God April

Teksten er hentet fra boka "Gøy å vite" av Jorunn Egeland og Tom Egeland, og er publisert med tillatelse fra Cappelen Damm.

6. april er det den internasjonale putekrig-dagen, mens 7. april er det null husarbeid-dagen. 16. april er dagen da du kan bruke pysj på jobben (forhåpentligvis vet kollegene dine om hvilken dag det er …). 23. april kan du prøve deg på snakk som Shakespearedagen.

Måneden begynner med dagen da det er lov å lure andre. Det har vært mange legendariske aprilspøker verden over: I 1857 ble Londons innbyggere lurt til å tro at de kunne se vasking av løver i Tower of London. Den mest kjente spøken i Norge skjedde da Aftenposten i 1950 lurte leserne til å tro at de kunne få billig vin hvis de kom til Vinmonopolet med bøtter. I 1957 lurte BBC mange ved å fortelle om sveitsere som hadde rekordstor innhøsting fra spagettitrærne. Svenskene ble i 1962 lurt av SVT til å tro at de kunne få fargefjernsyn ved å feste nylonstrømper foran TV-en.

6. april 648 f.Kr. var første gang en solformørkelse ble offisielt registrert. Solformørkelser forekommer mellom to og fem ganger i året, med et gjennomsnitt på 237,5 solformørkelser hvert århundre. Ikke alle solformørkelsene er synlige i Norge.

17. april 1875 endret Norge pengeenhet fra daler og skilling til kroner og øre. Én spesidaler tilsvarte fire kroner, mens én skilling tilsvarte 3 1/3 øre.

18. april 1930 meldte BBC at «det er ingen nyheter», og spilte pianomusikk i stedet.

24. april 1880 kom den første telefonen til Norge. International Bell Telephone Company etablerte først sentraler i Oslo og Drammen.

26. april 1930 gikk kommunene Oslo og Aker til krig mot rottene. 18 tonn rottegift ble spredd rundt i byens kjellere og gårdsrom. Dessverre var rottene kresne, og færre spiste giften enn forventet. Det var derimot mange husdyr som spiste giften, og flere ble syke og døde. I Aftenposten sto det senere at 78 prosent av byens rotter ble utryddet etter aksjonen.

28. april 1947 startet Thor Heyerdahl og hans mannskap reisen med flåten Kon-Tiki. Det Heyerdahl lot være å fortelle noen, var at han led av vannskrekk. Mens de fem andre om bord koste seg med bading underveis, måtte Heyerdahl alltid holde seg fast i flåten mens han var i vannet. Bare Knut Haugland visste at han ikke kunne svømme. Etter ekspedisjonen var Heyerdahl så lei av vann at han flyttet til Lillehammer

I dag har påsken en jødisk-kristen historie knyttet til seg. Men et av opphavene til vårfesten (samt det engelske ordet easter) er den germanske vårgudinnen Eostre, som ble symbolisert med påskeliljer, harer, lam og egg.

Påskeharen kan spores tilbake til 1600-tallets Tyskland, men den første nedskrevne teksten om haren finner vi i en tysk barnesang fra 1789. Tradisjonen økte i popularitet etter at kommersielle krefter så salgspotensialet i den.

Tradisjonen med å lete etter påskeegg startet hos borgerskapet i protestantiske byer i Europa tidlig på 1700-tallet. Da gjemte foreldrene fargerike egg fylt med godteri, så barna kunne finne dem.

I påsken spiser nordmenn fire ganger så mange grillpølser som vanlig. Ti prosent av det årlige forbruket går med denne uken. Forbruket av egg blir doblet, mens baconforbruket blir tredoblet. 20 prosent av det årlige forbruket av lam inntas i påskeuken.

Påskekrim er et norsk fenomen som startet i 1923. 23. mars kunne Aftenposten melde: «Bergenstoget plyndret i natt». Mange trodde det var en nyhetssak, men det var bare en annonse for en ny bok. Boken handler om unge studenter som raner påsketoget ved Finse, og er skrevet av Nordahl Grieg og Nils Lie under pseudonymet Jonathan Jerv.

Fjellvettreglene ble utarbeidet av Norges Røde Kors og Den Norske Turistforening etter påsken 1967, da det var svært mange ulykker i fjellet. NRK lagde den første fjellvettfilmen i 1972. Musikken var «Daydream» av Raymond Vincent, Sylvain Van Holmen og David Mackay, med tema fra Tsjajkovskijs Svanesjøen. I 1989 spilte kanalen inn en ny film. I den møter vi Severin Suveren, spilt av Åsleik Engmark, på fjelltur. Musikken var en litt raskere versjon av «Daydream».

Under Krimfestivalen i Oslo hadde forfatter Gunnar Staalesen et innlegg om påskekrim.

Han fortalte at før var ikke krim så veldig annerkjent. Når folk skulle lese, skulle det være annerkjent klassisk litteratur fra de store kjente forfatterne, du vet sånne store mursteinsbøker...

I påska skulle folk på hytta, den lille hytta uten strøm og vann, hvor du måtte gå langt på ski for å komme fram til døra. Da nytta det ikke med store og tunge bøker i sekken. I steden fant de fram de mindre pocketbøkene med krim, og bøkene ble stående igjen på hytta, og ble lest på nytt i kommende påskeferier, og så av senere generasjoner. På mange hytter finnes det derfor flere gode krimbøker.

Hvordan begrepet påskekrim oppsto, er en annen historie, som du kan lese litt om lenger opp på siden, eller mer i fjorårets påskenummer.