Hjerteposten 3.utgave 2018

Fagblad for NSFs Landsgruppe av Kardiologiske sykepleiere

Nr 3- 2018

Hovedtema: Den årlige kardiologiske sykepleiekongressen

24.-26. april 2019 Sandefjord

PCI-behandling Side 18

NSF -LKS kongress i Sandefjord Side 10 Foto: Jørn Tore Røed / visitvestfold.com

Den årlige kardiologiske sykepleiekongressen 2019 byr på...

World Heart Day - i regi av World Heart Federation

Innleide foredrag:

• Pasienthistorier • Graviditet, hjertesykdom og genetikk • Delirium • Skrøpelighetsvurdering • Hjertekirurgi og perfusjonistens rolle • Kardiorenalt syndrom • Er overvekt risiko for hjertesykdom?

• Non-invasiv utredning ved stabil koronarsykdom

Prekongress

• Hvordan lykkes med prosjektsøknad?

Nettverksmøter

• Forskning • Hjerterehabilitering

Side 6

Abstrakt i form av muntlig presentasjon og poster.

Fire symposium og mulighet til å besøke utstillere.

Bli-kjent-kveld og kongressmiddag i flotte omgivelser.

NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere (NSF-LKS) er en faggruppe for sykepleiere som jobber med eller har interesse for mennesker med hjertesykdom. Det kreves ingen spesialutdannelse for å være medlem hos oss.

Vi har medlemmer som jobber på hjertekirurgisk sengepost, på kardiologisk overvåkning/ intensiv, på kardiologisk sengepost, i poliklinikk, på intervensjonsenheter, i akuttmottak, på hjertesviktpoliklinikker, med forskning, med hjerterehabilitering og i primærhelsetjenesten.

VÅRT HOVEDMÅL ER Å STIMULERE TIL ØKT FAGLIG AKTIVITET BLANT MEDLEMMENE VED Å: • Løfte frem og videreformidle kardiologisk sykepleie • Skape interesse for klinisk forskning og utviklingsarbeid innen kardiologisk sykepleie SOM MEDLEM I NSF-LKS FÅR DU: • Faglig oppdatering via våre medlemssider • Et nasjonalt og internasjonalt nettverk av sykepleiere • Tre nummer av fagbladet Hjerteposten • Rimeligere deltageravgift på våre arrangementer • Muligheten til å søke stipend

MELD DEG INN I NSF-LKS VED Å SENDE TEKSTMELDING MED KODEORDE HJERTE TIL 02409 2

2

HJERTEPOSTEN HJERTEPOSTEN Utgave Utgave Nr. Nr. 3 2018 3 2018

Innhold Kjære medlemmer ������������������������������������������������������������������������������� 4 World Heart Day - i regi av World Heart Federation ������������������� 6 Kurs- og kongresskalender 2018/2019 ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������� 13 Sykepleie i norsk kardiologi: Profesjonens utvikling gjennom de siste 50 årene ������������������������������������������������� 14 Hovedtema: PCI-behandling Intervensjonssykepleier/radiograf........18 Presentasjon av PCI-senteret, avdeling for hjertemedisin Akershus Universitetssykehus �������������������������������������22 Portrett av angio/PCI-sykepleier i Arendal ���������������������������������������������������������������28

Portrett av angio/PCI-sykepleier i Bergen ���������������������������������������������������������������� 31 - Forskningskontorlandskap på Gaustad, sykepleiere på Rikshospitalet, Hjerte-lunge- og karklinikken �������������33 ESC München 2018 ”Where the world of cardiology comes together” �����������������������������������������������������������36 Takotsubo syndrom ��������������������������������������39 Bokanmeldelse Kvalitet og pasientsikkerhet – sykepleierens funksjon og ansvar for kvalitetsarbeid. ������������������������44

