Tromsungdom leser 11STCD

Tromsungdom leser

Bokpresentasjoner av 11STCD

Finnfjordbotn vidareg책ande skole 2010

Krigen kommer Boken jeg har lest heter I morgen, da krigen kom og er skrevet av John Marsden. Jeg har valgt å lese denne boka fordi jeg hørte noen som satt og snakket om akkurat denne boka, og om hvor bra den var. De fikk meg overbevist til å lese boken. John Marsden er Australias mestselgende ungdomsbokforfatter. ”I morgen, da krigen kom” er første bok i en serie på syv, og har i Australia utkommet i hele 26 opplag. Den har blitt oversatt til 14 språk. Mardsen regnes som Australias mest populære forfatter. Han har skrevet 30 bøker, og solgt i 3 millioner eksemplarer. I Norge er den gitt ut på Jevelforlaget.

Tenåringsjenta Ellie og seks venner av henne bestemmer seg for å dra på telttur til Hell, et fjell der ingen i deres generasjon har utforsket. De er sju tenåringer som vil finne på noe før ferien tar slutt. Men da de drar aner de ikke at livene deres kommer til å forandres for alltid. At den verden som de kjenner aldri mer vil bli som før.

Da de en sen ettermiddag kommer tilbake til sine hjemsteder etter en veldig hyggelig tur, får de straks sjokk. Alle gatene og husene er tomme, hundene er døde, strømmen er borte og telefonforbindelsen er død.

Kan dette ha noe å gjøre med jagerflyene de så noen dager tidligere?

Dette er begynnelsen på en veldig spennende historie om sju ungdommer i sin kamp mot fienden, en fremmed okkupasjonsmakt som har invadert Australia. Vennegjengen må fort bestemme seg for om de vil gjøre motstand

eller bare gå i skjul. De lever utenfor allfarvei i villmarken. Og med de enkle midlene de har, klarer de faktisk å påføre fienden flere store tap. Å finne bøker man blir fengslet av er vanskelig. Men denne boken ble jeg revet med av helt fra begynnelsen. Den har alt. En blanding av tenåringskjærlighet, intriger og spennende action. Akkurat en sånn bok jeg liker å lese. Jeg synes boken er skrevet med godt språk, men det var ikke en vanskelig bok å lese på noen måter. Den tar også opp en del problemstillinger. Slik som: er du villig til å ta liv for å få overleve selv? Hvor langt er du villig til å gå for å beskytte det du har kjært? Jeg synes absolutt at forfatteren har lyktes med prosjektet sitt.

Dette er en bok jeg absolutt vil anbefale. Den er bygget opp på en slik måte som gjorde at man hele tiden ønsket å lese videre for å få flere svar. Hele tiden skjer det noe som fanger oppmerksomheten din.

Dette er en bok jeg vil anbefale til personer fra 14-år og oppover.

Anna S. 11stcd

Super av Endre Lund Eriksen Etter å ha lest boken Super sitter jeg igjen med mange inntrykk, både negative og positive. Noen av disse vil jeg nå dele med dere i en bokanmeldelse.

Super er skrevet av Endre Lund Eriksen, og er utgitt av Aschehoug forlag i 2009, så dette er en relativt fersk bok.

Julie er femten år og bor hjemme sammen med mor og far. Hun er blind og drar på sommerleir hver sommer sammen med andre som er i hennes livssituasjon. Men Julie vil forandre seg. Hun HAR forandret seg. Hun er blitt kule Julie. Kule Julie som drikker, røyker, går på klubben, møter gutter og ikke tenker på noe eller noen. I hvert fall er det den personen hun vil være.

Mor og far skal på feire mens Julie er på sommerleir, men Julie vil det annerledes.

Hun skal nemlig være hjemme hele sommeren! Hun får foreldrene ut av huset, først som sist, og planlegger hva hun skal gjøre i ukene som kommer. Hun skal kjøre bil for første gang, drikke øl, røyke, få en tatovering, være ute hele natten og ikke minst endelig finne seg en kjæreste og ha sex! Hun skal danse på broen, utfordre nye grenser og finne seg nye venner, den ene hun har er hun lei av.

Hun møter Jomar i badekaret første kvelden alene. De snakker gjennom rørene og deres første samtale inneholder setningen ”I like you so much more when you’re naked”, noe som blir til en setning de begge kjenner seg igjen i. Jomar blir en god venn av Julie, men det er noe som ikke stemmer. Når hun spør om det er noe han skjuler, svarer han ikke. Når hun spør hva han skjuler, sier han at om hun får vite det, kommer hun til å hate han for alltid.

Jeg begynte å lese boken fordi jeg hadde hørt mye bra om forfatteren. Pitbull-Terjebøkene er kjente bøker som jeg har lest tidligere, og kan anbefale på det nest varmeste. Jeg fikk ikke hakeslepp ved første side av ”Super”, men det kom etter hvert. Utover i boken avdekkes det hemmeligheter og hendelser vi, som lesere, ikke kunne ha forutsett. Boken tar deg med på en heisatur og du blir drevet med og oppslukt av hva som lurer på neste side, eller neste kapittel. Jeg skulle i utgangspunktet bare lese ett kapittel hver kveld, for å komme meg gjennom boken i rimelig tid. Det endte ikke slik. Boken ble ferdig utlest på to dager. Jeg leste i bussen på vei hjem fra skolen, i bilen på tur til butikken, i pausen mellom leksene og overalt ellers jeg kunne unne meg litt tid til lesingen. Boken ble, med andre ord,

en fryd å lese! Den passer nok best for unge i alderen 12-16 år siden den kan bli for lettlest for noen eldre, men den var likevel en fryd å lese.

Jeg tror min entusiasme og lesevilje ble tydelig poengtert ved at jeg benyttet hvert ledig øyeblikk til å lese en side til av boken. Dette bør nok også gjøre det ganske så tydelig at denne boken vil jeg anbefale til de fleste. Men, det er jo alltid et men i saken. Er du av den typen som alltid leter etter det litterære i bøkene, å lese mellom linjene eller liker å lese tungt materiale som tar en stund å fordøye, er ikke dette boken for deg. Her er det stort sett bare å lese fra perm til perm og sannheten i boken blir lagt for deg. Men, det gjør ikke boken mindre spennende eller mindre intens av den grunn! Denne boken var gøy å lese, noe som gjør dette til en bok de fleste innenfor aldersgruppen kommer til å like. Den inneholder action, kriminalitet med en ”dæsj” romantikk på toppen.

Absolutt verd å ta en titt på!

Camilla 11STCD

Øyne i Gaza Av: Geir Fosse og Mads Gilbert Vi får lese om de grusomme hendelsene som skjedde ved Gazastripen mot slutten av 2008. De norske legene Mads Gilbert og Eirik Fosse var til stede under krigen, og her kommer det noen sjokkerende beretninger. Boken handler om smerte og vantro på den ene siden. Men også om mot, samhold og omsorg på den andre.

Gyldendal/2009

Dette er om krigen som varte i 22 lange dager, her får vi et virkelig innblikk i hva legene

opplevde. Blant den innestengte befolkningen på Gazastripen ble over 1400 palestinere drept, deriblant flere hundre barn og mer enn 5000 ble skadd. De norske legene Eirik Fosse og Mads Gilbert arbeidet døgnet rundt samme med flere palestinske kollegaer på Al Shifa- sykehuset.

De to var de eneste vesentlige vitnene til det forferdelige som skjedde i 2008/2009. Vi får lese om hvor krevende det var å jobbe på et sykehus i krig, og de grufulle konsekvensene krigen ga. Vi får også lese de sterke historiene om pasientene de behandlet. Ikke bare sterke historier å lese, men også sterke bilder som gir oss et svært godt inntrykk på hvor alvorlig skadeomfanget var.

De skriver noen avsnitt hver. Forord fra dem begge, ga litt fakta. Etter det begynner det med begynnelsen fra da de kom til Gazastripen. Hvordan de ble mottatt helt fra de kom inn i landet, også på sykehuset. Mer midt i boken handlet det mye om dagene som gikk, pasienter som de behandlet og som de ikke kunne redde. De forklarte godt hva ting var og hva de gjorde. Det gjorde at det ikke var noe du ikke skjønte.

Mads fikk være på akuttmottaket, intensiven og på opperasjonsstuen. Mens Eirik var litt på akuttmottaket men ellers på operasjonsstuen. Al Shifa – sykehuset hadde en god del medisinsk utstyr, men ikke nok. Legene som tok imot alle pasientene måtte kunne jobbe i ekstremt mye kaos og holde hodet kaldt under stress. ”Jeg kikket gjennom det sparsomme utstyret på hyllene. Jeg så ikke en eneste saks i hele rommet og undret på hvordan de fikk klippet av klærne på pasientene når det hastet.”

Eirik Fosse Det ble utført hele 270 operasjoner på 14 dager, gjennomsnittlig 20 operasjoner fordelt på 6 operasjonsstuer per dag. Dette var egentlig ikke et høyt antall, men det var bare det at pasientene kom i bølger. Det kunne en dag komme inn 40 pasienter på en gang. Deretter kunne det gå timer til neste pasient(er). Pasientene som kom inn ble delt inn i fire grupper: 1.

Haster, 2. Kan vente, 3. Må vente, 4. Avventende behandling (døende). Det kom ca 100 pasienter hver dag inn på Al – Shifa sykehuset. Og 60 % av de som kom inn ble ikke operert,

men behandlet på akuttmottaket og så sendt ut igjen. Noen døde før de kom inn til operasjonsstuen.

Jeg anbefaler virkelig denne boken til alle som kunne tenke seg å lese den. Kanskje helst til folk i alderen 15 år og oppover; Fordi det er en lang bok, med mange sterke bilder og historier. Spesielt til de som synes det som foregår i Midt – Østen er interessant, eller de som liker legeyrket. Jeg f. eks bryr meg ikke så mye om krig og elendigheten der. Men synes leger og andre i helsevesenet er fascinerende. Jeg synes det var spennende å lese den fordi jeg interesserer meg i hva Mads Gilbert gjør. Han inspirerer og er et stort forbilde for mange.

Boken er bra skrevet, det er som man hører alt støyet fra utsiden og innsiden av sykehuset.

Lukten av frykt fra menneskene som kommer til sykehuset. Veldig medrivende bok, og jeg synes absolutt de klarer å nå fram til meg som leser. Jeg gir forresten boken en vel fortjent sekser!

Grunnen til at jeg kjøpte boka var at jeg møtte på Mads som satt og signerte den;

Caroline 11STCD

Evighetens kyss Boken heter Evighetens kyss og er fra serien ”Twilight.” Twilight er skrevet av Stephenie Meyer og dette er den første boken. Boken ble første gang utgitt i 2005.

Den er oversatt til norsk og utgitt av Gyldendals forlag i 2006.

Boken handler om en jente med navn Isabella Swan som flytter til faren sin som hun nesten ikke har sett igjennom oppveksten sin. De to bor i lag på et regnfullt sted med navn Forks. Isabella er en spesiell jente og liker å være for seg selv. I biologiklassen blir hun satt sammen med en mystisk gutt som heter Edward Cullen.

Hun merker at det er noe spesielt ved han men vet ikke hva.

Utfor skolen holdte Isabella/Bella på å bli påkjørt da Edward kommer i en enorm hastighet og redder henne med at han dytter bilen unna. Bella blir overasket og svært nysgjerrig på Edwards hastighet og styrke så hun begynner etter hvert og utforske litt. Hun finner etter hvert ut at det er en myte som sier at han er vampyr, noe som viser seg å være sant. Bella vet at noe i ham tørstet etter blodet hennes, men hvor sterk tørsten var visste hun ikke. En annen ting hun visste var at hun var betingelsesløst og ugjenkallelig forelsket i ham.

