Issuu on Google+

ELVELANGS - FORVALTNING OG TILRETTELEGGING AV ET ELVELANDSKAP FOR REKREASJON OG OPPLEVELSE ALONG THE RIVER - MANAGEMENT AND DEVELOPMENT OF A RIVER LANDSCAPE FOR RECREATION AND EXPERIENCE HILDE STERNANG

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR LANDSKAPSPLANLEGGING MASTEROPPGAVE 30 STP. 2008


ELVELANGS - forvaltning og tilrettelegging av et elvelandskap for rekreasjon og opplevelse


FORORD

Dette er en masteroppgave ved studiet for landskapsarkitektur ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås. Oppgaven handler om hvordan en kan legge til rette for rekreasjon og opplevelse langs elva Suldalslågen i Suldal kommune, Rogaland fylke. Hovedfokuset i oppgaven er hvordan en gjennom landskapsplanlegging på både overordnet og detaljert nivå kan øke tilgjengeligheten og legge til rette for flerbruk og varierte opplevelser langs elva. Oppgaven tar mål av seg å komme med konkrete innspill til mulig framtidig utvikling av elvelandskapet langs Suldalslågen. Jeg ønsker å takke min veileder Morten Clemetsen ved Institutt for landskapsplanlegging for gode råd og konstruktiv veiledning under arbeidet med oppgaven. Jeg ønsker i tillegg å takke gode kollegaer hos Schønherr Landskab i Stavanger for anledningen til å arbeide med oppgaven i gode omgivelser og for alle gode innspill i prosessen.

This is a Master’s Thesis in the Study of Landscape architecture at Norwegian University of Life Sciences, Ås. This project asks the question of how to provide for recreation and enjoyment along the river Suldalslågen in the Suldal municipality, Norway. Its main focus is how large and small scale landscape planning can improve accessibility and provide for multiple forms of use and varied experiences along the river. The project aims to provide concrete suggestions on potential future development of the riverside landscape along Suldalslågen. I wish to thank my supervisor Morten Clemetsen at the department of Landscape Architecture and Spatial Planning for good advice and constructive supervision during the work on this project. I also want to thank my colleagues at Schønherr Landskap in Stavanger for being allowed to use their facilities while working on my thesis and for all useful pointers during the process.

INNHOLD

DEL 1 - INNLEDNING Oppgaveformulering Aktualitet Metode Avgrensning Motivasjon Intensjoner og målsetning

4 5 5 5 5 5

DEL 2 - BAKGRUNN Litt om Suldal Vann og vassdrag Bruk og betydning - før og i dag Utvikling og utfordringer

8 9 10 11

DEL 3 - REGISTRERING OG ANALYSE Landformer og romdannelser Arealdekke og arealbruk Vei og bebyggelse Elvas karakter og uttrykk Enhetlige delområder

14 16 18 20 22

DEL 4 - UTVIKLINGSFORSLAG Sand - Høse Høse - Hiimsmoen Juvåsen - Gjuva Kvammen - Førland Ritland Galland - Sørestad Eriksmoen / Suldalsosen Helhetlig planlegging

28 30 32 34 36 38 40 42

DEL 5 - SKISSEPROSJEKT Forbindelser Attraksjon Utsyn Lyd Nærkontakt

46 48 50 51 52

DEL 6 - AVSLUTNING Refleksjon Kilder Hilde Sternang desember 2008

56 57


DEL 1 - INNLEDNING


INNLEDNING OPPGAVEFORMULERING Denne masteroppgaven tar for seg en elv og et elvelandskap i Suldal kommune. Elva - Suldalslågen - er 22 km lang og er et sentralt landskapselement i det øst - vestgående Suldalsdalføret. Elva har sitt startpunkt ved det lille tettstedet Suldalsosen i øst og renner nedover dalen til det noe større kommunesenteret Sand i vest. Ved Sand renner Suldalslågen ut i Sandsfjorden. Fokuset for oppgaven er å arbeide med opplevelser av og i dette landskapet, og hovedproblemstillingen for oppgaven er: Hvordan kan man tilrettelegge og forvalte et elvelandskap for rekreasjon og opplevelse? En elv er en sterk og særlig sanselig komponent i et landskap. Elva er alltid i bevegelse, alltid i forandring. Den har utallige fremtredelsesformer og tusen ansikter, av og til med høy stemme, av og til uhørlig. Vannets fysiske egenskaper gjør at elva kan oppleves både på, i, under, over og ved; ulike opplevelser som åpner for ulike sanseinntrykk og gir et særlig utgangspunkt for rekreasjon og naturopplevelser. Hvilket utviklingspotensial har Suldalslågen og det omkringliggende elvelandskapet med tanke på rekreasjon og naturopplevelser? På hvilke måter kan elva og andre eksisterende ressurser utnyttes i en utvikling av området? Kan man gjennom fokus på rekreasjon og opplevelse legge til rette for en økt tilgjengelighet til og større av elva? Og til sist, hva er begrensningene og utfordringene med tanke på en slik utvikling og tilrettelegging?

Suldalsosen Sand

DEL 1 - INNLEDNING


AKTUALITET Suldalslågen – en livsnerve i kommunen, men ikke for alle. Dagens bruk og tilrettelegging for rekreasjon og opplevelse langs Suldalslågen handler for det aller meste om laksefiske. Elva er en av Norges viktige lakseførende elver, og laksefisket har i alle tider vært en sentral næring i området. I tidligere tider for å skaffe mat på bordet, i dag som sport og fritidsaktivitet. Denne dominerende bruken av elva speiler også dagens tilgjengelighet og utilgjengelighet til elva. Størstedelen av landområdene langs Suldalslågen er privat eiendom. Attraktive fiskemuligheter og fiskere som er villige til å betale i dyre dommer for kanskje å få en laks på kroken, gjør eiendomsforholdene langs Suldalslågen viktige. Tilgjengeligheten til elva koker ofte ned til et spørsmål om hvem som har rett til å fiske. Sportsfiske i Suldalslågen er næring og inntektskilde for fiskerettseiere, dog på svært forskjellig nivå. For ’oss andre’ er tilgjengeligheten til Suldalslågen liten. Langs bilveier, traktorveier og stier har man tidvis og stedvis kontakt med elva – med øynene eller via ørene. Elva kan oppleves på avstand, gjennom nettinggjerder, eller med godt fottøy og gode bein hvis man tør å ta seg til rette på private grunneieres smale stier. Suldalslågen er lang – og det burde være mulig for andre interesser også å få tilgjengelighet til elva. Det er en økende interesse for nettopp dette i kommunen, noe som speiler seg i flere aktuelle og pågående prosjekter. Et av disse prosjektene er planleggingen av en ny gangbro over elva ved kommunesenteret Sand. Et annet prosjekt er planlegging av en sammenhengende tursti langs Suldalslågen. Utover dette er området også knyttet til det store vegprosjektet Nasjonale turistveger ved at en av de atten vegstrekningene i prosjektet følger deler av Suldalslågen. Disse pågående prosjektene gjør problemstillingen og valg av sted til et dagsaktuelt prosjekt.

MOTIVASJON temaene avdekker likheter og variasjon langs elvestrekket, og samlet gir temaene grunnlag for å dele området inn i enhetlige delområder. For å opparbeide en generell bakgrunnskunnskap om og forståelse av landskapet jeg arbeider med, har en del av forundersøkelsene også gått ut på studier av skriftlige kilder og snakk med informanter i området. Dette for blant annet å få en kjennskap til folks forhold til elva, hvordan elva brukes i dag og har blitt brukt tidligere, i tillegg til hvilke eventuelle fremtidige utviklingsplaner og visjoner som finnes for området. Planlegging på flere nivå Områdeanalysen vil fungere som grunnlagsmateriale for det videre arbeidet med oppgaven, som handler om å se på hvordan Suldalslågen og elvelandskapet kan utvikles for rekreasjon og opplevelse. Områdeanalysen avdekker ulike kvaliteter og utfordringer langs elva, og ligger til grunn for en dypere studie av eksisterende ressurser, muligheter og begrensninger i hvert enkelt delområde. På et overordnet nivå ønsker jeg på bakgrunn av dette å komme fram til mulige utviklingsforslag for de enkelte delområdene. Samlet vil utviklingsforslagene kunne gi et bilde på hvordan en kan tenke seg en helhetlig utvikling av hele Suldalslågen og elvelandskapet. Utviklingsforslagene for de enkelte delområdene vil si noe om utviklingpotensialer langs elva på et overordnet nivå. For å gi et mer konkret svar på oppgaven ønsker jeg å dykke videre ned i ett av disse delområdene, og gjennomføre et skisseprosjekt på et mer detaljert nivå. Skisseprosjektet vil ta utgangspunkt i det definerte utviklingsforslaget for delområdet, og vil stå som en mulig løsning for hvordan man kan tilrettelegge og forvalte elvelandskapet gjennom faktisk fysisk utforming.

Hovedmotivasjonen og utgangspunktet for arbeidet med denne oppgaven bunner i en fascinasjon for vannet og dets egenskaper. Det omfattende kretsløpet det inngår i, alle formene det kan innta og måtene det kan opptre på, menneskenes avhengighet og utnyttelse av det, og dets både livgivende og ødeleggende krefter. Jeg ønsket å jobbe med vann som landskapselement og hvordan dette kan knyttes opp til rekreasjon og opplevelse i et landskap. Samtidig har jeg ønsket å bruke min tid som masteroppgavestudent til å jobbe meg inn i problemstillinger knyttet til et ruralt landskap hvor naturopplevelsene er inntrykkssterke. Jeg ønsket å bli kjent med et typisk norsk bygdelandskap og aktuelle problemstillinger som er knyttet til planlegging og prosjektering i et slikt type landskap. Jeg ønsket å jobbe med sanseopplevelser og naturopplevelser, og hvordan man som landskapsarkitekt kan være med på å understreke og fremheve sanseopplevelsene av og i naturen og landskapet rundt oss. Jeg har valgt Suldal og Suldalslågen som sted og elv fordi området representerer en type landskap jeg ønsker å utforske, og ut i fra noen funderinger og tanker om at dette er et elvelandskap med både små og store uutnyttede ressurser for rekreasjon og opplevelse. Landskapets tydelige karakter setter store krav til stedstilpasset planlegging og utforming og respekt for det eksisterende, noe som gjør det til et utfordrende og interessant landskap å arbeide med. Samtidig er Suldal og Suldalslågen et dagsaktuelt område da det foreligger flere fremtidige utviklingsprosjekter knyttet til elva, som vil være relevant å se på i oppgaven.

AVGRENSNING METODISK TILNÆRMING Research og landskapsanalyse Suldalslågen beveger seg gjennom et stadig skiftende landskap på sin vei fra elvas startpunkt ved Suldalsosen til den renner ut i fjorden ved Sand. For å avdekke potensialer og utfordringer med tanke på utvikling for rekreasjon og opplevelse i dette landskapet har jeg vurdert det som hensiktmessig å gjennomføre en områdeanalyse av elvelandskapet. Områdeanalysens formål er å dele oppgaveområdet inn i enhetlige delområder som tydeliggjør ulike landskapstyper langs elva. Som grunnlagsmateriale for analysen brukes en kombinasjon av kartstudier og egne feltstudier i oppgaveområdet. Kartstudiene gir grunnlag for registreringer og beskrivelse av de ulike lagene i landskapet slik som terrengformer, arealdekke og vegetasjonstyper. Feltstudiene gir grunnlag for en videre analyse av disse registreringene, slik som opplevde romdannelser i landskapet, menneskelig tilpasning og bruk av landskapet og elvas stadig skiftende karakter gjennom dalen. Hvert av disse

På et overordnet nivå handler oppgaven om utvikling av konseptuelle idéer for de enkelte delområdene. Sammen vil disse forslagene utgjøre en helhetlig visjon for utvikling langs Suldalslågen. Svarene jeg kommer fram til på dette nivået i oppgaven må ikke forstås som uttømmende og/ eller utelukkende i forhold til mulig utvikling i området. Jeg vil derfor presisere at denne oppgaven handler om å finne den typiske landskapskarakteren og å se potensialer ut i fra dette. Utviklingsforslagene for de enkelte delområdene er ikke ment som det eneste riktige svaret, men som anbefalte tilrådninger. Størstedelen av elvelandskapet er privat grunn og fordelt på flere titalls lokale og utenbys grunneiere. På et overordnet nivå vil jeg ikke ta konkrete hensyn til eiendomsforhold langs Suldalslågen i sitt hele eller i de enkelte delområdene. Det er landskapet som er den premissgivende faktor, og eiendomsgrenser bør ikke ses som en eventuell hindring på et overordnet nivå. I det mer detaljerte skisseprosjektet kan det være aktuelt å gå inn på eventuelle konflikter som knytter seg til eiendomsforhold og bruksrett i det aktuelle delområdet.

