EWOS Forum nr. 1 2019

KNOWLEDGE MAKES THE DIFFERENCE

NR/1/2019

BANEBRYTENDE SAMARBEID Justin Kershaw fra Cargill og Glenn Gore fra Amazon forteller om hvordan selskapene samarbeider for å utvikle nye digitale løsninger.

Et samspill som EWOS-kunder kan dra nytte av.

SIDE 4-7

NYTT TILBUD FOR FÔRINGSFOLKET

EKSEPSJONELL STARTFÔRING

– DET ER VÅRT ANSVAR AT KUNDENE LYKKES

KONKURRENTER BLIR TRANSPORT-FRENDER

S 13

S 14

S 24

S 28

EWOS FORUM

INNHOLD S 03

LEDER

S 04

HVER DAG ER «DAY ONE»

S 06

SAMARBEID OG ÅPENHET

S 07

TEKNOLOGI OG LITT MAGI

S 10

SEKS PÅ SOLSTRANDKONFERANSEN

S 12

VINN-VINNERNE I SØR-NORGE

S 13

NYTT TILBUD FOR FÔRINGSFOLKET

S 14

EKSEPSJONELL STARTFÔRING

S 20

RINGEN SLUTTET

S 24

- DET ER VÅRT ANSVAR AT KUNDENE LYKKES

S 26

GJENNOMBRUDD FOR SÅRHELING

S 28

KONKURRENTER BLIR TRANSPORT-FRENDER

S 30

PÅ PLASS I NYTT HUS

S 31

ALT FOR KUNDENE!

S 34

SEKS PÅ NYTTÅRSKONFERANSEN

S 36

UTSTILLERE I KØ

S 37

VINN-VINNERNE I NORD- OG MIDT-NORGE

S 38

KJÆRKOMMEN PENGEGAVE

S 39

KOKKESTAFETTEN

STERK STARTFÔRING: FORUM har besøkt Sisomar i Sørfold der syv produksjonshaller ligger på rekke og rad. Selskapet kan vise til eksepsjonelle resultater i startfôringen.

FOTO: Vidar Langeland

s2

EWOS FORUM

TID FOR DIGITALISERING Cargill har samarbeidet aktivt med Amazon om oppgradering av skyplattformen som vi bruker til å støtte alle kundene våre som står overfor digitale utfordringer. mannsalder i Cargill/EWOS, har vært en forkjemper for bruk av digital teknologi til å komme nærmere kundene våre. Les mer om Einar og hans etterfølger i denne utgaven.

Investering i data har potensial til å gi høyere avkastning enn investering i anleggsmidler.

DIGITALISERING og disruptiv innovasjon gir muligheter som vil kreve nye talenter med nye mentale modeller kombinert med industrirelatert erfaring og kompetanse. En passiv holdning til digitalisering og nødvendig innovasjon vil gi maktendringer i bransjen, og nye konkurrenter i et marked i kontinuerlig endring.

VI SER et stort potensial til å dra fordel av de nye mulig­ hetene som digitalisering åpner for i sektoren vår.

Forbedret bærekraft og effektivitet innen lakseoppdrett er en av hovedårsakene til at aktører i verdikjeden for laks i økende grad investerer ressurser i digitale løsninger.

Men, virksomheter som driver oppdrett og handel av laks bør også vurdere endringer nedstrøms / i forbrukeratferd.

DATA er en ressurs som virksomheter i dag lærer seg å styre etter hvert som indu­ stri­en tilpasser seg den digitale tidsalderen. Investering i data har potensial til å gi høyere avkastning enn investering i anleggsmidler. Einar Wathne, som nå takker av etter en

EN «sitte på gjerdet»-holdning til å ta i bruk ny teknologi, og manglende evne til å tilpasse seg og forstå bransjens krav til digitalisering, kan få konse­ kvenser, slik vi kan lese om i artikkelen om Silvja Seres fore­ drag på Solstrandkonferansen, der hun brukte Nokias fall som et eksempel.

VI HÅPER dere har glede av denne utgaven av FORUM der vi deler noen av endringene i hvordan vi samarbeider med en rekke forskjellige partnere, inkludert økt bærekraft i forsyningskjeden med vårt nye «Fjordfrende»-samarbeid.

Alex Marsh Strategic Marketing Director CQN Nordsjøen

Redaksjon: Hanne Dankertsen, Christina Hæraas, Sheila Shears og Alex Marsh, i samarbeid med Kime Kommunikasjon.

Grafisk produksjon: Bodoni AS

AKTUELT

I DETTE nummeret kan du blant annet lese intervju med sjefsarkitekten i Amazon digi­ tal services, Glenn Gore, og vår egen digitale innovasjonssjef Justin Kershaw.

EWOS FORUM

HVER DAG ER «DAY ONE»!

BERGEN: Nå kan også små og middels store selskaper ta del i den teknologiske utviklingen, uten at det koster skjorten.

TEKST: Hans Brundtland FOTO: Pernille Sommer

AKTUELT

Slik konkluderte data-guruen Glenn Gore da han besøkte North Atlantic Seafood Forum i Bergen og fortalte om hvordan Amazon Web Services (AWS) samarbeider tett med Cargill.

med IT-direktør i Cargill-konsernet Justin Kershaw, anledning til å besøke et av Lerøys oppdrettsanlegg, og han deltok i møter med Cargill-kunder.

AWS er et datterselskap til Amazon.com som startet med å selge bøker, men senere er kjent for å revolusjonere netthandel ved å kunne håndtere enorme datamengder. AWS er også sterkt involvert i selvkjørende biler, og står bak systemet som gjør at millioner av mennesker treffes på Tinder. Blant annet.

– Aktørene vi møtte i Bergen var veldig inter­ essert i hvordan vår teknologi fungerer og hva vi kan bidra med for å forbedre virksomheten, sier Glenn til FORUM.

STRATEGISK SAMARBEID

Han forteller at Cargill er en strategisk partner for AWS. Selskapene har jobbet sammen i en årrekke for å få mer smidighet og fleksibilitet i IT-systemene.

Glenn jobber over hele verden for å introdusere innovasjon som kan gi konkurransefortrinn.

Under norgesoppholdet fikk han, sammen

– Men forandring er mer enn teknologi, det krever også endringer i kultur og organisa­

Cargill er et godt eksempel på et «Day One-selskap».

Glenn Gore

sjonsstruktur. Når disse endringene kombi­ neres, kan Cargill eksperimentere og teste ut nye ideer uten å måtte investere store summer i maskin- og programvarer.

CARGILL = «DAY ONE» Hovedkvarteret til Amazon i Seattle heter Day 1, og det er ikke tilfeldig. Amazon har i mange år brukt dette uttrykket når det gjelder internett og annen teknisk utvikling. Det handler om å ikke hvile på laurbærene, men stadig tenke på kundenes utfordringer og være i stand til å ta raske beslutninger. Det motsatte er «Day Two», de som sitter på gjerdet.

– Cargill er et godt eksempel på et «Day Oneselskap». Det fikk jeg også erfare da jeg snak­ ket med medarbeiderne i Bergen. De er sterkt opptatt av at innovasjon må komme kundene til gode. Det var dessuten inspirerende å se en toppleder som Justin utveksle erfaringer direkte med oppdrettere, i stedet for å gå via mange mellomledd som kan skape barrierer og propper i systemet.

DELER INFORMASJON Glenn fremhever også Cargill som en pionér når det gjelder å dele informasjon og såkalt blockchain-teknologi med andre aktører.

– Det er hele tiden viktig å eksperimentere og ha rom for å prøve og feile. Cargill ønsker å teste hva som er mulig, ikke nødvendigvis hva som er sannsynlig. Blockchain er ofte over­ vurdert, men Cargill er dyktig til å se hva som kan være relevant og derved være i forkant av utviklingen.

SPENNENDE FOREDRAG: Glenn Gore holdt publikum i ånde med spennende visjoner og fremsto som et friskt pust i en noe dresstung forsamling.

s4

Justin påpekte under NASF at det er behov for tekniske hjelpemidler som er tilgjengelige i

NASF 2019 EWOS FORUM AKTUELT

I BERGEN: Justin Kershaw fra Cargill og Glenn Gore fra Amazon Web Services kan vise til godt samarbeid gjennom flere år. Nylig var de på besøk under North Atlantic Seafood Forum i Bergen.

hele bransjen, spesielt for små og mellomstore selskaper. Glenn er enig.

– En av utfordringene hos mindre aktører som forsøkte å ta i bruk ny teknologi, var høye oppstartskostnader. Det kan kvele nytenkning. AWS demokratiserer tilgangen til IT-infrastruktur og programvaretjenester, slik at også små bedrifter kan få de beste tje­ nestene til en lav pris.

Han påpeker at det har vært en revolusjon i mange bransjer: Tidligere har høye kostna­ der hindret oppstartselskaper i å teste ut nye forretningsideer. Nå er denne barrieren borte, for det har aldri vært billigere å samle inn og systematisere data.

MANGE MULIGHETER Under konferansen presenterte Justin selska­ pet Cainthus og deres ansiktsgjenkjenning på dyr, i dette tilfellet kyr. Dette kan neppe overføres direkte til laks, mener Glenn, men ny teknologi kan benyttes til å se hvordan laksen fungerer som en gruppe.

– Vi kan allerede i dag få bedre innblikk i fiskens atferd, fôringsmønster og helse, men

ingen har så langt kombinert Cainthussystemet med lakseindustrien. Det vil være spennende. En annen visjon er å kunne bruke datateknologi i forhold til lakselus, på samme måte som helse- og vitenskapsfirmaer ser etter kreftceller hos mennesker.

FIKK NYE IDEER Glenn Gore hadde stort utbytte av besøket på Vestlandet.

– Det var fascinerende å se hvor maten jeg spiser kommer fra. Jeg visste ikke så mye om havbruk på forhånd, men nå innser jeg at aktiviteten er kolossal. Jeg ble også veldig imponert over innsatsen for bærekraft og hvordan innovative løsninger brukes til å gjøre lokalitetene mer effektive.

Han ser store muligheter ved å tiltrekke seg kunnskap fra andre næringer som landbruk og ulike typer industri.

– Det er mye som kan gjøres for å forbedre havbruk ved hjelp av ny teknologi og nye systemer. Ja, jeg fikk flere ideer i løpet av Norges-besøket som jeg ser frem til å jobbe videre med, i samarbeid med Cargill.

Det er mye som kan gjøres for å forbedre havbruk ved hjelp av ny teknologi og nye systemer.

Glenn Gore

NASF »» North Atlantic Seafood Forum er en konferanse for ledere innen sjømatnæringen.

»» Ble arrangert for 14. gang. »» Blu Royal Hotel, Bergen, 5.-7. mars.

NASF 2019 EWOS FORUM

SAMARBEID OG ÅPENHET BERGEN: – Hvis vi skal sikre verdens befolkning nok mat, må vi danne nye, og noen ganger uventede, partnerskap.

TEKST: Hans Brundtland FOTO: Pernille Sommer

Salen var smekkfull da Justin Kershaw, IT-direktør i Cargill-konsernet, inntok sce­ nen under NASF. Han fortalte om hvordan og hvorfor et 154 år gammelt selskap ligger i første rekke innen teknologisk innovasjon, takket være samarbeid med andre aktører.

AKTUELT

– Vi er overbevist om at intet enkeltselskap kan takle utfordringene alene. Konkurrenter må samarbeide for å løse store oppgaver som matsikkerhet og trygg mat, bærekraft i forhold til klimaendringene og sosiale forhold, for eksempel å unngå slaveri..

STADIG RIMELIGERE Cargill ønsker mest mulig åpenhet, slik at alle får tilgang til gode ideer og løsninger. Ved å bruke «skyen» kan små bedrifter benytte den samme datakraften som store bedrifter bruker.

– Kostnaden ved å koble seg til nettverk og gjøre avanserte analyser er rekordlav, og det vil bli enda rimeligere i tiden som kommer, sier Justin til FORUM. Han berømmer AWS (Amazon Web Services) og Glenn Gore som har bidratt til hurtig utvik­ ling av sky­tjenester som blir mer og mer brukt i hele Cargill-systemet.

