EWOS Forum nr. 3 2018

KNOWLEDGE MAKES THE DIFFERENCE

NR/3/2018

FORSKER FOR BEDRE FISKEVELFERD Renate Kvingedal og hennes kolleger står bak nyvinningen EWOS DERMIC, et fôr som gjør det enklere å opprettholde god skinnhelse og fiskevelferd.

S 19–22

T-400 – ET KVALITETSSTEMPEL

MYTTJI LYS Å MYTTJI VARME?

KONFERANSER MED BRENNAKTUELT PROGRAM

BÆREKRAFTIG HURTIGMAT

S04

S22

S29

S38

EWOS FORUM

INNHOLD S03 LEDER

S32

FIRE NYE FORSKNINGSSENTRE

S04

T-400 – ET KVALITETSSTEMPEL

S34

EN RACER TIL Å ORGANISERE

S09

TIDOBLER SMOLTPRODUKSJONEN

S35

NYTT HOVEDKVARTER

S11

SUKSESS MED KVALITETSFISK FRA NORD

S36

KVALITET SOM FAGFELT

S14

FORBRUKERTRENDER VERDEN RUNDT

S36

FØLGER DRØMMEN

S19

OPPDRETTERNE INVESTERER I GOD VELFERD

S37

TRIVELIG ARBEIDSPLASS

S21

FANTASTISK NÅR BRIKKENE FALLER PÅ PLASS

S38

BÆREKRAFTIG HURTIGMAT

S22

MYTTJI LYS Å MYTTJI VARME?

S42

QUIZ OM LITT AV HVERT

S26

SEKS PÅ MICROTEKET

S43 KOKKESTAFETTEN

S27

ØVRIGE TEMA PÅ MICROTEKET

S29

KONFERANSER MED BRENNAKTUELT PROGRAM

NYTT OG GAMMELT: FORUM besøker det nye RAS-anlegget til Salangfisk AS, like ved en gammel kullfyrt kraftstasjon.

s2

FOTO: Vidar Langeland

EWOS FORUM

KVALITETEN AVGJØR I årets siste utgave av FORUM står fiskekvalitet sentralt, og vi har fått innspill fra nøkkelpersoner gjennom hele verdikjeden.

ETTERSPØRSELEN etter sunn, næringsrik og smakfull oppdrettslaks og -ørret vil fortsette å øke i tiden fremover. For å møte markedskravene må vi sikre stabil og høy kvalitet.

EN AVGJØRENDE faktor for forbrukernes valg av hvilken laks eller ørret de foretrekker, kan være sterkt påvirket av fargen på fileten. Vi er trygge på at vi har den nødvendige kunnskapen for å støtte våre kunder i å oppnå en stabil og god farge på fisken. Dette har vi sett tydelige resultater av fra oppdrettsanleggene.

SALMONIR-TEKNOLOGIEN vår er

et fantastisk verktøy som effektivt kan brukes til å overvåke og vurdere fargen på fiskefileten på en god måte. Vi vil oppfordre våre kunder til å utvikle bruken av dette verktøyet sammen med oss.

Slik kan vi arbeide mot et felles mål om å levere fisk med stabil og flott farge.

OGSÅ TEKSTUREN på fileten er viktig for kvaliteten, og det har vært mye diskusjon rundt hva som påvirker teksturen. Hvor fort fisken vokser og slaktemetoder har vært fremhevet som slike faktorer.

DET ER FANTASTISK å lese om Pink Fish-konseptet i denne utgaven av FORUM. Det er en innovativ og kul måte å få laksen ut til flere forbrukere. Det er interessant, men ikke overraskende, at millennials handler basert på sin samvittighet.

Forbrukertrenden om å stille krav til å vite at maten er produsert på en bærekraftig måte og med hensyn til dyrevelferd, vil øke i takt med generasjonsskiftet.

La oss forme fremtiden sammen!

VED Å PRODUSERE laks på en

måte som gir god kvalitet og samtidig har en appellerende historie til forbrukeren, kan vi posisjonere bransjen for fremtiden. Slik har vi en unik mulighet til å kunne møte de nye trendene.

FÔRET HAR en viktig rolle i dette, og vi oppfordrer våre kunder til å engasjere seg i lag med oss. La oss forme fremtiden sammen!

TIL SLUTT, et ønske om en gledelig jul og et berikende 2019, fra alle oss i CQN Nordsjøen.

VI FORSTÅR at produktivitet

og rask vekst er viktig for våre kunder, og vi mener at rask vekst ikke nødvendigvis fører til lavere kvalitet. Vår ernæringskunnskap om fôret EWOS RAPID viser for Redaksjon: Tommy Dalheim, Sheila Shears, Stian Staven og Alex Marsh, i samarbeid med Kime Kommunikasjon.

Grafisk produksjon: Bodoni AS

David Morrice Country Director CQN Nordsjøen

AKTUELT

SOM FÔRPRODUSENT har vi en sentral rolle i verdikjeden når det gjelder kvalitet, for eksempel fiskens farge. Det er viktig at vi gjør vårt for å sikre at fisken til våre kunder holder markedets standard.

eksempel et høyt vekstpotensial og gjennomgående høy vekst, og gir ikke minst en fast kvalitet på fileten ved slakting.

EWOS FORUM

Jo mer som kan spises, desto bedre for produsenten. Vi har tall som viser at fisken vår gir bedre filetutbytte enn gjennomsnittet.

Terje Bertheussen

AKTUELT FIN FISK: Formann Joakim Steinsund (t.v.) kvalitetskoordinator Terje Bertheussen med flott Salaks-fisk. I bakgrunnen Løksetinden, 1240 meter over haver.

s4

EWOS FORUM

T-400

– ET KVALITETSSTEMPEL SALANGEN: Hver uke drar rundt tolv trailere fra Rotvika og ut i verden med fiskekasser merket «T-400».

TEKST: Hans Brundtland FOTO: Vidar Langeland

AKTUELT

EWOS FORUM AKTUELT ELASTISITET: Joakim lar Fredrik bedømme fiskens elastisitet ved å bøye fileten og deretter slippe taket.

–Salaks AS er et velkjent selskap i OppdrettsNorge, men utenfor landets grenser er produsentnummeret langt mer omtalt. Og det borger for kvalitet, sier slakterisjef Kurt Bendiksen.

FORUM er på utflukt sammen med salgssjef i Cargill, Fredrik Fredriksen. Turen går til Sjøvegan som er kommunesenter i Salangen, og videre til Rotvika ved Salangsfjorden der Salaks-slakteriet ligger. Det er et bygg som er bygget ut trinn for trinn, med mange trapper, kriker og kroker. Det første vi legger merke til er nettopp skiltet: «T-400».

FIKK SERVERT EGEN FISK Fredrik forklarer: - Nummeret er kjent i lakse-­ næringen. Når eksportørene overtar fisken, blir produsentens navn borte, men nummeret på kassene følger fisken helt frem til forbrukerne.

Han forteller om en hyggelig sammenkomst under en av sjømatmessene i Brüssel.

– En delegasjon fra Nord-Norge besøkte en restaurant om kvelden. Vi hadde et nydelig måltid med hummer og laks, og alle lurte på hvor den flotte fisken kom fra. Svaret fikk vi da vi forlot lokalet og så fiskekassene utenfor. De var merket T-400, noe som kanskje var en tilfeldighet, men representantene fra Salaks hadde all grunn til å smile.

s6

KVALITETSSIKRING Når FORUM kommer på besøk, er det ekstra hektisk på slakteriet. En trailer som skal bringe laks videre til flyfrakt er i ferd med å fylles opp, før lasten forsegles. Det medfører ekstra sikkerhetstiltak, og ingen fremmede slipper inn der slaktingen foregår.

I stedet samles Fredrik og Kurt, Joakim Steinsund som er arbeidsformann og kvalitetskoordinator Terje Bertheussen ute i solskinnet. De forteller om den omfattende kvalitetssikringen laksen går gjennom under hele produksjonstiden.

– Ved slakting kommer de avgjørende testene som vil følge fiskens CV til eksportør og videre i salgsløpet, sier Terje. Han refererer til rundt 15 kontrollparametere, pluss den såkalte industritesten der de evaluerer laksefiletens tekstur.

En annen viktig måleenhet er kondisjonsfaktoren, altså vekt i forhold til lengde. Markedet sier nei takk til «julegriser».

INDUSTRITESTEN Karene henter en laks og demonstrerer hvordan industritesten foregår. Stikkord er fasthet i fileten, spalting, bløthet og elastisitet som viser fiskens kvalitet.

Tenk om vi kunne bygge ut Evenes eller Bardufoss! Da slapp vi å sende fisken med bil helt til Gardermoen.

Kurt Bendiksen

– Det sitter i fingrene, sier Joakim som har utført testen utallige ganger.

De bedømmer fiskens elastisitet ved å bøye fileten slik at den ligger dobbel, slipper deretter taket og observerer. Hvis fisken forblir sammenbrettet, er den «slapp», men i dette tilfellet retter den seg raskt ut igjen og kan karakteriseres som «elastisk».

Neste punkt er å sjekke bløtheten ved hjelp av en fingertest. Det skjer ved et trykk i to sekunder, tilsvarende ett kilo, mot et punkt like under ryggfinnen. Overflaten blir hurtig gjenopprettet slik den skal når fisken er fast.

Hvis den har redusert fasthet, vil det komme et varig avtrykk, og hvis den er bløt, vil fingertrykket trenge gjennom fileten.

EWOS FORUM AKTUELT

FABRIKKEN: En trailer skal av gårde fra fabrikken der skiltet «T-400» er sentralt plassert.

FAST, FIN FISK Punkt tre er filetspalting, også kalt gaping, som testes tre steder; i rygg, buk og hale. Fileten brekkes med en bestemt kraft, og resultatet bedømmes etter en tabell der 0 er ingen spalting, mens 5 er fisk som nærmest faller fra hverandre etter å ha blitt bøyd. Igjen får Salaks-laksen beste karakter.

– Fisken skal holde i hop. Det er veldig viktig under foredlingsprosessen, sier Joakim.

Også Fredrik er fornøyd når han sjekker fargen opp mot en SalmoFan-skala.

– Dette er flott fisk på fire kilo, og fargen er fin både i kjøttet og i gjellene.

FISKENS CV

SLAKTERISJEF: Kurt Bendiksen.

Når fisken er slaktet og alle tester utført, blir CV-en laget, et papir som følger fisken i det videre løpet via eksportører og deres kunder i inn- og utland. Salaks samarbeider med flere eksportører, og mye av fisken går i første omgang til Narvik for videre frakt med tog.

– Vi forventer også mer flyfrakt til Asia. Der ønsket man tidligere stor fisk, men nå er etterspørselen mer variert når det gjelder størrelse, sier Kurt og kommer med et hjertesukk:

– Tenk om vi kunne bygge ut Evenes eller Bardufoss! Da slapp vi å sende fisken med bil helt til Gardermoen. Det er en to dagers reise som etterlater store miljøavtrykk.

EWOS FORUM

GLOBAL GAP Salaks ble Global GAP-sertifisert i 2017. Det innebærer strenge krav til sporing fra rogn til slakt, og omhandler også miljø, velferd og arbeidsvilkår. Sertifiseringen utføres av en uavhengig tredjepart og setter standarden for god kvalitetsstyring.

– Vi har hatt svingninger i kvaliteten opp gjennom årene, men nå er den veldig stabil og god.

Kundene våre får høyt utbytte med lite svinn når fisken sløyes, for eksempel i filetanlegg.

Jo mer som kan spises, desto bedre for produsenten. Vi har tall som viser at fisken vår gir bedre filetutbytte enn gjennomsnittet, sier kvalitetskoordinator Terje og legger til: – Vi er på fornavn med kundene våre og får mange positive tilbakemeldinger. Det er jo hyggelig, men neste trailer som skal av gårde er alltid den viktigste!

FARGETEST: SalmoFan-skalaen viser at fargen på fisken er fin.

AKTUELT

Vi satser på EWOS RAPID, og er ikke i tvil om at det er det rette fôret.

Odd Bekkeli

LAKSEN TESTES OGSÅ FOR: »» Avmagring

SJEKKPUNKT: Fargen på gjellene er viktig.

