Hjerteposten Nr 1 2019

Fagblad for NSFs Landsgruppe av Kardiologiske sykepleiere

Presentasjon av Kardio-onkologisk poliklinikk ved Ahus Side 24 Utskrivning til hjemmet samme dag etter PCI ved Rikshospitalet Side 32

Nr 1- 2019

Den ĂĽrlige kardiologiske sykepleiekongressen

24.-26. april 2019 Sandefjord

NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere (NSF-LKS) er en faggruppe for sykepleiere som jobber med eller har interesse for mennesker med hjertesykdom. Det kreves ingen spesialutdannelse for å være medlem hos oss.

Vi har medlemmer som jobber på hjertekirurgisk sengepost, på kardiologisk overvåkning/ intensiv, på kardiologisk sengepost, i poliklinikk, på intervensjonsenheter, i akuttmottak, på hjertesviktpoliklinikker, med forskning, med hjerterehabilitering og i primærhelsetjenesten.

VÅRT HOVEDMÅL ER Å STIMULERE TIL ØKT FAGLIG AKTIVITET BLANT MEDLEMMENE VED Å: • Løfte frem og videreformidle kardiologisk sykepleie • Skape interesse for klinisk forskning og utviklingsarbeid innen kardiologisk sykepleie SOM MEDLEM I NSF-LKS FÅR DU: • Faglig oppdatering via våre medlemssider • Et nasjonalt og internasjonalt nettverk av sykepleiere • Tre nummer av fagbladet Hjerteposten • Rimeligere deltageravgift på våre arrangementer • Muligheten til å søke stipend

MELD DEG INN I NSF-LKS VED Å SENDE TEKSTMELDING MED KODEORDE HJERTE TIL 02409 2

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 1 2019

Innhold Kjære medlemmer �����������������������������������������������������������������������������

4

Lokalgruppen i Vestfold presenterer Hjertemedisinsk seksjon SIV Tønsberg ����������������������������������������������������������������������������������������������������

6

Vet du hvem som fortjener prisen for årets faglige forbilde 2019? ������������������������ Kurs- og kongresskalender 2019 ������������������

15 16 17

Stipendmottakere vår 2019 ��������������������������������������� En hilsen fra LKS Hedmark- og Oppland ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Portrett-intervju med sykepleiere ved Hjertesviktpoliklinikken ved Bærum Sykehus �������������������������������������������������������������������������������

18

20

Presentasjon av Kardio-onkologisk poliklinikk ved Ahus ���������������������������������������������������������������� Norsk hjertesviktforum 2018 ����������������������������

24 30

Utskrivning til hjemmet samme dag etter PCI ved Rikshospitalet ����������������

32

Jobb og karrieredag ved Oslo Universitetssykehus 2019 ��������������������������������������������

38

Det internasjonale hjørnet: International society for heart and lung transplantation (ishlt) �����������������

40

Ønsker du å være en del av et nasjonalt nettverk for forskning i kardiologisk sykepleie? ����������������������������������������������������

43

Kontaktinformasjon styret 2017-2019 Navn

Telefon

Mail

Verv

Gunhild Brørs

412 59 563

gunhild_b81@hotmail.com

Leder

Marianne Jørgensen

922 34 271

marianne71@lyse.net

Nestleder/Sekretær

Cecilie L. Odland

934 98 606

cecilie.odland@icloud.com

Kasserer

Marianne Holter

920 10 833

Marianne_006@hotmail.com

Hjerteposten

Janne Nilsen

976 14 922

jannenilsen@hotmail.no

Lokalgruppe

Karen By

936 58 038

karenby1@gmail.com

Sosiale medier

Anette Krane

911 49 927

anetkrax@hotmail.com

Vara. Leder redaksjonskomite

Sophia Onarheim

922 10 256

sophiaonarheim@gmail.com

Vara

Følg oss på

ISSN 1891-0114

Redaktør: Marianne Holter E-post: marianne_006@hotmail.com

Fagblad for NSF -LKS Utgivelse 3 ganger årlig

Opplag: 1140 Grafisk utforming og produksjon: Bodoni

Nsf Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 1 2019

3

Kjære medlemmer LEDERARTIKKEL

Gunhild Brørs Leder i NSF-LKS

Jeg håper alle sammen har fått mulighet til å kjenne at sola begynner å varme igjen. Selv kjenner jeg at disse solstrålene gir ny energi og inspirasjon. Med solen kommer våren, og med våren kommer den årlige kardiologiske sykepleiekongressen. Årets program er innholdsrikt, variert og tverrfaglig. Under årets kongress arrangerer vi også nettverksmøter innen hjerterehabilitering, bruk av ultralyd blant sykepleiere og forskning i kardiologisk sykepleie.

Nettverksmøtene åpner for gode diskusjoner og erfaringsutveksling, og ledes av engasjerte medlemmer i NSF-LKS. Dere kan lese mer om kongressens program i denne utgaven av Hjerteposten og på kongressens hjemmeside www.nsflks.com.

Jeg håper mange av dere har mulighet til å delta på NSF-LKS sin store årlige begivenhet i Sandefjord 24.-26. april.

Pris for Årets faglige forbilde vil bli delt ut under kongressen i Sandefjord. Dette er en pris som deles ut for å hedre høyt sykepleiefaglig engasjement innen fagfeltet kardiologisk sykepleie. Forslag med begrunnelse til Årets faglige forbilde 2019 må sendes inn senest 12.april.

Generalforsamling vil også finne sted under kongressen. Enkeltmedlemmer, lokale faggrupper og faggruppens landsstyre kan foreslå saker for behandling i generalforsamling. Det vil også være valg av ny leder og styremedlemmer under generalforsamlingen. Ny strategiplan for 2020-2023 vil også bli presentert i

4

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 1 2019

forbindelse med generalforsamlingen.

Dere kan lese mer om generalforsamling og Årets faglige forbilde på vår hjemmeside www.nsf.no/faggrupper/ kardiologiske-sykepleiere.

Jeg vil med denne lederen benytte anledningen til å takke for meg. Min tid i NSF-LKS startet i 2012 og nå er tiden inne for å gi min plass videre til en ny engasjert sykepleier. Tiden i sentralstyret har vært en minnerik periode. Vervet har gitt meg både faglig inspirasjon og kunnskap, utfordringer og et nettverk innen kardiologisk sykepleie som strekker seg langs hele Norge. Den siste utfordringen gjennomførte jeg i forrige uke under den 7. Nasjonale konferansen om hjerneslag, hvor jeg fikk mulighet til å presentere kardiologisk sykepleie til pasienter med atrieflimmer. Det er en ære å få mulighet til å fortelle helsepersonell innen andre fagfelt om vår kompetanse. Vi blir lagt merke til og sett opp til, og det skal vi som faggruppe være utrolig stolte av. Vi må fortsette å løfte hverandre opp og dele kunnskap, sammen utvikler vi en bedre helsetjeneste for kardiologiske pasienter.

Tusen takk for tillitten i alle disse årene.

Hjertelig hilsen Gunhild Brørs

Oversikt over lokalgruppene: LOKALGRUPPE

LEDER

ADRESSE

TELEFON E-POST

Oslo/Akershus 2001

Gry Austdal

Blåstjerneveien 12 1475 Finstadjordet

995 14 934

a_g_85@hotmail.com

Nordland 2004

Stine Pedersen

Nerbrekka 10 8011 Bodø

952 61 763

pedersenstina@hotmail.com

Sør Trøndelag 2003

Marianne Lægran

Almeveien 2c 7059 Trondheim

934 33 381

marianne.lagran@gmail.com

Hedmark/Oppland 2004

Elin Furuseth

Ridabuveien 3 2322 Ridabu

452 29 225

elinfuruseth@hotmail.com.

Vestfold 2003

Emma Simonsen Lund

Lysakerveien 7 3140 Nøtterøy

958 13 028

Emma.simonsen.lund@siv.no

970 86 054

ann.merete.myhre@siv.no

Vikar fra 11/10 er Ann Merete Myhre Hordaland 1998

Hege Amofah

Asvikåsen 33 5183 Olsvik

958 48 793

hegamofah@hotmail.com

Troms 2002

Berit Gravrok

Knausen 66 9018 Tromsø

901 20 565

beritgra@hotmail.com

Rogaland 2005

Helen Lomeland

Ånundlia 16 B 4330 Ålgård

913 79 303

Helen.lomeland@lyse.net

Nord-Trøndelag 2006

Mari B Selli

992 27 780

dploken@yahoo.no

Møre- og Romsdal

Anne Grethe Vågen

Rognelida 5, 6102 Volda

993 0080

ag.vagen@gmail.coma

Kontaktpersoner LOKALGRUPPE

KONTAKTPERSON

ADRESSE

TELEFON E-POST

Østfold

Sissel Solberg

Brødrene Bergs vei 20 1592 Våler i Østfold

97636603

Østfold

Berit Marie Nilsen

Vest-Agder

Cecilie Lorentsen Odland

Andøyfaret 664623 Kristiansand S

93498606

cecilie.odland@icloud.com

Telemark

Beate Våge Lia

Flatdalsbyen 16 3841 Flatdal

41234321

beatevaage@yahoo.no

Sogn og Fjordane

Alfred Absalon Rygg

Bergum 3E 6809 Førde

91684953

alfred.rygg@gmail.com

Buskerud

Hanne Kristin Pedersen

Ssolberg59@gmail.com Bmn_85@hotmail.com

hannekristinp@gmail.com

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 1 2019

5

Lokalgruppen i Vestfold presenterer Hjertemedisinsk seksjon SIV Tønsberg

LOKALGRUPPEN Ann Merete Myhr Lokalgruppen i Vestfold

Sengepost Vi er en stor sengepost med 25 senger, lokalisert på 2 fløyer og fordelt i 3 team.

Vi har ca 60 ansatte i forskjellig stillingsprosent og vi er bare sykepleiere.

Det er 5 teamledere hvor 3 jobber både på sengepost og poliklinikk og de ansatte rullerer mellom teamene. I 2018 hadde vi 5300 behandlingsdøgn, vi har høy turnover med 1,7 gjennomsnittlig liggedøgn. Vi hadde gjennomsnittlig 9,7 innleggelser og 9,8 utskrivelser om dagen i 2018.

I 2018 har vi jobbet med effektivisering av hverdagen. Etter en modell fra Danmark har vi innført visittmøte på tavle som erstatter den gamle previsitten.

Her samles ett og ett team fra kl 09, så har vi en systematisk gjennomgang av

de inneliggende pasientene med fokus på dagens NEWS og plan videre. Dette skal ta 15 minutter per team. Legene går i etterkant gjennom prøvesvar, medisinlister osv mens sykepleierne kan gå ut i avdelingen og fortsette med sine arbeidsoppgaver. Dersom det er pasienter legene ønsker en nærmere samtale med sykepleieren om, vil den enkelte sykepleier bli igjen etter møtet.

Vi opplever at dette har frigjort mye tid, samt at vi har fått større fokus på å forberede og planlegge utskrivelse tidlig. Vi har tatt med områdene fra risikomøtet inn på denne tavla, slik at alle pasientene blir risikovurdert.

Vi jobber mye med å opprettholde kvalitet i en travel hverdag. Vi har en gruppe sykepleiere i avdelingen som kalles

Hjerterahabilitering ved Sykehuset i Vestfold, Tønsberg.Foto: Toril Liodden

6

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 1 2019

Styret i Lokalgruppen i Vestfold representert ved Linn Hammersland. Ann Merete Myhre- leder.