Kontaktinformasjon styret 2017-2019 Navn

Telefon

Mail

Verv

Gunhild Brørs

412 59 563

gunhild_b81@hotmail.com

Leder

Marianne Jørgensen

922 34 271

marianne71@lyse.net

Nestleder/Sekretær

Cecilie L. Odland

934 98 606

cecilie.odland@icloud.com

Kasserer

Marianne Holter

920 10 833

Marianne_006@hotmail.com

Hjerteposten

Janne Nilsen

976 14 922

jannenilsen@hotmail.no

Lokalgruppe

Karen By

936 58 038

karenby1@gmail.com

Sosiale medier

Anette Krane

911 49 927

anetkrax@hotmail.com

Vara. Leder redaksjonskomite

Sophia Onarheim

922 10 256

sophiaonarheim@gmail.com

Vara

Følg oss på

ISSN 1891-0114

Redaktør: Marianne Holter E-post: marianne_006@hotmail.com

Fagblad for NSF -LKS Utgivelse 3 ganger årlig

Opplag: 1140 Grafisk utforming og produksjon: Bodoni

Nsf Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 3 2018

3

Kjære medlemmer LEDERARTIKKEL

Gunhild Brørs Leder i NSF-LKS

I skrivende stund sitter jeg på Xristos Forskningssenter, Lesvos i Hellas. Forskningssenteret eies av Universitetet i Agder, men kan leies av NSF-medlemmer som jobber med forskning/fagutvikling/prosjekter. Her har jeg funnet ro til å skrive, både på en artikkel og LKS-arbeid. Jeg har også hatt tid til å bli kjent i området, både i fjellet og ved stranden. Jeg kan anbefale stedet på det varmeste.

Etter en rolig sommer er det igjen stor aktivitet i landsgruppen av kardiologiske sykepleiere. I september samlet styret seg til styremøte i Sandefjord, som er kongressbyen 2019. Der fikk vi selskap av lokalgruppen i Vestfold som bidrar i planleggingen av det faglige og sosiale kongressprogrammet. Som tidligere år starter den årlige kardiologiske sykepleie-

Under kongressen 2019 vil det bli holdt Generalforsamling. Der vil sentrale saker løftes og vedtas. Sakene må være sendt til NSF-LKS sitt landsstyre minst 6 uker før generalforsamlingen holdes. Saks­ liste og saksdokumenter kunngjøres på NSF-LKS sin internettside senest 4 uker før generalforsamlingen. Det vil være valg av sentralstyret. Ved innmelding av

kongressen med en prekongress. I 2019 har Irene Lie, Oslo Universitetssykehus, takket ja til å forelese om hvordan vi kan lykkes med å søke om prosjektmidler. Under kongressen vil det også bli tilbud om å delta på ulike nettverksmøter. Blant annet vil Toril Liodden, teamleder ved Hjertepoliklinikken ved Sykehuset i Vestfold, lede nettverksmøte for hjerterehabilitering.

kandidater til valg, ta kontakt med leder for Nominasjonskomiteen: oivind.kristensennasjonalforeningen.no.

Vi har også gleden av å invitere til å sende inn abstrakt fra fordypnings­ oppgaver, forskning- og kvalitets­ forbedrings­ prosjekter (frist 1.desember). Informasjon og påmelding til den årlige kardiologiske sykepleiekongressen finner dere på kongressens hjemmeside nsflks.com.

4

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 3 2018

Ønsker alle medlemmer en god førjulstid.

Hjertelig hilsen Gunhild Brørs

Oversikt over lokalgruppene: LOKALGRUPPE

LEDER

ADRESSE

TELEFON E-POST

Oslo/Akershus 2001

Gry Austdal

Blåstjerneveien 12 1475 Finstadjordet

995 14 934

a_g_85@hotmail.com

Nordland 2004

Stine Pedersen

Nerbrekka 10 8011 Bodø

952 61 763

pedersenstina@hotmail.com

Sør Trøndelag 2003

Marianne Lægran

Almeveien 2c 7059 Trondheim

934 33 381

marianne.lagran@gmail.com

Hedmark/Oppland 2004

Elin Furuseth

Ridabuveien 3 2322 Ridabu

452 29 225

elinfuruseth@hotmail.com.

