Utekontaktens boveileder for ungdom

BOVEILEDER FOR UNGDOM

TUSEN TING Å ­HUSKE PÅ NÅR DU FLYTTER FOR DEG SELV

DUE DER UNGDOMMEN ER

2

BOVEILEDER FOR UNGDOM

UTGIVER

Bergen kommune, Utekontakten, mai 2017 FOTO

ToveLise Mossestad UTFORMING/TRYKK

Bodoni

3

Forord står for «DER UNGDOMMEN ER». Det er et barne­­ verns­tiltak og bo- og nærmiljøtiltak for ungdom ved Utekontakten i Bergen kommune. DUE har siden 2003 utviklet en modell for å etablere indi­ viduelle prosjekter rundt hver enkelt ungdom med utgangspunkt i hans eller hennes individuelle ­forutsetninger og ønsker. Hvert prosjekt ledes av en koordinator med kompetanse tilpasset den enkelte ungdoms behov.

DUE

4

Utekontakten har gjennom tiltaket DUE bosatt over 300 ungdommer i alderen 16 til 23 år. Basert på disse erfaringene har Utekontakten, i samarbeid med ungdommer i DUE, utarbeidet en boveileder som skal være til støtte for ungdom som flytter for seg selv for første gang. Vi håper at boveilederen vil være et praktisk og nyttig oppslagsverk for mange ungdommer som er på vei ut i egen bolig.

5

Vi ønsker på vegne av Bergen kommune å takke H ­ usbanken for støtten de har gitt til utviklingen av DUE, og for at de har gjort det mulig å utvikle denne boveilederen. En stor takk rettes også til våre flotte ungdommer og dyktige koordinatorer som har bidratt med gode innspill.

Lykke til på veien ut i egen bolig!

Joachim Bjerkvik leder Utekontakten

1 Å flytte for seg selv

Bo alene for første gang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10

Finne bolig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ta kontakt med utleier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14

12

Visning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Husleiekontrakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Depositum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 6

Innboforsikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19

Elektronisk ID . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

Elektronisk postkasse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

Gjør deg klar til å flytte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21

Når du får nøkkel fra utleier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

Når du har flyttet inn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

2 Å bo for seg selv

Ta vare på boligen og leieforholdet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26

Økonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28

Mat, helse og trivsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Ensomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40

Renhold og gjøremål i boligen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43

Klesvask . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48

Brannsikkerhet i boligen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52

3 Utflytting fra bolig Oppsigelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54

Utvask og avslutning av leieforhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54

Dersom utleier gjør krav på depositum . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58

4 Smart å trene på før du flytter Økonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63

Handling og matlaging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64

Vasking og rydding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Litt forskjellig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67

7

8

1

Å FLYTTE FOR SEG SELV

,,

Det beste med å flytte for seg selv er friheten! Slipper mas, kan være for meg selv når jeg vil, føler meg endelig voksen UNGDOM, 18 ÅR

9

Å FLYTTE FOR SEG SELV

1 10

Bo alene for første gang Det å flytte for seg selv for først gang er for de fleste veldig spennende, og for noen også litt ­skummelt.

De fleste leier sin første bolig, men dersom du er i en situasjon der du kan kjøpe bolig kan du få gode råd på sjefiegetliv.husbanken.no VIKTIG Å TENKE PÅ FØR DU BEGYNNER BOLIGJAKTEN:

• Hvor kan du tenke deg å bo? Avstand til skole/jobb, kollektivtransport, venner og familie • Vil du bo alene, eller vil du bo sammen med andre i et kollektiv?

• Hvor mye kan du betale i husleie hver måned?

Du får ofte mer for pengene om du velger å bo utenfor sentrum • Hvem skal betale for boligen?

11

Finne bolig Du kan finne annonserte boliger blant annet på finn.no og hybel.no. I en boligannonse kan du få ­informasjon om når boligen leies ut fra, hva hus­ leien er, depositum, og om boligen leies ut møblert eller umøblert. Videre kan du lese om det er en begrenset leieperiode, hvor stor boligen er, og ofte en kort beskrivelse av boligen. Du kan også lage din egen annonse. Et annet tips er å høre med ­familie og venner om de kjenner til noen som skal leie ut en bolig.

TIPS FRA UNGDOMMER

12

””Det er viktig at du er klar for å flytte for deg selv, for det kan være utfordrende ” ””Husk at det kan bli litt ensomt til tider ” ””Vær realistisk! Du har ikke råd til den største og

fineste leiligheten første gang du flytter, men det er mye bra som er litt mindre også

”

PLIKTOPPFYLLENDE GUTT ØNSKER BOLIG Pliktoppfyllende og rolig gutt på 18 år trenger bolig i Bergen.

Røyker ikke. Har en seks år gammel liten hund, Yorkshire Terrier, som er glad i mennesker og er «husren». Jeg går andre året som lærling i et elektrikerfirma. Det er ønskelig med hvitevarer. Har referanse fra tidligere utleiere.

Ta gjerne kontakt på telefon dersom du har en bolig til leie.

ROLIG JENTE ØNSKER Å LEIE BOLIG Stille og rolig jente på 20 år har behov for en leilighet/hybel i Bergen. Røyker ikke og har ikke husdyr. Ønsker leilighet/ hybel i Bergens­ området fra 1.1.2017.

Dersom du har en ledig leilighet, vennligst ta kontakt på telefon eller e-post.

13

Ta kontakt med utleier Når du har funnet en bolig du liker er tiden inne for å kontakte utleier. Målet er å få komme på visning.

En visning er et møte der du får se på boligen.

Noen ganger er det fellesvisning. Det vil si at det er flere som møter samtidig og ser på boligen. Vær oppmerksom på at det dessverre også finnes useriøse utleiere, så dersom du opplever at noe ikke stemmer helt er det lurt å diskutere det med en voksen.

