Ewos Forum nr. 3 2019

KNOWLEDGE MAKES THE DIFFERENCE

NR/3/2019

TENKER NYTT OG INNOVATIVT Eide Fjordbruk var blant de første til å ta i bruk tubenøter som reduserer luseplagen betraktelig. Møt Erlend Eide som er opptatt av innovasjon i alle ledd.

S 4–9

OPPSIKTSVEKKENDE RESULTATER

ET STORT TANKEKORS

TOPPMØTE OM BÆREKRAFT

UNG JUBILANT I FLORØ

S10

S12

S18

S30

EWOS FORUM

INNHOLD S 04

INNOVASJON I ALLE LEDD

S 09

SPENNENDE LÆRINGSPROSESS

S 10

OPPSIKTSVEKKENDE RESULTATER

S 12

ET STORT TANKEKORS

S 14

BETYDELIG VEKSTPOTENSIAL

S 16

BEHOV FOR ET KUNNSKAPSLØFT

S 17

VISSTE DU AT …

S 18

TOPPMØTE OM BÆREKRAFT

S 22

EWOS CLEAR FOR STØRRE SMOLT

S 24

TETTPAKKET PROGRAM PÅ MICROTEKET

S 26

FRA FIRBEINTE TIL FISKEHELSE

S 27

SATSER PÅ SETTEFISK

S 28

SIKKERHET FØRST

S 30

UNG JUBILANT

S 33

SEKS VETERANER I FLORØ

S 35

KOKKESTAFETTEN

RINGER I RINGENE: Slik Langøy-lokaliteten ut fra luften.

FOTO: Eide Fjordbruk

s2

EWOS FORUM

FELLES AMBISJONER Det foregår en rivende utvikling i næringen vår, med nye produksjonsmetoder både i sjø og ferskvann. Det stiller store krav til Cargill som fôrleverandør og teknologisk støttespiller.

EIDE FJORDBRUK har også tatt i bruk en egen dataplattform som skal gjøre det lettere å ta de riktige beslutningene til rett tid. Avansert sensorikk, store mengder fôringsdata og monitorering av fiskens adferd gir bedre oppfølging av produksjonen, og her har Eide og Cargill sammenfallende ambisjoner.

OGSÅ CARGILL satser stort på ny teknologi og utvikling av nye rapporteringsverktøy der blant annet vår enorme EGIdatabase gjør det mulig å være først på ballen. Vi har tett dialog med kundene våre og følger spent med på utviklingen, slik at vi kan tilby best mulig teknologisk støtte og et oppdatert produktsortiment.

ET GODT eksempel er utviklingen med store RAS-anlegg og stadig større smolt. Det har ført til at vi nå lanserer EWOS CLEAR til fisk på opptil ett kilo.

UTVIKLING og utfordringer med smoltproduksjonen er tema når vårt settefisk-team arrangerer Microteket i tre byer langs Norskekysten. Også her handler det i stor grad om samspillet

mellom godt fôr, riktig fôring og teknologisk kunnskap som vi i Cargill ønsker å bidra med.

DENNE UTGAVEN av FORUM inneholder mange interessante tanker om forbrukertrender.

Det viser seg at norsk ungdom spiser stadig mindre sjømat, samtidig som de slåss for miljø og bærekraft. Her har næringen vår en stor utfordring med å øke kunnskapen overfor befolkningen der kun fire prosent sier de kan mye om oppdrett.

Cargill satser stort på ny teknologi og utvikling av nye rapporteringsverktøy der blant annet vår enorme EGI-database gjør det mulig å være først på ballen.

DET SAMME er Dave Robb, leder for bærekraft i CQN, inne på i etterkant av et møte mellom representanter fra havbruksnæringen, leverandører og forhandlere: Vi må bli flinkere til å kommunisere utad om ambisjoner, fremdrift og at bærekraftmål blir oppnådd.

LES om alt dette, og mere til, i FORUM. God fornøyelse!

Jo Nørstebø Leder for Cargills kundekonsulenter

Redaksjon: Lene Gundersen, Christina Hæraas, og Sheila Shears i samarbeid med Mannheimer.

Grafisk produksjon: Bodoni AS

AKTUELT

I HØSTUTGAVEN av FORUM kan du blant annet lese om Eide Fjordbruk som går i bresjen med innovasjon og bruk av ny teknologi. Selskapets satsing på såkalte tubemerder er meget spennende og har så langt gitt meget løfterike resultater i kampen mot lakselusen.

EWOS FORUM

Vi hadde på det verste 14 mekaniske avlusninger i løpet av sesongen, men etter at vi tok tubenøtene i bruk har vi bare hatt én.

Erlend Eide

AKTUELT

s4

EWOS FORUM AKTUELT

INNOVASJON I ALLE LEDD LINDÅS: Eide Fjordbruk har registrert 99 prosent mindre lus på en lokalitet der det er montert tubenøter. Det er ett av mange innovative tiltak i et selskap ledet av fremsynte ungdommer.

TEKST: Hans Brundtland FOTO: Vidar Langeland

EWOS FORUM AKTUELT LANGØY: Frode Westervik ved en av de syv ringene som har en tube i midten.

Teknisk sjef Erlend Eide (27) tar imot FORUM på lokaliteten Langøy som ligger i krysningspunktet mellom Fensfjorden og Austfjorden.

Han og den tre år eldre broren Sondre har lenge markert seg som pådrivere for å ta i bruk ny teknikk og teknologi.

LANGE TRADISJONER De overtok ledelsen i familieselskapet da deres far, Knut Frode, døde av kreft i fjor, bare 59 år gammel. Og de viderefører stolte tradisjoner fra bestefar Knut Johan Eide som for nesten 50 år siden startet med laksesmolt i Skogseidsvatnet hjemme i Hålandsdalen og oppdrett i Hardangerfjorden.

I dag omsetter selskapet årlig for mer enn 800 millioner kroner og har visjonen: «Set standarden for framtidas havbruk.»

Det forplikter, og Sondre, Erlend og kolleger i Eide Fjordbruk er stadig involvert i nyvinninger som skal gjøre næringen bedre, mer bærekraftig og effektiv. Det handler blant annet om bruk av stordata som gir alle ansatte full oversikt over produksjonen og bedre mulighet til å fatte de rette beslutningene.

s6

FÆRRE AVLUSNINGER

RING I RINGEN

Men først tubenøtene. Det er et patentert produkt fra Egersund Net, utviklet for å holde laksen på dypere vann enn de øvre meterne i havet der lakselusen trives. Når fisken skal opp for å snappe luft, er den omkranset av en presenning, et skjørt, helt opp til vannlinjen i et lusefritt miljø.

Frode Westervik (48) er røkter og bestyrer Langøy-lokaliteten med de syv ringene der det er montert en mindre flytekrage i midten av hver enkelt merd. Ved hjelp av en mobil flytende landgang kan han komme seg fra ytre til indre ring, for det er der inne han kan få kontakt med fisken.

Kombinert med undervannsfôring og bruk av rensefisk har dette vært en suksess for Eide Fjordbruk, så langt.

– Nesten alt liv befinner seg nede på dypet og under et tak av notlin. Fisken får fôr på rundt tolv meters dyp og må benytte tuben for å komme opp til overflaten, sier Frode som mener tubesystemet har fungert over all forventning.

– I Fensfjorden er det mye mer lus enn i Hardangerfjorden. Vi hadde på det verste 14 mekaniske avlusninger i løpet av sesongen, men etter at vi tok tubenøtene i bruk har vi kun hatt én , sier Erlend.

Han beregner at 14 avlusninger gjør at fiskens vekst hemmes med et drøyt kilo, med andre ord et betydelig økonomisk tap.

– Det er derfor vi har våget å investere 40 millioner kroner i tubenøter, først på Langøy og deretter på nabolokaliteten Opsneset der tubene blir enda dypere, 20 meter.

– Den eneste store utfordringen har vært at skjørtene kan trekke seg sammen og få form som et timeglass. Det kan skje fordi vi pumper inn vann fra dypet i tuben, og dette gir trykkforskjell sammenlignet med overflatevannet.

MANGE SENSORER Frode bor i Gulen som ligger rett over fjorden, men enn så lenge i et annet fylke, Sogn og Fjordane.

EWOS FORUM

NY ARBEIDSFORM: Frode Westervik benytter en flytende landgang for å komme seg fra ytre til indre ring.

»» Knut Johan Eide startet med laksesmolt og oppdrett i 1978.

»» K. J. Eide Fiskeoppdrett ble stiftet i 1988. Knut Frode Eide pantsatte huset sitt for å få finansieringen på plass.

»» Eide Fjordbruk AS ble stiftet i 1993.

»» Har anlegg i Hardangerfjorden, Fensfjorden og Osterfjorden.

»» Produserer rundt 12.000 tonn laks og regnbueørret i året.

»» Omsetning 2018: 806.374.000 PÅ FLÅTEN: Røkter Frode Westervik bruker en joystick når han skifter mellom kamerabilder fra merdene

og data i form av tall og grafikk.

kroner

»» Resultat før skatt: 127.497.000 »» Hovedkontor i Eikelandsosen i Fusa kommune.

Han er utdannet akvaingeniør fra HiB og har jobbet i Eide Fjordbruk de seks siste årene.

Tilbake på flåten kan han følge med at fôringen foregår som den skal, tolv meter ned i sjøen.