Vestfold 2003

Emma Simonsen Lund

Lysakerveien 7 3140 Nøtterøy

958 13 028

Emma.simonsen.lund@siv.no

970 86 054

ann.merete.myhre@siv.no

Vikar fra 11/10 er Ann Merete Myhre Hordaland 1998

Hege Amofah

Asvikåsen 33 5183 Olsvik

95848793

hegamofah@hotmail.com

Troms 2002

Berit Gravrok

Knausen 66 9018 Tromsø

90120565

beritgra@hotmail.com

Rogaland 2005

Helen Lomeland

Ånundlia 16 B 4330 Ålgård

91379303

Helen.lomeland@lyse.net

Nord-Trøndelag 2006

Lena Mari Bruheim

Leksdalsveien1340 7656 Verdal

99036794

lenabruh@hotmail.com Lenamari.Bruheim@helsenordtrondelag.no

Møre- og Romsdal

Anne Grethe Vågen

Rognelida 5 6102 Volda

9930080

ag.vagen@gmail.coma <ag.vagen@gmail.com>

Kontaktpersoner LOKALGRUPPE

KONTAKTPERSON

ADRESSE

TELEFON E-POST

Østfold

Sissel Solberg

Brødrene Bergs vei 20 1592 Våler i Østfold

97636603

Østfold

Berit Marie Nilsen

Vest-Agder

Cecilie Lorentsen Odland

Andøyfaret 664623 Kristiansand S

93498606

cecilie.odland@icloud.com

Telemark

Beate Våge Lia

Flatdalsbyen 16 3841 Flatdal

41234321

beatevaage@yahoo.no

Sogn og Fjordane

Alfred Absalon Rygg

Bergum 3E 6809 Førde

91684953

alfred.rygg@gmail.com

Buskerud

Hanne Kristin Pedersen

Ssolberg59@gmail.com Bmn_85@hotmail.com

hannekristinp@gmail.com

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 3 2018

5

World Heart Day - i regi av World Heart Federation

LOKALGRUPPEN Skrevet av Lokalgruppen i Nord-Trøndelag ved Lena Mari Bruheim

OM WORLD HEART FEDERATION (WHF) WHF jobber på internasjonalt og nasjonalt nivå gjennom egne aktiviteter og gjennom sine 200 pluss medlemmer.

Sammen arbeider de for å forhindre unødvendige dødsfall på grunn av bruk av tobakk og andre risikofaktorer, manglende tilgang til behandling og ignorerte tilfeller av revmatisk hjertesykdom som dreper hundretusenvis av barn hvert år.

Gjennom sitt engasjement i over 100 land jobber de nå aktivt for å bygge en felles global forpliktelse til å takle kardiovaskulær helse på politisk nivå.

De generer og utveksler ideer, deler sine praktiske erfaringer og fremmer sin vitenskapelige kunnskap for å takle kardiovaskulær sykdom (CVD).

De er drivkraften for bekjempelse av CVD og for bedre hjertehelse - slik at folk kan leve lenger, bedre og et mer

6

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 3 2018

hjerte-sunt liv, hvor og hvor enn de er.

WHF er en ikke statlig, frivillig organisasjon, men med offisiell forbindelse med Verdens helseorganisasjon (WHO).

HISTORIKK World Heart Federation ble opprinnelig dannet i 1978 ved en fusjon mellom International Association of Cardiology (ISC) og International Cardiology Federation (ICF), under navnet International Society and Federation of Cardiology (ISFC). I 1998 endret ISFC sitt navn til World Heart Federation og siden da har de vokst til å bli en hjørnestein i det kardiovaskulære helsefeltet, som for tiden jobber med mer enn 200 medlemmer og partnere rundt om i verden.

I 1996 ble det inngått et samarbeid mellom UNESCO, Verdens helseorganis-

asjon (WHO) og World Heart Federation om ulike prosjekter, for eksempel forebygging av revmatisk feber og hjertesykdom, Chagas sykdom og risikofaktorer hos barn i skolealderen i utviklingsland.

Dette samarbeidet pågår fremdeles i dag.

World Heart Federation er nå anerkjent av Verdens helseorganisasjon som sin største NGO-partner innen forebygging av kardiovaskulær sykdom (CVD), og er en nær partner til avdelingen for «Ikke smittsomme sykdommer».