Annbjørg Remseth Pedersen. Martine Bogen Jacobsen. Karethe Vedvik Olsen. Torill Liodden. De av styre medlemmene som ikke er med er Anne Berulfsen og Siri Lind Jørgensen.

kvalitetsagenter. Disse har jevnlige møtedager og har ansvar for hvert sitt forbedringsområde. Områdene velges ut fra hvilke temaer som er aktuelle i avdelingen, ut fra avvik eller satsningsområder vi selv har valgt. Vi har nå kvalitetsagenter på områdene ernæring, dokumentasjon, delir, PVK/SVK, fall/aktiv og påkledd og livets siste dager. Kvalitetsagentene har ansvaret for oppdatering av kvalitetstavla, hvor vi har månedens fokusområde og resultater hentet fra risikotavla. Vi har også en egen gruppe som jobber med implementering av Metavision.

Vi har et godt tverrfaglig arbeidsmiljø i vår seksjon. Vi har månedlige flerfaglig samarbeidsmøte hvor merkantil, medisinske fag og ledergruppa til sykepleierne møtes. Det er ingen fast agenda på disse møtene og vi opplever at det er en god arena for å «ta pulsen» på hvordan vi har det, diskutere utfordringer og satsningsområder for seksjonen.

Hjertepoliklinikken Vi har oppfølging med Holter og R tester ukentlig. 11 Holter påkoblinger daglig og 2 R tester tre ganger i uken. Dette er for utredning av arytmier og oppfølging etter ablasjoner grunnet atrief-

limmer. Sykepleier redigerer opptaket og lege setter diagnose. Dette utgjør ca 1,5 sykepleierstilling. I tillegg har vi en sykepleier som hjelper legene med ekg, A-ekg og TØE i tillegg til en del logistikk av pasienter som skal på poliklinikken.

Det er stor aktivitet med polikliniske kontroller og Ekko undersøkelser.

Hjertesviktpoliklinikken I Vestfold startet vi hjertesviktpoliklinikk januar 2000 og vi har hatt ca 2700 ny henviste hjertesviktpasienter innom. I 2018 hadde vi 1165 konsultasjoner fordelt på 130 % stilling. Ytterligere en sykepleier startet i 30 % stilling fra 2019. Vi har erfarne sykepleiere med spesialutdanning i kardiologisk sykepleie, hjertesvikt og kompetanse i helsepedagogikk. Anbefalte retningslinjer tilstrebes og hjertesviktsykepleier arbeider selvstendig med delegert ansvar for medikamentell- og ikke medikamentell oppfølging av hjertesvikten. V-SCAN nyttes daglig Hensikten med hjertesviktpoliklinikken er at pasientene får rett behandling og oppfølging slik at sykdomsprogresjon utsettes og antall innleggelser og reinnleggelser reduseres.

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 1 2019

7

Vi har godt samarbeid med primærhelsetjenesten og journalnotat sendes alltid til fastlege og til hjemmesykepleie/sykehjem der det er behov. Vi har ofte undervisning/oppdatering for pleiepersonell i 1. linjetjenesten og anser det som særs viktig dersom anbefalte retningslinjer skal ivaretas.

Erfaringer og dokumentasjon etter snart 20 år med sviktpoliklinikk er at pasienter/pårørende opplever takknemlighet og trygghet, at pasienter får anbefalt behandling og at vi reduserer innleggelser og reinnleggelser. Det er en krevende, utfordrende og givende hverdag som krever engasjement og at vi holder oss oppdaterte.

Pacemaker operasjonsstue På Tønsberg sykehus startet vi med pacemakeroperasjoner i 1967, vi har i alle år holdt til på operasjonsavdelingen.

De senere årene har det vært en del omorganisering her på sykehuset. Blant annet er Horten, Sandefjord og Larvik (de har kun ortopedi) sykehus lagt ned, og pasientene er overført til Tønsberg sykehus. Etter hvert ble det dårligere kapasitet på operasjonsstuene, og de ønsket å frigjøre plass til andre operasjoner. Vi som holder på med pacemaker ønsket oss en egen operasjonsstue. Vi hadde en fast dag i uka på operasjon, så når vi fikk akutte pasienter var det vanskelig med ledig kapasitet. Vi er åtte sykepleiere som har fått opplæring i å assisterer ved pacemakerinnleggelsene.

Vi fikk godkjennelse til å sette i gang ombyggingen av rom inne på medisinsk overvåkning våren 2017.

Det var en omfattende prosess å få alt på plass, rommene måtte bygges litt om slik at vi fikk på plass alt nødvendig utstyr. Det har blitt en liten steril operasjonssal med mellomgang, forværelse, skyllerom og selve operasjonsrommet.

Her er vi veldig nøye med å ivareta sterilitet. I februar 2018 flyttet vi inn i egne lokaler. Vi er

8

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 1 2019

På bildet ser vi lege Erlend Aune og sykepleier Inger Lise Tangård

veldig fornøyd og syns det passer godt for oss.

Vi hadde ca.140 nye implantasjoner i 2018 og ca.

15 skifter. Det var en liten nedgang fra i fjor. Hver torsdag har vi ca. tre innleggelser, på tirsdager har vi ofte en innleggelse og de andre dagene har vi kapasitet til å ta event. akutte pasienter etter lunsj.

På onsdager og fredager før lunsj er det innleggelse av VAP. Mandager før lunsj er satt av til event. innleggelse av dialysekateter. Det er god utnyttelse av pacemaker-operasjonsstua.

Pacemaker undervisning Det er kun satt av 15 min til pacemakerkontroll, slik at det blir liten tid til de spørsmålene pasientene har. Vi tenkte at det er mye vi sykepleiere kan svare på, og er det noe spesielt tar vi kontakt med legene. Så vi satt i gang med undervisning til de som nylig hadde fått pacemaker. Vi snakker om hjertets anatomi og hvordan hjertet fungerer. Hva som er årsakene til at man trenger pacemaker, og hvordan pacemakeren fungerer.

Vi repeterer selve innleggelsen av pacemaker, og tar for oss event. skifte av pacemaker. Hvordan en forholder seg til aktivitet etter innleggelse, og

påvirkning av elektriske apparater, og hva som foregår på kontrollene. Når man skal ta kontakt med lege.

Dette har vi holdt på med i 9 år og fått mange positive tilbakemeldinger på at det øker kunnskapen og trygger pasientenes hverdag.

Atrieflimmerpoliklinikken Atrieflimmerpoliklinikken ved Sykehuset i Vestfold ble opprettet i 2006, og var den første poliklinikken i Norge for atrieflimmerpasienter drevet av sykepleiere. I 2018 hadde vi konsultasjoner fordelt på 4 sykepleiere med til sammen 130 % stilling. To av sykepleierne har kardiologisk videreutdanning, mens de to andre har lang erfaring med hjertepasienter.

I 2018 var forekomsten av atrieflimmer i Norge ca 90 000. Frem til 2040 er dette antallet estimert til å dobles. Disse pasientene har ofte et stort behov for informasjon og trygghet. Våre oppgaver går blant annet ut på å kartlegge symptomer, triggende faktorer, evt bivirkninger av medisiner og å evaluere effekten av behandlingen. Samtidig er det viktig å veilede pasientene i hvordan de best mulig kan leve med sykdommen. I tillegg til individuell oppfølging tilbyr vi også atrieflimmerkurs som varer en hel dag.

Hjerterehabilitering ved Sykehuset i Vestfold.

Sykehuset i Vestfold har hatt et tverrfaglig poliklinisk tilbud til hjertepasienter siden 1999.

Det startet med et forskningsprosjekt i 1997 og siden den gang har over 5000 pasienter deltatt ved hjerteskolene i Tønsberg og Larvik. Tverrfaglig hjerterehabilitering har en 1A anbefaling i internasjonale retningslinjer.

Hjerterehabiliteringen er lokalisert både organisatorisk og fysisk på poliklinikk for hjertesykdommer i Tønsberg: Vi har et nært tverrfaglig samarbeid med kardiologer, sykepleiere, fysioterapeuter og klinisk ernæringsfysiolog.

De fleste deltagerne har koronar hjertesykdom, hjerteinfarkt, angina, PCI eller ACB-operasjon. Vi gir også tilbud til de som har gjennomgått andre hjerte- og sternumoperasjoner, samt pasienter med hjertesvikt eller ICD. Henvisning til hjerterehabilitering foregår gjennom sykehusets pasientjournalsystem DIPS. Sykepleiere og leger på sengeposten melder inneliggende pasienter til hjerterehabilitering.

Andre blir henvist fra fastlege, private spesialister eller via epikrise til poliklinikken. Alle innkalles til en kartleggingssamtale før oppstart på hjerteskolen så raskt som mulig etter utskrivelse.

Tilbudet går over 5 uker, 2 dager i uken à 4-5 timer for deltagere opptil ca 70 år. For eldre deltagere varer rehabiliteringen i 6 uker, 1 dag i uken. I januar 2018 ble hjerterehabiliteringen i Larvik nedlagt og flyttet til Tønsberg. Det ble da opprettet et tilbud til pasienter fra syd i fylket som går 1 dag i uken i 6 uker, med en ekstra treningsdag i uken på sykehuset i Larvik. Alle som har deltatt på hjerteskolen får tilbud om videre intensiv trening i ytterligere 5 måneder ved SIV, Tønsberg eller Larvik.

Deltagere som av ulike grunner ikke kan delta i gruppetilbudet får så langt vi kan, individuelle og tilpassede oppfølgingstilbud.

Tilbudene inneholder undervisning og samtaler i gruppe, individuelle samtaler, trening, tur og tilbud om videre trening i 5 måneder og avsluttes med en oppfølgingssamtale etter 6 måneder. Det arrangeres også informasjonsmøte for pårørende ca hver 6. uke.

Deltagelsesprosenten ved tilbudene er høy.

75% av alle som får tilbudet, velger å delta.

Prosentandelen kvinner under 80 år som deltar på hjerterehabiliteringen er 20 %. Årets kongress for NSF-LKS er i år lagt til Sandefjord der vi i Vestfold er med å arrangere. Vi gleder oss til å møte dere i Sandefjord.

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 1 2019

9

Den årlige kardiologiske sy

24.-26. april 2019 Den årlige kardiologiske sykepleiekongressen

24.-26. april 2019 Sandefjord

Foto: Jørn Tore Røed / visitvestfold.com

Den årlige kardiologiske sykepleiekongressen 2019 byr på...

Innleide foredrag:

• Pasienthistorier • Graviditet, hjertesykdom og genetikk • Delirium • Skrøpelighetsvurdering • Hjertekirurgi og perfusjonistens rolle • Kardiorenalt syndrom • Er overvekt risiko for hjertesykdom?

• Non-invasiv utredning ved stabil koronarsykdom

Prekongress

• Hvordan lykkes med prosjektsøknad?

Nettverksmøter

• Forskning • Hjerterehabilitering

Den årlige kardiologiske sykepleiekongres Innleide foredrag:

Abstrakt i form av muntlig presentasjon og poster.

• Pasienthistorier Fire symposium og mulighet til å besøke utstillere.

• Graviditet, hjertesykdom og genetikk Bli-kjent-kveld • Delirium og kongressmiddag i flotte omgivelser.

Prekongre

• Hvordan lyk

Nettverksm

Den årlige kardiologiske sykepleiekongressen

ykepleiekongressen

24.-26. april 2019 Sandefjord

9 Sandefjord

Den årlige kardiologiske sykepleiekongress

Prekongres

Innleide foredrag:

• Hvordan lykk • Pasienthistorier • Graviditet, hjertesykdom og genetikk • Delirium Nettverksm • Skrøpelighetsvurdering Den årlige kardiologiske sykepleiekongressen 2019 byr• Forskning på...