INTENSJONER OG MÅLSETNING Hovedintensjonen med denne masteroppgaven er å avdekke hvilke muligheter som finnes for tilrettelegging av landskapet langs Suldalslågen for rekreasjon og opplevelse. På et overordnet nivå handler det om å avdekke ulike utviklingspotensialer i landskapet, og intensjonene er å: • Fokusere på hvilke tiltak som kan gjøres for å øke den generelle tilgjengeligheten til elva • Fokusere på forskjellene og variasjonene; se etter muligheter for å oppleve elva og elvelandskapet på ulike måter • Fokusere på en generell synliggjøring av elva og elvevannet, og gjennom dette løfte elvas betydning i området • Avdekke de særlige kvalitetene i landskapet På et detaljnivå ønsker jeg å: • Fremheve elva og vannets unike opplevelseskvaliteter • Arbeide med hvordan fysisk utforming av landskap kan spille på lag med og fremheve stedets kvaliteter • Svare på en aktuell problemstilling i elvelandskapet langs Suldalslågen

5


DEL 2 - BAKGRUNN


LITT OM SULDAL Suldal kommune ligger i Indre Ryfylke, nordøst i Rogaland fylke. Suldal er en liten kommune befolkningsmessig, men stor i utstrekning. I underkant av 3900 innbyggere fordelt på et areal på ca. 1700 km2 gir ca 2,2 innbygger per km – med andre ord god plass. Nærmere 1200 innbyggere bor i kommunesenteret Sand, resten er fordelt på de seks andre mindre tettstedene Suldalsosen, Nesflaten, Marvik, Hebnes, Jelsa og Erfjord og ellers spredt bolig- og gårdsbebyggelse. Kommunen opplever som den norske landsbygda generelt, en svak befolkningsnedgang. Den nærmeste større byen er Haugesund, som ligger rett vest for Suldal, men Stavanger som ligger sørvest er minst like viktig når suldølen skal ut av kommunen. Til Stavanger kan man bruke sjøveien. Næringsliv De største næringene i Suldal er landbruk og energiproduksjon. Landbruket domineres av husdyrhold, melkeproduksjon og kjøttproduksjon, mens energiproduksjonen er knyttet til utnytting av vannkraft. Kommunens vassdrag er utnyttet i to store vannkraftutbygginger; Ulla-Førre og Røldal-Suldal, med UllaFørre som Nord-Europas største vannkraftutbygging. I tillegg er vassdraget også utnyttet gjennom en rekke småkraftverk. Nesflaten

Sand

Det finnes flere ulike industrivirksomheter, med stein og tre som de viktigste råvarene. Norsk Stein som holder til sør i kommunen er en stor produksjonsvirksomheten for pukk og tilslag til asfalt og betong. Størstedelen av produksjonen skipes ut til det Europeiske markedet. Innen trevareindustrien er det hovedsakelig småproduksjon som kjøkken, trapper, dører, møbler m.m., i tillegg til noe eksport av tømmer. Andre viktige næringer i kommunen er blant annet transport, handel og service, reiseliv, turisme og fiskeoppdrett.

Suldalsosen

Kultur- og friluftskommune Suldal kommune har et rikt kulturliv med nærmere 200 lag og organisasjoner, en rekke kultur-, idretts- og nærmiljøanlegg spredd i hele kommunen, og til og med sitt eget kulturhus. Dette har status som regionalt kulturhus, noe som betyr at huset også er en kulturell møtested for nabokommunene Sauda, Hjelmeland og Vindafjord.

Marvik

Hebnes Jelsa

Store naturområder og variert natur gir gode vilkår for ulike friluftsaktiviteter; fra båtliv på fjorden til skigåing, alpinkjøring, og jakt og fiske i fjellet. Dette er også grunnen til at Suldal er en stor hyttekommune, og hytteturistene - som en finner både ved sjøen og på fjellet - er en viktig del av turismen i kommunen.

Erfjord

Haugesund 1,5 t

Sand

Stavanger 2,5 t / 2 t (båt)

DEL 2 - BAKGRUNN

Oslo 6 t

Skattkammeret Suldal Som et ledd i markedsføringen av kommunen har Suldal kommune de siste årene fått utarbeidet ett eget markedsføringsprodukt: Skattkammeret Suldal. Bildene til høyre er alle fra denne markedsføringskampanjen og representerer her litt av det bildet kommunen selv ønsker å kommunisere ut til verden; høns og stabbur, trehusbebyggelse og koselige gater, fiskeeldorado, og Blåsjø - Nord-Europas største vannkraftmagasin.


VANN OG VASSDRAG En elv blir dannet når tyngdekraften trekker vannet mot sentrum av jorden. Sagt på en annen måte er en elv et avløp for nedbør som samler seg på jordens overflate. En hovedelv med bielver danner et elvesystem eller et vassdrag. Suldalslågen utgjør siste ledd i Suldalsvassdraget. Det området et elvesystem drenerer kalles elvas nedbørsfelt eller nedslagsfelt. Nedbørsrikt klima og stort nedslagsfelt Vannmengdene i en elv eller et vassdrag avhenger av hvor mye nedbør som kommer ned i området som vassdraget drenerer. Klimaet i Suldal kjennetegnes nettopp på mange måter av nedbøren; et typisk vestlandsklima med mye nedbør. Suldalsdalføret har en gjennomsnittlig årsmiddelnedbør på ca. 2000 mm - noe mer i den vestlige delen av dalføret, noe mindre i den østlige delen. Det regner minst i perioden april -

juli, mens det regner mest i perioden september - desember. Til sammenligning har Bergen en gjennomsnittlig årsmiddelnedbør på 2250 mm, mens Stavanger har 1250 mm. I tillegg til et nedbørsrikt klima er det naturlige nedslagsfeltet til Suldalslågen stort i utstrekning, nærmere 1450 km2. Disse forholdene gjør at Suldalslågen i utgangspunktet er en vannrik elv. Mye av elvevannet kommer i tillegg fra høyfjellet. Det vil si at vannføringen i Suldalslågen har vært særlig påvirket av årstidsmessige variasjoner. Om vinteren har mye av nedbøren kommet som snø og gitt liten vannføring, mens man naturlig har hatt store flommer på våren og sommeren når snøen smelter. Vannkraftutbygging og redusert vannføring Suldalsvassdraget er i dag påvirket av to store og flere små

vannkraftutbygginger. De to store er Røldal - Suldal-utbyggingen på 1960-tallet, og Ulla - Førre-utbyggingen på 70- og 80-tallet. I tillegg finner man i dag et lite vannkraftverk i mange av de mindre tilførselsbekkene til Suldalslågen. De små kraftverkene har ikke noen særlig betydning for Suldalslågen da vannkraften blir utnyttet der og da. De to store utbyggingene har derimot hatt stor påvirkning på vannføringen i elva, blant annet på grunn av oppmagasinering av vann.

Mye av vannet fra Suldalsvatnet som tidligere rant ut i lågen ledes i dag andre veier. Etter utbyggingen av Ulla-Førre ble vassdraget tilført et nedbørsfelt på 674 km2, men det meste av dette nedbørfeltet blir sendt rett fra Suldalsvatnet og ut i en nabofjord - Hylsfjorden. Årsmidddelvannføringen fra Suldalsvatnet til Suldalslågen er etter de to utbyggingene redusert fra 90 til 50 m3 i sekundet, det vil si nesten halvert. I tillegg har man ikke lenger naturlige vår- og sommerflommer som følge av snøsmelting i fjellet.

Den regulerte Suldalslågen er mindre, kaldere og mer stabil enn den uregulerte var. Vann fra høyfjellet som tidligere gikk til fire nabovassdrag er overført til lågen og har gitt kaldere vann. Samtidig ledes en stor del av vannet fra Suldalsvatnet utenom Suldalslågen og har gjort vannføringen i elva mindre.

m3/sek 500 1927 1974

400

1997

Suldalsvatnet 300

Suldalslågen 200

100

jan

Naturlig nedslagsfelt Røldal - Suldal regulering Ulla - Førre regulering Suldalslågen

feb

mars

apr

mai

juni

juli

aug

sept

okt

nov

des

Vannføring i Suldalslågen i tre ‘normalår’. Den grønne linjen viser typisk vannføring før kraftutbyggingen, den røde viser typisk vannføring etter Røldal-Suldal-reguleringen og den blå linjen viser typisk vannføring i dag - etter Ulla-Førreutbyggingen. Vannføringen reguleres tilnærmet fullstendig ved et manøvreringselement ved Sulalslågens startpunkt. Kilde: Statkraft Grøner

Vannføring i Suldalslågen to forskjellige tider på året. Det øverste bildet representerer minstevannføring i perioden desember til april, mens bildet under representerer menneskestyrt flomsituasjon på over 200 m3/sek. Bildene viser at mengden vann i elva har stor påvirkning på landskapsbildet. Selv om endringene i vannføringen er mindre etter vannkraftutbyggingene, er disse årstidsmessige endringene i vannstanden en særlig kvalitet ved elvelandskapet.

9


BRUK OG BETYDNING - FØR OG I DAG Vann, elver og vassdrag har så lenge menneskene har levd alltid betydd mulighet til bosetting. De eldste sporene som er funnet etter fast bosetning i Suldal stammer fra 300-tallet etter Kristus, og forteller om mennesker og bosetninger langs Suldalslågen. På de flate moene i dalen var det grunnlag for bosetning og ferskvannet i elva gav mat å spise og vann til drikke, matlaging og jordbruk. Bruken av Suldalslågen og dens betydning for stedes befolkning har opp gjennom historien gradvis endret seg. Fra å være grunnlag for bosetning og en livsnødvendig matkilde, handler dagens bruk stort sett om fritidsfiske og opplevelsesturisme.

UTNYTTELSE AV VANNETS KRAFT FERDSELSVEI OG TØMMERFLØTING Når elva ikke var for stor og for farlig ble den brukt som transportveg for både folk og fe og varer. Faste ‘roere’ oppetter daler gjorde det mulig å kryssa elva fra den ene siden til den andre. Skogbruket som næring vokste på 1500-tallet, og fra da ble elva også brukt til å frakte tømmer fra skogen til fjorden. Da landeveien mellom Sand og Suldalsosen ble bygget på 1800-tallet mistet elva sin viktige rolle som ferdelsvei.

Høydefall og vannkraft i elver og bekker ble utnyttet både til kverner, møller, tørkehus, stamper og vannhjul. I samband med trelasteksporten utviklet også oppgangssaga seg, som hadde stor

FRA SPISKAMMER TIL SPORTSFISKE Fram til 1880-tallet dreide fisket i Suldalslågen seg i hovedsak om mat, og elva var tidvis preget av rovfiske og utarming. I en periode fra 1884 leier den velstående engelskmannen Walter E. Archer alle lakseretter langs hele lågen, og sørget for at det blir slutt på rovfisket i elva. Med dette ble Suldalslågen etablert som en kjent storlakselv.

VANNKRAFTUTBYGGING Den første vannkraftstasjonen som utnytter Suldalsvassdraget bygges i 1916. Fra 1960-årene settes det i gang to storstilte vannkraftutbygginger; Røldal-Suldal i 60-årene og Ulla-Førre i 80-årene i regi av henholdvis Hydro og Statkraft. Utnyttelsen av vannkreftene i vassdraget fører til stor økonomisk vekst i kommunen.

TURISME, REKREASJON OG FRILUFTSLIV

LAKSEFISKE Fisken er både mindre i størrelse og færre i antall enn i de gode laksetidene på begynnelsen av 1900-tallet, men laksefisket i sommer- og sensommer-månedene består allikevel som en av de viktige turistnæringene i kommunen.

DEL 2 - BAKGRUNN

Fra 1980- og 90-årene vokser det fram ny bruk av elva knyttet til turisme. Kanoutleie, laksesafari og elveekspedisjon er noen av aktivitetene som tilbys i dag. På 90-tallet bygges Sand Laksestudio, hvor man gjennom glassvinduer under vann kan studere laks og ørret på vei opp Sandsfossen. Laksestudioet blir raskt en populær turistattraksjon i kommunen.


UTVIKLING OG UTFORDRINGER Drømmen om et vasskraftmuseum På 1990-tallet var det store krefter i sving for å bygge og etablere et nasjonalt vasskraftmuseum ved Sandsfossen i Sand. Sverre Fehn ble kåret som vinner av arkitektkonkurransen for museet, og planene lå klare. Da det viste seg at prosjektet ble nesten dobbelt så dyrt som budsjettert, ble prosjektet skrinlagt. Det har i ettertid ikke blitt tatt opp igjen, men står fremdeles som en drøm for mange i dag. Gangbro, turstier og Nasjonal turistvei En annen gammel drøm som derimot ser ut til å bli realisert er å bygge en gangbro over Suldalslågen ved Høse i Sand, og ny tursti på sørsiden av elva. Det er lagt vekt på å få en flott utformet gangbro med spennende arkitektonisk kvalitet, og man har hyret inn anerkjente Rintala Eggertsson Arkitekter for å

prosjektere broen. Innbyggere og tilreisende vil få adgang til et nytt turområde, samtidig som gangbroen kan bli en attraksjon i seg selv og være med på å styrke området ved Sandsfossen og Sand laksestudio som turistattraksjon i kommunen.

planer som blant annet viser ulike parkeringsløsninger, turstier og mulig utvikling av kommunal tomt ved Sandsfossen for blant annet overnatting og servering. Tomtens fremtidige bruk tas stadig opp til diskusjon, og per i dag vurderes tomten solgt ut av kommunal eie.

Gangbroen og turstien er samtidig en liten del av et større arbeid i kommunen med å etablere en sammenhengende tursti langs hele Suldalslågen. Som en del av dette arbeidet har man også nylig anlagt en kortere turvei på nordsiden av elva ved Suldalsosen. Foreløpige planer for denne turstien går ut på å ta i bruk eksisterende stier, traktorveier og kommunale veier og binde disse sammen.

Nasjonal turistvei Ryfylke åpner i 2011. Den framtidige turistveien skal følge riksvei 13 fra Oanes sør i Ryfylke til Håra i Hordaland i nord. Sand er et av de større tettstedene langs turistveistrekningen og får gjennom dette en unik mulighet til gjennom nye kanaler å fremheve eksisterende eventuelle nye attraksjoner og aktivitetstilbud langs strekningen.

Det foreligger også flere gamle reguleringsplan-forslag til videre utvikling ved Sandsfossen og Laksestudioet. Flere urealiserte

Kommentar I hovedsak foreligger det per i dag få konkrete planer om

utvikling av Suldalslågen eller landskapet rundt med tanke på rekreasjon og opplevelse. Arbeidet med en sammenhengende turisti langS Suldalslågen er et tiltak i så måte, men kunne hatt fordel av å hatt en helhetlig plan. Eksisterende infrastruktur som er tenkt utnyttet er svært ulik - fra asfalterte og trafikkerte veier til nærmest uframkommelige og gjengrodde stier. Dette får en til å stille seg spørsmålet hvem som er målgruppen for turstien, og om den faktisk oppleves sammenhengende annet enn på kartet? Med nært forestående bygging av ny gangbro sved Høse savnes også en helhetlig plan for Sandsfossen-området. Nasjonal turistvei-statusen bør i større grad utnyttet og kan drømmen om et vasskraftmuseum videreutvikles?