Edward og Bella blir etter hvert kjærester og møter forskjellige utfordringer etter hvert som tiden går. Cullen-familien har valgt ikke å spise mennesker, men bare dyr, men da det dukker opp noen andre vampyrer i området som spiser mennesker skaper dette problemer for Bella og Cullen-familien. Den ene vampyren får ferten av Bella og starter en jakt han ikke vil gi opp. Cullen-familien må nå beskytte Bella å prøve å drepe vampyren og historien går plutselig fra romantisk til dramatisk og spennende.

Jeg likte boken veldig godt og syntes den var kjempe spennende. Det er en romantisk, men samtidig ganske skummel bok og jeg syntes den var veldig underholdende. Det er en type bok som er vanskelig å legge fra seg, selv for de som ikke er så glad i å lese. Jeg vil anbefale den for jenter og gutter fra 14 år og oppover fordi det handler litt om den fortapte kjærligheten og litt om andre ting ungdom opplever i hverdagen, viss man ser bort i fra vampyrene. Jeg tror at ungdommer i denne alderen og oppover vil kunne leve seg inn i den.

Charlen 11STCD

Jo Nesbø – Snømannen

Aschehoug, 2007

Jo Nesbø ble født 29. mars 1960 i Oslo. Han er en norsk musiker og forfatter, og han er oppvokst i Molde. Det er han som er hjernen bak alle disse spektakulære historiene om Harry Hole. Bøkene hans er blitt blant landets mest leste bøker. Snømannen ble utgitt høsten 2007.

Jo Nesbø har skrevet en del bøker, men Snømannen er en av hans beste verk, men det er også hans kanskje mest omtalte bok.

Snømannen – Et kaldt drama Snømannen er en av åtte bøker om kriminalbetjent Harry Hole. Snømannen tar for seg mange temaer, boken har store preg av vennskap, mord, etterforskning og selvfølgelig mysterier.

Handlingen finner hovedsakelig sted i Oslo, men også i Bergen. Trafikk, media, politikontor og villastrøk er noen av de forskjellige miljøene vi stifter bekjentskap med.

Gjennom utallige generasjoner, er snømenn blitt assosiert med hygge og felleskap i overgangen til den siste tiden av året. I boken Snømannen (2007) av Jo Nesbø, greier forfatteren å forvrenge alle de tidligere bilder en hadde av den familiekjære snømannen, og endret den kalde snøinnstillingen til noe alt annet en koselig.

Handlingen i boka begynner in medias res i en villa et sted i Oslo, 5. november 1980. Det var den første dagen da det snødde, og Sara kjørte bilen opp elskerens garasjeoppkjørsel for aller siste gang. Hun sa så til sønnen, som enda satt i fastspent i baksete på bilen, at hun ikke kom til å være lenge borte, før hun gikk mot inngangsdøren med en bankende angst inni seg.

Denne elskeren hennes hadde satt barn på henne, og skulle nå reise vekk. Forholdet deres var som et ritual de hadde, og hadde pågått i flere år. Sara var utro mot sin egen man, med denne mannen, denne veldig spesielle mannen, uten brystvorter. Når hun vender tilbake til bilen igjen, sier gutten noe hun må høre to ganger før hun får det med seg; ”Vi kommer til å dø”.

Kriminaletterforskeren Harry Hole har en besettelse for seriemordere, en besettelse som oppstod etter at han returnerte hjem fra et FBI-kurs om seriemordere i Chicago for mange år siden. Handlingen har hoppet 24 år frem i tid, året 2004, og George W. Bush er blitt gjenvalgt som president i USA. Harry vet å ville stille besettelsen sin nok en gang, men denne gangen var det spesielt. Han mottar et brev som er undertegnet Snømannen, etterfulgt av en melding om at en kvinne er forsvunnet: Birte Becker. Da Hole sammen med resten av teamet fra Voldsavsnittet ankommer åstedet for forsvinningen, møter de naboen og sønnen til fru Becker. Sønnen hadde blitt redd og gått over til naboen etter at det hadde dukket opp en snømann ute i hagen deres, uten at noen visste hvem som hadde laget den. Forsvinningen fant sted, samme natt som den første snøen falt.

Den problemforfulgte og alkoholiserte kriminaletterforskeren føler at han er på sporet av noe.

Beleilig nok dukker det plutselig opp en ny ansatt, på Voldsavsnittet på likt som forsvinningssaken og brevet. Kvinnen er overført fra Sedelighetsavdelingen ved Bergen

politikammer, hun legger ikke skjul på interessen sin for saken og for Hole. Hun er tøff, og selvsikker, og hun blir Harrys nye partner.

En ny sak dukker opp, enda en kvinne er forsvunnet, alt Harry har å gå etter er en øks.

Sylvia løp gjennom skogen, hun ante ikke hvem/hva hun hadde bak seg, eller enda verre, hva hun hadde i vente dypere i skogen. Hun løper i bekken for ikke å lage spor i snøen, men hun ender opp med å sette seg fast. Hun har fortsatt den skarpe øksa i hånden, mens hun våkent prøver å rikke løs foten. Plutselig brytes stillheten og på instinkt kaster hun øksa mot skikkelsen hun hører, nærme seg i mørket.

Boken blir fortalt i 3.person. Det er en fortellende stemme som forklarer det som skjer og formidler handlingen til leserne, samtidig som vi enkelte steder får vite hva Harry tenker. Vi får se de positive sidene til Harry, men vi får også se de negative. De negative sidene, består for øvrig av skilsmisser og alkoholmisbruk. Ved denne fortellerposisjonen som Nesbø har valgt, blir hele omrisset rundt handlingen mye større.

Dette er et godt valg av fortellerposisjon, mener jeg. Et stykke ut i boken, får leseren veldig god nytte av at det er en tredjepersonsfortelling. Det kommer mange personer inn, gjennom boken og vi får et veldig klart og tydelig inntrykk av personene, gjennom måten handlingen blir fortalt. Et eksempel på dette er når Katrine kommer inn i boken. ”En ung kvinne på første rad reiser seg uoppfordret, men uten å by dem på noe smil. Hun er svært pen. Pen uten å prøve, tenkte Harry. Tynt nesten pistrete hår hang livløst rett ned på hver side av ansiktet som var renskåret, blekt og hadde det alvorlige, nesten trette uttrykket Harry hadde sett hos andre kvinner som var blitt så vant til å bli betraktet at de hadde sluttet å mislike eller like det. Katrine Bratt var kledd i en blå drakt som understreket hennes femininum, men de tykke, svarte strømpene under skjørtekanten og de praktiske støvlene avkreftet eventuelle mistanker om at hun spilte på det”.

Et lite minus er at enkelte steder i boka, blir ting litt gjennomsiktige og overtydelige.

Løsningene er kanskje i det enkleste laget. Forklaringen av et rom blir forklart over to sider.

Det blir i lengste laget, og man blir fort lei.

Til tross for dette lille minuset, så er det en fantastisk bok. Og jeg vil anbefale boken på det sterkeste.

Christoffer 11ST C/D

Hellig galskap Jeg har lest en bok som heter Kurtby og den er skrevet av Erlend Loe og gitt ut av forlaget Cappelen Damm.

Kurt er truckfører og det har han vært veldig lenge. Han jobber nede på kaia hvor han losser og laster båter. Han elsker jobben sin så mye at han gruer seg til hver eneste ferie. Men som alle andre arbeidstakere er Kurt nødt til å ta seg en ferie på fem uker.

Nå som Kurt er nødt til å ha ferie bestemmer han og familien seg for å dra på en familieferie sammen. Kurt, kona hans Anne-Lise og barna deres, Helena lille-Kurt og Bud gjør seg alle klare til å dra. Hvor de skal hen er allerede bestemt av den minste av barna, nemlig Bud. Og dermed går ferien i år til Mummidalen i Finland.

Ingen av de andre familiemedlemmene er så veldig fornøyd med valget til Bud, men loddtrekning er loddtrekning.

Når alle er pakket ferdig setter de seg inn i trucken og drar av sted til Mummidalen. Turen leder dem gjennom Norge og inn i Sverige. De har tenkt seg til Stockholm hvor de skal ta en båt over til Finland. Men etter at de har kjørt en god stund uten å nærme seg Stockholm må Kurt bare innrømme at de har kjørt seg vill. Kurt er både trøtt og sur på grunn av at de har kjørt seg bort og han burde slett ikke sitte ved rattet. Så kjører de over en liten bro som går over en elv, og når de er midt på broen sovner Kurt og mister kontroll over trucken og med et brak kjører de av broen og lander på taket i elva.

På taket har de en stor kano så istedenfor å synke flyter de nedover elven.

Etter litt over to uker seiler de enda nedover elva og de begynner å bli tom for mat. Så får de øye på et skilt som sier ”Kurtby 0,5 km” og en stund etter gjør elva en sving og like rundt svingen ser de en klynge med hus og nede ved stranden står en gruppe hvitkledde mennesker.

De driver inn til land hvor de blir godt mottatt, særlig Kurt for han blir båret inn av de innfødte mens de roper ”Det er han! Han er Kommet! Miskunn!” En dame i hvite klær som heter Kirsti Brud kommer bort til Kurt og forklarer at byen heter Kurtby og at de trenger en ny pastor siden den gamle pastoren er død. Hun vil dermed at Kurt skal bli den nye pastoren. Etter mye snikk snakk sier Kurt til

slutt ja til å bli pastor. Kurt og familien får dermed et hus å bo i, men de skal snart finne ut at ting ikke er som normalt i Kurtby.

Forfatteren har gjort en god jobb med å få denne boken til å bli bra. Handlingen er godt skildret og han utelater ingenting. Jeg tror boken er ment for barn mellom 10-14 år, men kan godt leses av eldre. Boken har et lett og enkelt språk og den har stor skriftstørrelse.

Jeg synes boken var bra og veldig morsom. Den passer fint for barn, men kan være morsom for voksne hvis de liker denne type bøker. Boken er lett leselig for alle aldersgrupper og de fine humoristiske bildene gjør den enda morsommere.

Jeg vil absolutt anbefale denne boken til alle som liker bøker med mye humor og fantasi.

Av: Einar 11STD

Moderne Syndefall Genesis - er en filosofisk science-fiction roman av den New Zealandske forfatteren Bernard Beckett (1967-) Den vant ”Esther Glen Award” for barnelitteratur og ”New Zealand Post Book Awards for Children and Young Adults”, og hadde i 2008 blitt publisert i 22 land.i Boken er etter de fleste standarder ganske kort, under 150 sider som man lett kan spise seg gjennom i løpet av en kveld. Boken omhandler en tenkt fremtid hvor verden som vi kjenner den har opplevd noe som minner mye om syndefallet i Bibelen. Men en liten isolert øygruppe opprettholder fortsatt sivilisert liv. Boka begynner med å introdusere oss for Aleximander, en ny kandidat for Akademiet som skal gjennom en fire timer lang opptakseksamen. Akademiet består av eliten i Republikken som styrer samfunnet og temaet for eksamenen hennes er Adam Forde, en for lengst død historisk person som valgte å redde en flyktning fra omverdenen istedenfor å gjennomføre den brutale ordren om å skytte alle som nærmet seg øystaten. Dessverre ble han oppdaget, og stilt for retten.

