EWOS Forum nr 2 2019

KNOWLEDGE MAKES THE DIFFERENCE

NR/2/2019

TESTER FÔR MED INSEKTMEL Vidar Vold, leder ved Lerøys settefiskanlegg i Fitjar, har i snart ett år benyttet EWOS-fôr med en innblanding av insektmel. Erfaringene er meget gode!

SIDE 4-11

TAR HÅND OM GJELLEHELSEN

KRAFTIG FORBEDRET VEKST ETTER STRESS

SENTRALEN I UTKANTEN

HJERTESTANS BLE INGEN STOPPER

S12

S14

S16

S28

EWOS FORUM

INNHOLD S 03

LEDER

S 04

GODE ERFARINGER MED BÆREKRAFTIG INSEKTMEL

S 05

SLIK PRODUSERES INSEKTMELET

S 06

SATSER STORT OG GRØNT

S 12

TAR HÅND OM GJELLEHELSEN

S 14

KRAFTIG FORBEDRET VEKST ETTER STRESS

S 16

SENTRALEN I UTKANTEN

S 22

STADIG MER BÆREKRAFTIG AKVAKULTUR

S 24

BANEBRYTENDE SAMARBEID I GANG

S 25

RÅDGIVER OG PÅDRIVER

S 26

ENDA BEDRE LØSNINGER

S 27

SKAL VÆRE FØRST PÅ BALLEN

S 28

HJERTESTANS BLE INGEN STOPPER

S 31

NY JOBB HOS GAMLE VENNER

S 31

KOKKESTAFETTEN

SKJERJEHAMN: FORUM har besøkt Firda Seafood i Gulen der vi blant annet finner Skjerjehamn med «Blue Garden» og den berømte kongestatuen. FOTO: Vidar Langeland

s2

EWOS FORUM

RIVENDE UTVIKLING I sommerutgaven av FORUM kan vi fortelle om en rekke nyvinninger som viser hvordan Cargill i samarbeid med bevisste kunder går nye veier for å drive oppdrett på trygge, ansvarlige og bærekraftige måter.

EN ANNEN nyhet er et nytt EWOS-konsept for bedret gjellehelse som skal testes ut i felt i sommer, noe som er et resultat av flere års forskning i regi av Cargill og med flere samarbeidspartnere.

VÅR TIENDE bærekraftsrapport ble lansert i juni.

Den klargjør vår forpliktelse til samfunn og miljø for å fortsette å bidra til forbedringen innen vår bransje.

Adriano Marcon, president i Cargill Aqua Nutrition, mener bestemt at akvakultur kan hjelpe verden med å takle utfordringene som klimaendringene medfører.

FORUM er også på besøk hos en annen EWOS-kunde, Firda Seafood, som har skapt imponerende virksomhet i utkantkommunen Gulen. Ikke bare settefisk, matfisk, slakteri og mange arbeidsplasser, men også turisme og kulturell aktivitet.

Insektmel er i ferd med å bli en bærekraftig ingrediens i fiskefôr.

SIST, men ikke minst, er det en glede å fortelle om våre medarbeidere, Jo, Lise og Endre. De har fått nye lederoppgaver som skal gi enda bedre service overfor våre kunder.

Les dessuten den utrolige historien om Ståle Theimann som fikk hjertestans, men som raskt var tilbake i full aktivitet.

God sommer til dere alle!

Alex Marsh Strategisk markedsføringsleder, CQN Nordsjøen

Grafisk produksjon: Bodoni AS

M

1

Ø M E R KE T ILJ

24

Redaksjon: Alex Marsh, Christina Hæraas og Sheila Shears i samarbeid med Kime Kommunikasjon.

9 Trykksak 6

9

VÅRE KUNDER er også svært opptatt av laksens velferd etter mekanisk behandling. Nå kan vi legge frem god dokumentasjon som viser fordelene ved å bruke EWOS DERMIC for å hjelpe fisken til å komme seg raskere, og dermed begynne å vokse igjen.

ET KONKRET eksempel i så måte er Fjordfrendesamarbeide mellom Cargill og Skretting, der vi i fellesskap reduserer karbonavtrykket fra våre aktiviteter.

AKTUELT

VI HAR i en testperiode levert fôr til Lerøy Sjøtroll på Fitjar med innblanding av insektmel levert av InnovaFeed.

Resultatene er meget gode.

Fisken har både god tilvekst og fôrfaktor, noe som viser at insektmel er i ferd med å bli en bærekraftig ingrediens i fiskefôr.

EWOS FORUM

GODE ERFARINGER MED BÆREKRAFTIG INSEKTMEL AKTUELT

BERGEN: Lerøy tester EWOS-fôr som inneholder insektmel, og resultatene er oppløftende.

TEKST OG FOTO: Hans Brundtland

– Vår erfaring er at fisken vokser like godt med insektmel som med tradisjonelle proteinkilder, sier Harald Sveier som er Technical Manager i Lerøy Seafood Group (LSG).

Han og Lise Andreasen, fagdirektør i CQN Nordsjøen, møter FORUM til en oppsummeringsprat etter at Lerøys settefiskanlegg på Fitjar i snart ett år har benyttet en spesialtilpasset versjon av EWOS CLEAR med en innblanding av insektmel i fôret.

SVART SOLDATFLUE Insektmelet stammer fra larvene til svart soldatflue, en EU-godkjent råvare som har en godt egnet proteinsammensetning for laks.

– Det handler om larver før puppestadiet, ikke flygende fluer. Larvene inneholder mye proteiner som jo er en begrenset ressurs. Her er det behov for nye, gode alternativer, og insekter er ett av dem fordi de kan omdanne organisk materiale til protein og fett av høy kvalitet. Det er dessuten naturlig og god mat for villaks, sier Lise.

Råvarene skal ikke fortrenge humant konsum, og i den sammenhengen passer insekter utmerket.

Harald Sveier

s4

FULLVERDIG PROTEINKILDE Harald forteller at Lerøy kontinuerlig søker nye bærekraftige råvarer som høstes så langt nede i økosystemet som mulig, eller at det benyttes biprodukter og andre ressurser som ikke er egnet til mat for mennesker.

Insekter er dessuten naturlig og god mat for villaks..

Lise Andreasen

– Råvarene skal ikke fortrenge humant konsum, og i den sammenhengen passer insekter utmerket. Hvis næringen skal vokse, trenger vi flere fôrråvarer, og de må være bærekraftige.

Insektmel er en fullverdig proteinkilde, men foreløpig er det kun en begrenset mengde tilgjengelig. Vi velger å begynne i det små for å være med å bygge opp noe som kan bli stort.

Frankrike der InnovaFeed bygger en ny fabrikk som tidobler kapasiteten.

Lerøy fikk i november prisen «Fairr» som den mest bærekraftige globale børsnoterte proteinprodusenten.

Harald er enig: – Lerøy ønsker å sende et signal om at vi ønsker flere alternative proteinkilder.

– Det var en fjær i hatten for oss, og det er også verdt å merke seg at fire av de fem beste selskapene er fra havbruksnæringen. Men vi kan alltid bli bedre, sier Harald.

Vi pusher industrien og er gjerne først ute med nye løsninger, slik tilfellet har vært på Fitjar i samarbeid med Cargills dyktige medarbeidere.

Det er en fordel at de er tett på kundene, slik at vi får en direkte, faglig kommunikasjon.

FRANSK PRODUSENT Lise forteller at Cargill har et strategisk samarbeid med franske InnovaFeed, et bioteknologiselskap som produserer protein fra insektoppdrett. Larvene omformer økologisk matavfall fra blant annet bryggerier og bakerier.

Hittil er fabrikkene små, men det kommer stadig flere aktører, spesielt i Nederland og i

– Det er behov for mye mer råvarer til en konkurransedyktig pris. Vi ønsker at flere aktører skal få øynene opp for at det her er et marked, og at insektmel kan produseres også i Norge.

LERØY SOM PÅDRIVER

– Det setter vi pris på, sier Lise: – Vi ønsker et bredt samarbeid, ikke bare i de tradisjonelle rollene som selger og kjøper.

EWOS FORUM AKTUELT

SAMARBEID: Lise Andreasen og Harald Sveier har gode erfaringer fra samarbeidet om en ny versjon av EWOS CLEAR med innblanding av insektmel.

SLIK PRODUSERES INSEKTMELET

Produksjonen er basert på en sirkulær økonomimodell som ikke legger press på naturressurser eller konkurrer med matproduksjon til konsum.

Det franske selskapet InnovaFeed gjenvinner lavverdige næringsstoffer til protein av høy kvalitet.

Larvene blir til mel gjennom en to-trinns tørking og mekanisk trykk/sentrifugering, uten bruk av kjemiske midler.