• Hjertekirurgi og perfusjonistens rolle • Hjerterehabi • Kardiorenalt Prekongress Innleide foredrag:syndrom • Hvordan lykkes med prosjektsøknad?

• •Pasienthistorier Er overvekt risiko for hjertesykdom?

• Graviditet, hjertesykdom og genetikk Non-invasiv utredning ved stabil koronarsykdom • •Delirium Nettverksmøter Foto: Jørn Tore Røed / visitvestfold.com

• Skrøpelighetsvurdering • Hjertekirurgi og perfusjonistens rolle • Kardiorenalt syndrom • Er overvekt risiko for hjertesykdom?

• Non-invasiv utredning ved stabil koronarsykdom

• Forskning • Hjerterehabilitering

Abstrakt i form av muntlig presentasjon og poster.

Fire symposium og mulighet til å besøke utstillere.

Foto: Jørn Tore Røed / visitvestfold.com

Abstrakt i form av muntlig presentasjon og poster.

Fire symposium og mulighet til å besøke utstillere.

Bli-kjent-kveld og kongressmiddag i flotte omgivelser. ssen Bli-kjent-kveld 2019 byr på... og kongressmiddag i flotte omgivelser.

ess

web prosjektsøknad? www.nsf.no/faggrupper/kardiologiske-sykepleiere kkes med facebook https://www.facebook.com/NsfLks/ web www.nsf.no/faggrupper/kardiologiske-sykepleiere facebook https://www.facebook.com/NsfLks/

møter

Den årlige kardiologiske sykepleiekongressen | 24.-26.april 2019 KONGRESSPROGRAM Onsdag 24. april TID

FOREDRAG 09:00 10:00- 10:45

Prekongress Hvordan lykkes med å søke prosjektmidler til forsknings- og forbedringsprosjekter?

Irene Lie, intensivsykepleier (PhD), OUS

11:00

Kongressåpning Velkommen til kongress 2019

Gunhild Brørs, Leder NSF-LKS

11:15

En fylkesmann med «progredierende kardiomyopati og terminal svikt» ønsker velkommen til Vestfold og Telemark

Per Arne Olsen, fylkesmann i Vestfold og Telemark

11:45

Oppfølging av kvinner med hjertesykdom; hvem, hva, hvor?

Anne Skeide, spes.spl. kardiologisk sykepleie; Siri Kløve, Jordmor og spes.spl. kardiologisk sykepleie, OUS

12:30

Genetisk hjertesykdom: Når skal vi teste?

Elin Bjurstrøm, sykepleier, OUS

13:00

Lunsj

14:00

Abstraktsesjon Medvirkning ved hjerteinfarkt i pasientforløpet – en kvalitativ studie av pasienterfaringer

Elise Kvalsund, intensivsykepleier (MSc), NTNU

Challenges adhering to a medication regimen following first-time percutaneous coronary intervention: A patient perspective

Trond Pettersen, spes.spl. kardiologisk sykepleie (MSc), HUS

Erfaringar opptil 6 månadar etter ablasjon av atrieflimmer: eit holistisk pasientperspektiv

Sønneva Bergtun, spes.spl. kardiologisk sykepleie (MSc), HUS

15:00

Pause med postervandring og besøk hos utstillere.

15:30

Symposium sponset av Sanofi Sekundærprofylakse etter hjerteinfarkt

16.30

Nettverksmøter:

19:00

12

Registrering Kaffe og besøk hos utstillere

■■

Hjerterehabilitering

■■

Lommeultralyd

■■

Forskning

Bli-kjent-kveld i regi av NSF-LKS sin lokalgruppe i Vestfold.

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 1 2019

Torill K. Liodden Marianne Jørgensen Tone M. Norekvål

Torsdag 25. april TID

FOREDRAG 08:00

Symposium av Astra Zeneca Ischemisk hjertesykdom: Risikofaktorer og antitrombotisk behandling.

09:00

Abstraktsesjon

Marcus Lundberg, Medical Advisor AstraZeneca AS

Indwelling urinary catethers and delirium in octogenarian patients following aortic valve replacement

Leslie Eide, (PhD), HUS

In the heat of the moment…” Healthcare professionals and relatives reactions to octogenarian patients with delirium after aortic valve therapy: A qualitative content analysis study

Irene Instenes, (MSc), HUS

Telefon-support etter utskrivelse for kirurgisk aortaklaff operasjon -erfaringer og kunnskap fra et eksperiment.

Stein Ove Danielsen, OUS

10:00

Pause med postervandring og besøk hos utstillere.

10:30

Medikamentell og ikke-medikamentell håndtering av delirium

Maria Krogseth, geriater, (PhD), Universitetet i Sørøst-Norge.

11.00

For skrøpelig til TAVI? Hva en geriater kan bidra med

Siri Rostoft, overlege (PhD), OUS

11:30

Lunsj med postervandring og besøk hos utstillere

12.30

Abstraktsesjon Hvordan kan sykepleierne på Rikshospitalet samarbeide med sykepleierne på lokale hjertesviktpoliklinikker om oppfølgingen av pasienter som venter på hjertetransplantasjon?

Anne Relbo Authen, OUS

«Tillit og trygghet» -Pasienters erfaringer med informasjonfra hjerteinfarkt til hjerteoperasjon. En kvalitativ studie.

Helene Simonsen, OUS

Når hjertet løper løpsk. En litteraturstudie om hvordan sykepleiere kan jobbe kunnskapsbasert for tidlig oppdagelse av atrieflimmer etter åpen hjertekirurgi.

Emma Mølmshaug Midthun, HUS

13:30

Pause med postervandring og besøk hos utstillere.

14:00

Perfusjonistens rolle

Charlotte Nilsen, sykepleier (MSc), OUS.

14:30

Hjerteinfarkt etter hjertekirurgi

Irene Lie, intensivsykepleier (PhD), OUS

15.00

Treningsbasert rehabilitering etter hjertekirurgi

Inger-Lise Aamot, spesialfysioterapeut (PhD), St. Olavs hospital

15.30

Pause

15.45

Symposium av Pfizer: Pasienter med atrieflimmer som må gjennomgå PCI eller som utvikler ACS – hva da?

17:00

GF med valg

19:30

Kongressmiddag

Sigrun Halvorsen, overlege, OUS

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 1 2019

13

Fredag 26. april TID

FOREDRAG 09.00

Hjerterehabilitering og annen sekundær profylakse etter hjerteinfarkt - er den bra nok?

Kari Peersen, Spesialfysioterapeut,SIV

09:30

Health literacy – Forstår pasienten det vi sier?

Kjell Sverre Pettersen, professor, OsloMet

10:00

Pause

10:30

Symposium sponset av Amgen Sekundær prevensjon etter hjerteinfarkt - Nye data fra Norsk hjerteinfarktregister Moderne lipidbehanding - Hvem, Hva og når?

Jarle Jortveit, seksjonsoverlege, Sørlandet sykehus HF Arendal Serena Tonstad, professor og overlege ,preventiv kardiologi OUS

11:30

Lunsj

12:30

Fedme og hypertensjon, hva skjer og hvor farlig er det?

Njord Nordstrand, overlege (PhD), OUS

13:00

Kardiorenalt syndrom

Sadollah Abedini, Nefrolog (PhD), SIV

13:30

Non-invasiv utredning ved stabil koronarsykdom

Ulf Køpp, SSHF

14.15

Pause

14.30

Motivasjon og endring av levevaner – holder det å være motivert nok?

15.15

Vel hjem!

Hege Gade, Forsker og Helsepedagog, (PhD), Sykehuset Vestfold

Vi ønsker å øke andelen medlemmer i ACNAP fra Norge!

Innmelding er uten kostnader for ordinært medlemskap.

Bruk følgende lenke: https://www.escardio.org/Marketing/ACNAP-Membership-offer?hit=homepage&urlorig=

14

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 1 2019

Vet du hvem som fortjener prisen for årets faglige forbilde 2019?

I 2019 vil NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere (NSF-LKS) for fjerde gang dele ut prisen Årets faglige forbilde. Prisen deles ut for å hedre høyt sykepleiefaglig engasjement innen fagfeltet kardiologi. Årets faglige forbilde er med å videreutvikle det kardiologiske sykepleiefaget i klinisk og pasientsentrert praksis på en positiv måte.

For å bli vurdert må kandidaten være medlem i NSF-LKS.

Prisen kunngjøres under kongressmiddagen på Den årlige kardiologiske sykepleiekongressen i Sandefjord 25.april.

Forslag med begrunnelse til Årets faglige forbilde 2019 sendes til Gunhild Brørs: gunhild.brors@stolav.no innen 12. april 2019.

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 1 2019

15

Kurs- og kongresskalender 2019 MARS 2019

APRIL 2019

2-4.mars 2019

13.mars 2019 kl.09.30 – 15.30

11.-13.april 2019

MALAGA, SPANIA: ACUTE

ÅLESUND SJUKEHUS, AUDITORIET:

LISBOA, PORTUGAL:

Cardiovascular Care 2019

Europrevent 2019

https://www.escardio.org/Congress-& Events/Acute-Cardiovascular-Care

Fagdag med tema palliasjon til hjerte­ sviktpasienten ved NSF LKS Lokal­gruppen i Møre og Romsdal

APRIL 2019

MAI 2019

24.-26.april 2019

02.-04.mai 2019

23.-25.mai 2019

SANDEFJORD, NORGE:

MILANO, ITALIA:

BERGEN, NORGE:

NSF-LKS sin årlige kongress

EuroHeartCare 2019

NCS Vårmøte

www.nsflks.com

www.escardio.org

MAI 2019

JUNI 2019

AUGUST 2019

25.-28.mai 2019

10.-12.juni 2019

31.august – 4.september 2019

ATHEN, HELLAS:

HELSINKI, FINLAND:

PARIS, FRANKRIKE:

Heart Failure 2019

Nordic-Baltic Congress of Cardiology 2019

ESC Congress 2019

https://escardio.org/Congress-&-Events/ Heart-Failure/heart-failure-2019

https://www.nbcc2019.org/

https://www.escardio.org/Congresses-&Events/EuroPrevent

www.hjerte.no

https://escardio.org/Congress-&-Events/ World-cardio-agenda/esc-congress-2019

Stipendmottakere vår 2019 Vinnere av med lemsstipend ­a kr 8000: GUNN-EVA HOVLAND, Nordlandssykehuset Bodø ANNE MARIE HAMMER, Sykehuset Levanger INGRID SAGMO, Sykehuset Levanger LIV MARIT TORBJØRNSEN, OUS-Rikshospitalet OVE SAGEN, Sykehuset Levanger MARIE BEATE SELLI, Sykehuset Levanger ANNE BERULFSEN, Sykehuset i Vestfold MERETE G.NORDSTAD, Lovisenberg Sykehus MONIKA LEFSAKER, Sykehuset i Vestfold LIV NORDHAUG, Hamar sykehus HELENE SIMONSEN, OUS-Ullevål HILDE HAUGBERG HAUG, Sykehuset Levanger HANNE-ELISABETH M JENSSEN, Sykehuset Namsos KJERSTI OTERHALS, Haukeland Universitetssykehus ANNE KRISTIN SØLVSBERG, Sykehuset Innlandet Hamar

Vinnere av utdanningsstipend a kr 15 000: BERIT LIVIK ANDREASSEN, St.Olavs Hospital

Vinnere av masterstipend vil bli annonsert på et senere tidspunkt

Hva rører seg i Lokalgruppene:

En hilsen fra LKS Hedmarkog Oppland NSF LKS Hedmark- og Oppland arrangerte 31.10.18 temadag om atrieflimmer. Dagen var bygget opp med tverrfaglig samarbeid for å øke kompetanse om atrieflimmer hos helsepersonell.