Ved hjelp av en joystick skifter han mellom å se kamerabilder fra de ulike merdene, kombinert med data i form av tall og grafikk.

27-åringen studerte til subsea-ingeniør og marinbiolog, mens storebror Sondre er utdannet jurist og tok en MBA i San Fransisco.

I Silicon Valley ble han inspirert av hvordan de jobbet med innovasjon og hvordan de gjorde dette på tvers av bransjer, tanker han tok med seg hjem til familieselskapet.

– Vi har rundt 20 sensorer i merdene og dataredskaper som gjør at alle i selskapet kan følge fôringen, minutt for minutt, sier han.

– Det har blant annet resultert i et tett og godt forhold til IT-selskapet Searis i Trondheim. Vi var første oppdretter som startet samarbeid med dem, og våre tilbakemeldinger er blitt brukt til å optimalisere deres plattform Clarify for havbruksnæringen.

INSPIRERT AV SILICON VALLEY Erlend forteller mer om hvordan selskapet fra vesle Hålandsdalen er blitt ledende til å ta i bruk verktøy for dataanalyse samlet inn fra avanserte sensorer.

MASSIV INFORMASJON Systemet samler inn data fra kilder i og utenfor merdene, stordata om for eksempel vann-

»» Antall ansatte: 40

Langøy/Lindås

BERGEN

AKTUELT

EIDE FJORDBRUK AS

EWOS FORUM

kvalitet og om fiskehelsen som samles på én plattform. Ved å bruke tallrike sensorer og stor datakraft er det mulig å kjenne igjen mønstre og kunne gjøre forbedringer for å optimalisere produksjonen til enhver tid.

– Det er koblet til et kommunikasjonsverktøy for alle våre 40 ansattes som kan følge med live og løse eventuelle problemer i fellesskap og i en tidlig fase.

Data som innhentes i tillegg til fôringen, kan være strøm, temperatur, saltinnhold, lus, vær og andre variabler som påvirker oppdretterens og fiskens hverdag. Ved å bruke tallrike sensorer og stor datakraft er det mulig å kjenne igjen mønstre og oppdage sykdom på et tidlig tidspunkt.

AKTUELT

– Algeoppblomstring er et annet eksempel der vi i sommer reddet en masse fisk ved å være føre var og sette inn de rette tiltakene til rett tid. Når vi har alt på samme plattform, kan vi lettere utveksle erfaringer mellom lokaliteter, administrasjonen eller veterinær og andre samarbeidspartnere. Og ikke minst: Vi har hele tiden god dokumentasjon overfor myndigheter og andre som følger næringen tett.

NORSK GASELLE For ett år siden vant Eide Fjordbruk Dagens Næringslivs Gasellepris, først for Hordaland og deretter for hele landet. Prisen gis til lønnsomme norske bedrifter som vokser raskt. En av premissene er minst doblet omsetningen i løpet av fire år.

Utdelingen falt sammen med Knut Frodes bortgang, men ble samtidig en bekreftelse på at kombinasjonen stayerevne og vilje til å tenke nytt bærer frukter.

En ny milepæl passeres om knappe to år. Da skal visningssenteret «The Salmon Eye» flyte i Hardangerfjorden, like ved Folgefonnsenteret i Rosendal. Ideen er å representere norsk laks med et framsynt perspektiv og å skape faktabasert diskusjon om fiskeoppdrett.

INSPIRASJONSKILDER Eide-familien har ofret mye tid på skiskyting som er den store sporten i Hålandsdalen, kjent for skiskytterdronningen Liv-Grete Skjelbreid.

– Hun har vært en inspirasjonskilde, og det samme gjelder Ole Einar Bjørndalen med sin iver etter å forbedre hver minste detalj, sier

SER FREMOVER: Erlend Eide og hans kolleger i Eide Havbruk har hentet inspirasjon fra Silicon Valley når det gjelder bruk av stordata.

Det er vanskelig å bli like innovativ som bestefar …

Erlend Eide

LAKSEØYET: Senteret skal etter planen flyte i fjorden sommeren om to år, like ved siden av Folgefonnsenteret.

s8

EWOS FORUM

SPENNENDE LÆRINGSPROSESS BERGEN: – Det har vært en grei produksjon så langt. Det er første gang vi har tubenøter på en hel lokalitet, og vi er fortsatt inne i en læringsprosess.

TEKST: Hans Brundtland

– Men det er vanskelig å bli like innovativ som bestefar, han som startet det hele med smolt i en to meter bred tremerd i vannkanten hjemme i Hålandsdalen!

– Derfor kan vi ikke forvente at vi får til alt hundre prosent med en gang, sier Erik Sørheim som er produksjonssjef matfisk i Eide Fjordbruk.

AKTUELT

Erlend som brenner for nye, innovative løsninger i havbruksnæringen.

Selskapet har vært en gjenganger i EWOSkonkurransen «Framifrå produksjon», men Langøy-lokaliteten tar nok ikke prisen for utsettet av laks i 2019.

– Veksten i tubenøtene har ikke vært så god som vi er vant med, men så er vi også veldig godt vant. Produksjonen i år er vel på snittet for regionen, og det blir spennende å se utviklingen gjennom vinteren og til utpå våren. Kanskje får vi noe ekstra ved at fisken blir fôret dypere og på en annen temperatur.

VELGER DET BESTE FÔRET Langøy-laksen blir fôret med EWOS RAPID, noe Eide Fjordbruk har gode erfaringer med.

– Vår filosofi er å bruke det beste fôret og utstyret for å få best mulige resultater, og det er viktig å ikke stoppe opp. Det er ikke sikkert RAPID vil være løsningen i fremtiden, for produktene må hele tiden utvikles og bli enda bedre.

Det å gå fra å fôre fisken i overflaten, til nå å våge fôring på 15 til 25 meters dyp, er en utfordring for både røktere og fisken.

Erik Sørheim

ILLUSTR ASJON: K VORNING DESIGN & KOM MUNIK ATION

SPENT: Produksjonssjef Erik Sørheim venter spent på utviklingen i vinter og til våren.

PÅ RETT VEI Det samme gjelder tubene. De løser ikke alle problemer, men er et skritt på veien, mener Erik.

– Det å gå fra å fôre fisken i overflaten, til nå å våge fôring på 15 til 25 meters dyp, er en utfordring for både røktere og fisken. Men får vi ned antall avlusninger på en generasjon, innebærer det at vi slipper sultedøgn, og det blir ingen håndtering som kan medføre rømning eller skade på fisk og utstyr. Dessuten blir belastningen for de ansatte mindre.

EWOS FORUM

Eide-karene er fremoverlente og oppnår gode resultater.

Bjarte Sævareid

Vannbåren fôring på tolv meters dyp.

AKTUELT

OPPSIKTS­ VEKKENDE RESULTATER BERGEN: «Oppsummert viser resultatene klart at påslag av lus blir bortimot null dersom snorkelen er dyp nok, eller mer korrekt; dersom fisken svømmer dypt nok.»

Det går et tak av notlin fra bunnringen i tuben til notveggen i hovedmerden.

Not-taket holder fisken borte fra de øverste vannmassene, der lusepresset er høyest.

Fisken står på dybden til nottaket, men har tilgang til overflaten gjennom tuben, der det er åpning.

TEKST: Hans Brundtland

Slik konkluderer Havforskningsinstituttet etter at tubenøtene fra Egersund Net er testet ut i stor skala hos Bremnes Seashore som i likhet med Eide Fjordbruk har vært tidlig ute med å ta systemet i bruk.

NOEN AV FUNNENE ER:

»» Lusepåslaget reduseres med dybden på tuben. På 16 meters dyp er det så godt som ingen påslag.

»» Med ti meter tube har man redusert lusepåslag med 76-80 prosent.

»» Det er kun halvparten så stort behov for lusebehandling.

»» Det er ingen forskjell i fiskevelferd mellom tubenot og kontrollmerder.

s10

STADIG UTVIKLING – Resultatene er gode også hos andre selskaper, som Mowi og SinkabergHansen. Det er oppløftende å se at systemet fungerer og at de som benytter nøtene slipper mange kostbare avlusninger. De kan fôre, mens andre må sulte fisken og mister vekst og inntekter, sier Bjarte Sævareid som er leder for marin infrastruktur i AKVA Group.

Egersund Net, et datterselskap av AKVA group, startet allerede I 2011 arbeidet med det som også kalles snorkelnøter. Konseptet har vært i stadig utvikling med mange forbedringer.

Blant annet takket være innspill fra de fire kommersielle aktørene som nå bruker tubenøter i sine anlegg.

– Erfaringene har medført til dels betydelige endringer i konstruksjon og materialvalg, og forsøk hos SINTEF har gjort at vi nå har et produkt med klare spesifikasjoner for tålegrense for vind, strøm og bølgehøyde, sier Sævareid.

FLERE FORDELER Han nevner også andre fordeler: Å ha to notvegger gir ekstra sikkerhet mot rømning hvis det blir hull i ytterveggen på grunn av drivende gjenstander eller båttrafikk. Og det er mulig å lage et lag med ferskvann oppe i tuben som for eksempel kan brukes i forbindelse med AGD-behandling.

– Men det er ikke alle lokaliteter som kan benytte tubenot. Lokale forhold som havdybde,

EWOS FORUM

Tuben har 90 meters omkrets i en merd med en omkrets på 160 meter.

En sylinderformet presenning festes til en flytekrage i midten av hovedmerden og senkes til ønsket dybde – f.eks. 16 meter – ved hjelp av en bunnring.