Svart soldatflue (hermetia illucens) er et insekt med en eksepsjonell evne til å trekke ut protein fra lavverdige planteprodukter og omdanne det til protein av høy kvalitet.

Larve av svart soldatflue er valgt på grunn av rikt proteininnhold og en aminosyreprofil som passer fiskens ernæringsmessige behov.

InnovaFeed bruker biprodukter av stivelse og sukker fra landbruksproduksjonen til å mate larver av svarte soldatfluer.

EWOS FORUM AKTUELT

SATSER STORT OG GRØNT FITJAR: Fôr med insektmel er bare ett av mange tiltak som gjør Lerøy Sjøtrolls nye gigantiske settefiskanlegg til et mønsterbruk i bærekraft.

TEKST: Hans Brundtland FOTO: Vidar Langeland

s6

EWOS FORUM AKTUELT

OMVISNING: Fra venstre Tor Egil, Aage, Vidar og Emil i en av de endeløse gangene der

besøkende kan følge produksjonen.

EWOS FORUM AKTUELT

DIMENSJONER: Anlegget har et karvolum på 24.000 kubikk.

– Vi har et grønt kretsløp med bærekraftig fôr og produksjon i et RAS-anlegg som sløser lite med energi. Vi har avanserte filtre for vannrensing som gir tilnærmet nullutslipp av næringssalter, slammet filtreres fra og tørkes og blir en ingrediens i gjødselproduksjon, sier Vidar Vold som er leder ved smoltanlegget som ligger ved Kjærelva.

LERØY SJØTROLL KJÆRELVA »» To nybygg på til sammen 14.000 kvadratmeter.

Han tar imot Tor Egil Skår, produktsjef for settefiskfôr i CQN og kunderådgiver Aage Melstveit.

De har begge et tett forhold til Lerøy Sjøtroll og er spente på å se nybygget og høre erfaringene med bruken av insektmel i fôret.

»» Byggestart 2017. »» Første rogninnlegg sommeren 2018.

»» Produksjonen har startet under byggeprosessen.

GIGANTUTBYGGING Det har lenge vært produsert smolt ved Kjærelva i regi av Fitjar Laks som ble en del av Sjøtroll. Disse lokalene ble revet for to år siden for å gi plass til det nye RAS-anlegget.

Lokalsamfunnet er positiv til at det bygges og satses. Bedriften har i dag 16 ansatte, men det er planlagt flere ansettelser i løpet av året.

Et betydelig antall arbeidsplasser i lille Fitjar kommune.

Gigantutbyggingen har en prislapp på 650 millioner kroner og består av tolv stasjoner hvor to er klekkeri og ti er RAS-avdelinger der fisken vokser til smolt i ulike størrelser.

SATSER STORT PÅ RAS Lerøy Seafood Group har bygget store RASanlegg i alle de tre regionene selskapet opererer. I Nord-Norge, Lerøy Aurora, foregår smoltproduksjonen i Lebesby kommune i Finnmark.

I Midt-Norge ligger det store anlegget i Belsvika

s8

som var verdens største da det ble åpnet i 2013 med et karvolum på 8000 kubikk.

– Her i Kjærelva har vi 24.000 kubikk. Det viser hvor fort utviklingen går, sier Vidar.

30-åringen er fra Hommersåk i Sandnes. Han er utdannet fiskehelsebiolog og hadde blant annet bakgrunn som biologisk ansvarlig og fagsjef rensefiskproduksjon i Lerøy Seafood Group før han kom til Kjærelva for ett år siden.

Når FORUM er på besøk, er elleve av tolv avdelinger klare til bruk. Det er allerede levert to millioner smolt på 160 gram, og fra august skal det også produseres postsmolt på 500 gram. Alt leveres utelukkende til matfiskproduksjon i Lerøy-systemet.

GODT OG EFFEKTIVT Bergenseren Emil Skjerping (31) er produksjonskoordinator og har vært med å designe anlegget.

– Vi har ferdigstilt de ulike avdelingene i takt med fiskens vekst. Det har vært som å bygge en jernbane, sville for sville, sier Emil som nå koordinerer produksjonen.

– Det handler om logistikk, rogninnlegg, lysstyring og produksjonsplaner, og vi skal tilfredsstille alle forskrifter og standarder.

Målet er å drive effektivt, på en måte som er best mulig for folk og fisk.

Han forteller at det i tiden som kommer vil bli en 50/50-fordeling på de to smoltstørrelsene, og at det til sammen vil bli produsert mellom ti og tolv millioner individer i året.

Vi har ferdigstilt de ulike avdelingene i takt med fiskens vekst. Det har vært som å bygge en jernbane, sville for sville.

Emil Skjerping

EWOS FORUM

Bruken av insektmel er en god bærekraft-historie som jeg er stolt av å fortelle.

Vidar Vold

AKTUELT

FRA LUFTEN: Fra byggingen av anlegget som totalt er på 14.000 kvadratmeter.FOTO: Svein Nøttveit

– Vi skal levere året rundt, og har et fleksibelt system som gjør at størrelsen på ferdig smolt kan tilpasses alt etter hva matfiskprodusentene ønsker.

FISKEN LIKER FÔRET Aage og Tor Egil får meget positive tilbakemeldinger når satsingen på fôr med insektmel bringes på bane.

– Det er ikke så lenge siden vi hørte om insekter som en alternativ proteinkilde. Nå er det allerede blitt et produkt, og det viser at Cargill er på hugget. Appetitten har vært fin, og det er tydelig at fisken liker fôret. Tilveksten har vært høy og fôrfaktoren god, sier Vidar om fôret som er spesialtilpasset for kunder som ønsker å prøve innblanding av insektmel.

– Utgangspunktet er EWOS CLEAR. Fôret er spesialtilpasset RAS-anlegg der det er avgjørende at fiskens avføring, faeces, fanges opp av de mekaniske filtrene, sier Tor Egil.

Det kan Vidar bekrefte: – CLEAR gir klarere driftsvann, og innblandingen av insektmel har ikke gitt noen negativ effekt.

INSEKTMEL: Vidar og Tor Egil diskuterer erfaringene ved bruk av EWOS CLEAR med innblandet insektmel.

EWOS FORUM PÅ BESØK: Fra venstre Vidar, Emil, Aage og Tor Egil.

AKTUELT

FITJAR »» Kommune i Sunnhordland. »» Størstedelen av kommunen ligger på øyen Stord.

»» Ca. 3.200 innbyggere. »» Tettstedet Fitjar er adminisTRIVELIG: Nye, lyse lokaler med fin utsikt.

DIMENSJONER: Fra RAS-avdelingen til påvekst 2. De to røde er trommelfiltre, og den svarte sylinderen er nitrogenavdriver.

s10

trasjonssenter og har ca. 1.800 innbyggere.

EWOS FORUM AKTUELT

VIND OG SOL: Kjærelva ligger like ved Midtfjellet Vindpark, en av Norges største med 55 turbiner, og på taket til nybygget er det tilrettelagt for solceller.

«VERDENS RÅESTE» Emil og Vidar mener de jobber på «verdens råeste settefiskanlegg. Her finner vi det siste innen teknologi i nybygg med lyse rom, fin utsikt og med flotte utearealer når finpussingen er ferdig.

De viser vei under en omvisning i de to produksjonslokalene vegg i vegg som har en total bygningsmasse på 14.000 kvadrat. Anlegget er konstruert slik at vi kan få et innblikk i produksjonen, uten at det forstyrrer driften. Bak store vinduer kan vi se hvordan fisken blir flyttet fra det ene karet til det andre etter hvert som den vokser.

– Det er mange som ønsker å komme på besøk, og vi synes det er flott at folk er nysgjerrige og ønsker å lære mer. Vi hører mye rart om produksjon av smolt og matfisk, for det er mange myter. Derfor er det viktig at vi får muligheten til å fortelle hvordan akvakultur foregår i praksis, sier Vidar som ofte får spørsmål om hvilke råvarer som finnes i fôret.

– Bruken av insektmel er en god bærekraft-historie som jeg er stolt av å fortelle. Det er kanskje noen som rynker på nesen når de hører «sort soldatflue», men de blir beroliget

når vi forklarer at det er larvene, ikke fluene, som blir omgjort til bærekraftig, proteinrikt mel. Det er også viktig å få frem at insekter er naturlig mat for villaksen.

NYTTIG INFORMASJON Under omvisningen blir det stadige stopp og utveksling av erfaringer.

– Fagprat om startfôring er uhyre viktig. Det er alltid noe som kan forbedres. Settefiskfolkene i Cargill har mye å bidra med angående lysstyring, lufting, vannkvalitet og så videre. Det er fint å lytte til folk med så mye praktisk erfaring, sier Vidar og nevner at Aage og Tor Egil har vært til stor hjelp med god informasjon og kursing av nyansatte.