Suldalsosen “Ein tursti langs lågen frå Suldalsosen til Sand er på trappene. Går det slik kommunen vil, kan Suldal med tida by på tursti langs lågen frå Suldalsosen til Sand.“ Suldalsposten, 2006.

Sand

Høse

planlagt lokalisering for vassdragsmuseum fremtidig gangbro og tursti eksisterende tursti / tråkk privat vei / traktorvei Nasjonal turistvei fylkesvei / kommunal vei

Konflikter og utfordringer Suldalslågen har vært årsak til mange uenigheter og konflikter i lokalsamfunnet opp gjennom tidene. Både historiske og dagsaktuelle konflikter er i de fleste tilfeller knyttet til laksefisket i en eller annen form. Enten gjennom uenigheter om hvem som har retten til å fiske, hvilke redskaper som kan brukes til fiske eller konflikter mellom fiskenæringen og andre interesser i elva - som for eksempel tømmerfløting. Fiskeretten i en elv tilhører i utgangspunktet eiendommen som grenser til elva. Men siden bruksretter i Suldalslågen opp gjennom tidene har blitt solgt ut fra eiendommene, har langt fra alle grunneiere langs elva i dag fiskerett på egen grunn. Dette speiler også organiseringen og forvaltningen av elva i dag, som er bygget opp rundt og for eiere med fiskerett.

Laksefisket har fremdeles stor betydning, og eiere av fiskeretter i elva har en høy og førende stemme i lokalsamfunnet. Et konkret tiltak som tydeliggjør næringsinteressen laksefisket utgjør, er den fysiske inngjerdinga av sportsfiskeområdet fra Sandsfossen til elvas utløp i fjorden. En ny og utenbys grunneier satte i 1950-tallet opp et høyt nettinggjerde med piggtråd for å holde folk unna, og skapte mye debatt i avisene. “Tenk å sette opp et gjerde kring hjarta i bygda sitt liv!”, ble det skrevet. Slik hadde den private eiendomsretten på Sand aldri blitt håndhevet før. I tillegg til å gjøre en unik del av Suldalslågen utilgjengelig for folk flest, svekker inngjerdingen også opplevelsen av Sandsfossen ved at fossen i dag kun kan oppleves ovenfra. Sportsfiskets sentrale rolle kan være en utfordring med tanke på utvikling og tilrettelegging for rekreasjon og opplevelse

langs elva. Fiskerne er vant til å ha elva for seg selv, og det er en kjent problemstiling at mange fiskere er negative overfor annen type aktivitet langs elva. At laksefiske og turisme i tillegg har høysesong samme tid på året forsterker de motstående interessene. Det er ulik oppfatning blant folk hvorvidt sportsfiskets dominans er problematisk eller ikke. Konfliktnivået oppleves ikke spesielt høyt, men det finnes allikevel noen som tør å utfordre: “Lågen er overvurdert. Laksefisket betyr mykje for suldølen, andre er ikkje oppteken av det.” ble uttalt i lokalavisen november 2008. Tilreisende sportsfiskere ville nok stride imot en slik påstand, men uttalelsen viser allikevel at andre interessenter gjerne også kunne tenke seg en ‘bit’ av rekreasjons- og næringsmulighetene Suldalslågen gir. 11


DEL 3 - REGISTRERING OG ANALYSE


LANDFORMER OG ROMDANNELSER Suldalslågen renner gjennom et øst-vestgående dalføre; Suldalsdalføret. Til å være et vestlandslandskap er dalføret forholdvis utypisk vidt og bredt. Dalen har et ikke rettlinjet løp der den fra øst først vender seg noe sørvest, for så å dreie mer nordvest i nederste del av dalen. Den flate elvesletten i dalbunnen rammes inn av dalsider som reiser seg til nakne fjelltopper på 800 - 1200 moh. Dalførets U-form skifter mellom vid og bred, ujevn og kupert, smal og trang, og landformene skaper et stadig skiftende landskap langs elvas løp nedover dalen. Stedsnavn i dalen er med på å fortelle om landskapets former; øy, vik, juv, mo, land, ås, nut og hei.

Sand

Stegåsen

Hellandsnuten

Juvåsen

Søthei

Vassbotnen Ritlandsvannet

Preståsen

Eriksmoen

N 1 km

Fiskebergåsen

Gåsavika

Hiimsmoen

Gjuva

Hatløyno

Øyno

Førland

Romdannelser

DEL 3 - REGISTRERING OG ANALYSE

Mo

Gallandsåsane

Nonshøgd

Terrassedannelser

Svartenuten

Eksponert snaufjell

Stedsnavn


ROMDANNELSER

Vidt og åpent

To steder i dalføret vider dalen seg særlig ut; ved Eriksmoen og ved Ritland. Flat dalbunn og slake, høyreiste dalsider danner et åpent skålformet landskap. Dalsider, åser og koller trekker seg sammen igjen og er med på å danne vegger i det som oppleves som tydelig avgrensede romdannelser. I bakgrunnen til venstre på fotografiet kan man skimte Ritlandsvannet og Vassbotnen som utvider landskapsrommet ved Ritland ytterligere mot nord.

TERRASSEDANNELSER Ujevnt og kupert

De forholdsvis jevnt U-formede åpne landskapsrommene avløses av et mylder av koller, hauger og åser og en stadig veksling mellom åpne mindre rom og koller som vokser seg tett innpå elva. Dalførets form oppleves mer kupert og urolig, og overgangen mellom dalbunn og dalsider er mer utydelig.

Dalbunnen langs elva karakteriseres flere steder av tydelige terrasser og platåer. På bildet ser vi et smalt platå 3-4 m over elveløpet, og et større platå som ligger ca. 10 m høyere enn elva. Disse landformene er tydeligst der dalbunnen vider seg ut, og er med på å danne mindre landskapsrom langs elveløpet.

EKSPONERT SNAUFJELL Smalt og trangt

Midt i dalen vokser åssidene tett innpå hverandre og dalføret smalner inn. Dalbunnen er over et lengre strekk særlig flat og langs lågen som stadig smalner inn, har elva lagt opp store mengder materiale som danner tydelige øyer og elvebanker i og ved elveløpet. På det aller smaleste får dalføret en tilnærmet V-form, og stedet heter også beskrivende Gjuva. Landformene skaper en opplevelse av et smalt og avlangt landskapsrom.

Der dalen og landskapsrommene er åpne har en ofte lang sikt - og øyekontakt med nakent snaufjell i det fjerne. Høyfjellet blir en del av avgrensningen av de romlige opplevelsene, samtidig som de med høyden og avstanden er med på å understreke det vide og åpne. 15


AREALDEKKE OG AREALBRUK

Landskapet langs Suldalslågen særpreges i stor grad av å være et åpent jordbrukslandskap, hvor både dyrka mark og innmarksbeite er sentrale elementer. Dalsidene som reiser seg fra dalbunnen er nærmest utelukkende dekket av tett vegetasjon og rammer inn det åpne landskapet i dalbunnen.

N 1 km

Dyrka mark

DEL 3 - REGISTRERING OG ANALYSE

Innmarksbeite

Vann

Barskog

Løv- og blandingsskog


DYRKA MARK

Elveavsetninger i dalbunnen har gitt godt grunnlag for jordbruk langs Suldalslågen, og tilnærmet hele dalbunnen er utnyttet som jordbruksmark. På de flate elveslettene er det dyrka mark og høyproduksjon som dominerer landskapsbildet og arealbruken. Jordbruksarealene er med på å åpne opp landskapet, og tydeliggjør kontrasten mellom ‘gulv’ og ‘vegger’ i dalføret.

BARSKOG

INNMARKSBEITE

Barskog dominerer langt på vei vegetasjonsbildet langs dalføret. Slake åssider, berg og koller er bevokst av tett furu- og granskog og gir grønne vegger i landskapsrommene året rundt. De mer kuperte og ikke fullt så dyrkbare områdene i dalbunnen blir i stor grad utnyttet til husdyrhold. Melkeproduksjon og kjøttproduksjon er langt på vei jordbrukets viktigste næringsvei, og gressende kuer, ungdyr og sauer er en sentral del av landskapsbildet langs lågen.

Barskogen generelt og furu spesielt har vært grunnlag for stor skogsdrift i kommunen, en skogsdrift som har vært med på å forme landskapet. Nyhogde områder har gjerne blitt plantet til med gran i steden for furu, og grana har etterhvert blitt ett større innslag i skogen. Samtidig er skogsdriften en minkende aktivitet, som gjør at områder som tidligere var åpne, i dag gror til og vokser igjen.

Beiteområdene er i stor grad vegetasjonsfattige og åpne; kun med stedvise innslag av enkelte trær eller hagemark.

LØV- OG BLANDINGSSKOG

VANN

Langs elv og dalbunn opptrer løvvegetasjon som frodig kantvegetasjon langs elveløp, som innslag mellom jordbruksarealer og i overgangssonen mellom dalbunn og barskogkledte dalsider.

Der Suldalslågen tidligere hadde mange funksjoner i menneskenes hverdagsliv, er bruken av elva i dag stort sett konsentrert rundt sesongbetont lakse- og ørretfiske. Det fiskes langs hele lågen, men med størst intensitet ved Sandsfossen og mellom Juvåsen og Gjuva.

Kantvegetasjonen er inntakt langs store deler av Suldalslågen og skaper et tydelig vegetasjonsbilde i elvelandskapet. De typiske kantvegetasjonsslagene som hegg og gråor er sterkt representert. Løvvegetasjonen ellers er variert, og vi finner både områder med mange tresorter, men også områder med mer ensartet skog som eikeskog og lindeskog. 17


VEI OG BEBYGGELSE

Suldal er befolkningsmessig en liten kommune. Samtidig har innbyggerene uvanlig store arealer - selv i norsk sammenheng - å fordele seg på, og dette gjenspeiles i bebyggelsen i kommunen. Befolkningen er fordelt på syv større eller mindre tettsteder, hvor av to av disse ligger i hver sin ende av Suldalslågen. Mellom tettstedene finnes spredt bolig og gårdbebyggelse langs elv og vei nedover dalen. Både sjøvei og landevei er sentral infrastruktur i Suldal. Hovedlandeveier følger i hovedsak Suldalslågens løp gjennom dalen, og det er slik sett ofte nær forbindelse mellom vann og vei også på land.

Sauda

Røldal/Oslo

Sand

Suldalsosen

Haugesund/ Bergen

Stavanger

N 1 km

Hurtigbåt

DEL 3 - REGISTRERING OG ANALYSE

Bilferje

Offentlige veier

Private veier

Turstier


TETTSTEDSBEBYGGELSE

SJØVEIER

Tettstedsbebyggelsen ved Sand og Suldalsosen fremstår som eneboligbebyggelse kombinert med næring og offentlig bebyggelse. Bebyggelsen ligger stort sett noe tilbaketrukket fra Suldalslågen, med unntak av ved elvas utløp nedenfor Sandsfossen. Her er privat- og næringsbebyggelse bygget helt inntil elva, og hindrer tilgjengelighet til elva.

Sjøveien er en viktig del av infrastrukturen i Suldal. Ferjeforbindelsen er viktig for trafikk i øst-vest gående retning, og er mye av grunnen til at det er en del tungtransport gjennom dalføret. Hurtigbåten trafikkerer mellom Ryfylke og Stavanger. Sjøveien er også viktig i en turistsammenheng, og mange turister ankommer Sand og Suldal med fritidsbåter.

OFFENTLIGE OG PRIVATE VEIER

NÆRING

Hovedveien (svart) gjennom dalen følger i stor grad elveløpet nedover dalen og har mange steder synlig og nær kontakt med elva. I tillegg til hovedveien består veinettet av mindre kommunale veier og private traktorveier (grå). En del av traktorveiene har nær kontakt med elveløpet.

To områder tett inntil Suldalslågen skiller seg særlig ut med ren næring- og industribebyggelse. Her er både butikker, offentlige tjenester og ulik industri lokalisert. Næringsbebyggelse opptrer også andre steder langs Suldalslågen, men da mer integrert med annen bebyggelse og mindre dominerende.

SPREDT BOLIG- OG GÅRDSBEBYGGELSE

Det eksisterende veinettet kan være et godt utgangspunkt for tilgjengelighet til elva, samtidig som trafikk kan være en negativ faktor for mulige naturopplevelser langs elva.

TURVEIER OG STIER

Med jordbrukslandskap hører gårdsbebyggelse. Utenom de to tettstedene Sand og Suldalsosen er spredt gårdsbebyggelse dominerende bebyggelsestype. Gårdsbebyggelsen ligger gjerne tilbaketrukket fra elv og hovedveier, og oppleves lite påtrengende i elvelandskapet.

Av kartet ser vi at det finnes mange turveier og stier som fører oppover og innover fjell og heier, men få langs Suldalslågen. Det man ikke ser på kartet er alle tråkk og umerkede stier som finnes. Også langs Suldalslågen finnes slike, og de fleste har oppstått i forbindelse med fisking langs elva. Av merkede og tilrettelagte stier finnes det få i omgivelsene rundt elva. 19


ELVAS KARAKTER OG UTTRYKK På sin over 20 km lange vei nedover dalen opptrer Suldalslågen og vannet i elva med mange ansikter, stemmer og uttrykk. For det meste stille og rolig gjennom store svinger, rette strekninger eller parallelle elveløp, men også som høylytte fossestryk. Elvas ulike framferd og karakter er med på å bygge opp under et variert og skiftende elvelandskap, og er sammen med de andre lagene i landskapet med på å gi ulike områder langs elva identitet.

N 1 km

Fra side til side

DEL 3 - REGISTRERING OG ANALYSE

Fosser og fossestryk

Parallelle løp

Stille vann

Rett og rolig


FRA SIDE TIL SIDE

Bred og rolig svinger Suldalslågen seg fra dalside til dalside nedover dalføret. Sakte men sikkert graver elvevannet i svingenes yttersider, mens det legger opp materiale i innersvingene. Innersvingene er derfor gjerne grunne og senker vannets hastighet, mens yttersvingene er dypere og vannet renner raskere.