World Heart Day feires hvert år 29. september I mai 2012 forpliktet verdens ledere seg til å redusere global dødelighet fra ikke-smittsomme sykdommer med 25 % innen 2025. Hjertesykdom er ansvarlig for nesten halvparten av alle dødsfall som skyldes ikke-smittsomme sykdommer, noe som gjør den til den største årsaken til dødelighet blant verdens befolkning. World Heart Day er derfor den perfekte arena for oss som driver med hjertehelse til å sammen kjempe mot hjertesykdommer og redusere den globale sykdomsbyrden.

World Heart Day ble startet av World Heart Federation og informerer folk over hele verden om at hjertesykdom og hjerneslag er verdens hyppigste dødsårsak som tar 17,5 millioner liv hvert år og understreker at vi som enkeltmennesker kan ta ansvar for å forebygge og ta kontroll over hjerte-

sykdom. Den tar sikte på å motivere og iverksette tiltak for å bevisstgjøre folk til å påvirke risikofaktorer som tobakksbruk, usunt kosthold og fysisk inaktivitet, slik at minst 80 % av for tidlig dødsfall fra hjertesykdom og hjerneslag unngås.

World Heart Day er en global kampanje hvor enkeltpersoner, familier, samfunn og regjeringer over hele verden deltar i aktiviteter for å ta ansvar for egne og andres hjertehelse. Gjennom denne kampanjen inspirerer World Heart Federation folk fra alle land og bakgrunner i kampen mot hjertesykdom, og inspirerer til tiltak for å oppmuntre til et hjertesunt liv over hele verden.

LOKALE MARKERINGER I Nord Trøndelag har vi de siste 3 årene hatt en markering av World Heart Day. I regi av lokalgruppa for kardiologiske sykepleiere, samt engasjerte sykepleiere ved Hjerteavdelingene ved Sykehuset Levanger og Sykehuset Namsos, har vi gått ut til folket for å informere og representere.

De to siste årene har vi vært på stand på kjøpesenter i henholdsvis Levanger og Namsos. Der har vi hatt forskjellige tilbud til forbipasserende kunder i tillegg til å informere om Blodtrykk, kosthold og livsstil.

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 3 2018

7

8

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 3 2018

Levanger gjengen har hatt innføring i DHLR med demonstrasjon på dukke, der også forbipasserende kunne få prøve seg. Gitt informasjon om riktig kosthold, røykestopp og delt ut brosjyrer.

Levanger hadde en innholdsrik dag med mange møtende på stand, med mange forskjellige spørsmål rundt hjertet og World Heart Day. Folk var virkelig interesserte i hva World Heart Day var.

Namsos gjengen har engasjert butikker og kafèer, der de velvillig stiller opp for en god sak. Og med hjertevennlig salat på menyen og sponsing av frukt på stand, gir det både ansatte og kunder et fint og ikke minst viktig avbrekk i en ellers så travel hverdag.

Hjertet er noe som engasjerer oss alle, på ett eller annet vis, i fra man er ganske så liten.

Enten det er hjerteikoner på sosiale medier, eller tegnede hjerter til en mor eller far. Hjertelig hilsen, hjertesmerte og kjærlighetssorg som tenåring. Alle har vi et forhold til hjertet.

God hjertehelse tenker man kanskje ikke så mye på som ung voksen. Men etter hvert som man begynner å kjenne noen, som kjenner noen som har hatt et hjerteinfarkt, eller som har angina, så blir den lille bekymringsrynken mellom øyenbrynene litt dypere for hvert år. Hjerter er ikke bare å spøke med; vi alle vet jo hva som skjer om blodpumpa slutter å virke.

Forebygging er som kjent den beste behandling, også når det kommer til hjertehelse. Og i år ville World Heart Federation at vi alle skulle tenke igjennom hva vi som enkeltmennesker kunne gjøre for vår egen del, for våre nærmestes del og for våre venners del. De ville at vi alle skulle avgi et løfte.

Årets markering 2018 Leder for LHL’s lokallag Namsos og Kardiologiske sykepleiere fra Sykehuset Namsos stilte på stand på byens Storsenter. Med stor Banner, Roll-up og store plakater ble de et godt blikkfang til senterets gjester. Mange stakk innom standen for å slå av en prat og sykepleierne fikk snakke varmt om hjertedagen. De leverte ut informasjonsbrosjyrer og målte Blodtrykk på de som ønsket å ta en sjekk, og LHL fikk faktisk vervet noen nye medlemmer i løpet av dagen!