Lokalgruppeleder Elin Furuseth ønsket 70 deltagere velkommen til dagen hvor konstituert overlege Eirik Aaseth fra Elverum sykehus startet med sykdomslære om atrieflimmer. Han presenterte symptomer, årsak og behandling på en svært god måte både for sykepleiestudenter, helsefagarbeidere, sykepleiere og spesialsykepleiere. Han formidlet og fanget oppmerksomheten til alle i salen, hvor vi så engasjementet lyse.

Videre presenterte Elin Furuseth og Carita Stenberg utdrag fra sin masteroppgave fra 2016, «Anfallene som styrer livet». Her fikk vi innblikk i pasientenes opplevelse av å leve med atrieflimmer.

De har gjennom kvalitativ metode fått frem pasienters tanker og følelser med usikkerhet, ubehag, uro, begrensninger og psykiske reaksjoner. Mange pasienter er engasjerte om egen sykdom og tester ut stoppemetoder i håp om å unngå flimmeranfall

18

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 1 2019

og livsbegrensninger i hverdagen. Utfordringen til helsepersonell er hvordan vi skal møte og veilede pasientgruppen. Videre artikler om masteroppgaven vil bli publisert etter hvert, vi følger dermed spent på deres arbeid videre.

Kardiologisk sykepleier Liv Nordhaug fra Hamar sykehus presenterte sammenheng mellom atrieflimmer og hjerneslag. Atrieflimmer anses som

den tredje vanligste årsaken til hjerneslag, etter hypertensjon og hyperkolesteromi. Helsedirektoratet har nyreviderte Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag fra 2018. Sykehuset Innlandet har på bakgrunn av den laget en 50% slag-sykepleier stilling ved hvert sykehus med arbeidsområde Norsk hjerneslagregister og oppfølgning av pasientene.

Farmasøyt Liv Marit Seljeflot fra Gjøvik sykehus presenterte legemidler ved atrieflimmer og tips til god legemiddelhåndtering. Hun fortalte grundig virkning, bivirkning og kontraindikasjoner på medikamenter. Grunnleggende legemiddelhåndtering som deling, knusing og åpning av kapsler var interessant. Hun benyttet egne erfaringer og pasientspørsmål under sitt fremlegg.

Pasienthistorier er spennende og gir direkte innblikk i hvordan en pasient opplever sin sykdom og behandling. Runar på 61 år kom derfor med sitt bidrag og sitt innlegg om hvordan han opplever å leve med atrieflimmer. Vi ble tatt med på en historie gjennom 11 år, som inneholder 16 elektrokonverteringer og 4 ablasjoner. Han har god rytmefølelse og merker dermed raskt når anfallene kommer. Han ser selv sammenheng mellom fysisk aktivitet og anfallene, noe som reduserer livskvaliteten hans. Fra å være en aktiv mann, til nå å ta seg rolige sykkelturer på el-sykkel og korte turer med hunden. Han føler seg godt ivaretatt av helsevesenet, men føler mye på den mentale belastningen. Når kommer neste anfall?

Vi takker for en lærerik og vellykket temadag!

Aktivitetsstøtten fra NSF LKS har også i år gjort det gjennomførbart å satse på en hel dag med foredrag og vi arbeider videre med en ny dag til neste oktober.

Med vennlig hilsen Liv Nordhaug, nestleder LKS Hedmark- og Oppland

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 1 2019

19

HOVEDTEMA

Portrett-intervju med sykepleiere ved Hjertesviktpoliklinikken ved Bærum Sykehus Bærum Sykehus Hjertesviktpoliklinikken ble etablert i 2000 på Bærum sykehus.

Skrevet av Sophia Onarheim

I dag jobber det 3 sykepleiere med forskjellig bakgrunn og videreutdanninger der. Ellinor har jobbet der i 17 år, Kirsti 8 år og Jennie 2 år.

Ellinor Forfang har jobbet på hjertesvikt poliklinikken siden 2002. «Mye har forandret seg på de årene jeg har jobbet her.

Nye metoder innen behandling og nye medisiner gjør at vi lever lengre, men med økt alder opplever jeg at sykdomsbildet hos hjertesviktpasientene er mere komplekst». I gamle notater fra oppstarten av Hjertesvikt poliklinikken står det at man ser en stor verdi i et godt og nært samarbeid mellom primærhelsetjenesten og sykehuset. Samspill mellom allmennlege, kardiolog og sykepleiere er særdeles viktig for å stille riktig diagnose og gi individuell behandling til pasienten. Dette er like aktuelt i dag, etter 19 år, som den gang!

Aktuell pasient gruppe Aktuell pasientgruppe er voksne pasienter med hjertesvikt, de fleste er henvist fra eget sykehus etter innleggelse eller etter poliklinisk ekkokardiografi.

har alle kategorier til kontroller hos oss.

Noen har hjertesvikt pga koronarsykdom andre grunnet kardiomyopati, klaffefeil, hypertensjon, eller rytmeforstyrrelser, som for eksempel rask atrieflimmer.

De har enten ny-oppdaget hjertesvikt eller en forverring av hjertesvikten.

Mange er eldre multimorbide pasienter, men vi har også yngre pasienter.

Pasienten får som regel tilbud om time to uker etter utreise fra sykehuset. Som kjent kan det være flere årsaker til hjertesvikt, vi

20

Ellinor Forfang og Kirsti Sandsmark

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 1 2019

Arbeidsoppgaver Hjertesvikpoliklinikken ved Bærum syke­­hus er bemannet 3-4 dager pr uke.

Vi forsøker å organisere det slik at samme sykepleier følger pasienten fra kontroll til kontroll.

Dette blir satt stor pris på av pasienten, da slipper de å fortelle historien sin på nytt for hver gang, og for oss sykepleiere blir det enklere å vurdere pasienten. Vi har stort sett 4 pasienter per dag, 1-3 dager før timen hos oss tar pasientene en blodprøve-kontroll. Ved hvert besøk foretas en klinisk vurdering med EKG, puls, blodtrykk, vekt og sjekk av evt. ødemer. Samt vurdering i forhold til NYHAklasse. Dette er viktig for å vurdere pasientens tilstand, og for å følge sykdomsutviklingen.

Ved første besøk hos oss utføres en nøye kartlegging av pasientens situasjon/resurser og forståelse av egen sykdom.

Ofte er liggetiden på sykehus kort, også for hjerte­sviktpasientene. Mange kan ha begrenset evne og kapasitet tll å ta til seg mye informasjon og beskjeder når de er inneliggende. Når de da kommer til oss har de mange spørsmål, tanker og reaksjoner.

Utover å optimalisere den medisinske behandlingen og utføre undersøkelser, skal vi gi pasienten hjelp til av egen sykdom ved å få opplæring og generelle råd. Det er ikke det samme som å drukne pasienter i informasjon. Vår jobb er å gi pasienten en opplevelse av trygghet, skape tillit og dermed motivasjon til å følge behandling både medikamentelt og ikke medikamentelt som gjør at han/hun kan leve på best mulig måte med sin hjertesvikt. Vi må spørre og høre på pasientens eventuelle plager og utfordringer. Det handler også om en bevisstgjøring, hva kan vi bidra med og hva kan og bør pasienten selv gjøre. Det er viktig at de lærer seg å identifisere symptomene på hjertesvikt, slik at de fanger opp tegn og symptomer på forverring eller endring. Pasientene bør også vite hva de skal gjøre ved for eksempel infeksjon, feber, dehydrering, vektoppgang osv.

Vi går grundig igjennom medisinene med den enkelte, sjekker at medisinlisten og det pasienten faktisk tar av medisiner stemmer overens. Det blir litt forskjellig tilnærming avhengig av om de administrerer medisinerne selv, har hjemmesykepleie eller multidose. Generelt er det viktig at pasientene vet hvilke medisiner de står på, hvilken dose, når og hvorfor de tas. Hvis vi utfører endringer i medisineringen får pasientene grundig informasjon både muntlig og skriftlig. Vi informerer også om at de må ta kontakt med oss ved eventuelle bivirkninger.

Vi registrerer i Norsk Hjertesvikt-register, på 1. besøk, avsluttende besøk og oppfølgingsbesøket etter 6 mnd. Minnesota skjema – livskvalitets-skjema – fylles også ut av pasienten ved 1. og siste besøk, det kan gi oss som sykepleiere en pekepinn på hvordan pasienten opplever sin tilstand og er et godt hjelpemiddel til å se hva pasienten opplever som vanskelig.

Jennie Candell Pedersen Fortsetter neste side

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 1 2019

21

HOVEDTEMA Hos oss er det viktig å være lett tilgjengelig på telefonen gjennom arbeidsdagen, både for pasienter, pårørende, hjemmesykepleie og også for andre som er tilknyttet oppfølging av pasientene.

Motivasjon i jobben - Vi føler at vi har en viktig jobb og rolle. Det er spennende å jobbe med hjertepasienter. Vi lærer alltid noe nytt og føler oss aldrig utlært.

I løpet av en arbeidsdag går vi også gjennom nye henvisninger og setter opp timer for nye pasienter.

- Hvor mange kontroller pasienten kommer til er veldig individuelt, og det varier ut ifra den enkeltes behov.

Man blir så engasjert av individet, personen med det sviktende hjertet. Det handler om samspillet, det å motivere og styrke personen til å utnytte egne resurser og kompetanse. Det er ikke alltid slik, at det vi tror er viktig for pasienten, er det samme som pasienten selv opplever som viktigst.

I vår jobb får vi lov å komme tett inn på pasienten, de deler sin historie. Enkelte historier vil alltid følge meg sier Ellinor Forfang, noen av historiene kunne vært gitt ut som en roman!

Ved første besøk på Hjertesvikt poliklinikken utføres en 6 min gangtest, denne gjentas ved senere kontroll når pasienten anses optimalt behandlet og «overføres» til fastlege. De fleste pasienter settes så opp til en ny kontroll ved Hjertesvikt poliklinikken etter 6 mnd.

Her på Bærum har vi et veldig godt samarbeid på tvers av faggrupper. På vår avdeling har vi mange sykepleiere med spesialkompetanse, lang erfaring og faglig tyngde. Det er godt å ha så kort vei til faglig flinke kolleger, da får vi utnyttet hverandres kompetanse til det beste for pasienten.

Hvor lenge går pasienter til kontroll hos dere?

I avsluttende notat fra oss angis en videre plan for pasienten. Vi gir anbefalinger til pasienten og anbefalinger for oppfølgingen hos fastlege.

- Vi har ingen fast kardiolog som har ansvar for Hjertesvikt poliklinikken, men har en fast vaktordning. Vi kontakter kardiolog pr telefon og får godkjenning for behandling av pasienten.

22

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 1 2019

PP-ELI-NOR-1071. 432NO1900181-01 AD-mail: 14.01.2019

HOVEDTEMA

Presentasjon av Kardio-onkologisk poliklinikk ved Ahus

Kjetil Steine: Seksjonsoverlege, første­ amanuensis

Tone Nerdrum: Overlege, PH.d

Eivind Orstad: Sykepleier, MSc, ekkotekniker

24

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner i Norge, med ca. 3500 nye tilfeller per år. De siste ti-årene har langtidsoverlevelsen økt betydelig; 90 % er nå fortsatt i live etter fem år, mot 70 % på 70-tallet. I takt med økt overlevelse har også kreftbehandlingens uønskede sideeffekter fått større oppmerksomhet, der påvirkning av hjertefunksjonen, såkalt kardiotoksisitet, er blant de viktigste.