DERSOM DU RINGER ER DET SMART Å:

14

• Presentere deg ved navn • Snakke tydelig • Være høflig og svare ærlig på spørsmål, men husk at utleier ikke trenger å vite alt om deg • Avtale tidspunkt for visning DERSOM DU SVARER PÅ E-POST ER DET SMART Å:

• Skrive kort om deg selv, kjønn, alder og eventuelt dagtilbud • Fremheve dersom du ikke røyker, ikke har ­ husdyr og er rolig • Vise interesse for å komme på visning • Lage en standard e-post som du kan bruke flere ganger

Visning Når du er på visning på en bolig er målet at utleier skal ønske å ha akkurat deg som leietaker. Første­ inntrykket du gir av deg selv er viktig. Det å vise interesse for boligen, og være positiv, kan gi et godt inntrykk av deg som leietaker. Vær godt forberedt før visningen, og ikke vær redd for å stille spørsmål.

FØR DU GÅR PÅ VISNING ER DET SMART Å TENKE GJENNOM:

• Hvordan vil du presentere deg selv?

• Dersom barneverntjenesten eller NAV skal betale for boligen, er pris og depositum avtalt med dem?

Du kan lese mer om depositum på side 18.

• Skal du ha med deg noen på visning? Hvis ja, hvem, og hvordan vil du presentere den som er med deg?

• Hva er viktig for deg å vite om boligen?

TIPS FRA UNGDOMMER

””Viktig å se bra ut på visning; still nydusjet og ha på rene/ok klær ” ””Husk fast håndtrykk og øyekontakt når du hilser på utleier ” ””Du kan selvsagt ikke være ruset på visning ”

15

HVA UTLEIERE ER OPPTATT AV:

NÅR DU ER PÅ VISNING:

• Spør utleier om pris, oppsigelsestid, om boligen

””Jeg er opptatt av om personen kan betale husleien

”

””Det er viktig at jeg får et godt første­ inntrykk, at den jeg skal leie ut til oppleves som en person som tar ansvar

”

””Det er viktig for

meg at jeg vet hvor

16

mange som skal bo der

Husleiekontrakt

”

””Jeg er opptatt av om personen røyker ” ””Jeg er opptatt av at det ikke skal være mye fest og bråk

er møblert eller umøblert • Spør utleier om strøm og eventuelt internett er inkludert i husleien • Sjekk at vinduene kan åpnes og spør utleier om tilstanden på boligen, for eksempel om det er problemer med fukt • Spør utleier om det er rømningsveier, brann­ slukkingsapparat, røykvarsler, brannstige eller branntau i boligen • Kjenn etter om det er en bolig du kan tenke deg å bo i. Husk at du ikke trenger å velge den første boligen du er på visning på

”

Når du har fått tilbud om å leie en bolig, skal du og utleier skrive under på en husleiekontrakt.

I hus­leiekontrakten skal det fremgå hva du skal betale per måned, når du skal betale og hvor lang oppsigelsestid du har. Det kan ikke avtales noe i husleiekontrakten som er mindre gunstig for deg som leietaker, enn det som følger av husleieloven.

Er du under 18 år må kontrakten signeres av en foresatt. Se nøye gjennom kontrakten sammen med utleier. Har du forstått alt som står der? Det anbefales at du får en voksen som du stoler på, til å se gjennom kontrakten med deg før du skriver under. Eksempel på en husleiekontrakt finner du hos forbrukerradet.no.

17

På htu.no finner du informasjon om rettigheter og plikter du har som leietaker.

Husk at dersom det er NAV eller barneverntjenesten som skal gi stønad til husleie og/eller depositums­ garanti, må du få husleiekontrakten godkjent av dem før du skriver under. Dersom det ikke står noe om husregler i kontrakten, er det smart å spørre utleier om det er spesielle husregler som gjelder.

TIPS FRA UNGDOMMER

18

””Sjekk varigheten på leiekontrakten! Jeg signerte en kontrakt med bindingstid på 3 år uten å vite det.. ” ””Se at alt er i orden med internettsignal før du skriver under (jeg levde uten nett i 3 måneder) ” ””Utleier er KUN utleier, ikke noen du må være venn med. Sett egne grenser ” Depositum Depositum er et pengebeløp som leietaker setter inn på en egen låst depositumskonto i banken. Leietaker skal få pengene tilbake ved endt leieforhold dersom han/hun har oppfylt leieavtalen og boligen er uten ­skade. Vanligvis må både leietaker og utleier gå sammen i banken og opprette en depositumskonto.

Utleier skal ikke motta depositumet ­kontant eller sette det på sin egen konto. Hverken leietaker eller utleier kan bruke depositumet på egenhånd, og depo­ situmet skal ikke brukes mens leieforholdet varer.

Etter dagens husleielov skal depositumsbeløpet maksimalt tilsvare summen av seks måneders hus­ leie, men mest vanlig er mellom en til tre måneders husleie. Depositum kan også gis i form av garanti eller lån fra NAV, eller fra barneverntjenesten der­ som du er under 18 år. Hvis du trenger garanti eller lån fra NAV er det viktig at du har avklart leiefor­ holdet med NAV før du signerer husleiekontrakten.

Ved avslutning av et leieforhold kan utleier komme med et krav til leietaker om å få utbetalt hele eller deler av depositumet. Årsaker til dette kan være at du ikke har betalt husleie, det er kommet skader på boligen eller utleier har hatt utgifter i forbindelse med utkastelse.

Innboforsikring Innboforsikring er en forsikring som dekker utgifter, dersom det oppstår skade på innbo og løsøre.