Oppfordringen om å gi sitt «hjerteløfte» satt litt lenger inne, men mange hev seg på og la igjen sine løfter på plakatene som hadde blitt trykket for anledningen. Namsos Bandasje bidro som vanlig med utlån av splitter nye og kvalitetssikrede Blodtrykksapparat, og Coop Extra sponset to store fruktfat så besøkende på stand skulle få noe å bite i.

Etterpå ble bannerne og plakatene hengt opp ved Sykehusenes Hjerteavdelinger, slik at ansatte ved Sykehusene kunne stikke innom i løpet av helga å avlegge sine løfter om bedre hjertehelse!

World Heart Day hos Lokalgruppen i Nord-Trøndelag, NSF-LKS Påminning om Fagdag på Levanger: årets tema «Når Klaffene ikke Klaffer» 14. Februar 2019.

Påmelding til lenamari.bruheim@hnt.no innen 1. Februar.

Vi kan alle bidra, enten det er i form av å gå trapper i stedet for å ta heis, spise frukt og grønnsaker i stedet for hamburger og pizza. La være å røyke, eller å støtte andre til røykeslutt. Å være heiagjeng for din ektefelle eller dine foreldre. Å ta ansvar.

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 3 2018

9

Den årlige kardiologiske sy

24.-26. april 2019 Den årlige kardiologiske sykepleiekongressen

24.-26. april 2019 Sandefjord

Foto: Jørn Tore Røed / visitvestfold.com

Den årlige kardiologiske sykepleiekongressen 2019 byr på...

Innleide foredrag:

• Pasienthistorier • Graviditet, hjertesykdom og genetikk • Delirium • Skrøpelighetsvurdering • Hjertekirurgi og perfusjonistens rolle • Kardiorenalt syndrom • Er overvekt risiko for hjertesykdom?

• Non-invasiv utredning ved stabil koronarsykdom

Prekongress

• Hvordan lykkes med prosjektsøknad?

Nettverksmøter

• Forskning • Hjerterehabilitering

Den årlige kardiologiske sykepleiekongres Innleide foredrag:

Abstrakt i form av muntlig presentasjon og poster.

• Pasienthistorier Fire symposium og mulighet til å besøke utstillere.

• Graviditet, hjertesykdom og genetikk Bli-kjent-kveld • Delirium og kongressmiddag i flotte omgivelser.

Prekongre

• Hvordan lyk

Nettverksm

Den årlige kardiologiske sykepleiekongressen

ykepleiekongressen

24.-26. april 2019 Sandefjord

9 Sandefjord

Den årlige kardiologiske sykepleiekongress

Prekongres

Innleide foredrag:

• Hvordan lykk • Pasienthistorier • Graviditet, hjertesykdom og genetikk • Delirium Nettverksm • Skrøpelighetsvurdering Den årlige kardiologiske sykepleiekongressen 2019 byr• Forskning på...

• Hjertekirurgi og perfusjonistens rolle • Hjerterehabi • Kardiorenalt Prekongress Innleide foredrag:syndrom • Hvordan lykkes med prosjektsøknad?

• •Pasienthistorier Er overvekt risiko for hjertesykdom?

• Graviditet, hjertesykdom og genetikk Non-invasiv utredning ved stabil koronarsykdom • •Delirium Nettverksmøter Foto: Jørn Tore Røed / visitvestfold.com

• Skrøpelighetsvurdering • Hjertekirurgi og perfusjonistens rolle • Kardiorenalt syndrom • Er overvekt risiko for hjertesykdom?

• Non-invasiv utredning ved stabil koronarsykdom

• Forskning • Hjerterehabilitering

Abstrakt i form av muntlig presentasjon og poster.

Fire symposium og mulighet til å besøke utstillere.

Foto: Jørn Tore Røed / visitvestfold.com

Abstrakt i form av muntlig presentasjon og poster.

Fire symposium og mulighet til å besøke utstillere.