– Glenn er en av dem som pusher oss for å eksperimentere mer, raskere, igjen og igjen.

ASW har bidratt med finansiering, med det viktigste bidraget er holdningene deres; Måter å jobbe på for å skape innovasjon ved å prøve, rette opp feil og gå den krokete veien som til slutt fører til suksess.

NYTTIG APP Et konkret eksempel er EWOS-appen som som er bygget på skyplattformen. Uansett hvor

Det handler om å eksperimentere, innovere og eventuelt gjøre alt om igjen hvis vi ikke lykkes i første forsøk.

Justin Kershaw

s6

I BERGEN: Justin Kershaw fortalte om Cargills innsats på teknologifronten der flere tusen medarbeidere er involvert.

de befinner seg, kan kunder bestille EWOSprodukter, spore ordrer og sammenligne ytelsen til laksen med andre oppdrettsanlegg.

Dette gir bedrifter tilgang til enklere og hyp­ pigere oppdateringer, forbedret sikkerhet og sterkere dataanalyse.

OMFATTENDE VIRKSOMHET Justin har en imponerende liste over virksom­ het i Cargill som omhandler teknologi.

– Vi har Cargill Digital Labs der kunnskaps­ rike medarbeidere bruker nye plattformer til å eksperimentere og å samarbeide med kunder for å sette ideer ut i live.

Han nevner også Hyperledger Grid som bygger blockchain-løsninger for forsyningskjeden, inkludert sporbarhet, mattrygghet, handel, oppgjør og mye annet.

– Blant Cargills ansatte er det utallige tekno­ loger, og mange av dem jobber med nyskap­ ning. Bare Global IT, Cargill Digital Labs og cyber-teamene våre består av rundt 1600 personer, og i tillegg kommer tusenvis fra andre selskaper som samarbeider med Cargill.

VERDT Å FORSØKE Under Justins foredrag var det kanskje Cainthus’ system for ansiktsgjenkjenning av kyr som vakte størst oppmerksomhet.

SOLSTRANDKONFERANSEN 2019

CAINTHUS »» Det er ca. ett år siden Cargill investerte i Cainthus, et irsk firma som spesialiserer seg på ansikts- og bevegelses­ gjenkjenning ved hjelp av kunstig intelligens.

»» Systemet brukes til å identifisere kyr, og ved hjelp av algoritmer kan man forutsi helse, velvære og ytelse basert på det enkelte dyrs adferd.

TEKNOLOGI OG LITT MAGI TEKST: Hans Brundtland FOTO: Vidar Langeland

SOLSTRAND: Digitalisering sto sentralt under årets Solstrandkonferanse, men det var også rom for magi og underholdning.

»» Cainthus hjelper der­ med melkebønder til å optimalisere driften og øke fortjenesten.

»» Cainthus-plattformen erstatter manuell observasjon, noe som gir mer presis, tidsriktig og effektiv dyreovervåking.

– Vi vet ikke i hvilken grad teknologien kan overføres til laks før vi har prøvd, og det vil vi! Det er verdt et forsøk, og så får vi avgjøre om dette er rette veien å gå. Uansett vil det bli utviklet nye avanserte analysemetoder i hav­ bruksnæringen ved å bruke digitale billeddata. Det fikk jeg bekreftet under konferansen i Bergen.

PRØVE OG FEILE Justin opplever en meget spennende tid i Cargill med stadig nye digitale komponenter.

– Vi har mange talentfulle medar­ beidere, og antallet øker. Det handler om å eksperimentere, innovere og eventuelt gjøre alt om igjen hvis vi ikke lykkes i første forsøk.

Nordmenn er faktisk flinke, selv om våre 5,3 millioner innbyggere er mindre enn feilmarginen i en indisk folketelling.

Silvija Seres

SILVIJA SERES: Holdt hovedinnlegget om digitalisering

EWOS FORUM PÅ SCENEN: Jarle Ravndal.

AKTUELT GOD STEMNING: Solstrandseminarene er kjent for en fin blanding av fag og fornøyelse.

Kjente navn som Silvija Seres, Vidar Hansen og Alex Rosén holdt deltagerne i ånde fra lunsj til over midnatt.

strak arm, enten vi snakker om olje, vannkraft, gjødsel eller aluminium.

Seres var først på scenen og holdt hoved­ innlegget om bruken av ny teknologi. Hun er matematiker med doktorgrad fra Oxford University og har bakgrunn fra algoritme­ forskning og utvikling av søkemotoren Alta Vista i Silicon Valley.

Hun anbefalte alle å være nysgjerrige og forsøke å se inn i fremtiden, slik blant annet Schibstedkonsernet har gjort med stor suksess.

LIVET ETTER OLJEN

PÅ SCENEN: Thor Hukkelås.

Seres er født i det tidligere Jugoslavia og kom til Norge i 1988. De seneste årene har hun bemer­ ket seg med sterke meninger om hva Norge skal leve av, etter oljen. I tillegg til tung fag­ kunnskap har hun evnen til å gjøre komplekse problemstillinger jordnære og forståelige, noe Solstrand-deltagerne satte stor pris på.

– Digitaliseringen påvirker oss alle. Big data, stordata, endrer grunnleggende forretnings­ muligheter, og da gjelder det å sette seg inn i hva som skjer. Nå handler det om havet, og her er det mange muligheter som er underutviklet.

Hun tok for seg kunstig intelligens og stordata, men understreket at dette kun er verktøy. Vår tolkning er like viktig, vi må skjønne hva det handler om.

PÅ SCENEN: Ketil Christensen.

s8

– Ikke tro på alt du hører fra Silicon Valley!

Nordmenn er faktisk flinke, selv om våre 5,3 millioner innbyggere er mindre enn feil­ marginen i en indisk folketelling. Nordmenn er fandenivoldske og har tatt utfordringer på

KREVER NYE FERDIGHETER

– Tiden vi lever i, krever allsidige ferdigheter hos ledere og ansatte. De må følge med på nye fenomener, ikke bare hvile på gamle laurbær.

Men vi må ikke gi fra oss kontrollen til maskin­ ene, det menneskelige kommer aller først.

NOKIAS FALL Hun nevnte Nokia som et godt eksempel på hvordan et ledende selskap kan havne i bakevjen, med dramatiske følger. Det inntraff i 2007 da Steve Jobs lanserte sin iPhone. Det finske selskapet ble tatt på sengen og klarte ikke å lage et konkurrerende produkt. Et av historiens viktigste eksempler på såkalt dis­ ruptiv innovasjon, banebrytende nyskaping som forstyrrer et eksisterende marked og endrer det totalt.

– Alle næringer, inklusive havbruk, må ha rom for risikofylt kreativitet. Ikke vær redd for å forsøke nye løsninger, ikke vent og se, for da kan det ende slik det gikk med Nokia.

TEKNOLOGI I PRAKSIS Silvija Seres ble etterfulgt av Jarle Ravndal, for­ sker i Cargill Innovation. Han viste til eksempler i hverdagen der ny teknologi kan være nyttig: Sensorikk til miljøovervåking og måling av oksygen, og bruk av ekkolodd til å vurdere

SOLSTRANDKONFERANSEN 2019 EWOS FORUM AKTUELT

MAGISK: Vidar Hansen og Ida Martinsen fra Lerøy Sjøtroll under den magiske seansen.

fiskens appetitt, noe som kan minimere fôr­ spillet i oppdrettsnæringen. Men også han bemerket:

år og blant annet levert mange av sensorene som er tatt i bruk, sa Hukkelås.

– Ny teknologi gir bedre fôring, men i tillegg til kunstig intelligens, må vi også bruke «ekte» intelligens, nemlig menneskets.

Ketil Christensen fra CQN Nordsjøen fortalte om hvordan EWOS og Cargill har jobbet med stor­ data i 20 år, noe som kommer kundene til gode.

GIGANTMERD TIL HAVS

– Det gjelder ikke bare EGI-rapporteringer der kundene kan bruke våre erfaringer til bench­ marking. Vi kan også ved hjelp av sky-løsnin­ ger bidra med ordre- og faktureringsinforma­ sjon. Å lage digitale plattformer tar lang tid, men når de er oppe og går, kan de brukes til mangt og øke bedriftenes verdiskapning.

Thor Hukkelås fra Kongsberg Marine var neste­ mann i ilden. Han er forretningsutvikler innen akvakultur og har bidratt til å lage program­ vare for ekstreme forhold under arbeidet med «Ocean Farm 1».

Selskapet har posisjonert seg for at stadig mer lakseproduksjon flyttes ut av fjordene.

– SalMars gigantiske havmerd krever nye tekniske løsninger, noe vi har jobbet med i to

SKY-LØSNINGER

Ketil nevnte et konkret eksempel med silo­ målere som vil gi smartere bestillinger og færre leveranser ved at siloene ikke blir tomme eller overfylte.

– Mulighetene er mange, og det trengs i en tid der forbrukerne blir stadig mer opptatt av bærekraft og ønsker data om sporbarhet fra A til Å i produksjonen.

LAKSEN, EN VINNER Endre Sæter, salgsdirektør i CQN Nordsjøen, sto på scenen både under Nyttårskonferansen i Tromsø og på Solstrand der «kampen om matfatet» var tema.

Han hadde hentet frem tankevekkende sta­ tistikk som viser dimensjonene i norsk lak­ senæring der det hvert år eksporteres rundt 1,2 millioner tonn laks.

– I biomasse er produksjonen av norsk kjøtt liten i forhold, rundt 300.000 tonn, sa Sæter som påpekte at laks har det laveste karbon­ avtrykk av alle verdens produksjonsdyr.

6

PÅ SOLSTRANDKONFERANSEN

Endre Jenssen

Øyvind Risnes

Geir Helge Østerbø

Alsaker Fjordbruk AS, salgssjef smolt, Onarheim

Daglig leder i Endúr Sjøsterk, lokalisert i Bergen

Samfunnskontakt Osland Havbruk AS

OM KONFERANSEN: Vi har en betydelig smoltproduksjon hvor mer enn halv­ part­en selges til eksterne kunder. Derfor er det viktig å treffe et bredt spekter av folk som jobber i næringen. Jeg har vært en rekke ganger på Solstrandkonferansen, og innholdet har stort sett vært godt og informativt.

OM DIGITALISERING: Det er viktig for oppdrettsnæringen. Jeg tenker da særlig på de enorme datamengdene som hver dag skapes på alle lokaliteter langs hele norskekysten, miljødata og produksjons­ data. Disse bør samles og systematiseres, og gjøres tilgjengelige i ulike former.

OM DIGITALISERING: Temaet blir ofte noe abstrakt og «fjernt» for mange. Det var derfor ekstra kjekt å høre eksempler på at metadata og digitale prosesser har høy relevans for hvordan vi kan løse hverdagsoppgavene ute på merdkanten.

Med andre ord en vinner på matfatet når vik­ tige klimamål skal oppnås.

og levde opp til tittelen på innslaget sitt: «Du tror det ikke før du får se det».

FORBLØFFET PUBLIKUM

MER MAGI

Vidar Hansen avsluttet ettermiddagens pro­ gram med et show få vil glemme. Han er kjent som «mentalist», en som utfører utrolige tricks og tilsynelatende kan lese andres tanker.

Som vanlig ble konferansen avsluttet med festmiddag og kåring av VINN i Sør-Norge, der røktere fra Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal ble premiert.

Bak humoren ligger det et visst alvor. Det dreier seg for eksempel om kroppsspråk og hvordan vi oppfatter hverandre.

Hyperaktive Alex Rosén var kveldens konfe­ ransier, og også han skapte magiske øyeblikk for alle konferansedeltagerne og ikke minst for dem som stakk av med de gjeve prisene.

En av dem er en annen TV-kjendis, Severin Rønes, også kjent som «Severin Suveren» fra Hofseth Aqua.