»» Hudblødninger »» Sår »» Skjelltap »» Øyeblødning »» Utstående øyne »» Katarakt (grå stær) »» Gjellelokkskader »» Snuteskade »» Ryggraddeformiteter »» Lakselusinfeksjon »» Deformiteter i kjeven »» Finneskader SJEKKPUNKT: Fiskens øyne skal være blanke, ikke blasse.

s8

EWOS FORUM AKTUELT

SALAKS »» Salaks Holding AS er morselskapet til Salaks AS, Salangfisk AS og Brønnbåt Nord AS.

»» Gjennom disse tre selskapene kontrollerer Salaks hele verdi­ kjeden for produksjon av laks – fra rogn til slakt.

»» Salangfisk AS produserer smolt i et nytt RAS-anlegg med produksjonskapasitet på 6.000.000 storsmolt (250 gram).

»» Ca. halvparten av denne sendes videre til søsterselskapet Salaks AS, mens resterende selges til andre selskap.

»» Salaks AS har totalt seks konsesjoner med åtte lokaliteter i Salangen og nabokommuner.

»» Salaks AS har eget slakteri i

NYBYGGET: Fra venstre Odd, Karl Erik og Ken Rune Bekkeli foran det nye settefiskanlegget.

TI-DOBLER SMOLTPRODUKSJONEN SJØVEGAN: Med nytt resirkuleringsanlegg øker Salangfisk AS produksjonen av smolt fra 600.000 til seks millioner i året.

Rotvika i Salangen kommune.

»» Brønnbåt Nord AS er et samar-

TEKST: Hans Brundtland FOTO: Vidar Langeland

beid mellom Salaks, Gratanglaks og Kleiva Fiskefarm.

»» Salaks Holdning AS har også eierskap i to eksportselskap, Polar Quality og Fram Seafood.

»» Til sammen sysselsetter selskapene drøyt 100 personer.

FORUM tar turen innom det flotte nybygget like ved en gammel kraftstasjon til det tidligere Salangsverket. Kontrastene er store mellom de to bygningene, det ene flott og moderne, mens det andre minner mest om en ruin.

KORTVARIG EVENTYR

Harstad

Rotvik

Veteranen Odd Bekkeli, daglig leder i Salaks AS forteller om en industri-bonanza som varte fra tidlig på 1900-tallet til 1912 da Salangen Bergverksaktieselskap eksisterte.

– Det var funnet forekomster av jernmalm, og uttransporteringen kunne foregå fra en isfri havn. Derfor satset tyske selskaper, med

Krupp i spissen, store summer for å skape et effektivt gruvesamfunn.

Det ble bygget taubane og jernbane og et helt lokalsamfunn ble etablert, med butikker og hotell, før eventyret tok en brå slutt med dundrende konkurs.

FORUTSIGBAR PRODUKSJON Fasaden på det nye settefiskanlegget er inspirert av et gammelt kullager som sto på tomten og hadde form som en bue. Nybygget ble tatt i bruk i fjor, og den første smolten på 250 gram ble levert i vår.

EWOS FORUM AKTUELT PRODUKSJON: Det topp moderne RAS-anlegget kan produsere seks millioner smolt i året.

– Nå får vi en større, mer effektiv og forutsigbar produksjon. Vi har bygget for vekst på kort og lang sikt, og det nye RAS-anlegget gir oss nødvendig fleksibilitet, sier Odds eldste sønn Ken Rune Bekkeli som leder settefiskselskapet Salangfisk AS.

FAMILIESELSKAP MED STOR F Odds nevø Kent Inge er driftsleder for produksjonen på havet, mens yngstesønnen Karl Erik leder ulike prosjekter. For eksempel utviklingskonsesjonen «Fjordmax», en semilukket integrert oppdrettsplattform. Søknaden ble avslått i første runde, og Salaks er nå i gang med en klageprosess.

Salaks AS har seks konsesjoner for produksjon av matfisk som foregår i åtte lokaliteter i Salangen, Lavangen, Dyrøy, Sørreisa og Harstad kommune. Det nye RAS-anlegget produserer smolt på rundt 250 gram som vil redusere tiden i sjø med rundt et halvt år.

HELE VERDIKJEDEN Salaks Holding AS er morselskapet til Salaks og Salangfisk. I tillegg kommer Brønnbåt Nord AS der Salaks, i samarbeid med naboene Gratanglaks Kleiva Fiskefarm, disponerer to brønnbåter som brukes til frakt av smolt til lokalitetene og slakteklar matfisk til slakteriet.

– Det er fint å kunne kontrollere produksjonen helt fra rognstadiet til ferdig slaktede produk-

s10

GRÜNDEREN: Odd Bekkeli etablerte familieselskapet Salangfisk i 1979 og Salaks 1985.

ter som sendes ut i verden i de kjente kassene merket T-400, sier Odd som kan rapportere om god tilvekst på de ulike lokalitetene.

løsninger, sier Odd som i uminnelige tider har vært fast inventar under Nyttårskonferansene i Tromsø.

RAPID OG DERMIC

– Jeg får se om jeg drar oppover i år også, men vi sender i alle fall en fin gjeng fra Salaks som har ambisjoner om en ny seier i VINN-konkurransen!

– Vi satser på EWOS RAPID, og er ikke i tvil om at det er det rette fôret. Vi har også så vidt begynt å bruke nyvinningen EWOS DERMIC. Her er det for tidlig å trekke konklusjoner, men det er fint at Cargill er opptatt av kundenes ulike behov og finner frem til innovative, nye

EWOS FORUM

PANGSTART: Marit Sivertsen og broren Ole Kristian Kjellbakk regner med en omsetning på 500 millioner i løpet av 2018.

AKTUELT

SUKSESS

MED KVALITETSFISK FRA NORD BODØ: På rekordtid har eksportøren Fram Seafood vokst til å bli en viktig leverandør av kvalitetslaks fra Nord-Norge til Europa, Asia og USA. TEKST OG FOTO: Hans Brundtland

– Det har gått over all forventning. Omsetningen etter seks måneder var 400 millioner, og prognosene for hele året er rundt 550, sier Marit Sivertsen (34) som er salgssjef i selskapet hun etablerte sammen med storebror Ole Kristian Kjellbakk (37) i februar 2018.

FORUM besøker Fram Seafood som holder til like ved Nordlandsbanens endestasjon. Marit er på plass, sammen med Marte Øritsland og Kocher Salay som tar seg av mye av kontorarbeidet.

Vi har full tillit til de som jobber på lokalitetene, for vi vet de legger sin ære i produksjonen.

Marit Sivertsen

– Vi hadde ikke tenkt å ansette medarbeidere før i 2019, men både Ole Kristian og jeg er typiske selgere. Vi innså snart at vi trengte noen back office til å holde oss litt i ørene, sier Marit.

RASK ETABLERING Både hun og broren jobbet tidligere i eksportbedriften Polar Quality som også har tilhold i Bodø. De forlot selskapet i januar og gikk i gang for seg selv første februar. Det var mye som skulle på plass, blant annet registrering og annet byråkrati, samt å få eksportlisens. Men

EWOS FORUM

FRAM SEAFOOD »» Etablert i Bodø februar 2018. »» Ole Kristian Kjellbakk er daglig leder og styreleder, mens Marit Sivertsen er salgsleder og styremedlem. De eier 18 % hver.

»» Nyhamn, Martin Sivertsens AKTUELT

investeringsselskap eier 34 %, og Kvarøy Fiskeoppdrett, Ellingsen Seafood og Salaks har 10 % hver.

»» Selskapet er oppkalt etter «Fram», en svenskeskøyte som Marit og Ole Kristians oldefar var medeier i.

det gikk fort i svingene, og den første fisken ble solgt allerede 15. mars.

– Vi fikk en flying start med mange gamle kontakter, og vi får stadig nye. Etableringen har gått over all forventning, men vi er forberedt på at ikke alt vil gå på skinner til enhver tid, sier Marit.

STARTET «PÅ BUNN»

KJENNER NÆRINGEN Tilbake i Bodø studerte hun eksportmarkedsføring av sjømat ved Høyskolen. I 2007 var hun ferdig utdannet og fikk jobb i Seaborn i Bergen før hun dro nordover og arbeidet i Polar Quality helt til søsknene valgte å begynne for seg selv.

– Jeg har fått følge utviklingen i næringen på alle plan, fra produksjon på havet til markedsføring og salg. Det har vært en formidabel utvikling som vi alle har grunn til å være stolte av, for eksempel de avanserte kontrollrommene der fôringen nå foregår fra, og stadig bedre slaktemetoder som gir bedre kvalitet på fisken.

OVER HELE VERDEN

Hun har, beskjeden alder til tross, solid erfaring fra havbruksnæringen. Faren Martin Sivertsen drev Follalaks i Steigen sammen med sin bror, Tarald, før selskapet ble solgt til Cermaq.

Fram Seafoods kunder befinner seg i Norge, Asia, USA og en rekke europeiske land som Polen, Danmark, Nederland, Frankrike, de baltiske landene og ikke minst Spania der det er stor etterspørsel etter hel fisk.

– Min første jobb var å lage lodd til nøtene, så jeg startet «på bunn», bokstavelig talt. Senere tok jeg meg av sentralbordet og laget lunsj til de ansatte. Men det var på havet jeg ville være. Her fikk jeg erfaring som røkter i helger og ferier helt fra jeg var 14 år gammel.

– Mye av fisken blir røykt eller videreforedlet på annen måte, for eksempel i Danmark, mens Spania og andre land i Sør-Europa gjerne vil ha fisken fersk. De vil se kvaliteten, se at øynene er blanke, ikke blasse, og de vil ha gjeller som er mest mulig røde.

Marit tok første år på videregående i Bodø, men så flyttet familien til Spania for en periode.

Med hver forsendelse følger fiskens CV, et papir med sporbarhet fra hele produksjonskjeden.

Her er fettprosent, farge (SalmoFan) og pigment viktige måleparametere.

– De andre flyttet hjem igjen etter ett år, men jeg jeg likte meg godt og ble værende lenger.

Jeg fullførte videregående i Spania, kom meg senere i arbeid og lærte spansk, noe som har kommet vel med i jobben som lakseeksportør.

s12

I SALGSBOBLEN: Fredag er den mest hektiske dagen for Marit. Da går det i kjøp og salg fra morgen til kveld.

– 16 til 20 prosent fett er optimalt, og det skal være god farge på sluttproduktet. Vi merker oss at fisk som har gått på EWOS RAPID kommer

meget godt ut med jevne resultater for både fett og farge.

Hun viser en tilfeldig CV der oppdretteren har avsluttet produksjonen med RAPID 1000, 50A: – Se her: Salmofan på 27–29, pigment 7–8,5 og fett fra 17 til 19. Kvaliteten er utrolig jevn, og slik fisk er lett å selge videre.

KJENT PAKKERINUMMER Også kundene studerer CV-en med lupe og legger spesielt merke til pakkerinumrene, for eksempel T-400 som kommer fra Salaks.

– T-400 har et godt rykte over hele verden. Det er prima produkter, og vi får gode tilbakemeldinger både fra ferskmarkedet og kunder som videreforedler fisken.

Fram Seafood eksporterer også litt hvitfisk, og kvantumet vil sannsynligvis øke på nyåret når sesongen starter.

I SALGSBOBLEN Fredagene er mest hektiske for salgssjef Marit.

Da er det kontakt med leverandører og kunder og kjøp, salg, kjøp, salg. Forhandlingene foregår per telefon eller Skype.

Markedet kan endre seg fra time til time. Uvær på havet kan spille inn, sykdom kan medføre tidligere slakt enn planlagt.

– Vi må være på ballen hele tiden og holde oss oppdatert om hva kundene, leverandørene og konkurrentene gjør. Og vi må sørge for å få unna de siste restene. Det går i ett fra tidlig

EWOS FORUM AKTUELT

GODT TEAM: Marit har ansatt Marit Marte Øritsland og Kocher Salay som tar seg av mye av kontorarbeidet.

Vi merker oss at fisk som har gått på EWOS RAPID kommer meget godt ut med jevne resultater for både fett og farge.

Marit Sivertsen

morgen til seks om kvelden. Jeg er i en «salgsboble» der det ikke er tid til lunsj, og etterpå er det fakturering og annet forefallende arbeid.

Da misunner jeg alle som sender meldinger på Facebook om at det endelig er helg.