Som straff ble Adam plassert i en celle for å kommunisere med Art, en robot som det ble sagt hadde kunstig intelligens. Dette for at den skulle kunne lære av Adam, og sånn utvikle seg (som læringsprosessen til et barn). Dessverre likte ikke Adam Art og trodde ikke på at han var et selvstendig tenkende individ med en såkalt ”sjel”, men heller at roboten var en maskin som var lagd sånn at den automatisk ga et forhandsprogrammert svar på det han sa. Videre følger vi de mange samtalene og kranglene som oppsto mellom Adam og Art, Aleximander har nemlig lagd en rekke hologrammer som viser historien basert på bøker og tidsskrifter. Det er i denne delen de store filosofiske spørsmålene utspiller seg, og som leser blir man dypt engasjert i fortellingen, og begynner i det stille å argumentere litt mot begge sider.

Etter hvert begynner allikevel Adam å akseptere Art mer og mer, og plutselig blir Aleximander stoppet i fortellingen sin og vist et hologram som hittil bare har blitt sett av et fåtall. Det forandrer alt hun har trodd og avslører en grusom hemmelighet.

«Genesis» er både en dyster fremtidsskildring og en bok som tar for seg mange kjente filosofiske spørsmål; ”hva er livet?” og ”hva er det som gjør oss til mennesker?” pluss noen spørsmål i hvert fall ikke jeg har hørt før: ”i hvor stor grad kan noe regnes som evolusjon?” og ”hvis du tilbringer mye tid med en maskin som agerer som et menneske, vil du begynne å behandle den som et?” Disse

spørsmålene blir også presentert på en veldig interessant måte ettersom det er en diskusjon som pågår mellom Adam og Art, og begge sider bringer inn argumenter som støtter sine synspunkter. Dette gjør temaet mye lettere og mer spennende og måten fortellingen utspiller seg på bringer leseren inn mellom linjene og du begynner nærmest å tvile på din egen eksistens. Det er skrevet på en avansert, men lettlest måte og det er nok bare fantasien til leseren som setter grenser. Man kan nemlig lese den flere ganger og hver gang finne nye vinkler som leder mot plottet i slutten, for ikke å snakke om biter som gjør det gigantiske puslespillet i denne lille boken enda mer omfattende.

Mange små artige detaljer kommer til syne hvis man bare er obs på dem. Blant annet tror jeg ikke navnet «Genesis» peker mot arvestoffet vårt, gener som kunne virke logisk ettersom temaet evolusjon blir tatt opp, men heller Bibelen og skapelsesberetningen. Den første moseboken heter nemlig Genesis på latinsk, og det er mange allusjoner og biter fra Bibelen. Blant annet likheten mellom epidemien som rammet den gamle verdenen og Syndefallet, og dette blir i Genesis fremstilt som en bra ting, Syndefallet i Bibelen skapte nemlig kontrasten mellom godt og vondt og gjorde derfor begge synlige. Man vet ikke hva som er godt med mindre man har opplevd noe dårlig. Det var dette som kom fram i romanen, republikken var blitt et A4-samfunn, hvor alt gikk på rulleband. Hvor personer ble forhandsdømt på grunn av genene sine. Derfor oppstår ”Syndefallet” som forandrer verden drastisk, og dette skjer i boken to ganger. Dette blir i boka framstilt som en naturlig og nødvendig prosess nært knyttet opp mot evolusjon og det er en veldig interessant idé. Et artig poeng er også at jenta som Adam redder heter Eva og det er bare en av de mange små bitene som ligger skjult mellom linjene.

Det er en fantastisk bok og et mesterverk innen samtidslitteratur. Personlig tror jeg det er en filosofisk tolkning av et moderne syndefall, og samtidig en novelle som stiller spørsmål ved hvem vi er og hva som gjør oss til tenkende individer, med en sjel. Det er en bok som kommer til å riste støv fra deler av hjernen din som sjelden er i bruk i hverdagen, og anbefales til alle som føler en kveld i godstolen med en kopp te, litt filosofering og fundering appellerer til seg. Det er nemlig ikke hver dag en kritiker leser en bok som fanger interessen på den måten «Genesis» gjorde for meg, og jeg kan i god fortrolighet og uten større vansker gi den en skinnende og solid sekser, strålende!

Henrik, 11stC

Wikipedia 2010: � Genesis (2006 Novel)�, http://en.wikipedia.org/wiki/Genesis_(2006_Novel) Wikipedia 22.1.2010. Lest 24.3.2010

Eclipse Forfatter: Stephenie Meyer Tittel: Eclipse Forlag: Little, Brown and Company Sjanger: Fantasy/Eventyr, Action

Jeg har lest boka Eclipse (Formørkelsen på norsk), som er bok nummer tre av de fire bøkene i Twilight-sagaen. Boka er skrevet av Stephenie Meyer og ble utgitt i USA i 2007 av Little, Brown and Company.

Du må lese de to første bøkene; Twilight (Evighetens kyss) og New Moon (Under en

ny måne) først, fordi historien fortsetter i Eclipse.

Vi følger Bella Swan og Edward Cullen gjennom sitt siste år på Forks high school.

Etter planen skal Bella forvandles til en vampyr når de er ferdig på skolen. Hun vil at Edward skal forvandle henne, men han har et krav hun må oppfylle først. Dette setter en stopper for Bellas iver etter å bli som han, og hun begynner å veie konsekvensene opp mot fordelene. Er hun klar til å gi opp sitt liv som menneske?

Hun må ta et valg mellom livet eller døden. Men hva er egentlig hva?

En gruppe nyfødte vampyrer står bak en rekke mord i Seattle og skaper store avisoverskrifter. Hvorfor blir de ikke stoppet? Hvem er det som skaper dem? Hva vil de? Ikke engang Edwards søster Alice kan se hva som skjer, og Edward blir veldig overbeskyttende i forhold til Bella. Hun føler seg dratt i flere retninger, hun vil gjerne besøke sin beste venn og varulv Jacob Black, men vil ikke opprøre Edward da han ser at hun helst ikke drar på besøk til varulvene i La Push. Bella har gode venner hos både vampyrene og varulvene, og blir veldig fortvilt når hun ser at de ikke kan legge striden bak seg. Etter hvert viser det seg at Bella er i fare, og de evige fiendene, vampyrene og varulvene, må legge den evige striden bak seg hvis Bella skal reddes, men vil de klare det?

På toppen av det hele, må Bella ta et valg. Det er vanskelig for henne å finne en balanse mellom kjærligheten til Edward og vennskapet til Jacob, og hun må til slutt velge mellom Edward eller Jacob, og blir overrasket over at det ikke er så lett som

hun trodde. Hun finner ut at hun elsker både Edward og Jacob, men hvem elsker hun mest?

Jeg likte boka veldig godt. Jeg føler at jeg virkelig kjenner Bella. Forfatteren har gjort en god jobb med å beskrive hovedkarakteren. Boken er krydret med beskrivelser. Alt fra hus og nye steder til ansiktsutrykk og alle mulige følelser blir godt beskrevet.

Jeg leste boken på engelsk, så jeg vet ikke hvordan skrivemåten er på norsk når den er oversatt, men noe av det beste med boken synes jeg er nettopp måten den er skrevet på. Bella har mange alvorlige avgjørelser hun må ta, men de er presentert på en humoristisk måte, samtidig som undertonen er alvorlig. For eksempel er det en hendelse når Bella blir så sint på Jacob at hun slår til han, og Bella ender opp med å brekke handa si! Hele denne hendelsen ble beskrevet på en humoristisk måte, samtidig som man forstår Bellas frustrasjon veldig godt.

Det er mange alvorlige hendelser i boka, mange er i fare og problemene ser ikke ut til å ende. Jeg oppfatter hendelsene som faretruende, men det blir ikke så deprimerende, fordi måten forfatteren skriver på gjør at man må le.

Jeg synes kjærligheten Bella og Edward har til hverandre blir beskrevet godt. Man skjønner at de ikke kan leve uten hverandre gjennom måten de behandler hverandre på. Edward elsker Bella så høyt at han hele tiden er klar for å beskytte henne mot alt mulig. Jeg synes det var spennende å lese om forholdet mellom et menneske og en vampyr. Å være forelsket i en vampyr byr på mange utfordringer, de kan for eksempel ikke leve ut forelskelsen slik som andre par kan.

Jeg vil absolutt anbefale andre å lese boken. Den passer kanskje best for ungdom.

Boka er spennende, morsom, romantisk og helt umulig å legge fra seg! Det er en eksepsjonell kjærlighetshistorie som blir i tankene dine lenge etter at du har lest den siste siden.

av Ida 11STCD

”Prinsessen og morderen”? Ja,takk!

Prinsessen og morderen er skrevet av Magnus Nordin. Boka er første gang utgitt hos BonnierCarlsen bokförlag i Sverige i 2003. Den er oversatt fra svensk til norsk av Kari Sverdrup.

Helt i begynnelsen får vi møte en person ved navn Fredrik. Han har vært på fest og er på tur hjem. På veien stopper en bil og spør Fredrik om han vil ha skyss hjem.

Siden Fredrik er ganske full og sliten, så takker han ja til tilbudet. Mannen tilbyr Fredrik cola, og det frister veldig. Han hadde stått ute og spydd da bilen kom, og han hadde enda spysmak i munnen. Derfor takket han ja til cola, men det var nok det dummeste han hadde gjort i hele sitt liv. Etter en stund blir Fredrik funnet i en søppelcontainer. Tilstanden hans er alvorlig, og han har blitt utsatt for grov mishandling, nær drap. Problemet er at han husker ingenting av det som har skjedd, derfor kan han heller ikke beskrive gjerningsmannen. Hele episoden blir et mysterium.

I hovedsak handler boka om en gutt som heter Markus og hans venn Teo. Markus er en veldig rolig, snill og forståelsesfull type. Teo er en mer umoden og vill type. Han havner ofte i slåsskamper, og Markus er som regel den som må fikse opp i problemene til Teo. Markus er veldig glad i Teo, men de har ikke et slikt forhold at de snakker om problemene sine. Og da foreldrene til Markus bestemmer seg for å separeres, ønsker Markus at han hadde en venn han kunne snakke ordentlig om dette med. Kanskje en venninne? Og han har flaks, for det starter en ny jente i klassen som heter Nina. Hun viser seg også å være naboen til Markus, og de to får et veldig godt og nært forhold. Hun har langt blondt hår og blåe øyne. Hun og faren har et veldig godt forhold, og faren har gitt henne kallenavnet ”Sesse”. Faren jobber som snekker og er en kjempehyggelig mann. Markus reagerer på at hun aldri snakker om moren. Han begynner etter en stund å tvile på at hun har en mor i det hele tatt.

Det går ikke så lang tid før et nytt overgrep blir skrevet om i avisen. Men denne gangen er den uheldige blitt drept. Og han blir dessverre ikke den siste, for det tar ikke lang tid før politiet finner et nytt lik i skogen rett nedenfor en barneskole. Det viser seg at alle overfallene er på gutter mellom 18-21 år. Har det noen

sammenheng? Og hvorfor hadde overfallsmannen latt Fredrik overleve? Hadde han bare trodd at Fredrik var død da han forlot han i containeren? Og er det egentlig samme morder på alle ofrene? Politiet finner spor av rohypnol på alle ofrene, og alle er blitt grovt mishandlet og seksuelt misbrukt. Markus blir på et merkelig vis blandet inn i dette mysteriet, da han finner ut at faren til Nina ikke er nøyaktig slik han gir seg ut for å være.

