjon Niels Juels gate 20, 4008 Stavanger. Telefon 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40. E-post safe@safe.no Trykk Kai Hansen Trykkeri AS

UTGIVELSESPLAN: Manusfrist /Utsendelse: Nr. 1 25.02/22.03 - Nr. 2 31.05/28.06 - Nr. 3 30.08/27.09 - Nr. 4 15.11/13.12 ANNONSEPRISER S/H: 1/4 side kr. 2.600,- 1/2 side kr. 5 .200,- Hel side kr. 7.500,Rabatter: Ved bestilling av to innrykk, 10 prosent rabatt. Ved bestilling av tre, 15 prosent rabatt. Ved bestilling av fire, 20 prosent rabatt. For annonsering ta kontakt med: SAFE på telefon 51 84 39 09/51 84 39 00. E-post mette@safe.no Kai Hansen v/Torfinn Hansen på telefon 51 90 66 02. E-post torfinn@kai-hansen.no

ISSN 1890-0577

“Våre energiressurser må vernes og sikres til samfunnets beste, ikke bare nå, men også for fremtidige generasjoner.”

Så har vinterhalvåret gått, og sommerklær og lyse kvelder har overtatt...eller? Denne våren har vi hatt mye internt

må med andre ord, få tilbakevende

sted, og tid til å jobbe sikkert!

arbeid, både i SAFE og i YS.

kraft.

Det har vært avholdt tillitsvalgt

Det tydeligste arbeidet eksternt er

Brønnservice området er ett område

grunnkurs denne våren, og det er alltid

Tariffoppgjøret 2013. Arbeidsgiversiden

hvor vi tradisjonelt sett har hatt mange

moro å få delta på disse kursene og

var i alle ledd voldsomt opptatt av

direkte avtaler med bedriftene. Nå

fortelle om SAFE sin stolte historie

moderasjon og ansvar. Selv i vår

er dette i endring, og SAFE klubbene

og det vi holder på med i dag. I tillegg

bransje som går som aldri før, var

våre jobber godt i den sammenheng.

er det selvfølgelig en flott mulighet

det veldig viktig. «Vi må spare til de

Området står sterkt og samlet ovenfor

for oss sentralt å få tilbakemeldinger

dårlige tider», og for oss som ikke

utfordringene, og bygger en god

fra medlemmer og tillitsvalgte på

helt har glemt de tøffere tidene på

strategi for å utvikle dette området

arbeidsplassene om det som opptar

90-tallet, da vi måtte spare for å

som SAFE tidligere har gjort på både

de. En vinn-vinn situasjon! Etter

klare nedgangstiden, blir dette ett

NOG (Norsk Olje og Gass) og NR (Norsk

tilbakemeldingene fra deltagerne,

paradoks. Alt i alt, skal arbeidstagerne

Rederi) avtalene.

er dette kurset noe som absolutt

alltid spare og være moderate, mens

Som dere leser i alt av nyheter, så

anbefales å delta på. Det gir inspirasjon

toppledelsen selv tar for seg en

går bransjen så det kviner! Det

og kompetanse til å drive godt

lønnsutvikling på over 20 prosent

satses enorme summer og storstilte

fagforeningsarbeid videre. Meld deg

og sørger for at personell i ledende

bestillinger av rigger og operasjoner

på neste gang, så er det du som får den

stillinger får de gode oppgjørene. Det

i aller nærmeste fremtid er pågang.

positive opplevelsen J Se oversikt over

er hva vi ser i praksis, selv om de sier

I den sammenheng sier bransjen at

høstens kurs på side 31.

«stol på oss» og «walk the talk». Det

det trengs mer enn 4254 personer,

HMS Konferansen som ble gjennomført

hadde vært enklere og fått forståelse

og disse må ha kvalifikasjoner! De

i mai, er ett annet fora som sterkt

blant oss, hvis ledelsen faktisk utviste

personene fins ikke per, nå, verken i

anbefales. Her får en både faglig og

moderasjon og ansvarlighet! Ved

Norge eller utlandet. SAFE gleder seg

kollegialt påfyll. Dyktige og veldig

samordnede oppgjør, som i år, er det

selvfølgelig over bransjens opptur og

kompetente innledere, holdt i tøylene

ekstra utfordrende å oppnå ønskede

fremtidsutsikter, men vi erkjenner

i akkurat passe uformell tone av våre

resultatet, da vi ikke har konfliktrett.

også utfordringene. Vi må ha kvalifisert

HMS menn, Roy Erling og Halvor. Se mer

Men, dette vil sette en ekstra spiss på

personell på plass. Samtaler med NR

på side 44.

neste års tariff forhandlinger, da er det

om disse utfordringene er planlagt

Årets SAFE Ung seminar ble avholdt

hovedoppgjør med alle kampmidler

tidlig i høst, så får vi se hvordan vi

i ærverdige omgivelser i Sopot,

tilgjengelig! Og, vi er klar! Se også side 8.

kan gripe dette an. SAFE har lenge

Polen. Det ble 4 innholdsrike dager,

På HMS siden er hovedfokus nå

forfektet at jevn aktivitet, som

vi lærte om TV rollen, forhandlinger,

Livbåtregelverket. Vårt krav er

sikrer langsiktighet og fremtidige

konflikt håndtering og om oss selv

helt klart, lik sikkerhet for alle! Vår

arbeidsplasser er vårt fokus. Og, vi er

og mennesketyper. Som en sterk

sikkerhet offshore skal ikke være

helt klare på at aktivitetsnivået ikke

påminnelse om hvor sårbare vi

avhengig av installasjonens bygge år. Vi

på noen måte kan gå på bekostning av

mennesker er, hadde SAFE Ung

er alle like mye verdt, og vi skal ha like

HMS! Vår bransje tåler ikke feilgrep,

også invitert tre representanter

stor mulighet for å komme hel og frisk

verken menneskelige skader eller ytre

fra prosjektet «Håp om bedring».

hjem etter vår arbeidsdag. Regelverket

miljø. Vi må ha rett kompetanse på rett

De fortalte oss om baksiden av

3 >>>

arbeidslivet og farene vi utsetter oss for, med tanke på kjemikalier og arbeidsmiljø. Det var hjerteskjærende historier, men også utrolige historier om håp, optimisme og stå på vilje. Dette bør du les mer om på side 10. Totalt sett var dette ett topp utviklende og lærerikt seminar. Og, rammene rundt ved å reise vekk gir mange ekstra fordeler, blant annet ved at vi er SAFE 24 timer i døgnet og får ett sterkt sosialt samhold og nettverk. Er du mellom 18 og 35 år, kan DU bli med neste år. Ta kontakt med din Klubbleder eller SAFE Ung Leder Diana Ramsvik. I juni avholdt vi klubbledermøte, godt oppmøte og en interessert og aktiv gjeng, deltok. Regnskapet er det som er grunnen for innkallingen, men resten av dagen ble brukt til å arbeide med organisasjonen. Vi satte fokus på kjerneverdiene, og det var godt å høre gruppearbeidene samle seg om sterke verdier. Tillitt, ærlighet, mot, utholdenhet, samarbeid, kompetanse.. Det er de sterke og tydelige egenskaper som har vært og er vår styrke! Det er dette vi bygger SAFE videre på! Det varmet i alle fall mitt hjerte å høre disse verdiene fremheves og «bankes» inn i ryggraden, igjen og igjen. Med dette innholdsrike magasinet i hendene, som viser litt av mangfoldet i vårt forbund, håper jeg du får slengt deg ned på solsenga og nydt ferie eller fridager. Fyll opp D-vitaminlageret med sola som varmer huden og møt høsten med nytt pågangsmot. ~Mitt mål er i år igjen å bli lei grillmat og jordbær. Om jeg rekker å bli lei, er opp til værgudene. Go’ sommer, klem til dere alle!

Hilde-Marit Rysst

Rekruttering Tekst og foto: Mette Møllerop

Det legges opp til svært høy aktivitet i bransjen vår de kommende årene. Men nødvendig mannskap med erfaring og kompetanse til å produsere, mangler. I perioden fra nå og tre år framover,

kreve mellom 3-400 personer)

lig. Feil kan få kolossale konsekvenser.

skal det inn i hvert fall 12 nye rigger på

- KCA Deutag-kontrakten med Statoil

Ergo vil vi ikke fire på kravet til kom-

norsk sokkel. Disse skal bemannes, sier

gjelder drift, operasjon og vedlikehold

petanse.

1. nestleder Roy Aleksandersen i SAFE.

av de to nye såkalte Cat J-riggene på

Det er heller ikke aktuelt å gjøre andre

- 12 nye rigger er mange, men rigger er

Gullfaks og Oseberg. Avtalen gjelder for

«innrømmelser»?

i bestilling og skal være underveis og

en periode på åtte år, med opsjoner på

- Nei, SAFE har brukt mange år på å

vil bli klare i tide. Så stål skal det være

fire ekstra perioder på tre år hver. Da

komme dit vi er i dag med våre tarif-

ok med.

snakker vi om et 20-årsperspektiv som

favtaler, så avtalte arbeidsordninger er

Mannskap til alle

også vil kreve en rekke ansatte.

kommet for å bli.

disse nye riggene

Finnes disse folkene i en noenlunde

er derimot mer i

fornuftig nærhet, og har de i så fall de

Rekruttering må på dagsorden

det blå. Rederifor-

nødvendige kvalifikasjoner?

Rederne er allerede sent ute. Man-

bundet selv har

- Nei. Roy trekker litt oppgitt på smile-

glende rekruttering og mangel på ar-

utarbeidet en

båndet. Behovet innen riggnæringen

beidskraft har SAFE pekt på i mange år.

prognose over et

er kartlagt og nå må det jobbes mot

- Rederier og operatører tilretteleg-

mannskapsbehov

undervisningsinstitusjonene. Man må

ger ikke for flere senger om bord, eller

Roy Aleksandersen

bruke skoleverket, simulatortrening

tilgang på flere helikopterseter. De har

nye kollegaer. Et betimelig spørsmål

og rekruttere flere lærlinger. Samt at

ikke gjort, og gjør fremdeles ikke, nød-

i dag er; hvor skal dette mannskapet

kollegaer i tradisjonelle sjømannsyrker

vendige tiltak for å ivareta og komme i

komme fra?

forventes å flytte på seg.

gang med rekruttering.

- Ja, det kan du gjerne spørre om, sier

Er rederiforbundet i gang med dette

Arbeidsgiverne planlegger ikke for

Roy Aleksandersen. I mannskapsover-

arbeidet?

framtida?

slaget, som altså kun gjelder nye folk,

- De er nå kommet på banen og ønsker å

- Nei, det er de ikke flinke nok til.

er det heller ikke tatt høyde for aldring-

drøfte det økende bemanningsbehovet

Spekulerer de i å ta folk fra gata?

sprosessen som selvfølgelig kommer i

med fagforbundene.

- Det tror jeg ikke. Rovdrift på det

tillegg.

Vil det være mulig å fire på kravet til

eksisterende personellet er nok mer

Og ikke nok med det, Statoil har net-

kompetanse?

typisk. Arbeidsgiveren klager på høye

topp tildelt to nye kontrakter til KCA

- For oss som fagforbund er kravet til

lønninger for offshoreansatte, men

Deutag hvor det er anslått et mannska-

sikkerhet viktig. Vi skal inn i værharde

rovdrift skal koste. Ansett flere. Dårlig

psbehov på opp mot et par hundre

og sensitive områder for å bore. Her vil

og mangelfull planlegging medfører

personer. (Kontrakten totalt sett vil

erfaring og kompetanse være uunnvær-

alltid dyre løsninger.

som ligger på 4.254

5 >>>

Bekymret for høyt aktivitetsnivå

erfaring. Det er også viktig at mannska-

databaser, men hvor mange av søkerne

SAFE kan styre sin begeistring for det

per så tidlig som mulig får være med på

besitter den kompetanse og erfaring

høye aktivitetsnivået det legges opp til.

ferdigstillingen av nye enheter. Derav

som skal til for å utføre jobbene på en

- Vi ønsker heller et jevnere nivå og en

samtrening og samhandling.

sikker og trygg måte?

lengre horisont på det vi holder på med.

Dette kan fungere for store bedrifter

Er det de samme søkerne som ligger

Et jevnt og stabilt aktivitetsnivå og

med mange rigger. For de mindre

inne hos alle selskapene? Hvor mange

lange kontrakter gir gode økonomiske

bedriftene, som ikke har mye å ta av,

av søkerne jobber allerede offshore og

resultater. Det sikrer oss også bedre

kan dette bli vanskelig. De må ut i

ønsker kun å skifte beite?

rekruttering og tilstrekkelig og riktig

markedet og kjøpe kompetanse. I dag

Som sagt, positive utfordringer som må

kompetanse.

er det dyrt å kjøpe seg kompetanse. Det

løses på en sikker og god måte.

HMS er og blir et nøkkelord. Skal vi

koster å hente inn både individuelt og

lykkes med å nå våre mål og lande

tariffert personell med kompetanse og

våre utfordringer på en god måte, må

erfaring.

trepartssamarbeidet virke. Operatørene. Løsningene?

Alle de nye funnene og alle

Roy Aleksandersen er spent på hvilke

de nye operatørselskapene

løsninger arbeidsgiverne kommer på

tilsier også stor etterspør-

banen med.

sel av kvalifisert arbeidsk-

- De store rederiene og de store oper-

raft.

atørselskapene løser problemer med

- Vi har veldig høy utvin-

bemanning av nye prosjekter ved «å

ning, levealderen på

strekke sin organisasjon oppover og

feltene forlenges og

fylle på i bunn».

oljeprisen holder seg høy.

Og det betyr?

Dette gir oss også posi-

- Enkelt sagt, du tar for eksempel 10

tive utfordringer som skal

prosent av den best kvalifiserte ar-

løses i samme settingen.

beidstokken på et gitt antall eksister-

Operatørene er flinke til å

ende rigger, for eksempel sju rigger.

rekruttere fra sine under-

Dette mannskapet flyttes så til den

leverandører/entreprenør-

nye enheten. Da er riggen bemannet

er, så de vil nok lettere få

med 70 prosent kompetanse, og de sju

på plass nye kollegaer.

øvrige riggene mangler kompetanse på ti prosent hver. Mannskapet som da

Databaser

mangler, fylles opp i bunnen. Sammen-

De fleste bedrifter sier at

settingen gir da mye kompetanse og

de har nok av søkere i sine

Take a position at the forefront of subsea technologies We are looking for individuals who are prepared to take a position. Not only a position within Aker Solutions, but also a position on the exciting challenges the global oil and gas industry faces now and in the future. Aker Solutions’ subsea engineering and completion management team, based in Norway, is responsible for global processes within system engineering, document management, materials and mechanical analysis, and mechanical completion (MC). We are looking for experienced individuals to strengthen our team and support our ambitions for growth within the subsea market. We are currently seeking persons with ROV operational experience from subsea construction for ROV access verification in our PC based ROV simulator.

• ROV engineer (8798) Responsibilities and tasks: – Responsible for carrying out ROV access verification in our simulator – Responsible for final delivery of ROV access reports/studies – Communication of ROV possibilities and limitations in operation to our designers – Participation in internal and external design review meetings – Contribution to the development of the ROV group – On site testing Qualifications and personal attributes: – Minimum 3 years ROV operational experience from subsea construction – A burning desire to take part in creating ROV-friendly subsea installations

Visit Career at www.akersolutions.com

– Ability to work well in teams as well as independently – Proficient in MS Word, Excel and PowerPoint – Experience with SolidWorks is preferred, training can be provided – Positive attitude and a communicative ability We offer: – Friendly colleagues in an industry with a bright future – An environment where you are encouraged to develop your skills and share your knowledge with your colleagues – Competitive benefits and strong focus on work-life balance – A good and creative working environment in a technical driven organisation – Good personnel and pension insurances and welfare benefits for all employees Location: Fornebu, Norway Apply by 2 August 2013 For further information please contact: Snorre Balkøy, tel. 406 35 286. For more information and to apply, please visit www.akersolutions.com/career Aker Solutions provides oilfield products, systems and services for customers in the oil and gas industry world-wide. The company’s knowledge and technologies span from reservoir to production and through the life of a field. Aker Solutions brings together engineering and technologies for oil and gas drilling, field development and production. The company employs approximately 28 000 people in more than 30 countries. They apply the knowledge and create and use technologies that deliver their customers’ solutions.

Moderate oppgjør Tekst og foto: Mette Møllerop/Kjell Terje Skrunes

- De generelle lønnsoppgjørene betegnes i år som både ansvarlig og moderate. Men når det er sagt, i samordnede oppgjør i NHO-området er det arbeidsgiverne som styrer forhandlingene, sier tariffansvarlig og 1. nestleder i SAFE, Roy Aleksandersen. I tariffavtalenes reguleringsbestem-

forhandlingene. Disse forhandlingene

melser om lønnsregulering for 2.

er en klar pekepinn på hvor en forven-

avtaleår, står det: «Partene er enige om

ter å lande de andre lønnsoppgjørene.

at forhandlinger skal føres på grunnlag

Nå gjenstår de lokale forhandlingene

av den økonomiske situasjon på forhan-

for ISO-fagene. Rammen i det sentrale

dlingstidspunktet og utsiktene for 2.

oppgjøret var på 3,4 prosent.

avtaleår samt pris- og lønnsutviklingen

- Så langt vi kan se, er de som har

i 1. avtaleår.»

kommet best ut av dette oppgjøret,

- Med bakgrunn i det, burde vi hatt et

bedrifter der SAFE har direkte avtaler,

mye bedre lønnsoppgjør. Vi driver i en

og de som er omfattet av NR-avtalen.

næring som går så det griner.

Hva mener medlemmene om resulta-

Men det var vel forventet at årets

tene?

mellomoppgjør ville bli et samordnet

- Medlemmene hadde nok ønsket

oppgjør?

seg et større kakestykke enn de fikk.

- Ja, YS og LO var tidlig enige om at 2013

Mange av oss var klar over hvor dette

skulle være et samordnet oppgjør.

kunne ende, da resultatet fra Frontfag-

dlingssamarbeid på den tredje avtalen.

Dermed går vi inn i forhandlingene

forhandlingene lå på bordet.

Når frontfagene har godtatt en ramme

Leif Sande, Hilde-Marit Rysst og Roy Aleksandersen.

på 3,4 prosent er det vanskelig å få

med «låste bein og armer». Resultatet sier seg sjøl, vi ender med et moderat

Samarbeid?

gjennomslag for et bedre oppgjør.

oppgjør. Om vi har aldri så gode argu-

Samarbeid med andre forbund, på-

Du er skuffet over resultatet i sokkelop-

menter om hvorfor vi krever en større

virker det resultatet?

pgjøret?

andel enn det vi blir tilbudt, så blir vi

- Vi hadde samarbeid i to av tre forhan-

- Ja, selv om rammen ble noe bedre enn

ikke hørt. Arbeidsgiverne benytter

dlinger på de store avtalene. Vi valgte

3,4 prosent, er jeg skuffet over at ar-

anledningene til å styre forhandlingene

å forhandle alene innenfor sokkelover-

beidsgiverne verken ville diskutere pen-

inn på det sporet de ønsker.

enskomsten. Et flertall av medlemmene

sjon eller et par strukturelle endringer

i forhandlingsutvalget ønsket det, og

i tariffavtalen, sier Roy Aleksandersen.

Frontfagene

da ble det slik. Det er vel ikke sikkert

Som jeg sa innledningsvis, det er meget

Rammene i de samordnede oppgjørene

det hadde hatt noen stor betydning for

gode tider i bransjen, og det er rett og

i NHO-området legges i Frontfag-

resultatet om vi hadde hatt et forhan-

rimelig at de som jobber for å få opp

Fra lønnsforhandlingene i år.

Roy Aleksandersen

operatører, og lønnsløp for mekanikere i plattformboring. Dermed ble situasjonen i rederiområdet en ganske annen enn for sokkelområdet? - Ja, det ble den helt klart. Men når det er sagt, vi har stort sett gode erfaringer med Rederiforbundet når det gjelder både forhandlinger og vilje til å prøve å løse opp i eventuelle utfordringer. De setter seg til bords med mål om å finne løsninger vi kan enes om. En måtte likevel se til sokkeloppgjøret og hvilke rammer en hadde landet på der. Oljeserviceavtalen Også i dette oppgjøret samarbeidet Industri Energi og SAFE, uten at man klarte å komme til enighet med Norsk olje og gass. - Norsk olje og gass gjennomførte reguleringen ensidig, noe vi selvsagt er svært skuffet over. Igjen så økte avstanden til lønnstabellene i NR- og sokkelavtalene. oljen, skal ha sin rettmessige del av

Kravet om heving av lønnsgruppen

Hva kan vi vente oss i forhandlingene

verdiskapningen.

var høyere, men likevel er det et steg i

neste år?

riktig retning for denne gruppen.