Han forteller også om et annet eksempel på godt samarbeid: – Det var et sterkt ønske fra vår side å få fôret levert i bulk, ikke i sekker, og slik ble det. Vi har i det hele tatt mange gode møter med Tor Egil og Aage der vi gir tilbakemeldinger og presenterer våre ønsker.

Og så er vi ved veis ende, eller rettere sagt; oppe på det enorme taket der det er tilrettelagt for solceller.

– Vi håper at dette kan komme på plass om noen år, da vil vi få en enda grønnere profil, sier Vidar Vold.

EWOS CLEAR »» Et fôr tilpasset bruk i resirkuleringsanlegg (RAS).

»» Fôret opprettholder en rask tilvekst samtidig som en klarer å redusere belastningen på systemet i forhold til lavere TAN-verdier.

»» Dietten er sammensatt for å gi en stabil faeces som er lettere å filtrere ut fra systemet.

EWOS FORUM

TAR HÅND OM GJELLEHELSEN BERGEN: Flere års forskning gir nå resultater i form av et nytt konsept for bedret gjellehelse som skal testes ut i felt i sommer.

TEKST: Hans Brundtland FOTO: Vidar Langeland

AKTUELT

– Vår ambisjon er å ha det beste tilbudet for bedre gjellehelse, og vi har kommet til en viktig milepæl der vi nå har løsninger som skal testes ut i lab og i felt i sommer, sier Simon Wadsworth som er produktutviklingsleder i Cargill Aqua Nutrition (CQN).

Han forteller at Cargill har forsket på gjellehelse i mange år.

– Vi har hatt prosjekter både internt og med eksterne samarbeidspartnere, blant annet Nofima, Universitetet i Bergen og Universitetet i Aberdeen, Skottland. Det er et krevende forskningsfelt fordi årsakene til gjelleproblemer er kompliserte og sammensatte. Her er det ingen «quick fix», men vi har kommet langt i å finne dietter som kan styrke gjellene og redusere skader.

FELTFORSØK Felipe Reveco, leder for forsøk og dokumentasjon av løsninger i felt i CQN Nordsjøen, ser frem til at det nye konseptet skal testes ut i felt.

– Gjellene har en unik evne til å regenereres, så fremt de får optimal støtte fra fôret. Vi har god erfaring fra utviklingen av DERMIC-fôret som har gitt fantastiske resultater for sårheling, reduserte skjelltap og bedre tilvekst.

Gjelleproblemene er komplekse, men vi skal finne løsninger som ivaretar gjellenes funksjon og opprettholder godt fôrinntak. Det gir god velferd for fisken og optimal tilvekst.

OMFATTENDE PROBLEM Gjellesykdommer har i senere år resultert i høy dødelighet i Skottland, og problemet er betydelig også i Norge. Ifølge Fiskehelserapporten 2018 ble det påvist gjellebetennelse på 101 lokaliteter i Norge, både på laks og ørret,

s12

hovedsakelig på Vestlandet. 20 av dem var settefiskanlegg.

Det var forøvrig 350 innsendelser med gjellebetennelse som diagnose, noe som indikerer at dette var et vedvarende problem på flere anlegg til ulike tidspunkt i løpet av året.

KRITISK FOR FISKEN Gjellene er en viktig fysisk barriere mot skadelige mikroorganismer i vannet og er derfor ekstremt viktig for overlevelse og velferd. Når gjellene ikke fungerer som de skal, er det svært kritisk for fisken. Simon forklarer: – Det skal være minimal avstand mellom blodet i gjellene og vannet. Skader, sykdom eller irritasjon kan føre til betennelsesreaksjoner som gir økt slimproduksjon, fortykning eller sammenvoksing av vevet slik at avstanden mellom blod og vann øker. Vi ser derfor på hvordan vi med fôret kan dempe den naturlige betennelsesresponsen for å opprettholde optimal gjellefunksjon.

En betennelse og fortykning av gjellene gir redusert evne til å ta opp oksygen og resulterer i mindre fôrinntak som gir tap av tilvekst, og i verste fall død. Fiskehelse- og velferdsaspektet er derfor viktig.

GJELLENE »» Gjellenes hovedoppgaver er gassutveksling (ta opp oksygen og skille ut karbondioksid) og regulering av væskebalanse (sørge for at kroppen er i balanse med salter og væske).

»» Gjellene er og en viktig fysisk barriere mot skadelige mikroorganismer i vannet. Fiskens gjeller er derfor ekstremt viktig for overlevelse og velferd.

»» Fisken puster ved hjelp av motstrømsprinsippet. Oksygenrikt vann strømmer over gjellene mens strømmen av oksygenfattig blod går motsatt retting.

»» Avstanden mellom blod og vann er svært liten, og dette gjør at oksygen raskt blir tatt opp ved hjelp av diffusjon (går fra element med høy konsentrasjon til det elementet med lav konsentrasjon).

MANGE ÅRSAKER Det er ulike faktorer som kan skade gjellene.

Det kan være bakterier, virus eller parasitter som infiserer gjellene, men også maneter, alger eller smuss fra nøter som renses. I tillegg kan avlusing og annen håndtering skade gjellene. Det er ofte mer enn én faktor som spiller inn, og det gjør problemene ekstra kompliserte.

Dersom fisken får problemer med respirasjon og osmoregulering, medfører det dessuten nedsatt motstandskraft mot sykdommer.

HELING AV VEV Arbeidet med å utvikle gjelleprodukter pågår for fullt ved Cargills forskningsstasjoner, både i Dirdal og i Colaco, Chile.

– Vi vil ved hjelp av viktige næringskomponenter og sammensetningen av fôret legge til rette for at fiskens respons på gjelleskader er betennelsesdempende. Da kan man forhindre at gjellevevet går gjennom en voldsom beten-

EWOS FORUM AKTUELT

nelsesrespons, som i ytterste konsekvens fører til at fisken kveles, sier Felipe.

Fôrløsningene som skal testes vil støtte rask regenerering av skadet gjellevev og bidra til vedlikehold og forbedring av gjellenes ytelse.

Løsningene er satt sammen for å styrke den viktige betennelsesdempende responsen, og heling av vev.

– Det er spennende å forske på dette området, for det viser seg at gjeller som er skadd, kan heles raskt og fullstendig i rett miljø og ved hjelp av riktig ernæring.

Simon legger til: – Gjellehelse er et viktig satsingsområde for Cargill. Vi kjenner bakgrunnen for problemene, og vi har kunnskapen og fasilitetene for å kunne utvikle løsninger. I løpet av sommeren vil det nye fôrkonseptet for gjellehelse bli testet ut i felt hos kunder, både i Norge og Skottland.

Her er det ingen «quick fix», men vi har kommet langt i å finne dietter som kan styrke gjellene og redusere skader.

Det viser seg at gjeller som er skadd, kan bli heles raskt og fullstendig i rett miljø og ved hjelp av riktig ernæring.

Simon Wadsworth

Felipe Reveco

EWOS FORUM

KRAFTIG FORBEDRET VEKST ETTER STRESS BERGEN: EWOS DERMIC, fôret som opprinnelig ble utviklet med tanke på skinnhelse, viser seg å også ha en svært positiv effekt på fiskens vekst.

TEKST: Hans Brundtland FOTO: Vidar Langeland

AKTUELT

Håndtering og behandling stresser fisken, noe som gir negativ effekt på vekst.

Selv uten å ta hensyn til sultedager, kan tre-fire termiske behandlinger gi 0,5-1,0 kilo mindre fisk ved samme slaktetidspunkt uten bruk av EWOS DERMIC. Dette tilveksttapet kan mer enn halveres ved bruk av DERMIC i forbindelse med behandlingene.

I tillegg kommer de allerede dokumenterte effektene av forbedret sårheling, samt nye resultater som også dokumenterer redusert skjelltap.

– EWOS DERMIC gir fisken den rette næringssammensetningen for bedre vekst og skinnhelse ved stress, behandling og håndtering, sier Trude J. Hagland, senior produktutvikler i Cargill Aqua Nutrition.

KRAFTIG ØKT VEKST DERMIC ble nylig testet ved Cargill Innovation Center i Dirdal i Rogaland. Fisken ble fôret med et kommersielt EWOS vekstfôr med og uten DERMIC-pakken over en periode på ti uker.

Termisk behandling ble gjennomført etter fire uker, og tilveksten de neste seks ukene ble deretter målt.