Primærbehandlingen for brystkreft er kirurgi. Presis, tidlig diagnostisering og moderne teknikker gjør at målet om at 80 % av pasientene skal opereres med brystbevarende kirurgi er i ferd med å nås. Dette er mindre inngrep som er mer skånsomt for pasienten, i tillegg til at det kosmetiske resultatet gjerne blir bedre.

På Ahus startet interessen for kardio-onkologi da PRADA-studien (PRevention of cardiac dysfunction during ADjuvant breast cAncer therapy) ble gjennomført her fra 2011-2014. Dette var en randomisert kontrollert studie som så på effekten av å gi hjertebeskyttende medikamenter (betablokker og A2-hemmer) til pasienter som fikk adjuvant kjemoterapi for brystkreft.

Pasientene ble undersøkt med ekko, Multi Gated Acquisition Scan (MUGA), en nukleærmedisinsk undersøkelse som gir en reproduserbar måling av venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon,

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 1 2019

og MR, og man så på endringer i venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon (EF) for å måle effekten av behandlingen.

Denne studien ble gjennomført i en periode med økende interesse rundt disse problemstillingene og fikk bety­ delig internasjonal oppmerksomhet.

I 2015 og 2016 ble viktige ekspertan­ befalinger og retningslinjer publisert i USA og Europa vedrørende oppfølging av kreftpasienter som får potensielt kardiotoksisk kjemoterapi.

Disse retningslinjene anbefaler blant annet at det etableres en kardio-onkologisk enhet ved sykehus som behandler kreftpasienter, og da spesielt brystkreftpasienter, siden medikamentene som disse pasientene får, i særlig grad kan være kardiotoksiske. Denne effekten har lenge vært kjent, og mange pasienter blir vurdert av kardiolog i forbindelse med behandlingen. Den kardio-onkologiske enheten er altså tenkt som en formalisering av samarbeidet mellom onkologisk og kardiologisk avdeling, der kardiologen gir råd om behandlingen basert på en klinisk vurdering av hjertefunksjon.

Det presiseres at det er onkologen som styrer den livsviktige kreftbehandlingen, og at terskelen er høy for å gjøre endringer på denne. For kardiologens del betyr det for eksempel at hvis man finner redusert systolisk funksjon hos en pasient, undersøkes denne på nytt etter to-tre uker før det eventuelt anbefales å pause kreftbehandling.

Kardiotoksisitet kan påvises ved ulike metoder. For noen tiår siden ble det brukt myokardbiopsi. Dette gir selvsagt en presis diagnose, men ble forlatt av åpenbare grunner; det er en svært ressurskrevende og ikke helt risikofri metode. Senere har disse pasientene rutinemessig blitt fulgt opp med MUGA, som gir en nøyaktig angivelse av venstre ventrikkels EF, men ingen informasjon om hjertefunksjonen for øvrig. Ekkokardiografi er derimot, tross sine begrensninger med hensyn til reproduserbarhet og redusert bildekvalitet hos noen, en mer komplett framstillling av hjertefunksjon, med muligheter for blant annet klaffevurdering og diastolisk funksjon og flere metoder for vurdering av venstre ventrikkels EF. Dette er også en helt ufarlig metode i motsetning til MUGA, som utsetter pasienten for en liten stråledose. Det viktigste fortrinnet til ekkokardiografi er likevel at undersøkelsen inngår som en integrert del av en konsultasjon hos en kardiolog. Her inngår en kartlegging av risikofaktorer, klinikk og hjerterelaterte sykdommer; det gir en mer komplett vurdering av pasienten. Disse forholdene gjør at ekkokardiografi anbefales som foretrukket modalitet for oppfølging av pasienter som får kardiotoksisk kjemoterapi.

Eivind Orstad: Sykepleier, MSc, ekkotekniker Foto: Cecilie Hundal

Med den økte oppmerksomheten rundt denne pasientgruppen og de nevnte internasjonale anbefalingene for oppfølging av disse, startet vi våren 2016 å planlegge oppstart av kardio-onkologisk poliklinikk ved Ahus. Samarbeidet med onkologene var allerede startet gjennom arbeidet med PRADA, det viktige ble nå å formalisere dette samarbeidet slik at alle aktuelle pasienter fikk den samme oppfølgingen. Foruten samarbeid mellom onkolog og kardiolog var det også behov for å etablere et tverrfaglig samarbeid, der merkantilt personale på begge avdelinger og sykepleiere på hjertepoliklinikken var sentrale aktører.

Hjertepoliklinikken ved Ahus er travel. I 2018 ble det gjennomført om lag 15500 konsultasjoner. Som ved andre sykehus, er det utfordringer med for lite plass og for lite personale. Den høye og svært varierte aktiviteten krever folk som er tilstede i jobben og som kan løfte blikket og ta nye utfordringer. Slike folk har vi på Ahus. «Kardonk-poli-

Tone Nerdrum: Overlege, PHd. Foto: Eivind B.Orstad

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 1 2019

25

Ingerid Sletten Løvik og Laila Torp, leder og sykepleier ved hjertepoliklinikken, Ahus

klinikken» med sine nesten 500 konsultasjoner per år kunne utgjort dråpen i et overfylt beger.

Men takket være løsningsorienterte, gode sykepleiere, årvåkne og systematiske sekretærer, en seksjonssykepleier med fullstendig oversikt og dedikert personell til å gjennomføre effektive konsultasjoner, fungerer denne virksomheten svært bra.

Alle konsultasjoner gjennomføres som et samarbeid mellom sykepleier, ekkotekniker og kardiolog. Først registreres blodtrykk og EKG. Deretter gjennomføres en kort, målrettet samtale om hensikten med undersøkelsen, samt gjennomgang av kardiovaskulære risikofaktorer.

Til slutt gjennomføres en ekkokardiografisk undersøkelse etter en fastsatt protokoll, som er i samsvar med ovennevnte anbefalinger.

Hjerteklaffer og diastolisk funksjon undersøkes helt kort, mens mesteparten av oppmerksomheten rettes mot venstre ventrikkels systoliske funksjon. Denne protokollen er utformet i et eget program på ekkomaskinen som tar under-

26

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 1 2019

søkeren gjennom de ulike opptakene, i en fast rekkefølge og med en del ferdige innstillinger.

Bruken av dette programmet sikrer en svært effektiv og nøyaktig undersøkelse, og vi bruker som regel under 10 minutter på selve ekko-opp-

På bildet ses Line Finholt og Nina Mangerud, begge sekretærer med et spesielt ansvar for kardio-onkologi

Hjertepoliklinikken holder til i flotte lokaler ved Ahus

takene. Det er satt av 30 minutter (+EKG) til disse konsultasjonene. Hvis ikke det er uventede forsinkelser, pleier vi å holde tidsskjemaet greit.

Vi undersøker dermed 8 pasienter fra 08 til 12.

Kardiologen analyserer deretter opptakene og ferdigstiller journalnotatene. Dette kan gjøres på et annet rom, slik at rommet frigjøres til andre konsultasjoner. Det er med andre ord effektiv bruk av knappe ressurser; rom og ekkomaskin.

Denne pasientgruppen skiller seg fra de andre pasientene vi møter på hjertemedisinsk poliklinikk. De aller fleste av dem er stort sett hjertefriske og friske for øvrig. Men de kommer til oss med en alvorlig brystkreftdiagnose. Vi som helsepersonell leser statistikk og vet at prognosene er svært gode; de aller fleste av pasientene vi undersøker kommer det til å gå helt fint med, både hva angår brystkreften og hjertefunksjonen. Men for mange av disse er dette, naturlig nok, en stor belastning. Første hjerteundersøkelse gjennomføres relativt kort tid etter operasjon, før de har snakket med

onkolog om videre behandlingsstrategi. Og så får de, mens de er nyoperert og venter på time hos kreftlegen, et brev med innkalling til hjerteundersøkelse. For noen skaper dette stor usikkerhet og bekymring.

Det er satt av 30 minutter per pasient. På denne tiden skal vi identifisere sinnsstemning og graden av usikkerhet, og gi meningsfylt informasjon om undersøkelsen som så utføres. Av og til blir det knapt med tid, men som regel går det helt fint. Vi er bevisste vår rolle i pasientens behandlingsforløp; vi skal kun vurdere hjertefunksjon og kartlegge og vurdere hjerterelaterte plager, samt å gi råd til onkologene om eventuelle hjertebeskyttende tiltak. Samtidig er det vanskelig å ikke bli berørt av de mange historiene. Som med annen hektisk, poliklinisk virksomhet er det helt påkrevet å være til stede som helsepersonell. Vi forsøker å være godt forberedt, ved å ha lest gjennom journalen og studert bildekvalitet og funn på eventuelt tidligere undersøkelser. Vi tar ansvar for å ha kontroll på

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 1 2019

27

Skranken ved hjertepoliklinikken, hvor pasientene henvender seg når de ankommer til sin time

pasientens hjertefunksjon, gjennom usikkerhet, tøffe behandlinger, hårtap, kvalme, ny, stilig hårsveis, håp og hundre prosent jobb. Eller gjennom endring av behandling fra kurativ til palliativ, små historier fra hverdagen og en uuttalt usikkerhet til slutt: «Ja, da sees vi om tre måneder, da!». Eller alle avskygninger imellom. Heldigvis går det bra med de fleste hjertene og de fleste menneskene.

Til slutt litt om forskningsaktiviteten rundt disse pasientene. Bakteppet for vår satsning på kardio-onkologi var PRADA, som altså undersøkte effekten av å gi hjertebeskyttende medikamenter i forbindelse med kjemoterapi. Denne studien er nå videreført i PRADA II som er en multi-senterstudie med mål om 300 deltakere, altså mer enn dobbelt så mange som den første PRADA-studien. Formålet med denne studien er å undersøke effekten av å gi Sacubitril-valsartan (Entresto®) under pågående kjemoterapi. Pasientene følges opp med ekko og MR, og primærendepunktet er fall i venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon.

PRADA II er en placebo-kontrollert, blindet studie, der pasienter som bruker visse typer medisiner fra før, naturlig nok ekskluderes. Disse pasientene får selvsagt også fullstendig oppfølging ved kardio-onkologisk poliklinikk, og kan inkluderes

28

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 1 2019

i CARE. Dette er en registerstudie som har som mål å kartlegge forekomsten av kardiotoksisitet og betydning av kardiovaskulære risikofaktorer i en uselektert brystkreftpopulasjon. Det er snakk om en stor pasientgruppe, og det er derfor viktig å finne ut om det er noen av disse pasientene som ikke har behov for tett resurskrevende kardiologisk oppfølging. Dette er nyttig kunnskap, både samfunnsøkonomisk og med tanke på den enkelte pasient, som kanskje har mange nok avtaler på sykehuset som det er.

Pasienter med brystkreft som får kardiotoksisk kjemoterapi, utgjør en stor gruppe. Om lag 80 % av de 3500 som hvert år får brystkreft, skal ha kjemoterapi som støttebehandling. Hjerteavdelingen ved AHUS har siden november 2016, som det første sykehuset i Norge, gitt disse pasientene en god kardio-onkologisk oppfølging. Et tilsvarende tilbud er under etablering på OUS Ullevål. Med den økte oppmerksomheten rundt denne pasientgruppen, er det nærliggende å tro at stadig flere av oss vil møte disse pasientene som en del av kardio-onkologiske poliklinikker rundt omkring i landet.

Verv 10 nye medlemmer inn til NSF-LKS og få 1 gratis kongressavgift på den årlige kongressen i Sandefjord i 2019 Forutsetter medlemskap i NSF De som blir vervet sender tekstmelding med kodeord HJERTE til 02409.