Jeg personlig syntes dette var en bra bok. Den er ganske kort, men forfatteren får virkelig fram spenningen med gode skildringer og forklaringer. Han lar være å fortelle alt som skjer, så du må tenke en god del selv- og det liker jeg! Det som er ekstra bra med denne boken, er at vi følger ikke bare historien gjennom Markus sine øyne, men også gjennom Teos og Ninas. Alle tre har forskjellige oppfatninger av ting. De følger samme historie, men vi som lesere får oppleve historien på tre forskjellige måter. Dette er et kjempebra virkemiddel i boka, og gjør slik at du nesten ikke kan legge den fra deg.

Alle som liker krim kommer til å elske denne boken. Den er lettlest og veldig kort.

Kanskje litt for kort, men utrolig spennende. Den har en spenningskurve som bare blir høyere og høyere, og i slutten av boka tar den en vending som du aldri hadde gjettet deg fram til. Når du har lest siste side, får du lyst til å lese boka på nytt fordi du nekter og tro at historien faktisk ender slik den gjør. Jeg anbefaler den på det sterkeste!

av Ingvill 11STCD

Det er hardt å være ung Boken jeg valgte å lese heter Sommerfugl og er skrevet av Sonya Hartnett.

Boka er utgitt av Cappelen Damm AS forlag i 2009. Jeg valgte å lese akkurat denne boken for at vi hadde besøk av noen bibliotekarer på skolen vår som fortalte om mange forskjellige bøker. Denne boken hørtes veldig spennende og bra ut, og det virket som jeg kunne kjenne meg selv igjen i den.

Bokomslaget var fargerikt og vekket mye oppmerksomhet hos meg.

Hovedpersonen i boka er Ariella Coyle også kjent som Plomme. Hun er en tretten, snart fjorten år gammel jente som bor sammen med mor, far og to eldre brødre Justin og Cydar.

I korte trekk handler boken om Plomme som ikke er helt fornøyd med seg selv. Hun er smålubben og tror ikke vennene hennes liker henne. Hun prøvde det meste for å bli likt, selv om hun har sine hemmeligheter. Den vakre nabokvinnen, Maureen Wilks, får god kontakt med Plomme, og de blir gode venner, spesielt da Plomme begynner å passe sønnen, David. Men Maureen har baktanker med vennskapet. Plomme forguder begge brødrene sine, men selv de skjuler ting for henne. Justin, den eldste broren hennes, jobber i kassen på en vin og spritbutikk, har egen bil og bor hjemme, mens Cydar studerer på universitetet, har mange akvariefisk og bor for seg selv i enden av hagen i en bungalow. Plomme fyller snart fjorten år, da har hun tenkt å holde fest for vennegjengen sin som består av seks andre jenter. Det eneste Plomme ønsker seg i bursdagsgave er en mini-tv i en kule av krom.

Beklageligvis ble ikke bursdagen helt som planlagt. Men det viste seg at det ble mange flere overraskelser for Plomme.

Jeg synes boka var god, selv om det var en del vanskelige ord og lange beskrivelser. Det var en god beskrivelse av hvordan det er å være ung og havne opp i mange vanskelige situasjoner. Så jeg vil påstå at forfatteren har lyktes med prosjektet sitt.

Både personene og miljøet er godt skildret med tanke på at vi får vite såpass mye om huset deres og nabolaget de bor i. Vi får også vite en del om skolen Plomme går på og miljøet der. Personene blir skildret på en slik måte at du gjerne vil vite mer om dem, men nok til å holde interessen oppe.

Mitt synspunkt på boka er at den var ganske bra. Den var lettlest og interessant. Og den var bygget opp på en måte som gjorde at man hele tiden ønsket å lese videre for å få flere svar.

Dette er en bok jeg vil anbefale til folk som er i 13-14-årsalderen og har mange tanker om både seg selv og livet rundt dem. Det vil ikke si at jeg ikke anbefaler boka for eldre lesere, for jeg som 17-åring syntes at det var en god bok som var verdt å lese.

Av Isabell, 11stcd

Kurtby Kurtby er skrevet av Erlend Loe og tegningene er laget av Kim Hiorthøy. Boken er forholdsvis ny, den er skrevet i 2008.

Erlend Loe har skrevet 19 bøker i tillegg til Kurtby, deriblant

Fisken, Tatt av kvinnen og Den store røde hunden . Noen av de andre bøkene han har skrevet handler om samme person som i Kurtby, nemlig Kurt.

Hovedpersonen i Kurtby er Kurt. Han elsker å kjøre truck, og han synes synd på alle som ikke har det. Så er det kjæresten hans Anne – Lise og de tre barna deres Helena, lille – Kurt og Bud. En dag kommer sjefen til Kurt, Gunnar, og sier til Kurt at han må ta seg en ferie. Det vil egentlig ikke Kurt, men han må det ellers blir Gunnar sparket. Så kjører Kurt hjem og pakker trucken klar til reise. Kurt sier at alle skal skrive hvor de vil dra på en lapp, og så skal han trekke hvor de skal rise. Det blir Finland.

På veien til Finland sovner alle i bilen, og etter en liten stund sovner også Kurt. Han sovner på det dårligste tidspunktet, nemlig når de er midt på ei bro. De braser ut gjennom autovernet og lander i elva. Etter to – tre uker i elva kommer de til en liten by som heter Kurtby. Der møter de en gruppe hvitkledde innfødte som står i en halvsirkel og synger. En av dem som står der, er en dame med ekstra kritthvit drakt og ekstra sort hår. Plutselig roper hun: ”det er han!” Så roper Kurt ”ja visst er jeg han!” Og da er problemene i gang.

Hvis du vil vite hva som skjedde videre med Kurt og familien hans, må du lese boka selv.

Kurtby er ei veldig lettlest bok på 108 sider. Jeg syns boka er veldig morsom og har helt grei lengde. Som sagt var boka morsom, noe som er typisk for Erlend Loe. Jeg tror boka er morsomt for personer mellom 13 – 40 år. Det er fordi de under 13 år kan ha vanskelig med å skjønne humoren i boka, og jeg tror de aller fleste rundt 40. årene og oppover vil syntes den er barnslig.

Jeg gir boken terningkast 6.

Jørgen 11STD

Thrilleren hvor menneskeheten får månefeber Dette er en bokanmeldelse av boken Darlah – 172 timer på månen. Den er skrevet av Johan Harstad, og gitt ut av forlaget Cappelen Damm for første gang i 2009. Det er en thriller som samtlige kritikere har kåret til en dyktig utført grøsser, og som dessuten vant Brageprisen for årets beste ungdomsbok. I boken lanserer NASA et gigantisk lotteri for alle mellom 14 og 18 i hele verden, hvor gevinsten er en tur til månen. 3 heldige vinnere skulle trekkes, og dette ble norske Mia Nomeland (15), japanske Midori Yoshida (14) og franske Antoine Devereux (16). Vi blir kjent med dem før NASA trekker vinnerne, og blir dessuten kjent med deres innstilling til måneturen. Det blir ganske klart at ingen av disse meldte seg på konkurransen fordi de er svært interesserte i månen – eller ferden opp dit.

Mia Nomeland har venner, et band med ambisjoner og foreldre som ønsker det beste for henne. Hun er dog ikke interessert i måneferden, men synes derimot det er noe tull, og nekter å melde seg på konkurransen. Foreldrene melder henne likevel på, bak hennes rygg, noe Mia ikke får vite før hun mottar brevet fra NASA om at hun er en av de 3 heldige vinnerne. Mia bestemmer seg for å bli med, i den hensikt å gjøre seg selv og bandet verdenskjent, slik at de lettere kan slå gjennom og kan leve av musikken.

Midori Yoshida har helt siden barneskolen blitt utsatt for mobbing av de andre jentene på skolen. Når vi møter henne, er ikke dette noe som plager henne lengre, da hun har fått seg venner i Takeshita-dori-området, hvor alle som stikker seg ut, eller som vil stikke seg ut, møtes. De stilte opp i selvsydde eller originale drakter fra alle tidsrom, fortid og fremtid. Midori vet at hun ikke ønsker å bo i Japan for alltid, ettersom det kun er én rolle for kvinner der – som hustru, med alle dets plikter. Hun har planer om å fullføre skolen, og så flytte til New York. Når NASA’s konkurranse dukket opp, så hun sin mulighet til å komme vekk, og da slippe å holde til utdanningen var fullført. Hun håper på at foreldrene vil forelske seg i USA selv, og flytte dit, og at hun slik kan gjøre akkurat hva hun vil her i verden.

Vi møter Antoine Devereux like etter at hans skjønne Simone har slått opp med ham. Han er knust, og har et desperat ønske om at hun skal angre seg, og føle det han selv føler. Han bestemmer seg for å melde seg på konkurransen, overbevist om at han vinner, og at Simone skal se ham som den han er. Han har, for så vidt jeg forstår, ingen planer om å bli sammen med henne igjen senere, men vil vel heller at hun skal føle det samme som han selv føler rundt bruddet; nemlig ikke å være god nok. Likevel har han

bestemt seg for å sørge resten av livet over tapet av henne. Det viser seg at han ikke gjør det, men jeg synes tanken er søt, og en smule typisk når man har kjærlighetssorg.

Himmelfarb er en gammel mann som er plassert på et gamlehjem i Miami, med en bakgrunn fra det amerikanske forsvaret. Han husker knapt sitt eget navn. Men han er sikker på at en ny ekspedisjon til månen kan bety slutten på alt, noe han ikke tror uten grunn.

De tre ungdommene sendes på en treningsleir i 3 måneder, som skal forberede dem på rommet. Det utvikler seg god kontakt mellom dem, og sammen oppdager de sakte og alt for sent at NASA hadde mer enn én baktanke med en ny ferd til månen. Tittelen, Darlah – 172 timer på månen, beskriver egentlig mest deres opphold på månen; på månebasene Darlah, i 172 timer. For hver time skjer det stadig merkeligere og særdeles skremmende ting…

Boken har et minus som plager meg, rett og slett fordi jeg henger meg opp i rettskrivingsfeil. Jeg fant tilfeller av stavefeil, manglende punktum(hvor neste setning bare startet etter mellomrom, men med stor bokstav), feil navn i forhold til hva som egentlig skulle stå (det ble innlysende der hvor Midori kom opp mens handlingen ennå foregikk i Norge), og det var noen håpløst klumpete setninger. Det som må gjøres klart er at dette ikke er noe som preger boka, i den forstand. Det handler om at jeg er pirkete på dette punktet, og at jeg oppfattet det som forstyrrende. Utenom disse få tilfellene var språket upåklagelig, og konkret formulert for virkelig å gjøre det spennende.

For å få ut det negative, nevner jeg bare i samme slengen at Johan Harstad har tatt med noen scener hvor ungdommene på mystisk vis får forvarsler de ikke under noen omstendigheter kan dra nytte av, som varsler dem om hva de kan vente seg på månen. Det blir aldri forklart hvorfor eller hvordan dette skjer, og dette virker også forstyrrende, fordi det forblir uoppklarte spørsmål.

Bergens Tidende har uttalt seg om at språket hans er enkelt og klisjéfritt, noe jeg gledelig sier meg enig i. Han har noen genialt enkle beskrivelser i denne boka, og det er nok noe av grunnen til at den slo an hos meg.