GODT SJØMATMILJØ Ved siden av direktesalg til ulike land, benytter Fram Seafood også FishPool.

– Det er lurt å ha noen faste kontrakter hver uke, og for 2019 vil kanskje 20 prosent gå via FishPool, sier Marit som opplever en vennskapelig konkurranse med de tidligere kollegene i Polar Quality.

Dessuten blir sjømatmiljøet i Bodø stadig styrket, sist med Salten Salmon. Det er mange bedrifter i byen med felles interesser, og aktørene treffes gjerne, både i jobbsammenheng og på fritiden.

– Men aller viktigst er forholdet til leverandørene våre. Vi har full tillit til de som jobber på lokalitetene, for vi vet de legger sin ære i produksjonen. Det ser vi jo tydelig når VINNprisene deles ut under Nyttårskonferansen i Tromsø. Fisken fra Nord-Norge har gjennomgående god kvalitet!

EWOS FORUM AKTUELT

Forbrukertrender verden rundt:

BÆREKRAFT, KVALITET OG LETTVINTE PRODUKTER TROMSØ: Norsk laks står høyt i kurs over hele verden, men forbrukernes ønsker er i stadig endring.

Paul T. Aandahl

TEKST: Hans Brundtland

– Smak, helse og kvalitet er alltid viktig, og fiskens utseende betyr mye. Men kundene har ulike preferanser. Noen vi ha fet laks, andre magrere. De fleste ønsker kraftig rødfarge, men det er òg de som vil ha blekere farge, sier Paul T. Aandahl, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

s14

Vi ser en tendens i mange land at innpakning og brukervennlighet spiller en stadig større rolle.

STERK VEKST I KINA I 2017 eksporterte Norge sjømat for 94,5 milliarder kroner, hvorav laks sto for 64,7 milliarder.

EU er det største laksemarkedet, der særlig Polen og Frankrike peker seg ut.

Eksporten av norsk laks til Kina økte med 595 prosent første seks måneder 2018 sammenlignet med 2017, men nå er også Chile tilbake med høy produksjon og store leveranser til både Russland og Kina.

EWOS FORUM

Paul T. Aandahl

FØLGER TENDENE: Paul T. Aandahl har kolleger over hele verden som rapporterer om trender blant konsumenter som nyter laks og annen sjømat. FOTO: Marius Fiskum/Norges sjømatråd

– Mulighetene i Kina er store, og vi forventer en økning. Men det blir neppe samme markedsandel som før utestengingen av norsk laks i 2010. Fremdeles er flere norske produsenter ute av det kinesiske markedet, sier Aandahl.

Årets utgave av «Fiskemarked» ble offentliggjort tidligere i høst og er spekket med statistikker som viser trender i sjømatmarkedet og ulike preferanser verden over.

– Tyskerne vil vite hvordan maten er produsert. Store kjeder som Lidl og Aldi går i bresjen med å merke produktene sine godt med sertifiseringer og annen informasjon, sier Aandahl.

KVALITET OG BÆREKRAFT

UNDERSØKELSE MED 20.000

Frankrike er et viktig marked for norsk sjømateksport. Der er konsumentene opptatt av kvalitet og bærekraft. Også i Tyskland er «etisk handel» økende.

Slik er det også i Asia, der Singapore er et foregangsland innen miljøvern, resirkulering og bærekraft. Her er laks et favorittmåltid, både på restaurant og i hjemmet. Særlig yngre generasjoner legger vekt på at maten skal være miljøvennlig og bærekraftig.

Sjømatrådet har 13 utekontorer som rapporterer om hvordan laks og annen sjømat blir mottatt i de ulike landene. Blant annet på grunnlag av en årlig undersøkelse utført av Kantar med 25.000 respondenter over hele verden.

AKTUELT

I Asia er det mange som tror at den norske laksen kommer fra Japan, ettersom sushi og sashimi er så utbredt.

EWOS FORUM

TRYGG MAT Et annet eksempel er Hongkong der sjømatens opprinnelsesland blir stadig viktigere.

– Dette skyldes trolig en rekke matskandaler i regionen i de senere år, blant annet med melk og barnemat. Det slår fordelaktig ut for norske aktører på grunn av den høye anseelsen til Norge som sjømatnasjon generelt og norsk laks spesielt.

Også i USA er det økt oppmerksomhet på mattrygghet og etisk og bærekraftig produksjon.

Mange amerikanske landbruksprodukter er genmodifiserte. Dette er mer eller mindre fraværende innen sjømat, noe som gjør produktene fra havet attraktive for en stor del av befolkningen som ønsker GMO-fri mat.

LETTVINTE PRODUKTER AKTUELT

Sjømatrådet registrerer et stadig sterkere ønske om «convenience-produkter», måltid som er enkle og raske å tilberede, for eksempel halvfabrikata med saus.

– Vi ser en tendens i mange land at innpakning og brukervennlighet spiller en stadig større rolle. Konsumentene vil ha ferdigpakket laks som er enkel å tilberede. Land som Spania og Frankrike, der man er vant til å spise fisk med bein, har en annen kultur. Der vil de gjerne se at laksen bli skåret opp i fiskedisken, men også her blir convenience stadig viktigere.

Aandahl nevner i den forbindelse britene som ligger i verdenstoppen når det gjelder å handle sjømat kjapt og enkelt. Her scorer faktisk «convenience» høyere enn at maten er inspirerende og smaker godt, ifølge Kantar-undersøkelsen.

MANGE KUNNSKAPSHULL Omdømmet til norsk laks og andre sjømatprodukter blir stadig bedre, men kunnskapen er mange steder mangelfull.

– I Asia er det mange som tror at den norske laksen kommer fra Japan, ettersom sushi og sashimi er så utbredt. Men det var ingen tradisjon for å bruke laks i den originale japanske sushien. Det var norske eksportører som introduserte laks til sushi på 1980-tallet, noe som var meget vellykket.

Undersøkelser viser at tyskere flest kun har tanker og antakelser om hvordan laks produseres, og det samme gjelder i USA. Ordet «lakseoppdrett» kan gi negative assosiasjoner, men amerikanerne klarer ikke å begrunne hvorfor. De kan heller ikke forklare hvordan lakseoppdrett gjennomføres.

s16

NORSK I KINA: Mulighetene i Kina er store, men det blir neppe samme markedsandel som før utestengingen av norsk laks i 2010. Foto: Norges sjømatråd

POSITIVT OVERRASKET – I USA har det vært mange kampanjer som har skapt inntrykk av at fisken er produsert på land og langt fra sitt opprinnelige miljø. Her blir konsumenter positivt overrasket når de får kunnskap om at laksen kommer fra norske fjorder og i naturlige omgivelser, sier Aandahl.

Til slutt en liten kuriositet: I Sverige har helsegevinster ved å spise sjømat fått økende betydning.

– De fleste har hørt at laks inneholder Omega-3, men de er mer usikre på årsaken til at Omega-3 er bra for dem. Alle vet at det er sunt, men ikke nødvendigvis hvorfor, sier Paul T. Aandahl.

FISKEMARKED »» Norges sjømatråds faste oppdatering fra viktige markeder.

»» Har basis i verdens største spørreundersøkelse innen sjømat, Seafood Consumer Insight (SCI).

»» Undersøkelsen gjennomføres årlig blant 25.000 respondenter i 25 ulike markeder, av Kantar TNS på vegne av Sjømatrådet.

SJØMATFAKTA VERDEN RUNDT NORGE

STORBRITANNIA

;; ;; ;;

Britene ligger i verdenstoppen når det gjelder å kjøpe lettvinte produkter.

Til middag hjemme og ute på restaurant er det torsk og laks som kriger om førsteplassen, med en preferanse på henholdsvis 31 og 29 prosent.

;; ;; ;;

Sjømat oppfattes som sunt og godt, men nordmenn ønsker seg et bredere utvalg av sjømatretter.

De etterspør flere produkter som er enkle og raske å tilberede.

Det har vært et fallende sjømatkonsum i Norge de siste årene, spesielt blant unge, hovedsakelig relatert til prisøkning.

SVERIGE

;; ;; ;;

Svenskene mener at smak er den viktigste grunnen til å velge sjømat, og laksen har høy status på restauranter.

De eldre spiser mest sjømat og foretrekker torsk som hverdagsmiddag, mens ungdommen heller vil ha laks.

En økende mengde konsumenter sier de handler sjømat fordi den er produsert på en bærekraftig måte.

Et marked i vekst der norsk laks tar andeler fra laks produsert i Storbritannia.

TYSKLAND

;;

FRANKRIKE

;; ;; ;;

;; ;;

Konsumentene legger vekt på kvalitet, helsegevinster og smak.

De vil ha detaljert informasjon om sjømaten, hva den inneholder og om den er produsert i klart vann.

De er også opptatt av om fiskefôret går hånd i hånd med fiskevelferd, og de ser en link mellom god dyrevelferd og kvalitet på sluttproduktet.

Tyskerne vil gjerne vite hvordan maten er produsert og om råvarene oppfyller kriterier for bærekraft og miljø.

Tyskland er det landet i verden hvor det selges mest røkt laks for hjemmekonsum, særlig til frokost.

Det er ikke et tradisjonelt sjømatmarked, men en dreining fra frossen til fersk sjømat åpner store muligheter for nye produkter.

ITALIA

;; ;; PORTUGAL

;; ;; ;;

Torsk og laks er de mest populære artene, og Norge er den største sjømateksportøren til Portugal.

I snitt spiser hver portugiser 150 måltid med sjømat i året, høyest antall i Europa.

Andelen som svarer at de foretrekker laks har økt fra 16,5 prosent i 2013 til nesten 24 prosent i 2018 og nærmer seg bacalao i popularitet.

SPANIA

;; ;; ;;

Har sterke tradisjoner med salg fra fiskemarkeder, men det er en trend at flere ønsker produkter som er raskere å lage i stand.

Miljøhensyn blir stadig viktigere.

Spania er det sjette største konsummarkedet for norske arter, og det fjerde største laksemarkedet, målt i volum.

;;

Har et stort mangfold av sjømat, men konsumentene foretrekker laks i ukedagene.

Italienere oppgir helse og smak som viktigste grunner til å velge sjømat, samt ferskhet og kvalitet.

Sjømat oppfattes som noe hele familien kan like raskt; enkelt og inspirerende.

SJØMATFAKTA VERDEN RUNDT

Japan er på mange måter et utstillingsvindu overfor resten av Asia. Fersk norsk laks har en sterk posisjon og blir ofte omtalt som den «originale sushilaksen».

A IK

Sjømatmarkedet er ekstremt stort og vokser stabilt, både i produksjon og konsum, og Kina er verdens største eksportør og importør av sjømat.

Sjømatkonsumet i Japan henger mye sammen med smaksopplevelser og de helsemessige fordelene.

ER

De legger mer og mer vekt på at produksjonen er bærekraftig.

Stadig flere japanere oppgir convenience som en viktig faktor når de velger sjømat.

IA

;; ;;

;; ;; ;;

Kineserne oppgir god smak og matglede som avgjørende for å velge sjømat, men også helsemessige årsaker og miljøhensyn er økende.

AM

;;

JAPAN

AS

KINA

HONG KONG

;; ;; ;;

God smak og helsemessige fordeler er de to viktigste årsakene til å velge sjømat.

Forbrukerne legger vekt på bekvemmelighet, samtidig som de vil vite produktenes opprinnelse av hensyn til kvalitet, trygghet og bærekraft.

Norge er tilnærmet enerådende på fersk laks med 97 prosent markedsandel hittil i 2018.

SØR-KOREA

;; ;; ;;

Sørkoreanerne verdsetter de helsebringende effektene, noe som sammen med smak utgjør hovedgrunnene for valg av sjømat.

Sør-Korea er et spennende marked med et stort potensial for norsk sjømat.

Fersk norsk laks har gjort sitt inntog de siste årene, og har tatt helt over som rått konsum.

SINGAPORE

;; ;; ;;

Bevissthet rundt miljø er økende, spesielt for yngre generasjoner, og dette gjelder også valg av matvarer.

BRASIL

;; ;; ;; s18

;; ;; ;;

Laks er den klart mest foretrukne sjømatarten.

Mye av sjømaten spises ute, men laksen er òg oftere å se på middagstallerkener til hverdags.