Du må personlig verve de nye medlemmene og sende liste med de 10 som er vervet til NSF-LKS ved Gunhild Brørs: Gunhild.brors@stolav.no

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 1 2019

29

HOVEDTEMA

Norsk hjertesviktforum 2018 8. OG 9. NOVEMBER 2018 ble Hjertesviktforum arrangert på Oslo kongressenter. Rundt 80 engasjerte sykepleiere, fysioterapeuter og noen få leger var samlet til to dager med faglig påfyll, gode diskusjoner og sosialt samvær. Forumet er et viktig samlingspunkt for de som jobber tett med hjertesviktpasienter i hverdagen. Møtet ble også arrangert direkte i etterkant av Norsk Hjertesviktregister sitt seminar, slik at mange deltok begge steder. Flere av foredragene ble holdt av sykepleiere og leger som til daglig jobber på ulike hjertesviktpoliklinikker. De delte nyttige erfaringer om entresto-behandling, historien rundt den første hjertetransplantasjonen, nyheter fra ESC Heart Failure 2018 og tok oss igjennom en rask, men konkret oversikt over kronisk hjertesvikt.

Med velferdsteknologi kommer stadig nye muligheter for å kommunisere med pasienter.

Vi fikk høre om to prosjekter. I Oslo prøver de ut avstandsoppfølging av kronisk syke via ipad, blant annet for å sikre tidlig oppfølging ved sykdomsforverring. St. Olavs hospital i samarbeid med NTNU holder på med et forskningsprosjekt i hjemmebasert trening for hjertesviktpasienter.

Her foregår trening og kommunikasjon gjennom bildeoverføring på ipad. Spennende prosjekter begge to, og det var ønske blant tilhørerne om at de kom tilbake for å dele resultatene. Allerede nå kan man vel slå fast at teknologien gir oss mange nye muligheter for oppfølging av kronisk syke pasienter. Et foredrag som både er svært relevant og engasjerte de fleste, er drift og utvikling av hjertesviktpoliklinikker. I tillegg til dette fikk man

Avtroppende styre representert av, fra venstre: Merete G. Nordstad, Britt Velund og Anne Eirheim)

30

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 1 2019

ta del i engasjerende foredrag om hjertesvikt og kakeksi, hjertesvikt og atrieflimmer og en statusoppdatering på hjertetransplantasjoner i Norge 2018.

Som seg hør og bør på seminar ble det servert god mat som gjør seg godt i pauser og etter en lang dag. Avslutningsvis ble det gamle styret i Norsk hjertesviktforum takket av, og det nye styret presentert. Det gamle styret besto av Britt Velund (lege), Morten Gruntvig (lege), Merete G. Nordstad (sykepleier), Anne Eirheim (sykepleier) og Lill-Ann Dommersnes (fysioterapeut). Det nye styret består av Rune Mo (lege), Petter

Vanke (lege), Heidi Urstad (fysioterapeut), Marit Inderhaug Husby (sykepleier) og Guro Sørensen (sykepleier).

Vi benytter anledningen igjen til å takke det gamle styret for engasjement og godt arbeid de siste årene. Det nye styret gleder seg til å ta fatt på arbeidet og nye utfordringer fremover.

Vi er allerede godt i gang med planlegging av Norsk Hjertesviktforum 2019 som vil finne sted i Trondheim 14. og 15.november.

■■

PÅ VEGNE AV STYRET I NORSK HJERTESVIKTFORUM, VED GURO SØRENSEN

Det nye styret, fra venstre: Petter Vanke (leder), Marit Inderhaug Husby (kasserer), Guro Sørensen (sekretær), Heidi Urstad (web-ansvarlig) og Rune Mo (nestleder).

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 1 2019

31

Utskrivning til hjemmet samme dag etter PCI ved Rikshospitalet

Elin Anita Flakstad, Intensivsykepleier og Ledende spesialsykepleier drift ved Observasjonsenheten Hjerte OUS-Rikshospitalet.

Haakon Grøgaard, Overlege Dr philos ved Kardiologisk avdeling OUS-Rikshospitalet.

32

Innledning: Koronarsykdom eller sykdom i hjertets kransårer er en stor sykdomsgruppe som omfatter stabil angina, og ustabile koronare syndromer som ustabil angina pectoris, NSTEMI (non ST Elevasjons Myokard Infarkt) og STEMI (ST Elevasjons Myokard Infarkt).Ved OUS- Rikshospitalet utredes ca 5000 pasienter årlig med koronar angiografi.

Av disse pasientene får ca 2500 utført utblokking med innsetting av stent eller PCI (percutan coronar intervensjon).

Tidligere ble pasientene som hadde fått utført utblokking av en eller flere kransårer observert i sykehus fra en til flere dager, avhengig av behandlingens omfang.

Hjemreise samme dag etter PCI behandling hos stabile koronar pasienter utføres nå ved en rekke PCI sentre i Europa og blant annet ved Aarhus universitetssykehus hvor vi har hospitert for å lære hvordan denne virksomheten ble håndtert. Utblokking av hjertets kransårer har gjennom de siste årene gjennomgått betydelige teknologiske, prosedyremessige og medikamentelle fremskritt. Ved en ukomplisert prosedyre er det få uønskede hendelser (1). Vi ønsket derfor å se på muligheter for endring av PCI programmet ved OUS- Rikshospitalet, for om mulig redusere liggetid i sykehus, bedre pasient behandling, og øke tilgjengeligheten av senger samt

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 1 2019

redusere kostnader i forbindelse med behandling uten at det gikk på bekostning av sikkerheten til pasienten.

Bakgrunn: Observasjonsenheten Hjerte er en dagavdeling med 10 sengeplasser hvor av 8 sengeplasser brukes til elektive pasienter, eller pasienter med ustabile koronare syndromer som kommer direkte fra lokalsykehus for å utredes med koronar angiografi. Observasjonsenheten Hjerte er en dagavdeling med et godt overvåkningstilbud og vi vurderte avdelingen velegnet for å starte prosjektet «Utskrivning til hjemmet samme dag etter PCI». Aktuelle kandidater for deltagelse i dette prosjektet var pasienter med stabil koronarsykdom som var behandlet på en eller to kransårer med PCI hvor selve PCI prosedyren hadde forløpt uten komplikasjoner av noen art og at hjemreise er godkjent av PCI operatør. Tilleggskriterier er at pasienten er motivert for slik hjemreise og at observasjonstiden i forbindelse med PCI har forløpt komplikasjonsfritt. Det vil si vellykket PCI, uten brystsmerter eller nytilkomne EKG forandringer og at man har blødningskontroll fra innstikkssted. Pasienter med 3- kar sykdom og pasienter som var behandlet for stenose i venstre hovedstamme ble ekskludert fra deltagelse, og disse ble planlagt observert på vanlig måte i sykehuset. Transporttid mellom behandlingssted og hjemsted med bil skulle være under 1 time.

Vi etablerte en loggbok hvor vi registrerte personalia, hvilke kar som hadde blitt behandlet og hvor mange stenter som var implantert. Innstikkssted i armen (arteria radialis) eller lysken (arteria femoralis) ble nedtegnet og eventuelle komplikasjoner relatert til innstikksstedet ble også anført (blødning, hematom og smerte).

Observasjonsstiden etter PCI i avdelingen ble registrert og dagen etter ble kommentarer fra pasientene nedtegnet etter telefonisk kontakt.

I tillegg fikk alle pasientene utlevert et spørreskjema med 6 spørsmål som gikk på mottatt og forstått informasjon og pasienttilfredshet relatert til oppholdet på Observasjonsenheten Hjerte.

I tillegg til pasientene som ble behandlet elektivt valgte vi også å registrere de som ble direkte utskrevet til lokalsykehus etter samme dags PCI. Prosjektet «Utskrivning til hjemmet samme dag etter PCI» ble startet i mars 2017 og 17 mars ble første PCI pasient utskrevet til hjemmet etter 6 timers ukomplisert observasjonstid og 15 mars ble første pasient direkte overført Tønsberg sykehus etter samme dags PCI. Prosjektets intensjon var å bedre pasient­ behandlingen med et samtidig ønske om å korte ned liggetiden i sykehus og derved redusere kostnader.

Observasjon: Når pasienten kommer til Observasjonsenheten Hjerte etter utført PCI-behandling planlegger sykepleier hjemreise samme dag så fremt alle kriteriene er oppfylt. Pasienten får da muntlig og skriftlig informasjon og får utlevert et spørre skjema vedrørende tilfredshet på Observasjons­ enheten Hjerte.

Pasientene mobiliseres umiddelbart og overvåkes så i minst 4 timer. Kompressjonsbåndet over arteria radialis som man bruker for å motvirke blødning og samtidig bevare sirkulasjon til hånden seponeres etter 3-4 timer.

Deretter blir pasienten observert i en time før hjemreise. Ved innstikk i lysken hvor vi har brukt angioseal/femostop som blødningskontroll blir observasjonstida noe lenger. Minimum observasjonstid etter PCI før hjemreise er 5 timer. Ved enkelte tilfeller bestemmer legen at pasienten skal observeres lengre som for eksempel ved langvarig PCI prosedyre og ved implantasjon av flere stenter.

Vår erfaring er at brystsmerter etter PCI med EKG forandringer, kvalme, arytmier, uvelhet, blødning fra innstikkssted hyppigst oppstår de 2 første timene etter PCI prosedyren. Enkelte pasienter angir lette forbigående brystsmerter etter PCI behandlingen, ofte betegnet som ¨stentsmerter¨, dvs at smerteopplevelsen er raskt forbigående og uten EKG forandringer. I vår avdeling måler vi ikke hjerteskademarkører (Troponin T) på pasienter etter en ukomplisert PCI prosedyre og slik måling etter ukomplisert PCI er omdiskutert(1).

Momenter før hjemreise: Etter PCI får pasienten et informasjonsskriv hvor de 3 viktigste punktene som er gjennomgått av sykepleier er poengtert: ■■

■■

■■

Ved brystsmerter eller smerte eller mistanke om blødning/hevelse fra innstikkssted det første døgnet etter hjemreise kan pasienten kontakte Observasjonsenheten Hjerte eller Kardiologisk overvåkning.

Betydningen av å ta medisinene som er foreskrevet og da spesielt blodplatehemmere blir poengtert.

Pasienten blir grundig instruert i å ivareta innstikksstedet for å minske risiko for blødning.

I tillegg blir det gitt informasjon om at han/ hun ikke skal bruke armen det er stukket i til å løfte over to kg og at de bør ta det med ro de to første dagene etter PCI. Deretter kan belastning og aktivitet gradvis økes.

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 1 2019

33

Gjennom informasjon og gode rutiner for oppfølging ønsker vi å best mulig sikre pasientens forståelse av sin egen sykdom, hva slags behandling de har fått utført, og bedre egenomsorg.

Noen pasienter vegrer seg mot å reise hjem av ulike grunner, for eksempel at de bor alene eller er engstelige. Disse pasientene får tilbud om overnatting på hjertemedisinsk sengepost eller på syke hotellet til dagen etter.

Hjemreise samme dag er et tilbud til pasienten og intet påbud. Det er en forutsetning at pasienten selv ønsker å reise hjem samme dag etter utført PCI. Ved endt ukomplisert observasjonstid bekrefter lege/sykepleier at pasienten kan reise.