Tuben beskytter fisken fra lus når den går opp til overflaten for å fylle svømmeblæren.

strøm og bølgehøyde spiller inn. Det er også annerledes å drive enn et standardanlegg, og her gikk Eide Fjordbruk grundig til verks med solid opplæring til røkterne før det satte i gang, sier Sævareid som fremhever selskapets satsing.

– Eide-karene er fremoverlente og oppnår gode resultater. De innhenter kunnskap fra flere sider, og det er kort vei til beslutningene. Det er spennende og utfordrende å jobbe sammen med dem, de kommer med mange gode innspill, slik at resultatet blir en vinn-vinn-situasjon for begge parter.

SYSTEMET FUNGERER: Det er oppløftende å se at de som benytter nøtene slipper mange kostbare avlusninger, sier Bjarte Sævareid.

AKTUELT

En trykkluftpumpe henter opp kaldt vann fra dypet.

EWOS FORUM

» Ungdom slåss for miljø og bærekraft. » Ungdom spiser stadig mindre fisk.

ET STORT TANKEKORS TROMSØ: Mens norsk eksport av laks og annen sjømat går så det griner, synker konsumet i Norge. Trenden er mest markant hos ungdom, til tross for miljøengasjement og motstand mot å spise kjøtt.

TEKST: Hans Brundtland

AKTUELT

– Dersom den negative trenden fortsetter, kan det få store konsekvenser for både næringen og folkehelsen, sier Lars Moksness.

Han er konsument-analytiker i Norges sjømatråd og ser med bekymring på at konsumet av fisk går ned i sjømatnasjonen Norge, og at det er ungdommen som «svikter».

– Samtidig viser Sjømatrådets store, globale konsumentundersøkelser at det er de unge som er mest opptatt av bærekraft. Siden de unge er fremtidens fiskespisere, er det derfor viktig å sette søkelys på bærekraft overfor denne målgruppen, sier Moksness.

BEKYMRINGSFULL UTVIKLING Nordmenn er i verdenstoppen når det gjelder sjømatkonsum. I gjennomsnitt spiser hver nordmann ca. 53 kilo sjømat i året, men konsumet er altså på vei nedover.

Den eldre generasjonen har et stabilt høyt sjømatkonsum, mens de yngre spiser stadig mindre. Spesielt gjelder det unge under 34 år.

I denne aldersgruppen har konsumet falt med hele 46 prosent siden 2012. Det betyr at etter hvert som de eldste faller fra, vil sjømatkonsumet synke ytterligere.

– At det er de unge voksne som dropper fisken, er ekstra beklagelig, for det er gjerne her vi finner småbarnsforeldrene. Det betyr at det vokser opp en generasjon med barn som ikke er vant til å spise fisk til middag.

s12

GRETA THUNBERG – tar klimakampen.

Dersom den negative trenden fortsetter, kan det få store konsekvenser for både næringen og folkehelsen.

Lars Moksness

befolkningen tilgang til sunn, næringsrik mat produsert på en bærekraftig måte.

GRETA OG GUNHILD

Sistnevnte lanserte EAT-Lancet-rapporten i januar som konkluderer med at inntak av rødt kjøtt bør halveres, mens vi bør spise mer fisk.

Dette skjer samtidig med at det blåser en ung miljøbølge anført av Greta Thunberg, mens Gunhild Stordalen og andre miljøvernforkjempere får stor oppmerksomhet i kampen for å begrense kjøttforbruk og sikre den voksende

– Vi kan ikke ut fra egne kilder si hva de unge tenker om EAT-Lancet og hvorvidt den har en effekt på deres matkonsum. Sannsynligvis vil slike rapporter bare utgjøre en del av den

FOTO: Hanna Franzén / TT / NTB scanpix

informasjonsstrømmen de bruker til å forme sine beslutninger. Influensere, venner og sosial omgangskrets vil i større grad påvirke de unges atferd, mener Moksness.

STORT ENGASJEMENT Det samme kan gjelde klimaaktivisten Greta Thunberg som i stor grad baserer seg på etablert klimaforskning og andre vitenskapelige kilder.

– Ikke alle går like mye i dybden som henne, men desto flere vil bruke henne som referanse når de befester sine egne meninger om bærekraft og fremtiden. Kommunikasjon skjer raskt, og så lenge du har tillit til avsenderen vil du også kunne endre din egen atferd. At Thunberg på kort tid har etablert en så sterk plattform, viser hvor stor gjennomslagskraft klimaengasjementet har i 2019.

EWOS FORUM AKTUELT

LARS MOKSNESS (41) »» Konsument-analytiker i Norges sjømatråd.

»» Har doktorgrad i markedsfag ved universitetet i Tromsø.

»» Bosted: Kårvik i Troms.

BEKYMRET: Lars Moksness, analytiker i Norges sjømatråd er bekymret over nedgangen i fiskekonsumet blant ungdom. FOTO: Norges sjømatråd

EWOS FORUM

EAT-LANCETKOMMISJONEN »» Et samarbeid mellom Gunhild Stordalens organisasjon EAT og det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet i januar 2019.

»» 37 forskere fra 16 land jobbet med å finne en vitenskapelig enighet om hva et sunt og bærekraftig kosthold består av, og hvordan vi kan produsere nok sunn mat til å fø 10 milliarder mennesker innen 2050.

BETYDE TROMSØ: Alle vet at fisk er sunt, men det er altså ikke nok til at nordmenn spiser så mye som de burde eller egentlig ønsker.

TEKST: Hans Brundtland

GUNHILD STORDALEN – advarer mot rødt kjøtt.

FOTO: Jørgen Gomnæs

AKTUELT

VEDVARENDE ENDRING

MERKING OG OPPHAV

Moksness påpeker forskjellen mellom trender og moter. Moter kan endre seg raskt, mens trender medfører større endringer som for eksempel økologiske og glutenfrie produkter.

Bærekraft kommuniseres blant annet ved hjelp av sertifiseringer og merking. Det er en større andel av de yngste (20-34 år) som i en ny undersøkelse oppgir at de alltid ser etter dette når de handler fisk og sjømat.

– Den økende oppmerksomheten rundt bærekraft og de anbefalinger som følger dette, vil ganske sikkert gi en stor og vedvarende endring i trendbildet for mat.

Han konstaterer også at det å begrense kjøttinntak er blitt en såkalt «livsstilsmarkør».

Mange forbrukere markerer seg ved innkjøp av for eksempel klær og biler, men det kan også gjelde innkjøp av bærekraftig mat.

– Undersøkelser viser at de unge ikke bare er mest bekymret for klimaendringer, men at de også føler et personlig ansvar for å redusere klimagassutslipp. Og her er det ikke bare konsum av mat som er viktig, men hvor mye vi ikke spiser – altså hvor mye som kastes.

Den økende oppmerksomheten rundt bærekraft og de anbefalinger som følger dette, vil ganske sikkert gi en stor og vedvarende endring i trendbildet for mat.

Lars Moksness

– Opphav er også viktig og noe folk blir mer og mer opptatt av. Likevel ser vi i en fersk studie fra Tyskland at 39 prosent av våre respondenter er nøytrale til temaet, men det betyr ikke at de ikke bryr seg, sier Moksness.

VÅRE MATVANER Uansett er unge mellom 20 og 40 år spesielt viktige med tanke på økt sjømatkonsum, ikke minst på sikt.

Det er de unge som spiser minst fisk, men det er også de som er mest mottakelige for å prøve nye retter og innarbeide nye vaner. Vaner som de senere skal føre videre til sine barn. Det bør helst skje før spisevanene blir fastlåste og før de etablerer seg med familie.

Våre matvaner påvirkes og utvikles når vi er under 19 år. Fra 20 til 29 år etablerer vi vanene våre, og når vi er over 30 har vanene allerede blitt ganske inngrodde.

– Dette er ikke skrevet i stein, men generelt kan man si at de vanene vi har som barn videreføres i større eller mindre grad. Vi ser også at de unge påvirker foreldrene, men det er stort sett foreldrene som bestemmer menyen, det er de som må handle inn maten og det er de som må lage den, sier Lars Moksness.

– Dersom alle hadde spist så mye som de rapporterer at de ønsker, ville vi konsumert lang mer sjømat. I våre undersøkelser er det særlig fisk folk sier de gjerne vil spise mer av, sier Lars Moksness, konsument-analytiker i Norges Sjømatråd.

Han refererer til at beskjedne 5,5 prosent av måltidene vi spiser i Norge består av sjømat.

– Våre undersøkelser viser at dette kan økes med 44 prosent, fra 430 millioner i året til 613 millioner. Det er med andre ord et potensial for 183 millioner flere sjømatmåltid per år.

Det er særlig laks- og torskeprodukter som har størst vekstpotensial i Norge. Folk sier at de vil spise mer av disse fiskeartene.

DE MEST POPULÆRE FISKEPRODUKTENE ER:

»» Filet (av laks, ørret og torsk) »» Sushi/sashimi »» Fiskegrateng, fiskekaker, fiskepinner og fiskeboller I skalldyrkategorien spises reker aller mest, deretter scampi. Krabbe og blåskjell er på tredjeplass.

DYRT OG TUNGVINT – Konsumentene vil gjerne spise mer fisk, men får det ikke helt til, sier Moksness og nevner tre barrierer for økt fiskekonsum: hverdagsstress, utvalg og pris.