Innbo og løsøre er ting som naturlig hører til i et hjem og som man tar med seg når en flytter til/fra en bolig. Typiske innbogjenstander er møbler og ­inventar, sportsutstyr, klær, sykkel, bruks- og ­pyntegjenstander. Eksempel på skader kan være brann, vannskader eller innbrudd i bolig. Det er lurt å undersøke ulike innboforsikringer; hva koster de og hva dekker de? Dette kan du gjøre ved å søke på innboforsikring på internett.

19

Elektronisk ID Det kan være smart å skaffe seg elektronisk ID før du flytter for deg selv. Elektronisk ID gir deg til­ gang­til tjenester fra stat og kommune, eller private tjenester på nett som krever sikker innlogging.

Med elektronisk ID kan du for eksempel få regis­ trert deg som arbeidssøker på nav.no, søke stipend på låne­kassen.no, melde flytting på skatteetaten.no eller logge deg inn på nettbanken din.

20

MinID, BankID på mobil og BankID, er eksempler på elektroniske alternativer for ID. En elektronisk ID er viktig for å bekrefte at du er den du utgir deg for å være. Mer informasjon og registrering for å få elektronisk ID finner du på idporten.no

Elektronisk postkasse Elektronisk postkasse er en tjeneste som mottar og oppbevarer post på en sikker måte. Eksempler på post du kan motta elektronisk er brev med ved­ tak og helseopplysninger som inneholder sensitiv informasjon som ikke kan sendes på e-post. Du kan velge mellom Digipost eller e-Boks. Du kan lese mer om postkassene på norge.no, digipost.no og e-boks.no

Gjør deg klar til å flytte Når du skal flytte fra et sted til et annet er det en god anledning til å gå gjennom eiendelene dine. Hva bruker du, og hva ønsker du å ta med deg? Hva er ødelagt og må kastes? Dersom det er eien­deler og klær du ikke bruker kan du selge det på finn.no eller gi det bort til venner, familie eller veldedighet. Hva gjør du med eien­deler som du ønsker å beholde, men som ikke får plass i ny bolig? Hva mangler du i den nye boligen din og hvordan skal du skaffe det?

SMART Å GJØRE FØR DU ER KLAR TIL Å FLYTTE:

££Skaff deg elektronisk ID og elektronisk postkasse ££Pakk ned de eiendelene du ikke trenger i god tid før flytting ££Ikke pakk for tungt, for eksempel ikke pakk alle bøkene i en kasse ££Skriv på eskene hva de inneholder ££Finn ut om du trenger hjelp og bil til flytte-­ dagen, og hvem som eventuelt kan hjelpe deg TIPS FRA UNGDOMMER

””Bruk finn.no for billige/gratis møbler ” ””Spør familie og venner om møbler/ting de ikke b­ ruker ” ””Det er mye fint og rimelig på Fretex ”

21

Når du får nøkkel fra utleier Endelig er dagen kommet, du får nøkler, og du er nok veldig klar til å flytte inn.

SJEKKLISTE NÅR DU FÅR NØKKEL:

22

££Sjekk at boligen er ren og i den stand som lovet ££Gjør deg kjent med sikringsskapet sammen med utleier og les av strømmen ££Få utleier til å vise deg stoppekranen i boligen ££Få utleier til å vise deg rømningsveier og gå gjennom brannrutiner ££Få vite hvor det er uttak til vaskemaskin.

Dersom det er felles vaskekjeller, bli vist hvor du kan ha din vaskemaskin eller hvordan systemet for felles vaskemaskiner fungerer ££Få informasjon om hvor postkassen er ££Få informasjon om hvor bosspannet står og når det er tømmedager for boss og papir ££Få informasjon om eventuelle vaskeplikter av fellesområder ££Ta bilder av boligen før du flytter inn, for å dokumentere boligens stand. Dette er spesielt viktig dersom noe er ødelagt

23

Når du har flyttet inn Det er ofte travelt og mye som må gjøres rett før, og de første dagene etter du har flyttet inn.

SJEKKLISTE PÅ HVA DU MÅ GJØRE FØR, ELLER LIKE ETTER DU HAR FLYTTET INN:

24

££Bestill strøm og nettleie, dersom det ikke er inkludert i husleien ££Kjøp innboforsikring ££Meld adresseendring til Folkeregisteret og Posten innen åtte dager ££Sett navn på postkassen din ££Bestill internett dersom det ikke er ­inkludert i husleien ££Søk bostipend fra Lånekassen dersom du er under utdanning ££Undersøk om du har rett på bostøtte fra ­Husbanken på husbanken.no

Å BO FOR SEG SELV

,,

Det beste med å bo for seg selv er at du nå kan slappe av og puste!

Det beste som har skjedd for min del. Det gir motivasjon til å fortsette livet videre med utdanning, jobb og sånn.

UNGDOM, 19 ÅR

2 25

Å BO FOR SEG SELV

2 26

Ta vare på boligen og leieforholdet Når du leier en bolig er det viktig å ta vare på boligen og leieforholdet. Dersom du ikke følger opp det som er avtalt i husleiekontrakten, hus­regler, eller utleier får klager på deg, kan utleier si deg opp som leietaker.

VIKTIG Å HUSKE:

• Betal husleien til avtalt dato hver måned, og følg husregler som avtalt • Ha det ryddig og fint også utenfor boligen.

Ikke ha bossposer utenfor døren, lag heller gode rutiner på å ta dem rett i bosspannet • Meld fra til utleier med en gang dersom noe blir ødelagt i boligen • Ikke la andre flytte inn uten at dette er avklart med utleier • Ta hensyn til naboer • Dersom utleier er fornøyd med deg som leie­­taker, kan du be om referanse som du kan bruke dersom du på et tidspunkt ønsker å leie en annen bolig

”Glem ikke naboene,

vær snill og grei med dem også” UTLEIER

TIPS FRA UNGDOMMER

” Form boligen etter hva du synes er fint, og ta vare på hjemmet ditt ” ” Respekter utleiers regler og ikke lag bråk! Det er kjipt å bli kastet ut ” ” Hvis du skal ha vorspiel snakk med utleier og meld fra til naboer først ”

27

Økonomi En god økonomi handler ikke om å ha masse ­penger, men å bruke de pengene du har på en god måte.