FOSSER OG FOSSESTRYK

RETT OG ROLIG

Suldalslågen er 22 km lang, men faller bare 68 m på sin vei fra innløp til utløp. De tydeligste høydefallene opptrer som mindre fosser og fossestryk, konsentrert til to strekk langs elveløpet. Fossestrykene oppleves som de mer intense delene av Suldalslågen, med høy lyd, mye bevegelse og stor hastighet.

Et par partier langs elvas løp nedover dalen retter elveløpet seg ut og renner som lengre rette strekk. Elvevannet får noe større fart, men opptrer mer rolig enn i svingete partier.

PARALLELLE LØP

STILLE VANN

Der elva er grunn har store mengder materiale blitt lagt opp og dannet øyer og banker i og langs elvas løp. Øyene deler elveløpet og vannet renner i flere ‘parallelle’ løp ved siden av hverandre.

Som en sterk kontrast til fossende stryk og svingete elveløp opptrer elva også som stille viker. Viker der elvevannet er nærmest stillestående, gjerne med blanke speilende overflater. Liten bevegelse i vannet gjør at vegetasjon etablerer seg, og flere steder ser viker ut til å gro igjen. Årstidsvariasjoner i vannføring i elva vil være spesielt tydelig her; når vannføringen øker vil vegetasjonen oversvømmes og elvas ‘overflate’ bli betydelig større. 21


ENHETLIGE DELOMRÅDER Hensikten med denne analysen er å avdekke faktorer i landskapet langs Suldalslågen som vil ha noe å si for hvordan man opplever stedet og landskapet når man befinner seg i det. Registreringene og analysen er inndelt i fire temaer eller ‘lag’ i landskapet: landformer, arealdekke og arealbruk, vei og bebyggelse og elvas karakter. Alle disse lagene utgjør en del av den samlede landskapskarakteren i området, og ved å dele analysen inn i ulike tema på denne måten blir variasjonene i elvelandskapet tydeligere. Målet er å komme fram til og avgrense ulike delområder langs Suldalslågen som fremstår som tydelig forskjellig fra hverandre. Basert på registreringene og analysene av elvelandskapet langs Suldalslågen er det hensiktsmessig å dele elvelandskapet inn i syv delområder. I hvert av disse delområdene danner summen av de ulike lagene i landskapet en landskapskarakter som skiller seg fra tilgrensende områder. Delområdene er navngitt og markert på kartet nedenfor som strekninger langs elva, hvor de røde strekene markerer overgangene mellom strekningene. De enkelte delområdenes typiske landskapskapskarakter er beskrevet med ord og bilder på de neste sidene.

SAND - HØSE

HØSE - HIIMSMOEN

DEL 3 - REGISTRERING OG ANALYSE

JUVÅSEN - GJUVA

KVAMMEN - FØRLAND

RITLAND

GALLAND - SØRESTAD

SULDALSOSEN / ERIKSMOEN


SAND - HØSE lengde: 0,8 km - høydefall: 5 m Delområdet strekker seg fra elvas utløp i Sandsfjorden og opp til Høse. Elveløpet er særlig inntrykkssterkt da dette er ett av to områder langs hele dalføret hvor elva har et tydelig høydefall. Elven har særlig høy stemme der den fosser og buldrer ned først i juvet ved Høse deretter ned Sandsfossen. Siste delen av elvestrekket fra foss til fjord løper særlig stille og rolig. Elveløpet rammes inn av en skogkledt ås på sørsiden, og av tettstedsbebyggelse og et mindre høydedrag på nordsiden: Dette gjør at delområdet oppleves som et avgrenset rom. Bebyggelsen består av både offentlig-, næring- og boligbebyggelse. På sørsiden av elveløpet strekker skogsbeltet seg helt ned til elva, med barskog som dominerende vegetasjonstype, mens nordsiden domineres av variert løvvegetasjon. Vegetasjonen underbygger topografien og er med på å forsterke den romdannende effekten, slik at elveløpet oppleves forholdsvis isolert og uforstyrret fra bebyggelse og tettsted.

HØSE - HIIMSMOEN lengde: 5,4 km - høydefall: 10 m

JUVÅSEN - GJUVA lengde: 2 km - høydefall: 30 m

Delområdet strekker seg fra innsnevringen av elveløpet ved Høse og oppover til der elva på ny snevres inn ved Juvåsen. Elveløpet er bredt og elvevannet rolig, og beveger seg med store svinger fra den ene siden av dalen til den andre. På grunn av elvas svingete løp finner vi store viker og elvebanker der elva skifter retning, og som ligger så lavt at de gjerne står under vann når vannstanden er høyere enn normalt.

Delområdet kjennetegnes av juv, fossestryk, høler, hvitt skum og mye lyd over en lengre strekning. Stedsnavnene Gjuva, Grovafossen, Grovhølen og Sahara er beskrivende for elvestrekket som består av flere stryk og høler etter hverandre. Sahara er navnet på en større ‘rullesteinsstrand’ som har lagt seg opp på sørsiden av elven.

Omgivelsene langs elvestrekket preges i stor grad av lavereliggende og åpne jordbruksarealer, noen steder avbrutt av mer uframkommelige småkoller av fast fjell i landskapet. Elveløpet karakteriseres i stor grad av frodig kantvegetasjon langs elvebreddene. Der fast fjell dukker fram og bryter opp elvebredden domineres vegetasjonen av høyreiste og slanke furutrær.

Landskapsrommet langs elven avgrenses av småkoller, åser og jordbruksarealer på et høyereliggende platå og danner et tydelig avgrenset landskapsrom langs elvestrekket. Vegetasjonen er i hovedsak gran- og furuskog, og skogsbeltet strekker seg helt ned til elvebredden på begge sider av elven. Vegetasjonen forsterker topografiens romdannende effekt, og bygger opp under en opplevelse av et skjermet, beskyttet og til dels vanskelig tilgjengelig elvestrekk.

Bortsett fra et større område med næring- og industribebyggelse ved Sand fremstår bebyggelsen langs dette elvestrekket som spredt bolig- og gårdsbebyggelse mer og mer spredt jo lenger oppover elva en kommer.

Det er lite bebyggelse i området, men til gjengjeld mange fiskehytter langs elven. Fiskehyttene speiler den store fiskeaktiviteten på dette strekket, som regnes som ett av de beste fiskestrekkene langs Suldalslågen.

23


SAND - HØSE

HØSE - HIIMSMOEN

DEL 3 - REGISTRERING OG ANALYSE

JUVÅSEN - GJUVA

KVAMMEN - FØRLAND

RITLAND

GALLAND - SØRESTAD

SULDALSOSEN / ERIKSMOEN


KVAMMEN - FØRLAND lengde: 4,8 km - høydefall: 9 m

GALLAND - SØRESTAD lengde: 5,3 km - høydefall: 9 m

Mellom Kvammen og Førland beveger elva seg sakte med slake svinger. Karakteristisk for strekningen er de mange øyene og bankene i elveløpet, noe som gjør at elva danner flere parallelle løp ved siden av hverandre.

Delområdet mellom Galland og Sørestad fremstår som et særlig sammensatt område. Elvestrekket er langt, og elva renner for det meste bred og rolig nedover. Elveløpet kan beskrives som en kombinasjon av lange rette strekninger og store svinger.

Dalføret er smalt, og på begge sider av elva reiser åssidene seg bratte og steile, på nordsiden som en rett vegg, på sørsiden mer ujevn og kupert med åser og koller. Den smale dalbunnen er særlig flat i den vestre delen av strekket, og mer kupert i den østre delen. Dalførets form skaper en opplevelse av et smalt og langstrakt landskapsrom langs lågen. Åssidene domineres av barskog, mens dalbunn og øyer i elveløpet domineres av løvskog. Delområdet har særlig variert løvskog, og flere områder med særlig inntrykkssterke ensartede skogtyper; eikeskog, lindeskog, gråorskog. Her finner vi også tydelige forekomster av kulturskog slik som plantet granskog. Det er lite bebyggelse i området, kun noen få gårdsbruk.

RITLAND lengde: 1,9 km - høydefall: 2 m Delområdet utgjør en kort strekning langs elva, men kjennetegnes til gjengjeld av et særlig stort og vidt landskapsrom som strekker seg på tvers av et bredt og rolig elveløp. Det åpne landskapsrommet gjør at man ser langt. De fleste steder har man øyekontakt med snaufjell som ligger på over 800 m.o.h. Åssidene er slake, og er med på å gjøre at landskapsrommet oppleves som en slags skålform. Samtidig er dalbunnen tydelig kupert og terrassert. Flate jordbruksarealer ligger på et tydelig høyere nivå enn elva, mens skråninger ned mot elva domineres av beitende dyr fremfor dyrket mark. Området er åpent også vegetasjonsmessig. Vegetasjonen i det åpne landskapsrommet fremtrer som solitære trær og mindre tregrupper. Åssidene derimot er dekket av tettvokst skog, og tydeliggjør kontrasten mellom ‘gulv’ og ‘vegger’ i rommet. Bebyggelsen karakteriseres av spredt gårdsbebyggelse, og noe næringsbebyggelse.

Omgivelsene langs elva skifter flere ganger mellom åpent jordbrukslandskap og romavgrensende skogkledte småkoller og åser. Jordbrukslandskapet ligger på tydelige platåer høyere enn elveløpet, og arealene ned mot elva er flere steder tydelig terrasserte. Kollene og åsene strekker seg utover i landskapet, og oppleves som en overgangssone mellom dalbunn og fjellsider - kontrasten mellom dalbunn og dalsider er mindre tydelig enn de fleste andre delområdene langs elva. Bebyggelsen er blandet med både gårdsbebyggelse, spredt boligbebyggelse og boligbyggefelt mot Eriksmoen. Delområdet fremstår som et komplekst område, og oppleves uoversiktelig med lite tydelig landskapskarakter.

ERIKSMOEN / SULDALSOSEN lengde: 1,8 km - høydefall: 3 m Stedsnavnet Suldalsosen forteller at det er her elva har sin begynnelse - sin elveos. Overgangen mellom Suldalsvatnet og Suldalslågen er tydelig gjennom manøvreringselementet som er montert ved osen for å regulere vannmengden som slippes ut fra Suldalsvatnet. Suldals dalføret er her på sitt videste, med høyreiste fjellsider som rammer det store landskapsrommet inn. Dalbunnen er forholdsvis flat, og ligger på et tydelig nivå høyere enn elveløpet. Elveløpet gjør en stor sving gjennom landskapet og rammer inn en stor mo - Eriksmoen. Den store Eriksmoen er god dyrkingsjord, og preges av store åpne jordbruksarealer. Åpne vegetasjonsfattige jordbruksarealer kontrasteres av skogkledte fjellsider, som i større grad enn i resten av dalføret domineres av løvvskog og blandingsskog. Samtidig er fjellsidene stedvis så bratte at vegetasjonen ikke får feste og nakent fjell kommer fram i dagen. Bebyggelsen i området er variert, med både gårdsbebyggelse, tett boligbebyggelse og næringsbebyggelse ved Suldalsosen.

25


DEL 4 - UTVIKLINGSFORSLAG


SAND - HØSE RESSURSER OG TILGJENGELIGHET

Collage: Rintala Eggertson Arkitekter

Eksisterende gang-/sykkelvei

MULIGHETER

Gangbro. Fremtidig gangbro over Høse til nytt turterreng.

Delområdet Sand - Høse utgjør under en kilometer av Suldalslågen, men er til gjengjeld et strekk med mange kvaliteter. Høydepunktet langs elvestrekket er Sandsfossen, og her ligger også Sand Laksestudio.

Sand

Sti/område for sportsfiske. Tilrettelagt sti langs nedre del av Suldalslågen - men kun for sportsfiskere. Området er inngjerdet, og alle andre enn fiskere er uvelkomne.

• Videreutvikling av opplevelsespunktet Sandsfossen

Kommunal tomt

Utsikt

Sandsfossen

Sandsfossen og Sand Laksestudio er en mye besøkt turistattraksjon, og en utvikling av området bør knyttes opp mot dette. Turistattraksjonen kan styrkes både gjennom økt kapasitet og bedre tilgjengelighet. I tillegg er den kommunale tomten på oppsiden av veien for Sandsfossen en interessant og uutnyttet ressurs i området. Ved å tenke bruken av denne tomten i sammenheng med turistattraksjonen kan dette være med på å styrke områdets opplevelseskvaliteter. Bygging av ny bro over Høse like ved Sandsfossen vil i tillegg gi adgang til nye turmuligheter i området.

Høse

UTFORDRINGER • Private næringsinteresser • ‘Isolert’ beliggenhet og dårlig tilgjengelighet Privatiseringen av området langs elven ved Sandsfossen og nedover helt til elveutløpet er en stor utfordring i området. Høye piggtrådgjerder stenger både lokalbefolkning og turister ute fra et av de mest spennende områdene langs Suldalslågen, i tillegg til at en utvikling av Sandsfossen og Laksestudioet kan komme i konflikt med sportsfiskenæringen i området. Bratte berg - vanskelig tilgjengelighet

Utsiktspunkt og Laksestudio. Laksestudioet og Sandsfossen er kommunens mest besøkte turistattraksjon. I Laksestudioet kan man studere laks og ørret på vei opp Sandsfossen.

DEL 4 - UTVIKLINGSFORSLAG

Attraksjonene ved Sandsfossen ligger i kort avstand til både sentrumsbebyggelse og boligbebyggelse, men oppleves nærmest isolert og vanskelig tilgjengelig i landskapet. Det mangler gode og tydelige gangforbindelser utenom bilveier. På tross av korte avstander ankommer de fleste turister Sandsfossen i bil.


Utviklingsforslag: STYRKE OG FORBINDE

STYRKET TURISTATTRAKSJON Laksestudioet og utsiktspunktet ved Sandsfossen styrkes gjennom helhetlig planlegging og gjøres tilgjengelig for alle. Den kommunale tomten ‘Fossheim’ utnyttes til formål som er med på å styrke Sandsfossen som turistattraksjon.