Ellers synes jeg Johan Harstad tar opp mye viktig i tillegg til å ha skrevet en thriller som helt klart er en av de 3 beste jeg har lest – når vi tenker på hvor høy puls han klarte å gi meg. Han tar opp tre ulike ungdomsliv, og de aller fleste vil kunne kjenne seg igjen i en av dem, eller noe av dem. Han uttaler seg om

mobbing og hvordan man bør takle det. Han sier noe om kjærlighetssorg, og hvordan den gjerne går over idet du forelsker deg på nytt. Og den sier noe om å være en kasteball i sitt eget liv, hvor andre sender deg dit du havner, og ditt stakkarslige forsøk på å håndtere det. Han sier noe viktig som stadig oftere bringes frem i bøker – USAs handlingsmåte og håndtering av kriser, og den halvkorrupte myndigheten. Vi får et innblikk i det japanske samfunnet, og ellers mange tanker som ungdom gjerne tenker.

Boken kunne, med litt forbedring bli en sensasjon i hele verden. Johan Harstad leker med temaet dobbeltgjengere, og forteller om episoder fra vår verden hvor vi har opplevd at det har eksistert og at det eksisterer dobbeltgjengere.

Det finnes mange teorier rundt dette, og temaet er en tankevekker.

Jeg vil virkelig anbefale andre å lese denne, jeg skulle bare ønske at det jeg har satt fingeren på skulle vært ryddet opp i først. Likevel tror jeg ikke dette vil være altfor forstyrrende i det hele og det store, da ingen av delene er avgjørende for historien eller utviklingen. De jeg har snakket med om boken synes den er suveren, og ble faktisk overrasket da jeg begynte å klage over rettskrivningsfeil, noe de ikke hadde lagt merke til overhode.

Jeg tror boka passer for alle fra 14 og oppover. Anmeldelser sier at voksne synes boken er like spennende som vi ungdom gjør, og dette er jo positivt.

Skulle det vært laget film av denne boken, ville det likevel mest sannsynlig være 18-årsgrense, da handlingen mot slutten er temmelig voldsom.

Kristin 11STC

Blåveis Boka heter Blåveis og er en fortelling om en 16-årings vei ut av volden.

Den som har skrevet boken heter Shabana Rehman, hun skriver ut ifra egne erfaringer. Boka er utgitt av KAGGE forlag og ble for første gang utgitt i 2009.

Shabana som er hovedpersonen i boka er en 16 år gammel jente som i begynnelsen tror at hun har et helt vanlig tenåringsliv. Hun har kjæreste, venner og er god på skolen. Senere viser det seg at ikke alt er som det skal. Kjæresten holder på med dop, og det går hardt utover Shabana. Etter hvert begynner kjæresten hun før var forelsket i, å slå henne. Hun var 16 år, bodde på barnehjem og hadde ingen familie, hva skulle hun gjøre? Hun anmeldte Amir flere ganger, men sakene ble henlagt gang på gang pga. manglende bevis.

Boka er delt inn i to deler, en hvor hun forteller om skaden, alt det vonde som skjedde med henne og en om helbredelsen, når ting begynte å lysne for henne.

Hun går dypt inn på alle følelsene hun hadde i den tiden som hun ble utsatt for vold. Det er ikke bare kjæresten Amir som gjør henne vondt, men også den personen som skulle fungere som en ”forelder” for henne. En av bemanningen på barnehjemmet utsetter Shabana for en rekke overgrep. Men det er først når hun blir gravid at hun tør å søke hjelp og stå fram med sin historie i håp om å få slutt på det vonde.

I del to forteller hun hvordan hun klarte å se lyse i dagene og klare å gjøre noe ut av livet sitt. Hun forteller hvor hardt det var å se hverdagen i øynene og at hun måtte jobbe hardt for å klare å legge bak seg det grusomme som hadde skjedd henne. Hun klarte å innse at det ikke var hennes feil. Etter at hun klarte å innse det ble alt mye lettere for henne. Hun turte å satse på kjærligheten igjen, noe som var ganske

skummelt for henne. Det å ha tillit til andre enn deg selv kan være ganske skummelt, men det er enda skumlere når du har dårlig erfaring med det fra før.

Heldigvis har historien hennes en god slutt og når du tenker tilbake på hva du nettopp har lest begynner du å tenke litt på om det virkelig er samme person. For den jenta som blir beskrevet helt i slutten virker positiv, energisk og sugen på livet. Jeg synes det er kjempe herlig at hun har klart det hun har klart.

Shabana har gjort en god jobb med å fortelle sin historie, hun er ikke redd for å gå dypt inn i detaljene, noe som gjør boka veldig personlig og sterk. Når en forfatter legger ut så mye av seg selv, blir leseren mer interessert og kan kjenne på følelsene som blir beskrevet i boka.

Det at hun skriver om noe så personlig kan hjelpe andre utrygge tenåringer og voksne med å tørre å stå fram med sin historie.

Det er alt for mange som blir utsatt for vold og som ikke tørr å søke hjelp i redsel for å bli mer skadet enn ”vanlig”.

Jeg har ikke lest noe av Shabana før, men etter som jeg likte denne boka veldig godt, får jeg mersmak. Jeg får også litt lyst til å skrive min egen bok om de utfordringene som jeg har hatt i livet mitt, hun gir meg lysten til å dele det med resten av verden for å hjelpe de som sliter med de samme problemene som meg.

Etter å ha lest ”Blåveis” har jeg tenkt litt annerledes, jeg skal nå åpne meg mer og bygge opp selvtilliten min, det er nemlig de som er mest usikker på seg selv som er enklest å utsette for vold.

Denne boka er en bok som jeg absolutt anbefaler, den passer nok ikke for alle aldre pga. innholdet, det er en del ting som ikke passer seg for barn å lese. Boka kan hjelpe noen, men også gjøre andre litt usikker, kanskje.

Så jeg anbefaler boka for 15-åringer og oppover, begrunnelsen min er at den tar opp viktige temaer som religion, skole, vennskap, kjærlighet, tillit, nederlag og seier.

Boka har alt og den vil få deg til å sette mer pris på hvor godt du

egentlig har det.

Et lite trekk er at hun ikke nevnte så mye fra avhøret og selve overgrepet, kanskje var det veldig vanskelig for henne å gå inn i detalj på de enkelte tingene, jeg kunne veldig gjerne tenkt meg og hørt hennes tanker rundt det. Det samme gjelder overgrepet, hvordan det skjedde, hva som egentlig skjedde og hva hun tenkte midt oppi alt det.

Jeg velger å gi boka en sterk femmer, takk for en fantastisk bok med ekte følelser!

Kristin Iversen 11STC

Kattemannen

Jeg har lest boken Katzenjammer, en roman av Bjørn Esben Almaas. Grunnen til at jeg valgte akkurat denne boken var fordi jeg hørte forfatteren selv snakke om boken, og syntes den hørtes veldig morsom og interessant ut.

Selve omslaget gjorde at den også så ganske spesiell ut, og ser egentlig ut som en helt annen bok en den er.

Boken heter Katzenjammer og er skrevet av Bjørn Esben Almaas og er utgitt av Forlaget Oktober as, Oslo 2003.

Det som faktisk ser ut til som en ganske så enkel bok viser seg å være en god del mer innviklet. Boka handler om et par, Åsne og Bas. Åse ville ha katt, hun hadde hatt lyst på det hele livet, men hadde aldri fått det fordi foreldrene mente søsteren var allergisk. Nå hadde til og med søsteren skaffet seg et par katter og hun verken nøys eller hovnet opp i øynene. Hun mener de er som en familie, så nå mangler de bare katten. Og Bas vil vise handlekraft og kommer hjem med en katt, men Åsne liker den ikke og han blir nødt til å kvitte seg med den igjen. Etter hvert finner Bas et gjemmested hvor han kan gjemme seg når han vil være i fred.

Men den pirkete Åsne lar ikke tilfeldighetene bestemme kattevalget og den store jakten etter den rette katten begynner. Etter hvert blir den svært pragmatiske Bas mer eller mindre gal av katten, jobben og Åsne. Og dette gjemmestedet hans blir tatt i bruk mer og mer.

Åsne blir mer interessert i katten enn i noe annet og Bas som egentlig ikke liker katter begynner å bli ganske irritert. Han blir etter hvert ganske ufordragelig i sin oppførsel, men likevel har man medfølelse med mannen som sliter med jobben, samboeren, svigerfamilien, Åsnes eks- mann og ikke minst katten.

Til slutt dukker Bas opp et sted han aldri hadde trodd, og snart er han blitt nesten helt ugjenkjennelig, både på utsiden og innsiden. Og et problem oppstår. Vil du finne ut hva Bas havner opp i, og hva som skjer må du nok lese boken selv.

Bas prøver stadig og finne på måte han kan kvitte seg meg denne kattungen på, og Åsne blir stadig mer bestemt. Jeg garanterer deg noen overraskelser, og latter om du leser boken.

Jeg er veldig fornøyd med boka. Den har en humoristisk virkning, som gjør at leserne ofte må le. Forholdet mellom Bas og Åsne og mellom da andre personene i boka er også godt skildret, man får et godt innblikk i hva begge føler og tenker, det er godt beskrevet. Forfatteren klarer å skrive på en måte som gjør at leserne fort blir dratt inn i fortellingen, og blir veldig revet med.

Selve følelsene blir så god skildret at man selv kan føle dem. Det er en ganske spesiell bok, men også en med ganske hverdagslige problemer, om dette paret og hvor viktig denne katten er for Åsne, noe som påvirker Bas, og som skaper problemer mellom dem som et par.

Katzenjammer er noe så uvanlig som alvorlig samlivsskildring, farse og mystisk psykothriller i ett.

Dette er en bok jeg absolutt vil anbefale andre. Er du glad i å lese, og liker noe med litt humor i, er dette boken for deg. Samtidig er det også en bok som tar opp litt alvorlige temaer som samlivsforhold. Jeg vil anbefale den for barn fra 14 år og oppover. Den kan være litt vanskelig å skjønne av og til, men man kommer fort inn i det. Historien fremstår fortsatt litt gåtefull nå når jeg er ferdig med boken, men det gjør den enda bedre!

Kristine 11STCD

Den lille prinsen Boka heter Den lille prinsen og er skrevet av en fransk forfatter med navn Antoine de Saint-Exupèry. Boken er originalt på fransk, men er oversatt til flere språk – blant annet norsk. Den er oversatt av Inger Hagerup. Den er gitt ut av bokforlaget Aschehoug i 1998. Den originale tittelen er ”Le petit prince”.

Det er to hovedpersoner. Først er det da han som har skrevet boken. Det er han som er jeg – personen. Han skriver i denne boken om sitt møte med denne lille prinsen som aldri gir seg etter han har stilt et spørsmål. Han heter Saint – Exupèry. Han er en flygemaskinist og har reist mye rundt i verden. En dag styrter han ned i Sahara flere hundre mil fra sivilisasjonen og aner ikke hva han skal gjøre.

Den andre hovedpersonen er den lille prinsen. Hele boken handler om denne lille prinsen og hvordan han kom seg til jorda. Han stiller veldig mange spørsmål og gir seg ikke før han har fått et ordentlig svar. Han er en liten gutt som bor på Asteroide B 612. På Asteroiden hans er det to vulkaner, en blomst og mange baobaber – som er små busker som blir kjempe store etter hvert, som han må plukke hver morgen ellers vil de ta over hele asteroiden hans.

På veien hans til jorden møter han på veldig mange rare mennesker som bor på de forskjellige asteroidene rundt i området. For eksempel møter han på en konge, en dranker, en forfengelig mann, en forretningsmann, en lyktemann og en geograf. De har alle sammen hver sin historie og sine måter å være på. Den lille prinsen liker Lyktemannen best. Han har det mest seriøse yrket, føler prinsen.