»» Forbrukerne synes sjømat er dyrt i forhold til for eksempel kylling og kjøttdeig.

»» Det er dårlig utvalg av lettlagde produkter, og tilgjengeligheten er begrenset.

»» Mange har dessuten liten kunnskap om hvordan sjømaten skal tilberedes. De lar

s14

EWOS FORUM

LIG VEKSTPOTENSIAL

AKTUELT

MIDDAGSMAT: Forbrukerne synes sjømat er dyrt i forhold til for eksempel kylling og kjøttdeig. FOTO: Øyvind Henriksen

være å kjøpe fisk selv om de egentlig godt kunne tenke seg det.

IMPULSHANDLING Sjømatrådets undersøkelser viser at forbrukerne sier de er svært opptatt av bærekraft og dyrevelferd, helse og sunt kosthold. Men dette gjenspeiles ikke når de er i butikken.

– Folk i dag preges av tidsklemmen, og matinnkjøp er noe som gjøres raskt etter jobb, mellom henting og bringing av barn etc. Dermed ser vi at selv om folk sier de vil spise sunt og ta

Konsumentene vil gjerne spise mer fisk, men får det ikke helt til.

Lars Moksness

de riktige valgene, så kjøper de pasta og kjøttdeig, pizza og pølser, sier Moksness.

Nordmenn velger gjerne fisk når de spiser ute, men hverdagsstresset er en hemsko. Mange handler på impuls, uten å bruke handlelister.

Dermed kjøper de ofte det de først får øye på i butikkene – som gjerne er kjøtt.

– Fisken er ofte litt bortgjemt innerst i butikken, i tillegg er den kanskje kun å få tak i frossen.

Dette er trender vi finner igjen i hele Europa, som for eksempel Tyskland, sier Moksness.

Men situasjonen er ikke helsvart. Han kan vise til gode unntak i form av norske produkter som gjør det enklere å velge sjømat: – Fiskeburgere har tatt helt av, og andre fine eksempler er skalldyrsatsingen til Rema 1000 med plukk og mix, Poke Bowl og emballerte laksefileter som er klare til å settes rett i ovnen.

EWOS FORUM AKTUELT

BEHOV FOR ET KUNNSKA TRENGER KUNNSKAP: Ungdom får lite kunnskap om sjømat og havbruk på skolen. FOTO: Marius Fiskum

TROMSØ: I Sjømatsrådets forbrukerundersøkelser kommer det tydelig frem at omdømmet er nært knyttet til kunnskap.

TEKST: Hans Brundtland

Jo mer kunnskap folk har om næringen, dess bedre er omdømmet, og motsatt.

»» Kun fire posent av de spurte sier de kan mye om næringen.

»» Mange er uvitende om det strenge regelverket oppdrettsnæringen har når det gjelder laksefôr.

»» Kun 21 prosent sier de stoler fullt og helt på myndighetenes kontrollsystemer.

s16

MANGE VET LITE Lars Moksness understreker hvor viktig det er å dokumentere og kommunisere at norsk oppdrettsfisk er sunn, at det ikke brukes antibiotika, og at fisken ikke blir matet med fôr som kan være skadelig for mennesker.

– Kunnskap baserer seg på interesse, og sjømatnæringen holder mest til i distriktene. De store massene bor sentralt, og de vet generelt lite om hva som skjer utenfor storbyene der de har sitt virke, mener Moksness.

De store massene bor sentralt, og de vet generelt lite om hva som skjer utenfor storbyene der de har sitt virke.

Lars Moksness

EWOS FORUM

VISSTE DU AT… SJØMATNEDGANG »

Sjømatkonsumet i Norge har hatt en nedgang på 17 prosent mellom 2012 og 2017.

»

Størst er nedgangen for dem under 34 år, der konsumet har falt med 46 prosent siden 2012.

»

Kun 5,5 prosent av alle måltider som spises i Norge (frokost, lunsj, mellommåltid, middag og kveldsmat) er sjømatmåltider.

sjømatmåltider

»

69 prosent av norske ungdomsskoleelever sier at de spiser sjømat sjeldnere enn helsedirektoratets anbefalinger om å spise fisk 2–3 ganger i uken.

BEVISSTE FORBRUKERE AKTUELT

Det er en økende trend at nordmenn stiller strengere krav til maten de kjøper.

»

Folk flest har klare holdninger til at matprodukter skal være produsert bærekraftig og med respekt for miljø og dyrevelferd.

»

Konsumentene sier de er usikre på om oppdrettsnæringen tar hensyn til miljø, rømninger og dyrevelferd.

»

De er også opptatt av at maten ikke inneholder tilsetningsstoffer som utgjør en helse- og sunnhetsrisiko.

»

Det er kun hvitfisk som har sterk profil når det gjelder miljøvennlig og bærekraftig produksjon av fisk i Norge.

UNGE OG MATLAGING

APSLØFT

»

Livssituasjon preger hvor mye innsats vi legger i matlaging.

»

Det er de single, spesielt unge, som i minst grad lager middag fra bunnen av.

»

27 % av de som ble intervjuet i en undersøkelse utført av Ipsos i mai 2019 sa at de ønsket å redusere kjøttinntaket.

ønsker å redusere kjøttintaket

er vegetarianere

ØKT INTERESSE FOR VEGETARMAT I perioden 2011–2017 økte interessen for vegetarmat fra 12 til 18 prosent.

SKOLE OG MEDIA Han nevner også at sjømatnæringen og oppdrettsnæringen ikke er et fagfelt som prioriteres med opplæring i skoleverket, og heller ikke noe mediene skriver mye om. Folk flest er ikke er interessert, med mindre det skjer «store ting» – som laksedød på grunn av giftalger og store rømninger.

– Men vi i Sjømatrådet jobber kontinuerlig med å få ut fakta til befolkningen, samt å være på arenaer der vi kan fortelle om næringen.

Og det er viktig å merke seg at de yngre forbrukerne er mer mottakelige for kunnskap og informasjon enn de eldre.

»

Andelen med vegetarisk spisemønster: 3 prosent er vegetarianere, 1 prosent er veganere

Tre begrunnelser går igjen for å forklare hvorfor folk dropper kjøttet:

71 %

Hensyn til egen helse

Å begrense kjøtt er blitt en livsstilsmarkør. Andelen øker blant kvinner, personer under 40 år og folk som bor i Oslo.

36 %

Hensyn til klimaet

26 %

Hensyn til dyrenes velferd

KILDER: Sjømatrådet/Fiskespiseren / Ipsos / Middagsdagboken

EWOS FORUM AKTUELT I BERGEN: Natalie Smith og Kene Umeasiegbu møtte mange aktører i havbruksnæringen under sitt besøk på Vestlandet.

s18

EWOS FORUM

TOPPMØTE OM BÆREKRAFT TEKST: Hans Brundtland FOTO: Silje Katrine Robinson

Møtet som ble avholdt i oktober, hadde deltagere fra et vidt spekter innen havbruksnæringen pluss leverandører og forhandlere.

oss om at dette ikke fører til andre utilsiktede miljøpåvirkninger.

TESCO-DELTAGERE

Tesco har blinket ut fem områder for miljømessig bærekraft: Klimaendringer, ingen avskoging, marin bærekraft, bærekraft i landbruk og i ferskvann, samt emballasje.

Kene Umeasiegbu, leder for bærekraftig miljø i Tesco, var en av deltagerne, sammen med Natalie Smith som er leder for landbruk i samme selskap. Matvaregiganten har rundt 7000 butikker over hele verden og har klare og ambisiøse bærekraftmål.

– Hos Tesco har vi en ambisjon om å bidra til å gjøre trygg og sunn mat tilgjengelig og rimelig for alle, og vi støtter FNs mål for bærekraftig utvikling, sier Umeasiegbu.

Han forteller at oppdretts-sjømat er en viktig proteinkilde og et godt alternativ for Tescokunder som ønsker å redusere klimaeffekten av maten.

– Og oppdrettsmat forventes å vokse som svar på økende etterspørsel fra kundene.

Det er derfor viktig at vi samarbeider med havbruksaktører. Vi ønsker å forstå hvordan næringen utvikler seg og i særlig grad forsikre

Det var meget interessant å lære hvordan verdikjeden i havbruk forstår sin rolle når det gjelder å oppnå sunn og bærekraftig mat for alle.

Kene Umeasiegbu

KREVER HANDLING

– I tillegg er vi opptatt av dyrevelferd og menneskerettigheter, inkludert likestilling, null tvangsarbeid, bærekraftig levebrød og arbeiderrepresentasjon. Tydelige og ambisiøse mål sikrer at vi gir et rimelig bidrag til å løse disse viktige samfunnsspørsmålene. Målene våre er vitenskapsbaserte og ambisiøse, noe som er nødvendig for å møte omfanget av utfordringene verden står overfor.

Umeasiegbu understreker at Tescos forpliktelser innebærer mer enn mål og ambisjoner.

Det må også handling til.

– Vår tilnærming til å handle er å søke å forbedre, å transformere og gjøre oss til talsmenn for en bærekraftig utvikling. Trinnvis forandring er et viktig utgangspunkt, men for å møte omfanget av utfordringen, må vi også foreta nyskapende endringer i full skala for å få til store forbedringer. Og vi må samarbeide med andre.