- I en protokolltilførsel har vi poengtert at den manglende viljen hos

Litt mer sol over rederiområdet Oppgjøret ble litt bedre enn på sok-

Reelle forhandlinger

arbeidsgiverne til å utvikle lønnsma-

keloverenskomsten, men det ligger in-

Klimaet for forhandlinger var av en an-

trisen likt som for gjeldende avtale for

nenfor akseptable rammer. I tillegg til

nen karakter i dette lønnsoppgjøret?

operatør-, boring- og forpleiningsan-

at det generelle tillegget på 2,5 prosent,

- Ja, vi hadde reelle forhandlinger, ikke

satte, vil gi oss et konfliktfylt utgang-

dog minimum 15.000 kroner, var bedre

bare et diktat fra arbeidsgiverne. Sam-

spunkt for neste års hovedoppgjør. Ar-

enn for sokkeloppgjøret, fikk drifts- og

tidig må vi ta med at i rederioppgjøret

beidsgiverne skyver bare problemene

vedlikeholdsoperatører (DVO) et ekstra

hadde vi konfliktrett på vesentlige punk-

foran seg, sier Roy Aleksandersen.

løft på 6.000 kroner. Det innebærer

ter, blant annet omfattet det generelt

Vi er som sagt ikke i mål med alle lokale

heving av lønnsnivået for en stillings-

lønnstillegg, pensjon og innplassering i

forhandlinger ennå, så fasiten får vi

gruppe som er blant de lavest lønnede.

lønnsgruppe for drifts- og vedlikeholds-

komme tilbake til når alt er klart.

SAFE Ung til Sopot

Tekst: Mette Møllerop. Foto: Lars Mikkel Rømo

Seminaret SAFE Ung holdt i Sopot i Polen ble en kjempesuksess. Et 40-talls unge deltakere sammen med spesielt inviterte gjester av litt eldre årgang, fant tonen og skaffet seg ny og nyttig kunnskap om fagbevegelse, arbeidsmiljø og framtidige utfordringer. Dette er en elegant vinn-vinn situasjon!

Oppmøtestedet var Bergen, Flesland.

sentralt, ikke lenger har «bakkekon-

Her var de samlet alle sammen og for-

takt», sier Hilde-Marit med et smil.

ventningene var høye.

Hilde-Marit trekker også fram vik-

Sløsing med penger

De ble definitivt innfridd, fortel-

tigheten av å bli kjent med alle alders-

Ofte hører man at seminarer som

ler Hilde-Marit Rysst, leder i SAFE.

grupper i forbundet.

holdes i utlandet, ikke er forsvarlig

Hilde-Marit var invitert med både som

- På slike seminarer får vi en fantastisk

bruk av medlemskontingenten. Det er

foredragsholder og som representant

mulighet til å bli kjent med ung-

ikke Hilde-Marit enig i.

for ledelsen i SAFE.

dommene og høre om deres erfar-

- Til de har jeg bare en ting å si: bli med!

- Dette er en flott mulighet for oppda-

inger og utfordringer. I tillegg får vi

Dette er seminarer for engasjerte

tering om arbeidslivets virkelighet. Det

informere om det arbeidet vi holder

tillitsvalgte som yter god støtte for

er ikke få som mener at vi som sitter

på med og hva vi «ser i krystallkulen».

medlemmer, kollegaer og i organisas-

jonen. De utfører frivillig arbeid uten å

- Da deltar ungdom som er knyttet til

det gjelder eller for vår egen arbeids-

få betalt for det, og det meste foregår

klubben og som klubben har tro på.

situasjon. Det gir trygghet og erfaring

i fritiden. At de får mulighet til å lære

Ga det resultater?

som er nyttig når en går inn i virkelige

enda mer, utvikle seg og bli enda bedre

- Ja, det gjorde det absolutt. Flere

situasjoner.

tillitsvalgte, tjener forbundet vårt på.

meldte seg klar til arbeid, både i egen

Det kan være en «aha-opplevelse» å

Det kan umulig være negativt at vi leg-

klubb og arbeid sentralt i SAFE Ung.

se hvor lite som skal til for å endre en

ger en spennende sosial ramme rundt

Bedre investering i fremtiden skal en

situasjon fullstendig.

seminaret. Pris for reise og opphold er

lete lenge etter!

- Ja, man må nok oppleve det selv for å kunne forstå hensikten med å bruke

ikke dyrere enn et seminar i Norge, kanskje heller tvert i mot. Norge er jo som

Rollespill er utforsking

rollespill i forbindelse med opplæring.

kjent et av verdens dyreste land, og det

Å få teste seg selv i typiske hverdags-

Selskapet Splint og instruktøren Maik-

merkes spesielt godt når man skal ar-

situasjoner ute på arbeidsplassen, er

en McCormick ga oss en virkelig lærerik

rangere seminarer og konferanser her.

enormt lærerikt enten en er ung eller

sesjon. Metodene de bruker er midt i

Ung-seminaret hadde en blanding av

gammel. Å kunne gjøre det i trygge

blinken når man skal finne en vei ut av

tillitsvalgte og nysgjerrige medlemmer.

omgivelser hvor en kan bytte på roller

vanskelige situasjoner, konflikter og

Her kunne de de som har lyst til å lære

og teste flere løsninger, gir en utrolig

utvikle en bedre organisasjonskultur.

mer, de som vil finne ut hva de ønsker

god effekt.

å engasjere seg i, bli med. I år var det

- Vi kan «leke» med de alvorlige og tøffe

Prosjektet «Håp om bedring»

klubbene selv som nominerte og valgte

situasjonene vi kan komme opp i som

Tre av de skadde oljearbeiderne fra

ut representantene, og det ser SAFE på

tillitsvalgte uten fare for å gjøre «feil»

prosjektet «Håp om bedring» var

som ekstra positivt.

som kan få ettervirkninger for den

invitert med til Sopot. Som vi fortalte

11 >>>

Charles Aase og Diana Ramsvik

Benket til bords. Det er tid for festmiddag.

i forrige nummer av SAFE magasinet,

ble eksponert over mange år, allikevel

livet med de begrensninger de nå lever

«adopterte» SAFE Ung Harry Stiegler

tar ikke arbeidsgiver ansvar, og Ola

med, det vil jeg aldri glemme.

Brevik. Adopsjon i denne sammenheng,

Narvesen måtte nylig avslutte sitt

Hilde-Marit er imponert over initiativet

innebærer det økonomiske ansvaret

arbeidsliv fordi arbeidsmiljøet faktisk

til SAFE Ung.

for Harrys medisiner. Ettersom be-

fortsatt er skadelig. Det satte en støkk

- I forbindelse med «adopsjonen»,

handlingen foreløpig ikke er godkjent

i oss alle å få dette så nært og direkte

går de foran og viser ansvarlighet og

i Norge, må pasienten selv dekke

fortalt. Dette kan skje hvem som helst

medmenneskelighet i praksis. Her er

kostnadene.

av oss, og det er kun du sjøl som passer

det ikke bare festtaler, her gjøres det!

- Følelsene som preget oss alle da gutta

på deg! Jeg er veldig takknemlig og

Det er klart mitt forbundslederhjerte

fra «Håp om bedring» fortalte sine his-

ydmyk overfor våre kollegaer som nå

svulmer over av slikt engasjement

torier, vil vi for alltid ta med oss videre.

lever med denne vonde skjebnen. Og at

blant våre unge medlemmer. Det er så

Charles Aase ble skadet for livet da han

de, på tross av sine situasjoner, beriket

visst håp for fremtiden med tanke på

var like ung som mange av deltakerne

seminaret med sitt pågangsmot, erfar-

solidaritet og perspektiv!

på seminaret. Andrej Boniuniewicz

inger og optimisme, sin vilje til å nyte

Diana Ramsvik og Tomasz Czerniachowics

Hva sier ungdommene? Tekst: Susanne Aas. Foto: Lars Mikkel Rømo

Både nye og litt mer erfarne «safere» møttes på Bergen lufthavn 30. mai for å være med på en sosial, spennende og lærerik tur. Ved ankomst til Sofitel Grand Hotel

dem. Veldig inspirerende å se

sjekket vi inn på rommene våre. Deret-

hvor flinke de er til å fokusere

ter var det duket for velkomstmøte. Vi

på alt det positive, etter alt de

hadde fått tildelt et stort konferanse-

har vært igjennom.

rom med sjøutsikt. Vi både håper og tror alle delMed oss på turen hadde vi Maiken

takende på seminaret hadde

McGormick fra Splint . Takket være

en innholdsrik tur med god

Maiken hadde vi et kjempebra opplegg

lærdom som nå er klar til å tas i

med blant annet «diversity icebreaker»

bruk. Vi tror og at det å bli kjent

Jeg tror alle fikk lære veldig mye om seg

med mange nye «safere» rundt

selv, om andre mennesker og håndter-

om i andre bedrifter, gir oss et

ing av ulike vanskelige og ubehagelige

nyttig nettverk.

situasjoner som kan oppstå. Et fantastisk og positivt engasjement som

Og Diana Ramsvik, SAFE Ungs

smittet.

leder: Vi har lært masse, fått prøve

litt over tretti år, at Harry Brevik var

Svært heldige var vi da Charles Aase,

oss i forskjellige vanskelige situasjoner,

den første (vi kjenner til) som ble syk

Andrzej Boniuniewicz og Ola Narvesen

lært om kjemikalieforgiftning og blitt

for 25 år siden.

ble med på turen. De er alle med i

kjent med mange nye safere fra andre

Dette er ikke noe som hører fortida til!

prosjektet «Håp om bedring» som

firma.

Ola Narvesen ble tatt ut av arbeid med

aksjonsgruppen i SAFE-Ung jobber med.

Vi har hatt det super gøy!

samme symptomer for et år siden.

Alle har en arbeidsskade forårsaket av

Jeg vil også takke Beerenbergs ungdom-

Det gir oss utfordringer når det gjelder

kjemikalieforgiftning. Å få høre hver

srepresentant, Tomasz Czerniachowicz.

arbeidsmiljøet vårt.

og en sin historie om hvordan de har

Uten deg hadde dette ikke vært mulig!

opplevd situasjonen fra da de først fikk

Tusen takk Tomasz!

Aksjonsgruppa

symptomene og helt til i dag, var opp-

De unge deltakerne har tatt inn over

Vi har fått startet opp aksjonsgruppa

siktsvekkende. Safe Ung har allerede

seg at Charles Aase, Andrzej Boniunie-

og den vil bli presentert så snart alle

gjort en stor innsats i dette prosjektet,

wicz og Ola Narvesen ikke var eldre enn

medlemmer er på plass. Diana Ramsvik

og det var godt å høre at det vi har

oss da de ble syke, at Charles holdt på å

ble valgt til leder for to nye år, og vi fikk

gjort, har hatt en så stor betydning for

dø av kjemikalieforgiftning da han vår

flere nye safere inn i styret til SAFE Ung.

Foto: Lars Mikkel Rømo

Rapporten fra Ola, Andrzej og Charles Tekst: Ola Narvesen. Foto: Mette Møllerop

Tre av de oljeskadde arbeiderne, Ola Narvesen, Andrzej Boniuniewicz og Charles Aase, fortalte ungdommene i SAFE hva det vil si å bli yrkesskadet, ufør, og fratatt det normale livet vi andre har. Historiene deres gjorde sterkt inntrykk på ungdommene.

Charles Aase

Deretter fulgte den lange og tunge

Ved å få full kontroll på, og bevisst-

veien tilbake til et normalt verdig liv

gjøring på, eksponeringer og irritanter,

som skulle fungere. Det innebar seks

vender kreftene gradvis tilbake slik at

måneder i sykesengen og 12 år bundet

man kan ha et noenlunde verdig liv.

Her forteller Ola:

til rullestol. I tillegg kommer alle pla-

Forutsetningen er selvfølgelig at man

Andrzej fortalte den første gripende

gene som aldri slipper taket.

unngår alt som kan irritere et ødelagt

historien. Om lammelse i hele venstre

Min historie er i «nåtid», og for meg er

immunforsvar og en hyperallergisk

side, konstant

den like dramatisk.

kropp. Denne sensitiviteten vil alltid

hodepine, verking i ledd, diare, ødelagt

Plagene i begynnelsen kom snikende,

være der, den må du altså leve med

nattesøvn, muskelsmerter og sinne.

med tørrhoste , kort lunte og sinne,

resten av livet ditt.

Så kom Charles med sin dramatiske his-

mavebesvær, smerter i ledd, kon-

Dette gjelder ikke bare irritanter i

torie fra 1988 om sinne, hodepine, mus-

sentrasjons- og hukommelsessvikt.

luften og mot huden, men også alt

kelkramper og innleggelse på sykehus

Hjertebank, nummenhet i armer og

man spiser. At man ikke får forståelse

da kroppen nærmest stengte ned vitale

bein var det neste, og etter hvert ble

for situasjonen hos alle, og at man

organer og han ble totalt lammet.

det lungebetennelser på løpende bånd.

selv føler at det går utover ens egen

På sykehuset fikk han en kritisk/drama-

Jeg fikk smerter i brystet som helt ødela

verdighet når man ikke takler daglig-

tisk behandling med 2,5 liter kortison

nattesøvnen.

dagse situasjoner, det må man også

rett i blodet. Ingen trodde han ville

Da var det ikke lenger mulig å dra ut på

leve med.

overleve, men han våknet likevel opp

jobb, og den lange kampen tilbake til

neste morgen. Den uortodokse behan-

livet er blitt både en «heltidsjobb» og

Likhetstrekkene

dlingen reddet livet hans.

en livsoppgave.

Det som sjokkerer mest, er likhetstrek-

Andrzej Boniuniewicz.

Ola Narvesen

kene i sykdommen for de som har fått

er, eller husker navnene på de aller

Kuren ble først utprøvd som et pros-

dette tidlig, og jeg som har blitt syk i

nærmeste.

jekt. Da de gode resultatene viste seg,

løpet av de siste årene. Historiene våre

Fort sliten, mye hodepine, nummen

har gruppen fortsatt med kuren. Vi

er nærmest identiske, selv om det er

i armer og bein, muskelkramper og

har sett en positiv endring i forhold til

over 20 år mellom eksponeringstid-

mye mavebesvær: også her er likheten

sykdom og symptomer, og vi klarer oss

spunktene for de to kjemikalie-ekspon-

påfallende. Vi har alle ekstrem nattes-

bedre i dagliglivet.

erte gutta, og meg. På dette punktet er

vette og utslett på kroppen.

sikkerheten i arbeidsmiljøet ikke godt

Det er en innrømmelse som sitter langt

Vi tre vil takke for muligheten til å

nok selv i dag. Det blir stadig satt inn

inne og som vi alle sliter med: vi har

bli med SAFE Ung på seminaret. Vi er

nye tiltak, men helst når det gjelder

problemer med å lære nye ting.

utrolig glade for måten vi ble tatt i

personlig verneutstyr. Andre tiltak

Årsaken er vel på grunn av at det går

mot på, og lydhørheten ungdommene

blir gjerne foreslått, men skrinlagt på

på verdigheten løs, og evnen til å lære,

viste da vi fortalte om konsekvensene

grunn av kostnader.

finne nye, gode løsninger i arbeidssam-

ved å jobbe i denne typen helsefarlig

menheng, nettopp har vært drivkraften

arbeidsmiljø. Vi håper at vi i framtiden

i arbeidet vi utførte før vi ble syke.

kan bidra med våre erfaringer og kom-

Konsekvenser

petanse, slik at flest mulig kan ta bedre

Kort lunte: ikke å ha kontroll over sinnet går ut over alle, kanskje spesielt de

Vi bruker vitamin/mineralkur fra

vare på seg selv og andre på best mulig

hjemme.

Nederland som viser seg å ha positiv

måte.

Hukommelse: dette prøver man å skjule

effekt på oss tre, og stort sett også på

så lenge som mulig, man blir forlegen

alle de andre i prosjektgruppen «Håp

når man plutselig ikke vet hvor man

om bedring».

Ola, Andrzej og Charles

Takker samboeren for støtte og tålmodighet Tekst og foto: Mette Møllerop

Det er ikke bare egen helse som ødelegges av giftig oljedamp og kjemikalier. Samlivsbrudd og skilsmisse hører med, familielivet går i oppløsning, og venner forsvinner når man ikke har overskudd til å pleie vennskap. Heldigvis er det unntak. For Ola Narvesen og samboer Trine Frøystad er skadene og sykdommen som Ola er påført etter eksponering av kjemikalier og oljegass under arbeid for Statoil,

Trine Frøystad, samboeren til Ola.

blitt et felles ansvar. - Trine er helt utrolig, og jeg er evig takknemlig for hennes innsats. Hun er en fantastisk støtte og står på for at jeg ikke skal gi opp. Dessuten er hun en organisator når det gjelder brev og papirer. Hun sorterer alle papirene som følger med saken min, har full kontroll

på hvor alt befinner seg, hva som må følges opp og hvem som skal kontaktes. Det er ikke bare selve saken som koster tid og krefter. Også dagliglivet endres og rutiner må legges om.

- Vi måtte blant annet legge inn soveog hvilemuligheter uansett hvor vi

befant oss. Det er ikke alltid like enkelt

«Kjemikalier» i hjemmet

når vi er på reise eller besøk hos folk.

Vi som er friske, tenker ikke over hvilke

Hjemme er det enklere.

helsefarlige stoffer eller kjemiske

Soverommet er bygget om, slik at det

forbindelser vi utsettes for hjemme.

kan brukes som et oppholdsrom også

At parfymen, hårpleieprodukter,

på dagtid.

rengjøringsprodukter, steikeos og så

- Jeg har blant annet fått koplet opp

videre finnes i de aller fleste hjem, får

musikkanlegget der, og har store

svært få konsekvenser for folk flest. For

skyvedører ut til terrassen slik at det

Ola derimot, er dette stoffer som fører

er mulig å få glede av frisk luft også i

til kraftige, allergiske reaksjoner og

sengen. Renseanlegg er i drift når det

kanskje flere dager i senga. I klartekst

er for kaldt å ta luften utenifra, og et

betyr det at godlukt, hårspray og

stort innebygd renseanlegg på loftet er

den type ting som gjerne brukes av

under utbygging.

familiens kvinnelige medlemmer, er

hadde en jobb jeg likte, kjekke kolleger,

- Jeg måtte gi opp mekanikerjobben.

aktiv fritid. Så snudde det. Ikke så raskt,

Sammen med vernetjenesten ble

det kom snikende. Først med tørrhoste,

det gjort forsøk på omplassering til

jeg begynte å verke i ledd og muskler, og

Draupner, som var uten produksjon-

jeg ble irritabel, sint og hadde kort lunte.

sanlegg. I forkant forsøkte jeg og å

Jeg fikk magetrøbbel og måtte plutselig

jobbe som vaktmester i boligkvarteret

være forsiktig med hva jeg spiste. Jeg fikk

på Statfjord A på et par turer, men det

problemer med konsentrasjon og hukom-

strandet på grunn av lufteventiler som

melse. Lungebetennelsene dukket opp

bar med seg både oljedamp, eksos og

bannlyst i deres hus.

som perler på en snor, og med smerter i

malingslukt.

Kjemikalieutslipp kommer du også i

brystet, hjertebank, nummenhet i armer

Hvordan gikk det på Draupner da?

kontakt med utenfor huset ditt. Eksos

og bein, var arbeidslivet mitt ødelagt.

- Det lot seg rett og slett ikke gjennom-

er vanskelig å unngå, og røyk fra piper

Ola har jobbet for Statoil siden 1988.

føre. Det første som måtte løses, var

på hus du har i nabolaget eller du pas-

Han er mekanikerutdannet og har hatt

de problemene jeg fikk med helikopter-

serer på veien, kan gi reaksjoner som

arbeidsplassen sin på Gullfaks A. I løpet

turene. Det er vanskelig å unngå drivs-

gjør at du må holde deg inne. Plan-

av alle disse årene har han vært utsatt

tofflukt og eksos når du skal fraktes ut

legging av butikkturer er viktig. For

for det meste av helsefarlige kjemikalier

med helikopter, men det kunne latt seg

eksempel er kjøpesentre med butikker

og støy. Råoljer, gass, hydraulikk- og

løse ved å bruke gassmaske. Det som

som Clas Olson eller Biltema, en stor

turbinoljer, brønn-injeksjonskjemikalier

imidlertid kullkastet Draupnerprosjek-

belastning.

er blant de verste. I tillegg kommer sveis-

tet, var de obligatoriske repetisjonene

erøyk og avgasser fra maling.

av sikkerhetskurset. Her inngår bran-

To forskjellige liv

Etter 25 år i dette arbeidsmiljøet kom

nøvelse med røykdykking, og den delen

- For ti år siden var jeg full av energi. Jeg

vendepunktet.

klarer jeg ikke å gjennomføre.