Denne boken vil jeg anbefale for alle aldre, men kanskje mest for de i 10 – 14 års alderen. Boka er veldig lettlest, men likevel veldig spennende. Det er veldig mange bilder her også. Forfatteren har illustrert alle bildene etter sånn som han så for seg at det så ut. Så samtidig med skildringene så kan du se på bildene. Han skildrer naturen veldig godt. Det er da ikke så veldig natur med da, men han fanger stemningen. Følelsene er veldig godt skildret. Tristhet, irritasjon, forvirrelse og latter er noen av følelsene som vi opplever.

Det er en del gjentakelser i boka. Den lille prinsen spør ofte hvorfor ting er som de er, eller hvorfor en person gjør det han gjør. Han gir seg ikke med spørringa før han virkelig får et svar. Når prinsen kommer til de forskjellige asteroidene og møter de

her menneskene så er det en del overdrivelser. Kongen mener han eier hele universet. ”Kongen slo beskjedent ut med hånden over sin planet og alle de andre planetene og stjernene”. Han mener da at når ingen har krevd sin eiendom, kan hvem som helst komme og ta dem. ”Finneren er vinneren” på en måte. Jeg fant noen metaforer. ”Klokkeklar latter.” det er da en beskrivelse at guttens latter. Motivet eller meningen i denne boka er at den lille prinsen skal bli mer kjent med seg selv og forstå mer i verden. Han skal oppleve og lære mer. Han får også se at selv om det finnes folk som er ensomme, arrogante og innestengte så er det alltid noen som vil endre verden til et bedre sted.

Jeg vil virkelig anbefale denne boken til andre. For det første er den utrolig lett å lese, men samtidig veldig komplisert. Den får folk virkelig til å tenke. Man får se hvordan et barn oppfatter voksne, og det jeg har lest her er ganske så sant. De er travle og har ikke noe kreativitet overfor for eksempel tegninger som barna tegner.

Sånn som forfatteren av boka har opplevd. Du lærer kanskje å ikke dømme folk etter hva de jobber som eller hvordan de ser ut. Konger er vanligvis veldig ettertraktete mennesker, men her så var kongen ensom. Han ville bare ha noen å snakke med og gjorde alt for å få prinsen til å bli igjen. Jeg kan ikke komme med nøyaktige grunner om hvorfor jeg likte denne boka, jeg bare gjør det. Det er opp til den som leser hvordan den personen oppfatter boka. Jeg sier at det er verdt å lese. Det tar ikke lang tid, for den er ikke så lang. Absolutt verdt det.

Leni 11STCD

Sviket

av Norah McClintock

Boken jeg har lest heter Sviket. Den ble utgitt i 2001.

Forfatteren heter Norah McClintock. Hun er født og oppvokst i Canada. Boken handler om litt krim og spenning.

Boken handler om en jente som heter Chloe og familien hennes som nettopp har flyttet til en liten by ute på landet. Chloe jobber i skoleavisen og går første skoleåret sitt på gymnaset. Hun er en veldig sta og omtenksom person. Hun har en stefar som heter Levesque og er politimester i East Hastings og er nærmeste venn til borgermesteren i byen som en gang var politi selv. Det var han som dømte faren til Jonah. Hun finner mye spenning i hverdagen. Særlig når hun blir kjent med en gutt som heter Jonah Shackleton. Han og lillebroren Jay er foreldreløse og bor hos tanten sin. Faren hans sitter i fengsel pga mord på konen sin Mary Shackleton, altså moren deres. Han må sitte i fengsel på livstid. Det har seg sånn at Jonah mener at faren er uskyldig dømt og sitter derfor i fengsel for noe han ikke har gjort. Hun hadde blitt slått i hodet og blitt dyttet ned kjellertrappa og landet på et betonggulv og brekt nakken. Jonah protesterer mot faren og går i sitt eget ” tog” utenfor rådhuset.

Chloe bor i huset der moren ble myrdet, noe hun ikke visste. Chloe likte ikke Jonah med det første, siden han var frekk mot henne første gang de møttes. Madam Benoit er fransklæreren til Chloe og spør forsiktig om hun vil undervise en som har gått glipp av mange timer og vil dermed ta igjen timene. Siden hun er toppelev i fransk spurte hun Chloe om dette. Siden hun ikke ville skuffe henne sa hun selvfølgelig ja.

Men det hun ikke visste var at den eleven var Jonah som hun ikke likte. Nå begynte hun å bli litt usikker.

Ettersom de blir kjent, blander Chloe seg inn i mordet på moren hans og vil vite mer hva som har egentlig skjedd. Jonah får familietrøbbel og må stoppe og lete, men Chloe vil finne ut hva som skjedde og gjør det på egenhand med litt hjelp av en venn, Ross Jenkins. Han er redaktør i skoleavisen. Han publiserte en artikkel om Harald Shackleton da han ble dømt skyldig og Jonah slo til han så hardt at han brakk kjeven og måtte gå med kjevelås i en uke. Ross er ikke særlig glad i begynnelsen for å hjelpe henne, men det går fort over.

Det er mange forvirringer, spørsmål og farlige ting som dukker opp i etterforskningen, men de gir ikke opp så lett.

Jeg syntes boka var en god krim- og spenningsbok. Det var litt kjedelig i begynnelsen i boka, men når jeg kom lengre og lengre inn i boka ville jeg ikke legge den i fra meg. Man måtte lese neste kapittel for å finne ut hva som kom til å skje videre. Forfatteren har gjort boken til en spennende bok som du får lyst til å lese.

Men man må ha tålmodighet for å kunne lese den. Personene i boken er ganske godt beskrevet og tar et godt utgangspunkt i historien. Jeg vil anbefale boken til personer som er interessert i krim og spenning, men som også har tålmodighet.

Den er vel mest for folk mellom 13-17 år. Boken hadde et absolutt bra tema og holdt godt med spenning nesten hele tiden.

Jeg vil gi boken en 4er. Den holdt hva den lover.

Linn 11stcd

Den nervepirrende snømannen Jeg valgte å lese boken Snømannen av Jo Nesbø. Boken ble utgitt i 2007 av forlaget Aschehoug. Dette er den syvende boken Jo Nesbø har skrevet innenfor sjangeren krim. Det er mange spennende personer i boken, men jeg velger å skrive litt om de jeg syns var mest interessante og viktige.

Harry Hole Harry er kriminalbetjent ved politikammeret i Oslo. Han har vært på mange kurs, men i denne boken har han vært i Chicago på kurs om seriemordere. Han sliter også med alkoholproblemer og er ofte nær ved å miste jobben han har som kriminalbetjent. Det som redder han fra å miste jobben er evnene hans til å lede en meget god etterforskning.

Katrine Bratt Hun er en nykommer fra Bergen og ankommer akkurat når selve ”snømannen” slår til. Hun samarbeider med Harry Hole og dette er ikke spesielt populært blant de mannlige ansatte ved politikammeret. Katrine er en sterk kvinne og vet akkurat hva hun vil. Katrine Bratt er en av de personene i boken som forandrer seg mye gjennom hele historien.

Rakel Rakel er eks - kjæresten til Harry Hole. Hun har et forhold på si med Harry mens hun er kjæreste med en som heter Mathias. Rakel har en sønn som heter Oleg og gjennom boken virker det som at Harry var en mye bedre far til Oleg enn det Mathias er. Gjennom boken blir det ikke fortalt så mye om Rakel som person, men hun er en god mor til Oleg og er svært fornuftig.

Boken ”Snømannen” handler rett og slett om Harry Hole og hans etterforskning. En dame ved navn Birte Becker forsvinner og det blir oppfattet som en helt vanlig forsvinning, men Harry finner noen likhetstrekk med noe fra 1980. At Kvinner med barn blir borte den dagen den første snøen faller er bare en av mange likhetstrekk de siste årene. Harry Hole får et brev fra selveste ”Snømannen” og da settes det i gang en intens jakt etter morderen uten ansikt.

Handlingen foregår for det meste i bymiljø. Man er mesteparten i Oslo, men det er noen ganger man snikker seg innom Bergen også i boken. Miljøet er som et hektisk bymiljø med mye presse, reklame og trafikk som jeg vil si representerer en storby.

Det er også et kontormiljø som blir beskrevet, men det virker ganske kjedelig, spør du meg. Men gjennom hele boken er alle ting godt forklart og man får med seg mange viktige detaljer som gjør boken enda mer spennende.

Sånn generelt er jeg veldig fornøyd med språket i boken, det er enkelt, men heller ikke for lett. Det er mange gode setninger som er godt formulert og har en stor rolle i etterforskningen som foregår i boken.

Boken synes jeg var spennende, skummel og veldig genialt skrevet. Handlingen er svært god og er planlagt til hver minste detalj. Historien trekker oss inn i handlingen og vi får virkelig et innblikk om hvordan alt er. Jeg syns ikke det er noen negative tråder i denne boken bare at det er svært vanskelig å legge den ifra seg. Jeg er svært imponert over at Jo Nesbø har kommet på en så bra historie å skrive. Han forklarer ting på en måte jeg aldri har sett en forfatter gjøre.

Dette er en bok jeg virkelig anbefaler alle å lese. Det er en litt sterk historie så jeg anbefaler ungdom fra 15 og oppover å lese den. Dette er på grunn av mye sterkt materiale som er i boken. Det er en bok som er vanskelig å legge ifra seg og vil deg en sterk bokhistorie som du aldri glemmer.

Margrete 11STCD

Bokmelding av boka Det er mitt liv!

Forfatteren av boka heter Katarina Von Bredow. Hun er en svensk ungdomsbokforfatter som har skrevet flere romaner om ungdom og kjærlighet, som de fleste jenter vil kjenne seg igjen i. Boken jeg valgte å lese heter Det er mitt liv og er basert på stilen til en av hennes tidligere romaner, Hur kär får man bli? som i 2004 ble kåret til beste ungdomsbok i Sverige.

Det er mitt liv ble først publisert av Rabén & Sjögren i Stockholm, Sverige i 2007, men ble ikke før i 2008 trykket av Gyldendal Norsk

forlag AS – Gyldendal barn og ungdom i Norge.

Jeg valgte å lese akkurat denne boka fordi den virket som en spennende og typisk jentebok som jeg lett kunne kjenne meg igjen i. Selveste handlinga i boka inngår et tema om hvordan det er å være ungdom med følelser sammenlignet med en berg- og dal bane. Det å måtte gå igjennom en svært uventet prosess i en svært spesiell alder, som verken blir godtatt eller støttet av hennes nærmeste, i det hovedpersonen, etter bare noen måneder, må hoppe inn i det voksne liv når hun bare er barnet selv. Boka er veldig realistisk og handler om noe som kunne ha skjedd en hver ungdomsjente, noe som gjør at man føler seg mer knyttet til boka.

Jessica er en 15 år gammel jente som finner seg absolutt stupforelsket i en gutt som hun våknet opp sammen med etter en vill fest. Han het Arvid. Noen dager senere, møtes de på skolen, hvor Arvid tar kontakt med Jessica. Han ber henne ut, og få dager senere erklærer de seg kjærester.

Selveste handlingen i boka oppstår når Jessica ikke får mensen…

2 måneder senere begynner hele tanken å slå inn i hodet på henne, når hun oppdager at få klær i klesskapet passer henne.

Hun er gravid.