LÆRERIKT BESØK I så måte var besøket i Bergen svært nyttig for Tescos representanter: – Det var meget interessant å lære hvordan verdikjeden i havbruk forstår sin rolle når det

AKTUELT

BERGEN: På Cargills initiativ samlet nøkkelpersoner fra ulike selskaper seg i Bergen for å utveksle erfaringer og diskutere utfordringer innen bærekraft.

EWOS FORUM

gjelder å oppnå sunn og bærekraftig mat for alle. Det var også flott å lære om forskjellig innovasjon innen bærekraft som næringen utforsker, og på personlig nivå var det flott for oss å besøke noen lakseoppdrettsanlegg.

SAMSTEMTE AMBISJONER Dave Robb, leder for bærekraft i CQN, registrerer at Tesco og Cargill har mange lignende ambisjoner.

– Begge selskapene har stor interesse for bærekraftige næringskjeder. Vi bruker mye tid på å lytte til ulike interessenter, og det er gledelig å se at våre generelle ambisjoner er ganske samstemte.

AKTUELT

Det var Robb som tok initiativet til møtet i Bergen der leverandører, oppdrettere og detaljister fikk mulighet til å diskutere temaer i detalj, uten forstyrrelser – noe de færreste av dem har sjansen til å gjøre på en normal arbeidsdag.

– Vi valgte å invitere beslutningstakere fra selskapene, slik at de kunne møte sine sidestilte og se hvordan de jobber med bærekraft. Målet var å skape diskusjoner på et bredt plan, som vi deretter kan følge opp med våre kunder og leverandører.

HAR ÅPNET DØREN Han forteller at det var behov for å overbevise noen av deltagerne før de valgte å bli med.

Det kan være utfordrende å dele tanker i et konkurranseutsatt miljø som havbruk. I andre sektorer har det vært mer vanlig å samarbeide med forhandlere og leverandører for å levere endringer på et pre-konkurransedyktig nivå, mener Robb.

– Ved å snakke åpent om sentrale spørsmål, så vel som potensielle muligheter og barrierer, vil vi bidra til å bygge forbrukernes tillit.

Nå har vi åpnet døren, og vi håper at det blir lettere å sette i gang lignende arrangementer i fremtiden, sier Robb som har fått fine tilbakemeldinger i etterkant.

Nå har vi åpnet døren, og vi håper at det blir lettere å sette i gang lignende arrangementer i fremtiden.

Dave Robb

FORNØYD: Dave Robb fikk mange gode tilbakemeldinger etter samlingen i Bergen.

s20

– Det var mye diskusjon og godt engasjement fra alle deltakere. Det hjalp detaljister til å forstå mer av kompleksiteten som oppdrettere og Cargill prøver å håndtere. Det hjalp også kundene våre å se noen av mulighetene som er tilgjengelige hvis vi samarbeider gjennom verdikjedene.

MÅ KOMMUNISERES Internt i Cargill er man veldig fornøyd med arrangementet.

– Det var fint å se at våre verdikjedepartnere brukte mye tid på å delta, noe som understre-

EWOS FORUM AKTUELT

VIKTIG MARKED: Etterspørselen etter mat fra havbruk er økende hos miljøbevisste Tesco-kunder. FOTO: GettyImages

ker hvor viktig bærekraft er for dem. Nå skal vi bygge videre på dette, gjennom teamene våre som støtter våre kunder og deres verdikjeder, sier Robb som mener det er svært viktig i tiden som kommer å kommunisere både ambisjoner og fremdrift overfor interessenter og konsumenter, slik at fremgangen blir notert.

– På den måten vil vi skape økt tillit til næringen vår, i tillegg til at vi samarbeider med andre verdikjedepartnere for å sikre at hele sektoren utvikler seg.

VERDT Å GJENTA Ettersom møtet var så vellykket, planlegger Robb å gjenta arrangementet, ikke bare med laks, men også i forbindelse med andre Cargill-interesser.

– Forbrukernes engasjement for bærekraftige matsystemer øker, og dette vil fortsette. For å innfri forventningene må vi samarbeide gjennom verdikjedene for å skape en meningsfull endring som gir et mer bærekraftig tilbud.

Han forteller at det allerede har vært flere forespørsler om å gjenta toppmøtet.

– Det er jo alltid er et godt tegn. Men suksess kan bare måles hvis vi følger opp, og det er det vi jobber med nå.

»» Selskapet har hovedkontor i Hertfordshire, Storbritannia.

»» Har rundt 7000 butikker og sysselsetter over 500.000 mennesker i Europa og Asia.

»» Produktporteføljen inkluderer bl.a. mat og drikke, klær, hvitevarer og finansielle tjenester.

»» Tesco ble grunnlagt i 1919 av Jack Cohen, og navnet oppsto da Cohen kjøpte te fra TE Stockwell og kombinerte disse initialene med de to første bokstavene i etternavnet sitt.

»» Den første butikken åpnet i 1931 og allerede i 1939 var det over 100 Tesco-butikker i Storbritannia.

»» Tesco har hatt suksess med å tiltrekke seg en rekke sosiale grupper ved å tilby produkter som spenner fra billige artikler til «Tesco Finest»

EWOS FORUM

Nå kommer pelletstørrelsene 200 og 500 i tillegg, for å tilpasse produktet til endringene i storsmolt-produksjonen.

EWOS

Terje Utne

AKTUELT TERJE UTNE: Har jobbet med utviklingen av produktet.

s22

RENT VANN: EWOS CLEAR tar hensyn til kompleksiteten som er forbundet med RAS-teknologi, og bidrar til stabil drift og god vannkvalitet.

EWOS FORUM

CLEAR for større smolt DIRDAL: Det er store endringer i smolt-produksjonen, og for å gi denne fisken riktig ernæringen lanseres nå EWOS CLEAR også for storsmolt.

TEKST: Hans Brundtland

Produktet er utviklet til bruk i resirkuleringsanlegg (RAS), men kan også brukes i gjennomstrømningsanlegg for å redusere miljøbelastningen fra anlegget.

ENDRING I SMOLTPRODUKSJONEN Han forteller at fôret er utviklet ved å bruke Cargills optimaliseringsverktøy COMPASS, kombinert med nye funn innen forskning og utvikling. − Vi har tilbudt CLEAR for fisk fra startfôring og oppover til størrelse 80. Nå kommer pelletstørrelsene 200 og 500 i tillegg, for å tilpasse produktet til endringene i storsmolt-produksjonen.

EWOS CLEAR »» Nye størrelser: CLEAR 200 og CLEAR 500, for laks i RAS-anlegg opptil ett kilo.

»» Gir bedret ytelse av RAS-anlegget.

»» God ytelse og fiskehelse.

»» Muliggjør bedre utnyttelse av eksisterende fasiliteter.

EWOS CLEAR er utviklet for å gi:

»» Høy tilvekst på fisken med en lav fôrfaktor.

»» En stabil feaces som er større og dermed lettere å fange i filtrene.

»» En pellet med høy teknisk kvalitet.

»» Stabil og god vannkvalitet. »» Redusert miljøpåvirkning og et lavere utslipp av nitrogen i RAS-anlegg, slik at systemet blir mer effektivt.

RAS-ENDE UTVIKLING Det er dessuten en tydelig trend at tilnærmet alle nye anlegg bruker RAS-teknologi, og flere eksisterende anlegg oppgraderes til RAS som er teknisk krevende og ofte har svært høye investeringskostnader. For å lykkes er det viktig å opprettholde god og stabil drift av systemet. − Feil eller problemer i anlegget kan fort utvikle seg til å bli store problemer, ettersom ulike faktorer påvirker hverandre. Samspillet mellom fôr, fisk og system er essensielt. Alle tre må fungere godt for at produksjonen skal fungere som den skal, understreker Terje Utne og konkluderer: − EWOS CLEAR er et fôr som er spesielt tilpasset bruk i RAS-anlegg, der det forbedrer ytelsen til anlegget og samtidig gir god vekst og fiskehelse.

FORDELER MED CLEAR

»» Stabiliserer feaces »» Bedret partikkel-filtrering »» Balansert innhold av makronæringsstoffer

»» Bedret protein-retensjon »» Redusert nitrogenutslipp »» God fordøyelighet »» Høy teknisk kvalitet »» Stabil og god vannkvalitet

AKTUELT

− EWOS CLEAR er et godt innarbeidet produkt, men har frem til nå vært tilpasset fisk fra startfôring og opptil 200 gram. Nå kan vi også levere for større smolt på opptil ett kilo, sier Terje Utne som er Technical Application Manager i Cargill Innovation og har jobbet med utviklingen av produktet.

Utne refererer til utviklingen vi har sett de siste årene, med økt snittvekt for smolt som settes ut, og ikke minst en større andel storsmolt som ofte er produsert i RAS-anlegg. Større smolt ved utsett gir mer tid på land under mer kontrollerte omgivelser, og reduserer tiden i sjø, noe som kan gi mindre problemer med lakselus og sykdom osv.

EWOS FORUM

TETTPAKKET PROGRAM PÅ MICROTEKET AKTUELT

BERGEN: Det er tid for Microteket 2019, med samlinger i Trondheim, Bodø og Bergen.

TEKST: Hans Brundtland

For 18. gang møtes settefiskfolk langs hele kysten for faglig påfyll, og interessen er som vanlig stor.

– I år som tidligere vil vi konsentrere oss om produksjon av smolt og blant annet utfordringer rundt kjønnsmodning, sier Tor Egil Skår, produktsjef og salgssjef i CQN for settefiskfôr og økologisk fôr.