– Resultatene viste at fisken som fikk EWOS DERMIC hadde over 14 prosent økt tilvekst i perioden etter behandling, sammenlignet med kontrollgruppene, og dette samsvarer med økt fôrinntak. Resultater før termisk behandling, viste derimot ingen forskjeller i vektøkning for de to diettene, sier Trude.

Dette viser at fisk som har gjennomgått stress, behandling og håndtering har et annet ernæringsbehov enn fisk som ikke har vært utsatt for slikt.

s14

MEKANISK BEHANDLING GIR ØKT SKJELLTAP Fiskens slim og skinn er en viktig del av fiskens forsvar mot det ytre miljø. Det er en fysisk, kjemisk og immunologisk barriere mellom fisken og vannet. Vannet inneholder skadelige mikroorganismer, og det er derfor svært viktig å opprettholde et sunt og intakt skinn.

Når fisken gjennomgår termisk behandling må den trenges sammen før den kan føres inn i det varme vannet. Dette er en tøff behandling som ofte resulterer i sår og skader på skinnog slimlaget. Store ansamlinger av skjell som faller av under behandling, beviser dette.

– Alle former for skader eller slitasje i skinnet kan være en inngangsport for bakterier og virus som kan føre til sykdom. Å bevare god skinnhelse har stor betydning for hvordan fisken klarer seg videre etter behandling, sier Trude.

STRESS REDUSERER VEKST Håndtering og behandling av fisken stresser fisken, noe som gir negativ effekt på vekst. Fôrinntaket går kraftig ned i etterkant av behandlinger og det oppstår en periode der veksten stagnerer. Det tar tid før fiskens fôropptak er tilbake til normalen. For fisk som gjennomgår flere behandlinger, vil dette vekttapet gjentas etter hver behandling. Det resulterer i færre kilo fisk som kan sendes til slakt og får dermed store økonomiske konsekvenser.

Dersom du skal behandle og håndtere fisken og ønsker å ta ut fiskens vekstpotensial, anbefaler Hagland EWOS DERMIC. I tillegg til å sikre deg ekstra kilo fisk til slakt, ivaretar du god dyrevelferd og legger grunnlaget for en god skinnhelse.

– En stresset fisk har et større krav til innholdet i fôret og trenger ekstra støtte for å komme seg etter perioder med håndtering og behandlinger. Løsningen heter EWOS DERMIC, sier Trude J. Hagland.

FIGUR 1A

FIGUR 1B, fôrinntak

FIGUR 1A: Tilvekst 1300

900

over fire uker uten EWOS DERMIC 1100 (Nei) og med EWOS DERMIC (Ja), før behandling og 1250 seks uker etter behandling.

800 700

MODELLERT FÔRINNTAK, G/FISK

TAP KAN HALVERES

– EWOS DERMIC inneholder det fisken trenger for å restituere seg raskere etter stressende påkjenninger, og opprettholde en god tilvekst gjennom krevende perioder.

VEKTØKNING, G/FISK

Nye resultater viser at DERMIC gir over 14 prosent økt tilvekst i forbindelse med termisk behandling.

600 500 400 300 200 100

1200

1150 1100 1050

0

Nei

Ja

FØR BEHANDLING

Nei

Ja

ETTER BEHANDLING

Nei

Ja

DERMIC PAKKE

Figur 1A: Tilvekst over 4 uker med og uten EWOS DERMOC til venstre, tilvekst over 6 uker etter termisk behandling til høyre.

Figur 1B: Samlet fôrinntak over forsøksperioden.

EWOS FORUM

EWOS DERMIC inneholder det fisken trenger for å restituere seg raskere etter stressende påkjenninger, og opprettholde en god tilvekst gjennom krevende perioder.

Trude J. Hagland

AKTUELT

NY DOKUMENTASJON VISER AT EWOS DERMIC GIR: »» Bedre fiskevelferd »» 40 % forbedret sårheling »» Redusert skjelltap »» Bedre skinnhelse »» Bedre vekst og fôrinntak ved stress og behandling

»» Økt lønnsomhet

FIGUR 1B, fôrinntak

FIGUR 1B: Fôrinntak uten EWOS DERMIC (Nei) og med EWOS DERMIC (Ja) samlet over forsøksperioden.

MODELLERT FÔRINNTAK, G/FISK

1300 1100 1250 1200 1150 1100 1050

Nei

Ja

DERMIC PAKKE

uker etter termisk behandling til høyre.

PLUSSFAKTOR: Trude J. Hagland kan konstatere at EWOS DERMIC, som ble utviklet med tanke på skinnhelse, også her en svært positiv effekt på fiskens vekst.

EWOS FORUM AKTUELT

SENTRALEN I UTKANTEN s16

EWOS FORUM

STYRER FÔRINGEN: Fra venstre Hanne Napsøy, Elisabeth Kjensli og Ryan Reed med kontroll over tolv lokaliteter fra senteret på Byrknesøy.

AKTUELT

GULEN: - Vi kunne selvfølgelig ha lagt fôringssentralen til en landsby i India, men vi synes det er smart å samle aktiviteten her på Byrknesøy.

TEKST: Hans Brundtland FOTO: Vidar Langeland

EWOS FORUM AKTUELT FLYTTET VESTOVER: Elisabeth Kjensli flyttet fra Lillestrøm til Gulen og setter pris en utfordrende jobb og fine turmuligheter.

Det sier Ola Braanaas som har bygget opp en imponerende virksomhet i Sogn og Fjordane.

Firda Seafood Group dekker settefisk, matfisk, slakteri og shipping og skaffer store verdier og mange arbeidsplasser til fylket.

UNDER ETT TAK FORUM er på tur med Jo Nørstebø fra Cargill når han besøker selskapet som holder til helt ute i havgapet i Gulen kommune, drøyt åtte mil nord for Bergen.

på anleggene og de som sitter i fôrsentralen, sier Ola.

13 LOKALITETER – Det er i alt rundt 150 ansatte i konsernet, hvorav en drøy tredel jobber i slakteriet, forteller bergenseren Nicolai Arnesen Sandberg (32) som er produksjonssjef.

Nicolai viser vei til fôringssentralen der veggene er tapetsert med dataskjermer.

Dagens hovedtema er fôring og hvordan det fungerer med kamerastyringen fra tilvekstsenteret som ble åpnet i 2016.

Operasjonssentralen ligger i første etasje i bygget med adresse Kalvøyna. Det domineres av det store slakteriet, men huser også administrasjon og pakkeri.

– Vi har 13 lokaliteter i drift. Herfra styres alle, bortsett fra Kuøyna som er en referanselokalitet og drives på «gamlemåten». Vi har samlet god kompetanse på senteret og har frigjort tid for driftsteknikerne ute på flåtene, pluss at ledelsen kan være tettere på produksjonen og hele tiden være oppdatert.

– Fôr, fôring, ytelse og tilvekst, det er det vi lever av, og nærhet til produksjonen er viktig for å kunne ta de rette beslutningene. Her, under ett tak, får vi slaktetall, her sitter regnskap, og det er ikke lange veien ut til lokalitetene. Det gir en tett og god dialog mellom folkene ute

Jo legger til: – I en sentral av denne typen foregår det mye mer enn selve fôringen. Det er et knutepunkt der store mengder informasjon blir samlet på ett sted og som blant annet danner grunnlaget for fôrbestillingene.

KVIKKE MEDARBEIDERE Da senteret var nytt, og Ola og Nicolai skulle ansette folk, viste det seg at det var vanskelig å få erfarne havbruksteknikere til å trekke innendørs. De ville helst være på havet.

– Vi måtte tenke nytt og fikk tak i folk med ulik kompetanse, men med én ting til felles: De er kvikke i hodet, sier Nicolai og viser blant annet til Elisabeth Kjensli (29) som er driftsleder på fôringssenteret. Hun er fra Lillestrøm og har studert marinbiologi i USA, nærmere bestemt Florida.

– Da jeg fikk jobben i 2016, var det mye å sette seg inn i. Vi var ute på sjøen i et halvt år for å opparbeide forståelse for faget, sier Elisabeth mens hun sjekker på skjermene at sprederne går rundt slik de skal ute på en av lokalitetene.

Vi måtte tenke nytt og fikk tak i folk med ulik kompetanse, men med én ting til felles: De er kvikke i hodet.

Nicolai Arnesen Sandberg

s18

EWOS FORUM AKTUELT

PÅ BESØK: Ola Braanaas (t.v.) og Nicolai Arnesen Sandberg (t.h.) fikk besøk av Cargills Jo Nøstebø.