For at pengene skal vare lengst mulig, er det viktig å planlegge.

BUDSJETT

For å holde oversikt og ha kontroll på egen ­øko­nomi er det klokt å ha et budsjett. Et budsjett er en oversikt over hvor mye penger du får inn hver måned (inntekter), og hvor mye du kan bruke (utgifter). Det er viktig at du ikke har større utgifter enn inntekter.

INNTEKTER

28

BELØP

Lærling lønn etter skatt

9.790,-

Statlig bostøtte

3.460,-

SUM INNTEKTER

13.250,-

UTGIFTER

BELØP

Husleie

6.500,-

Strøm

800,-

Telefon

299,-

Reiseutgifter (ungdomskort)

Mat, drikke og husholdningsartikler

365,3.000,-

Internett

350,-

240,-

NRK-lisens (pris per måned i 2017)

Innboforsikring

121,-

Fritidsaktivitet

500,-

Sparing

200,-

Annet

875,-

SUM UTGIFTER

13.250,-

NETTBANK

Nettbank er et godt verktøy hvor du lett kan ­gjennomføre de fleste banktjenester, som for ­eksempel å sjekke saldo og betale regninger.

De fleste banker tilbyr også nettbank på mobilen.

Dersom du har flere kontoer i samme bank, for eksempel en brukskonto, en sparekonto og en regningskonto er det lett å overføre penger mellom kontoene. Da det er noen regninger som ikke ­kommer hver måned, for eksempel NRK-­ lisens, kan det være smart å ha faste trekk til en regnings­konto slik at du sparer litt til de ulike regningene hver måned. De fleste banker gir veiledning på nett via «chat» på ­sine nettsider.

TIPS FRA UNGDOMMER

””Dersom du opplever press fra venner og

familie som vil ha eller låne penger av deg, vær bestemt og si nei

””Vær ærlig og tydelig

”

på at man trenger ­pengene selv

”

””Låner du vekk 300

kroner som du ikke får tilbake, kan det føre til at du ikke får betalt telefonregningen, og det kan bli veldig strevsomt for deg! Du må tenke på deg selv og tenke langsiktig

”

29

FASTE UTGIFTER

Faste utgifter er regninger som du vet kommer månedlig, annen hver måned eller en, to eller tre ganger i året.

EKSEMPLER PÅ FASTE UTGIFTER:

• Husleie må betales hver måned til avtalt dato • Strøm er viktig for at boligen din skal fungere,

30

og er en nødvendig utgift. Strømmåleren i huset må leses av jevnlig, som oftest annenhver måned, slik at strømleverandør kan regne ut hva du skal betale. Du kan sende målerstand på SMS til strømleverandør, eventuelt ringe dem eller logge deg inn og registrere målerstand på deres nett­ sider • NRK-lisens er en utgift som alle som har TV og som kan ta inn TV-signaler må betale. Lisensen betales to ganger i året. Det er lurt å sette av penger hver måned til betaling av NRK-lisens • Andre faste utgifter kan være mobilabonnement, treningsstudio og Netflix Noen faste utgifter er viktigere enn andre. Husleie og strøm er eksempler på nødvendige utgifter, mens Netflix er en tjeneste du ikke må ha.

BETALING AV REGNING

Faktura, giro eller regning, er en oversikt over hvor mye du skal betale, til hvem, når og hvilken vare eller tjeneste du betaler for. Det finnes ulike typer betalingsformer: • PAPIRFAKTURA: Kommer i posten og du må selv fylle ut informasjonen som KID, kontonummer og beløp når du skal betale i nettbanken. Papir­ fakturaer kommer som regel med et ekstra gebyr • E-FAKTURA: Regningen ligger ferdigutfylt inne i nettbanken din, men du må godkjenne den før den blir betalt • AVTALEGIRO: Automatisk trekk fra konto. Her må du lage en egen AvtaleGiro med dem som sender regningen til deg. Avtalen lages i bank eller i nettbank • FAST TREKK: Du kan også legge inn faste betalinger i nettbanken, for eksempel husleien, slik at den trekkes en fast dag i måneden • BETALINGSAPPER: Du kan sende og motta penger gjennom ulike betalingsapper som for eksempel Vipps

TIPS FRA UNGDOMMER

””Betal regninger i tide! Ha alarm på telefonen, bruk kalender! ” ””Når du bestiller bankkort, husk at du må betale årsavgift for kortet! ” ””Unngå å få gjeld! IKKE skaff deg kredittkort ”

31

STRØMSELSKAPET AS SKAL DU BETALE FOR DETTE? ER DETTE NOE DU HAR KJØPT ELLER BESTILT?

Strømforbruk perioden 01.01.2017 – 28.02.2017

kr 700.00

Nettleie perioden 01.01.2017 – 28.02.2017

kr 300.00

Sum

kr 1000.00

Kvittering Innbetalt til konto

32

NÅR ER SISTE FRIST FOR Å BETALE?

Beløp

Betalerens kontonummer

Blankettnummer

1000.00 Betalingsinformasjon

GIRO

Betalingsfrist

01.04.2017

Underskrift ved girering

ER DETTE DIN REGNING?

ER DETTE RETT BETALINGSMOTTAKER?

GIRO F60-1

Betalt av

Betalt til

Per Ole Olsen Adresseveien 1 1234 Byen

Strømselskapet AS Strømmeveien 1 1234 Byen

Belast konto Kundeidentifikasjon (KID)

H

1234567891011121314

Kvittering tilbake Kroner

1000

Øre

Til konto

<

Blankettnummer

00 > 1234 56 78910

VIKTIG Å BRUKE RETT KID-NR KID-nummeret viser hvilken regning det er og hvem den er sendt til.