På Vestlandet er det nå flere som trapper ned lakseproduksjonen og satser på ørret i stedet.

Tor Egil Skår

EFFEKTIVE VAKSINER Ingunn Sommerset vil være til stede i alle tre byene. Hun har i snart ett år vært fagansvarlig for fiskehelse ved Veterinærinstituttet.

– Jeg vil se på utviklingen og bruk av effektive vaksiner, spesielt mot bakterielle sykdommer, sier Ingunn.

– Dette er jo en av suksesshistoriene til norsk oppdrettsnæring. Men, hva skal til for at en vaksine virker? Og hvordan brukes vaksinering i dag som preventivt tiltak mot sykdom hos oppdrettsfisk?

Sommerset har en doktorgrad fra UiB/ Havforskningsinstituttet og har 14 års bakgrunn fra farmasøytisk industri i MSD Animal Health. Der jobbet hun med vaksineutvikling på atlantisk laks, samt kliniske forsøk og teknisk oppfølging i felt.

– I foredraget blir det litt historikk, ulike vaksinekonsepter samt nasjonal og regional oversikt. Jeg vil også diskutere ulike kost-nytte aspekter ved valg av vaksine.

s24

SMOLT OG SLAM Hun får følge av Sigurd Handeland fra Universitetet i Bergen som vil gå nærmere inn på smoltproduksjonen, mens SalmoBreed og AquaGen vil holde innlegg om stamfisk- og rognproduksjon.

FOREDRAGSHOLDER: Ingunn Sommerset skal orientere om effektive vaksiner, spesielt mot bakterielle sykdommer,

– Det blir også mer om slamproblematikken, der flere leverandører vil orientere om sine løsninger, sier Tor Egil som også har fått sin nyansatte kollega i Cargill, Vegard Øvstetun Flo, på banen. Han skal ta for seg nye sertifiseringsordninger for settefiskanlegg, og her blir det ventelig debatt om i hvilken grad eldre anlegg vil risikere å fases ut.

ØRRET ØKER Produksjon av ørret blir et annet stikkord.

– På Vestlandet er det nå flere som trapper ned lakseproduksjonen og satser på ørret i

stedet. Derfor vil vi i Bergen sette av tid til å se på utfordringene dette medfører, sier Tor Egil.

Arrangøren har invitert kunder til å presentere sin virksomhet i ulike deler av landet.

– Dette er av stor interesse for deltagerne, noe vi merker særlig i pauser og under måltidene.

Fagfolkene fra forskjellige selskaper setter pris på å møtes og utveksle erfaringer, det er noe av det viktigste med Microteket.

EWOS FORUM AKTUELT

MICROTEKET 2019 »» Arrangeres for 18. gang. » Trondheim: 31. oktober– 1. november, Hotel Scandic Nidelven

»» Bodø: 7.–8. november, Thon Hotel Nordlys

»» Bergen: 14. – 15. november, Hotel Grand Terminus Har du spørsmål om årets møter, ta kontakt med Tor Egil Skår, mobil: 975 89 075

ARRANGØR: Tor Egil Skår og resten av Cargills settefiskteam ønsker hundrevis av deltagere velkommen til Microteket i tre byer.

EWOS FORUM AKTUELT

FRA FIRBEINTE TIL FISKEHELSE BERGEN: Hun hadde et brennende ønske om å bli veterinær, før hun i stedet valgte å satse på fiskehelse.

STINE TOFTE »» Alder: 33 år »» Fødested: Bergen »» Bosted: Nesttun i Bergen »» Familie: Samboer med Sondre »» Ny i Cargill: Teknisk konsulent matfisk

TEKST: Hans Brundtland FOTO: Silje Katrine Robinson

Stine Tofte har tatt en noe annerledes vei inn i havbruksnæringen.

mens første arbeidsplass etter utdanningen ble Mattilsynet, som førsteinspektør og med fiskehelse og -velferd som tema.

– Jeg var veldig interessert i de firbeinte, særlig hunder og katter. Derfor ville jeg bli veterinær og valgte landbruksfag på Stend VGS. Deretter ble det ett år i Steinkjer med husdyrvelferd, før turen gikk til Budapest og veterinærstudier.

Jeg hadde hørt mye om EWOS-produktene og Cargill som har et godt rykte.

– Det var en trivelig tid på Stord der jeg arbeidet i to og et halvt år, men det var litt slitsomt å måtte dagpendle fra Bergen, sier Stine som nå har kort vei til Cargill-basen på Marineholmen.

Stine Tofte

ANSATT I MATTILSYNET

GODE KOLLEGER

Men etter en stund i Ungarn hoppet hun av og over til fiskehelse.

Nå ser hun frem til å bidra med sin kompetanse om fiskehelse overfor Cargills kunder.

– Det var takket være en kjæreste som lokket meg tilbake til hjembyen, samtidig som jeg så at det var gode jobbmuligheter på Vestlandet.

– En annen grunn til å søke jobben var at jeg hadde hørt mye om EWOS-produktene og Cargill som har et godt rykte. Førsteinntrykket har vært veldig godt. Jeg har fått hyggelige og imøtekommende kolleger som kan sine fag, i en bedrift med mange muligheter.

BLIR HUNDETRENER Stine har tidligere hatt hobbyer som fotball, håndball og ridning, men nå handler det mest om friluftsliv og tid sammen med venner.

Og her står ni år gamle Amii i en særstilling.

Stine utdannet seg dermed til fiskehelsebiolog i Bergen. I studietiden jobbet hun litt for Lerøy,

s26

– Det er en fuglehund, en ungarsk vizsla som er landets nasjonalhund. Jeg kjøpte Amii i Budapest, og hun ble med hjem til Norge, sier Stine som bruker ledig tid til å utdanne seg som hundetrener og instruktør.

EWOS FORUM

SATSER PÅ SETTEFISK BERGEN: Det går i fisk tidlig og sent for Vegard Øvstetun Flo (25).

Han er ny i Cargills settefisk-team, samtidig som han avslutter sin masteroppgave.

TEKST: Hans Brundtland FOTO: Silje Katrine Robinson

Vegard er utdannet innen biomarin innovasjon ved NTNU i Ålesund og har ved siden av jobb tatt videreutdanning i akvakultur der altså mastergradsoppgaven gjenstår.

– Den skal være ferdig i mai, sier Vegard om oppgaven der han fordyper seg i RAS-anlegg, noe som er meget relevant for jobben i Cargill.

AKTUELT

FISKEINTERESSE Vegard har opplevd mye, ung alder til tross.

Han har vært brefører og, av alle ting, hoggormguide hjemme i Stryn, før han begynte med oppdrett.

– Fiskeinteressen har ligget i familien, og jeg ble glad i å fiske ørret da jeg var barn, særlig inspirert av storebror Ole Christian. Han ble senere røkter og rådet meg til å satse på en fremtid i havbruksnæringen.

Det startet med to år som vikar i Salmar i Ålesund og to år med settefisk i Mowi. Der var han først biologisk trainee og deretter assisterende driftsleder. Da han nylig ble ansatt som teknisk konsulent i Cargill, var dette midt i blinken fordi samboeren, Miriam, fikk jobb på Haukeland Universitetssykehus.

MYE Å LÆRE Eter å ha jobbet både på merdkanten og på land med kar har Vegard gjort nyttige erfaringer.

VEGARD ØVSTETUN FLO

– Jeg har sett hvor utrolig mye fôr, fôrsystemer og fôringsstrategier betyr for sluttresultatet. Jeg har også registrert hvor raskt fôrprodusenter må utvikle seg for å holde tritt med næringen.

Dette var viktige grunner til at jeg søkte meg til Cargill der det tydeligvis skjer mye.

Etter noen uker blant nye kolleger ser han Cargill som et meget stort selskap med mange dyktige folk.

– Jeg ble overrasket over all den ulike kompetansen i de forskjellige teamene. Her er det mye å lære av hverandre!

TRAVLE HVERDAGER 25-åringen ser frem til å ta nye steg i en spennende bransje. Han skal også holde innlegg på

»» Alder: 25 år »» Fødested: Stryn det kommende Microteket om nye og sentrale forskrifter for settefiskanleggene.

»» Bosted: Bergen »» Familie: Samboer med Miriam, har en sønn, Birk, på tre år

– Produksjonen av settefisk er i stadig utvikling. Det er veldig interessant og stiller store krav til oss som skal formidle fôranbefalinger og annen kunnskap, sier Vegard som har hektiske dager som småbarnspappa pluss jobb og utdanning.

Hvis det blir tid til overs, prioriterer han ulike skiaktiviteter og håndball.

»» Ny i Cargill: Teknisk konsulent settefisk

– Jeg ødela ryggen da jeg drev med big jump, men nå går det greit. Jeg har lært å holde meg unna de mest ekstreme hoppene.

EWOS FORUM

AKTUELT

s28

EWOS FORUM

SIKKERHET FØRST BERGEN: Hun skal skape vekst og verdier, få ansatte til å trives og jobbe godt i lag.

Men aller viktigst er sikkerheten. utviklet ny kunnskap, men jeg ble positivt overrasket da jeg ble kontaktet av en «hodejeger» angående stillingen i Cargill. For det var et selskap jeg ikke hadde hørt om!

ET INDUSTRI-EVENTYR

Endringer kommer raskt i all industri, det betinger at både organisasjonen og utstyr må være rigget.