Bli-kjent-kveld og kongressmiddag i flotte omgivelser. ssen Bli-kjent-kveld 2019 byr på... og kongressmiddag i flotte omgivelser.

ess

web prosjektsøknad? www.nsf.no/faggrupper/kardiologiske-sykepleiere kkes med facebook https://www.facebook.com/NsfLks/ web www.nsf.no/faggrupper/kardiologiske-sykepleiere facebook https://www.facebook.com/NsfLks/

møter

NSF-LKS MEDLEMSSTIPEND 2019 ■■

■■

■■

15 vårstipend à kr 8000 1 utdanningsstipend à kr 15 000 2 mastergradsstipend à kr 15 000

For nærmere opplysninger/vedtekter, og krav til innhold i søknaden, se våre nettsider: www.sykepleierforbundet.no/lks Eller kontakt NSF-LKS v/ Marianne Jørgensen: marianne71@lyse.net Ved tildeling av midler forventes et faglig bidrag tilbake til NSF-LKS sine medlemmer.

Det søkes på eget søknadsskjema som finnes på vår internettside: www.sykepleierforbundet.no/lks Husk å merke søknaden med hvilken type stipend du søker og lever elektronisk.

SØKNADSFRIST 10.JANUAR 2019

12

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 3 2018

Kurs- og kongresskalender 2018/2019 NOVEMBER 2018 8-9.november 2018,

10-14 november 2018,

19-20 november 2018,

OSLO KONGRESSENTER:

CHICAGO USA:

EDINBURGH, UK:

Hjertesviktforum

AHA Scientific Sessions 2018

29th World Cardiology Conference

www.hjertesviktforum.no

www.scientificsessions.org

DESEMBER 2018

https://worldcardiology. conferenceseries.com/

JANUAR 2019

5-8 desember 2018,

5-8 desember 2018,

25-26.januar 2019,

DUBAI:

MILANO, ITALIA:

BERLIN, TYSKLAND:

World Congress of Cardiology & Cardiovascular Health 2018

EuroEchoImaging 2018

ESC Heart 6 Stroke 2019

https://escardio.org/ Congresses-&-Events/EiroEcho-Imaging

https://www.escardio.org/Councils/ Council-on-Stroke/Events/2019-escheart-stroke

https://www.world-heart-federation.org/ congress/

MARS 2019

APRIL 2019

2-4.mars 2019,

11-13.april 2019,

24-26.april 2019,

MALAGA, SPANIA: ACUTE

LISBOA, PORTUGAL:

SANDEFJORD, NORGE:

Cardiovascular Care 2019

Europrevent 2019

NSF-LKS sin årlige kongress

https://www.escardio.org/Congress-& Events/Acute-Cardiovascular-Care

https://www.escardio.org/Congresses-&Events/EuroPrevent

(webside)

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 3 2018

13

Sykepleie i norsk kardiologi:

Profesjonens utvikling gjennom de siste 50 årene Utviklingen innen helseteknologi skjøt for alvor fart på slutten av 1960-tallet. Dette har preget utviklingen innen kardiologisk sykepleie og arbeidsoppgavene ble mye mer selvstendige enn tidligere.

Gunhild Brørs

Nina Fålund

Fra pleiefunksjon til selvstendige og assisterende arbeidsoppgaver På 1960-tallet var det en økende forekomst av hjerteinfarkt og dødeligheten var høy sammenlignet med i dag[1]. På samme tid ble det utviklet nye medikamenter, overvåkingsutstyr og behandlingsmetoder, som Lidocain, skop og debfibrillator. Dette dannet grunnlaget for de nye hjerteovervåkningsenhetene.

Sykepleierne fikk dermed en betydelig større rolle i pasientbehandlingen. Etter hvert som teknologien ga nye muligheter for diagnostisering og behandling, fikk kardiologene et stort behov for å ha kvalifiserte assistenter, blant annet i utførelse av hjertekateterisering og elektrofysiologi[2].

På 1960-tallet lå pasienter med hjerteinfarkt minst tre uker på sykehus, hvorav en uke på hjerteovervåkningsavdelingen.

Sykepleierens rolle var å gi godt stell og smertelindring. Det kliniske blikket var viktig i fravær av teknologiske hjelpemidler, blant annet ble ekstrasystoler telt med stoppeklokke[2]. Dette er en

14

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 3 2018

stor kontrast til dagens behandling av pasienter med hjerteinfarkt. I dag kan pasienter skrives ut to eller tre dager etter vellykket PCI med fullstendig revaskularisering [3, 4].