– Hvis førsteinntrykket av en person er nega­ tivt, kan det være noe som lever videre. Derfor er det viktig å vise tilstedeværelse, og det må være samsvar mellom det verbale og kropps­ språk i form av smil, blikk, holdning og bruk av hendene.

Den tidligere politimannen viste til gode og dårlige erfaringer fra sitt gamle yrke, og deretter startet en seanse hvor han enga­ sjerte publikum, forbløffet forsamlingen

s10

OM KONFERANSEN: Cargill laget nok en gang en solid pakke med stor faglig spredning. Jeg likte alle foredragene. Det er også svært viktig at det settes av tid til uformell faglig og sosial mingling mel­ lom deltagerne. Dette er selve varemerket til Solstrandkonferansen.

Alle næringer, inklusive havbruk, må ha rom for risikofylt kreativitet.

Silvija Seres

OM KONFERANSEN: Jeg har vært med ca. ti ganger. Møtet på Solstrand gir oss en god kombinasjon av fag og sosialt samvær, og jeg vil spesielt trekke frem den underholdende avslutningsseansen med Vidar Hansen.

OM DIGITALISERING: Silvija Seres er en dyktig formidler som holdt et interessant foredrag. Digitalisering innen næringen er et spennende tema, men vi må ikke glemme å være tett på fisken. Det er observasjoner fra flinke røktere som danner bakgrunnen for «big data».

SOLSTRANDKONFERANSEN 2019 »» Arrangert 8. februar, for 31. gang på Solstrand Hotel & Bad.

»» Hovedtema: Digitalisering. »» Foredragsholdere: Silvija Seres, Jarle Ravndal, Thor Hukkelås, Ketil Christensen, Endre Sæter og Vidar Hansen.

»» 230 deltagere, fullt hus.

SOLSTRANDKONFERANSEN 2019 EWOS FORUM

Hildebjørg Åsvang

Karina Antonsen Hjelle

Isak Linga

Produksjonssjef havbruk Lerøy Sjøtroll

Bolaks, Business Controller, Fusa

Driftsoperatør/assisterende driftsleder Bjølve Bruk AS i Ålvik

OM KONFERANSEN: En fin møteplass for alle som produserer laks og ørret på Vestlandet, og det er en god arena der vi får nye relasjo­ ner til andre selskap. Fra Bolaks var vi over 20 deltagere, og jeg har bare hørt positive tilbakemeldinger.

OM KONFERANSEN: Som førstereisgutt på Solstrand fikk jeg en god opplevelse, blant annet da Thor Hukkelås fortalte om Ocean Farm 1. Innslagene med Vidar Hansen og Alex Rosén var fantastisk bra, og maten var knallgod.

OM DIGITALISERING: Foredraget til Silvija Seres var spesielt spennende. Det blir viktig i tiden som kommer å kunne benytte ny tek­ nologi for å forbedre og optimalisere proses­ ser innen havbruk. Det er jo mye vi ikke vet om trivselen til fisken, miljøpåvirkning osv.

OM DIGITALISERING: Det er noe som angår hele oppdrettsnæringen, og vi begynner å ane omfanget av datafangsten. Silvija Seres maktet å sette digitaliseringen i perspektiv; de nødvendige endringene vi opplever, i kontrast til de noe mer ekstreme anvend­ elsene av databruk som hun refererte til.

OM DIGITALISERING: Det var lærerikt å høre om all informasjon som kan deles via inter­ nett. For eksempel kan fôrleverandørene studere fôringsmønsteret og produsere og levere ulike produkter akkurat når behovet er der. Veldig spennende!

FESTMIDDAG: : Alex Rosén ledet kveldsprogrammet i velkjent stil.

AKTUELT

OM KONFERANSEN: Jeg har vært til stede de fleste årene fra 1994. Det var fint faglig innhold med digitalisering sett fra mange vinkler. Dessuten er det alltid kjekt å treffe bransjefolk fra Vestlandet og lufte og disku­ tere felles problemstillinger.

SOLSTRANDKONFERANSEN 2019

VINN-VINNERNE I SØR-NORGE VÅR 17G ØRRET

Hofseth Aqua, lokalitet Skotungneset i Stranda kommune ved Severin Rønes.

VÅR 17G LAKS

Eide Fjordbruk AS, lokalitet Hondskår i Kvinnherad kommune, ved Jostein Haukanes.

NYTT TIL FÔRINGS

HØST 16G LAKS

HØST 16G ØRRET

Lerøy Sjøtroll, lokalitet Midtflua i Tysnes kommune, ved Erlend Tvedt, Ole Sunde og Øyvind Gjøvåg.

Cargill Innovation Center, lokalitet Gråttnes i Forsand kommune, ved Kjetil Frafjord.

BERGEN: 30 personer på Vestlandet som jobber med fôring til daglig, deltok nylig på et seminar i regi av CQN Nordsjøen. Nå står Midt- og Nord-Norge for tur.

TEKST OG FOTO: Hans Brundtland

– Vi har fått gode tilbakemeldinger i etterkant.

Enkelte som var tilstede, har ytret ønske om et nytt seminar så snart som mulig, for at kol­ legene som ble hjemme skal få den samme muligheten, sier kundekonsulent Jo Nørstebø som sammen med Ståle Theimann trakk i trådene på vegne av CQN.

DIGITALISERING Seminaret pågikk over to dager med et vari­ ert program. De mange foredragsholderne ga innspill om fôringsteknikker og ikke minst digitalisering og nye teknologier på vei inn i næringen.

HYLLEST: Alex Rosén var hjertelig tilstede da årets vinnere ble kåret på

Solstrand. Det ble, som vanlig i sør, konkurrert i klassene laks og ørret.

s12

– Deltagerne kom fra selskaper med fôrsenter og noen som planlegger å etablere slike sentre.

EWOS FORUM

SAMLET FÔRINGSFOLK: Jo Nørstebø (t.v.) og Ståle Theimann lanserte et nytt tilbud til EWOS-kunder.

Det er fortsatt mange som fôrer ute på lokalite­ tene, og de ønsket å høre erfaringer fra kolleger som har sentralisert arbeidet, for å vurdere hvordan de skal satse i fremtiden, sier Jo.

HEFTIG GRUPPEARBEID Det kanskje viktigste med seminaret var at fagfolk fra ulike steder fikk komme sammen og diskutere fôring generelt og det å jobbe fra et fôrsenter.

Derfra har de tilgang til alle de 13 Firdalokalitetene og styrer ca. 11 av dem om gangen.

– Mye er endret siden åpningen. Vi har ansatt flere operatører og lagt om fôringsstrategien der godt samarbeid med driftsteknikerne på lokalitetene er ekstremt viktig. Vi lærer noe hele tiden og forandrer oss i tråd med nye erfaringer. Derfor var Cargill-seminaret veldig nyttig, sier Elisabeth.

FOTO: iLaks

AKTUELT

LBUD FOR SFOLKET

NYTTIG: Elisabeth Kjensli leder Firda Seafoods tilvekstsenter. Hun hadde stort utbytte av EWOS-samlingen.

– I første omgang vil vi før sommeren ha tilsvarende samlinger i Midt-Norge, sann­ synligvis Trondheim, og et sted i Nord-Norge.

Jeg håper tilbudet er kommet for å bli, som en parallell til Microteket der settefisk er tema.

FÔRINGSSEMINAR

– Vi delte deltagerne inn i grupper, og da tok det helt fyr! Her ble det drøftet alt mulig, med stort engasjement og mange sterke meninger.

Dette skal nå oppsummeres skriftlig.

Hun satte pris på foredragsholdere som leverte variert informasjon, og som var flinke til å engasjere deltakerne.

»» 12. – 13. mars, Clarion Hotel

MIDT OG NORD FOR TUR

ALLTID NOE NYTT

»» Rundt 30 deltagere fra 12

– Det toppet seg under gruppearbeidet. Her tok vi for oss emner som arrangøren hadde forbe­ redt, men det dukket også opp mange andre utfordringer forbundet med fôringssentral etter hvert som samtalen tok av.

En av de påmeldte var Elisabeth Kjensli.

Hun leder Firda Seafoods tilvekstsenter på Byrknesøy som ble åpnet i november 2016.

I første omgang vil vi før sommeren ha tilsvarende samlinger i Midt-Norge, sannsynligvis Trondheim, og et sted i Nord-Norge.

Jo Nørstebø

Elisabeth knyttet gode kontakter med de andre under seminaret.

– Det er veldig bra å møte andre oppdrettere for å utveksle kunnskap. Jeg håper Cargill vil arrangere flere slike møter i fremtiden.

Det kan Jo bekrefte:

Bergen Airport. selskaper.

»» Programmet omhandlet poten­ sial i fôr og fisk.

»» Fôring og fôringsteknikker. »» Benchmarking med fokus på utviklingen i region vest.

»» Digitalisering og nye teknologier på vei inn i næringen.

»» Gruppearbeid med tema rettet mot fôrsentre.

EWOS FORUM

EKSEPSJONELL START SØRFOLD: - Startfôringen tok helt av!

TEKST: Hans Brundtland FOTO: Vidar Langeland

Det forteller ledelsen i Sisomar som for et drøyt år siden ble EWOS-kunde. Sørfold-selskapet er i kraftig utvikling og har høye ambisjoner både når det gjelder produksjon og fiskevelferd.

AKTUELT

– Sisomar er virkelig på offensiven. De har byg­ get ut og modernisert i stor stil de siste årene, og totalt er det investert rundt 300 milli­oner kroner, sier kundekonsulent i Cargill Bjørnar Tøndel. Han har FORUM på slep under et av sine hyppige besøk på settefiskanlegget, en knapp times kjøring fra Bodø.

OPP- OG NEDTURER Der er det ekstra hektisk aktivitet fordi 800.000 fisk skal vaksineres i løpet av én uke, men daglig leder Jon Meisfjord og driftsleder Geir Roald Sagnes tar seg god tid til å fortelle om virksomheten som startet i 1986.

– Vi har hatt mange eierskifter og opp- og nedturer. Tidlig på 2000-tallet var det fare for nedleggelse, men ansatte deltok i en rednings­ aksjon. De fikk hjelp av tre matfiskoppdrettere pluss ansvarlige lån fra kommunen og det lokale kraftlaget, noe som sikret nok egen­ kapital til overtagelse av anlegget, sier Jon (45).

Han er fra Sandnessjøen og studerte akva­ kultur ved Høgskolen i Bodø. Etter en kort karriere på slakteriet til Nova Sea kom han til Sisomar i 1995.

I 2007 kjøpte dagens eiere, Eidsfjord Sjøfarm, Lofoten Sjøprodukter og AS Aqua alle aksjene.

Det ga startskuddet til oppgradering og utbyg­ ging av anlegget som er en del av Trollbukta industriområde, innerst i fjorden Sørfolda.

VANN FRA ISBRE Hjørnesteinsbedriften Elkem Salten er nær nabo og viktig samarbeidsparter som gjør at Sisomar kun benytter gjennomstrømning i en tid der resirkuleringsanlegg (RAS) brer om seg.

Navnet er inspirert av fjellområdet Siso og Sisovatnet der det kommer vann fra Blåmannsisen, Norges femte største isbre.

s14

SISOMAR AS »» Er eid av Eidsfjord Sjøfarm (42%), Lofoten Sjøprodukter (42%) og AS Aqua (Sinkaberg-Hansen / Rørvik Fisk og Fiskemat) med 16%.

»» Omsetning i 2018: 106 millioner før skatt, med et overskudd på 12,2.

»» Har 15 ansatte inkludert 3 lærlinger.

»» Sisomar har tillatelse til produk­ sjon av 9 millioner smolt og et fôrforbruk på 1.400 tonn i året.

»» Har et totalt karvolum på 14.410 kubikk fordelt på syv haller som til sammen har en grunnflate på 13.000 kvadrat.

»» Klekkerikapasitet på 6,5 millio­ ner rognkorn per innlegg.

»» Aquagen leverer rognen. »» Bedriften er Global G.A.P.-sertifisert.

Vannet går deretter til Straumvatnet hvor Sisomars pumpestasjoner er lokalisert.