Hun forteller alt til bestevenninna, Louise, som blir helt skrekkslagen og forteller alt til moren til Jessica, Siv. Sivs reaksjon på det hele kom veldig uventet. Hun tok det med et smil og mente at det var en selvfølge at Jessica skulle ta abort, men senere i boka finner man ut at det ikke akkurat er det hovedpersonen selv vil…

Det hele vikler seg inn til et enda større drama, når Siv inviterer Arvid og foreldrene hans hjem til seg for å fortelle dem alt om det hjerteknusende fosteret som ligger og vrir seg i magen til Jessica, uønsket.

Terningkast: 4 Marte 11STCD

Kurtby Boken Kurtby er skrevet av den norske romanforfatteren Erlend Loe (f. 1069). Kurtby er den 18. boken i Erlend Loes rekke av bøker. Loe hadde sin debut som forfatter allerede i 1993, da han skrev den populære romanen Tatt av kvinnen, som senere ble filmatisert.

Kurtby er også en bok det har blitt film av. I slutten av 2008 var det premiere på animasjonsfilmen ”Kurt blir grusom” som er basert på Kurtby. Boken Kurtby er fra den moderne tiden i litteraturhistorien, og tar opp temaet om humor og underholdning.

Handlingen skjer ikke på et bestemt tidspunkt eller årstall. Men, som leser får man lett inntrykk av at handlingen skjer i nyere tid. Spesielt når det står at ”Kurt ser på TV”, ”Kurt kjører truck” og ”Kurt spiller bordtennis”. Ingen av de tingene hadde vært mulig hvis boken hadde tatt utgangspunkt i for eksempel realisme eller rennesanse.

Når man får boken i hånda, vil man få et inntrykk av at det er en krimbok, siden omslaget på boken viser en ganske skummel gammel mann nesten uten hår i svart/ hvitt. Det viser seg at man får en overraskelse når man begynner å lese.

I begynnelsen av boken, blir det fortalt en del om hovedpersonen selv, Kurt som person. Vi får vite at Kurt var truckfører, at han har vært det i mange år, at han synes synd på alle som ikke har truckførerbevis og at han hver morgen ilte glad av sted til truck- kompisene sine nede ved kaia.

Dramaet i boken starter ganske tidlig. Kurt, kona og de to barna pakket trucken for å kjøre på ferie.

Nærmere bestemt til Mummidalen i Finland, for det hadde sønnen Bud bestemt. Når familien kjørte på en bro i nærheten av Stockholm, ble hele familien veldig søvnig og sovnet. Til og med Kurt som kjørte.

Det endte med at trucken med familien i, havnet opp- ned i elven under broa. De våknet med et brak og av at de har slått seg veldig. Ingen døde, men de ble skadet. Kurt var mest skadet. Han fikk et hardt slag i hodet og blødde fra begge hendene, fordi han skubbet seg mot rattet. Hele familien var forbauset, men fortsatte å flyte nedover elva. Noen dager etter at de hadde falt i elva, fant sønnen til Kurt ut at han skulle lage mat. Han hentet vann fra elva og begynte å koke poteter på kokeapparatet.

Det var det de levde av resten av turen nedover elva.

Over en uke senere fløt familien forbi et skilt der det står ”Kurtby 0,5km”. Rett bak neste sving var det et lite tettsted med flere hus og en kirke. På en liten strand utenfor et forsamlingslokale stod det en gruppe innfødte voksne og barn kledd i hvitt og sang vakkert.

Folkene på standen var like overrasket som familien i trucken.

Plutselig ropte en dame kledd i ekstra mye hvitt, som så ut til å være en slags sjef at lederen hadde kommet. De mente at lederen som hadde kommet var Kurt, og at Kurt var den nye lederen for befolkningen i Kurtby. Kurt og familien ble stille. Men, siden de var så utmattet og sultne fant de ut at det var best å svare ja. Kanskje de kunne få mat, drikke og en myk seng for natten. Alle de hvitkledde menneskene hoppet uti vannet for å hjelpe Kurt og familien inn mot land.

Hva vil skje når Kurt og familien er så langt hjemmefra?

Vil de komme hjem? Vil dette ende bra?

Vurdering av boken Grunnen til at boken har fått navnet Kurtby, er på grunn av at Kurt og familien kommer til et tettsted som heter Kurtby. Boken var morsom, men samtidig litt merkelig. Det skjer mye som ikke kunne vært mulig i virkeligheten. Som for eksempel at de flyter nedover elven i trucken i over en uke. Der er ikke mulig.

Boken inneholder mange humoristiske utsang, men også en del sterke utsagn og banneord. Boken er ment som en barnebok, men forfatteren av boken har fått en del kritikk for stygt ordbruk og sterke utsagn.

Hovedpersonen selv, Kurt, er den morsomste. Han blir framstilt som en desperat mann som bare vil det beste for familien sin, men som ikke lykkes.

Siden boken hadde ganske store, tydelige bokstaver, var den lett å lese. Den var heller ikke altfor lang, og dermed tok det ikke så lang tid å lese den. Det var illustrasjoner på hver 3. -4. side, noe som gjorde boken mer interessant. Man kommer inn i boken så fort man har begynt å lese, og det er en bok som absolutt er å anbefale for ungdommer fra 13 år og oppover. Det er nye overraskelser i boken hele tiden, med andre ord; ei tvers gjennom bra bok!

Michelle 11STCD

Bokmelding

Twilight - Evighetens kyss Boka jeg har lest heter Evighetens kyss og er bind 1 i Twilight - serien. I alt finnes det fire bøker: Evighetens kyss bind 1, Under en ny måne bind 2, Formørkelsen bind 3, Ved daggry bind 4. Forfatteren heter Stephenie Mayer og er fra Connecticut, USA. Twilight, Evighetens kyss er hennes første publiserte roman (2005), og ble kåret til årets bestselger i 2008.

Romanen handler om den 17 år gamle Isabella Swan, også kalt Bella.

Hun har akkurat flyttet til faren sin i den nokså regnfulle lille byen Forks.

Der begynner hun på sitt andre skoleår, hvor hun møter på den mystiske Edward Cullen. Han er en usedvanlig vakker gutt som ikke er lik noen andre hun har møtt før.

Edward og familien holder på en mørk hemmelighet, men etter hvert som forholdet til Edward og Bella utvikler seg får hun vite sannheten.

Familien Cullen er vampyrer, men de er ikke som andre vampyrer. De misliker sterkt de monstrene de er, og er derfor ”vegetarianere” og lever kun av dyreblod.

Edward gir Bella stadig sjansen til å avslutte forholdet, på grunn av hans intense tiltrekning av menneskeblod. Men begge innser at de ikke kan leve uten hverandre og forelsker seg, til tross for forskjellene og farene det kan skape.

Boken fortsetter med å følge deres kompliserte forhold og problemene som det medfører. Det bygges også opp en fantastisk spenning når en gruppe med andre vampyrer kommer til den lille byen Forks, og Bella med sin utrolige uflaks vekker den blodtørstige vampyren James oppmerksomhet. Denne vampyren drikker menneskeblod og vil ikke gi seg før Bella er død.

Jeg synes Stephenie Meyer har lykkes utrolig bra med boka Evighetens kyss. Den er rett og slett helt nydelig. Den gir deg som leser en utrolig god opplevelse og er ei bok som det virkelig er verdt å få med seg. Boka gir et godt inntrykk som får den til å virke realistisk og du kommer tett

innpå karakterene. Språkmessig er boka lett å forstå og lett å lese.

Miljøet er veldig godt beskrevet og du får en følelse av tilstedeværelse.

Boken skildrer en god stemning mellom to helt forskjellige mennesker, og legger vekt på problemene og løsningene deres. Måten Mayer klarer å skildre stemningen mellom dem er fantastisk fengslende, det er rett og slett en bok du ikke klarer å legge fra deg.

Jeg har aldri lest en lignende bok, så er du ute etter en flott ungdomsbok med sterke følelser, kan jeg anbefale denne på det sterkeste.

Min karakter til denne boken blir selvsagt 6!

Silje 11STCD

Dødslekene – Suzanne Collins Dødslekene er skrevet av den amerikanske forfatteren Suzanne Collins fra Connecticut, USA. Dette er hennes første bok på norsk, den første i en trilogi. Karrieren hennes startet i 1991, da var hun en forfatter for tv-program for barn.

Boka foregår i nasjonen Panem, som ligger i restene av det som en gang var Nord-Amerika.

Hovedstaden Capital er omgitt av tolv distrikter. Capitol er høyteknologisk og velstående, mens i de tolv distriktene sulter innbyggerne og lider nød. Styresettet i Capitol er ondt og nådeløst, Capitol kontrollerer utkantdistriktene ved å tvinge dem til å sende en gutt og en jente mellom tolv og atten til de årlige lekene de arrangerer, Dødslekene. Dødslekene blir direktesendt på tv til hele Panem. Reglene er enkle; Tjuefire deltakere sendes ut på en enorm utendørs arena der de kan finne alt fra glohet ørken til frossen ødemark. I løpet av en sesong må deltakerne kjempe for livet og den siste deltakeren som står levende igjen, vinner.

Katniss bor i det fattigste distriktet, Distrikt 12. Der bor hun sammen med moren sin og søsteren Prim på tolv år. Katniss bruker dagene til å jakte i den forbudte skogen sammen med bestevennen sin Storm, og gå på skole. Det er så vidt hun og familien har nok mat. Når barna fyller tolv år kan de skrive seg opp og få matrasjoner, dette medfører at navnet deres blir skrevet på en ny lapp for hver rasjon, disse lappene legges sammen med resten i den store bollen som det blir trukket av til Dødslekene. Katniss som er 16 har navnet sitt 20 ganger, fordi hun har måttet føre seg opp for å få mat til seg selv, moren og Prim hvert år. Dette året er første gangen Prim kan bli trukket ut, og Katniss har nektet henne å føre seg opp til matrasjoner, så Prim er bare skrevet opp en gang. Prims sjanse for å bli trukket ut, en lapp blant tusen, mens Katniss selv har litt større sjanse.

Når dagen for uttaket kommer kler alle seg i pene klær og møter opp på torget for å se hvem som blir trukket ut. Alle er helt stille da jentenes tributt blir trukket ut først. Til Katniss store overraskelse blir lillesøsteren Prim trukket, Katniss bestemmer seg for at hun har litt bedre odds en Prim og melder seg frivillig. Dermed er det Katniss som må sloss for livet.

Guttenes tributt fra Distrikt 12 er Peeta Mellark, sønnen til bakeren. Katniss og Peeta kjenner ikke hverandre så godt, men har møttes før.

Katniss og Peeta blir sendt til Capitol for å gjøres klare til Åpningsseremonien til Dødslekene. Alle tributtene blir plassert på et treningssenter der de skal gjøre seg klare til å kjempe for livet. I løpet av den uka de er der gjennomgår de masse forberedelser. På slutten blir de intervjuet, der de blir stilt personlige spørsmål. Katniss sier ikke så mye, bare forteller om seg selv og Prim. Peeta derimot avslører at han er forelsket i Katniss, dette får alle i Panem til å gispe, for et sørgelig kjærlighetsforhold siden bare en kan vinne Dødslekene.

Miljøet i boka er litt urealistisk, men for alt vi vet kan det jo faktisk skje. Boka foregår i det som en gang var Nord-Amerika, som nå har blitt et helt nytt land. Menneskene lever i et land med store forskjeller. I hovedstaden lever alle et overdådig liv og har alt noen kan tenke seg og ha, mens i de 12 distriktene rundt dør folk som fluer på grunn av sult og elendighet.