Kompetanse i kardiologisk sykepleie Sykepleiere følger i dag pasienten tett gjennom hele sykdomsforløpet. Dette setter krav til sykepleieres kunnskap og ferdigheter innen anamnese, undersøkelser, tolking av EKG og blodprøver, samt vurdering av klinisk status.

Videre har sykepleiere en viktig rolle i undervisning av pasient og pårørende [5].

Sammenhengen mellom sykepleiekompetanse og kvaliteten på helsetjenesten har blitt tydeligere over tid. På 70-tallet begynte noen overleger og oversykepleiere å utarbeide retningslinjer.

Samtidig ble videreutdanningene i akutt koronar og Intensivsykepleie startet. Disse ble senere slått sammen til én intensivutdanning i 1980[2].

Først i 2003 ble videreutdanning i kardio­

logisk sykepleie etablert. Siden den gang har kompetanse knyttet til kunnskapsbasert praksis blitt anerkjent i moderne kardiologisk sykepleie.

Behandling og oppfølging av pasienter med hjertesykdom er nå basert på internasjonale retningslinjer. Forskning har imidlertid vist at mangel på lederskap, tid og ressurser for implementering av kliniske retningslinjer kan være en barriere for bruk av retningslinjer. Kun 12 % av europeiske kardiologiske sykepleiere [6] og 23 % av norske kardiologiske sykepleiere benytter lokale, nasjonale eller internasjonale retningslinjer.

Sykepleieledet tverrfaglig poliklinikk I takt med den teknologiske utviklingen har det vokst frem et miljø for tverrfaglig samarbeid mellom kardiologisk sykepleiere og kardiologer. Utviklingen har resultert i ulike polikliniske pasienttilbud der sykepleiere har mange selvstendige oppgaver. Den første selvstendige pasientoppfølgingen ble utført av transplantasjonssykepleiere ved Rikshospitalet, Oslo Universitetssykehus. Transplantasjonssykepleierne er med sin spisskompetanse en ressurs i hele pasientforløpet, og bidrar til kvalitetssikring av pasientoppfølging med årlige kontroller.

Rikshospitalet har også ansatt sykepleier som koordinator for pasienter med implantert ventricular assist device (VAD). VAD-koordinator deltar i tverrfaglige beslutningsprosesser vedrørende implantasjon og er pasientenes kontaktperson. Før utskrivning gjennomgår VAD-koordinator, VAD-sykepleier og pasientansvarlig sykepleier et pasientundervisningsprogram for å sikre at pasient og pårørende har tilegnet seg nødvendig handlingsberdskap for å ta ansvar for LVAD hjemme. VAD-koordinatoren har også en sentral nasjonal funksjon i opplæring av sykepleiere ved hjertesvikt­ poliklinikkene som følger opp disse pasientene lokalt[7]. Rikshospitalet var også det første sykehuset med sykepleieledet poliklinisk oppfølging av pasienter med grown-up congenital heart disease (GUCH). I dag har flere sykehus

etablert et tilbud om sykepleieledet poliklinisk oppfølging for denne pasientgruppen. Her får de unge voksne gradvis mer ansvar for egen helse, noe som styrker opplevelsen av å ha kontroll og reduserer stressreaksjoner[8].

Den første poliklinikken for pasienter med hjertesvikt ble etablert ved Ålesund Sykehus.

I dag er hjertesviktpoliklinikk et godt etablert pasienttilbud ved 39 sykehus i Norge. Det er vist at tilbudet reduserer reinnleggelser. Alle pasientene ved hjertesviktpoliklinikkene fyller ut livskvalitetsskjemaet Minnesota Living with Heart Failure Questionnaire. Det er vist signifikant forbedring på alle 21 variabler i skjema fra første til siste oppfølging[9]. Det er fortsatt et stort potensiale for videreutvikling av helsetjenesten for denne pasientgruppen, blant annet tverrfaglig samarbeid med fysioterapeut og ernærings­ fysiolog [10].