USA

Den viktigste grunnen for å velge sjømat er at det er et magert alternativ, svarer mange brasilianere.

Konkurransen mot billig kjøtt er formidabel. Brasilianerne spiser omlag ni ganger mer kjøtt enn sjømat.

Befolkningen spiser kun om lag elleve kilo sjømat årlig pr. innbygger.

Når amerikanerne skal velge sjømat, er smak hovedgrunnen, tett etterfulgt av helse og at maten er lett å tilberede.

Preferansen for laksen har økt kraftig, og amerikanerne oppfatter Norge som et land med miljøvennlig produksjon.

Men amerikanerne spiser fem ganger mer kjøtt enn fisk.

GOD VELFERD

EWOS FORUM

OPPDRETTERNE INVESTERER I

BERGEN: I løpet av to og en halv måned har Cargill solgt mer enn 15.000 tonn med EWOS DERMIC, et fôr som gjør det enklere å opprettholde god skinnhelse og fiskevelferd.

TEKST: Hans Brundtland FOTO: Vidar Langeland AKTUELT

Forsøk har vist at sårhelingen er opptil 40 prosent raskere dersom fisken har gått på EWOS DERMIC sammenlignet med andre fôr.

– Det er fantastiske salgstall så kort tid etter lanseringen og et tegn på at oppdretterne er ansvarlige og investerer i fiskehelse, sier Kristin Almås, produktsjef i Cargill Aqua Nutrition (CQN).

Åpne sår og sår som gror dårlig, er ikke god fiskevelferd.

Trude J. Hagland

VIKTIG FOR FISKEVELFERDEN – EWOS DERMIC er en viktig innovasjon innen fiskevelferd, sier Trude J. Hagland som er senior produktsjef fiskehelse i CQN. Hun anbefaler fôret for oppdrettere som har problemer med sår på fisken eller må utsette den for mekaniske behandlinger eller annen håndtering som sliter på fiskeskinnet.

– God fiskevelferd handler om å mestre både miljømessige og produksjonsmessige forhold slik at de ikke kommer i konflikt med dyrets behov. Åpne sår og sår som gror dårlig, er ikke god fiskevelferd. Dyret skal ha det godt og være uten skader og smerte, sier Trude.

Dersom sår og skader oppstår, må disse lukkes så fort som mulig for å unngå at fisken lider.

I forkant av synkende temperaturer er det viktig at fisken har god skinnhelse og et effektivt

EWOS DERMIC »» Nytt velferdsfôr lansert i begynnelsen av oktober

»» Øker sårhelingsevnen »» Styrker skinn og slimlag »» Støtter slimproduksjon

ANBEFALING: Trude J. Hagland anbefaler det nye fôret for oppdrettere som har problemer med sår på fisken eller må utsette den for håndtering som sliter på fiskeskinnet.

EWOS FORUM

Det at DERMIC beviselig bedrer fiskens helse, gir meg en god følelse og gjør at jobben er givende.

Renate Kvingedal

AKTUELT

GOD RESPONS: Kristin Almås, produktsjef i CQN, har registrert mange gode tilbakemeldinger etter

lanseringen av EWOS DERMIC.

RENATE KVINGEDAL Det er tydelig at EWOS DERMIC fyller et behov hos mange oppdrettere som vil være føre var i den kritiske vintersesongen.

Kristin Almås

»» Forsker ved Cargill Innovation Center i Dirdal

»» 39 år »» Fødested: Odda »» Bosted: Stavanger »» Gift, to barn på fem og syv år.

slimlag for å minske faren for bakterielle sår, det som kalles for vintersår.

OVERVELDENDE RESPONS – Det er ikke vårt inntrykk at sår-situasjonen er ute av kontroll, sier Kristin.

– Men det er tydelig at EWOS DERMIC fyller et behov hos mange oppdrettere som vil være føre var i den kritiske vintersesongen. Det viser den overveldende gode responsen i form av salg. Vi har dessuten fått mange positive tilbakemeldinger fra kunder, som har tatt velferdsfôret i bruk, både i Norge og i Skottland.

VIKTIG FOR OMDØMMET Sår som gror dårlig er ikke god fiskevelferd.

Det øker risikoen for infeksjoner, og det kan gi dødelighet og lidelser for fisken. I tillegg kan sår føre til nedklassing av kvaliteten på sluttproduktet. Fisk med sår kan bidra til et negativt omdømme for næringen og tap av inntekter for oppdretterne .

Fiskevelferd er et tema som blir stadig viktigere for forbrukerne. Det er en økende trend at matvarer merkes med standarder for dyrevelferd,

s20

og flere havbruksselskaper melder at de vil produsere i tråd med velferdsindikatorer, som eksempelvis Fishwell.

– Forbrukerne er blitt mer etisk bevisste og vil at fisken de spiser skal ha hatt et godt liv. Vi vet at bilder av sår på produksjonsdyr opprører forbrukere og kan føre til at de endrer syn og mister lysten på produktet, slik at etterspørselen går ned, sier Trude.

CARGILL VISER ANSVAR Som en del av næringen, er det også Cargills ansvar å jobbe med fiskevelferd.

– Derfor utfører vi omfattende forskning på hvordan ernæring påvirker fiskens ve og vel, noe som blant annet har resultert i velferdsfôret vi nå har lansert, sier Trude Hagland, og Kristin legger til: – Uavhengig av årsak: Hvis det oppstår skader og sår, må disse lukkes så fort som mulig for å unngå at fisken lider. Her er EWOS DERMIC et nytt og nyttig verktøy for alle oppdrettere som prioriterer fiskevelferd for å kunne produsere laks av høy kvalitet.

HVORFOR EWOS DERMIC? »» Sår og skader kan oppstå i forbindelse med lave temperaturer, mekaniske behandlinger og håndtering generelt.

»» I tillegg til å sette fiskevelferden i fare, kan sårene føre til dødelighet og nedklassing av kvaliteten på sluttproduktet.

»» Dette bidrar til negativt omdømme for næringen og potensielt for laksen som produkt, og det fører til tap av inntekter for oppdretterne.

EWOS FORUM

DIRDAL: Renate Kvingedal, forsker ved Cargill Innovation Center, har vært sentral i arbeidet med å utvikle EWOS DERMIC som gir opp til 40 prosent raskere sårheling.

TEKST: Hans Brundtland FOTO: Ole Laget

– Det var fantastisk å se at alle brikkene falt på plass. Vi ble veldig begeistret, for vi kunne se med det blotte øye hvor fint helningsprosessen fungerte i de karene der laksen ble fôret med DERMIC, sier Renate.

I Sør-Norge kan fisken oppleve flere mekaniske behandlinger i løpet av livssyklusen i sjøen, og dersom det i tillegg er lave temperaturer, kan sårhelingen ta lang tid.

Sår på fisken er et økende problem, og det er spesielt to årsaker til at fisken blir rammet.

Vintersår er et problem når sjøtemperaturen synker ned mot fire-fem grader. Dette er særlig et problem i nord, men oppstår langs hele kysten. Sårene er forårsaket av bakterier som stiger opp fra havbunnen ved lave temperaturer.

1) MEKANISK BEHANDLING De to siste årene har bruken av mekanisk behandlinger økt kraftig. Det er en tøff påkjennelse for fisken som gir slitasje på hud- og slimlag, og det oppstår ofte sår. I slike situasjoner er fisken stresset, noe som kan forsinke sårhelingen.

2) VINTERSÅR

Fisken har på denne tiden et redusert immunforsvar og er mer mottagelig for infeksjoner.

Vintersår oppstår også lettere dersom fisken

allerede har rifter eller åpninger i hud- og slimlaget som bakteriene kan infisere.

VIRUS OG BAKTERIER Renate påpeker at vintersår er det største bakterielle sykdomsproblemet i norsk oppdrett. Sår er en inngangsport for ulike virus og bakterier som øker dødeligheten og reduserer kvaliteten ved slakt.

Det er estimert at ca. 30 prosent av dødeligheten i Nord-Norge skyldes vintersår. I midt og vest er ikke dette et like stort problem, men det rapporteres om mye sår i perioden desember til mai i forbindelse med mekanisk behandling.

MANGE FORSØK Arbeidet med det nye DERMIC-fôret pågikk i nærmere to år.

– Det ble gjort tre store forsøk i Dirdal, og enda ett på Cargills forskningsstasjon i Colaco, Chile. Resultatene var veldig oppløftende, sier Renate.

AKTUELT

– FANTASTISK Å SE ALLE BRIKKENE FALLE PÅ PLASS

EWOS FORUM

SÅR-FAKTA »» Informasjon fra fiskehelsetjenester og Veterinærinstituttet viser at det også i 2017 ble påvist sår hos oppdrettsfisk langs hele kysten.

»» Forekomsten varierte noe mellom ulike områder, men de fleste vintersår hos laks ble identifisert i Nord-Norge, antakelig relatert til vanntemperatur.

»» Tilbakemelding fra felt indikerer at utbrudd av vintersår ofte henger sammen med behandling mot lus og andre tiltak som medfører håndtering eller stress.

AKTUELT

»» Ifølge Fiskehelserapporten økte

1

2

Bilder fra forsøk hos Cargill Innovation Center illustrerer raskere sårheling hos fisk som får EWOS DERMIC. 1) Fisk som har fått EWOS DERMIC. 2) Fisk som ikke har fått EWOS DERMIC.

antall gjennomførte mekaniske behandlinger i 2017 til 1669, mot 1178 året før. Denne tendensen har fortsatt i 2018.

– Vi lytter hele tiden til kundene og deres behov. De pusher oss, og vi må være fleksible og stadig gå løs på nye inspirerende utfordringer. Det er selvsagt viktig med vekst og fôrinntak, men grunnlaget for god produksjon er at fisken har det bra. Det at DERMIC beviselig bedrer fiskens helse, gir meg en god følelse og gjør at jobben er givende.

STERKT FORSKNINGSMILJØ Renate har ni års erfaring fra i EWOS og Cargill.

Hun påpeker at det er en stor fordel for Cargill å ha flere store forskningsmiljøer som arbeider parallelt.

– Forskningsmiljøet i Dirdal er førsteklasses, og Cargill setter inn store ressurser for at vi skal kunne forbedre ulike typer fôr og levere de varene kundene etterspør. Jeg har fantastiske kolleger som arbeider med nye metoder, statistikk og tekniske løsninger, og vi har ledere som inspirerer og bidrar med ideer som gjør at teori kan settes ut i praksis.

OMFATTENDE PROSESS: Arbeidet med DERMIC-fôret pågikk i nærmere to år, og det ble gjort flere store

forsøk i regi av Renate og co.

s22

EWOS FORUM AKTUELT

FULLT HUS: Det var større oppslutning enn noen sinne under Microteket i Bergen.

MYTTJI LYS Å MYTTJI VARME? BERGEN: Storsmolt, lysstyring og varme var hovedtema under årets Microteket. Cargillveteranen Aage Melstveit satte tonen ved å referere til navnebror Aleksandersens gamle slager.

TEKST: Hans Brundtland FOTO: Vidar Langeland

FÆRØYENE: Aage Melstveit refererte til erfaringer fra Færøyene der de har valgt et helt annet tempo i settefisk­ produksjonen.

EWOS FORUM

RAS-anlegg er komplekse og krever mye kunnskap om blant annet biologi, elektronikk og programmering.

Sigurd Handeland

AKTUELT GRUNDIG: Sigurd Handeland var til stede under alle de tre samlingene; i Trondheim, Bergen og Bodø.

– Sangen fortsetter med «tru og håp», men kanskje vi heller bør ta hensyn til gammel kunnskap i forbindelse med temperatur og bruk av lys, sa han under innledningen.

VOLDSOMT TEMPO I dag er det «bånn gass» fra start av produksjonen, og spørsmålet er om dette kan være negativt på blant annet kjønnsmodning. Aage refererte til Færøyene som har et mer restriktivt regime i settefiskfasen, og at dette er viktig for sluttproduktet.

Han fortalte at Færøyene var tidlig ute med resirkuleringsanlegg, RAS (Recirculating Aquaculture Systems).

– Der ble allerede i 2002 all smolt produsert i slike anlegg, mens vi her hjemme var mer skeptiske. Men vi lærte av Færøyene, og de første RAS-anleggene ble etablert i Norge noen år senere.