VIKTIG Å BRUKE RETT KONTO-NR

SKATTEKORT, SKATTEMELDING OG SKATTEOPPGJØR

Når du har inntekt som for eksempel lønn eller arbeidsavklaringspenger, må du bestille skattekort eller skattefrikort hos skatteetaten. Du kan tjene opptil et visst beløp før du må betale skatt, og dette beløpet finner du på skatteetaten.no.

En gang i året, i april måned, får du tilsendt skatte­ melding (tidligere kalt selvangivelse). Skattemelding er en oversikt over hva du har tjent det siste året, hva du har i gjeld og i formue, og hva du har betalt i skatt. Du er selv ansvarlig for å sjekke at tallene i skattemeldingen er riktig. På skatteetaten.no finner du en side som heter: «Skattemeldingen – steg for steg». Her får du all informasjon du trenger når det gjelder skattemelding og skatteoppgjør. Når skatte­ meldingen er levert, og kontrollert får du tilsendt skatteoppgjøret ditt. Dette viser om du har betalt nok skatt, om du har betalt for mye og får tilbake­ betalt skatt, eller om du har betalt for lite og må betale restskatt.

SPARING

Det å spare litt penger hver måned er viktig for å kunne dekke uventede eller planlagte utgifter, som lege og tannlege, og for å kunne kjøpe noe du ønsker deg, for eksempel en bursdagsgave eller en frisørtime.

33

HANDLELISTE

Det er lurt å planlegge middager og hva du skal spise for en uke om gangen. Da kan du handle det meste av det du trenger en gang i uken, og unngå mange handleturer, der du gjerne kjøper ting du ikke trenger. Lag en liste over hva du trenger før du går i butikken. Det finnes flere apper som kan brukes på mobilen, blant annet en app som heter «mattilbud». Her er de aller fleste tilbudsavisene til matbutikker samlet, og den kan være et godt verktøy når du planlegger innkjøp.

TIPS FRA UNGDOMMER

34

””Ha en plan på hvor mye penger du har og hva du bruker dem på, ha et budsjett ” ””Bruk frysen! Unngå ferdigmat/junk food og ikke kjøp mat på bensinstasjoner, det er svindyrt ” ””Det er lurt å planlegge hva du vil spise og ­handle mat en gang i uken ” ””Sjekk ut appen; «too good to go», billig mat fra ­butikker og hoteller ”

35

Mat, helse og trivsel Et godt og variert kosthold, med flere jevnlige mål­ tider om dagen, sikrer at kroppen får de nærings­ stoffene den trenger. Søvn og god helse er også viktig for at du skal fungere og ha det bra. At du trives i boligen din er viktig slik at du kan slappe av og lade batteriene når du trenger det.

KOSTHOLD OG OPPBEVARING AV MAT

Et godt kosthold inneholder 3–5 måltider hver dag. Et variert kosthold inneholder; korn og melke­ produkter, grovt brød, grønnsaker, frukt og bær, kjøtt, egg og fisk.

36

ANBEFALINGER TIL KOSTHOLD OG OPPBEVARING AV MAT:

• Sett av nok tid om morgenen til å spise frokost og lage matpakke • Dersom du ikke orker å spise frokost, ta med ekstra matpakke som gjør at du har mat til en litt senere frokost • For å få mest mulig ut av pengene dine, er det lurt å lage måltider hjemme. Pizza og annen take away-mat blir dyrt i lengden • Det er smart å ha noen gode og rimelige matvarer med lang holdbarhet i skapet. Pasta, havregryn og knekkebrød er noen eksempler på slike mat­ varer • Sett på plass maten i kjøleskapet eller fryseren med en gang du kommer hjem fra handletur

• Når du skal tine frossen mat, er det best å la den tine i kjøleskapet. Dette tar flere timer, så det er lurt å sette det som skal tines i kjøleskapet dagen før det skal brukes • Når du har laget middag og har rester igjen, avkjøl maten og ha den i lufttette bokser. ­Oppbevar boksene i kjøleskap eller frys Det finnes mange gode og enkle matoppskrifter som kan søkes opp på internett.

TIPS FRA UNGDOMMER

””Det er lurt å handle «First Price», det er rimelige matvarer ” ””Lag dobbel porsjon med f.eks. pasta bolognese og frys slik at du har flere middager ” ””Ta med matpakke på skolen, dyrt å kjøpe mat i kantinen!! ”

37

SØVN, AKTIVITET OG PERSONLIG HYGIENE

God og nok søvn er viktig for å kunne fungere i hverdagen, og for å kunne prestere på skole eller jobb. Daglig fysisk aktivitet er også viktig for å ha god helse, og for at du skal ha overskudd til å gjøre det som er viktig for deg. En god personlig hygiene er viktig for å gi et godt inntrykk av deg selv og for å føle deg vel.

ANBEFALINGER I FORHOLD TIL SØVN OG PERSONLIG HYGIENE:

• Å se på TV og sitte foran PC, øker aktiviteten

38

i hjernen, noe som kan gjøre det vanskeligere å sovne. Det er derfor lurt å slå av begge deler en stund før du legger deg • Fysisk aktivitet som for eksempel trening, tur, dansing og ski er bra for helsen din. Det kan også bidra til at du sover bedre • Å vaske seg, dusje og skifte klær regelmessig er viktig for å ha en god personlig hygiene • Såpe, sjampo, håndkle, tannbørste og tannkrem, eventuelt barbersaker, hårbørste og neglesaks er viktig å ha for å sikre en god personlig hygiene

TRIVSEL OG TRYGGHET I BOLIGEN

Bilder, blomster og personlige eiendeler kan være med på å gjøre boligen din til et hjem du trives i. ­Boligen din skal også være et sted der du føler deg trygg og hvor du kan slappe av når du trenger det.