– Tilgangen til kaldt og rent vann er til glede for både Elkem og oss, sier Jon og forklarer: – Vi har konsesjon til å ta ut 100 kubikk vann per minutt. Temperaturen er bare én til to grader vinterstid, men 30 kubikk går innom Elkem som bruker vannet til å kjøle ovnene.

Det resulterer i at vi får samme mengde vann i retur på 20 grader. Denne varmevekslingen gjør at vi kan styre temperaturen i de ulike hallene og tilpasse snittvekten ved levering etter kundenes ønsker.

SYV HALLER Jon og Geir Roald viser vei fra administrasjons­ bygget til den ene store grå hallen etter den andre. De er i alt syv i tallet, der kapasiteten

Geir Roald Sagnes

EWOS FORUM

TFÔRING

Fisken kom som en kule og vokste fra 0,18 til åtte gram på to måneder.

AKTUELT

VEKST: Jon, Geir Roald og Bjørnar

konstaterer at tilveksten er god.

EWOS FORUM

i løpet av en fireårsperiode har økt fra 500 tonn til 1400 tonn ferdig smolt.

Siktemålet er at det skal ta ti måneder fra rogn til smolt, og produksjonen foregår i to linjer, én for normalsmolt og én for større fisk fra 250 gram.

– Tilveksten er meget god på 15 promille sjøvann, men produksjonen av storsmolt er utfordrende. Resultatet kan fort bli at vi bryter med vår filosofi om at fisken i karene skal ha romslige forhold, sier Geir Roald (36) som vokste opp like i nærheten av anlegget og har jobbet i næringen siden 2000.

MINST MULIG STRESS Strategien er at fisken skal bruke energien i fôret til å vokse. Her er stressreduksjon en nøkkel­ faktor for bedre vekst og høyere overlevelse.

AKTUELT

– Vi har for eksempel ingen gangbroer som krysser karene fordi fisken blir stresset og kan få panikk når de opplever bevegelser over vannet. Vi roter heller ikke med håver i van­ net, sier driftslederen og viser hvordan dødfisk synker til bunns og suges opp.

– Dette er bra for miljøet i karene og praktisk for røkterne. Et godt eksempel på at ny teknikk frigjør tid for de ansatte som dermed kan kon­ sentrere seg om at fisken har det best mulig.

TEGNER OG FORTELLER: Jon Meisfjord forklarer hvordan varmeutvekslingen med Elkem fungerer.

ANSVARSFORDELING Sisomar har hatt suksess med å utnevne ansvarlige for hver enkelt hall. De følger fisken tett og rapporterer under driftsmøtet en gang i uken.

– Ordningen med hallansvarlige gir eierskap til jobben og skaper ekstra engasjement. Det merker vi når de snakker om hvordan det går med «fisken min».

En av de ansvarlige er Lisbeth Volden (57), opprinnelig fra Meløy. Hun var med helt fra oppstarten i 1986 og har sett utviklingen fra én til syv haller.

– Jeg var vikar på Elkem da jeg fikk mulighet til å begynne på settefiskanlegget. Den gang var vi bare fem ansatte, og vi jobbet med alt fra stryking av fisk og fôring til pakking og salg av rogn.

I dag kan Lisbeth følge med på livet i fiske­ karene via et kobbel av PC-er. Det var anner­ ledes før.

FRA KU TIL LAKS

VAKSINERING: 800.000 fiske ble vaksinert i løpet av én uke.

s16

– Til å begynne med var det mye hardt arbeid.

Vi fikk god trim da vi løftet og bar på 35 kilos fôrsekker, og når vi hadde vakt, dro vi rundt

EWOS FORUM AKTUELT

SØRFOLD KOMMUNE »» Ligger i Indre Salten i Nordland FLOTTE OMGIVELSER: Bjørnar, Jon og Geir Roald med fjellene Straumklompen og Durmålstinden i

bakgrunnen.

Cargill bryr seg om kundene sine og er også opptatt av vanntemperatur, lysstyring og andre tekniske forhold.

Jon Meisfjord

på en mobiltelefon som veide tre kilo. I dag er alt industrielt og bokstavelig talt lettere med mange tekniske hjelpemidler, sier Lisbeth som er utdannet landbruksagronom.

– Jeg hoppet fra ku til laks, og har ikke angret på det. Begge deler er dyr som trenger godt stell!

SAMARBEID OM INNKJØP Tilbake i administrasjonsbygget blir det prat om fôring og fôr der Sisomar gjør sine innkjøp i lag med Åsen, Flatanger og Osan settefisk samt Bindalsmolt.

og grenser mot Steigen, Hamarøy, Fauske og Bodø kommuner. I øst ligger Jokkmokk kommune i Sverige.

»» Innbyggertall ca. 2000. »» Administrasjonssenter: Straumen.

»» Kommunen har stor hav­ Etter et drøyt år som EWOS-kunde er kon­ klusjonen at samarbeidet fungerer veldig bra, blant annet ved at det er laget et nytt system der fôrbilene kan komme med leve­ ranser til alle tider på døgnet, uten at de ansatte på anlegget er til stede. Det sparer tid og penger.

– Vi har også god kontakt med Bjørnar som er rask til å rydde opp dersom det skulle oppstå problemer. Cargill bryr seg om kundene sine og er også opptatt av vanntemperatur, lysstyr­ ing og andre tekniske forhold. Derfor er vi til stede på Microteket i Bodø der vi får mange

bruksaktivitet med Sisomar, SalmoBreed, Nordlaks og Mowi.

Sørfold Bodø

EWOS FORUM AKTUELT PÅ JOBB: Sondre Soleng er lærling og hallansvarlig.

gode innspill fra foredragsholderne og kolleger fra andre firma, sier Jon.

REKORDLAV FÔRFAKTOR Han forteller at bedriften har mål om et smolt­ utbytte på minimum 90 prosent, det vil si at det skal være maks ti prosent avgang i forhold til antall rogn som blir til ferdig smolt. En annen ambisjon er maks 0,5 prosent dødelighet 30 dager etter at fisken er satt ut. De når utbyttemålet hvert år, men det har vært noen unntak når det gjelder maks dødelighet.

s18

I fjor ble det sendt 7,3 millioner smolt av gårde fra Trollbukta, med en snittvekt på 169 gram.

Det var første året etter overgangen til EWOSfôr, og fôrfaktoren sank til 0,83 fra 0,90 året før.

Kvaliteten på fôret fra EWOS har vært gjen­ nomgående god, men Jon påpeker at ned­ gangen i fôrfaktor også er en konsekvens av godt håndverk fra de ansatte på karnivå.

– 0,83 er utrolig bra, kommenterer Bjørnar, og Geir Roald legger til:

– Startfôringen tok helt av! Vår tidligere mål­ setning var tre gram i løpet av de to første månedene. Nå kom fisken som en kule og vokste fra 0,18 til åtte gram på tilsvarende tid, mye mer enn forventet.

SMOLT TIL RETT TID Sisomars tre eiere tar ikke ut utbytte, men har en gevinst i form av å kunne bestille og motta smolt til en rimelig pris. De kan dessuten nyte godt av at produksjonen kan styres mot riktige tidspunkt når de ønsker utsett.

EWOS FORUM

Jeg hoppet fra ku til laks, og har ikke angret på det. Begge deler er dyr som trenger godt stell!

Lisbeth Volden

AKTUELT

VETERAN: Lisbeth Volden har vært med siden starten i 1986.

– De melder fra at de vil ha den og den stør­ relsen på fisken til det og det tidspunktet. Det skaper forutsigbarhet for både dem og oss, sier Geir Roald. Han er ikke så opptatt av begrepene nullåringer og ettåringer. De er i ferd med å viskes ut, og Sisomar leverer hele året, men mindre i perioden fra februar til april.

VIL UTVIDE Sisomar har fått litt erfaring med produksjon av storsmolt, og leverte i fjor fisk med snittvekt på ett kilo. Nå ønsker selskapet å standardi­ sere storsmoltproduksjonen til en snittvekt på 300 gram for å kunne produsere så mye som mulig innenfor begrensningene i tilgjengelig karvolum.

Jon vil være rustet for utviklingen i et voksende marked der stadig flere ønsker stor smolt: – Vi har konkrete planer og vil søke om utvi­ delse. Det kan skje ved å utnytte hallene bedre og/eller bygge flere haller. Vi har plass nok, og tiden vil vise om det da blir mer gjennom­ strømning eller også RAS.

HALL F: Her er det tolv tolvmeterskar med en kapasitet på 250 tonn smolt.

EWOS FORUM

RINGEN SLUTTET BERGEN/Malkenes: Etter mer enn 30 år med fiskefôr vil Einar Wathne nå vende tilbake til landbruket som var utgangspunktet for karrieren. Men bare delvis.

TEKST: Hans Brundtland FOTO: Camilla Korsnes

AKTUELT

Han har som øverste leder i Cargill Aqua Nutrition hatt mer enn 150 reisedøgn i året.

Konen, Anne Merete, har vært Adm.dir. på hjemmebane som er et småbruk i Tysnes der de bosatte seg for tolv år siden.

– Nå er det Anne Meretes tur til å oppfylle drømmer. Hun viser stort lokalt engasje­ ment og stiller som ordførerkandidat for Arbeiderpartiet ved høstens valg. Hun fortjener all den støtte jeg kan gi, og det blir nok mer enn å holde paraplyen for henne, sier Einar som i høst trappet ned som leder for CQN og overlot stafettpinnen til Adriano Marcon.

LANG REISE Einar har opplevd EWOS fra å være partner med samvirke Felleskjøpet (FK), en børsnotert del av Cermaq og, via private equity, til å bli kjøpt opp av det internasjonale storkonsernet Cargill. Han har hatt en eventyrlig karriere fra fersk agronom til internasjonal toppleder.

– Jeg følger meg privilegert og heldig som har fått følge oppdrettsnæringen fra pionertiden til det som i dag er en internasjonal industri, sier Einar som mener at en viktig årsak til EWOS-suksessen har vært å forstå behovene i næringen, endringer i rammevilkår og nye utfordringer.

EVIG PRODUKTUTVIKLING Det har resultert i kontinuerlig produktutvik­ ling. Einar nevner milepæler som FK VEXTRA i 1986 for høy ytelse, FK SYKLUS tidlig på 1990-tallet som var en del av et syklisk fôr­ ingsprogram, og EWOS NOVA som ble utviklet for å møte nye behov da fôrkvotene ble innført midt på 90-tallet.

– Da var det viktig med maks energi per kilo.

Noen år senere kom EWOS BOOST, verdens første funksjonelle laksefôr, og siden har det gått slag i slag med ROBUST og DERMIC som foreløpig siste ledd i rekken. Oppsummert kan vi si at 1990-tallet var tiåret for mer energi i

s20

SMÅBRUKET: Einar vil fordele tiden mellom arbeid på gården og å hjelpe nye talenter inn i havbruksnæringen.

fôret, så kom tiåret for mindre fiskemel, og deretter kom de funksjonelle fôrene for fullt.

kvalitet, fôrsammensetning og det å skape lønnsomhet.

GRØNN UTDANNING

Han har jobbet i lag med mange ledere.

Einar vokste opp i Sandnes. Faren var bonde og gartner, noe som inspirerte sønnen til å ta en «grønn» utdanning ved Landbrukshøgskolen på Ås. Her stiftet han bekjentskap med det «nye husdyret», oppdrettsfisk, og han tok hovedoppgave ved Forskningsstasjonen på Sunndalsøra.

Arbeidskarrieren startet i det som het Norsk Landbrukskjemi/EWOS i 1986, før han ble ansatt i Felleskjøpet (FK). Han ble senere sjef ved forskningsstasjonen i Dirdal før sammen­ slåingen av EWOS og FK fant sted i 2001.

ALLSIDIG BAKGRUNN Einar Wathne gikk gradene, lærte bedriftskul­ turen ut og inn, noe han har hatt stor nytte av i sine lederroller.