De siste årene er det investert mange milliarder i RAS i Norge.

– Kanskje det er grunn til litt skepsis, når utviklingen er så voldsom. På Færøyene har de valgt et helt annet tempo i storsmoltproduksjonen, og det med meget gode resultater, sa Aage.

s24

Sangen fortsetter med «tru og håp», men kanskje vi heller bør ta hensyn til gammel kunnskap i forbindelse med temperatur og bruk av lys.

Aage Melstveit

MICROTEKET 2018 »» Arrangert for 17. gang i regi av Cargill/EWOS

»» Trondheim 15.–16. november, Thon Hotel Prinsen med 45 deltagere.

HJERNEN MANIPULERES Sigurd Handeland tok opp tråden. Han er professor i biovitenskap ved Universitetet i Bergen og seniorforsker i NORCE og var til stede under alle de tre samlingene; i Trondheim, Bergen og Bodø.

Også han trakk frem Færøyene som et godt eksempel fordi produsentene har valgt et langt roligere tempo der det tas større hensyn til biologien.

Handeland har fulgt utviklingen innen smoltproduksjon i flere tiår og vært involvert i en rekke forskningsprosjekter. Han forklarte hvordan laksen oppfatter lys, og hvordan lysstyring manipulerer laksens hjerne.

– Er det lurt å kjøre mest mulig lys? Neppe, mente Handeland og viste blant annet til kjønnsmodning, sammenvoksing i fiskens

»» Bergen 22.–23. november, Hotel Grand Terminus – 115 deltagere.

»» Bodø 29.–30. november, Thon Hotel Nordlys – 45 deltagere.

rygg og økt aggresjon som medfører finnebiting. Produksjon av melatonin, «mørkehormonet», reduseres under kontinuerlig lys, og dette kan få konsekvenser for laksens oppfatning av dag og natt og ulike årstider.

AKUTT DØDELIGHET Handeland fortalte også om akutt smolt-dødelighet i RAS-anlegg med brakkvann. Her finnes det foreløpig ingen fasit, men han nevnte viktige faktorer som vannkvalitet, renhold, å unngå overfôring og slamopphopning. Videre:

EWOS FORUM AKTUELT

NY KUNNSKAP: En oppmerksom forsamling fikk mye ny kunnskap fra de ulike foredragsholderne.

EWOS FORUM

6

PÅ MICRO­TEKET

Tom Olsen

Alexander Husebø

Inge Hanstveit

Driftssjef for SalmoBreed avlsenter i Lønningdal på Os

Vedlikeholdstekniker/ driftsoperatør Salar Bruk AS

Teknisk ansvarlig Lerøy Vest

– Jeg har vært på de aller fleste Microtekene i løpet av 17 år. Programmet denne gang inneholdt mange aktuelle saker, som smoltifisering og fiskehelse. At Fiskeridirektoratet presenterte ny standard gjeldende for landbaserte anlegg, gjør at vi sitter igjen med en tverrfaglig oppdatering. Temaet fiskehelse er alltid interessant, og innlegget fra Veterinærinstituttet, samt foredraget til SalmoBreed toppet listen for mitt vedkommende.

AKTUELT

minst mulig sulfat, lufting av karbondioksid og en velfungerende, ikke for tykk, biofilm.

– RAS-anlegg er komplekse og krever mye kunnskap om blant annet biologi, elektronikk og programmering, sa Handeland og refererte til hendelsene der uvanlig mange smolt har gått tapt. Dette har skjedd i hypermoderne anlegg med brakkvann. Selskap har mistet enorme mengder fisk på kort tid, noe som har medført betydelige økonomiske tap.

FISKEN TRENGER MOSJON Til slutt oppfordret han alle til å «trene» fisken og kom inn på et forsøk der man har fulgt til sammen 1,9 millioner fisk i fem generasjoner.

– Den blir mer robust ved større strømhastighet og får et høyere antall muskelfibre, bedre hjerte og immunforsvar. Vi ser også at fisk som har gått i sterkere strøm har lavere lusebelastning, sa Handeland som understreket at resultatene er foreløpige og at det skal forskes videre på dette feltet.

– Jeg begynte å jobbe med settefisk for et drøyt år siden. Dette var første gang jeg kunne delta på Microteket, noe som var veldig lærerikt. Det aller mest interessante var spørsmålet om vi produserer smolten på for kort tid og sammenligningen mellom norsk produksjon og metodene som de har valgt på Færøyene.

tise, teknologi og kunnskap. Kanskje vi denne gang skal ta en «look to the Faroes» og tillate oss å lære av andre?

FORNØYDE DELTAGERE Microteket ble arrangert for 17. gang, og det var rekordoppmøte i Trondheim, Bergen og Bodø med til sammen mer enn 200 deltagere.

Foruten lys og varme var det et bredt program som inkluderte blant annet tema som tidspunkt for smoltutsett, standarder og krav til anlegg, beregning av utslipp og orientering om virus. I tillegg presenterte Cargill EWOSprodukter og det var, som vanlig, siste nytt fra stamfiskprodusentene.

– Dette var tredje gang jeg deltok på Microteket, og hovedinntrykket var meget bra. Jeg fikk mye fin informasjon om ulik forskning, fôring og fôrtyper.

Et annet spennende tema var fiskens kondisjon og hvilken innvirkning dette har for den videre produksjonen.

produktsjef og salgssjef i CQN for settefiskfôr og økologisk fôr.

– Det har kommet mange positive tilbakemeldinger, og i tillegg er deltagerne flinke til å tipse om interessante tema vi bør ta opp ved neste anledning. Det setter vi stor pris på!

Tor Egil berømmer også alle foredragsholderne som tok seg tid til å komme og dele sin kunnskap.

– Som takk for innsatsen valgte vi i år, på vegne av alle som holdt innlegg, å gi et bidrag i hver by til Bymisjonens tiltak «Gled en som gruer seg til jul», noe som ble godt mottatt av foredragsholderne.

– Vi er veldig fornøyde med oppmøtet og engasjementet fra deltagerne, sier Tor Egil Skår,

SE TIL FÆRØYENE! I Bergen kom et klart flertall av møtedeltagerne fra bedrifter med gjennomstrømningsanlegg, men mange selskaper vurderer RAS-anlegg og ytterligere satsing på storsmolt. Deltagerne syntes sammenligningene med produksjon på Færøyene var meget interessant. Hege Spigseth Hovland fra Elanco Animal Health sier det slik: – Det er tankevekkende at vi velger å pushe fisken i RAS-anlegget til å ta ut maksimal vekst der på kortest mulig tid, når det egentlige målet var å kutte ned produksjonstiden i sjø. Norsk oppdrettsbransje har stort sett, i alle situasjoner, vært eksportør av utstyr, eksper-

s26

SETTEFISKGJENGEN: Tor Egil Skår, Bjørnar Tøndel og Aage Melstveit fikk mye ros etter en seks dagers

møtemaraton.

EWOS FORUM

Hege Spigseth Hovland

Stein Halstensen

Henriette Nordstrand

Elanco Animal Health, Key Account Manager

Grieg Seafood

Hofseth Aqua AS, driftssjef Settefisk

– Jeg har vært på Microteket hvert år siden 2007. Tor Egil, Aage og co. har laget en viktig møteplass for alle som er opptatt av settefisk.

Også i år var det et veldig bra program med gode presentasjoner. Storsmolt og spesielt vannkvalitet i RAS-anlegg er et veldig aktuelt og godt tema, og innlegget til Ole Bendik Dale var så klart spennende for en fiskehelsebiolog.

– Microteket er en flott møteplass for settefiskoppdretterne, og jeg deltok for andre gang. Vi fikk nyttig informasjon om storsmolt, spesielt problemstillinger rundt tidlig kjønnsmodning og deformiteter var interessant. Det var også spennende å høre hvordan de gjør ting på Færøyene, og da med tanke på hvor lite de presser fisken til vekst. Det kan se ut til at god tid i ferskvann og riktig lysstyring gir god smolt og god tilvekst også etter at fisken er satt i sjø.

– Dette var min andre deltagelse på Microteket, og jeg kommer definitivt tilbake. Opplegget var veldig bra, både fagmessig og sosialt. Alt om produksjon av storsmolt var svært lærerikt, inkludert innlegget som omhandlet akutt dødelighet i resirkuleringssystemer. I tillegg satte jeg pris på Fylkesmannen sitt innlegg om hvordan man kan dokumentere utslipp.

Jeg håper på flere innslag om regnbueørret i fremtiden.

AKTUELT

NYE KRAV: Tom Pedersen, seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Hordaland, fortalte om nye tekniske krav til landbaserte anlegg.

UTSETT: Elise Hjelle fra Pharmaq Analytic orienterte om smoltutsett til riktig tid.

Øvrige tema på Microteket ELISE HJELLE (Pharmaq Analytic) viste til verktøy som kan hjelpe å sikre at smolten er klar til utsett. Hun fortalte om utfordringer som kan påvirke smoltutsett i negativ retning og hvordan man kan måle og fange opp dette.

JON EIDE PETTERSEN fra Fiskeridirektoratet tok for seg ny standard og

krav til gamle anlegg som må oppdateres og som kan få utfordringer dersom dette ikke blir gjort. Fra nå av må alle nye innkjøp av utstyr og endringer på anlegget bli dokumentert, og hovedfokus er å forhindre rømming.

FYLKESMANNEN hadde, i Trondheim og Bergen, innlegg om utslipp fra anlegg og gjeldende krav. Fylkesmannen har fått en mer pragmatisk tilnærming til utslipp, og viste til en modell de jobber med. Den vil bli ens for hele næringen, slik at alle har samme utgangspunkt når de beregner sine utslipp

HANS JØRGEN BAGLO fra Cargill gjennomgikk produksjonsdata fra sjø.

Han kunne vise til en redusert dødelighet og redusert produksjonstid i sjø ved å sette ut stor smolt.

VETERINÆRINSTITUTTET tok opp problemer rundt POX-viruset og at det viser seg at viruset gir sekundære infeksjoner. I tillegg tok de for seg andre sykdommer som kan skape problemer i smoltproduksjonen.

TERJE UTNE fra Cargill Innovation viste at EWOS-startfôret fortsatt er det beste i markedet, og at det tas i bruk nye råvarer som blant annet innsektmel. I tillegg presenterte han det nye produktet EWOS DERMIC som raskere leger sår på fisken og setter fiskevelferd i sentrum, noe som er viktig for næringen.

STAMFISKPRODUSENTENE Aqua gen og SalmoBreed presenterte sitt avlsarbeid der de jobber med å utvikle rogn som gir robust fisk, resistent mot lus og sykdommer, samt redusert kjønnsmodning og god tilvekst.

EWOS FORUM

AKTUELT

s28

EWOS FORUM

BRENNAKTUELT PROGRAM TROMSØ/BERGEN: I 2016 skapte Morten William Knudsen halleluja-stemning under Solstrandkonferansen. Nå blir Nyttårskonferansen i Tromsø neste stopp for den meget populære foredragsholderen.

TEKST: Hans Brundtland FOTO: Vidar Langeland

POPULÆR: Morten William Knudsen engasjerer tilhørerne med sine foredrag i stand up-stil.

AKTUELT

KONFERANSER MED

EWOS FORUM AKTUELT SOLSTRAND: Slik var responsen da Morten William Knudsen informerte og underholdt på Solstrand i 2016.

Knudsen er kjent for å kombinere alvor og humor når han tar for seg forbrukertrender, denne gang under Nyttårskonferansen som arrangeres for 26. gang.

– Det kom meget gode tilbakemeldinger etter Solstrandkonferansen, og Knutsen har stått høyt på ønskelisten også i Tromsø, sier salgssjef og arrangementsansvarlig Fredrik Fredriksen.

LAKSEKVALITET Et sentralt tema under den tradisjonsrike samlingen blir kvalitet på fisk og filet. Her vil Turid Mørkøre, seniorforsker i Nofima, holde et innlegg. Hun jobber med optimalisering av teknologisk og ernæringsmessig kvalitet på fiskeprodukter.

Mørkøre blir etterfulgt av Renate Kvingedal som er omtalt i denne utgaven av FORUM. Renate er forsker ved Cargill Innovation i Dirdal og vil blant annet komme inn på utviklingen av det nye fôret EWOS DERMIC og annet nybrottsarbeid.