BEDRE OG FLERE FORBINDELSER Nye gangforbindelser bedrer tilgjengeligheten til attraksjoner og turterreng ved Sandsfossen. Utviklingsforslaget for delområdet Sand - Høse tar utgangspunkt i kvalitetene ved Sandsfossen som turistattraksjon og attraktivt turområde.

flest mulig. Området styrkes videre gjennom ny bruk av ‘Fossheim’-tomten. Bruken bør rette seg mot turisme og reiseliv, eller virksomhet eller tilbud av offentlig karakter.

Som turistattraksjon kan området styrkes på flere måter. Et av de viktigste tiltakene for å styrke attraksjonen er at Laksestudioet får større kapasitet enn det eksisterende bygget har i dag. Bygget har minimal kapasitet, og kan kun ta i mot få personer om gangen. Et annet viktig tiltak i området er at både Laksestudio og utsiktspunkt ved Sandsfossen får en bedre tilgjengelighet. Kommunens mest besøkte turistattraksjon bør være tilgjengelig og besøksvennlig for

Sandsfossen-området styrkes ytterligere ved å etablere flere nye gangforbindelser. Først og fremst mellom Sandsfossen og Sand sentrum, og Sandsfossen og ny gangbro over Høse. I tillegg bør det ses på mulighetene for å skape en forbindelse mellom Sandsfossen, riksveien og boligbebyggelsen i nord. Riksveien er viktig fordi det er hovedfartsåren gjennom Sand, og boligbebyggelsen i nord er viktig fordi der er her størstedelen av innbyggerene på Sand bor. Gode gangforbindelser vil

både skape god adkomst til Sandsfossen, men også skape gode forbindelser til nytt turterreng på sørsiden av elva. Gangforbindelsene vil være attraktive for både turister og lokalbefolkning. Styrking av Sandsfossen-området handler om å synliggjøre Suldalslågen og Sandsfossen som et viktig del av stedet og landskapet. En framtidig utvikling av området bør ta form av en helhetlig planlegging - en planlegging som ser Sandsfossen som en del av Sand, men også som et knutepunkt mellom tettsted og ubebygd landskap. Alle foto illustrasjonsfoto

29


HØSE - HIIMSMOEN RESSURSER OG TILGJENGELIGHET

Bratte berg - vanskelig tilgjengelighet

Sti/tråkk

MULIGHETER

Eidsvika

• Turstier og turveger i nærmiljø • Tilgjengelighet for alle til elva Noen av kvalitetene ved delområdet er blant annet nærhet til både tettstedsbebyggelse og turistattraksjoner ved Sandsfossen, eksisterende stier og traktorvei langs elva, og at elva i stor grad er lett tilgjengelig.

Garaneset Helland Spor. Vegminne - gammel kjørebro over Suldalslågen som ikke lenger er i bruk. Broen er vernet av Statens vegvesen.

Gåsavika Framtidig turvei

Eksisterende og planlagte stier og gangveier danner et godt utgangspunkt for å etablere et sammenhengende turstinett langs elva. Turstinettet kan kobles til eksisterende veier og stier fra tettstedsbebyggelsen, og lokalbefolkningen vil få et turområde som starter rett utenfor stuedøren. Dette er attraktivt og etterspurt da de fleste turområdene i kommunen ligger så langt unna at man er avhengig av bil. I tillegg kan et turstinett kobles til turistattraksjoner ved Sandsfossen og utgjøre et utvidet aktivitetstilbud som vil være med på å styrke eksisterende tilbud. Den forholdvis lette tilgjengeligheten til elva er en kvalitet som kan utnyttes til å skape gode steder langs elva som er framkommelige for alle.

Utsikt

UTFORDRINGER • Dårlige forbindelser mellom eksisterende stier • Sjenerende industri- og næringsbebyggelse Spor. Vegminne - rester etter gammel bro ved siden av ny bro.

Eksisterende traktorveg som følger Suldalslågen. Ender opp på privat gårdstun i øst.

DEL 4 - UTVIKLINGSFORSLAG

Eksisterende stier og traktorveier langs lågen har ingen naturlige start- eller endepunkter, og må man være lokalkjent for å finne frem gjennom gårdstun og industribebyggelse. Samtidig legger industri- og næringsbebyggelsen i Gåsavika og på Garaneset beslag på et større areal langs elva. Industribebyggelsen fungerer som en barriere mellom eksisterende gangvei og stier, og også i forhold til framtidig turvei fra Høse til Gåsavika.


Utviklingsforslag: TUROMRÅDE FOR ALLE TILGJENGELIGHET FOR ALLE Turområdet nærmest tettstedsbebyggelsen utformes med fokus på god tilgjengelighet for alle.

KRYSSE

NÆRKONTAKT

STIER OG TRÅKK Turområdet med orange signatur er mindre tilrettelagt enn det røde, og i hovedsak beregnet på folk til fots og eventuelt sykkel. UTSIKT

SYKKELSTREKK turvei

Utviklingsforslaget for delområdet Høse - Hiimsmoen bygger på mulighetene for utvikling av et sammenhengende turstinett langs Suldalslågen. Det tenkes en ulik opparbeiding av turistier, der graden av opparbeiding speiler den gradvise endringen i bebyggelsens tetthet: fra tettstedbebyggelse og næringsbebyggelse til spredt gårdsbebyggelse. Rødt turområde nærmest tettstedbebyggelsen opparbeides i størst grad og med tanke på god framkommelighet - også for folk på eller med hjul som rullestol og barnevogn. Orange turområde utformes

tilrettelagt punkt

kobling til eksisterende infrastruktur

for turgåere, mens gult turområde tilrettelegges for syklister. Rødt turområde kobles på eksisterende gangveinett ved riksvegen og på fremtidig gangbro over Høse, mens orange og gult kobles på som fortsettelsen av det røde. Overgangene mellom de ulike gradene av opparbeiding og tilgjengelighet markeres som punkter på det sammenhengende stinettet. De ulike punktene representerer ulike møter med Suldalslågen og elvevannet. I Eidsvika og Gåsavika fokuseres det på å skape en nær kontakt med elva, med for eksempel flytende gangstier og rasteplass mellom

eksisterende gangvei

Det gule turområdet baserer seg på å bruke eksisterende asfalterte landeveier. Dette området vil være mest attraktivt for syklister.

siv og grass. Punktet ved Helland tar i bruk den gamle broen og skaper en situasjon der man kan opplever elven ovenfra kanskje en rasteplass? Det siste punktet befinner seg langs en kommunal asfaltert vei 50 høydemeter over elven, hvor det er mulig å etablere et særlig utsiktspunkt hvor en får god utsikt over elvas svingete løp og elvelandskapet. Ved å fokusere på et turstinett med ulik utforming, og legge til rette for ulike opplevelser langs elva, er det i dette delområdet gode muligheter for å utvikle et variert og spennende turområde for både lokalbefolkning og turister.

Alle foto illustrasjonsfoto

31


JUVÅSEN - GJUVA RESSURSER OG TILGJENGELIGHET

Juvåsen

MULIGHETER Sahara. En rullesteinsstrand som har dannet seg på vestsiden av elva har fått tilnavnet Sahara. Her er det god tilgjengelighet til elva.

Bratte berg - vanskelig tilgjengelighet

• Naturopplevelser i dramatisk miljø • Synliggjøre elva langs riksvegen • Ny og annen bruk av elva Flere og lange høylytte fossestryk etter hverandre står i stor kontrast til den stort sett rolige og stille Suldalslågen. Det er lite bebyggelse eller annen menneskelig påvirkning i omgivelsene, noe som gir et godt utgangspunkt for å kunne tilby sterke naturopplevelser.

Sahara

Fiskehytte

Ved Gjuva er dalføret så smalt at riksvegen følger tett innpå elva. Det finnes to punkter langs riksvegen hvor man som bilist kan svinge av veien, men punktene er både dårlige trafikalt løst og ingen av plassene er tilrettelagt som utsiktspunkt. Med riksveien så tett innpå elva er det mulig å legge til rette for en rasteplass langs elva for å synliggjøre det fossende og brusende vannet. Det kan være aktuelt å tenke om selve elva i dette området kan brukes til andre aktiviteter ved siden av lakse- og ørretfiske. Suldalslågen blir aldri noen stor raftingelv, men området har potensial for utvikling av opplevelser i et intenst og dramatisk elvestrekk.

Gjuva

UTFORDRINGER • Mulige konflikter med sportsfiskenæringen

Spor. Suldals eldste vannkraftverk fra 1916 er fremdeles i bruk.

Delområdet er, ved siden av fiskestrekket nedenfor Sandsfossen, en av de mest attraktive fiskeplassene langs Suldalslågen. Elvestrekket består av flere fiskehøler og stryk etter hverandre. Fiskerne er vant til å ha dette området for seg selv, vil muligens være motvillige til andre mennesker og annen aktivitet langs elva i fiskesesongen.

Holdeplass for bil

Sti. Flere stier og tråkk fører ned til de ulike fiskeplassene langs elva, men de fleste er i motsetning til denne vanskelig framkommelige. DEL 4 - UTVIKLINGSFORSLAG


Utviklingsforslag: INTENSE OPPLEVELSER Utviklingsforslaget for delområdet Juvåsen - Gjuva tar utgangspunkt i elvas fremtredende karakter på dette strekket, og fokuserer på å legge til rette for intense opplevelser med to ulike utgangspunkt; for den bilfarende og for den som ønsker et lengre opphold ute i naturen.

LEVE

ORGANISERT AKTIVITET Området tilgjengeliggjøres på en kontrollert og organisert måte ved å tilby ferdigsydde ‘aktivitetspakker’ som gir en helhetlig opplevelse av stedet.

For den bilfarende etableres det en rasteplass og et utsiktspunkt langs riksveien som følger elveløpet. Stoppet strekker seg utover i det steile landskapet; en svaiende hengebro bringer den besøkende over den buldrende elva og på andre siden etableres en kort tursti. Turstien vil stedvis være både bratt og kanskje vanskelig å gå, og vil være med på å understreke områdets landskapsmessige uframkommeligehet. Når det gjelder å legge nye aktiviteter til området, bør dette skje i forholdsvis organiserte former. Et eksempel kan være å sette sammen en hel pakke med flere aktivitetstilbud for mindre grupper. Aktivitetstilbudet kan for eksempel omfatte fisking, matlaging og overnatting ute det fri og padling på elva. Slik kan en skape en større ramme rundt laksefisket, og samtidig ha et tilbud som kan appellere til flere. Området ved Sahara er lett tilgjengelig og egner seg godt til å etablere et punkt som kan tåle slik aktivitet, samtidig som en unngår å komme for nært innpå de fleste av de etablerte fiskeplassene i området.

STOPP SOM SYNLIGGJØR Rasteplass, utsiktspunkt og svaiende hengebro over et fossende juv tilgjengeliggjør og poengterer områdets intense landskapskarakter langs riksveien.

Spesielle hensyn Tilrettelegging for aktiviteter i selve elva må gjøres med forsiktighet og omhu; først og fremst for fisken selv, dernest i forhold til fiskenæringen. OPPLEVE

eksisterende tursti

tyngdepunkt og avgrensning for nye aktiviteter

rasteplass/ utsiktspunkt

hengebro og ny tursti

Å legge til rette for aktiviteter som for eksempel padling, elvakajakk og rafting kan ha en forstyrrende effekt på fisken som er på vei oppover elva for å finne en plass å gyte. Men å legge rette for andre aktiviteter trenger ikke å bety at det skal skje på hensynsløse og brutale måter; man kan for eksempel kontrollere aktiviteten ved å sette strenge krav til når og hvor mye aktivitet man tror er forsvarlig. Kanskje skal man bare tillate denne slags aktiviteter utenom oppgangssesongen. Nye aktiviteter vil sannsynligvis møte motbør hos mange i fiskemiljøet. Kommunen bør ta et tydelig standpunkt i forhold til om de vil favorisere fiskenæringen og se på Suldalslågen som kun en lakseelv, eller om man ønsker ha en innstilling som sier at elva kan brukes også til andre aktiviteter. De ulike interessene trenger ikke være konkurrerende, og man må fokusere på hvordan de kan eksistere og leve side ved side. Alle foto illustrasjonsfoto

33


KVAMMEN - FØRLAND RESSURSER OG TILGJENGELIGHET

Spor. Rester etter gammel husmannsplass

Steinur - dårlig tilgjengelighet

MULIGHETER Traktorvei og sti. Etablert og merket turstistrekning varierer fra lett tilgjengelig traktorvei til nærmest uframkommelig ur.

• Naturopplevelser i stille miljø Delområdet Kvammen - Førland skiller seg fra de andre delområdene med sine mange øyer og banker langs elveløpet - og som et område med særlig variert og frodig skogsvegetasjon og livlig dyreliv.

Førland Kvammen

Stedets landskapskarakter kombinert med lite bebyggelse og annen menneskelig påvirkning gjør det til et attraktivt og spennende naturmiljø hvor man kan oppleve noe av det ville dyrelivet norske skoger og elvelandskap kan by på. Spesielt på nordsiden av elveløpet finner man særlig variert vegetasjon. En etablert sti og traktorvei på nordsiden av elva utgjør et godt utgangspunkt for naturopplevelser i området, og kan utnyttes i en videre utvikling av området.

UTFORDRINGER • Spesielt sårbare naturmiljøer Området representerer en sjelden type naturmiljø langs Suldalslågen og er i tillegg spesielt sårbar for påvirkning som kan forstyrre dyre- og plantelivet på stedet. Dette betyr at en bør ta ekstra hensyn ved en eventuell tilrettelegging for rekreasjon langs elveløpet i dette landskapet. En tilrettelegging som fører til økt aktivitet i området kan ha negativ påvirkning på naturmiljøet.

Variert vegetasjon. Særlig på nordsiden av elva finnes svært variert vegetasjon; sirlig plantet kulturskog av gran, ensartede gråor-, linde- og eikeskoger og blandet løvskog. Rasteplass. Den eneste tilrettelagte rasteplassen langs hovedveien mellom Sand og Suldalsosen ligger tett inntil Suldalslågen. DEL 4 - UTVIKLINGSFORSLAG


Utviklingsforslag: SANSEOPPLEVELSER OG ‘HEMMELIGE’ STEDER

NATUROPPLEVELSER

VÆRE

Delområdet innbyr til naturopplevelser i rolig naturmiljø for både store og små.