17 >>>

| Foto: Thomas Ekström

Dinamo

En yngre og den gang frisk Ola Narvesen, her nummer tre fra venstre.

Legeerklæring fra Statoillegen

hatt meg som pasient og har undersøkt

summer til forsikringsselskapene for

I legeerklæringen som fagansvarlig

meg, og alle journaler og informasjons-

å sikre at deres ansatte får erstatning

lege i Statoil, Knut Rasmus Kyvik, har

skriv er dokumentert og tatt vare på.

om de skulle bli utsatt for eventuell

skrevet i forbindelse med søknad om

13. mars ble vedtaket om uførepensjon

yrkesskade, er det en kamp for å få det

«Loss of licence», skriver han blant

fra folketrygden vedtatt i NAV Tjøme,

man har krav på. Forsikringsselskapet

annet om konklusjonen i saken om den

iverksatt fra 1. april. Sakspapirene og

burde sitte på samme side som oss i

aktuelle brannøvelsen: «Min personlige

søknaden var registret mottatt 22.

slike saker. Det er jo da vi trenger støtte

vurdering er at dette nok var et riktig

januar samme år. Det vil si rundt hal-

og oppbakking. I stedet blir de en mot-

og nødvendig punktum for et tvilsomt

vannen måneds behandlingstid.

part på den andre siden av bordet.

som arbeidstaker og for Statoil som

Forskjell på NAV lokalt og sentralt

Gode råd til slutt

arbeidsgiver, basert på innsamlet

Når det gjelder NAV sentralt, yrkesut-

Typisk for skadene etter oljedamp fra

erfaring, vært problematisk å gjennom-

redningskontoret i Oslo, så har behan-

turbinoljer, gass fra kjemikalier, mal-

føre en utprøving der utfallet, til tross

dlingen vært under enhver kritikk, sier

ingsdamp og lignende, er problemene

for radikale og helt ukonvensjonelle

Ola.

med konsentrasjon, hukommelse og

tilpasninger, nok ikke ville vært om han

- Egne tidsfrister blir bare forskjøvet,

den nærmest lammende trøttheten.

utviklet helseplager, men i hvilken grad

og man føler seg som en snylter som

Da er det lett å miste oversikt over

disse var akseptable og helsemessig

prøver å lure til seg noe som ikke er

dokumenter, kronologisk rekkefølge for

forsvarlige.»

reelt. Da jeg etterspurte svaret, etter

hendelser, plan for videre oppfølging

Denne konklusjonen viste seg å være

at det hadde gått et halvt år over

og «navigeringsmuligheter» i forhold til

riktig. Ola måtte ha søvn og hvile flere

tidsfristen de selv hadde satt, fikk jeg

helsetjeneste, sykehus, NAV, fagforen-

ganger om dagen. Noen dager var så

beskjed om at hvis jeg ville ha svaret

ing, advokat og så videre. Det er heller

ille at sengen var det eneste mulige

nå, så ble det nei! De stiller spørsmål

ikke enkelt å opprettholde troen på at

tilholdsstedet. Å tro du da skal kunne

ved arvelige disposisjoner, og hvor mye

livet kan være bra innimellom, når man

klare en «snillere» og mer tilrettelagt

av dette kan være selvforskyldt. Disse

ikke klarer å fungere verken til hverdag

jobb i Statoil, var ikke lenger mulig.

spørsmålene kommer etter utredning

eller fest.

Arbeidslivet for Ola endte der, for et

hos to spesialister, to leger og yrkesut-

- Å lage seg oversiktskart som viser

år siden, og kampen for uføretrygd og

redning i Telemark. Alle konkluderer

ansvar, virkning og konsekvenser, er

erstatning begynte.

med at dette er yrkesrettet.

veldig lurt. Jeg har heldigvis fått god

attføringstiltak; det ville for Narvesen

Ola er spent på hva som vil skje når sak-

hjelp av Trine, samboeren min, i dette

NAV lokalt har vært en hjelp

en er ferdig vurdert av NAV yrkessyk-

arbeidet. Dette «tankekartet» har

I motsetning til de mange historier man

domskontor sentralt.

vært til stor hjelp for meg, og det er et

hører om i media, er Olas erfaring med

- Da følger møte med forsikringsselska-

godt tips å kopiere ideen, sier Ola. Du

NAV lokalt positiv.

pet og Statoil for å få den økonomiske

få bedre oversikt over sykdommen din ,

- Jeg har hatt dyktige og imøtekom-

tryggheten man trenger når man har

hva den krever, og hvilke grep du må ta

mende saksbehandlere og saken min

vært uheldig og blitt syk.

i livet ditt.

har ikke dratt ut i langdrag, slik det

Det er forsikringsselskapet Gjensidige

Kartet finner du på side 17.

høres ut til at mange opplever. Jeg har i

som er part i den saken.

tillegg hatt god nytte av legene som har

- Selv om bedriftene betaler inn store

| Foto: Thomas Ekström Dinamo

Gleder blir større når de deles.

I år har vi gleden av å dele over 2 milliarder av overskuddet med kundene våre. De beste øyeblikkene kan være de du deler med andre. I disse dager gleder vi oss over at kundene våre mottar et rekordstort kundeutbytte. Dette skjer når Gjensidigestiftelsen, vår største eier, gir sitt aksjeutbytte på over to milliarder kroner til Gjensidiges kunder. For mer informasjon om tidenes største kundeutbytte ring 03100, se gjensidige.no/kundeutbytte eller kom innom et av våre kontorer.

Ledende på HMS, det er et krevende prosjekt

Tekst og foto: Mette Møllerop

Norge er verdensledende på HMS innen oljeindustrien. En avgjørende bidragsyter i dette prosjektet er Petroleumstilsynet.

Petroleumstilsynet, Ptil, var ikke helt

særlig erfaring med ansvar for oppfølg-

blanding av erfaring og relativt ferske

ukjent for Anne Myhrvold da hun

ing av HMS og storulykker i petrole-

medarbeidere.

overtok stafettpinnen som direktør fra

umsvirksomheten.

- Det gir mange muligheter til å jobbe

Magne Ognedal. Før Myhrvold begynte

Anne Næss Myhrvold vil med sin solide

med spennende problemstillinger, sier

i BP Norge, var blant annet regelverks-

faglige og administrative bakgrunn

Myhrvold. Vi har gode faglige diskus-

utvikling og tilsyn i Oljedirektoratet /

videreføre og styrke Petroleumstil-

joner om ulike problemer og saker som

Ptil hennes arbeidsområder. I start-

synets betydning som premissgiver og

vi får inn til vurdering og som ar-

fasen som ny direktør i Ptil, kan det

tilsynsfører med aktørene i petrole-

beidstakere eller selskapene har møtt i

være greit å ha fått litt erfaring med

umsvirksomheten.»

arbeidssammenheng.

- Ja, selv om det er blitt en del år siden

Sterkt fagmiljø i Ptil

Sette seg inn i arbeidsområdet

sist, er det mange kjente ansikter her.

Myrvold søkte ikke selv på jobben som

For øyeblikket brukes mye tid til å

Jeg kjente menneskene og jeg kjente

tilsynsdirektør, hun ble håndplukket.

sette seg inn i tilsynets forskjellige

systemet. Det gir absolutt en god start

Departementet brukte fem måneder på

arbeidsområder.

i en ny jobb, sier Anne Myhrvold.

å finne Magne Ognedals etterfølger, det

- Det er veldig mange områder, saker og

I pressemeldingen som gikk ut fra Ar-

var med andre ord ikke gjort i en hånd-

prosesser jeg skal sette meg inn i, både

beidsdepartementet, signert statsråd

vending å finne riktig kandidat.

internt og eksternt. Det tar litt tid å

Anniken Huitfeldt, sies det blant annet

Myhrvolds kunnskap, erfaring og topp-

«komme inn i» rollen som Ptil-direktør.

om Anne Myhrvold: «Myhrvold kommer

lederbakgrunn sammen med erfarin-

Det er vel heller ikke ventet at man skal

fra stillingen som direktør for helse,

gene fra Macondoulykken hvor BP var

være utlært, eller godt «lært» i løpet av

sikkerhet og miljø i BP Norge.

operatør, er grunnlaget for departe-

noen få måneder?

Hun har siden 2002 vært ansatt i BP

mentets avgjørelse.

- Nei, det sies at man må være i jobb

Norge, fra 2009 i toppledelsen som

Det er vel en god attest å ta med seg?

et par år før man virkelig kan bidra og

direktør for helse, sikkerhet og miljø.

- Ja, det er klart. Det er hyggelig å bli

påvirke. Jeg har et stykke vei å gå, med

Hun er utdannet cand. scient i mikro-

håndplukket til en slik jobb, men når

andre ord.

biologi og har tidligere blant annet

det er sagt, i Ptil er jeg så langt i fra

Myhrvold trekker igjen fram ressursene

arbeidet i Petroleumstilsynet.

alene om å ha kunnskap og erfaring.

som finnes i Ptil.

Myhrvold har toppledererfaring, erfar-

Her er fagmiljøet sterkt og godt.

- I tillegg til det høye faglige nivået som

ing i et internasjonalt oljeselskap og

Staben i Ptil betår av en svært god

finnes på huset, er det også et ledelses-

«på kjøpet»?

team som fungerer bra. Er alt her så bra, eller funksjonelt, at du ikke tenker på forandringer? - Jeg bruker tiden nå til å gjøre meg kjent med organisasjonen og vurderer så hvilke endringer vi vil ha behov for. Så langt ser jeg ikke behov for de store endringene, men noe vil endres. Floskelen «å fylle forgjengers sko», har du tenkt over den? - Tja, jeg har blitt møtt av utsagnet ja. Ved en anledning svarte jeg ved å vise mine høy-helte sko. De passer meg utmerket, og jeg er sikker på at de vil gjøre nytten. Bygge på de tingene som fungerer Du sier at Ptil fungerer godt, og at du ikke har tenkt å endre mye. Samtidig endrer både virkelighet og behov seg, og Ptil kan ikke stå passiv og være tilskuer? - Vi må også følge med i utviklingen. Ptil fungerer godt, i tråd med krav til utvikling og endring, men det vil selvfølgelig være ting som kan endres på. Det er imidlertid viktig å huske på at departementet er vår oppdragsgiver. De legger føringene. Vi kan derfor ikke lage noen revolusjon i organisasjonen, men vi kan være klare på hva vi kan og bør styrke. Hvem er du som type? - Jeg er ingen revolusjonær, jeg er nok mer typen som endrer små ting i systemet. Jeg jobber også med de områdene som fungerer bra, men som har potensiale til å fungere enda bedre. Fortsetter du samme den samme linjen som Magne Ognedal sto for?

21 >>>

Fra Sikkerhetsforums årskonferanse. Anne Myhrvold sammen med Inger Anda.

- Jeg bygger på det Magne har gjort,

regelverk

Dette følger vi nøye med på. Det er

men kanskje på en annen måte. Jeg har

Fagbevegelsen har ikke alltid vært

ganske enkelt slik: Vil du være på norsk

en annen lederstil, blant annet.

like begeistret for det funksjonelle

sokkel, må du følge spillereglene.

regelverket og den tilliten det inne-

Ut av dette følger også det framtidige

I HMS-toppen

bærer å gi selskapene så mye ansvar for

personalbehovet på norsk sokkel. For

Norge er ledende på HMS i verden. Er

sikker produksjon. Problemstillingen

å dekke opp framtidig økt produksjon,

det et så omfattende konsept, at det

er ikke ukjent for Anne Myhrvold, men

har man anslått et behov på 4.254

blir tåket, uklart og lite konkret?

helt enig er hun ikke.

nye personer. På toppen kommer de

- Nei, jeg syns ikke det. Vi er verdensle-

- Det bærende prinsippet for det norske

som går av på grunn av alder og/eller

dende på HMS, og vi skal fortsatt være

petroleumsregelverket er ansvars-

skader/sykdom. Hva tenker dere om

verdensledende. Det er et riktig signal

plassering: Det er selskapene som er

dette?

å sende ut. Det er og et riktig utgangs-

ansvarlige for at virksomheten drives

- Dette er tema som har vært tatt opp i

punkt for det arbeidet vi gjør hver

sikkert og i tråd med regelverket – ikke

Ptil både i fjor og i år. Vi tenker spesifikt

eneste dag. Samtidig er det et veldig

myndighetene. Det er selskapene som

i forhold til økt tilsynskapasitet. Dette

krevende arbeid, og det er også krev-

skal sørge for å oppnå og vedlikeholde

tas også opp via departementet.

ende å leve opp til en slik status.

kvalitet, og ha kompetanse og kapa-

Hvor lett eller vanskelig vil det bli å

Skjerper det oss?

sitet til å styre og følge opp virksomhe-

finne tilstrekkelig antall kompetente

- Ja, det gjør det absolutt, både formyn-

tene sin. Vår jobb som myndighet er å

folk?

digheter og for partene i arbeidslivet.

se til at selskapene etterlever kravene

- Det vi hører fra deler av næringen

Vi har ambisiøse mål og strategier, det

og er sitt ansvar bevisst.

er at det er litt lettere nå å få fatt i

er krevende.

Har Ptil vurdert om selskapene har

kompetente folk. Trykket er litt mindre,

Myhrvold trekker fram de vanskelige

tilstrekkelig kompetanse og kapasitet?

kanskje også noe mindre enn vi fryktet.

sakene, både de som har vært, og de

- Ja vi har dette som tema i de fleste

Andre deler av næringen er fortsatt

som vi vet vil komme.

tilsynene vi gjennomfører. Jeg tror

under stort press. Det er derfor viktig å

- Vi må ikke bare se på hva som skal til

kulturen som er etablert gjennom flere

ha dette på agendaen.

for å løse vanskelige saker, men også

år med det funksjonelle regelverket og

ta med de refleksjoner som avsted-

internkontrollsystemet, har gitt selska-

Støy og kjemikalier

kommes i løpet av slike prosesser. Her

pene den nødvendige forståelsen for

Ptil setter gjennom våre funksjonskrav

finnes mye læring og ny kunnskap. Det

prinsippet. Jeg tror dette har vært et

krav til de ulike sidene, egenskapene

er både sunt og bra.

godt og riktig grep.

eller kvalitetene som et utstyr skal ha

Evaluering?

Hva med små operatører kontra store?

og pålegger dermed ikke selskapene

- Det er mye som kan og må evalueres.

Er det forskjeller i kompetanse og kapa-

å ta i bruk et bestemt utstyr. Vi setter

Både hvordan vi måler? Hva vi driver

sitet til egenkontroll?

krav til hva utstyret skal gi av resul-

med? Det er en rekke parametere som

- Å sikre tilstrekkelig kapasitet og kom-

tater, for eksempel er det krav til maks

det er viktig å sette spørsmålstegn bak.

petanse er en utfordring for både små

støygrenser.

Det er ambisiøst, men vi må bruke det

og store selskap. Vi har sett tendenser

til å evaluere det vi driver med.

opp gjennom årene til at enkelte

Positivt med bransjeprosjekter

selskaper ikke har forstått godt nok

Både støy- og kjemikalieprosjektet er

kravene som stilles på dette området.

prioritert i Ptil. Å jobbe i et arbeidsmiljø

Et til tider omstridt funksjonelt

som preges av støy og kjemikalieut-

del av Barentshavet, og vi kan innhente

de involverte parter i dette samarbei-

slipp, rammer direkte og konkret de

mye nyttig kunnskap fra det arbeidet

det.

menneskene som befinner seg her.

som allerede er gjort – både i Norge og

- Felles løsninger er viktig. Der vi har

Derfor er også dette et område Ptil tar

internasjonalt. Det jobbes med dette

rom for felles diskusjoner, der skapes

tak i.

internt i Ptil, og det jobbes også med

det felles løsninger, det er min erfaring,

- I disse prosjektene finner du men-

problemstillingene i trepartsarenaen

sier Myhrvold. Denne måten å jobbe på

nesker i risikoutsatt arbeidsmiljø, og

Sikkerhetsforum. Det er en del spesi-

gir bedre resultater for alle parter.

risikoutsatte grupper er en av hovedp-

fikke problemstillinger knyttet til is og

Du har ikke selv erfaring fra trepartssa-

rioriteringene i Ptil. Bransjeprosjekter

kulde, og det er også problemstillinger

marbeid i BP Norge, antar jeg?

som for eksempel støyprosjektet er

i forhold til riggene. Hvordan skal de

- Nei, ikke helt på samme måten. I

både viktige og nyttige. Dette omfat-

konstrueres og fungere under slike

de enkelte selskapene blir det mest

ter flere tunge og vanskelige saker,

forhold. Vi må se på hva som er likt og

«topartssamarbeid», det vil si mellom

og derfor er det viktig å samarbeide

ulikt ved de arbeidsforholdene vi har

ledelse og tillitsvalgte/verneombud,

om bedre løsninger og bedre tiltak på

operert under i Nordsjøen. Det kan jo

slik var det også i BP Norge. Men

selve arbeidsplassen. Drar vi sammen,

være tøft her sør også. Men uansett,

litt trepartsamarbeidserfaring har

får vi en større gevinst også på dette

det viktigste er nok det vi kan lære

jeg gjennom Kjemikalieprosjektet

området.

av dem som allerede driver i nordom-

som jeg ledet fra 2010 til 2011. Både

rådene. Dette er viktig for Norge, for

bakgrunnen min i BP og erfaringen fra

Nordområdene utfordrer

norsk sokkel og viktig for å kunne få

Kjemikalieprosjektet har gitt meg god

Også nordområdene er et prioritert

et godt samarbeid med andre som er i

kunnskap om samarbeid, hvor viktig

arbeidsområde for Ptil. Her finnes mye

arktiske strøk.

det er at vi i fellesskap finner løsninger vi alle skal kunne leve godt med.

kunnskap om vær, kulde, utfordringer i forhold til boring og produksjon, men

Ptils ressurser

Nå skal du leve godt i noen uker på

all nødvendig kunnskap er ikke på plass

Ptil fikk økte ressurser i statsbud-

ferie?

i det norske miljøet ennå.

sjettet. Det omfattet både personell og

- Ja, nå står snart ferien for døra, og jeg

- Vi må jobbe bredt i forhold til disse ut-

følgelig og økonomi. Er det tilstrekkelig

gleder meg til det, selvfølgelig. Ferien

fordringene når det gjelder kunnskap.

det dere har fått?

vår går først til Italia i et par uker,

Nå til høsten planlegger vi en kon-

- Ja, vi har fått flere nye stillinger, og

deretter drar vi til Østlandet hvor vi har

feranse om nordområdene. Der vil vi

det er bra. Om det er nok, er vanskelig

slekten vår.

få anledning til å diskutere en rekke

å svare på i dag. Det er en diskusjon

Blir det en fysisk aktiv ferie?

forskjellige problemstillinger rundt

jeg må ta videre i vår organisasjon. Vi

- I Italia blir det i hvert fall noe sykling,

oljeutvinning i nordområdene, og jeg

må se på ressurssituasjonen i lys av

og selvfølgelig sommeraktiviteter som

er ganske sikker på at vi kommer noen

kompetansebehovet hos oss.

bading og turer. Det viktigste er imi-

dlertid å være sammen, og det gleder

skritt videre på kunnskapsområdet.

vi oss til.

Når det gjelder kunnskap, er ikke Ptil og

Trepartssamarbeidet

oljeselskapene helt på bar bakke.

Den standarden vi har i dag på norsk

- Det har vært petroleumsaktivitet i

sokkel har vi oppnådd på grunn av

SAFE ønsker lykke til med ny jobb, og

nordområdene i flere tiår – også i norsk

trepartssamarbeidet. Det mener alle

ønsker familien god ferie!

Fellesskapets ordninger er på et vis som gjerder. De kan oppleves som stengsler. Men mange har fortsatt sine gode begrunnelser

Usnuelige reformer Steinar Westin Fastlege og professor i sosialmedisin

Noen av velferdsstatens ordninger får vi ikke tilbake hvis de først blir borte.