Monica har vært med på et 25 år langt industri-eventyr. Etter å ha tatt Teknisk fagskole og BI, startet hun i 1994 som laboratorietekniker i Coca-Cola. Det ble hennes arbeidsplass i 14 år, og de siste seks årene var hun nasjonal kvalitetssjef med ansvar for den store fabrikken på Lørenskog og andre tapperier rundt om i Norge.

Monica Hagen

NY UTFORDRING

Deretter gikk turen til farmasøytisk industri.

I Xellia Pharmaceuticals, tidligere Alpharma, jobbet hun i seks år som driftsdirektør, før hun ble fabrikksjef i Maarud.

Men stillingen fremsto som svært interessant, og muligheten kom på et tidspunkt da Monica vurderte om det var tid for nye og andre utfordringer.

− Det har vært spennende oppgaver hele veien. Jeg har fått oppleve mye og stadig

− Jeg leste meg opp på Cargill og innså snart at det var en omfattende virksomhet og mye å sette seg inn i. Men samtidig veldig spennende, sier Monica som med sin brede ledererfaring og industrikompetanse har mye å tilføre CQN.

MONICA HAGEN »» Alder: 58 år »» Fødested/oppvekst: Kongsvinger »» Bosted i dag: Kongsvinger »» Familie: Har tre voksne barn. »» Ny stilling i Cargill: Driftsdirektør CQN Nordsjøen

Hun nevner strategisk utvikling av fabrikkene som en viktig oppgave, der det gjelder å etablere forutsigbarhet, fleksibilitet og effektivitet. − Endringer kommer raskt i all industri, det betinger at både organisasjonen og utstyr må være rigget. For meg er det også avgjørende å skape motivasjon, trivsel og kultur og å utvikle medarbeidere i henhold til kompetansebehov, tilfredshet og engasjement. Hvis vi skal oppnå mål og vekst, må vi vise tillit, gi ansvar og jobbe godt sammen.

GOD STEMNING Monica har gått effektivt til verks for å tilegne seg kunnskap om bedriften. I løpet av de to første ukene på jobb besøkte hun alle de fire fabrikkene. − Jeg har blitt svært godt mottatt i Cargill, både på hovedkontoret i Bergen og ute på fabrikkene. Arbeidsmiljøet og stemningen er tydelig preget av høy kompetanse og dedikerte ansatte, vennlighet og hjelpsomhet. Det er også kjekt å ha fått skotske kolleger igjen, slik jeg hadde i Alpharma. Der lærte jeg dialekten og satte pris på skottenes hyggelige væremåte.

MATSVINN OG PLAN På hjemmebane i Kongsvinger brenner Monica for å redusere matsvinn. Hun kjøper tilpassede mengder mat og har ikke et overfylt kjøleskap. − Det sløses altfor mye med mat, og her kan vi alle bidra slik at det blir kastet mindre i husholdningen. Jeg er også god på kildesortering og bruker så lite plast som mulig. En annen sak som opptar meg er barn som har det vondt. Jeg er Plan-fadder og bidrar der jeg føler det er rett.

På fritiden tar Monica gjerne med seg hunden sin, familie eller venner og reiser til Gålå i Gudbrandsdalen der hun har hytte. − Jeg er veldig glad i å gå i fjellet om sommeren og på ski vinterstid, det gjør godt for kropp og sjel. Jeg har en travel hverdag med mye reising, og jeg trives med det, men har ikke behov for å tilbringe særlig mye tid på flyplasser og i en koffert når jeg har fritid.

AKTUELT

− I Cargill settes sikkerhet høyere enn profitt, sier Monica Hagen som er ny driftsdirektør for CQN Nordsjøen. Dermed får hun ansvaret for fabrikkene på Bergneset, i Halsa, Florø og Westfield utenfor Edinburgh i Skottland.

EWOS FORUM

Det er gøy å gå på jobben og møte positive kolleger som har masse kunnskap.

Tor-Erik Røynesdal

AKTUELT STORT ANSVAR: Tor-Erik Røynesdal leder rundt 125 personer på Florø-fabrikken, inkludert sesongarbeidere og lærlinger.

s30

EWOS FORUM

FLORØ-FABRIKKEN 30 ÅR

FLORØ: Da EWOS-fabrikken ble etablert i Florø 1989, var Tor-Erik Røynesdal tre år gammel. I dag er han leder for den største arbeidsplassen i CQN Nordsjøen.

TEKST: Hans Brundtland FOTO: Egil Aardal

Den 33 år gamle bergenseren begynte i EWOS som innleid konsulent i 2015, og senere ble det fast stilling i Cargill med HMS som fagfelt. − Da var jeg ofte innom alle de fire Cargillfabrikkene rundt Nordsjøen. I fjor fikk jeg et hint om at de søkte ny sjef i Florø og meldte min interesse. Jeg fikk jobben, først midlertidig og så permanent på nyåret 2019, sier Tor-Erik som leder rundt 95 fast ansatte, 25 sesongarbeidere og fem lærlinger.

TOR-ERIK RØYNESDAL

TRENGTE NY FABRIKK

»» Fabrikksjef EWOS Florø.

Cargill-fabrikken er en av de viktigste arbeidsgiverne i Flora kommune. Det hele startet i 1988 da daværende EWOS-direktør Carl Seip Hanevold fikk en krevende utfordring:

»» Alder: 33. »» Bakgrunn: Utdannet ved NHH med master i strategi og ledelse.

»» Oppvokst: Salhus. »» Bosted: Bergen, ukependler til Florø.

»» På fritiden: Fotball og motorsykkel.

EWOS og Felleskjøpet hadde samarbeidet i mange år og levert fôr under varemerket «FK-EWOS», men i -88 ble EWOS solgt til finske Cultor som var en konkurrent til Felleskjøpets søsterorganisasjon i Finland.

FK-EWOS-avtalen ble derfor sagt opp, EWOS sto på egne ben og måtte få en fabrikk opp og stå i løpet av ett år.

PERFEKT BELIGGENHET Hanevold og hans medarbeidere hadde dårlig tid og dro med sjøfly langs kysten fra Hordaland til Trøndelag for å finne en egnet tomt. Da de kom til Sunnfjord så de, fra tusen fots høyde, det perfekte stedet, Gunhildvågen i Florø. Her lå et stort ledig område med lang strandlinje der det hadde vært sildoljefabrikk frem til 1981.

Hanevold konstaterte at dette var en ideell beliggenhet for EWOS’ nye fiskefôrfabrikk.

Anlegget var til salgs, kommunen behandlet byggesøknaden på rekordtid, og det ble ansatt 50 medarbeidere slik at produksjonen kunne starte i mai 1989. − Dette er en historie vi gjerne forteller når vi har gjester på besøk. Tilfeldighetenes spill gjorde at flyturen endte i Florø, og det ble starten på et industrieventyr, sier Tor-Erik.

FRA STORT TIL SMÅTT Industriområdet på ca. 60.000 kvadrat ligger sentralt til, fem minutters kjøretur fra sentrum i Florø, like ved flyplassen og midt i skipsleden langs vestlandskysten. Fabrikken har i dag tre linjer for vekstfôr og én for startfôr og ulike typer spesialfôr.

AKTUELT

UNG JUBILANT

EWOS FORUM AKTUELT GUNHILDVÅGEN: Fabrikken ligger fint til, midt i skipsleien og med kort vei til Florø sentrum. Flyplassen (t.h.) er heller ikke langt unna.

− Vi er den eneste i CQN som dekker hele spekteret fra RAPID og annet vekstfôr, helt ned til micro-pellets på 0,6 millimeter. Fabrikken har mange gode verktøy som gjør det mulig å produsere sikkert og effektivt, sier Tor-Erik.

Effektiviteten økte betraktelig for ti år siden da det ble foretatt en stor utbygging. Investeringene på 565 millioner ble blant annet brukt til å forsterke kaien og få på plass en stor Portalino-kran som

FIN MIKS: Tor-Erik var 32 år gammel da han overtok som sjef i Florø. Han mener det er positivt med en miks av ledere i ulike aldre.

s32

har vært avgjørende for å kunne losse stadig større mengder råvarer i bulk.

FELLES SJØTRANSPORT Florø-fabrikken er den største i CQN Nordsjøen.

I løpet av ett år har fabrikken drøyt 600 skipsanløp, mens 1500 trailere drar av gårde med EWOS-fôr fra Gunhildvågen.

I sommer startet dessuten samarbeidet Fjordfrende der de to harde konkurrentene Cargill og Skretting samarbeider om sjøtransport av fôr til kundene. − Vi hadde noen barnesykdommer og smårusk til å begynne med, men alt i alt har nyordningen fungert godt. Vi har fått inn det

Finn Midtgaard (69)

begynte på EWOS-fabrikken i 1989.

begynte på EWOS-fabrikken i 1990.

ARBEIDSOPPGAVER: Har hatt flere ulike lederstillinger i produksjonen og var fabrikksjef i 14 år.

Er i dag Site Service Manager.

OM UTVIKLINGEN: EWOS var et industrieventyr og en god arbeidsgiver. Å bli «Cargillisert» har vært en omfattende prosess. Det åpner et hav av muligheter å bli en del av et slikt stort selskap, og det blir ekstremt spennende å følge reisen videre.

OM MILJØET: Det har vært tøffe tak innimellom, men gode kollegaer, trivsel på arbeidsplassen og givende oppgaver gir arbeidsdagen mening. Vi er et flott team!