– De første årene var jeg mye på reise sammen med våre konsulenter, og det var viktig for å forstå kundenes behov. Jeg har også nytt godt av min bakgrunn som forsker og fått et helhetlig bilde av alt fra råvarer,

– Ja, jeg har hatt både gode og mindre gode rollemodeller, men har uansett lært mye. Ole Kristian Kaurstad var min første leder som viste meg hvordan fôr ble butikk, og hvordan man passet marginer. Karl Tore Mæland var tenkeren som lærte meg å reflektere, og Kjell Bjordal var taktikeren. Min siste sjef, Joe Stone, er et utmerket eksempel på en «servant lea­ der» som deler makt og kunnskap med sine medarbeidere.

Utfordringene har vært mange, blant annet å lede forskere: – Det kan være krevende! De ånder for faget sitt, hegner om sitt revir og vil ha stor frihet og flat struktur. Forskere bryr seg lite om vanlige insentiver, og da må man som leder finne andre verktøy.

TUNGE PROSESSER I løpet av en relativt kort periode har tidligere EWOS fått nytt eierskap to ganger, først i 2013 da

EWOS FORUM

Nå er det Anne Meretes tur til å oppfylle drømmer.

Einar Wathne

AKTUELT

TILBAKE TIL RØTTENE: Anne Merete og Einar skal heretter i fellesskap stelle de rundt 30 sauene.

Cermaq solgte EWOS til investeringsfondene Altor & Bain Capital, og deretter da Cargill ble ny eier to år senere.

– Prosessene har selvsagt vært krevende, både for meg selv og samtidig få med hele organisasjonen. I EWOS var jeg særlig opptatt av produktledelse og markedsstrategi, mens vi i Cargill har vært langt mer bevisst på felles kultur, der «Den grønne boken» har vært et godt hjelpemiddel.

BEDRE ARBEIDSFORHOLD Som internasjonal leder har Einar bidratt til bedre arbeidsforhold i land som ligger langt under Norge på dette feltet. Han nevner Cargillfabrikken i Vietnam som et stjerneeksempel på hvordan de ansatte kan få en bedre arbeids­

dag ved å satse på arbeidsmiljø, hygiene, og sikkerhet.

øynene hos elevene som endelig hadde fått tak over hodet.

– Det er kanskje der jeg har hatt sett de beste resultatene av noe jeg har påvirket, men jeg er også stolt av at jeg fikk oppfylt ønsket om å investere ti millioner dollar i et forsknings­ senter i Chile. Det innebar en enorm forbedring for forskerne i Colaco. Nesten like viktig var det at de ansatte rev de gamle husene og brukte dem til å bygge et lokalt helsesenter for lokal­ befolkningen. Jeg fikk være med på åpningen av begge, noe som var et minne for livet, sier Einar og legger til:

ÅPEN INNOVASJON

– Jeg var også tilstede da Cargill åpnet sin 75. skole i Vietnam, samt en skole og barne­ hage i India. Jeg glemmer aldri de strålende

EWOS lå hele tiden langt fremme når det gjaldt forskning, noe Cargill satte stor pris på ved oppkjøpet i 2015.

– Vi har bidratt til en mer åpen innovasjon i Cargill-systemet i form av partnerskap med institusjoner, kunder og leverandører innen FoU. Dette var nesten ukjent i Cargill, sier Einar som samtidig har vært med å gjennomføre er rekke omorganiseringer i det som nå heter CQN Nordsjøen.

– Jeg tror at vi lett kunne ha blitt en statisk organisasjon uten eierskifter. De endringer vi

EWOS FORUM

EINAR WATHNE »» Har takket av som konsernsjef i Cargill Aqua Nutrition etter seks år.

»» Født i Sandnes i 1961. »» Begynte i Norsk Landbrukskjemi/EWOS i 1986.

»» Har doktorgrad i fiskefôr og MBA i business.

»» Bosted: Småbruk på Malkenes i Tysnes kommune.

»» Gift med Anne Merete Fjeldstad som er sauebonde.

»» Tre barn: Eva, Maria og Richard. »» Tre barnebarn: Marie (8), Hugo (2) AKTUELT

og Georg (½).

Jeg har oppnådd mer enn jeg kunne drømme om.

Einar Wathne

i fremtiden, blant annet ved å skape flotte møteplasser for næringen, som i Tromsø, på Solstrand og Microteket for alle som jobber med settefisk.

UNGE TALENTER Nye oppgaver venter, nå skal Einar hjelpe oppstartselskaper gjennom klyngearbeid og delta i styrer eller som rådgiver.

FREMTIDEN: Nå er det Hugo og de andre barnebarna som skal få mest oppmerksomhet. FOTO: Privat

har gjort, har stort sett vært nødvendige og til det bedre. At ledende selskaper samler og ska­ per stordrift rundt funksjoner som regnskap, IT, finans, HR er helt naturlig. Dette er nødven­ dig, men kan være brutalt for enkeltpersoner.

Heldigvis har vi hatt svært godt kvalifiserte medarbeidere. De som har måttet flytte på grunn av strukturendringer, har i de aller fleste tilfellene fått veldig gode alternativer.

Det ble også lite søvn for Einar etter det store jordskjelvet i Chile i februar 2010.

SØVNLØSE NETTER

Einar og hans etterfølger Adriano var begge til stede under Nyttårskonferansen i Tromsø. De to møttes for første gang i Minneapolis i 2015, og kjemien var god fra første stund.

Han innrømmer at tiden som leder ikke alltid har vært rosenrød: – Jeg har ønsket å oppnå best mulig resultater, og det har gått på søvnen løs i perioder der vi ikke har nådd våre mål. Når det er hektisk fra morgen til kveld, er det lett å ta med seg problemene inn i søvnen, og der blir de ikke enklere å løse!

s22

– Det tok to døgn før vi fikk tak i de ansette i fabrikken vår i Coronel, men gleden var desto større da produksjonsdirektør Alejandro Toldeo ringte meg midt på natten og sa: «Einar, we are all with good health».

SJEFMØTE I TROMSØ

– Han var veldig nysgjerrig på EWOS, og han likte godt våre nye produkter, som RAPID. Adriano har godt humør og bred erfaring fra fôrindustrien. Han er engasjert og dyktig og setter kunden i fokus. Det blir viktig også

– Det er stimulerende å jobbe med innovasjon og unge talenter som vil inn i kommersiell virksomhet. Jeg gleder meg!

Han nevner HATCH som et godt eksempel. Det er en såkalt akselerator som driver intensiv opplæring og matchmaking-program for entreprenører.

– Slike akseleratorer er veldig nyttige. HATCH er en av flere, men dedikert til havbruk, noe som har brakt med seg internasjonale sjømat­ entreprenører til Norge.

TID TIL BARNEBARNA Hjemme på Tysnes har Anne Merete i mange år stelt sauene, selv om dette opprinnelig var Einars idé.

– Hun har alltid vært støttende og positiv slik at jeg kunne skjøtte en krevende jobb med mye reisevirksomhet. Det var uansett et lurt

EWOS FORUM AKTUELT

Adriano er engasjert og dyktig og setter kunden i fokus.

Jeg kjenner Einar som en altruistisk, menneskelig leder og en god venn.

Einar Watne

trekk å flytte til Tysnes, hennes barndoms drømmeplass, og gården der hennes mormor vokste opp.

Heretter skal Einar fordele tiden mellom arbeid på gården og på Marineholmen der VIS, tid­ ligere kjent som Bergen Teknologioverføring, har skapt en yngleplass for gode ideer og oppstartmiljø. Men minst like viktig blir det å bruke mer tid på de tre barnebarna.

– Jeg skal la dem bli kjent med dyrene, ta dem med på turer til fjells og ute på sjøen. Jeg skal være romslig og bruke tid på dem, for nå er det våre barn, deres foreldre, som er travle.

Marie på åtte år er for øvrig allerede en lovende sauesanker som flere ganger har vært med morfar på sanking gjennom hele fjellheimen på Tysnes!

Adriano Marcon

– Kollegene, den globale organisasjonen, den respekten jeg og EWOS alltid er blitt møtt med, og en ledelse basert på verdier. Jeg har opp­ nådd mer enn jeg kunne drømme om, og det er fint å kunne trekke seg tilbake før andre gjør valget for deg.

Når det er hektisk fra morgen til kveld, er det lett å ta med seg problemene inn i søvnen, og der blir de ikke enklere å løse!

Einar Wathne

DRØMMENE OPPFYLT Til slutt: Hva vil Einar Wathne savne mest fra tiden i Cargill? Svaret er kort, men dekker det meste:

YNGSTEMANN: Morfar og yngste

barnebarn, Georg. FOTO: Privat

EWOS FORUM

– DET ER VÅRT ANSVAR AT KUNDENE LYKKES TROMSØ: – Vi ønsker samarbeid med våre kunder i gode og vonde dager, ikke bare i styrerommene, men også ute på anleggene.

ADRIANO MARCON »» Født: 1970 i delstaten Santa Catarina, sør i Brasil.

TEKST: Hans Brundtland FOTO: Lars Åke Andersen

AKTUELT

samhold. Det er viktig å lytte og lære og i neste omgang strebe etter å gi kundene ny verdifull kunnskap.

Brasilianeren har lang erfaring fra landbruks­ relaterte aktiviteter, helt fra han startet med broilerproduksjon i hjemlandet i 1994. Fire år senere kom han til dyreernæringsselskapet Provimi Latin-Amerika der han var admi­ nistrerende direktør da selskapet ble kjøpt av Cargill i 2011.

SIKTER HØYT

FRA LAND TIL VANN Før han overtok for Einar Wathne i høst, var Adriano gruppeleder i Cargill Feed and Nutrition, men nå er det akvakultur som gjelder.

– Det er mange elementer som kan overføres fra land til vann, og vice versa. Havbruket kan dra nytte av at Cargill innen landbruk ikke bare fokuserer på fôrfaktor eller produksjonskost­ nader, men også på mange andre områder der vi har bred erfaring, sier Adriano til FORUM. – Fra akva-siden kan de som driver landbasert produksjon lære å fungere i mindre kontroller­ bare miljøer. I tillegg tror jeg at laksenæringen er ekstremt rask til å møte nåværende og frem­ tidige behov hos forbrukerne ved å ta opp tema som bærekraft, forurensning og kvaliteten på fiskekjøttet.

LYTTE OG LÆRE I sitt innlegg under Nyttårskonferansen la han vekt på at Cargill skal hjelpe kundene ved å gjøre virksomheten mer forutsigbar og få best mulig utbytte ut fra valg av fôr.

s24

»» Bosted: Minneapolis.

Det sa Cargill Aqua Nutritions nye President, Adriano Marcon, under Nyttårskonferansen i Tromsø.

Adriano Marcon har høye ambisjoner på vegne av CQN. Han nevner:

»» Vi skal være best, ikke bare til å levere varer eller tjenester, men også å hjelpe våre kunder med å lykkes.

»» Vi ønsker å bli betraktet som en partner kundene har tillit til.

»» Våre team skal ta et felles ansvar for resultatene i lag med kundene.

»» Vi vil kombinere detaljert kunnskap med operativ fleksibilitet, slik at våre medarbeidere kan besvare forespørsler bedre enn andre.

»» Bakgrunn som administrerende direktør i Provimi Latin-Amerika, som Vice President / Group Director i Cargill Premix and Nutrition for Latin-Amerika og Nord-Amerika og for Cargill Feed and Nutrition i USA og Kina.

»» Han har en bachelorgrad i agronomi og bedriftsøkonomi fra Universidade Federal de Santa Catarina i Brasil og mastergrad i bedriftsøkonomi fra UFSC, Brasil.

»» Adriano er gift med Ana Paula, og sammen har de to barn, Sofia og Marina.

»» På fritiden trives han med familien, lesing, matlaging, og han spiller tennis.

»» Vi ønsker å vite mer om våre kunder enn de vet om seg selv!

– En flott dag på et CQN-kontor vil være når våre folk hjelper kundene til å oppdage ukjente problemer eller urealisert potensial. I fellesskap ønsker vi å bidra til å fremme næringen.