å riv’ ned gjerda før ein har spurt om

er blitt borte. Bondevik-regjeringen

koffer dæm vart satt opp». Fellesska-

avskaffet den tidligere universelle

pets ordninger er på et vis som gjerder.

gravferdshjelpen i 2002, med begrun-

De kan oppleves som stengsler. Men

nelsen at folk flest hadde råd til å

mange har fortsatt sine gode begrun-

begrave sine døde. De fattige kunne

nelser.

søke om ekstra bistand. Det samme

Akkurat nå ser vi virkninger av at

argumentet hører vi iblant om barn-

den påtvungne lodd-trekningen for

etrygden. Og stadig oftere om helsetje-

fordeling av turnusplasser for leger

nesten, der de best bemidlede gjerne

Det var muligens i en artikkel av min

er avskaffet. Siden 1950-tallet har alle

kjøper seg ut til private ordninger, med

NTNU-kollega Trond Andresen at jeg

nyutdannede leger lydig funnet seg i

eller uten behandlingsforsikringer.

første gang oppdaget ordet «usnuelig»

halvannet års plassering ved sykehus og

Mange av disse prosessene er us-

– et flott norsk nyord for det som på fint

hos kommuneleger rundt om i landet,

nuelige.

heter «irreversibelt». Han var opptatt

med valg av plass i rekkefølge etter et

av det som skjedde for mer enn 30 år

tilfeldig trukket nummer. En fabelaktig

en blå-blå regjering. «De bør i hvert fall

siden, da Willoch-regjeringen åpnet for

effektiv og rettferdig måte å fordel leger

få prøve seg», hører jeg iblant. Men med

at leietakerne i borettslagene kunne

på, og som fikk mange gode leger fra

sterke meldinger om å fjerne gjerder

kjøpe sine egne leiligheter. En sann

by-familier til å bli værende i landets

i den norske modellen ser jeg for meg

gavepakke til alle som deretter fritt

utkantkommuner. Under trykket av det

rekken av usnuelige reformer: frislipp

kunne omsette leilighetene i det åpne

grenseløse EØS-arbeidsmarkedet raknet

av konsesjoner for privatskoler og syke-

boligmarkedet, med gode fortjenester.

nylig denne sentralstyrte ordningen.

hus, svekkelse av arbeidsmiljøloven,

Hyggelig for dem selvsagt, men på lang

Nå skal nyutdannede leger selv søke

Det er dette jeg er så redd for med

fjerning av pressestøtte til menings-

sikt en katastrofe for de unge som nå

seg turnusplasser, og ferske EØS-leger

bærende aviser, partipolitisk reklame

sliter med å komme seg inn på bolig-

skal ha samme rett til stillingene. Da

på TV, kutt i overføringer til landbruket

markedet. Poenget var at en slik reform

må alle sende mange søknader. Det

så enda flere bønder må gi opp, kutt i

ikke kan reverseres – den var, nettopp,

rapporteres om 15.000 søknader til 360

sykelønn for dem med middels inntekt

usnuelig.

kandidatstillinger. Og at gode navn og

og nedover (for det er det vi i realiteten

familieforbindelser allerede gir fortrinn

diskuterer), osv.

Det slår meg at mange av etterkrigstidens solidariske fellesskapsordninger,

til dem som vegrer seg for å flytte ut

De partiene som nå vil forandre

de som var så viktige for å bygge den

av byene. Et svært nytt byråkrati av

Norge, har gode kort på hånden. Det

norske velferdsstaten, står for fall nå

søknadsbehandlinger er det også blitt.

er lett å bli sjarmert av skattekutt. Vi

om dagen. Dels er det frihetens fristel-

Men norske leger vil neppe noen gang

glemmer at mange av fellesskapets

ser som lokker, dels er det trykket fra

igjen finne seg i loddtrekning. Det var

solidariske ordninger ble til i en tid da

det grenseløse Europa, og litt er det vår

etterkrigstidens opplevelse av sam-

Norge var fattigere, men snillere. Når

kollektive korte hukommelse. Eller for

funnsansvar som gjorde en slik ordning

de kollektive verdiene står svakere, blir

å si det med gamle stortingsmann Jon

mulig. Opphevelsen av den er usnuelig.

ego-reformene usnuelige. Jeg ønsker

Leirfall: «Ein ska’ vårrå forsiktig med

Flere slike fellesskapsordninger

meg ikke usnuelig som årets nyord.

Harald Sjonfjell til minne. Tekst: Oddleiv Tønnessen. Foto: SAFE arkiv

Tidligere leder i OFS, Harald Sjonfjell, er gått bort. Den nådeløse kreftsykdommen tok bort en av de mest fremtredende tillitsvalgte i norsk oljehistorie. Det var gjennom

avtalerettigheter på land ble stadig

sitt engasjement i

mer framtredende, da spesielt innenfor

Ekofisk-komiteen og

Statoils virkeområde. I Statoil Ansattes

som fremtredende

Forening var det et sterkt og økende

representant i Oper-

krav om avtalerett. Vi visste alle at tarif-

atør Ansattes Forbund

foppgjøret i 1990 ville bli en manndom-

OAF jeg først ble kjent

sprøve for OFS som da la frem krav om avtalerettigheter på land.

med Harald. Allerede under mekling i 1984, der Catering Ansattes Forening krevde avtalerett, viste han frem sin

Kravet ble avvist, omfattende streik

solidariske side og ga oss nyttige tips

iverksatt og etter kort tid kom Rik-

og råd når vi møtte oljeselskapene til

slønnsnemnda og stanset den lovlige

dyst. Vi vant frem med vårt krav etter

streiken. Oljearbeiderne var rasende

at Ekofisk-komiteen truet med å stenge

og Harald innkalte OFS Sentralstyre

oljeproduksjonen dersom prosessoper-

til møte for å diskutere saken på KNA

atørene på Ekofisk tank ikke fikk mat.

hotellet i Stavanger. Et enstemmig Sentralstyre vedtok å fortsette streiken

Etter den store og krevende streiken isenesatt av Catering Ansattes Forening

På talestolen på årsmøtet til Statoilansattes Forening, SaF.

uavhengig av politikernes inngripen i den frie streikeretten. Vi visste jo alle at dette var en ulovlig aksjon og møtet ble

CAF i 1986 ble det igangsatt en omfat-

derfor ikke protokollført.

tende organisasjonsdebatt i hele OFS, noe som medførte at alle de fire selvs-

med undertegnende. Han fortalte med

tendige forbundene ble lagt ned og all

stolthet sin erfaring fra skipsfarten

Den ulovlige streiken fortsatte på de

makt ble lagt til OFS sentralt. I denne

der mannskapet var stolt over å holde

aller fleste oljefeltene, og midt oppe

organisasjonsprosessen var Harald en

skipet i tipp topp stand, og at denne

i dette så sto Harald frem med rak

sentral skikkelse og på OFS kongressen

kulturen også måtte være gjeldende på

rygg. Det sier seg selv at dette var en

i 1987 ble han valgt som leder av det nye

oljeplattformene.

sterk påkjenning. Streiken vedvarte

og mottrekkene fra oljeselskapene

forbundet. Jeg fikk da gleden av å arbeide som 2.nestleder med hovedansvaret

Oljeindustrien utviklet seg og sokkelak-

kom på løpende bånd. Alf og Kåre fikk

for HMS og med Harald som sjef. Også

tivitetene ble mer og mer integrert

avskjed på Ekofisk (disse to var tilfeldige

på dette fagområdet hadde han bred

med landvirksomhet. OFS var uglesett

medlemmer som ledelsen plukket ut og

erfaring som han mer enn gjerne delte

hos arbeidsgiverne, og kravet om

sa opp, derfor altså ingen etternavn) ,

Fra venstre: Harald Sjonfjell, Roald Larsen, Oddleiv Tønnessen og Gudmund Stensen.

videre ble seks ansatte i Statoil avskje-

trale tillitsvalgte hadde ledet og styrt

igjen som leder av Ekofisk-komiteen, og

diget og ca 20 personer fikk oppsigelse i

den ulovlige streiken. Dette forsøket

etter et turbulent tariffoppgjør i 1996

Smedvig.

falt ikke i god jord og resultatet ble at

der alle operatøransatte uten nødv-

Harald måtte forlate sitt verv som leder

endig organisatorisk behandling ble

Kreftene tok slutt og det ene feltet etter

av OFS. Mye kunne vært skrevet om

tatt ut i sympatistreik, valgte Ekofisk-

det andre bøyde av for presset og streik-

denne saken, men poenget mitt ved å

komiteen å forlate OFS til fordel for

en gikk til slutt i oppløsning. OFS var

nevne dette var at han på mange måter

erkerivalen NOPEF.

sterkt såret med haugevis av oppsagte

ofret sitt verv for å få de oppsagte

medlemmer og trusler om erstatning på

medlemmene tilbake. Dette kjenneteg-

Vi vil minnes Harald som en dyktig og

flere hundre millioner kroner.

net på mange måter Harald som person.

tillitsfull tillitsvalgt og et varmt men-

Kunne han gjøre noe for medlemmer og

neske. Han var en av de mest sentrale

I det etterfølgende spillet ofret Harald

organisasjon, gjorde han det gjerne selv

aktørene som fra slutten av syttitallet

alt for at de skulle få de oppsagte

om han selv ble rammet.

var med på å forme sikkerhetsstandarden og lønns- og arbeidsvilkårene i

medlemmene tilbake i arbeid. Blant annet ble det skrevet en protokoll med

Harald tok så en pause og tok opp job-

Statoilledelsen der OFS erkjente at sen-

ben sin ute på Ekofisk. Senere så vi han

norsk petroleumsvirksomhet.

Foran fra venstre: Roald Larsen og Harald Sjonfjell. Bak: Per Ove Økland, Gudmund Stensen og Oddleiv Tønnessen. Disse utgjorde ledelsen i OFS på slutten av åttitallet.

På HMS-tur til sjøs Tekst: Mette Møllerop. Foto: Halvor Erikstein

I løpet av de siste fire månedene har yrkeshygienikeren i SAFE, Halvor Erikstein, besøkt fire rigger for å kurse de ansatte i viktige deler av arbeidsmiljøet.

Det er viktig å være ute der ting

Eksos

var lite problem med eksoseksponering

skjer, sier yrkeshygienikeren. Platt-

Svært mange oljearbeidere er bekym-

offshore.

formbesøkene er en form for hjelp til

ret for eksos. Det er heller ikke så rart,

Hvordan er STAMI kommet fram til den

sjølhjelp, og råd og vurdering når det

forteller Halvor.

konklusjonen?

gjelder arbeidsmiljø er alltid velkomne.

- Dieseleksos er nå klassifisert som

Det er åpenbart at målingene ikke er

- Det virker som de setter pris på

kreftfremkallende. Vi har også

gjort på rett tidspunkt. Skal man få rik-

kunnskapsoppdatering og informasjon,

kunnskap om skader på hjerte- og kar-

tig informasjon fra målingene, må man

for jeg blir alltid veldig godt mottatt.

funksjoner fra dieseleksos.

også ta høyde for vær og vindretning

Halvor Erikstein har kurset en rekke

Det er viktig å få gjort noe med dette

oljearbeidere i arbeidsmiljøsaker. Blant

området innen arbeidsmiljøet. Fram til

Støy og boreslamsbehandling

annet hadde han rundt 1000 Snorre-

i dag har det ikke vært tatt tilstrekkelig

Halvor er også bedt om å kikke

ansatte på kurs for noen år siden. Nå,

på alvor. Blir man utsatt for dieselek-

nærmere på vibrasjonssiktene (shale-

i 2013, er det Statfjord C som har fått

sos, kan det få store konsekvenser for

shakerne) som brukes til rensing av

besøk to ganger, samt Vest Venture og

helsa.

boreslam. Mange lager ekstremt høy

Veslefrikk. I tillegg ble COSL Promoter

Halvor ser med bekymring på neglis-

lavfrekvent støy ikke ulik den vi hører

besøkt da de var i Ølen.

jeringen som foregår når det gjelder

og kjenner fra bassen i et orkester eller

- Det blir noe ganske annet å treffe folk

giftige utslipp fra dieseleksos.

musikkanlegg når lydnivået er på det

ansikt til ansikt, og gjerne i uformelle

- Det fikk vi tydelig bevis for under

høyeste. Det dunker og vibrerer i krop-

settinger som i pauser, på kafferom og

HMS-konferansen. Folkehelseinsti-

pen og det oppleves svært ubehagelig.

under måltidene. Da er det tid og rom

tuttet viste til en tvilsom rapport gitt

- Helseskader fra lavfrekvent støy er

for å ta opp konkrete saker som man

ut av Statens Arbeidsmiljøinstitutt

et område som er fullstendig utelatt i

gjerne lurer på eller har opplevd selv.

(STAMI) som konkluderte med at det

vurderingen av helsefarlig støy. Hvis

Utslipp av eksos.

Tilgjengelige og trygge livbåter er nødvendig.

Lugaren ble målt. Det er ikke storeplassen for to stykker.

jeg ikke hadde vært ute og opplevd dette selv, hadde jeg ikke kunnet jobbe like godt med disse sakene. Det er viktig å vite hva du snakker om, og det er viktig med førstehåndskunnskap når du går inn i materien på for eksempel støyskader. Besøkene ute på plattformene har vist Halvor hvor stort behov det er for den fantastiske oppfinnelsen for boreslamsbehandling som heter MudCube.

- SAFE har sendt en bekymringsmelding

stillegående, lager ingen vibrasjoner

-Jeg kaller det tragisk og ubehjelpelig

til Petroleumstilsynet, Ptil, om dette.

og er fullstendig innelukket slik at

når selskaper som Statoil og andre ikke

- Jeg er skuffet over at ikke myndighe-

kjemisk eksponering fra oljedamp og

tar i bruk dette utstyret som eliminer-

tene gir pålegg til selskapene om å ta i

oljetåke er eliminert.

er alvorlig kjemikalieeksponering, støy

bruk MudCube, når vi vet hvor alvorlig

og vibrasjon. I tillegg gir MudCuben

den sammesatte helserisikoen er for

Turbinoljer og dokumentasjon

bedre teknisk behandling av boreslam-

de som arbeider med boreslamsbe-

Oljearbeiderne ønsker informasjon om

met. Når en ikke har systemer som kan

handling. Helsefarlig lavfrekvent

hvilke skader de kan få fra arbeid med

skjære igjennom, må en vel kunne si at

støy er ytterligere et moment for at

turbinoljer.

HMS- miljøet rett og slett er stakkarslig

den gammeldagse slamrensingen må

- Det er viktig for meg å få fram at vi har

som ikke har større innflytelse.

bort. En må bare gjenta at MudCube er

mye mer kunnskap om den farlige turbi-

noljen i dag, både hvordan den virker og

helseskader er forårsaket av yrket ditt,

hvilke skader den gir på nervesystemet.

er dokumentasjon avgjørende.

Likevel tar fortsatt ikke industrien

Kan oljearbeidere, tillitsvalgte og ver-

dette på alvor.

neombud legge inn bestilling på besøk

Også problemet med manglende doku-

av deg?

mentasjon har Halvor diskutert med

- Ja det er fullt mulig. Bare ta kontakt!

oljearbeiderne.

Jeg kommer svært gjerne ut på plat-

- Jeg ber dem om å samle inn mest mulig

tformbesøk. Det er og viktig å ta med at

dokumentasjon om arbeidsplassen sin.

man ikke må være SAFE-medlem for å

En vet aldri om og når en kan få bruk

delta på møtene. De er åpne for alle!

for det. For å få slått fast at eventuelle

Unni er vår nye medarbeider Tekst og foto: Mette Møllerop

Helt ny er Unni Berg Johansen ikke. Hun har vært i administrasjon til SAFE siden januar, og er blitt godt kjent med folk og hus. Jeg er litt som poteten, sier Unni som

er en av dem som har likt veldig godt å

svar på spørsmålet om arbeidsopp-

jobbe som vikarbasert konsulent.

gaver.

Vikarbyrået Adecco har vært Unnis

- Jeg er allsidig og kan brukes til det

oppdragsgiver i de fleste av hennes

meste.

yrkesaktive år.

«Det meste» i SAFE-regi, innebærer

- Dessuten har jeg operert litt på egen-

blant annet sentralbord, medlemsreg-

hånd, og leid meg selv ut som organ-

ister, trekklister, kursbevis og kursmap-

isasjonskoordinator.

per og ikke minst service. - Ellers gjør jeg det som måtte være

Frivillig arbeid

nødvendig i administrasjonen. Vi

Diverse festivaler har også hatt gleden

hjelper hverandre for å få dekket inn

av Unnis kunnskap og erfaring. Festi-

alle arbeidsoppgaver.

valer som Cutty Sark, sandvolleyball-

- Ja.

Unni har jobbet gjennom vikarbyrå i

turneringen og Gladmaten er som regel

Unni har et barn, en veldig herlig sønn,

store deler av livet.

forbundet med intensiv arbeidsinnsats

og en hund av rasen border collie, også

- Jeg trivs med det og jeg trivs med å bli

over relativt korte perioder. Samtidig er

den er verdens beste, sier hun.

kjent med forskjellige bedrifter og men-

det mye liv og røre.

Fritidsinteressene er knyttet til na-

nesker. Du får stadig nye arbeidsop-

- Det er kjekt arbeid, men det er frivillig

turen.

pgaver og det gir deg både ny kunnskap

og som regel gratisarbeid. Bonusen er

- Jeg går mye i fjellet og i skogen. Jeg er

og allsidig erfaring.

erfaring, mange hyggelige mennesker

like glad i å gå på ski som å gå på beina.

SAFE er ikke Unnis første arbeidsplas-

og artige opplevelser.

Jeg elsker båtliv og fiske, og som Halvor

sen i «oljå».

Av utdanning er det gymnas og et år

(Erikstein, SAFEs yrkeshygieniker), har

- Jeg har jobbet i Aker Solutions, BP,

som utvekslingsstudent på highschool

jeg mye fisk i fryseren.

Falck Nutec, Statoil, Apply Sørco og

i USA som er det viktigste. I tillegg kom-

Unni er sosial og utadvendt.

Baker Hughes Inteq, for å nevne noen.

mer diverse kurs.

- Besøkende på huset her må gjerne slå

Jeg har hatt arbeidsoppdrag innen

- Jeg har for eksempel de nødvendige

av en prat. Det liker jeg godt.

shipping, HMS og langvarige prosjek-

kursene som skal til for å være secu-

Og legger til:

toppdrag som har vært tilknyttet flere

ritasvakt. Dette har jeg benyttet i

- Jeg syns SAFE er en fantastisk arbeids

bedrifter som er relatert til olje- og

forbindelse med diverse vakter under

plass. Jeg stortrives her.

offshorebransjen.

sommerfestivalene i by’n.

- Jeg har aldri opplevd maken til varme,

Men du har aldri vært fast ansatt?

omgjengelige og hyggelige folk noe

- Jo for lenge lenge siden jobbet jeg

Den private Unni

sted som nettopp her.

også som fast ansatt. Etter en stund

Bostedet er Austrått i Sandnes. Hun er

- Jeg er veldig glad for å være her.

fikk jeg et tilbud jeg ikke kunne avslå

ikke gift, men har en hjertevenn.

Her på SAFE-huset er vi «gamle» også

fra vikarbransjen. Da var det gjort, jeg

Kjærest altså?

glad for å ha Unni her!

Kurs i SAFE til høsten Tekst og foto: Mette Møllerop

Roy Erling Furre har ansvar for HMS. Han

hvordan godt arbeidsmiljø ved-

tar opp problemstillinger rundt rollen

likeholdes og utvikles, og hvordan

Selv om sommer og ferie ikke akkurat

som tillitsvalgt og/eller verneombud.

ledelsesmetoder kan ødelegge eller

får tankene inn i på kurs og opplæring,

Han foreleser om forskjellige sikker-

styrke arbeidsmiljøet. Hva innebærer

kan det være greit å ta en liten prat

hetsfilosofier, og disse er bildelagt

HR-ledelse kontra personalbehandling,

med seg selv; kanskje er det nå jeg bør

med både morsomme og interessante

«den norske modellen» og psykososiale

skaffe meg mer kunnskap om det å være

presentasjoner. SAFE er representert i

arbeidsmiljøkartlegginger? Er lov og

tillitsvalgt?

en rekke utvalg og komiteer som jobber

forskriftsintensjoner med psykososial

med HMS, og her er det god anledning

arbeidsmiljøkartlegging lik intens-

Høsten er ikke så lang. Det kommer også

til å sjekke ut hva man gjør i slike fora og

jonene med medarbeidertilfredshet-

et landsmøte i november hvor mange

hvilke saker det jobbes med der.

sundersøkelser? Er noen kartlegginger

tillitsvalgte deltar.