LÆR AV DE BESTE Tromsø får også besøk av Adriano Marcon, den nye Cargill-direktøren som overtar etter Einar Wathne, og sistemann på talerstolen blir Ingebrigt Steen Jensen.

Han gir konkrete råd om hva som skal til for å skape motivasjon, kraft og kultur i bedrifter.

PÅ SOLSTRAND: Silvija Seres.

s30

– Foredraget heter «Lær av de beste», og er midt i blinken

Det kom meget gode tilbakemeldinger etter Solstrandkonferansen, og Knutsen har stått høyt på ønskelisten også i Tromsø.

Fredrik Fredriksen

for en næring som akkurat nå er på topp og ønsker å forbli der, sier Fredrik som regner med fullt hus på Radisson Blu Hotel.

– Vi har som vanlig et utstillingsområde som for lengst er fullbooket. Ja, det er faktisk venteliste for å få slippe til.

Fredrik lover også god stemning i Rorbua før møtedeltagerne samles til festmiddag med underholdning og utdelingen av VINN-prisene som for mange er prikken over i-en under Nyttårskonferansen.

DIGITALISERING Under Solstrandkonferansen i februar blir digitalisering den røde tråden. Her vil blant annet Silvija Seres stå på scenen. Hun er matematiker og teknologiinvestor med bred bakgrunn fra algoritmeforskning.

EWOS FORUM

»» Arrangeres for 26. gang 11. januar »» Radisson Blu Hotel Tromsø »» Foredragsholdere: TROMSØ: Som vanlig avsluttes Nyttårskonferansen med festmiddag og underholdning i stilige omgivelser.

Turid Mørkøre, seniorforsker i Nofima

Hun sier til FORUM at havbruk og fiskerinæring alltid har vært og vil være en av Norges viktigste inntektskilder.

Endre Sæter, salgsdirektør CQN Renate Kvingedal, forsker Cargill Innovation Center

– Det ligger i skjæringspunktet mellom ny prosessteknologi og store naturressurser som verden trenger stadig mer av. Vi har unik tilgang til gode, modige og selvtenkende teknologer innen hardware, software og prosess-styring, og Norge bør kunne ta en tydelig og ledende rolle i denne globale industrien.

VINN OVER HELE LANDET Under Solstrandkonferansen skal det for syvende gang kåres «VINN i vest» der de beste lokalitetene med laks og ørret på Vestlandet premieres. Vinnerne kåres blant utslaktede generasjoner som har fått EWOS-fôr, og de viktigste parameterne er EGI og EFI.

Morten William Knudsen, høyskolelektor BI Ingebrigt Steen Jensen, reklameguru

»» Samling i Rorbua og deretter I TROMSØ: Ingebrigt Steen Jensen.

Jan-Erik Åseng

festmiddag med underholdning og VINN-kåring

»» Utstillingsområde med 20 stands Denne gangen er det Høst 16G og Vår 17G av laks og ørret som står for tur, i alt fire generasjoner, og vinnerne får gavesjekker på 10.000 kroner som skal brukes til kompetansehevende tiltak.

I Tromsø gjelder kåringen fisk satt ut høsten 2017 og våren 2018, fra Trøndelag i sør til Finnmark i nord.

VINN skal løfte frem de som til daglig jobber for at fisken skal vokse mest mulig på minst mulig fôr, samtidig som den har et godt liv i merdene.

Adriano Cesar Marcon, Group Leader CQN

– Produksjon av laks er et håndverk der oppdretternes kunnskap og kompetanse er avgjørende. VINN skal løfte frem de som til daglig jobber for at fisken skal vokse mest mulig på minst mulig fôr, samtidig som den har et godt liv i merdene, sier Jan-Erik Åseng i CQN som er med i Tromsø-juryen.

SOLSTRAND­ KONFERANSEN 2019 »» Arrangeres for 31 gang 8. februar »» Solstrand Hotel & Bad »» Tema: Digitalisering med bl.a.

Silvija Seres som foredragsholder.

»» Festmiddag og underholdning »» Kåring av VINN på Vestlandet

AKTUELT

NYTTÅRS­­ KONFERANSEN 2019

EWOS FORUM

FIRE NYE FORSKNINGSSENTRE

AKTUELT STORE DIMENSJONER: Senteret i Thailand ble åpnet i juli.

BERGEN: Cargill Aqua Nutrition (CQN) har i år åpnet fire nye forskningssentre som nå er i full aktivitet. Her kan kunder blant annet få hjelp til å oppnå beste praksis og øke produktiviteten.

TEKST: Hans Brundtland

Først ute var India i januar, deretter Vietnam i april, Thailand i juli og Indonesia i august.

Cargill har nå globalt 25 innovasjons- og forskningssentre innen dyreernæring, hvorav 12 av disse er dedikert til akva-ernæring, inkludert Dirdal og Colaco i Chile. Nye sentre i flere land er under planlegging.

KNUTEPUNKT FOR REKEOPPDRETT Det nye forskningssenteret i Thailand skal fungere som knutepunkt for Cargills virksomhet innen akvakulturforskning i Sørøst-Asia, og vil òg være sentralt for rekeaktivitetene for Cargill globalt.

s32

Senteret ligger utenfor Bangkok og er Cargills mest avanserte innovasjonssenter for akvakultur i denne del av verden.

For øyeblikket arbeider seks forskere og forsøks­teknikere ved senteret, og flere blir ansatt når det utvides i fase to. Det medfører at Thailand, som allerede har omfattende rekeoppdrett, får et sterkt kompetansemiljø.

TETT PÅ KUNDENE I august åpnet Cargill det nye forskningssenteret for ferskvannsarter i Bogor-regionen i Indonesia, som er et midtpunkt for landets akvakulturnæring i ferskvann.

Her skal oppdrettere få forbedret nåværende praksis med nye metoder og det beste av fôrprodukter, som kan bidra til økt produksjon og en mer effektiv næring.

I likhet med de tre andre nye senterne, skal nyetableringen i Indonesia også fungere som et visningsanlegg. Kunder kan komme for opplæring og samtaler om fôring og anleggsdrift og teste ut fôrprodukter.

Senteret dekker et område på én hektar, og består av åtte store dammer og mange tanker for mindre forsøk og lukkede systemer.

Anlegget er designet for å forbedre ytelsen av ulike fôrprodukter til ferskvannsfisk som malle, tilapia, pangasius, og karpe.

EWOS FORUM

REKEFABRIKK EQUADOR Cargill åpnet i oktober sin største og mest moderne fôrfabrikk for reker. Det skjedde i Equador der det er investert mer enn 60 millioner dollar i nyetableringen. Fabrikken ligger Guayaquil, midt i hjertet av Ecuadors akvakulturnæring, og er et samarbeidsprosjekt med landets nest største rekeoppdretter, Naturisa.

INDONESIA: Senteret ble åpnet i august der bl.a. Jesper Clausen (t.h.), leder for CQNs forskningssentre i Sør-Asia, var til stede.

Her finner vi det beste og mest avanserte teknologiske utstyr som er tilgjengelig. Fabrikken skal produsere høykvalitetsfôr og levere produkter og tjenester til Cargills kunder.

Produksjonskapasiteten er 165.000 tonn fôr årlig, noe om utgjør omtrent 20 prosent av etterspørselen i Ecuador som er en av verdens største rekeprodusenter. Første levering til kunder foregikk i begynnelsen av desember.

Fabrikken skaper 150 nye jobber lokalt og ytterligere 500 indirekte, samt at den styrker regionen med ledende teknologi innen akvakultur.

NYE ARBEIDSPLASSER: Den nye fôrfabrikken i Equador gir 150 nye Cargill-arbeidsplasser pluss 500 som følge av synergieffekten.

AKTUELT

STORE REKER: Glade arbeidere Thailand viser frem resultatet av en bra innhøsting med store reker.

EWOS FORUM

EN RACER TIL Å ORGANISERE BERGEN: Mette Moe Gjerde ble ansatt i CQN i høst og har hatt nok å henge fingrene i.

TEKST: Hans Brundtland FOTO: Vidar Langeland

AKTUELT

– Mye har dreid seg om flytteprosessen fra Tollboden til Marineholmen. Trude Hagland har vært prosjektleder for flyttingen, mens jeg har tatt meg av mange praktiske detaljer de siste månedene for å avlaste Trude og prosjektgruppen, sier Mette.

– Jeg har erfaringen med store flytteprosjekter hos både Aker Solutions og Bergen Energi, og det har kommet godt med. Det er lett å tenke at det ikke er så stor greie å bytte kontor, men vi må se en rød tråd gjennom hele prosessen og alt som ligger bak.

Hun fikk i tillegg ansvar for informasjon ut til ansatte og satte i gang jevnlige «Ka skjer-møter».

17. desember er det innflytting i de nye lokalene. De rundt 70 Cargill-medarbeidere får Lerøy som nabo i samme bygg.

20 ÅR I REISELIVET

– Her er det åpent landskap uten faste kontorplasser, noe som forhåpentlig vil skape enda sterkere samhold på tvers av avdelingene.

Møtefasilitetene blir langt bedre, og det vil nok kunder som kommer på besøk sette pris på.

Mette har solid bakgrunn fra administrative stillinger i Aker Solutions og Bergen Energi samt over 20 års erfaring fra reiselivsbransjen.

Hun valgte, i ung alder å dra utenlands som reiseleder for Ving og Saga Solreiser der hun senere ble byråleder i Bergen.

– Men det var før Internett tok over som viktigste arena for reisebestillinger, sier Mette som stortrives med detaljplanlegging og koordinering. Det har hele tiden vært en viktig del av arbeidsdagen, og i Aker Solutions fikk hun hedersprisen som «Årets tilrettelegger».

NYTT OG SPENNENDE

NYE REISEMÅL På fritiden trives Mette sammen med venner og familie, og også her er det ofte hun som inviterer, arrangerer og ordner opp.

Kall meg gjerne en «potet» som ønsker å få oppgavene unna.

I Bergen Energi jobbet hun vegg i vegg med Fish Pool og ble godt kjent med folk i fiskebørsen.

– På den måten fikk jeg litt innblikk i havbruksnæringen. Jeg søkte meg til Cargill fordi dette er en spennende og ny næring, i alle fall for mitt vedkommende. Og jeg har ikke angret, sier Mette som liker å yte service

METTE MOE GJERDE

både internt og overfor Cargills kunder og

»» Alder: 55

samarbeidspartnere.

– Jeg bidrar til store og små arrangementer, som Nyttårskonferansen i Tromsø og kundemøter og fikser reisebestillinger og andre administrative oppgaver.

NY ARBEIDSPLASS Effektivitet, blikk for detaljer og godt humør har vært viktig i forbindelse med flyttingen til nybygget Lanternen på Marineholmen.

s34

Mette Moe Gjerde

»» Fødested/oppvekst: Bergen »» Bosted: Godvik i Bergen »» Familie: Gift, to voksne døtre »» Ny i Cargill: Sr Administrative Assistant CQN North Sea and Global Admin Support fra august 2018

– Ja, jeg elsker å arrangere selskaper og lage god mat, og i feriene oppsøker jeg gjerne nye steder og kulturer. Jeg har jo vært på mange charterturer i forbindelse med tidligere jobber, så nå foretrekker jeg annerledes reisemål. For eksempel å oppleve den flotte Cornwall-kysten i England eller Nord-Spania der San Sebastian er en perle.

EWOS FORUM

NYBYGGET: Formen uttrykker retningsskiftet langs fjorden, og fasaden vil speile og reflektere lyset på ulike måter.

AKTUELT

NYTT HOVEDKVARTER

UTSIKTEN: Cargill-ansatte får flott utsikt til et yrende båtliv og den lille broen Småpudden som krysser Damsgårdssundet.

BERGEN: I løpet av desember flytter Cargill inn i det nye kontorbygget Lanternen på Marineholmen som er et sentrum i Norges marine hovedstad.

MARINEHOLMEN FORSKNINGSPARK »» Mer enn 150 virksomheter har

TEKST OG FOTO: Hans Brundtland

tilhold på Marineholmen.