TETT PÅ NORDSJØEN Den nye presidenten har hovedbase i Minneapolis, men vil ofte være tilstede hos CQN Nordsjøen.

at bedrifter skal kunne konkurrere effektivt.

For eksempel; et oppdrettsselskap er flink til å produsere laks, men det kan trenge hjelp til e-handel, datahåndtering, internasjonal ekspansjon, økt kunnskap om ernæring osv.

Da er det viktig å søke strategiske partnere, for å komplementere egne ferdigheter og styrke sin posisjon.

– Norge er kjent for å sette industristandarder, noe jeg vil lære mest mulig om. Jeg ønsker også en direkte kommunikasjonskanal for å bli kjent med våre ansatte, ta beslutninger på en smidig måte og være sikker på at CQN Nordsjøen har de ressursene som trengs.

Adriano kaller det «nettverksbasert konkur­ ranse». Det innebærer at bedrifter som velger gode strategiske partnere og danner konkur­ ransedyktige koalisjoner, vil kunne konkurrere mer effektivt.

NETTVERKSBASERT KONKURRANSE

– Her vil CQN være en viktig bidragsyter over­ for våre kunder, fordi vi behersker langt mer enn fôrproduksjon. I tillegg til ernæringskunn­ skap i verdensklasse kan vi tilby løsninger fra landbasert dyreproduksjon som kan være nyttig for havbruk.

– Vi har som mål å bygge allianser der deltak­ erne har ulik kunnskap, selskaper som kom­ pletterer hverandre, sier Adriano som hadde stort utbytte av å delta på samlingen i Tromsø.

Adriano Marcon ser frem til samarbeid med store og små aktører.

– Det var en utmerket opplevelse og et godt eksempel på hvordan man skaper et tett

– Ethvert selskap har sin kjernekompetanse, men i dagens verden krever det ofte mer for

SPESIALKUNNSKAP

EWOS FORUM AKTUELT

I TROMSØ: Adriano har som mål å bygge allianser med selskaper som kompletterer hverandre.

Han påpeker at Cargill har spesialkunnskap på områder som marginoptimalisering, risiko­ styring, ingredienser, bærekraft, dataeksper­ tise og mye, mye mer.

– Ingen annen aktør i bransjen har tilsvarende bredde, derfor kan vi være den beste leveran­ døren av løsninger for akvakultur og den beste samarbeidspartneren for våre kunder.

EINAR EN PIONÉR Fra scenen under Nyttårskonferansen overlot Einar Wathne stafettpinnen til Adriano som

fremhever Einar som en pionér og en som har skapt mye.

– Hans kunnskap og innsikt har vært uvurder­ lig. Jeg kjenner ham også som en altruistisk, menneskelig leder og en god venn. Einar mener virkelig at selskaper som Cargill kan og skal bidra til en bedre verden, sier Adriano.

Han fremhever også arbeidet i Vietnam: – Einar kan være stolt av at bransjen opplever suksess, samtidig som ansatte har fått et bedre

liv. Det viser hvordan innebyggede verdier har påvirket ham som leder

En flott dag på et CQN-kontor vil være når våre folk hjelper kundene til å oppdage ukjente problemer eller urealisert potensial.

Adriano Marcon

EWOS FORUM

GJENNOMBRUDD FOR SÅRHELING AKTUELT

BERGEN: Tiden leger alle sår, heter det. Slik er det dessverre ikke for laksen, men heldigvis finnes det noe som kan forkorte tiden det tar å lege sår, nemlig riktig fôr.

TEKST: Hans Brundtland

Stress påvirker hvor lang tid det tar å hele sår på fisken. Det fastslår forskere ved Nofima som også har analysert fisk fôret med EWOS DERMIC.

STRESS OG SÅRHELING Det er Nofima-forskerne Aleksei Krasnov og Lene Sveen som nylig har analysert skinnbiter fra forsøksfisk i Dirdal der Cargill har forskningsstasjon. Analysemetoden de har brukt, er såkalt Microarray (DNAmikromatriser) der man måler aktiviteten til tusener av gener. Analysen viste at fisk fôret med EWOS DERMIC øker antall gener som bidrar til raskere heling av sår.

– Resultatene viser store forskjeller i DERMICfisken og kontrollfisken. Fisken som var fôret med DERMIC viser differensiering i langt flere gener som er relatert til sårheling, og resulta­ tene støtter opp under våre tidligere analyser, sier Renate Kvingedal som ledet utviklingen av det nye fôret.

PÅVIRKER IMMUN-GENENE Lene Sveen i Nofima tok i november doktor­ grad etter å ha forsket på hva stress gjør med fiskens evne til å hele sår og produsere slim, og resultatene er publisert i Scientific Reports.

Konklusjonen var at stress påvirker hvor lang tid det tar for å hele et sår.

– Særlig immun-genene, som skal beskytte åpne sår, ble påvirket av stress. Også gener som er involvert i reparasjon av sår, var for­

s26

EWOS DERMIC »» Nytt velferdsfôr lansert i høst »» Øker sårhelingsevnen »» Styrker skinn og slimlag »» Støtter slimproduksjon

sinket under stress, og dette gjør at sår lukker seg saktere. Det kan nå se ut som om fôret kan være med på å endre denne balansen.

OMFATTENDE PROBLEM Hun fant også ut at fisk som blir akutt stresset mister slim som beskytter mot sykdommer.

Også her har DERMIC sin misjon ved å styrke fiskeskinnet og bedre slimproduksjonen.

– Sår- og skinnproblemer er et stort problem, kanskje større enn mange er klar over, fordi det her ikke er noen rapporteringsplikt. Det er utvilsomt viktig å forebygge for å sikre god fiskehelse, sier Sveen som vil fortsette samar­ beidet med Cargill-forskerne og følge opp nytt tallmateriale.

1

DERMIC-FISK: Bilder av vevsprøver fra

fisken som var med i DERMIC-forsøket i fjor i Dirdal. Vi ser et snitt av huden, der det skal være et pigmentlag når sår i huden er reparert. Hos DERMICfisken har man fått dette pigmentlaget.

Fôret anbefales for oppdrettere som har pro­ blemer med sår på fisken eller må utsette den for mekaniske behandlinger eller annen håndtering som sliter på fiskeskinnet. Det handler om god fiskevelferd, ikke minst i vinterkulden: Dersom sår og skader oppstår, må disse lukkes så fort som mulig for å unngå at fisken lider.

Ved lave temperaturer er det dessuten viktig at fisken har god skinnhelse og et effektivt slimlag for å minske faren for vintersår.

RASKERE SÅRHELING

FORNØYDE KUNDER

Et pilotforsøk ved Cargill Innovation Center i Dirdal viste at sårhelingen var opptil 40 prosent raskere dersom fisken hadde gått på EWOS DERMIC sammenlignet med andre fôr.

Svært gode tilbakemeldinger fra kunder og den ferske analysen i regi av Nofima under­ bygger at EWOS DERMIC er et fôr som gjør det enklere å opprettholde god skinnhelse og god fiskevelferd.

– EWOS DERMIC er gunstig for alle oppdrettere som prioriterer fiskevelferd. Responsen fra våre kunder har vært meget god, sier Kristin Almås, produktsjef i Cargill Aqua Nutrition (CQN).

EWOS FORUM

Sår- og skinnproblemer er et stort problem, kanskje større enn mange er klar over, fordi det her ikke er noen rapporteringsplikt.

Lene Sveen

AKTUELT

2

KONTROLLFISK: Her er ikke

pigmenteringen ferdig, noe som viser at DERMIC-fisken er kommet lenger i sårhelingsprosessen enn kontrollfisken.

Cargills kundekonsulenter i sør og nord melder om sår som blir borte og bedre fisk med lavere dødelighet enn året før. Kunder i vest sier at slim- og skjellscoren er bedre enn før de startet med DERMIC, til tross for lave temperaturer og/ eller håndtering.

FUNGERER I STERK KULDE I Nord-Norge er vintersår en av de største utfordringene, og det er estimert at ca. 30 pro­ sent av dødeligheten i nord skyldes vintersår.

– Her har vi et eksempel der fisken oppholdt seg på så lave temperaturer som 3-4 grader.

Normalt vil evnen til sårheling være svært redusert når det er så kaldt, men ved bruk av DERMIC i fire uker hadde mange av sårene grodd. De største og verste sårene var også i gang med sårhelingsprosessen, sier Almås.

STRESS OG SÅR: Lene Sveen tok i november doktorgrad etter å ha forsket på hva stress gjør med fiskens evne til å hele sår og produsere slim.

HVORFOR EWOS DERMIC? »» Sår og skader kan oppstå i forbindelse med lave tempera­ turer, mekaniske behandlinger og håndtering generelt.

»» I tillegg til å sette fiskevel­ferden i fare, kan sårene føre til dødelighet og nedklassing av kvaliteten på sluttproduktet og bidra til negativt omdømme for næringen.

EWOS FORUM AKTUELT

KONKURRENTER BLIR TRANSPORT-FRENDER

FJORDVENNLIG TRANSPORT: Skipene som skal frakte EWOS- og Skretting-fôr, skal seile under navnet «Fjordfrende». Illustrasjon: Skretting

BERGEN: De er og forblir harde konkurrenter, men nå samarbeider Cargill og Skretting om transport av fôr under navnet «Fjordfrende». Klima- og miljødepartementet gir tommelen opp.

TEKST: Hans Brundtland

FJORDFRENDE »» Samarbeid mellom to av verdens største fôrselskaper om transport av fôr til kundene.

»» Effektiviseringen vil redusere utslippet av skadelige klima­ gasser med en femtedel per transportert tonn fiskefôr.

»» I tillegg til miljøgevinstene vil ordningen å øke effektiviteten og redusere kostnadene ved å unngå parallelle seilinger.

»» Cargill og Skretting vil fort­ satt benytte de eksisterende transportselskapene AquaShip / Artic Shipping, NTS/Rotsund og Eidsvaag der sistnevnte får ansvar for planlegging av transporten.

s28

– Vi trenger nye løsninger for å nå målet om å redusere utslippene våre. Derfor er det opp­ løftende å se at næringslivet kan gå sammen om utslippskutt, slik som Cargill og Skretting.

Jeg håper også at dette samarbeidet stimulerer til innføring av lav- og nullutslippsløsninger i flåten som transporterer fiskefôr, sier statsse­ kretær Sveinung Rotevatn (V).

STARTER TIL SOMMEREN Planene ble presentert i februar, og tilret­ teleggingen er godt i gang. For eksempel har Skretting-skip foretatt tester på EWOSfabrikker. Offisiell start blir under høysesongen til sommeren.

I stedet for at et skip med EWOS-fôr seiler rett bak et Skretting-skip, vil nå fôr fra begge sel­ skapene fraktes på de samme skipene.

– Samarbeidet vil øke utnyttelsen av flåte­ kapasiteten og drastisk redusere vårt miljøav­

trykk, sier Fredrik Witte, adm.dir. i Cargill Aqua Nutrition Nordsjøen.

Allerede de første årene kan det bli mulig å redusere flåtekapasiteten med 20 prosent samtidig som utnyttingsgraden av lasteka­ pasiteten økes. Denne effektiviseringen vil redusere utslippet av skadelige klimagasser med en femtedel per transportert tonn fiskefôr.

Det vil si 15-20 millioner kg CO2 per år, noe som tilsvarer utslippet fra 7500 biler.

BEDRE SERVICE Selskapene vil fortsatt være harde konkurren­ ter på alle forretningsnivåer, inkludert pris og produktutvikling. Forskjellen er at nå vil fôret bli levert av den samme skipsoperatøren. Det vil effektivisere transporten ved å unngå paral­ lelle seilinger og øke servicenivået for norske oppdrettere.