Forfatteren har valgt å skrive boken slik at den har en allvitende forteller, fortelleren sitter som en flue på veggen og får med seg absolutt alt, fortelleren oppfatter alle følelsene og tankene til hovedpersonene i boken. Boken er skrevet på en enkel måte og dermed lett å lese, for barn helt ned i 11-12 års alderen. Boken er anbefalt for barn over 12 år, men kan godt leses av eldre barn så lenge de er interessert i science-fiction bøker.

Jeg synes boka var kjempebra. Den var kjempespennende og når du først har lest litt av den, må du bare fortsette. Boken er skrevet på en veldig bra måte og er veldig underholdende. Jeg håper boken blir filmatisert, og at filmen blir like bra som boken. Boken er en såkalt ”fremtids-bok”. Den handler om en fremtid som kanskje kommer til å finne sted. I motsetning til enkelte andre bøker som handler om fremtiden, er denne boken faktisk troverdig, det som står skrevet i den, kan faktisk hende. Innholdet i boken er veldig bra og innholdsrikt, det skjer bestandig noe.

Jeg vil gi boken toppkarakter fordi jeg synes den er helt fantastisk bra. 

Av Stine 1CD

ETTERLYST Etterlyst er skrevet av forfatteren Caroline B. Cooney i 1990. Denne forfatteren har en veldig god og spennende fantasi. Boka er fylt med mysterium, kjærlighet, håp og savn, og etter min mening er dette en bok som tar pusten fra deg, for hva skal man tenke når bilde av deg selv er bak på en melkekartong, hvor overskriften er ”savnet”?

Det perfekte livet som Janie har vokst opp med, viser seg til å være att rent bedrag! Alle ungdommer drømmer om at noe unormalt og spennende skal skje med dem, men for Janie tar dette toppen av kaka. Hun har få minner om fortiden sin, det meste er bare svarte hull og mønster som ikke passer i hop… Det eksisterte ingen bilder av henne som spedbarn, så det var et sjokk for henne å se seg selv som 3-åring bak på en melkekartong, for hun viste at det var henne, samme hvite kjole og musespeler. Men navnet stemte ikke, ”Jenny Spring”… Det blir spekulasjon på om hun er blitt kidnappet av sine egne foreldre. Senere får hun vite av foreldrene at deres originale datter, Hannah hadde tatt henne med seg tel deres hus for mange år siden. De fortalte at Hannah var med i en sekt, og sekten ville ha Hannah tilbake, så hun hadde latt Janie være igjen. Janie visste at dette måtte være sannheten, at hennes foreldre egentlig var hennes besteforeldre, men ingenting stemte.

Det sto fortsatt ”Jenny Springs” over bildet på melkekartongen, Hun klarer ikke å la dette ligge, så hun og nabogutten som hun får romantiske følelser for, Reeve drar ut av byen til New Jersey. Det blir en ganske dramatisk og følsom reise for de to. Hun har adressen og alt. De kjøer forbi huset, hun ser sin fortid og vet at dette er ekte. De har det samme røde håret som henne, samme øyne, men redd for og miste alt hun har nå, alle hun elsker, snudde de og tar den lange veien hjem igjen.

I slutten får vi vite hele sannheten, og den virkelige versjonen av det som skjedde den dagen. Forfatteren har nå skrevet bok nr 2, som heter ”Hva skjedde med Janie?”. Det er fortsettelsen på hva som kommer til å skje videre, om hun møter sine foreldre og søsken, og hvordan alle reagerer på

dette. Hvis man liker romantikk, spenning og drama s책 er dette en bok jeg vil anbefale at man leser. Den vekket i alle fall min oppmerksomhet.

Sunniva 11STCD

Bokmelding Tittel:

”Sinnssykt forelsket” Skrevet av:

Katarina Von Bredow Gitt ut:

2007 Forlag:

Gyldendal i Norge.

Boken handler i hovedsak om livet til ei jente i 10. klasse, Katrin. En tid med forvikling av følelser og press. Venner og familie som kanskje ikke har betydd noe, vil få betydning…

Hva skal hun si? Hvem skal hun velge? Hvor skal hun dra? Vil hun noen gang kunne si det hun virkelig mener?

Katrin er hovedpersonen i boka, Katrin er 15 år og går i 10.b, hun bor sammen med faren sin, lillebroren sin og stemoren Marie; som Katrin egentlig aldri har likt noe særlig. Etter at moren dro fra dem har det vært vanskelig å takle at faren som hun kall er Kasper skal få ny kjæreste. Kasper driver en liten fotobutikk s om Marie også jobber i. En dag får Katrin jobb i fotobutikken. Katrin er nettopp blitt sammen med Andreas, men er det ik ke noe med den nye gutten i klassen? Hennes beste venninne Frida er dødsens forelsket i ham, så Katrin gjør alt for at Frida og Adam skal få tilbringe mer tid sammen, de benytter sjansen til å spleise dem når det skal settes

opp skuespill i klassen, Romeo og Juliet. Adam får rollen som Romeo og Frida får rollen som Juliet. Det går rett etter planen, eller gjør det egentlig det?

Adam er den nye gutten i klassen, han er høy og mørk med øyne som kan sjarmere en hver. Han virker selvsikker og har ingen problemer med å komme inn i en ny klasse i 10. trinn. Han sender flørtende blikk til både Katrin og Frida. Det virker som om han har gode øyne for Frida. Og når det ble slik at Frida og Adam skulle spille i Romeo og Juliet ser det ikke ut til å plage ham i det hele tatt.

Eller er det mer bak denne fyren enn Katrin først hadde trodd..?

Andreas går i klassen til Katrin, Frida og Adam, som han er god venn med.

Han er håpløst forelsket i Katrin, det er rett og slett drømmejenta.

Han spiller hockey og er til stor inspirasjon for lillebroren til Katrin, Victor. Andreas er litt sjalu på Katrin fordi hun heletiden skal snakke eller være sammen med Frida. Men han oppfører seg voksent og gjør ikke større sak ut av situasjonen, han har jo fått jenta han alltid har drømt om, og det er denne gjengjeldte kjærligheten som er så fantastisk! Men blir denne lykkerusen å vare?

Frida er vant til å få alt hun vil, hun bor i et stort hus sammen med begge foreldrene sine, hun har det topp hun er også bestevenninne med Katrin. De er veldig nære og har alltid vært sammen om alt.

Frida blir veldig glad når Katrin hjelper henne med å komme nærmere Adam som hun ble forelsket i fra første dag! Livet lyser og hun tror kanskje at Adam liker henne også! Katrin er en god venninne, ikke sant…?

Katarina von Bredow er en Svensk forfatter, hun skriver veldig lett og forståelig, det er ikke mange vanskelige ord eller uttrykk i bøkene hennes.

Bøkene er skrevet for ungdom og det som for mange kanskje er vanskelig i ungdomstiden, kjærligheten. Hun s kriver fra en ungdom sitt syn på livet, noe som kanskje kan være krevende for en voksen dame, eller mann for den delen. Når man leser bøk ene er man på en måte den jeg - personen som boken handler om. Dette gjør at man blir grepet av fortellingen og får lyst til å lese. Hun gir gode skildringer i boka, hvordan det ser ut rundt i omgivelsene, og hva hovedpersonen tenker om forskjellige ting. Jeg synes forfatteren gjør en god jobb!

Jeg synes boka var veldig bra, og jeg likte måten forfatteren skrev på, man ble tatt med inn i boken! Denne boken passer best for ungdommer, kanskje aller best for jenter i alderen 15 -20 år. Denne historien er det mange som sikkert kjenner seg igjen i. Mange kan være i denne situasjonen eller har vært i en slik situasjon en gang i livet. Så jenter og gutter løp og kjøp, eller lån den på biblioteket.

Tora11STCD

Absurd underholdning Boka Kurtby er skrevet av Erlend Loe, og er den nyeste av fem bøker i serien hans om truckføreren Kurt. Kurt og familien er på tur til Finland, men ender opp i Kurtby, et samfunn som kaller seg kristent, men likevel misbruker både pastormakten og Guds navn.

Kurt er en helt vanlig mann som er truckfører. Han eier en gul truck som han er fryktelig stolt av. Kona hans har krøller og heter Anne-Lise, og de har tre barn: Helena som ble kjempetykk fordi hun spiste for mye fisk, Bruse-Kurt som elsker brus og er den som tisser mest i familien, og den yngste sønnen Bud, som er veldig liten.

I denne historien om Kurt som elsker jobben sin som truckfører, foreslår sjefen hans at Kurt burde ta ferie. Det blir loddtrekning om hvor familien skal på ferie, og etter at mange uleselige lapper med blåbær på er trukket, blir det til slutt bestemt at de skal ta veien til Finland og besøke Mummidalen. Mens hele familien furter over reisemålet, er Bud overlykkelig.

Etter en lang kjøretur hvor de innser at de faktisk har kjørt feil, ender de opp i en svensk elv. Etter noen dager seilende ned elva får Kurt veldig langt skjegg, og etter hvert får de plutselig øye på en flokk rare mennesker kledd i hvitt som holder hverandre i hendene og synger. De har nå kommet til Kurtby, et kristent samfunn som i lang tid har ventet på den store Kurt, som skal være pastor og lede dem. Her møter de Kirsti Brud, som tydeligvis har kontakt med Jesus og liker å rave dritings i Kurtby med en øks fordi det er Guds vilje. Kurt og familien blir motvillig døpt i et hav av sin egen bæsj, mens barna synger om å knipses på tissen, og Kurt ender opp med å slå hodet i en stein og makten blir plutselig alt som betyr noe for ham. Han snakker nå flytende nynorsk og begynner å sitere fra Mosebøkene.

Etter hvert som historien fortsetter, skjer det enda flere syke ting. Kurt har gått bananas, og synes at forslaget til Kirsti Brud om å mate familien hans til ulvene

høres ut som en bra idé. Mens Kurt og Kirsti Brud planlegger å utrydde familien til Kurt, må Anne-Lise og barna ta saken i egne hender… ”Kurtby” er skrevet i tredjeperson, og er helt klart bygget opp som en kronologisk fortelling med begynnelse, hoveddel og slutt. Forfatteren parodierer den mediekjente hendelsen om sekten og drapene i Knutby i Sverige for noen år tilbake.

Han legger ikke skjul på hva han harselerer med: et eksempel på dette er Kristi Brud, som i boken kalles Kirsti Brud. Ideen om å harselere med et tema som mange folk kan føle seg støtt av er original og kanskje noe andre oppfatter som frekt og useriøst, men ideen fungerer likevel og boka er gjennomført.

Det som virkelig gir karakteriske trekk til menneskene i Erlend Loes bøker om Kurt, er at de er naive og har de enkleste løsninger på alt. De tøyser om det meste, og surrealisme er høyst vanlig. For oss som lesere, er det morsomt og komisk å lese om Kurts verden, og Loes absurde måte å skrive bøker på, gjør at vi ler og ikke vil legge boka i fra oss med det samme. Han bruker også mange illustrasjoner i stedet for beskrivelser, og alt dette gjør at boka fungerer for både barn og voksne. Selv om det virker som forfatteren i hovedsak skriver for et voksent publikum, inkluderer han alle disse hendelsene som gjør at barn synes det er morsomt å leve seg inn i historiene hans.

Boka har et enkelt språk og mange bilder, og er derfor veldig lettlest. Den beskriver hvor lett påvirkelige dumme mennesker kan være, og det er vanskelig å holde latteren inne. Dette er hva jeg kaller absurd underholdning.

Victoria 11STCD

i

Informasjon hentet fra http://en.wikipedia.org/wiki/Genesis_(2006_Novel)