Mer enn 150 virksomheter, både offentlige og kommersielle, er samlet på Marineholmen, og rundt 3.500 personer har sin arbeidsplass her.

sammen næringsliv, forvaltning, forskning og utdanning.

MARIN KLYNGE

Det nye bygget har et areal på ca. 6.500 kvadratmeter. Lerøy vil beslaglegge brorparten av dette, mens Cargill råder over andre etasje.

Lanternen ligger sentralt plassert mellom Vil Vite-senteret og kaikanten mot Damsgårdssundet. I umiddelbar nærhet ligger Høyteknologisenteret og Nansensenteret.

Cargill får dermed kunder og samarbeidspartnere som nære naboer i en klynge som binder

STRENGE MILJØKRAV

Lanternen er bygget etter strenge miljøkrav og har fleksible lokaler som tilpasses hver enkelt leietager. Nybygget har felles kantine driftet av Søtt+Salt som også har en restaurant på gateplan, åpen for alle.

»» Blant andre: Høyteknologisenteret, UiB, DNV-GL, NCE Seafood Innovation Cluster, Ocean Industries Accelerator, Norsk Havlaboratorium, ILAB, Fishguard, Mattilsynet, Veterinærinstituttet og NORCE/ Uni Research.

»» Lerøy og Cargill flytter inn i det nye kontorbygget Lanternen.

EWOS FORUM

Kvalitet som fagfelt BERGEN: Med en morfar i næringen fikk Lillian Vik Fjordheim tidlig kontakt med havbruk. Nå er hun seniorkonsulent i Cargill med kvalitet som fagfelt.

TEKST: Hans Brundtland FOTO: Vidar Langeland

– Min morfar, Karl Arnfinn Blom, jobbet for Blom Fiskeoppdrett i Øygarden, og jeg var ofte på besøk ved merdkanten, sier Lillian som tidlig bestemte seg for å satse innen denne næringen.

AKTUELT

Først bachelor i akvakultur ved Høyskolen i Molde og Universitetet i Bergen, med sommerjobber på oppdrettsanlegg. Deretter åtte år for Skretting i Stavanger før hun ble prosjektleder i Sekkingstad på Sotra utenfor Bergen. Hun har hatt flere ulike roller, både administrativt og ute på lokaliteter og slakteri.

VIKTIGE VERDIER – Da jeg søkte jobb i Cargill, hadde det mye med selskapets verdier å gjøre. Jeg er opptatt av bærekraft og teknologiutvikling, og slagordet «Helping the world thrive» klinger godt i mine ører.

Der er viktig å være ute på arbeidsplassene og kunne se folk i ansiktet.

Lillian Vik Fjordheim

Lillian startet i Cargill ved sankthans, og arbeidet dreier seg i stor grad om kjemisk kvalitet ved fabrikkene i Norge og i Skottland.

– Det er en operasjonell jobb, og medfører mye reising. Jeg håper jeg blir en god ressurs for de ulike fabrikkene rundt Nordsjøbassenget der jeg skal være med og implementere prosedyrer og policyer som kommer fra Cargill. Da er det viktig å være ute på arbeidsplassene og kunne se folk i ansiktet.

GODT LAGSPILL Som fersk Cargill-medarbeider har Lillian fått et godt inntrykk av arbeidsplassen og de nye kollegene.

– Alle er opptatt av å gjøre ting på en ordentlig måte og få gode resultater ved å spille folk rundt seg gode.

Hennes store lidenskap på fritiden er musikk generelt og spesielt brassband. Også her er samspillet avgjørende.

– Det har jeg dyrket i mer enn 30 år, og jeg har fått mange gode venner på ulike steder der jeg har studert eller jobbet. Det er veldig sosialt, ikke minst for folk som kommer til et nytt miljø.

I dag spiller jeg kornett i Rong Brass hjemme i Øygarden, og jeg har klare ambisjoner om at også barna våre skal begynne med samme hobby!

Følger drømmen BERGEN: Marianne Wethe Koch er utdannet sivilingeniør, men har ikke slått seg til ro med det. Nå er hun i gang med nye studier, parallelt med fulltidsjobb i Cargill.

TEKST: Hans Brundtland FOTO: Vidar Langeland

– Jeg har valgt å følge drømmen, og det innebærer å bli sivilingeniør også i havbruk og sjømat, sier Marianne som har en hektisk hverdag.

– Kombinasjonen jobb, studier og reising er krevende, men det er såpass spennende og motiverende at jeg stadig finner ekstra energi.

STUDIER VED NTNU Marianne vokste opp i Trøndelag, på småbruk i Skaun og på Byåsen i Trondheim. Dermed var det kort vei til NTNU da hun startet sin akademiske løpebane i 2011 for å bli sivilingeniør i industriell og økonomisk teknologiledelse.

I 2016, ferdig utdannet, begynte hun å jobbe som IT-konsulent innen helsesektoren i Trondheim, men samtidig var interessen for biologi og havbruk vekket.

– Og da var ikke valget så vanskelig, jeg satte kurs for Bergen som er sentrum i næringen. Studiene ved UiB startet i fjor høst, og i vår var jeg tilknyttet Hatch Blue som er verdens første akselerator innen akvakultur. Der kom jeg i kontakt med spennende mennesker og prosjekter fra hele verden, sier Marianne.

BRENNER FOR BÆREKRAFT Hun regner med å bli ferdig med studiene i Bergen i løpet av tre år, men akkurat nå er det oppgavene i

LILLIAN VIK FJORDHEIM »» Alder: 42

MARIANNE WETHE KOCH

»» Fødested /oppvekst: Bergen

»» Alder: 27 år

og Øygarden

»» Bosted i dag: Bergen

»» Familie: Gift og har to egne barn på

»» Familie: Samboer med Kjetil

tre og fire år og en bonussønn på 13

»» Ny i Cargill: senior kvalitets­ konsulent fra juni 2018

s36

»» Fødested/oppvekst: Trondheim og Skaun

»» Bosted i dag: Ågotnes

»» Ny i Cargill: Trainee i Strategisk Markeds­ føring og Teknologi (SMT) fra juni 2018

Marianne Wethe Koch

Cargill som får mest oppmerksomhet. Hun har en todelt stilling som produktkoordinator for vekstfôr og produktansvarlig for bærekraftig utvikling.

– Innen bærekraft har jeg blant annet ansvar for ASC-rapportering ut mot kunder, noe som blir stadig mer aktuelt. Aquaculture Stewardship Council er en internasjonal miljøstandard for produksjon av laks, og vi bistår kunder som er sertifisert etter denne standarden, eller ønsker å bli det. Vi arbeider også med å effektivisere denne prosessen.

NYE RÅVARER

– Jeg ønsker å være med på å utvikle et fiskefôr som i større grad inneholder nye, lavtrofiske råvarer og gjøre næringen mindre avhengig av fiskemel og fiskeolje fra industrifisk, og da er Cargill helt klart det riktige selskapet for meg å jobbe i! sier Marianne og legger til: – Jeg har fått drømmejobben med mye ansvar fra første stund. Arbeidsdagen er både spennende og gøy, og jeg har flotte, jordnære og engasjerte kolleger som har mye kunnskap og som deler ambisjonen min om en bærekraftig havbruksnæring.

BERGEN: Amalie Sofie Liane gikk rett fra skolebenken til en utfordrende jobb som junior formulerer i Cargill.

TEKST: Hans Brundtland FOTO: Vidar Langeland

Etter videregående hjemme i Fredrikstad flyttet hun til Oslo for å studere biologi ved UiO. Fem år senere kunne hun skilte med en master i biologi med hovedfelt innen akvatisk toksikologi, som handler om hvordan organismer og økosystemer blir influert av ulike former for forurensning og menneskelig påvirkning.

– Der fikk jeg jobbe tett med blant annet Norsk institutt for vannforsking (NIVA) og Statens Vegvesen, noe som var veldig interessant. Men så fikk jeg øynene opp for havbruksnæringen og søkte på stillingen som trainee i Cargill, sier Amalie.

OPTIMALISERING Det har hun ikke angret på. Nå får hun førstehånds kunnskap om sjømatnæringen i et spennende miljø, og hun er også i gang med Seafood Trainee-programmet som varer i ett år.

– Stillingen som formulerer er veldig interessant og midt i blinken for meg. Det handler om å optimalisere sammensetningene i ulike fôr og inkluderer kunnskap om alt fra biologi til økonomi. Mine oppgaver er å hjelpe til rundt den sentrale formuleringen i Bergen, samt å hjelpe formulererne på fabrikkene.

UT PÅ TUR Å gå fra å være student til å jobbe fulltid har vært en utfordring, men på en god måte, mener Amalie.

– Jeg må jobbe på en litt annen måte enn jeg tidligere har gjort, for nå er jo andre avhengige av arbeidet mitt.

En annen utfordring er vær og vind i Bergen.

– Foreløpig går det greit, men vi får se hvor mye regn en østfolding tåler i lengden! sier Amalie som uansett gir blaffen i værgudene når hun har mulighet til å komme seg ut på tur.

– Jeg har nok litt «mark i rompa». En fjelltur til fots eller på ski, i båt eller kajakk om sommeren, det spiller ingen rolle, jeg er fornøyd bare jeg får kommet meg ut. I tillegg turner jeg, men har ennå ikke lykkes i å finne en turnforening i Bergen for voksne med litt fart i. Er på leting!

Jeg ser at de ansatte jobber med noe de synes er viktig, og alle får mye tillit.

Amalie Sofie Liane

Amalie har lært mye etter noen måneder på CQNs hovedkvarter i Bergen.

– Jeg ser at de ansatte jobber med noe de synes er viktig, og alle får mye tillit. De ansatte er blide, positive og løsningsorienterte, og det gir et veldig godt arbeidsmiljø og hyggelige arbeidsdager.

AMALIE SOFIE LIANE »» Alder: 24 år »» Fødested/oppvekst: Fredrikstad »» Bosted: Bergen »» Familie: Kjæreste i Oslo »» Ny i Cargill: Trainee, junior formulerer fra august 2018

AKTUELT

Marianne vil også være opptatt med å utvikle fôrprodukter med en enda mer bærekraftig profil.

Trivelig arbeidsplass

EWOS FORUM

Jeg ønsker å være med på å utvikle et fiskefôr som i større grad inneholder nye, lavtrofiske råvarer.

EWOS FORUM

Millennials er opptatt av bærekraft, sporbarhet og miljøvennlig produksjon fra A til Å.

Geir Skeie

AKTUELT

Pink Fish erobrer verden med

BÆREKRAFTIG HURTIGMAT

BERGEN: Smak, kvalitet og bærekraft er viktige stikkord når mesterkokken Geir Skeie og hans samarbeidspartnere skal lansere Pink Fish over hele verden.

TEKST: Hans Brundtland FOTO: Pink Fish

Det nye sjømatkonseptet skal gjøre norsk laks lettere tilgjengelig for folk i farten og særlig for unge kundegrupper.

til våren står Singapore for tur, et viktig steg for videre virksomhet i det enorme asiatiske markedet.

– Responsen har vært veldig god. Maten vi serverer faller i smak, og mange kunder kommer igjen. Og det er jo den store utfordringen, å få dem over dørstokken for å prøve noe nytt og ukjent, sier Geir Skeie til FORUM.

Geir Skeie tok kokkeverdenen med storm da han som 28-åring vant Bocuse d’Or i 2009. I Pink Fish har han fått med seg Ronny Gjøse, tidligere direktør i Umoe Restaurants AS, og skipsdesigner Svein Sandvik. De tre gründerne har hårete mål.

RASK VEKST Ideen om en hurtigmatkjede ble unnfanget i fjor, og allerede nå er antallet utsalgssteder oppe i seks; fem i Oslo, ett i Bergen.

– Pluss at vi åpner på Sola flyplass på nyåret som en del av «Det spiselige Sola-løftet». Og

s38

– Vi har ambisjoner om å etablere tusen filialer i løpet av ti år etter franchise-prinsippet.

Vi vil skape et sunt alternativt til Burger King, McDonald’s og andre hurtigmatkjeder.

GEIR SKEIE »» Norgesmester i kokkekunst 2003. »» Vant i 2009 Bocuse d’Or, verdens mest prestisjefylte kokkekonkurranse.

»» 38 år. »» Født i Fitjar i Hordaland. »» Bor i Sandefjord. »» Gift, ett barn.

til andre hurtigmatkjeder og har ambisjoner om å etablere tusen filialer etter franchise-prinsippet..