– Vi er nødt til å utvikle oss for å drive vår virk­ somhet på den mest effektive måten. Når vi får en miljøgevinst på toppen, viser det at dette

EWOS FORUM AKTUELT

KONKURRENTER: Transportsamarbeidet vil gi mer effektiv distribusjon av fiskefôr og mindre utslipp av klimagasser, men Cargill-direktør Fredrik Witte (t.v) og Erlend Sødal fra Skretting skal fortsatt være knallharde konkurrenter. Foto: Leif Kjetil Skjæveland

samarbeidet lønner seg, sier Erlend Sødal, adm.dir. i Skretting Norge.

Han legger også vekt på at lastekapasiteten utnyttes bedre, det blir kortere seilingsdistan­ ser og investeringsmulighetene øker.

SAMME TRANSPORTØRER Selskapene vil fortsatt benytte de eksis­ terende transportselskapene, AquaShip / Artic Shipping, NTS/Rotsund og Eidsvaag.

– De er alle ledende innen sjøtransport.

Eksisterende kontrakter vil videreføres, og vi vil fortsette det gode samarbeidet. Det nye er at vi får én felles sentral hvor rederiet Eidsvaag får ansvaret for planlegging og håndtering av transporten. Det vil sikre den smarteste løsnin­ gen som vil komme både miljøet og havbruket til gode, sier Witte.

UAVHENGIG VIRKSOMHET Siden Cargill og Skretting er konkurrenter, er det avgjørende å overholde konkurranseregler og sørge for at visse typer informasjon ikke kan deles mellom selskapene. Derfor er en tredjepart, Tri-Vizor, involvert.

Tri-Vizor er et belgisk selskap som har lang erfaring med tilsvarende prosesser. De har

Samarbeidet vil øke utnyttelsen av flåtekapasiteten og drastisk redusere vårt miljøavtrykk.

Fredrik Witte

laget et rammeverk som skal forvaltes av Eidsvaag. Det vil sikre effektivt samarbeid, og samtidig garantere at det ikke kommer i konflikt med konkurranseloven.

GRØNN SKIPSFART «Fjordfrende»-prosjektet er grunnlagt på retningslinjer fra EU om miljøprosjekter med såkalt horisontalt logistikksamarbeid, for eksempel at konkurrenter kan dele transport­ kapasitet. Dette er også regjeringen opptatt av.

– I år skal vi legge fram en ny handlingsplan for grønn skipsfart. Denne skal følge opp målet regjeringen har satt seg i Granavoldenplattformen om å halvere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030, sier Sveinung Rotevatn.

FORNØYD: Statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Sveinung Rotevatn, mener det er oppløftende at næringslivet kan samarbeide om utslippskutt.

Foto: Olav Heggø, Fotovisjon

NYTTÅRSKO EWOS FORUM

ALT VEL BLÅST!: Her er prosjektgruppen som sørget for en smertefri flytting til nye lokaler, fra venstre Svein

Daae, Hilde Waage, Solveig Van Der Mark (ekstern prosjektleder fra Relokator), Lars Even Halse, Mette Gjerde, Helge Amundsen, Trude Hagland, May-Britt Hoff, Tor Egil Skaar, Christina Hæraas og Monica Fristad. Tor-Erik Røynesdal var ikke med på bildet.

AKTUELT

PÅ PLASS I NYTT HUS BERGEN: 17. desember kunne CQN Nordsjøen ta i bruk de nye kontorlokalene i bygget Lanternen på Marineholmen.

TEKST: Hans Brundtland FOTO: Pernille Sommer

– Flyttingen fra Tollboden gikk helt etter pla­ nen, og oppstarten på kontoret gikk smertefritt.

For de fleste var det bare «plugg and play», sier Trude Hagland som var prosjektleder for flytteoperasjonen.

SMIDIG OVERGANG Hun ledet en gruppe som skulle sørge for at overgangen til nye lokaler ble så smidig som mulig for alle på arbeidsplassen.

– Like viktig er det at flyttingen vil gi enda bedre samarbeid på tvers av avdelingene og de faglige miljøene våre. Vi skal hele tiden strekke oss for å lage best mulige produkter og løsninger, og det krever god kommunikasjon internt. Det er også bra med nye møterom og andre fasiliteter som er gunstig når vi tar imot kunder og samarbeidspartnere.

De ansatte gikk fra faste plasser i kontorer, til åpent landskap og «free seating», uten at det skapte bølger slik man har opplevd andre steder.

KLYNGE-FORDELER – Nå har vi vært i Lanternen i drøye tre måne­ der, med gode erfaringer. Vi trives i nye, lyse lokaler med fine møbler og godt fargevalg. Det skaper en god atmosfære!

s30

LANTERNEN »» Bygget ligger sentralt plassert mellom Vil Vite-senteret og Damsgårdssundet, like ved Høyteknologisenteret og Nansensenteret.

»» Det nye bygget har et areal på ca. 6.500 kvadratmeter der Lerøy har brorparten, mens Cargill råder over annen etasje.

Flyttingen vil gi enda bedre samarbeid på tvers av avdelingene og de faglige miljøene våre.

Trude Hagland

Lanternen er en del av Marineholmen Forskningspark med mer enn 150 virksom­ heter og 3500 ansatte.

– Vi ser allerede at det er en stor fordel å være en del av klyngen. Nå er vi mye nærmere andre fagmiljøer, og det er enklere å utveksle kunnskap.

TROMSØ: Med en høyst spesiell versjon av dansen «Baby Shark» satte Cargills kundeteam i nord kronen på verket under Nyttårskonferansen 2019.

TEKST: Hans Brundtland FOTO: Lars Åke Andersen

ONFERANSEN 2019 EWOS FORUM

FOR KUNDENE!

AKTUELT «BABY SHARK»: Cargills salgsteam i nord fremførte den kjente

dansen og var noenlunde i takt. Fra venstre Lena Jensen, Fredrik Fredriksen, Tommy Dalheim, Eirik Hansen, Morten Norum, Liv Berit Fagertun og Jan Erik Åseng.

GOD RESPONS: Feststemte deltagere fulgte opp under danseforestillingen.

6

PÅ NYTTÅRSKONFERANSEN

Kjersti Strand

Lisbeth Plassen

Eva Kristoffersen

salgs- og markedsdirektør Moen Marin

Naviaq, daglig leder i Trondheim

Egil Kristoffersen & Sønner AS; daglig leder, Bø i Vesterålen

Konferansen er et av årets høydepunkter der vi får anledning til å møte ulike aktø­ rer, enten de er røktere eller toppsjefer.

Vi treffer gamle kjente på utstillings­ området, og vi får nye kontakter. Når vi først er i Tromsø, legger vi også opp til kundemøter.

For oss er konferansen en kjempeplass der vi får budskapet vårt ut til verden, og jeg kunne godt tenke meg at utstillingen kunne startet allerede om torsdagen.

Jeg har deltatt en rekke ganger og ser på Nyttårskonferansen som årets hap­ pening. Dette svarte til forventningene også i år, med masse herlige folk fra alle mulige plasser i landet.

Det artigste var Morten William Knudsen, og det var mest interessante var Renate Kvingedals innlegg som om fiskevelferd.

Det er fint med mange pauser der vi får tid og rom til å snakke med hverandre.

I Tromsø får vi en fin blanding av det faglige og det sosiale, og jeg synes det er flott at det hvert år blir gjort stas på oppdretterne med VINN-konkurransen!

Det faglige innholdet når målgruppen på en OK måte, samtidig som folkene på merdkanten har en ekstra godbit når prisene for de beste lokalitetene deles ut.

– Kundene våre står i sentrum hele året. Når alle samles i Tromsø, velger vi slå ut håret for at de vi samarbeider med til daglig skal få en fin opplevelse, sier salgssjef Fredrik Fredriksen.

forskningen som ligger bak EWOS DERMIC, fôret som gir bedre sårheling.

– I Dirdal tester vi hundrevis av dietter i året, og mye dreier seg om velferd, enten det er skinnhelse, gjellehelse eller problemer med lav vekst på grunn av stress, sa Renate som oppfordet forsamlingen til å ta kontakt for å gi innspill eller diskutere felt der Cargill-forskerne kan bidra.

Han ledet et arrangement med mange foredrag om viktige tema og en festmiddag spekket med underholdning. Responsen fra de 450 deltagerne har vært meget positiv, og mange bruker ord som «årets høydepunkt».

VISJONER OG VERDIER

Det var rekord-påmelding og folk på vente­ liste. De fikk slippe til fordi noen dessverre ikke nådde frem til Tromsø på grunn av vanskelige flyforhold.

Senere inntok to av Norges fremste foredrags­ holdere scenen, høyskolelektor Morten William Knudsen og Ingebrigt Steen Jensen.

– Det var synd, men ikke noe å gjøre med. De blir nok med neste år!

KVALITET OG VELFERD

s32

Det mest interessante denne gang var fakta fra fiskevelferdsforsøk og kunnskap om hva som påvirker filetkvalitet, og det var morsomt å oppleve Morten William Knudsens foredrag om forbrukeradferd og segmentering.

PÅ SCENEN: Turid Mørkøre.

Før festlighetene startet var det et omfat­ tende faglig program der mye dreide seg om fiskekvalitet.

«etisk kvalitet», som bærekraft og dyrevelferd, blir stadig viktigere.

Turid Mørkøre, seniorforsker i Nofima, fortalte om robust laks som sunn mat, og hvordan

Renate Kvingedal, forsker i Cargill Innovation Center i Dirdal, fulgte opp. Hun orienterte om

Førstnevnte er kjent for sine «stand upopptredener», og skuffet ikke. Han tok for seg forbrukeradferd ved å vise til paradoksale eksempler som skapte høy stemning i salen.

Det samme maktet Ingebrigt Steen Jensen under innlegget som han kalte «Lær av de beste». Det kan være alt fra Rosenborg i fotball til Apple, Disney og Norsk Tipping som alle har klare visjoner bygget på verdier.

NYTTÅRSKONFERANSEN 2019 EWOS FORUM

Alf-Arild Jakobsen

Per Gunnar Bastiansen

Åse M Valen Olsen

SalMar Farming AS avd. Nord; driftssjef SSF

Nordlaks Oppdrett avd. Troms; formann Gullesfjord

daglig leder hos Sørrollnesfisk AS i Ibestad, Sør-Troms

Innholdet var variert, og et av høydepunk­ tene var da Endre Sæter satte mat og meng­ der i perspektiv.

Jeg vil også trekke frem jentene fra kul­ turskolen i Tromsø som sang så flott, og at gavene til foredragsholdere i stedet gikk til barneavdelingen på UNN.

Jeg hadde godt utbytte av det faglige innhol­ det med dyktige foredragsholdere.

Jeg synes alt var spennende å høre på, og det morsomste var uten tvil innlegget til Ingebrigt Sten Jensen.

I tillegg er det gode diskusjonene og meningsutveksling i pausene, på tvers av bedrifter, noe som gjør konferansen ekstra interessant. Det er flott for næringen at vi kan treffes på denne måten.

har gode egenskaper, og dem må vi dyrke. Da er det ikke så klokt å si at «alle skal bli gode på digitalisering», sa reklameguruen.

FEST OG VINN Mens seminardeltagerne koste seg på vorspiel i Rorbua, ble konferansesalen gjort klar til fest­ middag og moro, ellevilt ledet av komikeren John Brungot. Godt hjulpet av Fredrik og hans medarbeidere som både «danset» og sørget for at alle hadde det trivelig.

– Ideen til «Baby Shark» ble lansert i høst, og vi måtte øve mye før takt og rytme satt som det skulle. Desto bedre at alle i salen ble med på notene, sier Fredrik.

PÅ SCENEN: Renate Kvingedal.

– For selskaper som vil lykkes, gjelder det å «spille hverandre gode», slik Nils Arne Eggen postulerte i Rosenborg. Enhver medarbeider

Han kunne puste lettet ut da maraton-arrange­ mentet ble avsluttet ved at «vinnerskallene», som stakk av med VINN-prisene, ble behørig hyllet i kjent Nyttårskonferanse-stil.

Jeg har vært i næringen i 26 år og deltatt på Nyttårskonferansen en rekke ganger for å treffe leverandører, kunder og kolleger.