OM FABRIKKEN: Det er en hjørnesteinsbedrift i Florø, som skaper betydelig aktivitet og gir store ringvirkninger. Mange lokale bedrifter leverer varer og tjenester til oss.

som for oss var ukjente båter, men alt har blitt godt håndtert, uten problemer.

ARBEIDSOPPGAVER: Startet på pakkeriet, ble «diversemann», kjørte deretter ekstruder, satt på kontrollrommet og er i dag i planavdelingen. Har vært verneombud og hovedverneombud, var med å starte «klubben» og er stadig tillitsvalgt.

OM UTVIKLINGEN: Overgangen fra EWOS til Cargill har vært veldig positiv. Det har vært store forandringer innen HMS, og det virker som om vi har mer midler til å få drive oppgradering og vedlikehold.

OM MILJØET: Det er blitt stadig bedre. Vi er en «gjeng» som jobber godt sammen og der alle bidrar.

OM FABRIKKEN: Betyr mye for lokalsamfunnet og andre lokale bedrifter, og det gir gode skatteinntekter til Flora kommune!

FABRIKK-SAMARBEID

− Vi snakkes hver uke der vi utveksler erfaringer og ser hvem som har ledig kapasitet, slik at vi sammen kan gi kundene våre best mulig service og kvalitet.

− Jeg tror det er positivt med ledere i ulike aldre.

Ulikheter skaper ofte spennende og konstruktive diskusjoner.

Tor-Erik beskriver arbeidsmiljøet ved fabrikken som godt, med høyt kompetansenivå.

SLIPPER UNGE TIL

− Det er gøy å gå på jobben og møte positive kolleger som har masse kunnskap. Det merket vi særlig i sommer da vi hadde ekstra høy produksjon.

Tor-Erik var «bare» 32 år gammel da han overtok ledelsen i Florø. Han etterfulgte Mark Wright som i sin tid tok over for Rune Ryland.

Mark er tilbake i Skottland, mens Rune har fått en annen rolle ved fabrikken.

Fabrikksjefen slår fast at sommeren i år var ekstra hektisk med mange kunder som fikk fart på fisken og trengte store mengder fôr. I august satte de fire CQN Nordsjøenfabrikkene ny produksjonsrekord i løpet av én måned, derfor har det vært liten tid til å tenke på 30-årsjubileet.

Han berømmer også det gode samarbeidet med Cargills tre andre fôrfabrikker rundt Nordsjøbassenget, Westfield, Bergneset og Halsa.

− Det er fint å kunne trekke på kompetanse fra ham og andre med lang erfaring. Vi har et meget kompetent lederteam, og det er betryggende å ha slike ressurser i ryggen, sier Tor-Erik som er et av mange eksempler på at Cargill gir unge krefter muligheten.

NY PRODUKSJONSREKORD

− Det ble slått på stortrommen for fem år siden, da fabrikken var 25 år, men også denne gang vil jubileet bli markert. Når høysesongen er over, skal vi ta oss tid til en liten, velfortjent pust i bakken.

AKTUELT

Rune Ryland (58)

EWOS FORUM

6

VETERANER I FLORØ

EWOS FORUM

6

VETERANER I FLORØ

AKTUELT

Elin Sæther Standal (51)

Jan Aarseth (63)

Wilhelm M. Larsen (49)

begynte på EWOS-fabrikken i 1989.

begynte på EWOS-fabrikken i 1989.

begynte på EWOS-fabrikken i 1990.

ARBEIDSOPPGAVER: Startet som produksjons-

ARBEIDSOPPGAVER: Startet som skiftformann

ARBEIDSOPPGAVER: Har vært innom alle

arbeider, ble hygieneleder, jobbet på laboratoriet, ble lean-koordinator og har vært vedlikeholdskoordinator de ti siste årene.

i produksjonen og har senere innehatt diverse lederstillinger. Jobber nå som koordinator i vedlikeholdsavdelingen.

OM UTVIKLINGEN: EWOS har vært en trygg arbeidsplass der jeg har fått anledning til å utvikle meg med ulike arbeidsoppgaver. Cargill har gitt fabrikken et løft med gode systemer og fin struktur. Å jobbe for Cargill er veldig bra!

OM UTVIKLINGEN: Det har vært spennende og

operatøroppgaver, fra pakkeriet til laboratoriet, jobbet med blandere og ekstrudere. Var produksjonsleder for hele fabrikken i mange år, og er i dag produksjonsleder for settefisk- og medisinfôr.

OM MILJØET: Arbeidsmiljøet er godt, i lag med flinke og positive kolleger.

OM FABRIKKEN: EWOS/Cargill har stor betydning for Florø. For det første så gir det arbeid til ca.

100 personer i lokalsamfunnet, i tillegg engasjerer vi eksterne firma lokalt til arbeidsoppgaver og innkjøp av produkter.

lærerike år, først i EWOS og senere i Cargill. Jeg er stolt av å ha vært med på denne «reisen».

OM MILJØET: Jeg har hele tiden opplevd arbeidsmiljøet som godt.

OM FABRIKKEN: EWOS ble en stor og viktig arbeidsplass helt fra oppstarten i 1989, og Cargill er i dag en betydelig arbeidsgiver for Florø-samfunnet.

OM UTVIKLINGEN: Cargill viser investeringsvilje, og det er innført HMS-systemer langt over det vi hadde i «gamle» EWOS. OM MILJØET: Arbeidsmiljøet er i stadig bedring, og fabrikksjef Tor-Erik har vært en god bidragsyter i så henseende.

OM FABRIKKEN: Betyr mye, ikke bare for Florø, men for hele fylket. Vi bruke mange lokale leverandører, og flere av dem har folk som jobber her nesten hele året.

FLORA »» Har rundt 12.000 innbyggere, og er nest største kommunen i Sogn og Fjordane etter folketall.

»» Flora er Norges vestligste by, med

Flora

tettstedet Florø som bysentrum.

»» Hovednæringene er fiskeindustri, skipsbygging og forsyning til oljeindustri.

»» Blir fra nyttår en del av nye Kinn kommune, sammen med Vågsøy.

Dette til tross for at de to nåværende kommunene ikke har felles grense, hverken over land eller hav.

BERGEN

TUNGE LØFT: Portalino-kranen som gjør det mulig å losse stadi

s34

EWOS FORUM

Smakfull laks på grønnsaksseng

ARBEIDSOPPGAVER: Begynte i produksjonen, ble mekaniker og fikk ansvar for vedlikehold og prosjekter. Har siden 2017 jobbet som prosjektleder CQN Nordsjøen med ansvar og oppfølgningen i alle de tre norske fabrikkene.

OM UTVIKLINGEN: Cargill er en eier med lang erfaring og med langsiktige planer. Jeg har lært mye om prosjektarbeid. Jeg trives og mener vi er blitt mer profesjonelle i vårt arbeid.

OM MILJØET: Jeg har gleden av å møte mange gode kolleger og kulturer i Norge og Cargill forøvrig. Det er spennende og gir både nye og gode utfordringer og innspill.

OM FABRIKKEN: Alle EWOS-fabrikkene er viktige i lokalsamfunnene. Vi er avhengig av lokale leverandører i hverdagen og til prosjekter.

ig større mengder råvarer i bulk.

SLIK GÅR DU FREM:

Den er samtidig sunn, det tar kort tid å lage og den smaker godt.

;;

Denne retten gir energi til å holde høy aktivitet utover ettermiddagen og kvelden.

Stek grønnsakene noe slik at det kun er 10 minutter igjen til de er ferdig.

;;

Del laksestykkene i to, og stek disse 3-4 minutter på hver side for å få en skorpe. Laksebitene krydres med salt og sitronpepper.

;;

Legg så laksebitene på toppen av grønnsakene med lokk på, og la den koke/dampe i ca. 10 minutter.

;;

Tilsett soyasaus og Santa Maria søt chilisaus på toppen før servering for å få den perfekte smaken.

;;

Det er alltid godt med litt rømme på siden av laksen.

Jeg har brukt fri fantasi og funnet de ingrediensene som etter min mening passer perfekt til laks.

DU TRENGER:

;; ;; ;; ;; ;; ;; ;; ;; ;; ;;

Laks 4 stykker Gulrot Brokkoli Paprika

Skivet potet

Vel bekomme!

Salt Sitronpepper Kikkoman soyasaus eller asiatisk fiskesaus Rømme Santa Maria søt Chilli saus

JAN-VIDAR OLSEN, fabrikksjef EWOS Bergneset, har ansvar for denne utgaven av «Kokkestafetten».

Han utfordrer fabrikksjef i Halsa, Herulf Olsen, til å dele sin oppskrift i neste nummer av FORUM.

AKTUELT

begynte på EWOS-fabrikken i 1989.

KOKKESTAFETTEN

Jan-Helge Førde (52)

I en hektisk hverdag med lange dager på jobb og flere fritidsaktiviteter for en selv og barn, kan det være fint med en rett som er enkel.

Returadresse: EWOS AS, Postboks 4 Sentrum, 5803 Bergen

EWOS

CLEAR Nå for større smolt

EWOS CLEAR 200 og CLEAR 500, for laks i RAS-anlegg opptil ett kilo.

• Gir bedret ytelse av RAS-anlegget.

• God ytelse og fiskehelse.

• Muliggjør utnyttelse av eksisterende fasiliteter.

ewos.no