SAFE sin juridiske avdeling har ansvar

utviklingsverktøy mens andre er

Likevel, flere kurs for tillitsvalgte og

for arbeidsrett. Temaene som presen-

styringsverktøy?

medlemmer blir det. På det grunn-

teres er lagt opp matnyttig, og ettersom

Kurset baseres på en god del gruppear-

leggende kurset for tillitsvalgte er

juristene har en halv dag til rådighet, og

beid og diskusjon med utvikling av prob-

kurslederne Tellef Hansen fra De Facto

kanskje også deler stoffet seg i mellom,

lemstillinger og forslag til løsninger.

og Mette Møllerop, SAFE.

får dere forskjellige interessante vin-

Kursene har fått svært god tilbakemeld-

Formålet med kurset er at deltakerne

klinger. Stikkord er avtaler og regelverk.

ing og har høy nytteverdi både for klubb og forbund, og for det enkelte medlem.

skal få kunnskap om fagbevegelsens oppbygging og virkemåte og gjennom

Arbeidsrett

trening utvikle noen grunnferdigheter

Kurset er et to dagers kurs med en enkel

Flere kurs

i ledelse. Det er også et mål at kurset

innføring i gitte emner innenfor ar-

Avhengig av etterspørsel og inter-

skal bidra til utviklingen av et nettverk

beidsrett. Det forventes av deltakerene

esse, kan det bli satt opp kurs for

for kunnskapsutvikling og erfaringsut-

at de har noe grunnkunnskap før kur-

klubbkasserere, kurs i drift av klubb,

veksling i SAFE. Kurset er basert på en

sets oppstart, men likevel ikke så mye

pensjonskurs og kurs i presentasjon-

prosessmodell med kortinnledninger,

at dette kan være å anse som et kurs for

steknikk og kommunikasjon.

mye arbeid i grupper og metode hvor

viderekommende. Kurset i sin helhet vil

en gjennom informasjon, refleksjon og

bli holdt av ansatte på SAFE huset. Det

Tid og sted

trening utvikler noen grunnferdigheter.

er advokat Ellen Fjermestad-Svendsen

I månedsskiftet juli/juni legges det ut

Tidsplanene er derfor delt inn i økter.

som har det faglige ansvaret for inn-

informasjon på www.safe.no om tids-

Pausene tar vi undervegs når det passer.

holdet i disse to dagene. Videre vil også

punkt og sted for kursene. Allerede nå

advokatfullmektig/org.sek Bernt Hodne

har vi en kursnyhet for interesserte:

Som foredragsholdere får dere møte

og advokat Eisabeth Bjelland ha innlegg.

SAFE i Stena ønsker å holde kurs for

ledelsen i SAFE.

I tillegg til innlegg er det satt av tid til

tillitsvalgte i Kirkenes. Kurset holdes i

Leder Hilde-Marit Rysst forteller om SAFEs

oppgaveløsning innen for temaene samt

samarbeid med SAFE sentralt. Kurset

organisasjon, historie, saker det jobbes

noe tid til debatt/rollespill.

går fra 12.11.2013 til 14. 11. 2013. Det blir

et skreddersydd kurs i forhold til emner.

med og hvem som jobber med hva. 1.nestleder og tariffansvarlig, Roy

HR-ledelse og psykososiale

Her kan det være ledige plasser, og inter-

Alexandersen, tar tak i tariffsakene, hva

arbeidsmiljøundersøkelser del I og II

esserte bør ta kontakt raskt på grunn av

foregår på dette området, utfordringer

Et viktig kurs for deg som er opptatt

rimelig flybillett og felles bestilling.

SAFE står foran akkurat nå, og framover.

av hva som skjer på din arbeidsplass,

Veldrevet og stabil klubb Tekst og foto: Mette Møllerop

Klubbarbeidet foregår i rolige former i SAFE i Dolphin. Forholdet til arbeidsgiver er godt, og de aller fleste saker løses på lavt nivå. Den norske delen av Dolphin Drilling

Frank Brox Nyheim

utgjør et middels stort boreselskap i norsk sammenheng, med rundt 600 ansatte og tre rigger på norsk sokkel. Hovedkontoret er faktisk i Norge, forteller klubbleder Frank Brox Nyheim. - Selskapet har for øvrig kontorer over store deler av verden, i Brasil, Storbritannia, Afrika og Singapore, for å nevne noen. Fordelt over hele verden, med andre ord? - Ja, og selv om kultur og arbeidsforhold er forskjellig i så ulike områder av verden, er det selskapets filosofi og målsetting å sikre at prosedyrer og måter å

klubben er den eneste klubben i Dol-

ing å gjøre.

organisere arbeidet på, skal være mest

phin som har klubbleder på heltid.

Dolphin har sin egen forpleining, og det

mulig likt uansett hvor det foregår.

- Vi er ikke langt unna grensen for å

får selskapet mye skryt for.

Det er et godt selskap å jobbe for, sier

kunne ha to heltidsvalgte, og det hadde

- Selvfølgelig er vi veldig glad for dette.

Frank.

selvfølgelig vært fint i forhold til klubb-

Vi har flinke folk på kjøkkenet, og både

- Vi har en ledelse som er løsningsorien-

arbeidet.

mat og service holder høy kvalitet. In-

tert og klarer å ordne opp i de even-

Er dere en stor klubb innen rederiom-

nen rederiområdet er vi de eneste med

tuelle problemene som måtte dukke

rådet?

egen forpleining!

opp. Vi klarer som regel å løse konflik-

- Sånn midt på treet, tenker jeg. Transo-

Styret i Dolphinklubben er spredd over

ter på lavest mulig nivå. Det gir stabile

ceanklubben er den største hos oss,

alle avdelinger i selskapet.

og gode forhold på arbeidsplassen og vi

og flere av de andre klubbene ligger

- Vi har folk fra teknisk, forpleining,

får et godt arbeidsmiljø.

omtrent på vårt nivå.

maritim og boring. Maritim dekker

Og lønn?

Dolphinklubben har en god blanding av

blant annet opp diverse dekksarbeid.

- Vi har gode lønnsforhold. Vi følger jo

kvinner og menn i styret.

Hva med SAFE Ung? Har dere Ung-repre-

tariffen og har sjelden de store konflik-

- Det mener vi er viktig, og våre kvin-

sentanter i styret og egen Ung-gruppe?

tene under de lokale forhandlingene.

nelige styremedlemmer og tillitsvalgte

- Nei, vi har ikke noe særegent SAFE

er dyktige.

Ung-arbeid, men aldersfordelingen er

Tillitsvalgt på heltid

En av årsakene til at klubbstyret har så

godt fordelt hos oss, og dermed har vi

Frank er tillitsvalgt på heltid. SAFE-

mange aktive damer, har med forplein-

flere aktuelle ungdomskandidater.

Iren Mala

Kursvirksomheten er heller ikke helt i

Kjell Inge Torkelsen

Heidi Gjerde

Dolphins styremedlemmer på kurs.

toppklasse, medgir Frank. - Vi hadde en stor kontingent kursdeltakere på sentralt kurs for tillitsvalgte i fjor, og det var veldig bra, men i det store og hele kunne vi nok ha gjort mer med kursvirksomheten. Forstår medlemmene hvor viktig det er å være fagorganisert? - Ja, det tror jeg. De aller fleste er fagorganisert. Samtidig tror jeg ikke de er veldig opptatt av hvilket forbund de står i. Jeg tror fagorganiseringsprosenten her har mer å gjøre med trygghet i forhold til rettigheter og avtaler. Det er tryggest å være organisert. Oppgaver I et stabilt selskap med få uoverensstemmelser, kan klubben bruke tid på å bygge seg opp, og ta vare på medlemmene sine. Styremedlemmene gjør en god innstas i forskjellige utvalg og er med på å legge til rette for fortsatt gode samarbeidsforhold. I tillegg kommer selvfølgelig de vanlige arbeidsoppgavene i forhold til medlemmer som har forskjellige behov og saker som de trenger hjelp til. For tida er Frank også leder i Områdeutvalget Rederi, sentralt i SAFE. - Det krever jo en del arbeid, dermed er det bra at jeg har en dyktig klubb i ryggen som kan ta tak i andre oppgav-

Klubbstyret i SAFE i Dolphin Frank Brox Nyheim:

Frank.Nyheim@dolphindrilling.no

+47 95120683

Heidi Gjerde:

Heidi.Gjerde1@dolphindrilling.no

Tlf.: 470 26 683

Terje Ingulstad:

Terje.Ingulstad@dolphindrilling.no

Tlf:: 901 67 573

Torbjørn Andersen:

Torbjorn.Andersen@dolphindrilling.no Tlf.: 992 33 452

Onar Sandnes:

Onar.Sandnes@dolphindrilling.no

Siv Anita Sighaug:

Siv.Anita.Sighaug@dolphindrilling.no Tlf.: 932 87 001

Rune Nyheim:

Rune.Nyheim@dolphindrilling.no

Stig Einar Wiik:

Styremedlem. Borgland

Atle Hellvik:

Styremedlem Borgland

Erlend Nicolaysen:

Plasstillitsvalgt (vara styremedlem Borgland

Iren Ø Mala:

Styremedlem Bideford

Morten Sivertsen:

Styremedlem Bideford

Kjell Inge Torkelsen:

Plasstillitsvalgt Bideford (vara styremedlem)

Rune Nyheim:

Styremedlem Bredford

Geirulf Vasvik:

Styremedlem Bredford

Anne Tove Hovland:

Plasstillitsvalgt Bredford (vara styremedlem)

Gerhard Brekke:

Plasstillitsvalgt Bredford

er, om det skulle være nødvendig, sier klubblederen.

Tlf.: 51694300 /

Hjemmeside: http://www.dolphin.safe.no/

Tlf.: 901 11 994 Tlf.: 971 81 644

Viktige veivalg i Statoils organisasjon Tekst og foto: Mette Møllerop

Hva slags kurs Statoil velger når det gjelder bemanning innen Drift & Vedlikehold, D&V, og skal enkelte tjenester innen Logistikk og Beredskap flyttes til land, det er noen av sakene Statoil Sokkel ønsker å påvirke resultatet av. Totalt er fire store områder prioritert

viktig oppgave for klubben.

førte til en bedre styring og kontroll av

høyt i SAFE-klubben Statoil Sokkel:

I Statoil Sokkels årsberetning skriver

kapasitet og kompetanse.

Det ene er videreutvikling av «felles

styret dette om arbeidet med drift-

driftsmodell», det andre; kjøpe/ gjøre

smodellen: «SAFE sokkel har med både

Bragesalget

selv, det tredje er sikker og effektiv

lokale og sentrale tillitsvalgte vært en

Videre sier beretningen dette om

drift av nye, små installasjoner i UPN

sterk bidragsyter til endelig rapport

salget av Brage: «UPN BU ble tidlig i

(Undersøkelse og produksjon i Norge),

som ble levert helt på tampen i 2011.

2012 involvert i prosessen med salg

og det fjerde er LERC (Logistikk og

i 2012 har tiden vært brukt til å sette

av Brage. SAFE sokkel kommuniserte

beredskapssenter) med bakgrunn i å

seg inn i rapporten og gjennomføre de

tidlig at vi ikke ville støtte et slikt salg.

flytte noen av tjenestene i land.

tiltakene rapporten beskriver. UPN har

Bedriften valgte på tross av manglende

tatt tak i utfordringene og mange av

støtte fra samtlige fagforeninger å gå

I tillegg kommer en rekke saker som

tiltakene er på god vei til å bli imple-

videre med salget.

også skal behandles og jobbes videre

mentert. Mye er implementert med

SAFE valgte dermed å bidra i proses-

med:

gode prosesser, mens andre saker har

sen for å ivareta de berørte på en best

• Bruk av redundante livbåter

vært mer utfordrende. Ikke alle resul-

mulig måte. SAFE var i førersetet ved

• Alternativ til dropp av livbåter

tatområdene er i må enda, men jevnt

fremforhandling av betingelsene og vi

på feltet (nye installasjoner)

over foregår det gode prosesser. Det er

er godt fornøyd med resultatet. Videre

• Samsoving og shuttling

viktig å huske på at det er den jobben

har SAFE vært ledende i forhold til å

• Effektivisering av forpleining

dere gjorde ute på installasjonene,

følge opp våre berørte medlemmer i

• Inn/out sourcing av forpleining

med egenevaluering, som har dannet

møter og arbeidsbutikker.»

• Seniorpolitikk

grunnlaget for endringene. Det er på

28. februar 2013 var fristen for å svare

• Omorganisering av Offshore

sin plass å nok en gang berømme de

for de som jobber i Brage hvor vidt de

Fagsenter

lokale tillitsvalgte som har vært med

ønsket å bli med over i Wintershall

Det er tydelig at klubben ikke blir

på dette arbeidet.»

eller ikke.

arbeidsledig med det første.

- Arbeidet med å få en mer helhetlig

- Her svarte 2/3 at de ville bli med over,

vedlikeholdsavdeling var en av de vik-

og en av disse var Gunnar Mjånes som

Felles driftsmodell

tigste sakene i evalueringen, forteller

har vært en sentral TV i SAFE Sokkel

Evaluering av felles driftsmodell var en

klubbleder i Statoil Sokkel, Terje Enes.

over mange år. Det blir et tap for oss

stor sak i fjor. Å følge dette videre er en

Dette var noe som etter vår mening

i SAFE Sokkel å «miste» Gunnar, men

sultatet vi kommer fram til når jobben er gjort, vil få stor betydning i for hold til sysselsettingsnivået i framtida. Da tenker du på Statoils egen bemanning? - Ja, og vi ønsker at Statoil i all hovedsak operer med egen bemanning innen området drift og vedlikehold, der det er naturlig og fornuftig. Dette prioriteres høyt hos oss, og i våre vedtekter og handlingsprogram ligger dette inne med et eget avsnitt. Kjøpe eller gjøre selv fra beretningen I beretningen er dette prinsippet tatt med som eget punkt: «Arbeidet med Kjøpe/Gjøre selv ble startet opp i 2012,

Terje Enes, ny klubbleder i SAFE Sokkel Statoil.

men det første møtet ble ikke avholdt før 05.11.12. Gruppen er partssam-

trøsten må være at han er en aktiv

kjerneregionene i Wintershalls globale

mensatt, og har deltakere fra alle 5

bidragsyter til oppstart av ny SAFE

portefølje, og vi er kommet for å bli.»

fagforeningene.

klubb i Wintershall.

Situasjonen i dag

I det første møtet ble mandatet gjen-

Wintershall – godkjent som operatør

- Når det gjelder kjøp av tjenester eller

nomgått, samt en grundig diskusjon

av Brage

gjøre jobben selv, er dette en prob-

om hvordan v som gruppe skal fungere

Prosessen med å få de nødvendige

lemstilling vi følger nøye med på, sier

i prosessen. Vi ga klart utrykk for at vi

godkjennelsene fra myndighetene er

klubbleder Terje Enes. Nå pågår det en

ville være med i alle faser, og ha reell

på riktig spor. Olje- og energideparte-

prosess om saken i en partssammen-

påvirkning på resultatet.

mentet har nå godkjent Wintershall

satt gruppe. Det innhentes fakta i alle

SAFE Sokkel vil ha stort fokus på dette

som ny operatør for Brage fra og med

operasjonsgrupper for å kartlegge i

prosjektet framover, da sluttresultatet

1. oktober 2013. Neste steg i prosessen

hvilke områder Statoil kjøper/leier inn

kan få betydning for den fremtidige

er samtykkesøknaden til Ptil som vil

tjenester.

sysselsettingen innen D&V (Drift og

oversendes rundt 1.september.

30 installasjoner er involvert i denne

vedlikehold). Vi vil også ta initiativ til

På sin hjemmeside sier Wintershall:

kartleggingen, og i mandatet ligger det

å involvere fagpersonell fra ulike felt

«I Wintershall Norge får vi ting til å skje.

en rekke intervjurunder for å samle

i det videre arbeid. Her ser vi for oss å

Vi er et av de mest fremgangsrike lete-

inn informasjon. Det høres ikke ut til å

arrangere arbeidsbutikker (workshops)

selskapene på norsk og britisk sokkel,

være en liten jobb?

i takt med fremdriften i prosjektet.

og vi har ambisjoner om å bli en av de

- Nei, det er en omfattende jobb, og

Det er videre enighet om å innhente

ledende aktørene i bransjen. Den nor-

en viktig jobb. Nå i juli er vi omtrent

fakta i to dimensjoner, gjennom

ske sokkelen har utviklet seg til en av

halvveis i kartleggingsarbeidet, og re-

intervju i hver OPS-gruppe (operasjons-

Avtroppende leder Tor Egil Løvli

gruppe), og innhenting av data fra

og at det minst skal være på høyde med

OMC01-drift, beredskap og forskrifter.

registrerte data.»

myndighetenes krav der disse finnes.

Formålet for arbeidet er med utgangspunkt i kravene UPN, Statoil og myn-

Fra handlingsprogrammet:

• følger opp og kontrollerer at de

dighetene setter til sikker og effektiv

12. Bemanningsstrategi

kontraktorselskap som er engasjert

drift, vurdere og foreslå forbedringstil-

på Statoils installasjoner har gyldig

tak for å ivareta behovene til små, nye

SAFE i Statoil avd. sokkel skal innenfor

utleietillatelse og at det er etablert

installasjoner.»

de etablerte felles organer i selskapet

tilfredsstillende lønns -og arbeidsvilkår

arbeide aktivt for at Statoil til enhver

for de ansatte.

LERC – logistikk og beredskapssenter At dette området også har fått høy pri-

tid: • bestreber seg på å unngå å benytte

oritet i klubbens arbeid, ligger i at kon-

• har nødvendig personell ansatt i

utenlandsk arbeidskraft gjennom bl.a

sekvensene tydeligvis blir større etter

selskapet for å sikre at driften foregår

gruppearbeidstillatelser.

hvert som klubben har stilt spørsmål ved formål, innhold og ønsket resultat.

under betryggende og sikkerhetsmessig fullt forsvarlige forhold, og at over-

SAFE i Statoil avd. sokkel skal arbeide ak-

Et par punkter i avsnittet om formål,

tidsarbeid kan holdes på et absolutt

tivt i kjøpe/gjøre selv-prosessen for å sikre

virket ganske tilforlatelige:

minimum.

at dagens oppgavesett opprettholdes. Vi

Styrke planlegging og operasjonell

kan også ta til oss oppgaver det er naturlig

styring av produktene ved bruk av

å gjøre med egen bemanning.

sanntidsinformasjon, informasjonsut-

• har tilstrekkelig bemanning for å sikre

veksling og effektive arbeidsprosesser.

at tillitsvalgte (og VO) uten hindringer kan drive et effektivt arbeid for fore-

Drift av de små installasjonene

Synliggjøre og ta ut sikkerhet,

ningen i h.h.t hovedavtale, forskrifter

Arbeidet med dette prosjektet startet i

kvalitets- og effektivitetspotensialer

og arbeidsmiljølov.

oktober 2012, og også her er alle fem fag-

ved bedre samhandling.

foreningene representert. I beretningen

I beretningen sier klubben følgende:

• vurdere behovet for nyansettelser,

står dette om sikker og effektiv drift av

«Det har gjennom hele prosessen

arbeide aktivt for å redusere omfanget

nye installasjoner i UPN, og bakgrunnen

vært stilt spørsmål om noen av de

av innleie/korttidsansatte og søke å

for arbeidet: »Bakgrunnen for arbeidet

endringsforslagene som ligger i dette

unngå bruk av kontraktorselskap/en-

er at UPN vil de kommende årene sette

arbeidet vil få noen konsekvens for

mange nye installasjoner i drift.

de som jobber offshore. Her fikk vi til

Disse vil baseres på kvalifiserte,

svar at det bare ville være grensesnitt

• har oppdaterte jobb-beskrivelser og

tilgjengelige teknologier og gjøre bruk

til noen arbeidsoppgaver som gjelder

kvalifikasjonskrav for alle deler av sok-

av den eksisterende infrastrukturen.

offshore. Etter som prosjektet gikk fikk

kelvirksomheten.

I forbindelse med flere prosjekter

vi informasjon om at det lå forslag på

(Gudrun, Valemon og Dagny) har det

overføring av oppgaver til land som vil

• opprettholder et høyt kvalifikasjons

kommet opp behov for avklaringer mot

berøre oppgavesettet til de som jobber

-og kompetansenivå på sine ansatte,

krav i for eksempel Felles Driftsmodell/

med lufttrafikk.

treprenører i sin virksomhet.

Sentrale personer i SAFE i Statoil. Fra venstre, Sten Atle Jølle, Per Emil Helgesen, Terje Enes. Bak: Roy Erling Furre fra SAFE sentralt og Peter A. Hansen, K-HVO i Statoil.