Det mest interessante var Renate Kvingedals innlegg om fiskevelferd og hvordan de job­ ber ved forskningssenteret i Dirdal.

Programmet var greit sammensatt, både med innlegg spesifikt for vår næring, og mer generelle, for eksempel om forbruker­ trender. Prikken over i-en var at vi vant en av VINN-prisene.

NYTTÅRSKONFERANSEN 2019 »» Arrangert for 26. gang. »» 11. januar, Radisson Blu Hotel i Tromsø.

»» 450 deltagere, fullt hus. »» Foredragsholdere: Adriano Marcon, President CQN, Turid Mørkøre, seniorforsker Nofima, Endre Sæter, kommersiell direktør CQN Nordsjøen, Morten William Knudsen, høyskolelektor Campus Bergen og Ingebrigt Steen Jensen, «kommunikatør».

For selskaper som vil lykkes, gjelder det å «spille hverandre gode».

Ingebrigt Steen Jensen

AKTUELT

Dette var tolvte gang jeg deltok under kon­ feransen. Arrangementet er profesjonelt gjennomført, og vi får en fin mulighet til å treffe oppdrettere og leverandører.

EWOS FORUM AKTUELT

IMPONERTE: Fra venstre Karen Nergård, Alexandra Minor og Emilie Azezi Konc fra Tromsø kommunes kulturskole imponerte med flott sang.

ARTIG: Morten William Knudsens innlegg vakte latter og begeistring.

PUNKTUM: Konferansen fikk en pang-avslutning da VINN-vinnerne ble kåret.

s34

NYTTÅRSKONFERANSEN 2019 EWOS FORUM

PARALLELLER: Morten William Knudsen trakk merkelige paralleller i sitt underholdende foredrag.

Når alle samles i Tromsø, velger vi slå ut håret for at de vi samarbeider med til daglig skal få en fin opplevelse.

Fredrik Fredriksen

LEDET SHOWET: John Brungot, kjent

fra mange TV-programmer, var toastmaster under festmiddagen.

AKTUELT

MED FLIP OVER: Ingebrigt Steen Jensen droppet digitale hjelpemidler og brukte flip over i stedet.

EWOS FORUM

Det er meget viktig for oss å treffe alle i næringskjeden, både beslutningstakere og utøvende personell.

PÅ STAND: Hemming Hemmingsen (t.v.) og Anders Kallerud fra Brødrene Dahl satte pris på å få møte en fin miks fra ulike yrkesgrupper.

Anders Kallerud

AKTUELT

UTSTILLERE I KØ TROMSØ: Leverandører til havbruksnæringen står formelig i kø for å vise seg frem under Nyttårskonferansen.

TEKST: Hans Brundtland FOTO: Lars Åke Andersen

Det er trangt om plassen på Radisson Blu, og antall utstille er begrenset til 20. De har en sentral plassering i mingleområdet mellom konferanse- og matsalen, og de fleste møte­ deltagere tok turen innom i pausene.

– GODT ORGANISERT – Samlingen i Tromsø er godt organisert med besøkende fra hele landet. Vi ble tatt godt imot, og oppfølgingen underveis har vært meget fin,

sier Hemming Hemmingsen som er salgssjef hos Brødrene Dahl (BD) i Troms og Finnmark.

Stig Martin Bø og Olve Byre representerte Imenco Havbruk og kunne vise frem siste nytt innen kamerateknologi.

– Vi leverer alt fra rør, pumper, ventiler og slanger til arbeidsklær og verneutstyr. Vi har rundt 27.000 artikler tilgjengelig til enhver tid, og 55 servicesenter er lokalisert rundt om i landet, sier Hemming.

Imenco, som ble etablert i Haugesund i 1979, er et godt eksempel på hvordan en virk­ somhet rettet mot olje og subsea, har bragt kunnskapen videre til havbruk. Selskapet har avdelinger i Bergen, Stavanger, Aberdeen, Houston og Singapore.

Kundene i Nord-Norge er mange, og de setter pris på at BD har et stort lager i Tromsø og kan levere på kort varsel også helt nord i landet.

– Vi kaller oss en «Non Stop Shop» med alt på én plass, og vi opplever god vekst i både marin og maritim sektor.

s36

NY TEKNOLOGI

Selskapet tilbyr et vidt spekter av utstyr, enten det er til settefiskanlegg, matfiskproduksjon eller slakterier.

SERVICE I NORD

PÅ STAND: Olve Byre viste frem siste nytt innen kamerateknologi.

– Ja, det er meget viktig for oss å treffe alle i næringskjeden, både beslutningstakere og utøvende personell. Det vil kunne bidra til interne diskusjoner i selskapene før man vel­ ger produkter og leverandør, sier Anders som regner med at BD er på plass også under neste års konferanse.

Hemming hadde følge av kollega Anders Kallerud. De hadde stor glede av å møte en miks fra hele næringen.

– Vi er verdensledende når det gjelder under­ vannskameraer, og oppdretterne er hele tiden på jakt etter det beste utstyret, sier Olve som fortalte eksisterende og potensielle kunder om hvordan kamera for eksempel kan brukes til å angi lusetall og fiskens snittvekt «live».

– Jeg har inntrykk av at alle i havbruksnærin­ gen er opptatt av ny teknologi, og vi traff mange nysgjerrige i løpet av Nyttårskonferansen.

NYTTÅRSKONFERANSEN 2019

Northern Lights Salmon og Sørrollnesfisk, lokalitet Svarskjær i Ibestad kommune ved fôringsansvarlig Christian Balteskard

FINNMARK HØSTFISK 17G S0

FINNMARK VÅRFISK 18G S1

Grieg Seafood, lokalitet Tinnlandet i Loppa kommune ved Kenneth Sørensen.

EWOS FORUM

TROMS HØSTFISK 17G S0

Cermaq Norway, lokalitet Ytre Koven i Alta kommune ved Jacob Dahl.

TROMS VÅRFISK 18G S1

AKTUELT

Nordlaks Oppdrett, lokalitet Toppsund Øst i Harstad kommune ved Kjetil Tønnessen.

MIDT-NORGE VÅRFISK 18G S1

VINN »» En konkurranse for «vinnerskal­ lene» som jobber på merdkan­ ten og som klarer å få til gode produksjonsresultater. Det er ofte vanskelige produksjonsforhold, og det krever godt håndverk.

Nova Sea/Tomma Laks, lokalitet Klipen i Leirfjord kommune ved driftsleder Dag Ivar Dahl og Hilde Therese Staulen.

MIDT-NORGE HØSTFISK 17G S0

»» Deltakerne er fra Finnmark, Troms og «Region Midt» som er Nordland og Trøndelag.

»» Total 65 lokaliteter med til sammen 65 millioner fiskein­ divider var med i kåringen som gjaldt vårfisk satt ut våren/som­ meren 2018 (18G S1) og høstfisk satt ut høsten 2017 (17G S0).

»» Rangeringskriterier er tilvekst, fôrutnyttelse og overlevelse på fisken.

Ervik Laks og Ørret, lokalitet Raskjæret i Frøya kommune ved Stine Ervik.

VINN-VINNERNE I NORD- OG MIDT-NORGE

EWOS FORUM

KJÆRKOMMEN PENGEGAVE TROMSØ: I stedet for gaver til foredragsholdere, har Cargill den senere tid donert penger til veldedige formål.

TEKST: Hans Brundtland FOTO: Lars Åke Andersen

AKTUELT

Ordningen ble innført i forbindelse med Microteket i høst og videreført til Nyttårskonferansen og Solstrandkonferansen.

Tiltaket ble umiddelbart godt mottatt, både blant foredragsholderne og de som har fått gavene.

I Tromsø var det barne- og ungdomsavde­ lingen ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) som fikk et overraskende bidrag på 10.000 kroner.

BARN I ALLE ALDRE Kundekonsulentene Eirik Hansen og Morten Norum troppet opp på avdelingen med en sjekk til Tove Smedsrød og Ingrid Nergård. Begge er egentlig førskolelærere, men på UNN kaller de seg «leketerapeuter» og er iført fargerike klær.

– Vi tar oss av pasienter fra null til atten år, og tilbudene varierer ut fra aldersgruppe. Det viktigste er å spre litt glede under sykehusopp­ holdet. Vi gir bursdagspresanger og premierer barna når de har vært gjennom tøff behand­ ling. Alt stammer fra gavepenger, og det sier seg selv at sjekken fra Cargill kommer vel med, sier Tove som har en lang ønskeliste med ting hun vil kjøpe inn.

GLEDE OG SORG Hun viser rundt på avdelingen der det er alt fra dukkehus for de minste, til skolerom og digitale spill for de litt eldre.

– Alle pasientene er forskjellige, og ingen arbeidsdager like. Vi tar oss av barn som har fått mindre alvorlige skader, men vi har også

KOMMER VEL MED: Fra venstre Morten Norum, Tove Smedsrød, Ingrid Nergård og Eirik Hansen med gavesjekken tildelt UNN.

s38

noen med livstruende sykdommer. Her er det glede og sorg om hverandre, og vår oppgave er å lyse opp i en ofte tung tid.

Her er det glede og sorg om hverandre, og vår oppgave er å lyse opp i en ofte tung tid.

Tove Smedsrød

EWOS FORUM

PORTUGISISK SJØMATGRYTE

4–6 personer:

½ kopp olivenolje

;; ;;

1 pakke scampi (kokte) 1 pakke kamskjell (eller tilsvarende mengde i ferske kamskjell)

Ha i scampi og blåskjell og legg fisken på toppen. La gryten trekke til fisken og blåskjellene er nesten ferdige, før du har i kamskjellene helt til slutt.

;; ;;

1 pose blåskjell

Jeg pleier å servere denne gryten med ris, toast og gjerne en frisk grønn salat. Kongekrabbe passer godt som forrett, om du ønsker det.

;; ;; ;; ;; ;;

Begynn med å kutte opp grønnsaker og fisk i passende, ganske store biter. Vask blåskjellene og kast åpne skjell.

Stek kamskjellene til de får en lett stekeskorpe, og legger dem til siden.

1-2 løk 5-6 tomater 2 paprika 1-2 terninger fiskebuljong (originalt) eller den flytende varianten som jeg foretrekker

300 gr. fisk, jeg foretrekker en blanding av f. eks. laks, steinbit og breiflabb.

2 fedd hvitløk ½ kopp hvitvin eller eplejuice 1 «dæsj» fløte ½ sitron

Fres løken i oljen, ha i resten av grønnsakene, fiskebuljongen og hvitvin, og kok i 10 min. Rør/rist gryten underveis.

Når grønnsakene har mørnet, tilsettes en «dæsj» fløte.

Smak til med salt, pepper, chili og en skvis med sitron.

God vin, godt lag og noen røverhistorier er det perfekte tilbehøret. Til barna pleier jeg å si at dette er ekte sjørøvermat, og da går alt ned på høykant!

Smak til med salt og pepper, og gjerne litt chili hvis du liker en ekstra liten buzz.

Hvis du bruker frosne scampi og kamskjell, legg dem til tining, f. eks. i kjøleskapet kvelden før, da er de ferdige til bruk neste ettermiddag.

SHEILA SHEARS, leder markeds­ kommunikasjon CQN Nordsjøen, er nestemann ut i en stafett der ansatte i CQN Nordsjøen serverer mattips. Hun utfordrer Olav Kraugerud til å dele sin oppskrift i neste nummer av FORUM.

KOKKESTAFETTEN

VARIERT TILBUD: Tove Smedsrød bruker alt fra dukkehus til dataspill for å gi barna avveksling under sykehusoppholdet.

;; ;; ;; ;; ;;

AKTUELT

Denne oppskriften har sin opprinnelse fra Portugal, men du kan endre litt på innholdet slik jeg har gjort.

Gryten passer godt som en varmende rett på kalde dager, eller til gjester i en finere middag.

Returadresse: EWOS AS, Postboks 4 Sentrum, 5803 Bergen

Riktig ernĂŚring gir god helse og god velferd.

EWOS LUMPUS - velferdsfĂ´r for rognkjeks

ewos.no