FIRDA SEAFOOD GROUP »» Fullintegrert 100 % familieeid oppdrettskonsern

»» Matfisk, settefisk, slakteri og shipping

»» »» »» »» »» »»

Etablert i 1986 av Ola Braanaas Startet som settefiskprodusent Oppdrett av laks fra 1994 Oppdrett av regnbueørret fra 1997 4 settefiskanlegg 13 lokaliteter i drift for laks og ørret, pluss ½ visningskonsesjon

»» Slakteri og pakkeri (SF 364) »» Har avlusingsfartøy og bløggebåt »» Hotell- og restaurantdrift og visningskonsept

»» Det er 150 ansatte i konsernet, hvorav 50-60 i slakteriet, 15 i administrasjon og regnskap og 12 i shippingen.

SKJERJEHAMN: Det gamle handelsstedet ble kjøpt av Ola Braanaas og pusset opp.

Hun observerer hvordan pelletene synker, og når de passerer et visst stadium, innebærer det at fisken er mett. Da er det på tide å ta en pause i fôringen og dermed redusere fôrspill.

UTFORDRENDE JOBB Elisabeth var til stede da Cargill tidligere i år holdt et todagers seminar med fôring som tema.

– Det var en positiv opplevelse der det var fint å treffe andre oppdrettere som jobber med de

samme arbeidsoppgavene. Jeg håper det blir flere slike treff.

Det kan Jo bekrefte: – Vi ønsker å være mer enn en ren fôrleverandør, en samarbeidspartner som bidrar til faglig utvikling. Da er slike samlinger viktige, fordi vi kommer tett på de som jobber med fôring til daglig. Dessuten er det kjekt å få komme på besøk og følge arbeidet i praksis, slik vi gjør her på Byrknesøy. For det er jo

EWOS FORUM AKTUELT PAKKERIET: Robot-hjelp gjør at jobben går kjapt unna.

spennende og utfordrende virksomhet som foregår på senteret.

– Ja, det handler ikke bare om å følge med på kameraene. Vi må også sette oss inn i programmer for biomasse og mye annen ny teknologi, sier Elisabeth som bor på naboøyen Mjømna sammen med sine to hunder.

– Der er det få innbyggere, men likevel veldig sosialt, og jeg setter stor pris på de flotte turmulighetene.

SATSER PÅ ØRRET Det er bare noen få skritt fra fôringssenteret til slakteriet i samme bygg. Når FORUM er på besøk, slaktes det laks fra den nevnte referanselokaliteten Kuøyna. Snittvekten er 7,5 kilo.

– Vi kan ta unna 150 tonn per skift, hvorav 40 tonn kan fryses. Fisken slaktes sløyd med hode og foredles ulike steder i Europa, Asia og USA, sier Nicolai.

Firda har drevet med fjordørret siden 1997 og produserer i dag laks og ørret på femti-femti-basis.

– Det vil vi fortsette med, fordi ørret fra norske fjorder er et fantastisk produkt som vi har stor tro på, fastslår Nicolai, selv om det er produksjonsmessige utfordringer.

– Mange, inkludert oss selv, har «hull» i produksjonen. Vi klarer ikke å levere 52 uker i året.

Det skaper store svingninger i pris, samtidig

s20

SLAKTERIET: Her slaktes det opptil 150 tonn laks eller ørret per skift.

som det er vanskelig å skape stabile markeds­ kanaler. Der har laksen et stort fortrinn, og i tillegg er kjønnsmodning hos ørret et problem som må løses. Men vi vil arbeide videre med ørret, og målet vårt er å bli leveringsdyktig året rundt.

FREMTIDSPLANER

Skal havnæringene få den betydning som myndighetene ser for seg, er det helt nødvendig at vi har et sterkt og allsidig næringsliv fra nord til sør, enten det er i Gulen eller i Steigen.

Ola Braanaas ble født i Hamar og vokste opp i Bergen. Det var tilfeldig at nettopp Gulen ble hans satsningsområde.

Ola Braanaas

– Det var her jeg kjøpte mine første konsesjoner, og siden har det vært viktig å bygge en virksomhet som gir god kapasitetsutnyttelse i alle ledd. Etter oppkjøpet av slakteriet på Byrknesøy på slutten av 1990-tallet, var det helt nødvendig å sikre ytterligere råstofftilgang, men det har tatt sin tid med den konsesjonspolitikken skiftende politiske regimer har ført.

skal klare å ta ut verdiskapingspotensialet langs kysten.

Ola har også jobbet i flere år med å få løyve til etablering av et postsmoltanlegg.

– Det er dessverre litt mye byråkrati, og saksbehandlingen i det offentlige går veldig seint.

Vi startet søknadsprosessen i 2016 og håper å ha dette avklart i 2022 slik at vi kan starte byggingen da. Dessuten har vi planer om å ta slakteprosessen et stykke videre ved å få på plass en pre-rigor filetproduksjon i 2020.

LIV LANGS KYSTEN Den 57 år gamle gründeren mener bosetting og sysselsetting er helt avgjørende for at Norge

– Skal havnæringene få den betydning som myndighetene ser for seg, er det etter mitt syn helt nødvendig at vi har et sterkt og allsidig næringsliv fra nord til sør, enten det er i Gulen eller i Steigen. Jeg håper vi har gitt et bidrag for en slik utvikling i vårt område.

Og det er det mange som vil skrive under på. Ola Braanaas har skapt arbeidsplasser, liv og røre i kommunen. Blant annet kjøpte han, og restaurerte, det gamle handelsstedet Skjerjehamn hvor han fikk plassert den omstridte statuen av Kong Olav. Stedet er blitt en viktig turistattraksjon der Firda Seafood har etablert et visningssenter og konseptet «Blue Garden».

I tillegg kommer den årlige happening der tusener av tilskuere samles i Skjerjehamn. En festival som selvsagt heter Utkant.

EWOS FORUM

Ørret fra norske fjorder er et fantastisk produkt som vi har stor tro på, selv om det er produksjonsmessige utfordringer.

Nicolai Arnesen Sandberg

AKTUELT

SKJERJEHAMN »» Ligger på Sandøy i Gulen kommune.

»» Det var tidligere landhandel, mekanisk verksted og mye annen aktivitet på stedet.

»» Kraftig nedgang etter andre verdenskrig.

»» Ble i 2005 kjøpt og rustet opp av Ola Braanaas.

»» Kjent for Knut Steens statue av Kong Olav V.

»» Her har Firda Seafood anlagt Blue Garden, en utendørs utstilling om havbruk.

»» Festivalen Utkant arrangeres hver sommer i Skjerjehamn.

FLORØ

Skjerjehamn HYSENESET: Jo og Nicolai besøker lokaliteten Hyseneset der det er seks ringer med fisk, ca. 200.000 i hver merd, satt ut i fjor høst. Også her er rundt halvparten ørret.

EWOS FORUM AKTUELT

STADIG MER BÆREKRAFTIG AKVAKULTUR MINNEAPOLIS/BERGEN: Klimaendringer, ansvarlig innkjøp av råvarer og fiskehelse er blant de viktigste bærekratsutfordringene for havbruksnæringen.

Det viser en ny undersøkelse gjennomført av Cargill i mai blant kunder og andre aktører i næringen. Samtidig ser næringen fremtidige muligheter i offshore og RAS-systemer.

REDUSERT FOTAVTRYKK – Cargill har rapportert på bærekraft i ti år, sier Adriano Marcon, president i Cargill Aqua Nutrition.

– Sammen med partnere i næringen har vi gjort store fremskritt når det gjelder å redusere vårt miljømessige fotavtrykk, slik den nye rapporten viser. Resultatene fra den nylige spørreundersøkelsen gjør oss enda med optimistiske med tanke på en stadig mer bærekraftig akvakultur.

VIL VÆRE PÅDRIVER Resultatene fra undersøkelsen viser at nøkkeltema som fôrråvarer generelt, sertifiserte marine råvarer og sporbarhet, fortsatt er essensielle for at akvakultur skal kunne være en ledende

s22

leverandør av bærekraftig protein til matfatene verden rundt.

– En av organisasjonene som svarte på undersøkelsen stilte et godt spørsmål: «Kan akvakultur tilpasse seg klimaendringene og være en pådriver for at hele vårt matforsyningssystem gjør det samme?» Svaret er et rungende «ja», sier Macron.

– Vi er utmerket posisjonert for å møte denne utfordringen gjennom innovasjoner som fortsetter å fremme produktivitet for oppdretterne, gjennom partnerskap og gjennom vår forpliktelse til å aldri slutte å lete etter løsningene på næringens største utfordringer.

EWOS FORUM

Sammen med partnere i næringen har vi gjort store fremskritt når det gjelder å redusere vårt miljømessige fotavtrykk.