FORSIKTIG TILRETTELEGGING Skånsom tilrettelegging for både ferdsel og opphold virker bevarende samtidig som det poengterer og forsterker opplevelsen av å bevege seg i et sårbart naturområde.

SANSE

oppholdssted / trehytte

Som ved delområdet Juvåsen - Gjuva er det naturopplevelser som er utgangspunktet for utviklingsforslaget for Kvammen Førland. Men der Juvåsen - Gjuva oppleves intens, høylytt og urolig, oppleves Kvammen - Førland kontrasterende stille og rolig. Eksisterende tursti på nordsiden av Suldalslågen er utgangspunkt for tilrettelagte oppholdssteder langs elva. Oppholdsstedene er for eksempel utformet som enkle trehytter. Trehyttene vil fungere som et skjul hvor man kan trekke seg tilbake og nyte stillheten og omgivelsene. Er man

evt. nytt tråkk

tålmodig nok øker sjansen for å få oppleve dyrelivet nært innpå. Et tilsvarende oppholdssted etableres på en av øyene i elveløpet. Dette vil kun være tilgjengelig fra elva, og øke attraktiviteten i kanoutleiet langs Suldalslågen. Kanskje kan man til og med overnatte her - i en liten trehytte på en liten isolert øy midt i elva. Det legges vekt på at dette er et område som skal eller bør oppleves i mindre grupper - eller gjerne alene.

eksisterende sti

Særlige hensyn Det tas særlig hensyn til områdets sårbarhet ovenfor påvirkninger gjennom at eventuelle inngrep og tilrettelegging skjer på en så skånsom og forsiktig måte som mulig. Dette gjøres for eksempel gjennom å legge ut klopper (se foto) som styrer og leder hvor man ønsker turgåerne skal gå. I tillegg til å ta vare på det sårbare naturmiljøet vil en slik utforming være med på å forsterke naturopplevelsene i dette miljøet. Alle foto illustrasjonsfoto

35


RITLAND RESSURSER OG TILGJENGELIGHET Gravfelt

MULIGHETER Ritlandsvannet Spor. Vegminnet Låga bru er en gammel mastebru i tre fra ca. 1780. Låga bru antas å være den første brua som ble bygget over Suldalslågen. Brua er i dårlig forfatning og skal restaureres i løpet av 2009.

Sti/traktorvei

• Historieformidling • Turstier i kulturlandskap Delområdet Ritland er særlig rikt på kulturminner og spor etter tidligere tider, samtidig som det representerer nåtidig kulturlandskap. Dette kombinert med lett tilgjengelig terreng langs Suldalslågen gjør det til et område som kan egne seg godt for historieformidling. Mellom 40 og 50 gravhauger og rester etter kverner og oppgangssager i Kvednahola står som tydelige spor etter menneskelig aktivitet i tidligere tider ved Ritland. Stor jordbruksaktivitet og beitende dyr forteller om en tradisjonell tilpasning som lever i beste velgående, og fiskeklekkeriet ved Førland står som et symbol for menneskelig tilpasning av nyere dato. Alle disse elementene samlet i ett område gir et godt utgangspunkt for formidling av menneskers liv og tilpasning i Suldalsdalføret, og kan for eksempel kan bindes sammen gjennom å etablere et turstinett langs Suldalslågen. Låga bru representerer i tillegg en arkitekturhistorie som strekker seg tilbake til sent 1700-tall eller tidlig 1800-tall, og vil når det bygges opp igjen være et sentralt punkt på en slik tursti.

Ritland

UTFORDRINGER • Å lede folk inn på beitemark

Spor. Ved Kvednahola i stryket mellom Ritlandsvannet og Suldalslågen ble vannkraften utnyttet til å male korn og sage tømmer.

DEL 4 - UTVIKLINGSFORSLAG

Å lede folk inn på beitemark som er i bruk kan by på utfordringer, både for dyr og mennesker. En del mennesker er skeptiske for større dyr og vil kanskje føle seg utrygge på en tursti på beitemark. På den annen side krever det også respektfull oppførsel overfor dyrene på beitet.

Fiskeklekkeri. Produksjon og utsetting av fiskeyngel i Suldalslågen. Spor. Godt bevart hagemark av bjørk forteller om tidligere tiders bruk av løv, kvist og bark til dyrefôr.


Utviklingsforslag: HISTORIE OG FORTELLINGER

LANDSKAPETS HISTORIE LANGS EN OG SAMME STI Utviklingsforslaget for delområdet Ritland tar utgangspunkt i dagens arealbruk og den høye konsentrasjonen av kulturminner og andre spor i landskapet.

LÆRE

Med restaureringen av Låga bru kan det etableres en sammenhengende tursti som beveger seg på begge sider av Suldalslågen. Langs turstien etableres det tre særlige punkter hvor det legges opp til opphold og informasjonsformidling om historier og spor i landskapet; ved eller i hagemarken på østsiden av elva, ved kulturminner i Kvednahola og ved fiskeklekkeriet. I tillegg finner man informasjon om gravfeltet, men turstien er valgt lagt utenom selve gravfeltet for å unngå stor slitasje i dette området. Turstien og historieformidlingen langs den utformes på en slik måte at den vil kunne fungere som en slags ‘selvguidet tur’. Samtidig vil turområdet også være godt egnet til å tilby guidede turer som gir mulighet for en bredere og dypere historiefortelling enn informasjonstavler og lignende kan gi. Deler av områdene ned mot Suldalslågen brukes som beitemark i dag. Dette er en stor kvalitet ved området, og gir muligheter for møte mellom dyr og mennesker. Beiteområdene er i utgangspunktet såpass store at det kan være mulig å lede turstien inn på beitemark, men det vil kreve særlig hensyn og respekt fra de turgående. Kanskje må man vurdere enkelte tiltak for å skille turstien fra beiteområdet. Dette kan for eksempel gjøres ved å legge turstien helt nede ved elven og i ytterkanten av beiteområdet.

Ved å etablere en tursti langs Suldalslågen ved Ritland er det mulig å fortelle mange historier på en gang, om både kulturminner, kulturlandskap, arkitekturhistorie og dagens viktigste bruk av elva; laksefisket.

VANDRING OG FORMIDLING Det legges til rette for historieformidling både gjennom ‘selvguiding’ langs Suldalslågen og gjennom utvidede og organiserte guidede turer.

Som ett av de mest næringsrike landbruksarealene i dalføret er det også interessant å tenke gårdsturisme inn i området. Dette kan være gårdsturisme som både tilbyr aktiviteter på gården og i nærområdet, og som kan tilby tradisjonsrik og lokal mat. Turstien og gårdsturisme vil være to tilbud som vil styrke hverandre.

tursti langs Suldalslågen

rasteplass / informasjonspunkt

informasjon i terreng Alle foto illustrasjonsfoto

37


GALLAND - SØRESTAD RESSURSER OG TILGJENGELIGHET

MULIGHETER Spor i bruk. Lakseslottet Lindum ble bygget i 1885 og har etter sportsfiskets storhetstid vært brukt som både tuberkulosehjem, hvilehjem, kursted og aldershjem før det i dag igjen brukes for turistformål; både overnatting, servering og aktiviteter.

Sørestad

Lindum

• Bygge videre på eksisterende tilbud • Utnytte områdets variasjon og kompleksitet Den viktigste ressursen i delområdet er Lakseslottet Lindum og aktivitetene som er etablert i tilknytning til ‘slottet’. Lindum tilbyr i dag fasiliteter som overnatting, lokaler til selskap, kurs og konferanser, og opplevelser og aktiviteter knyttet til blant annet jakt og fiske. En av de større satsningene er en 9-hulls golfbane. Lakseslottets arkitektur og stedets historie er godt tatt vare på og en sentral del av atmosfæren på stedet, og gjør Lindum til et annerledes turistmål. Lakseslottet Lindum bør ses som en motor i området som muligens kan videreutvikles. Delområdet Galland - Sørestad er det av delområdene langs Suldalslågen som fremstår med minst enhetlig landskapskarakter. Dette gjør at området i større grad enn de andre delområdene vil kunne tåle større inngrep. Der de andre delområdene har en mer tydelig og enhetlig landskapskarakter hvor større inngrep kan ha stor og mulig negativ innvirkning på opplevelsen av landskapet, er området mellom Galland og Sørestad mindre sårbart. Området er både mer sammensatt og kupert, og tåler for eksempel godt den anlagte golfbanen ved Lindum. Områdets variasjon og kompleksitet er i tillegg et godt utgangspunkt for utvikling av et allsidig og variert tilbud.

Galland

UTFORDRINGER

Traktorvei. Traktorveien mellom Galland og Tjøstheim på sørsiden av elva går blant annet gjennom mosebunnkledt barskog og er en mye brukt turvei.

DEL 4 - UTVIKLINGSFORSLAG

Golfbru. På golfbanen ved Lindum er utslaget på første hull over Suldalslågen.

En ren turismebasert og privat utvikling av et område er en utfordring som kommunen bør ha en klar innstilling til. Skal man for eksempel tillate utbygging og i tilfelle hva slags og i hvor stor skala? For å sikre en god utvikling av området er det viktig at kommunen engasjerer seg i fremtidige planer innen reiselivssektoren i kommunen.


Utviklingsforslag: REISELIV OG NÆRING

AKTIVITETSTILBUD Lakseslottet på Lindum fungerer som en generator for et utvidet aktivitetstilbud, og tar i bruk elvelandskapet på begge sider av Suldalslågen.

LEK OG AKTIVITET

SMÅSKALA UTBYGGING tyngepunkt - Lakseslottet Lindum

Det er kanskje i dette området man kan tillate seg å tenke en eller annen form for utbygging langs Suldalslågen - for eksempel av små utleiehytter.

‘ringvirkninger’

Historien og eksisterende tilbud rundt Lakseslottet på Lindum utgjør utgangspunktet i utviklingsforslaget for delområdet Galland - Sørestad.

å skape en arena for ulike aktiviteter, lek og opplevelser. Kan en for eksempel på sikt tenke enda større og etablere en 18-hulls golfbane?

området med mye vegetasjon vil en eventuell utbygging lettere gli inn i landskapet uten å bli prangende, fremfor i et åpent jordbrukslandskap.

Med en beliggenhet i et landskap som kan tåle en større aktivitet kan nærområdene rundt Lindum i større grad utnyttes. Aktivitetstilbudet kan utvides, og en mulighet er i større grad å ta i bruk skogsområder. Galland - Sørestad er det delområdet som har lettest tilgjengelige skogområder langs Suldalslågen. Dette er en kvalitet som kan utnyttes til

En annen type utvikling kunne være småskala utbygging av mindre hytter eller andre overnattingsmuligheter nær Suldalslågen. Lakseslottet ligger selv i kort avstand til elva, men kanskje kunne man videreutviklet overnattingstilbudet og gjort dette mer variert. Igjen er det spesielt skogsområder som ses som potensielle områder for en slik utvikling. I et

Sammenlignet med de andre delområdene ses Galland - Sørestad altså som et mulig område for økt satsning mot kommersiell turisme og reiseliv. Kommersiell fordi fokuset her rettes mot private reiselivsaktører, mens det i utviklingsforslagene for de andre delområdene i større grad er naturlig å tenke kommunen som utvikler. Alle foto illustrasjonsfoto

39


ERIKSMOEN / SULDALSOSEN RESSURSER OG TILGJENGELIGHET

Gang- og sykkelvei som følger riksveien

MULIGHETER Nyere spor. Manøvreringselementet som regulerer vannføringen ut av Suldalsvatnet viser hvor skillet mellom Suldalsvatnet og Suldalslågen er.

• Reetablere Suldalsosen som et viktig knutepunkt langs Suldalslågen Tettstedet Suldalsosen ligger der Suldalsvatnet slutter og Suldalslågen begynner, eller omvendt.

Nyere opparbeidet gang- og sykkelsti Suldalsosen

Suldalsosen var et sentralt knutepunkt i dalføret da vannveien var viktigste ferdselsvei. Tettstedet var et viktig ferjeleie helt fram til 1978 da landeveien mellom Suldalsosen og Nesflaten ble bygget. Tettstedet var også kommunesenteret i det som het Suldal kommune før kommunesammenslåingen på 60-tallet.

Eriksmoen Spor. Ferjeleie som vitner om bruk av Suldalsvatnet som ferdselsvei.

Tettstedsbebyggelsen på Suldalsosen markerer overgangen mellom innsjø og elv, men også en overgang mellom to ulike landskapskarakterer. Det store åpne landskapsrommet som rammer inn Eriksmoen står i tydelig kontrast til et smalere dalføre østover langs Suldalsvatnet. Suldalsosen har derfor et utviklingspotensiale i å markere denne overgangen i landskapet, og fungere som en tydelig og sentral innfallsport både om en kommer østfra eller vestfra.

UTFORDRINGER • Mangel på et tydelig sentrum Den samlede tettstedsbyggelsen ved Suldalsosen er delt i to tyngepunkter; et ved selve osen (eneboliger og næring), og et vest for Eriksmoen (byggefelt, skole og industri). Bebyggelsen ved osen ligger i tillegg spredt langs veien uten egentlig å definere et sentrum. To matbutikker i et veikryss er kanskje det nærmeste en kommer et slags tyngepunkt, men bebyggelsens oppbygning gjør at en som ukjent veifarende ikke opplever noe naturlig stoppepunkt på Suldalsosen.

Utsikt

Sti. På sørsiden av elva går en liten og nesten gjengrodd tursti gjennom vanskelig terreng.

Bratt og vanskelig tilgjengelig terreng

Landemerke. Stråpanuten fremstår som et tydelig landemerke og orienteringspunkt ved Suldalsosen og Eriksmoen.

