Påskegrøss

Tekst og illustrasjon: Jonas A. Larsen

Dessverre finnes det lite grøss for voksne i Norge. For barn og unge har det kommet mye spennende: Christoffer Lamøys Hjemsøkt, Myriam H. Bjerklis "Cyprianus", eller antologiserien "Marg & Bein", for å nevne noe. Dessuten skal Cappelen Damm nå gjenutgi flere titler i R. L. Stines populære Grøsserne-serie.

Men hva med oss voksne, da?

Undertegnede leser like gjerne young adult, og ungdomsbøker, som voksenromaner. Så for meg er det ikke så farlig. Dessuten er omtrent halvparten av det jeg leser i løpet av et år, på engelsk, og der er det jo mye snadder å hente. Likevel skulle jeg gjerne sett flere norske grøssere for voksne. John Ajvide Lindqvist ble på

2000-tallet en av Sveriges mest populære og solgte forfattere, da han kom med "La den rette komme inn". Dette var en sosialrealistisk oppvekstroman, med vampyrsnert. En sår, vakker fortelling, men også bekmørk og blodig. Generelt sett kan det virke som om våre svenske naboer er litt mer gira på sjangerlitteratur.

Men, altså: Det skorter ikke på gode grøssere av norske forfattere i historiens løp.

Tom Egeland debuterte blant annet i 1988, med boken "Stien mot fortiden", senere relansert med Egelands originale tittel, "Ragnarok". En parapsykologisk grøsser i den nygotiske sjangeren, der hovedpersonene havner i en bilulykke som sørger for at de våkner opp i vikingtiden. Han fulgte opp med Skyggelandet, en seig, mørk og klaustrofobisk samlivs- horror, med hint av "Rosemary´s Baby". Etter dette skrev han andre ting, men vendte tilbake til sjangeren med "Åndebrettet" i 2003.

Og skrur vi tiden skikkelig bakover, så har vi jo en av de store klassikerne i norsk litterær kanon; Stein Rivertons "Jernvognen", fra 1909. Dette er en krim med tydelig grøsserelementer, á la Arthur Conan Doyles "Hunden fra Baskerville", og viser hvor godt krim og grøss kan kle hverandre. Det samme kan sies om Andre Bjerkes "De dødes tjern" (1942).

Krimsjangeren er heller ikke fremmed for å flørte med grøss nå i nyere tid: Blant annet har Heine Bakkeids debutkrim, "Jeg skal savne deg i morgen" (2016), gotiske og makabre elementer som fint tikker av i horror-boksene. Det samme gjorde Jo Nesbøs "Snømannen" (2007), som hadde en subtil, creepy atmosfære hele handlingen gjennom – kanskje litt i kontrast til noen av de senere bøkene hans. Tore Aurstad har skrevet flere grøsserbøker for yngre lesere, som blant annet den Cthulhu-inspirerte Fangarmer (2016). De to tegneseriene "Tåke over Svartøy" (2020) og "Fantomrakettene" (2022), illustrert av Andreas Iversen, er i følge forfatteren to nye historier i samme universet. Disse bøkene faller inn under den kosmiske horroren, slik som blant tannet H. P. Lovecrafts noveller, som "The Call of Cthulhu", også gjorde. Aurstad gav dessuten i mars 2023 ut en grøsserroman for voksne, med tittelen "Nattreise". Denne boken handler om et filmteam som oppsøker tilsynelatende hjemsøkte steder, i et konsept som sendes på YouTube. Da de ankommer et gammelt hus på en forblåst, nordnorsk øy, med en brokete, mørk fortid – står de foran noe som kommer til å merke dem for alltid.

Så det skjer jo ting i grøssersjangeren på norsk. Likevel, det er nesten overraskende hvor lite det er (eksempelvis hvis vi sammenligner med film). Særlig med tanke på vår rike mytologiske historie; troll, nøkken, huldre og nisser – alle skapninger som kan bli gode horrorfigurer.

"Hvorfor ikke gjøre det selv, da", spør du kanskje. Og joda, jeg har ambisjoner om å skrive en ekte, rotnorsk horror en dag. Jeg har allerede en kommende bokutgivelse som bruker flere elementer fra sjangeren, men når jeg får den rette idéen, vil jeg definitivt se til gamle sagn og myter. Og så er det jo lov å ønske seg nye historier man ikke har klekket ut selv. Jeg er i ferd med å bli forfatter, men jeg er fremdeles en ivrig leser!

Uansett: Alle titlene nevnt i denne artikkelen er å anbefale, hvis du vil prøve en grøsser til påske.