Cargill Aqua Nutrition Sustainability Report 2018

Adriano Cesar Marcon

Healthy seafood for future generations

AKTUELT

BÆREKRAFTSRAPPORTEN 2018 »» Cargill investerer mer enn 100 millioner kroner årlig i forskning og utvikling for å sørge for at fisken får riktig ernæring, der råvarene er handlet på en ansvarlig måte.

»» Fôr fremstilt for å fremme fiskehelse uten bruk av medisiner utgjorde 18,3 prosent av det totale laksefôrsalget.

»» Nesten 98 prosent av Cargills laksefôr solgt globalt i 2018 inneholdt ingen antibiotika.

»» Cargill jobber med leverandører for å støtte både organisasjonens bærekraftmål og FNs mål for bærekraftig utvikling.

»» 100 prosent av soyaen brukt i Norge og Skottland i 2018 var sertifisert av ProTerra, og 32,3 prosent av marine ingredienser ble hentet fra avskjær.

»» I 2018 fortsatte Cargill samarbeidet med leverandører for å oppnå IFFO RS-sertifiserte fabrikker og sikre at marine råvarer kommer fra MSCsertifisert fiskeri.

»» Globalt kjøpte Cargill 43 prosent av de marine ingrediensene fra MSC-sertifiserte fiskerier, eksemplifisert med Cargills initiativ overfor WWF for å se nærmere på forvaltning av de ville fiskebestandene som Cargill kjøper råvarer fra.

»» Cargill ønsker å fortsette samarbeidet med WWF for å nå selskapets mål om å kjøpe alle marine ingredienser fra MSCsertifisert fiskeri innen 2025.

»» Sammenliknet med 2017, reduserte Cargill sine utslipp av drivhusgasser (GHG) med 5,6 prosent per tonn fôr fremstilt.

Ferskvann som ble brukt til å fremstille fôret, ble redusert med 14,8 prosent.

»» Cargills bærekraftsrapport for akvakultur 2018 er laget i henhold til «GRI Standards Core option», og inneholder rapportering på miljømessige og sosiale indikatorer.

EWOS FORUM

BANEBRYTENDE SAMARBEID I GANG

AKTUELT

NYTT BRAND: Skipene som skal frakte EWOS- og Skretting-fôr blir heretter kjent som «Fjordfrende».

ILLUSTRASJON: Fjordfrende

BERGEN: Første juni var transportsamarbeidet mellom Cargill og Skretting en realitet.

TEKST: Hans Brundtland Foto: Fjordfrende

I stedet for at et skip med EWOS-fôr seiler rett bak et Skretting-skip, vil nå fôr fra begge selskapene fraktes på de samme skipene.

Planene ble presentert i februar, og alt ble tilrettelagt i løpet av våren.

MANGE FORDELER – Vi er stolte av å ha fått til et samspill som vil komme både havbrukerne, fjordene og lokalsamfunnene til gode. Over tid vil vi optimalisere kapasiteten og gi havbruket en bedre distribusjonsmodell, sier Fredrik Witte, adm. dir. i Cargill Aqua Nutrition Nordsjøen.

Han legger vekt på at lastekapasiteten utnyttes bedre, det blir kortere seilingsdistanser og investeringsmulighetene øker.

– Og ikke minst: Ved å samarbeide om flåten, reduserer vi klimagasser tilsvarende utslipp fra 7500 biler i året.

SAMMEN FOR MILJØET «Blått taktskifte» er navnet på Sjømat Norges strategi for å doble sjømatnæringen innen 2030. Hvis det skal bli en realitet, må det skje på en bærekraftig måte.

s24

– Vi valgte navnet «Fjordfrende» fordi det handler om å gå sammen for miljøvennlig transport, og dette er ett av våre bidrag til det blå taktskiftet som næringen jobber for, sier Witte om det unike logistikksamarbeidet mellom to av verdens største fôrprodusenter.

FORNØYDE KUNDER Det er rederiet Eidsvaag som har fått ansvar for planlegging av hele den samlede fôrflåten til Skretting og EWOS, i samarbeid med NTS/Rotsund og Aqua Ship som i fjor kjøpte Artic Shipping. Skipene blir brandet med «Fjordfrende» en etter en, etter hvert som de er inne til vedlikehold.

Fôrbestillingene foregår på samme måte som før, og for EWOS-kundene innebærer den nye ordningen kun minimale endringer.

– Overgangen har gått smertefritt, og tilbakemeldingene fra kundene våre har utelukkende vært positive. De setter pris på et transportsamarbeid som kommer klimaet til gode, sier Fredrik Witte.

Overgangen har gått smertefritt, og tilbakemeldingene fra kundene våre har utelukkende vært positive.

Fredrik Witte

FJORDFRENDE »» Samarbeid mellom to av verdens største fôrselskaper om transport av fôr til kundene.

»» Effektiviseringen vil redusere

utslippet av skadelige klimagasser med en femtedel per transportert tonn fiskefôr.

»» I tillegg til miljøgevinstene vil

ordningen å øke effektiviteten og redusere kostnadene ved å unngå parallelle seilinger.

»» Cargill og Skretting vil fortsatt

benytte de eksisterende transportselskapene AquaShip / Artic Shipping, Rotsund og Eidsvaag der sistnevnte får ansvar for planlegging av transporten.

»» Cargill og Skretting har engasjert

en nøytral koordinator, det belgiske selskapet Tri-Vizor, som skal sikre at konkurranseregler og nøytralitet overholdes.

EWOS FORUM

RÅDGIVER OG PÅDRIVER BERGEN: –Vi samler konsulentstaben for å bli raskere og bedre i møte med EWOS-kunder langs hele kysten.

TEKST: Hans Brundtland FOTO: Vidar Langeland

Jo Nørstebø har fått ansvaret for å lede Cargills kundekonsulenter og går til oppgaven med friskt mot. Han er en erklært konkurransemann med bakgrunn fra fotball blant annet i Molde.

MARINE STUDIER

– Da fant jeg ut at jeg ville prøve noe nytt og flyttet til Trondheim for å studere marin kystutvikling. Masteroppgaven handlet om potensialet til krill og mesopelagisk fisk som

Vi skal bli raskere og bedre når det gjelder ny teknologi og endringer i fôringsmønstre.

Jo Nørstebø

Det var for to år siden, og Jo har benyttet tiden godt. Han beskrives som en initiativrik pådriver, og han har vært involvert i ulike prosjekter i tillegg til jobben som kundekonsulent på Vestlandet.

SPESIALISERTE ANBEFALINGER – Jeg skal fortsatt ha noe kundeansvar, men hovedoppgaven blir å gi konsulentstaben flere strenger å spille på. Vi skal bli raskere og bedre når det gjelder ny teknologi og endringer i fôringsmønstre. Næringen er inne i en rivende utvikling, og da må vi være på hugget for å kunne gi spesialiserte og konkrete anbefalinger, sier Jo. Nettopp utvikling av de ansatte er noe Cargill legger vekt på, og Jo setter pris på vinnermentaliteten i selskapet og at det hele tiden er kundens behov det handler om.

– Vi har en spennende oppgave, vi som er ute i felten. Vi møter oppdretterne ansikt til ansikt og ser hva som foregår, noe som gir uvurderlige erfaringer som vi tar med oss tilbake til kolleger som driver med produktutvikling og faglig støtte.

BASE I TRONDHEIM Jo sitt fotballeventyr i Molde ble kortvarig. Han fikk et par treninger med A-laget under Ole Gunnar Solskjærs ledelse. Senere prøvde han seg også i Byåsen, men ble plaget med skader.

– Derfor ble det en del futsal i stedet, men viktigste fritidssyssel er naturopplevelser enten det er på ski eller toppturer og fisking, sier Jo som nå er bosatt i Trondheim og skal jobbe derfra.

– Men det blir fremdeles mange turer til hovedkontoret i Bergen og besøk hos EWOS-kunder.

JO NØRSTEBØ (28) »» »» »» »»

Fødested: Lillehammer Bosted: Trondheim Familie: Samboer med Sarah Ny stilling i Cargill: Leder for kundekonsulentene

AKTUELT

Jo har vært mye på flyttefot. Han vokste opp i Lesja i Gudbrandsdalen, flyttet til Kongsvinger 15 år gammel for å gå på idrettsgymnas, og deretter til Molde med ambisjon om å bli fotballproff.

råvarekilder i fôr, og deretter fikk jeg jobb som kundekonsulent i Cargill.

EWOS FORUM

ENDA BEDRE LØSNINGER BERGEN: – Vi vil ha nærhet til kundene våre og finne enda bedre løsninger.

Fôr er deres største utgiftspost, og da må investeringen være treffsikker.

TEKST: Hans Brundtland

Dette er en av ambisjonene til Endre Seter, kommersiell direktør i CQN Norge, som har det kommersielle ansvaret for å utvikle best mulige kunderelasjoner.