Oppfølging og tilbakemelding fra pasientene: Dagen etter utskrivelse blir pasienten kontaktet fra avdelingen pr telefon, fortrinnsvis av behandlende sykepleier, for å høre hvordan han/hun har det. Telefonkontakt gir en ekstra trygghet for pasienten og gir sykepleieren som har hatt ansvaret for pasienten under observasjonsstiden ekstra informasjon om hvordan tiden etter hjemkomst har forløpt. På den måten kan sykepleier gi utdypende informasjon og eventuelt svare på spørsmål som har dukket opp etter hjemreise.

For sykepleierne er det nytt og interessant å kontakte pasientene og få innblikk i hvordan pasienten har det kort tid etter PCI behandlingen.

Vi har så langt evaluert 100 pasienter i prosjektet.

Tabellen under viser det enkle Ja/Nei spørreskjemaet som deles ut til pasientene med respons fra de første 100 pasientene.

Spørsmål til deg som har fått blokket ut årene 1. Har du fått god informasjon før behandlingen?

100

2. Føler du deg trygg?

100

3. Har du fått god informasjon om medisinene etter behandlingen?

100

4. Forstår du betydningen av å ta medisinene?

100

5. Er du fornøyd med oppholdet på Observasjonsenhten Hjerte?

100

6. Har du vært gjennom dette (utblokking av årene) tidligere?

63

49 pasienter har i tillegg skrevet en utfyllende kommentar på skjemaet vedrørende oppholdet på Observasjonsenheten Hjerte.

Tilbakemeldinger som vi har fått på denne nye rutinen har vært gode. Pasientene er i meget stor grad fornøyde med oppholdet, og de forteller at de føler seg godt ivaretatt. De bekrefter at de forstår betydningen av å ta medisinene sine som foreskrevet.

34

Ja

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 1 2019

Nei

37

Resultater: Av de første 100 pasientene som er blitt utskrevet til hjemmet samme dag etter PCI har 96 pasienter svart på telefonen fra sykepleier dagen etter, og gitt muntlig tilbakemelding.

98 % (94/96) har angitt at de er fornøyde med oppfølgingen og at det er godt å komme hjem.

To av pasientene uttrykte lette reservasjoner om den umiddelbare effekten av behandlingen, de hadde begge ikke helt lett definerbare ubehag, men begge sa at det hadde gått greit

å komme hjem. Begge disse pasientene ønsket hjemreise samme dag da de ble forespeilet den muligheten.

lokal kompressjonsbehandling med Femostop, og kunne deretter utskrives etter tilsammen 9 timers observasjon.

PCI ble utført via innstikk via arteria radialis hos 98% av pasientene. 12 av disse pasientene fikk et moderat hematom rundt innstikksstedet.

Hematomet var hos alle avtagende, mykt og fint og det var ingen tegn til pågående blødning.

Sirkulasjon i hånden var ikke kompromittert og det ble vurdert forsvarlig at de kunne reise hjem.

En av disse pasientene kontaktet avdelingen 2 dager etter behandling på grunn av hematom på innstikksstedet i armen. Dette ble tilsett av PCI operatøren på Rikshospitalet (RH) og det ble vurdert at hematomet ikke krevde ytterligere behandling.

I praksis har vi skrevet ut flest pasienter med reiseavstand under 1 time og 45 min fra RH. Noen få pasienter er blitt utskrevet til hotellet da hjemmet har vært over 2 times reisevei til RH. Observasjonsstiden etter PCI har i gjennomsnitt vært 5 timer og 42 minutter før hjemreise. 91 pasienter ble behandlet med implantasjon av stent på 1 kar, 5 pasienter fikk utført PCI på 2 kar. 4 pasienter fikk kun behandling med ballongdilatasjon dvs ikke implantasjon av stent.

Av pasientene som fikk implantert stent ble 33 behandlet på LAD, 39 på Circumflex og 25 på høyre kransåre (RCA). Antall stenter som ble implantert var i gjennomsnitt 1.2 pr pasient.

Kun 2 pasienter fikk utført PCI via innstikk i lysken. Den ene fikk lukket innstikket med Angioseal, som er en intraarteriell forsegling, og kunne utskrives til hjemmet etter 6 timers observasjon. Den andre hadde innføringshylse i lysken som måtte ligge i 3 timer og fikk så

Fordeling av de 86 pasientene som er blitt direkte utskrevet til samarbeidende lokalsykehus samme dag etter PCI ved ustabile koronare syndromer (UAP/NSTEMI). Blant disse hadde hhv. 77 pas fått utført PCI på et kar og 9 pas på 2 kar.

Sykehus

Antall pasienter

Sykehuset i Vestfold Tønsberg

29

Sykehuset i Østfold Kalnes

14

Ringerike sykehus Hønefoss

1

Kongsberg Sykehus

8

Sykehuset i Telemark Notodden

2

Vestre Viken sykehus Drammen

16

Vestre Viken sykehus Bærum

16

Tabellen under viser en oversikt over koronare angiografier/PCI som er gjort på Rikshospitalet og Observasjonsenheten Hjerte i tidsrommet 1/3 -17 til 28/2 -18: Antall

Koronare angiografier totalt ved RH

5228

PCI totalt ved RH

2098

PCI av pasienter med stabil koronar sykdom ved Observasjonsenheten Hjerte

259

Pasienter med UAP/NSTEMI overflyttet fra annet sykehus behandlet ved Observasjonsenheten Hjerte.

185

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 1 2019

35

I dette tidsrommet ble 28,5 % (74/259) av pasientene med stabil koronarsykdom (stabil angina pectoris) utskrevet til hjemmet samme dag og 35% (65/185) av gruppen ustabile pasienter (UAP/NSTEMI) utskrevet til lokalsykehuset samme dag etter gjennomført PCI behandling.

Reinnleggelser innen 30 dager etter utskrivelse er lavere hos de som skrives ut samme dag enn de som har to dagers opphold på sykehuset (3,4).

To studier som ble publisert 26 og 27 september 2018 i “American Journal of Cardiology” (3) og “JAMA Cardiologi” (4) støtter trygghet og kostnadseffektivitet ved hjemreise samme dag etter PCI.

Kwok og medforfattere skriver følgende: “ Det er betryggende at PCI operatør som sender hjem pasienten samme dag kan skille mellom de som må bli på sykehuset og de som kan reise hjem.

Pasientene er veldig fornøyde fordi de kommer til sykehuset for å gjøre en koronar angiografi og evt. PCI vel vitende om at de mest sannsynlig kan reise hjem. Dette er en forventning og ikke en bekymring. Sykepleierne er fornøyde, legene er fornøyde og pasientene er fornøyde. Jeg forstår ikke hvorfor man ikke skal skrive pasienten hjem samme dag etter PCI “ (3). Pasientene som blir oppringt av sykepleier dagen etter hjemreise føler omsorg og trygghet ved denne prosedyren.

Blant våre pasienter har ingen blitt reinnlagt eller trengt legeassistanse det første døgnet etter PCI og alle pasientene er i live.

Studiene viser at de som skrives ut samme dag etter ukomplisert PCI ikke har høyere risiko for komplikasjoner som død, blødning, problemer med nyrene eller akutt hjerteinfarkt etter 30 dager, 90 dager og et år.

Det å kontakte pasienten dagen etter gir oss nyttig viten om hvordan pasienten opplever det å komme hjem etter behandling og samtidig at de fleste pasientene foretrekker dette fremfor en ekstra liggedag i sykehus.

Avslutning: Vår vurdering er at prosjektet ¨Hjemreise samme dag etter PCI¨ har vært vellykket. De fleste av pasientene ønsker å komme hjem til seg selv raskest mulig etter en vellykket PCI behandling.

Det vil si at de fleste føler seg i form til å reise hjem samme dag og samtidig at det føles trygt.

Referanser:

36

1. Abdelnoor M, Andersen JG, Arnesen H, Johansen O. Early discharge compared with ordinary discharge after percutaneous coronary intervention - a systematic review and meta-analysis of safety and cost. Vasc Health Risk Manag.

2017;13:101-109.

3. Kwok CS, Rao SV, Potts JE et al. Burden of 30-Day Readmissions After Percutaneous Coronary Intervention in 833,344 Patients in the United States: Predictors, Causes, and Cost: Insights From the Nationwide Readmission Database. JACC Cardiovasc Interv. 2018;11:665-674.

Safety and 2. Saad Y, Shugman IM, Kumar M et al. efficacy of same-day discharge following elective percutaneous coronary intervention, including evaluation of next day troponin T levels. Heart Lung Circ. 2015;24:368-376.

4. Amin AP, Pinto D, House JA et al. Association of Same-Day Discharge After Elective Percutaneous Coronary Intervention in the United States With Costs and Outcomes. JAMA Cardiol. 2018

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 1 2019

Rehabilitering ved hjertesykdommer Dette rehabiliteringstilbudet er aktuelt umiddelbart etter sykehusopphold, eller senere i forløpet avhengig av sykdoms­utviklingen.

Oppholdet er gruppebasert, med mulighet for individuell tilpasning.

•

Du møter andre i lignende situasjon.

•

Du får informasjon om kosthold, trening og mestring av din helsesituasjon.

•

Treningen foregår i gruppe og individuelt.

Målgruppe og diagnose

For personer over 18 år som har gjennomgått hjerte-karkirurgi eller har alvorlig hjertesykdom, med risikofaktorer eller angstproblematikk i forhold til trening/aktivitet etter gjennomgått hjertesykdom.

Varighet

Tre uker, med ett ukers oppfølgingsopphold etter fem måneder etter avsluttet første opphold ved Kurbadet.

Opphold

Gruppetilbud: dagopphold (poliklinikk) og døgnopphold (innleggelse).

Henvisning og inntak

Henvisning sendes til: Region Vurderingsenhet Nord, Rehabiliteringsklinikken UNN HF, Postboks 1, 9038 TROMSØ. For pasienter fra andre regioner, skal man benytte sin lokale helseregion vurderingsenhet.

For mer informasjon

Kontakt Kurbadet på telefon 77 66 88 00, eller besøk nettsiden: www.kurbadet.no/hjerte

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 1 2019

37

Jobb og karrieredag ved Oslo Universitetssykehus 2019

38

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 1 2019

7.FEBRUAR ble det arrangert jobb og karrieredag ved OUS. Denne gangen ble arrangementet holdt ved Riks­hospitalet.

Studenter, nyutdannede og andre interesserte fikk muligheten til å møte mange av de dyktige ansatte innen flere fagområder ved sykehuset. I år var det et spesielt fokus på sykepleiefaget og dagen var lagt opp slik at den ga et godt innblikk i den store bredden sykepleiefaget representerer.

Gjennom dagen var det lagt opp til seminar i det store auditoriet ved sykehuset, og her var det foredrag og presentasjoner fra flere av sykehusets fagområder. Det var også anledning til å besøke stands i sykehusets foaje og glassgate. Her hadde ansatte vært meget kreative og laget flott og spennende stands som representerte sine respektive fagområder godt.

Sykehusets hjertemiljø var representert ved Thoraxkirurgisk avdeling og Kardio­ logisk av­­deling.

■■

TEKST OG FOTO VED MARIANNE HOLTER

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 1 2019

39

Det internasjonale hjørnet:

International society for heart and lung transplantation (ISHLT) 38th annual meeting and scientific sessions i nice, frankrike 11. – 14. april 2018

http://ishlt.org/meetings/annualMeeting.asp

Anne Relbo Authen Transplantasjonssykepleiere på Kardiologisk avd.

OUS-Rikshospitalet HF

“Det internasjonale samfunnet for hjerte og lungetransplantasjon (ISHLT) er en ideell, tverrfaglig, profesjonell organisasjon, som ble opprettet i 1981.