Planen for det videre arbeidet ble

og som virkelig skapte høye bølger og

Framgangen det siktes til her, er klub-

presentert, og her ble det lagt opp til 5

massiv kritikk fra vår side, ser vi i dag at

bens nye hjemmeside. Den har fått

oppgavegrupper som skulle utarbeide

evaluering av denne modellen som har

velfortjent skryt fra medlemmene, og

forslag til nye løsninger. Videre ble det

foregått de siste par årene, har ført til

organisasjonskartet med oversikt over

planlagt for risikovurderinger for hver

endringer og gitt oss bedre løsninger.

alle SAFE i Statoil Sokkels tillitsvalgte,

gruppe, samt en felles risikovurdering for

Vi har fått et resultat vi er fornøyd med,

bør kunne gi mange organisasjoner og

hele prosjektet. Dette fikk oss til å skjerpe

men det er fortsatt utfordringer som

klubber inspirasjon til forbedring.

fokus, og vi tok umiddelbart et initiativ til

det må jobbes med for å få til en effek-

Dere har «mistet» tidligere leder Tor

økt arbeidstakermedvirkning.»

tiv hverdag på sokkelen.

Egil Løvli, du har overtatt, og noe nye

Dette ga resultater, forteller Terje Enes.

Det betyr likevel ikke at klubben ikke

ansikter er på plass i styret deres. Fun-

- Vi sjekket opp berørte medlemmer i de

har andre utfordringer.

gerer det godt?

forskjellige gruppene, og fikk flere av

- På HR-området (som også Bitten Nordrik

- Ja det vil jeg absolutt si. Vi har et

medlemmene med i arbeidet. I tillegg

i De Facto har forelest om både på sen-

veldig bra samarbeidsklima i AU, og

fikk vi inn et hovedverneombud fra

trale kurs i SAFE og i en rekke SAFE-klub-

fordelingen av arbeidsoppgaver og

UPN til risikovurderingene og som fast

ber), merker vi en mer kjølig HR-politikk.

ansvar fungerer fint. Vi har også etter

medlem i referansegruppen.

Det fører til at vi får en rekke personal-

hvert fått mer fokus på økonomi, med

SAFE-klubben fikk også trukket med

saker som vi må involvere oss i.

jevnlig gjennomgang av budsjett og

UPN BU (bedriftsforsamling), UPN AMU

En kynisk dreining?

kvartalsregnskap. Skal vi drive godt

og lokale AMU som hadde berørt op-

- Ja, det kan en godt si. Vi opplever en

fagforeningsarbeid, må også økono-

pgavesett.

kynisk holdning til mennesker og en

mien være på «G», sier Terje Enes.

- Vi samarbeider nå tett med berørte

tøffere holdning i HR-politikken. Tor Egil Løvli er HVO på heltid

medlemmer og representanter for de øvrige involverte fagforeningene for å

Framgang for klubben

Klubben «mistet» Tor Egil Løvli fra fast

sikre at våre synspunkt kommer med

Medlemssituasjonen er klubben godt

posisjon i AU, og det er ikke tvil om

i alle presentasjoner som skal brukes

fornøyd med.

at det merkes. Tor Egil gjorde en stor

fram til beslutning tas.

- Vi har en solid medlemsøkning hos

innsats i den tiden han satt som leder,

oss som vi setter stor pris på. Når folk

og det er flere av hans initiativ som

Samarbeidsklimaet i Statoil

melder seg inn, må det bety at vi gjør

videreføres i det nye AU.

På flere områder kan det virke som

mye riktig. Vi jobber jevnt og trutt med

- Heldigvis er Tor Egil med oss videre

samarbeidet, i hvert fall innen området

prioriterte oppgaver og prøver samti-

i styret, slik at vi fortsatt kan nyttig-

UPN, har fått bedre vilkår. Terje Enes

dig å ta vare på medlemmene våre. Det

gjøre oss av hans kompetanse. Tor Egil

bekrefter også at man nå ser en positiv

å ivareta enkeltpersoner og grupper-

jobber nå på heltid som prosjekt HVO

utvikling her.

inger som er kommet i en utfordrende

i Johan Sverdrup, og har på den korte

- Vi har definitivt et bedre samar-

situasjon vil alltid få førsteprioritet hos

tiden i engasjementet rokket å få til

beidsklima nå. Om vi ser tilbake på

SAFE Sokkel. Selvfølgelig kan vi alltid

et fundament for en solid arbeidstak-

innføring omorganiseringen av «Felles

bli bedre, ikke minst på området infor-

ermedvirkning i dette prosjektet, sier

Driftsmodell» som foregikk i 2008/2009,

masjon, men vi har framgang her og.

klubbens nye leder, Terje Enes.

SAFE krever nytt livbåtregelverk nå! Tekst: Mette Møllerop. Foto: Mette Møllerop/Halvor Erikstein

Ja, det høres ut som en parole, sier Roy Erling Furre, HMS-ansvarlig og 2. nestleder i SAFE, og det oppsummerer hvor livbåtsaken står nå. Fra livbåttesten på Veslefrikk i juni

funnet her.

2005 og fram til dags dato har det

Ptil reagerte raskt og iverksatte flere

gått over åtte år. Fortsatt er ikke den

nødvendige tiltak. Blant annet ble det

viktigste fluktveien fra den og andre

innført værrestriksjoner med påføl-

installasjoner sikre. I like mange år har

gende nedbemanning.

partene som har deltatt i livbåtprosjek-

I tillegg var tilsynsdirektør i Ptil, Finn

tet ventet på et nytt regelverk. Fortsatt

Carlsen, klar på hva som måtte gjøres:

ligger regelverksforslaget på «vent» i

»Det er viktig at en samlet næring

Petroleumstilsynet, Ptil.

tar ansvar for å finne årsaken til de

Historien startet altså på Veslefrikk 21.

avdekkede svakhetene, slik at man

juni 2005 med en test av en sliskelivbåt

kan gjenopprette tillit til evakuer-

(FF 1000 S). Båten ble sterkt skadet, og

ingsmidlene.» Videre sa han dette

hele næringen, ikke minst oljearbei-

om regelverket: « Vi må raskest mulig

derne selv, ble sjokkerte. Hadde det

finne ut hva som har sviktet - også om

vært mennesker om bord i livbåten,

regelverket er mangelfullt med hensyn

hadde de neppe overlevd testen.

til testing og testkriterier for livbåter. Ptil ser positivt på at OLF engasjerer

Hvilke livbåttyper var i bruk?

seg i saken, slik at en samlet næring nå

Livbåttesten på Veslefrikk førte til at

blir involvert i oppfølgingen»

Ptil laget en oversikt over hvilke innretPåstår livbåtregningen blir 62 milli-

absolutt alt, både livbåter, utsetnings-

fall-livbåter fra Umoe-Schat-Harding.

arder kroner

arrangementer og arbeidstimer. Det er

Oversikten viste at Veslefrikk og Kristin

- Det er en generell motvilje hos Norsk

imidlertid livbåtene som ikke holder

hadde sliskelivbåter, mens Oseberg Sør

olje og gass mot å skifte ut livbåtene,

mål, ikke utstyret som skal stå igjen på

og Troll C, West Venture, Valhall, Kvite-

sier Roy Erling Furre. Arbeidsgiverne

installasjonen.

bjørn og Visund brukte drop-livbåter.

har lagt fram en prislapp på over 60 mil-

SAFE har gått løs på flere av punktene

Totalt fantes 21 drop-livbåter på de sju

liarder kroner, en sum som kun er egnet

som ligger til grunn for de 62 milli-

innretningene.

til krisemaksimering.

ardene, det har også Ptil gjort.

Statoil foretok et modellforsøk av

Hva ligger i deres prisestimat?

- Vi snakker om en langt lavere sum ,

drop-livbåtene og samme svakhet ble

- Dette er summen det koster å skifte ut

slår Roy Erling Furre fast. Det er også

ninger på norsk sokkel som hadde fritt

Livbåter på Statfjord.

mange nok lodd iulykkeslotteriet, «vinFra Sikkerhetsforums årskonferanse i år. Roy Erling Furre med Inger Anda, Ptil.

ner» man til slutt. Langt løp for sikre livbåter Mange sitter på vent. Arbeidet stopper opp. Folk venter på et nytt regelverk. Det har vært et langt løp for å skaffe en trykk evakueringsmulighet, en livbåttype som ikke kollapser og knuses når den treffer havoverflaten og går i en bue under havflaten. Nå er vi på vei mot en ny høst, med nye høststormer. Åtte år er lenge nok. Dersom en startet nå, hvor lang tid vil det da ta for å gjennomføre selve utskiftingen? - Det tar lang tid, minimum et par år. Sannsynligvis må en finne overgangsordninger mens det står på, men slike ordninger må også ivareta sikkerheten. Og nytt regelverk? - Vi registrerer drakampen mellom Norsk olje og gass, selskapene under operatørene, og oss. Tror du det er årsaken til at det det skjer lite med regelverksforslaget i Ptil? - Jeg tror drakampen er hovedårsaken, ja.

viktig å ta med i regnskapet at det

seg vekk fra problemet.

koster en god del å stenge ned produk-

I så fall er det neppe en analyse med

Ikke A- og B-lag

sjonen og sende folk hjem hver gang

rot i virkeligheten, snarere en gambling

Det skal være et likt sikkerhetsnivå

det er dårlig vær. Med nye livbåter vil

med værforhold og hendelser som har

på sokkelen. Verken Ptil eller fagfor-

produksjonen gå sin gang.

fått folk i livbåtene, men ikke det siste

bundene ønsker noe A- og B-lag ute på

Ser ikke arbeidsgiverne det?

skrittet ut i sjøen. Kanskje tenker man

innretningene.

- Det gjør de nok, men det kan virke som

at livbåter er en unødvendig utgift så

I brev til Ptil 20. november 2012 skriver

industrien vil ha både i pose og sekk. De

lenge det ikke har vært bruk for dem

SAFE, ved Roy Erling Furre: «Kom-

vil ikke skifte livbåter, ikke stenge ned.

fram til nå.

mentarer til Norsk olje og gass brev til

Det ser ut til at de nærmest analyserer

- Det kalles flaks, sier Furre. Har man

Petroleumstilsynet angående forslag

til regelverksendring for livbåter og utsettingsarrangementer.» Om A- og B-lag sies følgende: «Når man avdekker mindre mangler ved et regelverk bruker ikke oppdaterte/nye krav gis tilbakevirkende kraft. Når det avdekkes fundamentale mangler må kravene også pålegges retroaktivt. Et eksempel på dette er skjerping av krav relatert til vanntett inndeling og krav til sekundærbarrierer i baug- og hekkport på bil/passasjerferger i kjølvannet av Estoniaulykken. Det kan ikke være slik på norsk sokkel at man sitter på innretning A, med gamle livbåter, og ser over til innretning B (med nye livbåter) og vet med seg selv at hvis ulykken først er ute en stormfull natt, må man redde seg med et «utrangert» redningsmiddel, mens mannskapet på innretning B kan stupe trygt vekk i sine nye livbåter.» Kanskje er slike situasjoner en av årsakene til at folk planlegger egne rømningsveier for å unngå å havne i en livbåt. Knut Thorvaldsen i Norsk Olje og gass uttalte til Stavanger Aftenblad 2. juni at sikkerhetsnivået på alle plattformer er

fullt forsvarlig. Er du enig i det? - Nei, det er jeg ikke enig i, og det er heller ikke oljearbeiderne enig i. Vi vet blant annet at folk har planlagt sin egen evakueringsvei dersom det skulle oppstå en ulykke som gjør det nødvendig å evakuere plattformen. De tør rett og

Livbåter på Statfjord.

slett ikke bruke livbåtene. Forstår du denne reaksjonen? - At folk ikke har tillitt til livbåtene, er fullt forståelig utifra all kunnskapen som nå er kommer frem i livbåtprosjektet, og det er derfor det haster med å gjenoppbygge tilliten til livbåtene. Her vil også et nytt regelverk kunne gjøre nytte for den manglende tillitten, mener Roy Erling Furre. - Et nytt regelverk kan være første trinn på veien til å få tilliten tilbake til livbåtene, men regelverket må følges opp. Det er ikke nok med noen ord på et papir. Vi ser og at operatørene har forskjellig praksis når værforholdene er slik at man skal nedbemanne de plattformene som ikke har tilstrekkelig livbåtkapasitet. Et av argumentene

samme sikkerhetsnivå på alle innret-

som er gjort for å finne de forskjel-

for ikke å følge regelverket har vært at

ningene. Vi kan ikke ha noe A- og B-lag

lige livbåters begrensninger. Særlig

det er farligere å nedbemanne og fly

der ute. Alle må ha samme mulighet til

har Statoil brukt store ressurser over

helikopter enn det er å bli værende på

å komme seg bort når evakuering er

lang tid og tilført livbåtprodusenter,

installasjonen. Når dette blir praksis

nødvendig.»

myndigheter og oljeselskap helt ny og nødvendig kunnskap om livbåter.

hos enkelte operatører, viser det at vi trenger et standardisert regelverk som

Statoil har gjort en god jobb

Og nå må man komme seg videre?

sikrer lik praksis hos alle operatører,

Livbåtprosjektet i OLF og Statoil har

- Ja, planen fra Ptils side var at forskrift-

også hos utenlandske, innleide rigger.

avdekket en rekke grove svakheter som

sendringene var planlagt fastsatt til 1.

Dette påpekes også av Petroleumstil-

kunne ha ført til katastrofe om båtene

januar i år. 1. januar 2015 skulle de tre i

synet som slår fast at myndigheten

hadde vært brukt under de værforhold

kraft for permanent plasserte innret-

ikke kan akseptere ulike sikkerhets-

som man vanligvis opererer under i

ninger. Flyttbare innretninger skulle

standarder.

Nordsjøen. Det er derfor riktig å trekke

være i samsvar med nytt regelverk ved

Til Stavanger Aftenblad sa tilsynsdirek-

fram Statoils innsats for å kartlegge

første klassing etter 1. januar 2015.

tør Finn Carlsen:

situasjonen og avdekke de feil og

Nå har vi mistet nok et halvår. Hva

«Vi mener det er behov for en ny stand-

svakheter som livbåtene har hatt.

venter vi egentlig på?

ard hvor vi forsikrer oss om at det er

- I SAFE er vi tilfreds med det arbeidet

25 år siden Piper Alpha katastrofen 6.juli 2013 Tekst: Peter Alexander Hansen. Foto: John Håkon Larsen

SAFE vedtok å sende tre personer over til Aberdeen, i tillegg reiste to fra SAFE Sokkel Statoil.

Det er nå 25 år siden katastrofen på britisk sokkel, men for mange er det som om det var i går.

Deltakerne fikk en kraftig påminnelse om hvor galt det kan gå når det først går galt. 167 arbeidstakere omkom og det var sterke scener når nå overlevende, etterlatte, venner og familievenner samt personell tilknyttet oljevirksomheten, deltok. Dagen var perfekt med strålende sol og en fin bris som en ramme rundt seremonien som tiltrakk seg nærmere 1.000 deltakere. Arrangementet ble gjennomført av organisasjonen Pound for Piper, UK Oil&Gas Chaplaincy, UK Oil& Gas samt Aberdeen by. Vi opplevde at det ble satt stor pris på vårt nærvær, sa fungerende leder i Transocean klubben, Geir-Jonny Tvedt. Seremonien var en verdig anledning og en påminnelse om å minne de 167 som mistet livet på Piper Alpha for 25 år siden. Koordinerende hovedverneombud i Transocean klubben var klar og tydelig på at budskapet vårt er at dette ikke må skje igjen, og at vi kan lære av hverandre på tvers av kultur, språk og landegrenser for å bedre sikkerheten for sokkelarbeiderne. Organisasjonsmessig på stedet hvil, men bedre sikkerhet Organisasjonsmessig har ikke våre britiske venner kommer veldig mye lenger enn den gang vi

Arvid Eirik Skines og Terje Enes Det var en fin seremoni, mange mennesker og en fin setting med et fantastisk vær. Alt klaffet og det vil være fint når 11. 000 roser etterhvert blomstrer.

hadde samarbeid med tidligere OILC. Vi snakket med en preget Jake Molloy som leder nåværende OILC, forbundet som nå har blitt en del av LOorganisasjonen RMT. For å forklare hvor kompliserte organisasjonsforholdene på UK sektor er, betaler de fortsatt i all hovedsak sitt medlemskap på postgiro da det ikke er akseptabelt å være tilknyttet fagforeninger. Unite har signert avtaler foran nesen på OILC/

Terje Enes og Peter Alexander Hansen med vår venn Les Linklater, fra Step Change for Safety i bakgrunnen.

Til venstre: Geir-Jonny Tvedt, Arvid Eirik Skines, Terje Enes, Peter Alexander Hansen.

RMT, og «eier» avtalen, noe som gjør at

også Terje Enes, leder av SAFE Sok-

viste sympati, selv om vi var de eneste

de internt ikke er fornøyd med hveran-

kel i Statoil, som var sterkt preget da

fra norsk sokkel.

dre selv om begge er i LO familien (TUC).

hvert enkelt navn på de omkomne ble

Men vi er tydelige på at et samarbeid

lest opp. Det var en fin setting under

Peter Alexander, takker for at vi fikk

med UK sektor er like viktig i dag som

seremonien og vi har en del å lære på

reise over å representere.

for 25 år siden, kanskje faktisk ennå

den siden.

Jeg er sikker på at slike minneseremo-

viktigere i dag.

Arvid Eirik Skines, også fra SAFE Sokkel,

nier er viktige både for å huske hvor

Sikkerheten har fått milevis med

påpekte at sikkerhet er ferskvare og

risikoutsatt vår industri er, og fordi

forbedringer, men den offisielle organi-

både han og Enes var klare på at dette

det er viktig at vi holder kontakt med

sasjonsgraden er fortsatt for lav.

kan skje igjen om vi ikke gjør tingene

våre britiske kamerater for å utvikle

riktig.

begge sider av sokkelen i riktig ret-

Aldri glem ulykken

Jeg er glad jeg var her og føler også at

ning.

Dette er noe vi aldri må glemme, sa

arrangørene satte pris på at vi kom og

Lurer du på noe om kreft? Hos oss kan du snakke med fagpersoner enten du er kreftpasient, pårørende eller helsepersonell. > Hva skjer med følelser og familieliv? > Hva kan de praktiske, økonomiske og juridiske virkningene bli? > Hva skjer etter behandlingen eller hvis den ikke virker?

VIL DU SNAKKE MED NOEN OM KREFT?

Kreftlinjen har mer enn 25 års erfaring og bred kompetanse innen kreftomsorg. Hos oss treffer du sykepleiere, sosionomer og jurister som du kan snakke med. Du kan være anonym og tjenesten er gratis fra fasttelefon.

Ring 800 57338 (800 KREFT) eller chat med oss på kreftforeningen.no Vi snakker norsk og engelsk.

To dager med HMS-påfyll Tekst og foto: Mette Møllerop

En rekke foredragsholdere med stor kompetansefaglig spennvidde, ga deltakerne på SAFEs HMS-konferanse både ny kunnskap og utfordringer til videre refleksjon. 23 foredragsholdere klarte å holde den

i arbeidsmiljøet som kan innvirke på

røde HMS-tråden, og sørget for at de

arbeidstakernes fysiske og psykiske

forskjellige innleggene til sammen ga

helse og velferd

et helhetlig bilde av dagens situasjon

Aml § 4-1 (andre ledd): «arbeidets

og morgendagens utfordringer. At de

organisering, tilrettelegging og ledelse,

to dagene også sosialt sett ble svært

arbeidstidsordninger, teknologi og

hyggelige, viser at de to ansvarlige

lønnssystemer med videre skal være

HMS-folkene til SAFE, Halvor Erikstein

slik at arbeidstakerne ikke utsettes for

og Roy Erling Furre, har funnet en form

uheldige fysiske eller psykiske belast-

som tar vare på både det formelle og

ninger og slik at sikkerhetshensyn tas».

uformelle.

Bitten Nordrik viste til internkontrollforskriften som setter retning-

Ledelsesfilosofi – et angrep på den

slinjene for hvordan dette skal

norske tre-partsmodellen

gjennomføres. Her har arbeidstakerne

De Facto-forsker Bitten Nordrik satte

og tillitsvalgte en aktiv rolle ved å

standarden ved sitt foredrag om norske

medvirke ved innføring og utøvelse av

ledelsesformer som i stadig større

internkontroll.

grad preges av amerikansk ledelses-

til virksomheten de arbeider i

filosofi, oppsmuldring av den norske

Ledere måles på hvor gode/dårlige de

Kroppen er en container

tre-partsmodellen i arbeidslivet, og en

er til å forplikte de ansatte

Per Fugellis foredrag handlet også om

utvikling av arbeidsmiljøundersøkel-

Tilfredshetsskår inngår i totalvur-

menneskeverdet satt inn i en ramme

ser som er på ville veier. Arbeidslivet

deringer og kan få konsekvenser for

som styres av aksjekurs og kapitalistisk

individualiseres, samtidig som men-

poeng/karakter og med det, anset-

grådighet. Viktigheten av tilhørighet,

neskeverdet til den enkelte ansatte

telsesforhold.

enten flokken er familie og venner

reduseres.