Stormøllen var med å danne NorAqua som i

– Vi har en jordnær og åpen kultur som er

2000 ble slått sammen med EWOS.

motiverende og involverende. Et sted som kan gi mange spennende muligheter for ansatte

Han har jobbet i fiskefôrnæringen i nærmere

på alle nivå og i alle funksjoner.

AKTUELT

i 30 år, og i 20 av dem har han ledet salgs- og

LANG ERFARING

markedsaktivitetene i EWOS og Cargill. Der

Nå skal Endre lede Cargills salgsansvarlige i

Romsdalingen er utdannet ingeniør og har

har han opplevd ulike eiere som Cermaq og

hele landet, og de vil utgjøre et team på syv

erfaring fra salg og ernæring, blant annet i

investeringsfondene Altor & Bain Capital, før

personer.

Skretting. Han kom inn i EWOS-systemet via

Cargill kjøpte EWOS i 2015.

Stormøllen i Vaksdal

– Vår viktigste oppgave blir å lytte til kundenes

utenfor Bergen

– Det er interessant å jobbe i en så stor glo-

ønsker og få øynene opp for deres utfordrin-

der han var

bal organisasjon, og det var fint å se at «lille»

ger. Det innebærer faste møter, for eksempel

direktør.

EWOS passet så godt inn i et større perspektiv

hvert kvartal, og vi skal i tillegg fortsette med

med utvikling av alle mulige matvarer, sier

å skape gode møteplasser som Solstrand- og

Endre.

Nyttårskonferansen og Microteket. Samlinger der det er kundene som står i sentrum og ikke

LEDER SALGSTEAMET

er dominert av eksterne leverandører.

Han legger vekt på at Cargill har mye kunnskap og mange erfaringer som kommer EWOS-

FULL AKTIVITET

kundene til gode, og det er en fin arbeidsplass.

Endre har to voksne barn, pluss kull nummer to med to gutter i ti-tolv-årsalderen.

Vår viktigste oppgave blir å lytte til kundenes ønsker og få øynene opp for deres utfordringer.

Endre Seter

– De er hele tiden i full aktivitet. De elsker blant annet å stå slalåm, og jeg må jo prøve å henge med. Ellers blir det en del fjellturer i sommerhalvåret, eller jeg drar på et treningssenter hvis det er surt og kalt. Men aller best trives jeg i hytten vår på fjellet, enten det er sommer eller vinter.

ENDRE SETER (64) »» »» »» »»

s26

Fødested: Aukra, ved Molde Bosted: Bergen Familie: Gift, fire barn Kommersiell direktør for CQN Norge

EWOS FORUM AKTUELT

Vi skal etablere gode relasjoner til kundene og være en rådgiver til å stole på.

Lise Andreasen

LISE ANDREASEN (35) »» Fødested: Gravdal »» Bosted: Kabelvåg »» Familie: Mann og tre barn, seks, fire og fire år

SKAL VÆRE FØRST PÅ BALLEN BERGEN: – Vi ønsker å bli enda flinkere og raskere til å møte kundenes behov og de utfordringer de står overfor.

TEKST: Hans Brundtland

Det sier Lise Andreasen som har fått ny jobb som fagdirektør i CQN Nordsjøen. Hun skal lede et team på fire personer, inkludert en ledig stilling i Skottland.

– Min far jobbet med oppdrett, og jeg syntes at det var en spennende næring. Jeg var ofte ute på anlegg i oppveksten, og jeg hadde sommerjobb på et matfiskanlegg mens jeg studerte.

– Vi skal, sammen med kundekonsulentene, være førstelinje som faglig støtte overfor kundene. De som driver med produktutvikling skal få tenke langsiktig og konsentrere seg om å finne de beste løsningene, mens vårt team skal være et bindeledd som bringer videre de behovene kundene har i dag og i fremtiden.

Det er ti år siden hun fullførte sin master i fiskeriernæring ved Universitetet i Bergen. Hun ble tilbudt jobb i EWOS allerede under utdanningen, og startet som produktkoordinator vekstfôr like etter at hun var ferdig på UiB.

TIDLIG INTERESSE Lise vokste opp i Kabelvåg i Lofoten og fikk tidlig interesse for havbruk.

»» Ny stilling i CQN Nordsjøen: Fagdirektør / Technical Service Director

bal category manager før hun nå fikk tittelen fagdirektør.

– Fellesnevneren har vært å forstå kundenes strategi, behov og utfordringer, og å se hvordan vi kan løse disse i henhold til deres strategi. Når vi nå omorganiserer er det for å komme enda tettere på kundene og lytte til deres ønsker og behov, for dermed å gi dem best mulige råd om fôr, sier Lise som vil ha base i Nord-Norge.

– Jeg er heldig som kan flytte tilbake til Lofoten og jobbe fra Svolvær. Det medfører nok noen flere reiser, internt i Cargill og til kunder, men denne ulempen oppveies av flotte naturopplevelser når jeg er hjemme.

FRILUFTSLIV

KUNDENES BEHOV

På fritiden bruker hun mest mulig tid med familien, gjerne utendørs i seilbåt, på ski eller turer til fjells. Det gir også overskudd til den nye arbeidshverdagen i Cargill der Lise og hennes team vil være først på ballen.

Lise trives i en kunnskapsrik organisasjon som er opptatt av å la folk få utvikle seg. I EWOS og Cargill har hun hatt flere roller; som produktsjef vekstfôr, senior produktsjef vekstfôr og glo-

– Vi skal etablere gode relasjoner til kundene og være en rådgiver til å stole på. Det vil i neste omgang gi enda bedre produktutvikling.

EWOS FORUM

HJERTESTANS BLE INGEN STOPPER AKTUELT

Det første jeg sa da jeg kom til hektene var: «Jeg skal sykle Bergen-Voss neste år!»

Ståle Theimann

PÅ VEI: Ståle (t.h.) under årets tur til Voss. Løypen er krevende og har stigninger på til sammen 2100 høydemeter. FOTO: Marathon Photos

s28

EWOS FORUM

BERGEN: En våken sykepleierkone og god fysisk form gjorde at Ståle Theimann overlevde til tross for at han var klinisk død i 20 minutter.

TEKST: Hans Brundtland

TILFELDIGVIS VÅKEN Dramaet utspant seg 21. juli i fjor. Ståle lå og sov og merket ingenting, men det gjorde konen, Reidun. Hun trodde først at lydene hun hørte var snorking, men det var langt mer dramatisk: Hjertesans.

Som sykepleier visste hun hva hun skulle gjøre.

Hun ringte 113 og satte i gang med hjerte- og lungeredning. Reidun tok også kontakt med en av naboene som hadde en hjertestarter.

– Han ble så oppkavet at han kom løpende splitter naken med hjertestarteren, men ambulansen var raskt på pletten, og han kunne trekke seg tilbake, sier Ståle.

BERGEN-VOSS Det er beregnet at Ståle hadde hjertestans i 20 minutter. Han ble lagt i kunstig koma i respirator på Haukeland sykehus, mens kone og barn levde i uvisshet. Legene kunne ikke si med sikkerhet om Ståle ville komme til bevissthet og i hvilken tilstand han da eventuelt ville være.

Heldigvis våknet han etter tre døgn.

– Legene fortalte at det første jeg sa da jeg kom til hektene var: «Jeg skal sykle Bergen-Voss neste år!»

Det var neppe tilfeldig, for Ståle er hektet på sykling. Idrettskarrieren begynte riktignok med litt fotball hjemme i øykommunen Herøy på Helgeland, i den grad det var mulig.

– Jeg måtte i båt for å komme på trening, og vi hadde ingen trener, men det tente en gnist som gjorde at jeg senere ble fotballtrener for yngre lag da jeg slo meg til ro i Bergen.

AKTUELT

Ståle har jobbet i næringen i mer enn 20 år og er stadig på farten som kunderådgiver for Cargill. Et velkjent fjes for EWOS-kunder på Vestlandet.

EWOS FORUM

SKADD I KNEET I mellomtiden hadde Ståle flyttet hjemmefra 16 år gammel for å gå på videregående skole. Han fortsatte på maritim høgskole i Haugesund, der han møtte Reidun, og deretter på fiskeriteknisk høgskole i Ålesund.

Reidun og Ståle dro sammen til Bergen og Laksevåg. De stiftet familie, fikk to barn, og det ble naturlig for Ståle å engasjere seg i det lokale idrettslaget, Lyngbø.

– Jeg trente lenge guttelag i fotball, men en gang jeg skulle tøffe meg, knaste det plutselig i kneet. Det resulterte i at jeg gikk på krykker i mange måneder og måtte finne en idrett som var mindre belastende.