DEL 4 - UTVIKLINGSFORSLAG


Utviklingsforslag: PORT OG KNUTEPUNKT

MØTE

Som med delområdet Sand - Høse er tettstedsbebyggelse et sentralt element i elvelandskapet ved Eriksmoen / Suldalsosen. Bebyggelsens tilknytning til både Suldalsvatnet og Suldalslågen er utgangspunktet for utviklingsforslaget i dette delområdet. Utviklingsmotivet er kalt ‘Port og knutepunkt’ og handler om å synliggjøre både tettsted og elveos. Suldalsosen er i utgangspunktet et naturlig stoppested på vei både oppover og nedover dalen, men trenger et tydelig stoppested og opplevd sentrum og tyngdepunkt i bebyggelsen. Det er her naturlig å legge dette tyngdepunktet i tilknytning til veikrysset der man kan kjøre ned til elveosen. Stoppunktets innhold handler i første omgang om synliggjøring og informasjon; synliggjøring av stedet Suldalsosen, og gi informasjon om ulike tilbud i kommunen. Synliggjøring og markering kan handle om enkle tiltak langs hovedveien, som for eksempel skilting eller bruk av bannere eller utsmykning ved tyngdepunktet. Et eventuelt informasjonspunkt bør få en tydelig utforming som bidrar til å markere Suldalsosen som ‘port’. Som et ledd i å styrke Suldalsosen som port og knutepunkt bør stedet få tilbake funksjon og status som startpunkt for Suldalsdampen. Suldalsdampen - eller D/S Suldal - ble satt i drift i 1885 mellom Suldalsosen og Nesflaten på hver sin side av det over tre mil lange Suldalsvatnet. Der gikk den i rute i nærmere 100 år, og Suldalsosen ble et viktig knutepunkt i Suldalen. Suldalsdampen brukes i dag i turistsammenheng, og er en attraktiv turistattraksjon i sommermånedene. En nyere bru over Suldalsvatnet øst for Suldalsosen hindrer Suldalsdampen i å nå helt fram til Suldalsosen og ferjeleiet der, og startpunktet for turistferdselen over Suldalsvatnet har blitt flyttet øst for brua. Det har vært snakk om å bygge om brua slik at Suldalsdampen igjen kan legge til kai ved Suldalsosen. Dette vil i stor grad være med på å styrke Suldalsosen som tettsted og knutepunkt.

port og knutepunkt

INFORMASJON Suldalsosen er et naturlig stopp langs riksveien gjennom dalføret i begge retninger og vil være et sentralt sted hvor informasjon og de ulike tilbud rundt omkring i kommunen kan og bør formidles på en synlig måte.

NYTT LIV TIL HISTORISK KNUTEPUNKT Om turistattraksjonen ‘Suldalsdampen’ igjen kan få legge til ferjekaien ved Suldalsosen vil tettstedet få fornyet liv, som videre kan være utgangspunkt for utvikling og tydeliggjøring av overgangen mellom vatn og elv.

Dette vil også være med på å skape aktivitet ved elveosen, og synliggjøre elv og vann. Det vil gi mer tyngde til tettstedet og synliggjøre forskjellene mellom gammel og ny bebyggelse: den gamle bebyggelsen orienterer seg mot elv og vann, mens nyere bebyggelse orienterer seg mot og langs landeveien på nordsiden av vannet. Kanskje er det også grunnlag for igjen å ta i bruk det gamle trehuset ved ferjekaien som en gang i tiden rommet både butikk og postkontor, og var et sentralt bygg på Suldalsosen. Alle foto illustrasjonsfoto

41


HELHETLIG UTVIKLING AV ELVELANDSKAPET

En fremtidig utvikling av elvelandskapet for rekreasjon og opplevelse bør se hele Suldalslågen og det omkringliggende elvelandskapet under ett. Områdeanalysen og forsøket på å fremstille ulike utviklingsforslag for de ulike delområdene langs Suldalslågen viser at elvelandskapet i Suldal har mange og forskjellige kvaliteter og potensialer for utvikling. En fremtidig planlegging av dette landskapet bør ta opp i seg alle de ulike kvalitetene og ressursene i landskapet - og begrensningene.

DEL 4 - UTVIKLINGSFORSLAG


Utviklingsforslagene som er fremstilt i denne oppgaven er basert på de ulike landskapskarakterer og eventuelle ressurser som eksisterer i de enkelte delområdene langs Suldalslågen. Sett under ett forteller variasjonen i utviklingsforslagene hvor variert elvelandskapet langs Suldalslågen er.

Sand - Høse:

Høse - Hiimsmoen:

Juvåsen - Gjuva:

Kvammen - Førland:

Ritland:

Galland - Sørestad:

Eriksmoen / Suldalsosen:

STYRKE OG FORBINDE

TUROMRÅDE FOR ALLE

INTENSE OPPLEVELSER

SANSEOPPLEVELSER OG ‘HEMMELIGE STEDER’

HISTORIE OG FORTELLINGER

REISELIV OG NÆRING

PORT OG KNUTEPUNKT

styrket turistattraksjon bedre og flere forbindelser

tilgjengelighet for alle stier og tråkk sykkelstrekk

organisert aktivitet stopp som synliggjør

naturopplevelser forsiktig tilrettelegging

landskapets historie langs en og samme sti vandring og formidling

aktivitetstilbud småskala utbygging?

informasjon nytt liv til gammel knutepunkt

43


DEL 5 - SKISSEPROSJEKT


NYE FORBINDELSER

eks. gangvei torg kulturhus P

P

gravlund

i

Gangvei med utsikt

kirkeg책rd hotel

Tverrforbindelse eks. gangvei snitt B

snitt A

eks. sti

Fossheim snitt C P

Laksestudio Gangvei mellom attraksjoner

Sti langs l책gen

kommende gangbro og sti

N Illustrasjonsplan 1:2500

DEL 5 - SKISSEPROSJEKT


Som oppgaveområde for skisseprosjektet har jeg valgt å jobbe videre med delområdet Sand - Høse. Området er interessant og dagsaktuelt blant annet fordi det kommer en ny gangbro i området i nær framtid, og fordi man i kommunen for tiden diskuterer hva man skal bruke ‘Fossheim’ til. Siste nytt (desember) er at den nye gangbroen over Høse antagelig skal komme inn som et prosjekt under Nasjonal turistveg Ryfylke. Dette gjør det enda mer relevant å se på hvordan området kan utvikles i fremtiden. Skisseprosjektet tar utgangspunkt i utviklingsforslaget for delområdet i del 4 i oppgaven.

Varierte opplevelser To av forbindelsene har karakter av å være tursti, mens de to andre i større grad er utformet som praktiske gangforbindelser. De nye gangforbindelsene representerer allikevel alle ulike måter å oppleve Suldalslågen og Sandsfossen på. Stien langs Suldalslågen gir mulighet til å komme nært innpå en del av elva som i mange år har vært utilgjengelig for folk; Sandsfossen sett nedenfra, elveosen der vannet renner stille og rolig, og til sist; overgangen mellom elv og fjord. Gangveien mellom Sandsfossen og Høse har også en nær kontakt med vannet, mens man langs de to andre forbindelsene opplever elva mer på avstand. Der man langs hovedveien vil ha utsikt og oversikt, vil tverrforbindelsen være preget av vill og frodig vegetasjon som rammer inn stiforløpet og lukker for utsyn over elveløpet.

Som et ledd i å styrke området ved Sandsfossen og gjøre området lettere tilgjengelig etableres det flere nye gangforbindelser.

Sti langs lågen Ny gangsti langs Suldalslågen mellom Sandsfossen og sentrumsbebyggelse i Sand gjør et lenge avsperret område igjen tilgjengelig. Gangstien etableres med god kontakt til vann og elveløp, og samtidig uten å berøre etablerte fiskeplasser langs lågen. Stien er på bakgrunn av dette i størst mulig grad anlagt i overgangen mellom privat eiendom som brukes til sportsfiske og tilgrensende eiendommer.

Langs alle forbindelsene etableres ett eller flere stopp- eller utsiktspunkt. Små stopp som poengterer en utsikt og skaper en pause. Langs gangveien mellom Laksestudioet og ny gangbro vil det etablerte stoppunktet i tillegg markere tverrforbindelsens startpunkt på andre siden av veien.

Gangvei mellom attraksjoner Det etableres gangvei langs ‘postveien’ mellom Sandsfossen og gangbro ved Høse. En tydelig gangforbindelse her vil knytte disse to attraksjonene sterkere sammen, og etablere et nødvendig skille mellom gående og biltrafikk i området. Gangvei med utsikt Ny gangvei på sørsiden av hovedveien gir mulighet til å synliggjøre Suldalslågen og Sandsfossen langs hovedfartsåren gjennom Sand. Denne gangforbindelsen vil i tillegg fylle et manglende ‘tomrom’ der det mangler en fullverdig gangforbindelse mellom sentrumsbebyggelse og boligbebyggelse i nord.

snitt A

Tverrforbindelse Stien i den bratte skråningen mellom hovedveien og Larvika ved Sandsfossen følger delvis en gammel veitrasé. Stien skaper forbindelse med både boligbebyggelse, turistinformasjon og parkeringsplasser ved hovedveien. Stien kobler seg i tillegg til stinettet som fører til kirkegården, og aktiviserer på denne måten enda et attraktivt turområde.

snitt B

Samlet vil alle disse fire forbindelsene øke den generelle tilgjengeligheten til og kontakten med Suldalslågen, i tillegg til å styrke Sandsfossen som attraktivt opplevelsessted.

snitt C

Gangvei og utsiktspunkt langs hovedveien

Tverrforbindelse i terreng

Gangvei langs elva

47


STYRKET ATTRAKSJON Program og funksjon Skisseprosjektet handler om å øke tilgjengeligheten til Suldalslågen og styrke opplevelsene og attraksjonene ved Sandsfossen. Hovedgrepene er i prosjektet er å etablere tydelige utsiktspunkter, å legge til rette for å utvide kapasiteten ved Laksestudioet og å tenke nytt og relevant innhold på Fossheim-tomten. Eksisterende utsiktspunkt i terreng erstattes med et platå som gjør opplevelsen av fossen bedre tilgjengelig enn dagens situasjon. I tillegg etableres et nytt og mindre utsiktspunkt lenger ned i terrenget og nærmere fossen for å gi muligheten til å oppleve fossen på virkelig nært hold. Laksestudioet tenkes utvidet eller erstattet med nytt bygg. Bygget utvides østover og nordover for i størst mulig grad å bevare utsikten fra utsiktsplatået. Bygget utvides i tillegg i høyden slik at man kan få en inngang til studioet på nivå med utsiktspunktet, og dermed gi turistattraksjonen økt tilgjengelighet.

Utsiktspunkt ved Sandsfossen.

Laksestudio og utsiktspunkt ved Sandsfossen sett fra øst.

Bilveien langs elveløpet fungerer også som parkeringsplass.

Ny bruk av Fossheim-tomten tar utgangspunkt i de gamle planene for et nasjonalt vassdragsmuseum på andre siden av elva. Innholdet kan for eksempel være opplevelsessenter, museum, kunnskapssenter eller lignende. Dette kan videre kombineres med tilbud som for eksempel overnatting eller servering. Et viktig premiss for utviklingen av området er at de viktigste funksjonene blir utformet på en slik måte at de blir tilgjengelig for alle; både Laksestudio, det øvre utsiktspunktet og nytt bygg på Fossheim-tomten. Utforming Utformingen av området tar utgangspunkt i tre historier som representerer ulike måter å oppleve stedet på; utsyn, lyd og nærkontakt. Historien om utsyn handler om utsikten og synets opplevelser ved Sandsfossen, og representeres gjennom utsiktspunkt, Laksestudio, ny bruk av Fossheim som orienterer seg mot Sandsfossen og forbindelsene mellom disse. Historien om lyd kommer til uttrykk langs stiforløpet som fører til utsiktspunktet i fossen, og historien om nærkontakt materialiseres langs siste delen av dette stiforløpet og ved utsiktspunktet i fossen. Materialvalg Det er valgt to hovedmaterialer i prosjektet; betong og stål. Materialvalget tar utgangspunkt i idéen om de tre historiene, og det er lagt vekt på å velge materialer som kan underbygge og fremheve de ulike opplevelsene av stedet. Både betong og stål er materialer som kan brukes på mange forskjellige måter.

Vannets bevegelse skaper liv og lyd, og tiltrekker oppmerksomheten.

DEL 5 - SKISSEPROSJEKT

Terrenget ved Sandsfossen domineres av nakne og gråe bergformasjoner.

Tett og frodig vegetasjon på begge sider av elveløpet danner en grønn ramme rundt Sandsfossen og langs Suldalslågen.

Materialvalget er samtidig et svar på stedets teksturer, overflater og fremtredende elementer. Ett slikt element er den nye gangbroen som kommer over Høse. Gangbroen skal utføres i cortenstål, og vil bli et tydelig element i elvelandskapet. Gjennom valg av stål som materiale ved Sandsfossen, viderefører man noe av uttrykket og materialvalget fra broa samtidig som man får et bevisst annet uttrykk ved fossen.


ILLUSTRASJONSPLAN 1:500

ny gangvei

nye ‘Fossheim’

uteplass rampeforløp og terrengmurer

utsiktspunkt

rampeforløp

mur/vegg (informasjon og velkomst) parkering

ny gangsti

trapp sti i terreng Laksestudio utsiktspunkt

utsiktspunkt

N

49


UTSYN Den første historien handler om utsyn. Historien tar utgangspunkt i Laksestudioets funksjon; et bygg som gjør det mulig å oppleve fossen under vann og studere hvordan laksen blir stående i laksetrappen mens den prøver å komme seg fordi fossen.

1

Historien tar også utgangspunkt i stedets mange fokuspunkter. Det viktigste og sterkeste punktet er selve fossen, som kan oppleves både fra utsiktspunktet og innenfra Laksestudioet. På samme tid er fossen en del av et langt elveløp, og historien om utsyn handler også om å poengtere og rette oppmerksomheten mot Suldalslågens evige bevegelse gjennom landskapet. Historien om utsyn handler om å synliggjøre og poengtere alle disse retningene; punktet fossen - og elva - der vannet kommer fra, og der vannet renner videre.