- Vi ser at det foregår en begrensning

eller kolleger på arbeidsplassen, er

Når arbeidsundersøkelser eller tilfreds-

av de tillitsvalgtes og verneombudenes

avgjørende for den enkeltes helse.

hetsundersøkelser gjennomføres, hva

innflytelse i kartleggings- og utviklings-

Fire viktige punkter er avgjørende for

er da formålet med kartleggingen?

prosessen.

god helse: verdighet, handlingsrom i

Er formålet med kartleggingen styring

Aml § 4-1 (første ledd): «Arbeidsmiljøet

eget liv, tilhørighet og likevekt.»

eller utvikling av virksomheten?

skal være fullt forsvarlig ut fra en en-

Fugelli brukte befolkningen på Røst

Ansatte måles på hvor forpliktede de er

keltvis og samlet vurdering av faktorer

som referansegruppe.

Gunnar Skarping og Marianne Dalene.

Bitten Nordrik og Roy Erling Furre

- På Røst ville de sagt; være høveds-

Hans-bålene om til brennende søppel-

mann i eget liv, å ha en rimelig grad

hauger, advarte Dalene.

av eiendomsrett til seg selv, også i

De tok forskerne påpekte viktigheten

arbeidslivet.

av å foreta målinger av gass og an-

Fugelli trakk fram SAFE sitt arbeid for å

net utslipp på arbeidsplassen under

begrense og fjerne helsefarlig arbeid i

alle værforhold og på de stedene

industrien.

hvor utslippene er verst. Flere av de

- Dere som er opptatt av epoxy, iso-

måleresultatene som foreligger i rap-

cyanater, turbinoljer og slike farlige

porter i dag, gir ikke et riktig bilde av

stoffer, fortsett med det! Det er ikke så

de faktiske arbeidsforholdene for dem

dumt. Vær opptatt av kroppen, for krop-

som jobber der.

Rolf Wiborg

pen er en container. I hvilket arbeidsmiljø blir arbeidstakVarmt arbeid

erne syke?

De to svenske forskerne Marianne

Innlegget til Marianne Dalene er i tråd

Dalene og Gunnar Skarping, viste den

med kritikken som ble framført av flere

Tore Tjelmeland

negative betydningen varmt arbeid

av innlederne som enten har opplevd

anter for ny teknologi. Jan Kristian

har for oss alle, selv om vi ikke jobber

det på kroppen, har forsket i det eller

Vasshus, Cubility, medoppfinner av

i en industri som bruker varmt arbeid

har fulgt konsekvensene på nært hold.

MudCube, et innelukket og stillegående

i produksjonen. Vi lever i et plastsam-

Både SAFEs yrkeshygieniker, Halvor

system for behandling av boreslam, og

funn og vi bruker daglig produkter som

Erikstein, Susan Michaelis, tidligere

Tonny Berge, Safety Tools, utvikler av

inneholder epoxy og polyretan. Billakk,

flykaptein, nå forsker med doktorgrad

slipe- og kutteverktøy som har redusert

interiøret i bilen, lim, tekstiler i møbler

på helse- og flysikkerhet ved ekspon-

støy og vibrasjon, og heller ikke er

og lignende er noen eksempler.

ering for giftig innemiljø i fly, Morten

brannfarlig.

- Det nærmer seg St. Hans. Ikke lag St.

Isaksen, overingeniør i Hydro og Harry

Særlig for MudCubes del, sitter

Stiegler Brevik, tidligere turbintekni-

oljeselskapene fortsatt på gjerdet

ker i Statoil, i dag ufør og helsemessig

og velger å bruke et gammeldags og

ødelagt etter å ha vært i nærkontakt

helsefarlig system for behandling av

med turbinoljer i flere lange arbeidsår,

boreslam.

tok opp disse problemene sett fra deres

Erikstein spurte om funksjonelt

ståsted.

regelverk virkelig fremmer nyskapning

Uten dokumentasjon på hvor mye, hvor

og forbedring, eller om vi heller trenger

ofte og over hvor lang tid man har vært

klare krav som håndheves av en tydelig

utsatt for giftige utslipp, er det vans-

myndighet?

kelig å oppnå status som ”syk på grunn av yrkesskade”.

ansvar? Per Fugelli

Hvem har ansvar – hvem tar ikke

Hvorfor brukes ikke ny teknologi?

Tore Tjelmeland er en foredragsholder

Konferansen hadde med to represent-

med spesiell bakgrunn. Han er stil-

Panelet med oljearbeidere skadet av kjemikalieutslipp i jobben sin.

Angela Ebbesen, Ptil og Sikkerhetsforum.

lasbygger og doktorgradsstipendiat

Håp om bedring

innen emnet risikobegrep. Han hadde

Flere av de oljeskadde deltok på kon-

et spennende, og til dels også humor-

feransen. I et panel siste dag, fortalte

istisk foredrag om risiko i oljebransjen

de om sine erfaringer i oljearbeidslivet,

og selskapenes holdning til prosedyrer

hvilke symptomer de fikk etter helse-

og ansvar. I løpet av året vil han komme

farlig arbeid på arbeidsplassene sine,

med en artikkel om temaet i SAFE

hvilke diagnoser de fikk av legene som

magasinet.

igjen førte til store problemer med å få godkjent sykdommene som yrkesskad-

Jan Olsen er far til stillasarbeider Tom

er. Også her glimrer ansvarstakning hos

Erik Olsen som omkom da han falt 15

leger, selskap og myndigheter med sitt

meter ned fra et stillas på Oseberg B-

fravær.

plattformen i Nordsjøen. Han overlevde

Sigve Knudsen, Ptil

I dag er de med i et prosjekt i regi

fallet, men døde etter feilbehandling

og stillasbyggerne. Det er frivillig å ta

av nederlenderen Dirk Zoutewelle.

på Haukeland sjukehus. Ingen tar ans-

slike jobber, men at de utføres, det er

Alle har de merket stor helsemessig

var, verken operatør eller sjukehus.

nødvendig for samfunnet. Hva gjør vi

bedring. Prosjektet Håp om bedring er

Statsadvokaten har henlagt saken med

med ansvaret? Hvem tar det?

finansiert av SAFE og flere SAFE-klubber. Fortsatt trengs midler til videre

begrunnelsen ”vi har funnet at det ikke

behandling.

var hensiktsmessig med foretaksstraff.

Asle Hansen, Dagbladjournalisten som

Vi har ikke funnet noen enkeltpersoner

har brukt millioner av ord, metervis

vi kan straffe”, sier førstestatsadvokat

med spalteplass og flere års graving

En påle i Sikkerhetsforum

Harald L. Grønlien.

i selskapenes manglende vilje til å

Helt på tampen av konferansen

- Vi trodde det nettopp var da man

erkjenne ansvar, fulgte opp temaet

kalte Halvor Erikstein opp Angela

ga selskapene foretaksstraff, sier Jan

med et kritisk innlegg som var rettet

Ebbesen opp på scenen. Ebbesen er

Olsen.

både mot selskapene, myndighetene og

ansatt i Petroleumstilsynet og faglig

I neste nummer av SAFE magasinet vil

enkelte forskningsmiljøer.

sekretær i Sikkerhetsforum. En stor

vi følge Jan Olsens vei i arbeidet for

- NIVA friskmeldte norsk oljeindustri,

blomsterbukett fra SAFE ble over-

å få plassert ansvaret der det hører

men de sjekket aldri utslippene fra

rakt med takk for hennes mangeårige

hjemme.

varmt arbeid.

innsats som sekretær i Sikkerhetsforum. Halvor Erikstein trakk fram

Ansvar?

Advokat Øyvind Vidhammer tok for seg

hennes store betydning i ”driften” av

Rolf Wiborg, nå spesialrådgiver,

den juridiske siden av ansvaret. Mu-

forumet, ryddighet, grundighet og

tidligere ressursdirektør i Oljedirektor-

ligheten til å plassere ansvaret der det

samarbeidsevne er stikkord, og alle

atet, påpekte i sitt foredrag at ansvar

hører hjemme, ligger i kvaliteten på det

utfordringer møtes med alvor, sammen

er noe man har, ikke noe man tar.

som kan dokumenteres. Han har også

med nødvendig humor og vennlighet.

Wiborg trakk fram flere av de ar-

påpekt viktigheten av dokumentasjon i

Angela Ebbesen nærmer seg en kar-

beidsoppgavene som samfunnet er

et intervju med SAFE magasinet 4-2012,

riereavslutning i tilsynet og Sikkerhets-

avhengig av at noen utfører. Krigs-

og han kommer tilbake med en ny artik-

forum blir aldri helt det samme når hun

seilerne for eksempel, eller dykkerne

kel om emnet til høsten.

forsvinner, sa Erikstein.

Illustrasjon: Lisa Benson

Pøbler i framgang Tekst og foto: Mette Møllerop

Pøbel, som egentlig betyr folk, kommer fra det latinske ordet populus. Det brukes gjerne på bråkmakere, ramp og pakk, og fra gammelt av var pøblene ofte synonyme med den «den gemene hop», altså slik «de fine» omtalte arbeidere og fattigfolk. Vi bruker ordet pøbel positivt, sier Eddi Eidsvåg, grunnlegger av Pøbelprosjektet i 1997, i dag en av prosjektets ledere. - For oss er det ingen forskjell på pøbler og annen ungdom, Henrik Wergeland var en av dem som prøvde å heve statusen til pøbelordet. «Dette er et slet, vanærende, beskjæmmende Ord, og alle vender sig bort fra det, det betegner. Og dog betyder Pøbel intet andet end et Indbegreb af Mennesker!» Av og til kan det være greit å ta i bruk ord som har en dårligere klang enn det fortjener. Ved å knytte det positivt til et prosjekt, vil kanskje navnet etter hvert få en bedre skjebne enn det har hatt

Nicolai Ludvigsen og Eddi Eidsvåg.

til nå. Eidsvåg forteller at fellestrekkene som

Du må kunne klokka, og du må være

Oljeunger

går igjen, er fravær av far, enten i peri-

rusfri

Ungdommene i pøbelprosjektet er

oder eller over lang tid.

- Da vi startet Pøbelprosjektet på i 1997

ungdom som ikke har gjennomført

Undersøkelsen ble fortatt for et par

på bakeriet på Dale (mottakssenter

videregående skole og derfor ikke har

år siden. Den tok for seg pøblene på

for asylsøkere, ligger utenfor Sandnes

noe tilbud.

sørvest-landet og resultatet viste at

sentrum, på østsiden av Gandsfjorden),

- De ungdommene vi har her, er barn av

72 prosent av den undersøkte grup-

ville vi ha ungdommer som hadde drop-

arbeidere. Det er også interessant at

pen hadde vokst opp i en familie hvor

pet ut. De kunne ikke veldig mye teori,

70 prosent av ungdommene er barn av

fortrinnsvis far jobbet i Nordsjøen.

men de hadde hjertet med seg. I dag

oljearbeidere. Det hadde du nok ikke

- Det er et trekk ved oljesektoren, og

har vi fått over 1000 ungdommer, 1008

trodd?

det sier også noe om skiftarbeid.

for å være helt nøyaktig, tilbake på

Nicolai Ludvigsen

skole eller i jobb. Eventuelt er de under

- Vi kan klare å gjøre drømmene dine

oppfølging av Pøbelprosjektet.

virkelige, hvis du tror du kan klare det.

I prinsippet er det slik at fire oppfølgere

Sannheten er at hver ungdom er ver-

følger 12 ungdommer hver i inntil to år.

densmester i å være seg selv. Det for-

I tillegg er Eddi «overoppfølger» for alle

teller vi dem. Husk at «eg e god nok!»

ungdommene. - Vi er strenge. Ungdommene skal være

Samarbeidspartnere

presise. Kommer du to ganger for sent,

Pøbelprosjektet samarbeider med

er det «takk for kampen». Hvis du virke-

rundt 500 bedrifter i Stavangerre-

lig vil slutte, komme deg ut av prosjek-

gionen, og disse tilbyr pøblene jobb.

tet, da kommer du for sent.

NAV er en aktiv medspiller. Prosjektet

Du må også være «frisk», ikke ruset.

jobber tett sammen med både NAV

- Vi har to hovedregler. Du må kunne

og Oppfølgingstjenesten (OT). Ung-

klokka, og du må være rusfri.

dommene må registrere seg hos NAV, og de må igjennom en inntakssamtale i Pøbelprosjektet.

Hvilke drømmer har du? I Pøbelprosjektet får du spørsmål om

Eddi Eidsvåg

Når ungdommen er tatt inn i prosjektet, starter de opp med et seks ukers

hva du drømmer om å bli. Hva er de tre øverste ønskene dine i forhold til jobb?

flinke. Han tipper rundt 20 prosent.

bevisstgjøringskurs. Kurset er en for-

- Vi spør ikke hva du kan, vi spør hva du

- Kanskje spesielt flinke i realfag.

lengelse av inntakssamtalen hvor det

ønsker.

Er det ikke rart at disse ungdommene

legges vekt på bevisstgjøring i forhold

Kan dere skaffe ungdommene jobb ut

dropper ut?

til eget ståsted og en realistisk framtid.

fra et så tynt grunnlag?

- Nei ikke i det hele tatt. De ligger langt

Samtidig legges det vekt på å følge

- Ja, vi lover det. Vi skal kunne klare å

foran i pensum, mens læreren under-

spillereglene som gjelder, enten det i

oppfylle ett av tre jobbønsker.

viser gjennomsnittselevene og dem

jobb, skole eller gruppen din.

Hva går igjen når det gjelder jobb-

som trenger ekstra hjelp. De flinkeste

Alle får individuell oppfølging, og her

ønsker?

får ikke tilfredsstilt sine behov. De

er motivasjonsaspektet viktig. Etter

- Alt mulig, men over 80 prosent ønsker

kjeder seg.

endt kurs får du Pøbelbevis og kan gå

seg empatiske yrker. Enten noe med

Det blir et nytt klassesamfunn, mener

ut i arbeidslivet. Noen må imidlertid

mennesker eller noe med kunst/kultur.

han.

ta veien om skole eller behandling, og

Skal du gjøre noe med dropouts, må

- Ikke slik som jeg opplevde det da jeg

noen må kanskje sone en dom før de er

du gjøre noe med deres drømmer, sier

vokste opp i Sauda. Nå produseres det

klare for å gå videre.

Eidsvåg.

en taperklasse. Vår jobb er å få disse

- I disse drømmene inngår ikke prak-

ungdommene til å bli vinnere.

Pøbelhjelpen I alle typer bedrifter er det sykefravær

tiske fag. Dette er ikke ungdommer som vil bli rørleggere, bilmekanikere og

Hvordan lager du en vinner av en

og ofte består sykefraværet av syke og

slike ting.

dropout

bekymrede foreldre.

Uten å kunne tallfeste det, har Eidsvåg

Å lære dem å tro på seg selv, er kanskje

Her kan Pøbelhjelpen trø til.

inntrykk av at en god del er teoretisk

det viktigste elementet.

- Vi jobber med foreldre som er bekym-

SAFE støtter Pøbelprosjektet

ret for sine barn, og vi gir dem oppfølg-

Nicolai Ludvigsen

men det holdt ikke som unnskyldning.

ing. Som regel er ungdommene bare i

Eddi sto i døra og brølte «UT». Der sto

opposisjon.

jeg på gata.

Tar foreldrene i mot hjelpen?

Nicolai ringte moen, moren ringte

- Ja, det gjør de. Vi gjør dem trygge både

politiet, og alle ringte Eddi. Han sa jeg

gjennom bedriftsbesøk og hjemme-

måtte ringe selv. Nicolai ringte, han

besøk.

kom inn, fikk kurset, kom ut igjen på

Det skal også bli mulig for bedrifter å

skolen og ble billakkerer.

booke plass i Pøbelprosjektet for sine

- Jeg trodde det ville bli kjekt, men det

ansattes barn.

var et deprimerende arbeidsmiljø. Jeg

- Det jobber vi med å finne en finansier-

gikk ned i kjelleren igjen.

ing på. Vi har flere gode støttespillere,

Etter to år mistet han jobben, mistet

og regner med at det blir en del av

leiligheten og begynte å ruse seg.

tilbudet vårt.

- Jeg var hjemløs i sju måneder. Det kom

I dag har prosjektet 24 ansatte på

en telefon fra Eddi. Han tok meg inn og

heltid. Prosjektet har kontor i Oslo

måtte legge sine drømmer på is. I dag,

ga meg jobb.

og Arendal og hovedkontoret er her i

50 år gammel, har hun fått gjort noe

Nå er Nicolai også kursholder og fortel-

Stavanger. Prosjektet er også på vei til å

med sine drømmer. Hun er en hønemor,

ler andre ungdommer sin historie. Det

etablere seg i Hordaland.

en veldig god mor. Jeg er heldig som har

holdes kurs i 11 fylker, og Nicolai har

- Pøbelprosjektet er et ideelt selskap.

henne.

ansvar for to av dagene i seksukers

Ingen kan ta ut utbytte eller gjøre seg

Hvorfor kom du inn i Pøbelprosjektet?

kurset.

fete på prosjektet.

- Da jeg gikk i 8. klasse døde altså faren

- Det er rart å se at du er aldri så langt

Er politikerne glad i dere og følger opp

min. Det gikk dårlig i skolesammen-

nede at det ikke er mulig å klatre opp

med støtte?

heng, veldig dårlig. Jeg skulket mye. Be-

igjen. Det forteller jeg ungdommene.

- Å ja, alle er begeistret. De vil sole seg i

gynte i videregående, men det fungerte

Nicolai er heltidsansatt. Han har

glansen. Når det gjelder handling deri-

ikke. Det ble mye bekymring fra omgiv-

startet Pøbelscenen sammen med Geir

mot, forsvinner interessen. Man

elsene. Barnevernet og miljøarbeidere

Bakken, teaterinstruktør fra Steinersko-

snakker om å ta ungdommen på alvor.

kom på banen, og jeg bestemte meg for

len. Scenen ligger ved togterminalen i

For dem handler det kun om å få dem

å skrive meg ut av skolen.

Stavanger, og her har alle muligheter til

inn i videregående skole. Det holder

Nicolai ble tipset om Pøbelprosjektet.

å gå på scenen og vise fram det de kan.

ikke. Vi må lage alternative miljøer.

De ga beskjed om at det var ledig plass

Det er å ta ungdommen på alvor.

til ham. Han la på røret. Ville ikke. Det

Utrolig at det gikk slik

var et alt for negativt ladet ord.

Her i Pøbelprosjektet tenker du å bli?

Nicolai er ikke oljebarn

En kompis oppfordret ham til å søke

- Ja, her vil jeg bli, veldig lenge. Dette

Jeg er vel litt av alt, forteller Nicolai

likevel.

er en drømmejobb! Da jeg tok kurset i

Ludvigsen.

- Til slutt gjorde jeg det. Jeg kom til

2008 sa jeg at en av mine drømmer var å

- Jeg hadde en far som var narkoman

intervju, jeg fortalte om drømmene

få jobbe her. Den gangen lo jeg da jeg sa

og døde da jeg var 12 år. En sterk mor

mine. Men jeg kom for sent. Jeg kom 10

det. Jeg trodde selvfølgelig ikke det ville

med tre barn og mange drømmer. Hun

minutter for sent. Jeg fant ikke veien,

skje. Men her sitter jeg.