Dermed ble det sykkel for alle pengene og med Bergen-Voss som sesongens store begivenhet.

AKTUELT

– Jeg hadde ambisjon om å gjennomføre rittet ti ganger, men nå sikter jeg mot 20, sier Ståle som har en personlig rekord på 4 timer og 53 minutter på den 162 kilometer lange distansen som er tung og krevende med stigninger på til sammen 2100 høydemeter.

Legene oppfordret meg til å leve som normalt og fortsette å sykle.

Ståle Theimann

KONKURRANSEINSTINKT Han forteller om et fint sykkelmiljø ved Cargills hovedkontor i Bergen. Det er hele tiden en intern fight i CQN Nordsjøen om å være mest mulig aktiv. Ansatte er delt inn i ulike team, og de som ikke sykler, teller skritt.

– For noen år siden ble det arrangert en konkurranse der selskaper innen havbruksnæringen skulle sykle en distanse tilsvarende Bergen-Kirkenes. Det tente konkurranseinstinktet hos våre medarbeidere over hele landet, og vi vant suverent. Vi syklet ikke bare «til Kirkenes», men en distanse tilsvarende Bergen-Bodø i tillegg.

SYKEPLEIER:

Reidun ble reddende engel den dramatiske morgenen for ett år siden.

FOTO: Privat

s30

PÅ JOBB: Ståle Theimann slik mange kjenner ham, ute på en lokalitet som kunderådgiver for Cargill.

OMVEI TIL JOBBEN Ståle bor ikke langt unna CQNs hovedkontor på Marineholmen. Derfor velger han en durabelig omvei til og fra jobb, slik at distansene blir rundt tre mil.

– Det blir fem-seks mil hver dag jeg er på kontoret og 80 mil i snitt per måned. Jeg har et mål om å komme opp i tusen mil i året, og har også ambisjoner om å prøve Styrkeprøven fra Trondheim til Oslo.

Han er ikke i tvil om at det hjalp å være i god form da uhellet var ute for ett år siden. Etter en kort sykemeldingsperiode var han tilbake i jobb – og på sykkelsetet.

STÅLE THEIMANN (53) »» Kundekonsulent i CQN Nordsjøen. »» Født på Husvær i Herøy kommune på Helgeland i Nordland.

»» Bor i Bergen. »» Begynte i FK Fiskefôr i 1997 og senere i NorAqua, EWOS og Cargill.

»» Gift med Reidun, to voksne barn og ett barnebarn som ble født i juni.

– Legene oppfordret meg til å leve som normalt og fortsette å sykle. Jeg fikk operert inn en hjertestarter og pacemaker, og dette systemet overvåkes 24 timer i døgnet fra en sentral på Haukeland. Det er betryggende og gjør at jeg ikke lever i angst.

PÅ STARTSTREKEN Da han våknet fra koma, var han, som nevnt, fast bestemt på å sykle kommende BergenVoss, og slik gikk det. 1. juni i år sto han på startstreken sammen med sin gode venn og tidligere EWOS-kollega Vidar Hjartnes.

– Jeg hadde innebygget hjertestarter og et lite brudd i ryggen etter et uhell under et kundebesøk, men klarte å gjennomføre. Tiden ble bare 5,33, men det var fordi jeg måtte vente på Vidar underveis, sier Ståle – med glimt i øyet.

PÅ VOSS: Turkameratene Vidar Hjartnes og Ståle puster ut etter målgang. FOTO: Reidun Theimann

EWOS FORUM

FLORØ: I mai begynte Bodil Sælemyr Haarklau i ett års vikariat ved ordrekontoret i Florø.

Det er lett å gå seg vill i vår gode lakserosa verden, så derfor slår jeg et slag for en annen art: Skalldyr.

TEKST: Hans Brundtland

Før jeg visste at jeg kom til å vie mitt arbeidsliv til vår gode laksefisk studerte jeg «tang og tare» ved NTNU i Trondheim. I helgene dro vi noen ganger langs kysten vår for å dykke og drive lett matauk. Kamskjell ble da en høyt skattet fangst.

HEKTISK HVERDAG Hun hadde en kjekk jobb som markedskonsulent i avisen Firdaposten, og det var nokså tilfeldig at hun søkte på vikariatet hos EWOS. – Det var nærmest en innskytelse, men allerede neste dag ringte de og spurte om jeg ville komme på intervju.

Bodil har hatt nok å henge fingrene i fra første dag som ordrekonsulent, og hun har lært mye på kort tid. Vanligvis jobber hun sammen med veteranen Berit Irene Liabø, men nå i sommer er det ferievikaren Amalie Haugen som sitter på pulten ved siden av.

GODE KOLLEGER – Begge er veldig hyggelige og superflinke!

Dessuten har vi et godt samarbeid med Liv Berit og Lena oppe på Bergneset der jeg var på besøk og fikk opplæring og omvisning, sier Bodil som trives med å ta imot henvendelser fra EWOS-kundene.

BODIL SÆLEMYR HAARKLAU (45) »» Bosted: Florø »» Familie: Gift og har to sønner

»» Ny i Cargill: Ordrekonsulent (vikariat) i Florø

– Dialogen er alltid hyggelig, selv om det av og til kan oppstå et problem. Da er det bare å svare: «Vi skal ordne opp!»

Og det gjør vi.

Rist valnøttene i tørr stekepanne og hakk dem deretter.

;;

Fres baconet i smør, til det er sprøtt. Sil av smøret og sett det til side.

;;

Ha appelsinsaften oppi stekepannen sammen med baconet. La det stå og putre på middels varme til appelsinsaften er nesten kokt inn og har fått sirupkonsistens. Tilsett soyasaus og smøret som baconet har vært stekt i, og varm opp til nær kokepunktet.

Min favoritt er en oppskrift der friskheten og syrligheten fra sitrusfrukter og smakfullt svinefett rammer inn kamskjellet. Og siden alt ligger på internett om dagen, gjør også denne det, fra godt.no.

;;

Hold sjyen varm, men pass på at den ikke koker.

;;

Jeg bruker den som forrett, og beregner derfor en kamskjellmuskel per person.

Rens og vask småbladsalaten og ha den i en liten bolle. Rør sammen olivenolje, sitronsaft, salt og pepper, og drypp over salaten. Fordel salaten på serveringstallerkenene.

;;

TIL FIRE PERSONER:

Skjær små snitt i den ene overflaten på kamskjellene. Stek dem deretter gylne i litt olje i relativt varm panne, i ca. 1 minutt på hver side. Krydre med salt og pepper.

;;

Legg kamskjell oppå salaten, dryss over hakkede valnøtter og topp det hele med bacon- og appelsinsjyen og gjerne litt frisk dill.

;;

Serveres med én gang, dvaske kamskjell er ikke tingen!

Nå er det altfor lenge siden jeg dykket og plukket egne kamskjell, men dagens innfrysingsteknologi er så god at frosne kamskjell gjør seg like godt som ferske.

;; ;; ;; ;; ;; ;; ;; ;; ;; ;;

4 kamskjell 1 ss smør 25 g bacon i små biter 0.5 stk appelsin, saften av denne 0.5 ss soyasaus 10 g valnøtter ristet og hakket Noe småbladsalat, f.eks. baby leaf 1 ss olivenolje god kvalitet ½ ts sitronsaft salt og nykvernet pepper, og evt. dill

OLAV FJELD KRAUGERUD, seniorforsker, er nestemann ut i en stafett der ansatte i Cargill serverer mattips. Han utfordrer fabrikksjef ved Bergneset, og tidligere meierisjef, Jan-Vidar Olsen til å dele sin oppskrift i neste nummer av FORUM.

AKTUELT

Arbeidsplassen er ny, men jeg kjenner mange som jobber på EWOS-fabrikken. Blant annet brødrene mine, Inge og Geir, som har vært her helt siden åpningen i 1989, sier Bodil.

;;

KOKKESTAFETTEN

Ny jobb hos gamle venner

KAMSKJELL­ FAVORITT

Returadresse: EWOS AS, Postboks 4 Sentrum, 5803 Bergen

© 2019 Cargill, Incorporated

Healthy seafood for future generations

Cargill Aqua Nutrition Bærekraftsrapport for akvakultur 2018 Cargills tiende bærekraftsrapport omhandler fremgang, utfordringer og muligheter i havbruksnæringen.

Rapporten er laget i henhold til «GRI Standards Core option», og inneholder rapportering på miljømessige og sosiale indikatorer.

Les bærekraftsrapporten her.

www.ewos.no

Rapporten er basert på en verdikjedemessig tilnærming til bærekraft, som inkluderer mer enn den direkte virkningen av vår virksomhet og inkluderer større samfunnsmessige konsekvenser.