ANBEFALINGER TIL HVORDAN DU KAN SKAPE TRIVSEL OG TRYGGHET I BOLIGEN DIN:

• Hold boligen ren og pen, da blir det mye triveligere å være der • Heng opp bilder (spør utleier om lov først!) og dekorer boligen med blomster og andre pynte­ gjenstander • Lag dine egne husregler, disse må også venner følge. Du bestemmer i din bolig, sett grenser • Dersom du ikke føler deg trygg i boligen, prat med en voksen du stoler på, slik at dere sammen kan gjøre noe med det TIPS FRA UNGDOMMER

””Dersom venner vil være i leiligheten din hele

tiden, sett grenser og vær ærlig på at du trenger tid for deg selv

”

””Husk at det er du som bestemmer i leiligheten. ­Opplever du press på at folk alltid vil være

hos deg, spør heller om å finne på noe ute eller en annen plass

”

””Ha klare og tydelige regler skrevet ned slik at ­besøkende kan se det ”

39

Ensomhet Ensomhet kan handle om at man har få venner og et lite nettverk, eller det kan handle om at man har mange venner, men opplever at man ikke har noen å snakke med når man trenger det. En kan ha mange venner på sosiale medier, og samtidig være ensom.

Når du flytter for deg selv, er det ikke uvanlig at du tidvis kan føle deg ensom. Det kan være lurt å tenke gjennom hvordan du best mulig kan ­håndtere dette. Det kan være svært nyttig å snakke med noen du stoler på om ensomhet, før du flytter for deg selv.

40

TIPS FRA UNGDOMMER

””Jeg mener ensomhet er noe alle mennesker må

kjenne på noen ganger, og du vil nok merke det litt hvis du bor helt for deg selv. Men det som da er viktig er å ta initiativ til ikke å være ensom, spør om noen vil komme på besøk, finne på noe og lignende

””Lær deg å trives i eget selskap ” ””Gå en tur eller dra på besøk til en god venn ” ””Få deg en fritidsaktivitet som du liker, for eksempel begynn å tren, meld deg på et dansekurs, lag musikk ++

”

”

41

42

Renhold og gjøremål i boligen

”Er det rot i leiligheten blir det rot

i hodet! Man får energi av å ha det ­ryddig og rent rundt seg, da kan man igjen ­slappe av” UNGDOM, 18 ÅR

Det er viktig å holde orden og vaske jevnlig, for å unngå dårlig lukt og en skitten bolig. For å ha et ryddig og rent hjem, kan det være lurt å lage egne rutiner for når du skal rydde og vaske. Noen liker å vaske og rydde litt hver dag, mens andre fore­ trekker å ha en fast vaskedag i uken. Et godt råd når du skal vaske og holde orden er å bruke micro­ fiberkluter. Disse kan brukes både til tørr- og fuktig rengjøring. Bruk ulike typer kluter til ulike rom som kjøkken og bad.

Noen oppgaver må gjøres daglig, noen ukentlig, mens andre oppgaver må gjøres en gang i måneden eller et par ganger i året. Videre følger et forslag til oppgaver og hyppighet.

43

DAGLIG

• Lufte • Rydde klær og annet rot som ligger på gulv og bord • Rydde kjøkken; fjern matrester, vaske over ­kjøkkenbenk og komfyr etter du har lagd mat og spist. Skyll og heng opp kjøkkenklut etter bruk • Vaske opp; anbefales å gjøre daglig slik at det ikke hoper seg opp. Skylle av ­tallerkener og ­panner rett etter bruk • Vaske over kjøkkenbord og eventuelt ­stuebord • Ta ut bosset når det er fullt eller lukter 44

UKENTLIG

• Tørke støv på alle overflater • Støvsuge alle gulv og tepper. Husk å bruke støvsugerposer og skifte s­ tøvsuge­r­ poser i støvsuger med jevne ­mellomrom • Vaske ekstra godt over kjøkkenbenk og andre overflater på kjøkkenet • Vaske badet; vask gulvet, dusjen, ­vasken og ­toalettet. Bruk gjerne klor når du vasker dusjen, vasken og t­ oalettet. Følg doserings­anbefalingene du finner på ­flasken • Skifte og vaske håndklær og kjøkkenklut • Vaske klær; anbefales å gjøre en til to ­ganger i uken eller ved behov

45

HVER 14. DAG

• Gå gjennom kjøleskapet. Bruk mat som enda 46

ikke er dårlig. Kast mat som er myglet og ødelagt • Skifte sengetøy • Vaske gulv. Husk at det er viktig å dosere ren­ gjøringsmidlene etter hva som står på emballasjen og unngå for mye væske på gulvet. Ikke alle gulv tåler grønnsåpe, hør gjerne med utleier om hva han/hun ønsker du skal bruke på gulvet MÅNEDLIG/ HVER 3. MÅNED

• Vaske kjøkkenvifte. Det samler seg fett i viften og det kan være brannfarlig • Støvsuge møbler; sofa og stoler • Vaske steikeovn • Vaske kjøleskap • Vaske vinduer ved behov

TIPS FRA UNGDOMMER

””Sett opp en fast vaske-

og ryddedag. Prøv alltid å smårydde litt så blir det ikke så mye å rydde på vaskedagen din

””Det er lurt å ta

”

­oppvasken kort tid etter middag og ikke vente mange dager med å ta den. Det

47

er ikke hygienisk og heller ikke kjekt når det hoper seg opp

””JUST DO IT! ” KILDESORTERING

I Bergen kommune har vi kildesortering. Dette innebærer at en sorterer og kaster plast for seg, papir og papp for seg, glass og metall for seg og restavfall for seg. Dersom du er usikker på hvor du skal kaste de ulike produktene, har BIR en ­sorteringsguide på bir.no.