Forutsigbarhet i et økonomisk oppgjør mellom ektefeller eller samboere

Som advokater for SAFE medlemmene gjennom Legal24 advokatforsikring får vi varierte forespørsler på flere ulike rettsområder. Vi opplever å kunne bistå medlemmene på en verdifull måte, fortrinnsvis ved å bistå til å innrette seg, men også i forhold til tvisteløsning. Tekst: Christian Baklund I denne artikkelen skal vi se kort på

les er verdien av formue som klart kan

begrenses til å gjelde den ene ektefel-

hvordan ektefeller og samboere har

føres tilbake til midler som en ektefelle

lens formue eller deler av den enes eller

muligheten til å innrette seg i forhold

hadde da ekteskapet ble inngått eller

begges formue.

til et økonomisk oppgjør ved et fremti-

senere har ervervet ved arv, eller ved

Særeie må opprettes ved ektepakt i hen-

dig brudd.

gave fra andre enn ektefellen.

hold til de formkrav som oppstilles. Ek-

Rettsstillingen mellom ektefeller er i

Der det ikke er særeie eller skjevde-

teskapslovens § 54 krever at dette gjøres

hovedsak regulert i ekteskapsloven.

lingsmidler, er altså utgangspunktet at

skriftlig, og at det benyttes vitner (som

Dette er regler som kommer automa-

ektefeller under ekteskapet oppar-

for testament). Det som bestemmes i en

tisk til anvendelse og som setter ram-

beider felleseie. Utgangspunktet for

gyldig ektepakt er bindende for ektefel-

mer for hvilke avtaler ektefellene kan

felleseiemidler er at det skal skje en

lene selv og deres arvinger.

inngå om økonomiske forhold. Når et

likedeling av den samlede formue etter

En ektepakt er en privatrettslig avtale

oppgjør faktisk aktualiserer seg, har

at det er gjort fradrag for gjeld. Ektefel-

hvor ektefellene selv tar vare på ektepa-

imidlertid ektefellene avtalefrihet til å

lenes formue skal deles likt etter at det

kten. Det er ikke krav til tinglysning, men

bli enige om løsninger.

er gjort fradrag for den enkeltes gjeld.

for at ektepaktens disposisjoner skal få

Rettsforholdet mellom samboere er i

Ektefellenes formue skal vurderes hver

rettsvern mot ektefellenes kreditorer må

hovedsak ikke lovregulert. Samboere

for seg, slik at den enkelte ektefelle får

den tinglyses i Ektepaktregisteret ved

må derfor inngå avtale hvis de ønsker at

et krav på halvparten av den andres

Registerenheten i Brønnøysund. Dersom

rettsstillingen dem imellom skal være an-

netto formue. Fra det som skal deles

disposisjonen i ektepakts form overdrar

nerledes enn mellom enslige. Samboere

må man så trekke i fra gjelde man sam-

fast eiendom fra den ene ektefellen til

har i utgangspunktet full avtalefrihet

men er ansvarlig for.

den andre må ektepakten tinglyses hos registerføreren for tinglysing i fast eien-

både før og underveis i et oppgjør. Særeie

dom (Kartverket) etter de alminnelige

Ektefeller

Opprettelse av særeie er den måten

regler for dette.

Ektefeller har som hovedregel felleseie.

ektefeller kan avvike fra lovens ut-

Denne formuesordningen inntrer

gangspunkt om felleseie på. Ekteskap-

Hos Ektepaktregisteret i Brønnøysund

automatisk hvis ikke ektefellene inngår

slovens § 42 åpner for at ektefeller ved

finner man formular for ektepakt, som

avtale om helt eller delvis særeie, eller

ektepakt kan avtale at det de eier eller

kan benyttes enten den skal tinglyses

hvor særeie er bestemt av en giver eller

senere erverver skal være unntatt fra

eller ei. Vi anbefaler uansett at en

arvelater til en av ektefellene.

deling. En slik avtale kan også inngås

ektepakt tinglyses.

Skjevdelingsregelen medfører imi-

med sikte på et forestående ekteskap,

dlertid at midler ofte kan kreves holdt

noe som ofte er et naturlig ståsted for

Samboere

utenfor delingen. Det som kan skjevde-

å vurdere nettopp dette. Avtalen kan

For samboere er utgangspunktet to

til ektefeller, ikke anledning til å kreve offentlig skifte, og en tvist må bringes inn for de ordinære domstolene til avgjørelse. Domstolsbehandling er dyrt og tidkrevende. En samboeravtale vil regelmessig bidra til at dette unngås! Ta kontakt med oss i advokatforsikringen / Legal24, så vil vi bistå Safe medlemmer med opprettelse av ektepakt og samboeravtaler. Safe medlemmer opplever som alle andre å komme i vanskelige situasjoner Som et eksempel på verdien av det å ha en advokatforsikring tilgjengelig, vil vi trekke frem vår bistand i en byggesak separate økonomier, og vi har ikke

alminnelige formuerettslige regler ved

i april. Her opplevde byggherren (Safe

felleseie som utgangspunkt for det

oppgjør mellom samboere, og situas-

medlemmet) at kommunen nedla full

de erverver under samboerskapet.

jonen blir mye lik som ved brudd mellom

bygge stans i et pågående privat hus-

Imidlertid vil det være slik at samboere

to ektefeller som har fullstendig særeie.

prosjekt. Dette var en prekær situasjon

ofte erverver formuesgjenstander i

For samboere gjelder som utgangspunkt

for medlemmet, som hadde byggeplas-

fellesskap. Ved samlivsbrudd eller død

full avtalefrihet, innenfor alminnelige

sen full av bygningsarbeidere. Bakgrun-

blir problemstillingen hvorvidt sambo-

avtalerettslige rammer. Mange sam-

nen var klager fra nabo, som ved advokat

eres eiendeler er ene-eie eller sameie.

boere etablerer dermed samboeravtaler

fikk stoppet arbeidene.

Ved brudd i samboerskap er hovedrege-

som regulerer forhold som partene

Legal24 bidro raskt til at byggestans ble

len at hver av partene beholder det den

ønsker klarhet rundt.

opphevet og at naboens klager ble avvist.

enkelte eier, og at de deler verdien av

Å etablere en samboeravtale kan være

Som medlemmet selv har uttrykt det; I

det de har i sameie i samsvar med ei-

et godt utgangspunkt enten den reg-

desperasjon ringte jeg Legal24 for å høre

erandelene, noe som reguleres konkret

ulerer inn avvik fra bakgrunnsretten,

hvordan denne advokatforsikringen

av lov om Sameie.

eller ikke. Avtalen skaper forutsigbarhet

fungerte, og hvor omfattende det var

Vi har heller ingen spesielle regler om

og visshet rundt et eventuelt senere

og benytte seg av den. Jeg har sjelden

fordeling av gjeld ved brudd i samboerskap,

oppgjør. Dette gir et godt utgangspunkt

blitt så positivt overasket som da jeg tok

og utgangspunktet er at hver av samboerne

for å unngå uenighet og vanskelige pros-

denne telefonen.

vil være ansvarlig for den gjelden han eller

esser rundt deling.

hun har stiftet. Hvis de sammen har stiftet

Skifteloven har regler om når et

Vi ser frem til å bistå flere Safe medlem-

lån, vil de også etter bruddet sammen være

felleseieskifte mellom ektefeller skal

mer. Ved behov, ta kontakt med oss på

ansvarlige for denne gjelden.

foretas av skifteretten og hvordan dette

skade@legal24.no eller på telefon 07240.

Uten avtale om annet gjelder altså

skal foregå. Samboere har i motsetning

Christian Baklund

§ Prøvetid i arbeidsforhold

Arbeidsmiljøloven (heretter kalt Aml.) har bestemmelser som regulerer det som kalles for prøvetid bl.a. i §§ 14-6, nr. 1 bokstav f), 15-3, 7. ledd, § 15-6 og 15-11. Arbeidstaker og arbeidsgiver har

Det juridiske hjørnet

komme ved overgang til helt ny stilling

tiden kommer de ordinære regler i §

i samme virksomhet. En forutsetning

15-7 til anvendelse.

da er at arbeidstaker ved utløp av prøvetiden har adgang til å gå tilbake

3. Og for det tredje har en ansatt med

til sin opprinnelige stilling.

prøvetid som hovedregel ikke rett til å stå i stillingen ved en evt. oppsigelse, jf

Formålet med prøvetiden er at ar-

§ 15-11 (3).

beidsgiver i en tidsbegrenset periode får anledning til å vurdere arbeidstak-

En ansatt med prøvetid kan som nevnt

ers tilpasning til arbeidet, faglig dyk-

også sier opp etter de ordinære sak-

tighet og pålitelighet

lighetsgrunner i Aml. § 15-7, dette fremkommer i Aml. § 15-6 (2).

Det er særlig tre forhold som skiller en fast ansatt med prøvetid fra en fast

Til slutt nevnes kort at selv om det

ansatt uten prøvetid.

inngås avtale om prøvetid så er arbeidstakeren å anse som fast ansatt.

adgang til å inngå arbeidsavtale med en bestemt prøvetid. En slik avtale

1. For det første er arbeidstakers

Det er en utbredt misforståelse at ar-

skal imidlertid inngås skriftlig og in-

stillingsvern noe svakere i prøvetid-

beidstakeren først blir fast ansatt etter

nen arbeidsforholdet er etablert, for

sperioden. Bestemmelsen i § 15-6 (1)

endt prøvetid.

å være gyldig. Avtalt prøvetid skal

gir nemlig arbeidsgiver en noe videre

fremkomme av arbeidsavtalen, jf Aml.

adgang til oppsigelse i prøvetid et-

§ 14-6, nr.1, bokstav f. I dette ligger at

tersom det ifølge høyesterett stilles

en arbeidsgiver ikke kan diktere en

noe strengere krav til en arbeidstakers

prøvetid etter at tiltredelse har skjedd

tilpasning til arbeidet, faglig dyktighet

uten en forutgående skriftlig avtalt

og pålitelighet i prøvetiden.

prøvetid. Prøvetidens lengde kan ikke overstige 6

2. For det andre er oppsigelsesfris-

måneder. Innenfor lovens maksimums-

ten kortere, nemlig bare 14 dager

grense kan det derimot avtales at

om ikke annet er avtalt, jf § 15-3 (7).

prøvetiden skal forlenges. Er det avtalt

En oppsigelse i prøvetiden må være

2 måneders prøvetid kan det, innenfor

gitt innen den avtalte prøvetiden,

den avtalte prøveperioden, inngås en

som ikke må overstige 6 måneder.

ny avtale om at prøvetiden skal for-

Det betyr at oppsigelsen kan gis på

lenges med ytterligere 4 måneder.

den siste dagen i prøvetiden, og at oppsigelsestiden dermed løper ut

Prøvetid anvendes for det meste ved

over den avtalte prøvetiden. Gis

nyansettelser, men kan også fore-

oppsigelsen etter utløp av prøve-

Ellen Fjermestad-Svendsen Leder jur.avd/advokat

Medlemsfordeler Foto Tom Haga

Hva får du igjen for medlemskapet?

møter, kurser og seminarer etter behov.

SAFE har en samarbeidsavtale med

• Du blir en del av SAFE, energiansattes

Vårt mål er at alle SAFE sine tillitsval-

Advokatfirma Vogt & Wiig AS om

egen organisasjon

gte skal være godt skolerte og holdes

behandling av yrkesskadesaker for

• Du får direkte innflytelse på dine

faglig oppdaterte, slik at de kan imøtegå

medlemmene. Firmaets personskadeavde-

sosiale og lønnsmessige arbeidsforhold

hverdagens utfordringer. Vi ønsker også at

ling har lang erfaring i behandling av alle

• Du får nødvendig juridisk hjelp i ditt

medlemmene deltar på kurs og seminarer.

typer personskadesaker for skadelidte.

arbeidsforhold

En organisasjon med faglig oppdaterte

Ta kontakt med advokatene i SAFE for

• Du får frivillig forsikringstilbud i

og kunnskapsrike medlemmer er en sterk

videre henvisning. Du kan også kontakte

Gjensidige

organisasjon.

firmaet direkte på telefon 22 31 32 00. Bergsjø eller Vidhammer er dine kontakter

• Du får gode vilkår i Gjensidige Bank • SAFE avholder jevnlig ulike typer kurs

Innflytelse som medlem

i firmaet. Bistanden er i utgangspunktet

og konferanser

Du får direkte innflytelse på dine sosiale

gratis for medlemmene.

• Medlemsbladet SAFE magasinet sendes

og lønnsmessige arbeidsforhold.

automatisk til din hjemmeadresse

SAFE oppfordrer klubbene, tillitsvalgte

Forsikringer inkludert i medlemskapet

og medlemmene til å holde møter lokalt,

• SAFE Grunnforsikring

Grasrotorganisasjon

slik at lønn og saker som har tariffmessig

Erstatning til etterlatte ved medlem

Du blir en del av energiansattes egen

betydning kan diskuteres, fremmes som

og/eller ektefelles dødsfall

organisasjon hvor medlemmene utvikler

forslag og derigjennom bidra til forbedring

og leder organisasjonen.

av tariffavtalen. Det holdes felles tar-

• SAFE Advokatforsikring

SAFE betegner seg som en “grasrotor-

iffkonferanse hvor alle klubber/foreninger

Juridisk rådgivning og advokatbistand

ganisasjon”. Selv om forbundsstyre og

er representert. I tillegg til den tariffmes-

ved tvist innenfor rettsområdene

arbeidsutvalg står for den daglige driften,

sige biten, blir organisasjonen bedre kjent

familierett, arverett, forbrukerkjøp av

er det medlemmene som i siste instans

med hverandre og får en god innsikt i

varer og håndverktjenester, privat

kan avgjøre kursen gjennom uravstemn-

de tariffmessige problemstillinger hvert

kjøp/salg av varer, fast eiendoms retts-

ing. Medlemmene er dermed organisasjo-

enkelt tariffområde måtte ha. Det styrker

forhold, ID-tyveri og førerkortbeslag.

nens øverste myndighet. Nest øverst står

samholdet i organisasjonen.

Medlemsfordeler gjennom YS

kongressen som velger organisasjonens ledelse, peker ut prioriterte arbeidsom-

Juridisk bistand

Som medlem i SAFE/YS har du også tilgang

råder og foretar nødvendige endringer av

Etter anbefaling fra din klubb tilbyr

til gode, frivillige medlemsfordeler på

SAFE sine lover og målsettinger.

SAFE advokatbistand i saker knyttet til

bank- og forsikringstjenester i Gjensidige.

ansettelsesforhold med videre. Har du

Du kan også benytte deg av de øvrige

Kunnskap = styrke

spørsmål/problemer vedrørende ditt

medlemsfordelene YS har fremforhandlet

Ute på arbeidsplassene har klubber

arbeidsforhold? Kontakt klubben for

blant annet på strøm, telefoni, hotell og

og tillitsvalgte ansvaret for å ivareta

bistand. Ved behov vil SAFE sine advokater

drivstoff.

medlemmenes interesser. Disse deltar i

bistå i saken, selvsagt vederlagsfritt.

Les med på www.ys-medlemsfordeler.no

Regler for medlemskap

dersom dokumentasjon foreligger ved følgende forhold:

Aktivt medlemskap:

a) pensjonering

Aktivt medlemskap gjelder fra du melder

b) uførhet

deg inn til den dag du melder deg ut. For å

c) attføring

være aktiv medlem må du betale kontin-

d) støttemedlemskap

genten hver måned, hvis ikke annen melding er gitt til SAFE. Dersom du er deltidsan-

Du betaler da kr. 300,- pr. år i kontingent.

satt og betaler redusert (1/2) kontingent

Blir du sykemeldt skal trygdekontoret

til forening/klubb, betaler du tilsvarende

sørge for at trekket blir vedlikeholdt.

redusert kontingent til SAFE. Forhold som

Det er arbeidsgiver som skal gi beskjed

nevnt i § 14.6 kan også innvilges redusert

om dette til trygdekontoret ved oversen-

kontingent.

delse av inntekts- og skatte-opplysninger. Den enkelte bør imidlertid påminne sin

Overføring av medlemskap:

arbeidsgiver om å melde fra om dette. Kon-

Hvis du skifter arbeidsgiver husk på å

tingent til SAFE fastsettes av kongressen/

gi SAFE og klubben din melding om at

landsmøte.

medlemskapet skal overføres, slik at vi får gjort de nødvendige rutiner i forbindelse med opprettholdelse av ditt medlemskap. Fritak for kontingent Etter §16.5 kan du fritas for kontingent dersom dokumentasjon foreligger ved følgende forhold: a) abeidsløshet b) verneplikt, c) skole/kurs, utdanningstid uten lønn d) permittering uten lønn e) lærlingkontrakt Passivt medlemskap: I henhold til SAFE vedtektene §16.6 kan du søke midlertidig om passivt medlemskap

49 55

Oppdatering av kontaktinformasjon SAFE bestreber seg på, til en hver tid, å ha medlemsregisteret oppdatert med korrekt informasjon om det enkelte medlem. For å få til det er vi avhengig av at du som medlem, selv sjekker din kontaktinformasjon. Skifte av arbeidsgiver, ny bostedsadresse, ny e-postadresse, nytt mobilnummer osv. kan endres ved å gå inn på «Min side». Her vil du også finne annen nyttig informasjon gjeldende ditt medlemsforhold. Fremgangsmøte for å komme inn på «Min side». 1. Gå inn på www.safe.no 2. På forsiden til safe.no finner du knappen: 3. Trykk på knappen og du vil få opp et påloggingsbilde: Innlogging til Min side krever at du logger inn med ditt medlemsnummer og passord Medlemsnr: Passord: Passordet er fødselsdato (ddmmåå). Medlemsnummeret finner du på medlemskortet, SAFE-magasinet eller ved å kontakte din klubbleder.

NB! Innmeldingsskjema Fra og med dette nummeret av SAFE magasinet vil innmeldingsskjemaet ikke lenger være i papirform. Administrasjonen i SAFE ønsker at all innmelding skal foregå elektronisk via www.safe.no. Du finner linken her: www.safe.no/index.cfm?id=246886

Med trykk pĂĽ opplevelse

Stavanger Kontorveien 12 - 4033 Stavanger Tlf: +47 51 90 66 00 - Faks: + 47 51 90 66 35 Den gode trykkeopplevelsen

Kristiansand RigetjĂ¸nnveien 3 - Postboks 146 - 4662 Kristiansand Tlf: +47 38 00 30 50 - Faks: +47 38 01 43 42

www.kai-hansen.no

Kryssord

Send løsningen på kryssordet inn til SAFE, PB. 145 - Sentrum, 4001 Stavanger, innen 30. august. og merk konvolutten “Kryssord”. Riktig løsning på kryssordet i nr. 2 kommer i SAFE magasinet 3 -2013. Navn: Adresse:

Vinnere:

Løsning og vinnere av forrige nummers kryssord

Vi hadde en rekke riktige løsninger på kryssordet i forrige nummer. Vi sender ut kryssord premier i posten.

Premier for riktig løsning kryss av:

gavekort i bokhandel

gavekort i sportsbutikk

Returadresse: SAFE, Postboks 145, Sentrum, 4001 Stavanger

Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 2 Juli 2013

SAFE JURIDISK

SAFE JU

JURIDISK

Ledere

Hilde-Marit Rysst Roy Aleksandersen Roy Erling Furre

• Leder • Telefon 51 84 39 01/926 00 257 • E-post: hilde-marit@safe.no • 1. nestleder, Tariff • Telefon 51 84 39 02/906 54 208 • E-post: royal@safe.no • 2. nestleder, HMS • Telefon 51 84 39 03/975 61 889 • E-post: roy@safe.no

SAFE TARIFF

Reidun Ravndal Bernt Hodne Bjarte Mjåseth Øyvind Olsen Levard Olsen-Hagen

• Org. sekretær/Tariff • Telefon 51 84 39 10 / 924 92 441 • E-post: reidun@safe.no • Org. sekretær, Tariff/ Adv.fullmektig • Telefon 51 84 39 08/930 53 443 • E-post: bernt@safe.no • Org. sekretær, Tariff • Telefon 51 84 39 13/415 12 326 • E-post: bjarte@safe.no • Org. sekretær, Tariff • Telefon 51 84 39 12/919 95 375 • E-post: oyvind@safe.no • Jurist / Org.sekretær • Telefon: 51 84 39 11 • E-post: levard@safe.no

SAFE ADMINISTRASJON

Torill Lorentzen Anita Fløisvik Anja Fjelde Nils Petter Rønningen

• Kontorleder/Økonomi • Telefon 51 84 39 07 • E-post: torill@safe.no • Adm.medarbeider, Adv.sekretær, systemansvarlig • Telefon 51 84 39 06 • E-post: anita@safe.no • Adm.medarbeider, forsikring, medlemsregister • Telefon. 51 84 39 04 • E-post: anja@safe.no • Adm.medarbeider, ansvar medlemssystem, vervekampanjer • Telefon. 51 84 39 30 • E-post: nils.petter@safe.no

SAFE informasjon

Mette Møllerop Kjell Terje Skrunes

• Redaktør SAFE magasinet, informasjonsansvarlig • Telefon 51 84 39 09/957 35 710 • E-post: mette@safe.no • Nettsideredaktør, kommunikasjonsrådgiver • Telefon 51 84 39 16/928 57 304 • E-post: kjell@safe.no

SAFE JURIDISK

Ellen Fjermestad-Svendsen • Advokat E-post: efs@safe.no • Telefon 51 84 39 00 Elisabeth Bjelland • Advokat E-post: elisabeth@safe.no • Telefon 51 84 39 00

SAFE HMS

Halvor Erikstein

• Org. sekretær/Yrkeshygieniker • Telefon 51 84 39 21 • E-post: halvor@safe.no

Pantone 430 Pantone 187

SAFE – Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren Besøksadresse: Niels Juels gate 20, 4008 Stavanger Postadresse: Postboks 145, 4001 Stavanger Telefon: 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40 www.safe.no