EWOS FORUM

«GOOD FOOD FAST»: Geir Skeie vil skape et sunt alternativt

AKTUELT

EWOS FORUM AKTUELT KOMPANJONGER: Geir Skeie og Ronny Gjøse restaurantåpning i Oslo.

Rask mat er ikke nødvendigvis dårlig mat.

Geir Skeie

PINK FISH »» Etablert i 2017. »» Har åpnet fem restauranter i Oslo og én i Bergen.

INTERNASJONAL MENY Menyen består av fire hovedgrupper: burgere, hotpot-supper, rå laks og salater og wraps.

Alle lages i tre varianter, asiatisk, europeisk og amerikansk.

– Vi satser på velsmakende internasjonale retter, basert på norsk oppdrettslaks, levert av Lerøy. Til forskjell fra McDonalds lager vi maten der og da. Den er ikke oppvarmet, og grønnsaker og andre tilbehør er ferske. Dette gir en ny smaksopplevelse for folk som ønsker et kjapt, men godt, måltid, sier Skeie.

MILJØVENNLIG: All emballasjen er komposterbar, uten bruk av plast.

s40

Han legger vekt på at norsk oppdrettslaks er en av de mest bærekraftige proteinkildene som finnes, og at lakseoppdrett er en langt mer ressurseffektiv kjøttproduksjon enn kylling, gris og storfe.

»» Åpner på Sola lufthavn på nyåret og i Singapore til våren.

»» Konseptet er skapt av Geir Skeie, sammen med Ronny Gjøse (daglig leder) og Svein Sandvik (styreleder). De tre gründerne eier alle en lik andel i selskapet.

»» Skeie er Food & Beveragemanager og konseptansvarlig.

»» Hver restaurant har en restaurantsjef.

»» Serverer raske retter med norsk laks, produsert ved bestilling.

»» Kjeden har fått økonomisk støtte fra Innovasjon Norge for å gjøre norsk sjømat mer tilgjengelig for unge kundegrupper.

EWOS FORUM

ASC er et uavhengig sertifiserings­ organ for ansvarlig havbruk.

Produkter med ASC-merket har møtt kravene i ASCs miljøstandard.

Miljømerket viser forbrukerne at sjømaten kommer fra havbruk som har minimert påvirkningene på miljøet og samfunnet.

RASKT OG GODT Geir Skeie har lenge hatt et mål om å øke kunnskapen om norsk sjømat og gjøre produktene lettere tilgjengelige. Han har selv komponert hele Pink Fish-menyen og jobbet med tilberedningen i oppstartsfasen.

AKTUELT

Selskapets motto er «Good Food Fast». Ved hjelp av app og hjemmeside kan du forhåndsbestille maten og hente den når det passer, uten ventetid.

LAKSEBURGER i amerikansk utgave.

– Rask mat er ikke nødvendigvis dårlig mat.

«Trikset» vårt er å ha noe forberedt, pluss at det går veldig fort å steke eller koke fisk. Det finnes flere eksempler rundt om i verden der dyktige kokker har suksess med ulike hurtigmatkonsepter.

BEVISST KUNDEGRUPPE Skeie vil også fortelle kundene hvor laksen kommer fra, for eksempel fra Lerøy Aurora på Skjervøy. Kvaliteten skal være god, laksen skal ha en frisk «pink» farge, og den skal være produsert på en bærekraftig måte med ASC-sertifisering.

– Vi henvender oss i stor grad til såkalte millennials, født i perioden 1981–1996, og de vil vite slikt. De er opptatt av bærekraft, sporbarhet og miljøvennlig produksjon fra A til Å. Vi bruker så mye som mulig av råvarene, og vi har ingen ferdige retter som må kastes etter kort tid. I siste ledd er all emballasjen vår komposterbar, uten bruk av plast.

INNTAR ASIA Skeie setter pris på å få lage mat som når ut til mange mennesker. Han ser for seg enda noen filialer i Norge, men nå står først og fremst utlandet for tur.

Texas BBQ burger Laks er supert – også som burger. Her er en av Pink Fishs oppskrifter med fersk laksefilet, amerikansk BBQ-saus og hjemmelaget coleslaw.

Arbeidstid: 15 minutter.

INGREDIENSER

FREMGANGSMÅTE

;; ;; ;; ;; ;; ;; ;; ;; ;; ;;

1) Hakk laksefileten fint med kniv eller kvern den på en veldig grov kjøttkvern, bland inn saltet og form den til en burger som er ca 2 cm høy.

150 gr laksefilet 1/2 ts salt 2 ss BBQ saus 2 ss majones 1/4 gulrot finrevet ca 50 g nykål eller spisskål finkuttet litt salt 1/8 rødløk i tynne skiver 3 skiver tomat - 4 skiver agurk 1 brioche hamburgerbrød

2) Grill burgeren med litt olje på en glovarm grill eller grillpanne (eller stek den i stekepanne) ca. ett minutt på hver side.

3) Bland kål, gulrot, majones og salt til coleslaw.

4) Varm burgerbrødene, gjerne i brødrister.

5) Anrett burgeren som på bildet

– Vi åpner restaurant i Singapore til våren.

Den vil ligge i «The Jewel», som blir en del av Changi flyplass med millioner av reisende.

Dette blir et utstillingsvindu for Pink Fish, og vi kan få nyttig erfaring med hvordan konseptet fungerer i Asia der laks har en høy standing.

Server gjerne med ovnsbakte poteter og en frisk grønn salat.

EWOS FORUM

QUIZ OM LITT AV HVERT 1 Hvilken Tottenham-spiller har fått

20 Hvor på kroppen finner vi kappemuske-

tilnavnet «Hattrick»?

3

21 Hva heter bokhyllen til IKEA som ble

På hvilken ukedag ble Fjernsynsteatret sendt på NRK fra 1964?

lansert i 1979? Det selges etter sigende en slik hylle hvert femte minutt på verdensbasis.

I hvilket land opererer FN-styrken Unifil?

4 I hvilken stor, amerikansk delstat er

22 Hvilken NRK-serie med Tramteatret

AKTUELT

Sacramento hovedstad?

5

handlet om hemmelighetene i en fiktiv by?

På engelsk kalles han «Frosty the Snowman», hva er det norske navnet på sangfiguren?

23 Hvilket plagg for menn har fått navn fra tysk for «sovefrakk»?

6 Hvilken kvinnelig forfatter, med godt

24 Fullfør ordtaket: «Også små gryter

humør, laget teksten til «På låven sitter nissen»?

8 Under hvilket navn er John Clayton III, Earl of Greystoke bedre kjent?

9 Hvilken Grand Slam-turnering i tennis spilles på grusbaner?

10 Hva er det populære norske navnet på sjampanjen Veuve Clicquot?

11 I hvilket fotball-VM, for menn, ble det mye bråk på grunn av vuvuzela?

12 Hvor ligger Norges arktiske universitet?

13 Hvilken by skal arrangere Sommer-OL

31 Amsterdams Rijksmuseum 32 Trubadurix 33 Mazda 34 Blå 35 Utah 36 Skaller 37 «Così fan tutte» (Mozart) 38 Wok 39 Jamie Oliver 40 Klarälven

Foto: Wikimedia Commons og UnSplash

i 2024, 100 år etter at byen forrige gang hadde OL?

14 Sankt Petersburg het Leningrad i perioden 1924–1991, men hva var navnet fra 1914 til 1924?

15 Hvem sang på samlealbumet «Scream» i 2017, åtte år etter sin død?

16 Hvilket svømmende virveldyr får hele tiden nye tenner etter jakt og kan få opptil 30.000 tenner i løpet av livet?

17 I hvilken komisk amerikansk TV-serie var Diane Chambers, spilt av Shelley Long, en fremtredende figur?

18 Hvilken europeisk republikk forkortes FYROM?

19 Elton John sang «Goodbye Norma Jean»,

QUIZMASTER: Hans Brundtland, brundtland@kimekom.no

s42

25 Hva kalles en espresso med lite grann melk i? Ordet kommer fra italiensk for «markert» i betydningen av en liten melkeflekk.

26 Hvem ble kåret til verdens beste fotballspiller i 1998, 2000 og 2003? Han har også fått utmerkelsen «Europas nest beste spiller noensinne», etter Johan Cruijff.

27 Hva heter den største av pingvinene?

28 Hva var vikingenes navn på det som i dag er Russland og Ukraina? Ordet betyr «riket med borgene».

29 Hvilket Idun-produkt har typer som Original, Grov, Søt sterk, Sterk og Dijon?

men hva er tittelen på sangen?

21 Billy 22 «Hemmelighetene i B-by» 23 Slåbrok (fra lavtysk: slaapen ’sove’ og rok ’frakk’) 24 «… ører» 25 Caffè macchiato 26 Zinedine Zidane 27 Keiserpingvin 28 Gardarike 29 Sennep 30 (Norsk) lundehund

Hvor mange strenger har en cello?

11 Sør-Afrika 2010 (blåseinstrument) 12 Tromsø 13 Paris 14 Petrograd 15 Michael Jackson 16 Hai 17 «Cheers» 18 Makedonia (Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia) 19 «Candle in the Wind» 20 Ryggen, overgangen mellom hodet og skulderen

7

har …» Hva for noe?

1 Harry Kane 2 Tirsdager 3 Libanon (United Nations Interim Force in Lebanon) 4 California 5 «Snømannen Kalle» 6 Margrete Munthe 7 Fire 8 Tarzan 9 French Open 10 Gul enke

2

len, også kalt trapesmuskelen?

EWOS FORUM

Foto: iStock

30 Hvilken norsk hunderase er kjent for sine seks funksjonelle tær på alle fire beina?

AKTUELT

SPAGETTI MED LAKS 31 I hvilken europeisk hovedstad kan du se 32 Hva heter musikeren i Asterix som spiller lyre og synger falskt?

33 Hvilket bilmerke har en modell som heter MX-5?

34 Hvilken farge har de norske skøyteløperne på draktene sine – en farge som skal gi bedre fart?

35 I hvilken amerikansk stat ligger vinter-OL-arrangøren Salt Lake City (2002)?

36 Hva kalles samenes vintersko av reinskinn − med hårene ut? Ordet kan forbindes med en del av kroppen.

37 Hvilken tittel på en berømt opera (1790)

Til to personer trenger du:

;; ;; ;; ;; ;; ;;

½ løk ½ agurk 250 g laks 250 g fersk spagetti 2,5 dl matfløte Parmesan

Skjær løk og agurk i små biter. Tilsett litt nøytral olje i en panne, og surr til løken blir blank. Tilsett agurk, og la det surre ett minutts tid.

Skjær laksen i terninger, og tilsett denne sammen med fløten i pannen.

La dette trekke i 3–5 minutter avhengig av laksebitenes størrelse. NB! Må ikke koke, da klumper fløten seg.

kan oversettes med: «Slik gjør alle kvinner»?

38 Hva kalles en dyp rundbunnet stekepanne, brukt blant annet i det kinesiske kjøkken?

39 Hvem hadde hovedrollen i TV-serien «The Naked Chef»?

40 Hvilken elv renner gjennom Värmland i Sverige og er en fortsettelse av den norske Trysilelva?

ATLE MAALEN, kvalitetsleder i CQN,er nestemann ut i «kokkestafetten» blant Cargill-ansatte.

Han utfordrer Aina-Elin Karlsen til å dele sin oppskrift i neste FORUM.

Tilsett nykvernet pepper og rikelig med salt.

Kok spagetti i vann etter oppskrift på pakken.

Ta spagetti på tallerkenen, hell over «sausen», og topp det hele med revet parmesan.

KOKKESTAFETTEN

maleriet «Nattevakten»?

Returadresse: EWOS AS, Postboks 4 Sentrum, 5803 Bergen

NYTTÅRSKONFERANSEN 11. JANUAR

SOLSTRANDKONFERANSEN 8. FEBRUAR

Vi ønsker alle våre kunder og kontakter en god jul og et godt nytt år HUSK Å MELDE DEG PÅ KONFERANSE! Nyttårskonferansen: 11. januar på Radisson Blu Hotel Tromsø Solstrandkonferansen: 8. februar på Solstrand Hotell og Bad

www.ewos.no