”

Klesvask

48

De fleste boliger har egne vaskemaskiner eller uttak for vaskemaskin, mens noen steder er det felles vaskekjeller hvor du må sette deg opp på liste.

Uansett hvordan det er der du flytter må du spørre utleier hvordan det fungerer i boligen, og sette deg inn i hvordan vaskemaskinen fungerer.

Når du skal vaske klær er det lurt å planlegge. Sett på en maskin med klær når du vet at du skal være hjemme noen timer slik at du kan henge opp klærne når maskinen er ferdig. Dersom klærne blir liggende for lenge våte i vaskemaskinen før du henger dem opp kan de lukte vondt. Tenk over hvor du tørker klærne dine, da det blir fuktig i rommet. Luft jevnlig ut når du tørker klær.

49

NOEN ANBEFALINGER TIL KLESVASKEN:

• Benytt riktig mengde vaskemiddel; les på pakken

50

hvor mye du skal bruke per vask • Det er lurt å sortere klærne etter farge. Vask hvite klær for seg og klær med farge i egen vask • Undertøy, håndklær og sengetøy bør vaskes på minimum 60 grader, mens gensere, bukser og lignende kan stort sett vaskes på 40 grader.

Vi anbefaler at du leser vaskelappen på klærne • Ull og silke vaskes på egne program. Dette vaskes ofte på 30 grader eller for hånd • Nye plagg anbefales å vaskes alene første gang da de kan farge av • Husk å ta ut av maskinen og henge opp klærne når maskinen er ferdig • Unngå våte klær i skittentøyskurven. Da blir det fort lukt og fare for mugg

INFORMASJON EN VASKELAPP KAN GI:

Alminnelig vask 30° / 40° / 60° / 90°

Skånsom vask 30° / 40° / 60°

Ekstra skånsom vask 30° / 40° / 60°

Håndvask

Tåler ikke vask

Må ikke strykes

51

Stryking ved lav varme

Stryking ved middels varme

Stryking ved høy varme

Tåler ikke ­tørketrommel

Tørketrommel ved lav varme

Tørketrommel ved høy varme

Brannsikkerhet i boligen Norsk brannvernforening oppgir at to av tre ­branner i studentboliger og ungdomsboliger ­skyldes komfyrbruk.

NOEN ANBEFALINGER FOR Å UNNGÅ BRANN:

• Lag aldri varm mat dersom du er beruset • Hold øye med komfyren og gå ikke fra den • Olje tar lett fyr. Vær forsiktig med bruk av

52

mye matolje når du lager mat • Rengjør ventilator jevnlig. Da unngår man at fettet tar fyr dersom det er høy varme på ­komfyren • Sjekk røykvarslerne i boligen. Hvor er de, og virker de? Husk å skifte batteri minst en gang i året, eller når røykvarsleren piper • Sjekk at du har brannslukkingsapparat i boligen, enten et pulverapparat eller et skumapparat.

Det er viktig at du gjør deg kjent med hvor det er og hvordan det brukes. Om det ikke finnes brannslukkeapparat i din bolig, må du be utleier om å skaffe dette • Det er utleier sitt ansvar at det er rømningsvei etter kravene, men det er ditt ansvar å holde rømningsveiene frie for sperringer. Sjekk om vinduer og dører kan åpnes og lukkes skikkelig, og si fra til utleier dersom de ikke fungerer

UTFLYTTING FRA BOLIG

,,

Utvask og ­utflytting tar lenger tid en du tror, begynn i god tid! Prøv å få hjelp av en venn eller ­familie UNGDOM, 20 ÅR

3 53

3

UTFLYTTING FRA BOLIG Oppsigelse

54

Det første du må gjøre når du ønsker å flytte fra en bolig du har leid, er å levere en skriftlig opp­ sigelse til utleier. Hvor lang oppsigelsestid du har står i husleiekontrakten din. I en oppsigelse kan du skrive at du sier opp leieforholdet, hvilken dato du sier opp i fra, og vise til oppsigelsestid i husleiekontrakten.

Utvask og avslutning av leieforhold Det er viktig med en god og grundig utvask før du leverer tilbake nøklene til utleier. Utvask tar lenger tid enn en vanlig vaskedag så det kan være lurt å planlegge utflytting godt. Spør gjerne noen om hjelp både til flytting og utvask.

55

Når du skal levere nøkler til utleier er det vanlig å avtale et treff i boligen, slik at du og utleier kan gå gjennom boligen sammen.

SJEKKLISTE VED UTVASK:

££Vask inni alle skuffer og skap ££Vask inni kjøleskap, inni komfyr og ­kjøkkenvifte ££Vask badet grundig; vask vegger/fliser, dusj, toalett, inni skap/skuffer, sluk og gulvet ££Vask vinduer ££Vask over alle dører og vegger ££Til slutt vask over alle gulv SJEKKLISTE NÅR DU AVSLUTTER ET LEIEFORHOLD:

56

££Les av strømmen, send inn måleravlesningen til strømselskapet og avslutt ditt abonnement eller flytt det til ny boligadresse ££Dersom det er satt inn depositum på sperret ­konto, husk å lage avtale med utleier, slik at du får det tilbake ££Fjern navn fra postkassen ££Dersom utleier er fornøyd med deg som leietaker, spør om referanse slik at de kan anbefale deg til andre utleiere ££Lever fra deg alle nøkler ££Meld flytting til Folkeregisteret og Posten

TIPS FRA UTLEIER FOR Å FÅ GOD REFERANSE ER DET VIKTIG:

””At husleien har blitt betalt i tide, eller at leietaker har sagt fra dersom det ble forsinkelser

”

””At det ikke har vært mye fest og bråk ” ””At leietaker har ­informert underveis hvis noe har blitt ødelagt

”

57

Dersom utleier gjør krav på ­depositum

58

I noen tilfeller krever utleier utbetaling fra depositumskonto etter leieforholdet er over.