Intensjonen er å bidra til å forbedre pasientenes situasjon/overlevelse ved livstruende tilstander med hjerte- eller lungesykdom, gjennom transplantasjon og/eller mekanisk sirkulasjons eller ventilasjonsstøtte og innovativ behandling.

Nettverket vektlegger forskning, utdanning og erfaringsutveksling gjennom et internasjonalt samarbeid og ulike profesjoner innen helsefag arbeidet, men selvfølgelig flest leger innen miljøet.

ISHLT oppmuntrer og stimulerer bl.a. til grunnleggende og klinisk forskning innen hjerte- og lungetransplantasjon og hjerte- og lungesykdom i sluttstadiet, og fremme nye terapeutiske strategier.

Dette publiseres også i deres eget tidsskrift samt å opprettholde et internasjonalt register for hjerte- og lungetransplantasjon, der alle land oppfordres til å rapportere inn sine statistikker.

40

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 1 2019

Hvert år avholdes det en internasjonal konferanse med presentasjoner og diskusjoner som er relevante for hjerte- og lungetransplantasjon og behandling av hjerte- og lungesykdom i sluttrinnet. I år var det den 38. gangen.

I år var jeg så heldig at jeg fikk innvilget reisestipend fra NSF-LKS, slik at jeg fikk anledning til å reise og bidra med en posterpresentasjon sammen med min gode kollega, transplantasjonssykepleier Ingelin Grov.

Det var en stor, tverrfaglig delegasjon fra Rikshospitalet og forskningsmiljøet knyttet opp mot sykehuset vårt som reiste, og flere bidro med enten foredrag («oral presentation») og/eller poster presentasjoner.

Doktorgrad stipendiat og fysioterapeut Katrine Rolid presenterte "Effect of High-Intensity Interval Training in De Novo Heart Transplant Recipients - 1 Year Follow Up (The HITTS Study)".

Den forskningsgruppen hun er en del av, har gjort oppsiktsvekkende funn

på pulsresponsen hos de hjertetransplanterte, og dette har fått stor internasjonal oppmerksomhet.

Psykiater Britta Bürker presenterte sin poster; "Is Depression After Heart Transplantation (HTx) Associated With Impaired Survival During Longterm Follow-up?" og barnekardiolog/PHd stipendiat Anders Haugom Christensen hadde posterpresentasjon om "Factors Influencing Heart Rate Control After Heart Transplantation".

SCHEDULE studien - "Scandinavian Heart Transplant Everolimus De Novo Study With Early Calcineurin Inhibitors Avoidance (Schedule): Results After 6 Years of Follow-up" (oftest omtalt som SCHEDULE studien), ble belyst fra ulike vinkler.

To legeforedrag og to postere omhandlet denne skandinaviske studien.

Kort fortalt var SCHEDULE studien en skandinavisk multisenter studie med utprøving av to ulike immunsuppressive regimer, for så å se om de utgjorde noen forskjell på nyrefunksjon, koronararterie forandringer, antall rejeksjoner (avstøtninger), alvorlige bivirkninger og hendelser, og livskvalitet, for å nevne det viktigste.

Gjennom 6 års oppfølging viste data at de som fikk everolimus (Certican ®) hadde større forekomst av lettgradige rejeksjoner (avstøtninger av det transplanterte hjertet) det første året ut i forløpet, men ikke senere. Det ble ikke påvist at den gruppen hadde noe hemodynamisk påvirkning. Man fant mindre utvikling av nyresvikt og koronar arterie vaskulopati (CAV /kroniske koronarforandringer) i everolimus gruppen fremfor de som fikk standard regime med CNI: Ciclosporin (Sandimmun Neoral ®) eller takrolimus (Prograf®). Forekomst av alvorlige hendelser (AE) var lik i de to gruppene.

Ingelin Grov og min poster fra denne studien, ble presentert på sesjonen for Nursing, Health Sciences, Allied Health: "The Effect of Everolimus vs Calcineurin Inhibitors on Quality of Life During 5-6 Years Follow-up After Heart

Fysioterapeut Katrine Rolid holder foredrag.

Foto: Anne Relbo Authen

Transplantation: The Results of a Randomized Controlled Trial (SCHEDULE)". Gjennom 3 ulike spørreskjemaer om livskvalitet (Short Form-36, 21–item Beck Depression Inventory (BDI) og Euroqual (EQ 5D, så vi etter om det var noen ulikheter mellom de to utprøvingsgruppene, gjennom de ulike fasene (før, og 12, 36 og 72 mnd. etter transplantasjonen).

Livskvaliteten bedret seg signifikant i begge gruppene, men uten forskjeller i gruppene. Vi fant at “vitalitet” sank fra baseline til follow-up, men uavhengig av om de fikk det ene eller andre medisin regimet.

Videre fant vi at forekomst av depresjon økte gjennom det første postoperative året, for så å synke litt mot follow up (3 og 6 år postoperativt) i begge grupper.

Reduksjon av psykologiske stressfaktorer er viktig for å bedre både helse- og velvære, par-

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 1 2019

41

Innen sykepleie var det ikke så mange fremlegg denne gangen, men de som var hadde bl.a. fokus på langtidsoppfølgingen etter hjertetransplantasjon, og at pasientene stadig blir mer sammensatt og kompliserte, både pga. språkbarrierer, psykososiale faktorer og komorbiditeter. Flere unge mennesker får nå tilbud om en transplantasjon enn tidligere. Det gjelder, bl.a. de med medfødte hjertefeil som lever opp til voksen alder, men som får et sviktende hjerte på sikt.

Man har i større grad enn tidligere muligheter for å gi så god medisinsk og kirurgisk behandling for mange før de ender i transplantasjonskøen.

Følgelig må de være hospitalisert for å i det hele tatt komme i betrakting om en venteliste på et organ, i mange land der kun de aller mest ustabile og syke kan prioriteres pga. tilgangen.

Posterpresentasjon. Foto: Anne Relbo Authen

allelt med morbiditet og mortalitets faktorer.

Ytterligere forskning er påkrevd før vi kan trekke noen konklusjoner på hvorfor det ble slik i SCHEDULE studien.

Det var forresten tre års data fra samme studie som vi la fram på NSF-LKS konferansen i Harstad (da var ikke 5-6 års data frigitt ennå), og som vi vant pris for beste poster.

Det som kanskje gjorde mest inntrykk, var et foredrag som den lengstlevende hjertetransplanterte i verden holdt. Han hadde nå rundt 38 gode år som hjertetransplantert bak seg, og var «still going strong». Oppskriften var å lytte til sitt helsepersonell og å leve et sunt og godt liv», sa han.

For øvrig var det mange interessante foredrag å få med seg. Det er stor bekymring for mangel på organer i forhold til de som trenger dem, og utvikling av kunstige hjertepumper (Ventricular Assist Devices: VAD) er en stor industri i utvikling.

42

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 1 2019

Vi fikk også litt tid til å se oss om i denne nydelige byen, Nice. De første dagene striregnet det, men siste dagen hadde vi litt tid til å være turister før flyet gikk på kvelden. Det er en fin by å gå gatelangs og kikke i, der både hav, parker, butikker og restauranter ligger side om side, ispedd en idyllisk gamleby og moderne arkitektur med et mylder av ulike mennesker, dufter og inntrykk.

Og sist men ikke minst: det er en flott mulighet til å diskutere fag, lære nye sider ved arbeidsfeltet vårt, sosialisere med kolleger, og få et avbrekk fra en ellers så travel hverdag. Jeg vendte hjem med masse inspirasjon og nye krefter, så tusen takk til NSF-LKS for at dere bidro med økonomisk hjelp, slik at denne konferanse turen ble mulig!

Det var også stas å få representere sykehuset sitt med presentasjon av det vi driver med, og også få satt sykepleie på kartet som et forskningsfelt – om enn i små dimensjoner ennå.

Takken går derfor også til vår avd.leder Marianne Holter, som gav meg permisjon og støttet med deltakeravgift.

Ønsker du å være en del av et nasjonalt nettverk for forskning i kardiologisk sykepleie?

I 2009 vedtok NSF-LKS å opprette et nasjonalt nettverk for forskning i kardiologisk sykepleie. Den årlige kardiologiske sykepleiekongressen har siden den gang vært en årlig møteplass for nettverket.

I 2019 vil nettverksmøtet bli holdt under kongressens første dag, 24.april klokken 16:30.

Nettverksmøtet for forskning i kardiologisk sykepleie vil bli ledet av Tone M. Norekvål.

Målet med nettverket er: ■■

■■

■■

Å få en oversikt over pågående forskning i kardiologisk sykepleie i Norge Å formidle forskningsresultater fra norske prosjekter til det kliniske fagfelt Å legge til rette for og styrke forskningssamarbeidet i kardiologisk sykepleie i Norge

■■

Å profilere norsk forskning i kardiologisk sykepleie internasjonalt

Kompetansekrav i forskningsnettverket er minimum mastergrad. Om du ønsker å være en del av nettverket for forskning i kardiologisk sykepleie sender du en e-post til Tone M. Noreskvål: tone.merete.norekval@helse-bergen.no.

Påmelding til selve nettverksmøte gjøres via påmeldingslinken til kongressen https://www.nsflks.com/

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 1 2019

43

Returadresse: Marianne Holter Årvollia 23 0591 Oslo

HJERTELINJEN

23 12 00 50

Nasjonalforeningen for folkehelsens Hjertelinje er et telefontilbud for hjertesyke, deres pårørende og andre med spørsmål om hjerte- og karsykdom.

Husk å dele ut Hjertelinjens visittkort

www.nasjonalforeningen.no/hjerte

Et sykt hjerte har mange spørsmål Hjertelinjen kan svare på. Våre innringere sier at det var en lav terskel å ringe etter at de hadde fått Hjertelinjens visittkort i hånden ved utskrivelse.

Våre nettsider har mye informasjon om de mest vanlige hjerte- og karsykdommene, behandling og forebygging.

justering Logo etter marg opp ellomrom - rettet noen bokstavm - justert

Logo før

justering

sasjon sseorgani er intere arbeider ehelsen nde. Vi n for folk es pårøre foreninge ens og der sykdom.

Nasjonal med dem kar er og son rte for per pe hje å bekjem også for

Hjertelinjen Nasjonalforeningen for folkehelsens Hjertelinje er et tilbud for dem med hjertesykdom, deres pårørende og andre som har spørsmål om hjertet. Hjertelinjen er betjent av helsepersonell med taushetsplikt. Vi svarer på spørsmål om selve sykdommen, medisiner, kosthold, trening, psykiske reaksjoner og samliv. Ring mandag-fredag kl. 10-14. Du kan også sende e-post til hjertelinjen@nasjonalforeningen.no.

Følg Nasjonalforeningen for folkehelsen på facebook

twitter

blogg

www.nasjonalforeningen.no

• Hjertesvikt • Hjerteinfarkt • Hjerneslag • Atrieflimmer • Høyt blodtrykk

Snakk med oss på chat

Følg oss:

facebook

twitter

9 Tr ykksak 6

IL J M

24

1

Filmer om hjertet Nasjonalforeningen for folkehelsen har produsert fem filmer hvor du møter mennesker som har opplevd ulike hjerte- og karsykdommer:

ØM ERK E T

Du finner også informasjon om kosthold og fysisk aktivitet, samt forskning vi støtter.

9

Gratis visittkort med Hjertelinjens nummer kan bestilles fra www. nasjonalforeningen.no/nettbutikk, på hjertelinjen@nasjonalforeningen.no eller ring Hjertelinjen på 23 12 00 50.

| Grafisk produksjon: Bodoni

Hjertelinjen er åpen man-fre 10 - 14.