FESTIVALUSTILLINGEN 2021
DØLAJAZZ 2021 SIDE 28
Årets festivalkunstner, Dag Bratbergsengen, sammen med en av sine små keramikkskulpturer. Eller småfolk, som han liker å kalle dem.
Festivalustillingen 2021 – et samarbeid mellom Galleri Zink og DølaJazz - Lillehammer Jazzfestival ■ INTERVJU: TORE FEIRING
Tradisjonen tro samarbeider DølaJazz med Galleri Zink om festivalutstillingen. Vi er stolt av å ha Dag Bratsbergengen som utstiller i 2021! – Tror det blir en livat utstilling Årets festivalutstiller er Dag Bratbergsengen. Han er fra Lillehammer og er keramiker. De siste 20 årene har han bodd på Notodden hvor han også har eget verksted og et lite galleri. Hans arbeider står i den lange tradisjonen av folkekunsten som alltid har vært fascinert av underlige fantasivesener, som forteller om menneskets liv og død. Han har deltatt på over 60 forskjellige kollektivutstillinger og en rekke juryerte utstillinger, og har hatt separatutstillinger på Lillehammer flere ganger og ellers rundt i hele landet. En rekke utsmykningsoppdrag har det også blitt, blant annet for Lillehammer Kommune, Notodden kommune, Trondheim kommune, Kongsvinger Sykehus, Notodden sykehus, og Skien Fritidspark (innkjøp). Dag Bratbergsengen er innkjøpt av Norsk Kulturråd, Oppland fylke, Hedmark Fylke og Nord-Trøndelag fylke, og har mottatt flere kunstnerstipend. Og nå også festivalkunstner med utstilling hos Galleri Zink på Lillehammer. Jazz og kunst – Nå når jeg har fått den æren av å være festivalutstiller under Dølajazz, har jeg selvsagt tenkt på hva med meg og jazz, sier han. – Egentlig er jeg nokså alt-etende hva musikk angår. Her på Notodden står selvsagt bluesen de fleste nær, og festivalen er viktig for byen. Men jeg lytter heller på jazz, innrømmer han, – og gjerne med musikere som improviserer. Jazz utfordrer meg som lytter, samtidig som den både kan overraske og gi veldig store øyeblikk. – Dessuten minner det mye om måten jeg arbeider på, forklarer Bratbergsengen, konsentrasjon, øyeblikket, stemningen, følelsene gir uttrykket, kombinert med en trygghet og erfaring med det materialet jeg jobber med. Akkurat som jazz, understreker han, – den tekniske ferdigheten frigjør uttrykket. Hver skulptur jeg lager blir unik, og hver enkelt jazzkonsert er også det. Veien blir til mens man går, humrer han. Og han har ikke så bastante meninger om