Det kan for eksempel være i situasjoner der leie­taker ikke har betalt husleie, der noe er ødelagt i boligen, eller der leietaker ikke har vasket godt nok etter seg ved utflytting. ­Hus­leieloven sier at begge parter kan kreve utbetaling av depositumet, dersom utleier og leietaker samtykker. Dersom utleier krever depositumet utbetalt uten at leietaker er enig, skal banken utbetale dersom utleier kan ­dokumentere skyldig leie og leietaker ikke har reist søksmål innen fem uker etter varsel ble sendt fra banken.

Dersom det er stilt depositumsgaranti fra NAV, kan ikke NAV betale ut kravet før leietaker har fått mulighet til å uttale seg om kravet.

SMART Å TRENE PÅ FØR DU FLYTTER

,,

Før du flytter for deg selv kan det være lurt å forberede seg på å lage budsjett, lage mat, vaske klær, rydde, og følge opp avtaler. Vær forberedt på at du må ta mer ansvar når du flytter for deg selv.

UNGDOM, 19 ÅR

4 59

SMART Å TRENE PÅ FØR DU FLYTTER

4 60

Når du begynner å lete etter et sted å bo, kan du være heldig og raskt finne en aktuell bolig. Da kan det plutselig gå veldig fort, og før du vet ordet av det bor du i egen bolig. Det vil være ulikt hva ungdommer trenger å øve på før de er klare for å bo for seg selv. Videre følger noen oppgaver som kan være nyttige å gjøre før du begynner å lete etter bolig, og som kan være en god forberedelse til å bo for seg selv. Disse kan du gjøre alene eller sammen med en voksen du stoler på.

61

SMART Å TENKE GJENNOM

Skriv ned TRE ARGUMENTER for at du er klar/ønsker å flytte for deg selv:

Skriv ned TRE TING du tenker er viktig for deg å øve på før du flytter for deg selv:

62

Skriv ned TRE TING du kan gjøre dersom du blir ensom eller redd når du har flyttet for deg selv:

Hvem kan du ringe dersom du trenger hjelp til noe?

Økonomi Lag et budsjett med dine planlagte inntekter og utgifter, se side 28.

INNTEKTER

Lønn/ lærlingelønn/ AAP/ sosialhjelp/

Statlig bostøtte/ eventuelt stipend

BELØP

SUM INNTEKTER

UTGIFTER BELØP Husleie Strøm Telefon

Reiseutgifter (ungdomskort)

Mat, drikke og husholdningsartikler

Internett

NRK-lisens (pris per måned)

Innboforsikring Fritidsaktivitet Sparing Annet

SUM UTGIFTER

63

SMART Å GJØRE

££Sjekk at du har elektronisk ID ££Skaff deg nettbank og opprett en regningskonto ££Få oversikt over faste utgifter, lag faste trekk og AvtaleGiro der du ønsker det ££Skaff deg en avtalebok eller et system på telefon for å sikre at du husker avtaler/frister på regninger ££Øv deg på å være bevisst på strømbruk, for eksempel husk å skru av lys når du ikke er på rommet ditt, skru av varme når det ikke er behov for å ha den på

Handling og matlaging

64

££Finn tre middagsoppskrifter på internett ££Lag en handleliste over hva du trenger for å lage de tre middagene over ££Sett av tre dager der du skal lage de tre utvalgte middagsrettene ££Planlegg en ukemeny; hva du vil spise i løpet av en uke; for eksempel til frokost, lunsj og middag ££Lag en handleliste på hva du trenger for å lage ­ukemenyen over ££Lag/bidra med middagslaging to ganger i uken der du bor nå

65

66

Vasking og rydding ££Lag en plan på hvordan du vil organisere vasking og rydding når du flytter for deg selv ££Vask badet en gang i uken der du bor nå.

Hvilke kluter og vaskemidler vil du bruke? ££Hjelp til med å vaske og rydde på kjøkkenet etter middagslaging/spising ££Støvsug en dag i uken og lær hvordan du bytter støvsugerposer ££Sett deg inn i hvordan vaskemaskinen fungerer og start med å vaske klær der du bor nå ££Ta ut bosset og øv deg på å sortere papp og plast ££Tilby deg å pante flasker mot at du får pante­ pengene

Litt forskjellig ££Få noen til å vise deg hvor sikringsskapet er, og hvordan du leser av strøm. Hvor er hoved­ sikring? Hvordan sjekker du om sikringen er gått? ££Få noen til å vise deg hvor stoppekranen er og hvordan den fungerer ££Undersøk hvor dere har brannslukkingsapparat og les på apparatet hvordan det fungerer ££Sjekk om røykvarsleren fungerer og undersøk hvordan du bytter batteri på den ££Begynn å øve deg på å ta kollektivtransport.

Når du flytter for deg selv må du komme deg rundt på egenhånd ££Lær deg nødnumrene; 110, 112 og 113 samt alarm­ telefon for barn og unge; 116111

67

NOTATER

68

NOTATER

69

NOTATER

70

NÃ&#x2DC;DNUMRE BRANN 110 POLITI 112 AMBULANSE 113 ALARMTELEFON FOR BARN OG UNGE 116 111

Utekontaktens oppgave er å forebygge ­problemutvikling og medvirke til bedring av livssituasjonen til ungdom.

UTEKONTAKTEN BESØKSADRESSE

Strømgaten 10 POSTADRESSE

P.b 7700, 5020 Bergen TLF.

55 56 86 00 E-POST

utekontakten@bergen.kommune.no

bergen.kommune.no/utekontakten