Utsyn oppstrøms, og mot gangbro. Fossheim

Utsiktspunkt, Laksestudio, og Fossheim knyttes sammen til en felles historie. Fossheim orienterer seg mot Sandsfossen ved at bygget får en forside som vender ut mot fossen og elveløpet. Et rampeforløp binder Fossheim sammen med Laksestudioet og utsiktspunktet. Langs rampeforløpet etableres et mindre stopp med utsikt oppover elva og mot gangbroen som kommer over Høse.

2

rampeforløp

Utsiktspunktet utformes som et todelt platå i betong, som poengterer to retninger; den nedre delen i retning Sandsfossen, den øvre delen i retning nedover Suldalslågen og mot fiskeplasser langs elva. Utsiktspunktet rammes i bakkant inn av en vertikal vegg i stål som også vil ha en retning nedover elva. Denne veggen vil i tillegg ha funksjon som informasjonspunkt, og kan også ha en side og velkomst mot gangvei og bilvei.

1

Utsyn inn i fossen.

Laksestudioets utvidelse poengterer i tillegg til eksisterende ‘innsyn’ i fossen, et utsyn oppover elveløpet slik som stoppunktet langs rampeforløpet opp til Fossheim.

3

Samlet retter historien om utsyn oppmerksomheten mot de tre hovedretningene - oppover og nedover elva, og ut over fossen.

mur vegg

1

Utsyn over fossen.

Laksestudio

2

4

4 3

Målestokk 1:500

DEL 5 - SKISSEPROSJEKT

Utsyn nedstrøms, og mot fiskeplasser.


LYD stål

buldre fosse bruse skvette sukke skylle koke virvle skumme

overbygg betongmur

perforert stål

vegg

Den andre historien handler om stedes lyd. Lyden av vannet som faller ned fossen er overdøvende og tilstedeværende. Lydens historie handler om å poengtere, fremheve og understreke Sandsfossen høylytte stemme i området.

glatt betongoverflate

Fra platået og utsiktspunktet ved Laksestudioet etableres det en sti ned til et nytt utsiktspunktet på nedsiden av fossen. Første delen av denne stien handler om lyden. Hovedgrepet er å skape en mer eller mindre sammenhengede og høyreist vegg langs stien som skjermer for utsikten og fremhever lyden. Veggen består av en rekke stålplater med samme høyde, men forskjellig bredde. Stålplatene monteres med smale mellomrom mellom hverandre som slipper lyd - og lyd - fra fossen gjennom veggen. Langs deler av strekket forsterkes lydopplevelsen ytterligere med vertikale betongmurer på den andre siden av stien som reflekterer lyden tilbake. Denne opplevelsen intensiveres ved at korte deler av stien får et tak av stål. Spesielt intens blir opplevelsen ved å lede stien under utsiktspunktet, hvor det dannes en særlig romdannelse . Målestokk 1:250 Opplevelsen av lyden varierer på denne måten i intensitet flere ganger langs stiforløpet. To steder skapes det også større åpne mellomrom mellom stålplatene hvor man igjen får synskontakt med fossen. Stålet er grått, smalt og stramt. Noen av stålplatene perforeres for å spre lyden og slippe mer lys gjennom. Betongveggen får en glatt overflate for å reflektere lyden på en best mulig måte.

Vertikale vegger skjermer for utsikten og konsentrerer lyden

Prinsipp som fremhever og forsterker opplevelsen av lyd 51


NÆRKONTAKT strekkmetall Den tredje og siste historien handler om nærkontakt. Der de to første historiene handler om å se og høre, handler den tredje om å kjenne, ta og føle stedets kvaliteter og egenskaper på kroppen. Et trappeforløp bestående av to ståltrapper som bringer en ned til nytt utsiktspunkt ‘i’ fossen. Der terrenget flater ut legges det til rette for å gå rett på berget. Målet og høydepunktet er utsiktspunktet på nedsiden av fossen. Utsiktspunktet etableres som et svevende platå i to nivåer. Det øverste nivået vokser ut fra berget som en tett flate av ru betong. Det nederste platået består av strekkmetall og vokser seg ut over vannet og inn i fossen. Bruken av strekkmetall gjør at man kan se gjennom den flaten man står på, og opplevelsen av skummende vann og liv og bevegelse forsterkes.

trapp mønstret stål

håndløper

En gjennomgående håndløper i stål følger hele stiforløpet av trapper, via betongnivå og ut til det ytterste punktet. Håndløperen vil på denne måten fungere som en ledelinje og et samlende element i historien. Bruken av stål vil være med på å formidle noen av stedets følbare kvaliteter, blant annet gjennom temperatur og fuktighet. Er temperaturen lav, vil stålet være kalt å ta på. Er det mye fuktighet i luften vil stålet være vått å ta på.

ru betongoverflate

gjennomgående håndløper i stål platå

utsiktspunkt og nærkontakt

Målestokk 1:200

Virkelig nærkontakt med skummende vann DEL 5 - SKISSEPROSJEKT


Snitt/oppris nytt utsiktspunkt og Laksestudio ved Sandsfossen.

53


DEL 6 - AVSLUTNING


REFLEKSJON Målsetningen med denne masteroppgaven har vært å komme fram til hvordan Suldalslågen og elvelandskapet langs elva kan tilrettelegges for rekreasjon og opplevelse. Hovedfokuset i oppgaven har vært på hvordan elva gjennom dette kan gjøres tilgjengelig for folk flest, og hvordan dette kan være med på å synliggjøre og styrke Suldalslågen i elvelandskapet. Valg av metode Et av kjennetegnene ved dette elvelandskapet er at både elv og landskap opptrer forskjellig og skiftende gjennom dalføret. Noen steder er elva stille og rolig, andre steder høylytt og dramatisk. Landskapet rundt skifter i hovedsak mellom åpent jordbrukslandskap og skogkledte åser, og mellom tettstedsbebyggelse og spredt gårdsbebyggelse. Denne skiftende landskapskarakteren gir ulike forutsetninger og potensialer for hvordan elvelandskapet kan utvikles. Som metodisk tilnærming til oppgaven har jeg på bakgrunn av dette valgt å gjennomføre en landskapsanalyse i form av en områdeanalyse. Områdeanalysens formål har vært å identifisere ulike landskapstyper langs Suldalslågen, eller sagt på en annen måte; å dele oppgaveområdet inn i mindre arealenheter med tydelig forskjellig karakter og uttrykk. Områdeanalyse I den praktiske gjennomføringen av analysen valgte jeg en tematisk tilnærming til områdeanalysen. Med det menes at jeg har forsøkt å identifisere enhetlige delområder i elvelandskapet gjennom å analysere hele oppgaveområdet innenfor fire ulike temaer, og forsøkt å finne likheter og ulikheter i analyseområdet innenfor hvert av disse temaene. Disse temaene var landformer og romdannelser, arealdekke og arealbruk, vei og bebyggelse og elvas karakter og uttrykk.

DEL 6 - AVSLUTNING

De valgte temaene er basert på en vurdering av hvilke forhold ved landskapet som jeg anser viktige og relevante i denne oppgaven. Fokuset i oppgaven er hvordan man kan legge til rette for rekreasjon og opplevelse, og min vurdering har vært å fokusere på de opplevde elementene i dagens landskap. Er landskapet åpent eller lukket? Oppstår det tydelige romdannelser langs elveløpet? Hvordan brukes landskapet i dag? Hvordan påvirker menneskelige inngrep som vei og bebyggelse opplevelsen av naturen? Hvor oppleves elva stille og rolig, og hvor fremstår den mer dramatisk og intens? De ulike temaene tydeliggjorde og underbygget opplevelsen av et variert elvelandskap. Temaet landformer og romdannelser viste at landskapet langs Suldalslågen utgjør en dal som varierer mellom å være vid og åpen, kupert og mer uoversiktelig, og smal og trang. Arealdekke og arealbruk fortalte om et utstrakt jordbrukslandskap innrammet og oppbrutt av barskogkledte fjell- og åssider. Vei og bebyggelse forteller om tilgjengelighet, bosetning og hvordan folk har og fortsatt bruker områdene langs elva. Analysen av elvas karakter og uttrykk forteller om en elv som opptrer med mange ulike ansikter og stemmer på sin vei nedover dalen. Alle disse elementene er avgjørende for hvordan en opplever et landskap. Allerede innen hvert tema kan en se at det ’danner seg’ områder med forskjellig karakter. Alle temaene sett i forhold til hverandre var det hensiktsmessig å dele elvelandskapet opp i syv delområder som tydelig oppleves forskjellig fra hverandre. Utviklingsforslag og metodekritikk Utviklingsforslagene for delområdene er utledet fra det enkelte delområdets landskapskarakter – i tillegg til et nærmere blikk på eksisterende ressurser og utfordringer, og dagens tilgjengelighet eller utilgjengelighet til elva. Hvert av delområdene har fremkalt forskjellige muligheter for utvikling og tilrettelegging

for rekreasjon og opplevelse. På denne måten har den valgte metoden vært fruktbar. Metoden viser at elvelandskapet og Suldalslågen kan oppleves på mange forskjellige måter, og har et stort potensial med tanke på å tilrettelegge for ulike opplevelser og interesser. Oppgaven er derfor et innspill til kommune og innbyggere om å se på elva med nye øyne og å se på elva som en ressurs for flerbruk i tillegg til sportsfiskenæringen. Sett som et hele representerer utviklingsforslagene en mulig måte å tenke framtidig utvikling av elvelandskapet. Stedets historie er dekket gjennom bakgrunnsinformasjon om hva elva har blitt brukt til – både før og i dag, i tillegg til registrering av tydelige kulturhistoriske spor man kan se og oppleve i landskapet i dag. Det metoden ikke fanger opp er grunneieres, rettighetshaveres eller andre innbyggeres syn på elvelandskapet. Dette kommenteres mer nedenfor. Informasjonsinnhenting, bearbeiding og påvirkning En av de store utfordringene når man arbeider med landskapsanalyse og generell innhenting av informasjon om et sted, er å avgjøre hvor mye informasjon man skal skaffe til veie. Som nevnt innledningsvis har jeg i denne oppgaven skaffet til veie informasjon og kunnskap om Suldal og Suldalslågen gjennom både kartstudier, egne observasjoner og registreringer i felten, i tillegg til skriftlige og muntlige kilder. Det er spesielt de to siste faktorene som har vært en utfordring i denne sammenhengen. Den største overraskelsen var hvor stor betydning laksefisket faktisk har i Suldal. Tilnærmet alle skriftlige kilder jeg har funnet om Suldalslågen omhandlet denne aktiviteten på en eller annen

måte, så vel gammel som ny litteratur. Det ensidige fokuset på laksefisket i Suldalslågen har faktisk gjort det litt vanskelig å finne informasjon om andre forhold ved elva. Der aspekter ved laksefisket gjerne står beskrevet utførlig i hele bøker, får andre sider av historien - som for eksempel elva som ferdselsvei kanskje et avsnitt. Laksefiskets betydning kom også til uttrykk gjennom flere av mine muntlige kilder. Det var gjennom disse jeg ble kjent med at konfliktene rundt fisket ikke bare hører historien til. På mange måter møtte jeg her et av de større dilemmaene ved informasjonsinnhentingen. For hvor dypt skulle jeg sette meg inn i eventuelle konflikter? Hvor mye skulle jeg la dette påvirke og farge oppgaven min? En positiv konsekvens har vært at dette har vært med på å forme oppgaven min. Utgangspunktet når jeg startet opp med oppgaven var å se på mulighetene for økt tilgjengelighet til og synliggjøring av elva. Det interessante med laksefiskets viktige rolle både i dag og bakover i historien, er at dette kanskje kan forklare hvorfor elvelandskapet og Suldalslågen er generelt lite tilrettelagt for andre aktiviteter selv i dag. Det ble derfor vært viktig for meg i denne oppgaven å se på hvilket utviklingspotensial for rekreasjon og opplevelse som finnes utover sportsfiske, og samtidig fokusere på at en slik tilrettelegging skal kunne eksistere side ved side med sportsfisket.


KILDER LITTERATUR

FOTOKREDITERING

Drange, Ernst Berge (1997 – 2000): Sand. Gardar og folk. Bind 3. Helle, Knut (red.) (2006): Vestlandets historie. Natur og næring. Bergen: Vigmostad & Bjørke. Stahlschmidt, Per (2001): Metoder til landskabsanalyse. København: Forlaget Grønt Miljø. Sylte, Tor (2008): Laksen og Lågen. Suldalslågen gjennom 1000 år. Stavanger: Dreyer bok.

s. 8: Anne Lise Norheim for Skattkammeret Suldal

Stavanger turistforenings årbok 1968: Laksefisket i Suldalslågen. Stavanger turistforenings årbok 1988: Geologi for fjellvandrere. Statkraft Grøner (2000): Suldalslågen. Laks og kraft. Suldalslågen. Utgitt av Suldal kommune, Suldal Elveeigarlag, Suldal Reiselivslag og Suldal jakt- og fiskelag. Suldalslågen – miljørapport nr. 47. Visualisering av ulike vannføringer i Suldalslågen. SWECO Grøner 2004.

s. 10: Historiske foto. www.ryfylkemuseet.no

PERSONER Endre Gjil, bygdeutviklingssjef, Suldal kommune Bjarte Skipevåg, skogbrukssjef, Suldal kommune Astrid Brommeland, bygdeutvikler, Suldal kommune Øyvind Vårvik, leder for Suldal Elveeigarlag

s. 10: Inge Bruland

NETTSIDER www.met.no (meterologisk informasjon) www.regjeringen.no (lovgivning) www.ryfylkemuseet.no (lokalhistorie) www.suldal.kommune.no (lokalkunnskap) www.suldalslagen.com (lokalkunnskap) www.temakart-rogaland.no (kartinformasjon)

s. 9: Visualisering av ulike vannstander. Suldalslågen - miljørapport nr. 47. Se litteraturliste.

s. 10: Laksesafari. www.molaks.no.

s. 15: i rekkefølge: Inge Bruland, Halvard Kaasa, Vidar Lunde

57


Elvelangs