Stadig flere norske spesialsykepleiere i kardio­ logisk sykepleie har også kvalifisert seg til å utføre fokusert lommeultralyd. Med fokusert lommeultralyd kan sykepleiere avdekke pleuraog pericardvæske samt hydreringsstatus ved å vurdere størrelsen av vena cava inferior hos pasienter med hjertesvikt[11]. Det å avdekke og behandle pleuravæske i oppfølging av pasienter med hjertesvikt har vist å være viktig for å redusere symptombyrde og bedre livskvalitet[12].

Ved Sykehuset i Vestfold etablerte de landets første tverrfaglig poliklinisk hjerterehabilitering i 1997. Vestfold Heart Care Study viste at pasienter som fikk oppfølging via et tverrfaglig hjerterehabiliteringprogram forbedret kosthold, økte treningsnivå og sluttet å røyke[13].

Også den første Atrieflimmerpoliklinikken i Norge ble etablert ved Sykehuset i Vestfold.

I dag er det etablert omlag 16 atrieflimmerpoliklinikker i Norge. Dette er et individuelt oppfølgingstilbud med rom for erfaringsutveksling pasienter i mellom. Det er vist at tett oppfølging av sykepleier gir færre innleggelser, bedre medikamentetterlevelse samt redusert

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 3 2018

15

opplevelse av frykt og usikkerhet[14]. På samme måte er det vist at pasienter med mekanisk aortaklaff opplever behandling med oral antikoagulasjon som utfordrende. Det er derfor etablert kurs i egendosering av Marevan for pasienter som er klaffeopererte ved Haukeland Universitetssjukehus. Pasientundervisning for pasienter med mekanisk aortaklaff kan gi pasientene økt grad av egenmesteing[15].

Implatasjon av pacemakere (PM) har en lang tradisjon innen kardiologisk virksom[16]. I Norge ble den første pacemakeren implantert i 1961.

Siden den gang har det vært en gradvis økning i antall implantasjoner[17]. Som følge av denne virksomheten er det etablert flere pacemakerpoliklinikker. Her får pasienter oppfølging av sykepleier med spesialutdanning, der PM kontrolleres og justeres.

Device terapien har utviklet seg hurtig, og i de senere år har telemonitorering for pasienter med implantable cardoverter defibrillator

(ICD) blitt etablert ved mange norske sykehus.

Pasienter med implantert ICD har en monitor som kommuniserer trådløst med impulsgeneratoren. En rapport om teknisk tilstand og arytmibyrde blir sendt til en server som helsepersonell i sykehus, ofte spesialsykepleier i kardiologi, kontrollerer. Om det oppstår en hendelse som gir alarm blir pasienten kontaktet.

Denne pasientoppfølgingen har ført til økt grad av pasientmedvirkning, tidligere oppdagelse av arytmi og færre sykehuskonsultasjoner[18].

Konklusjon Studier viser redusert risiko for reinnleggelser og økt livskvalitet når sykepleier har en sentral rolle i et tverrfaglig team. Mange sykehus, både universitetssykehus og regionsykehus, formidler at de har god erfaring med sykepleieledet tverrfaglige poliklinikker, og at arbeidsdelingen medfører både bedre ressursutnyttelse og et mer sømløst pasientforløp[19].

Referanser 1. P. Scarborough KW, P. Bhatnagar, M. Rayner. Trends in coronary heart disease 1961–2011. British Heart Foundation, .

Londo2011.

2. C Alm and TM Norekvål. Det norske hjerte. Kapittel 28. Sykepleiere i norsk kardiologi: fra pleiefunksjon til aktiv rolle i diagnostikk og behandling. . In: Forfang K and Rasmussen K, (eds.). Det Norske Hjerte. Norsk cardiologisk selskap, 2007.

3. Roffi M, Patrono C, Collet JP, et al. 2015 ESC Guidelines for the management of acute coronary syndromes in patients presenting without persistent ST-segment elevation: Task Force for the Management of Acute Coronary Syndromes in Patients Presenting without Persistent ST-Segment Elevation of the European Society of Cardiology (ESC). Eur Heart J. 2016; 37: 267-315.

4. Ibanez B, James S, Agewall S, et al. 2017 ESC Guidelines for the management of acute myocardial infarction in patients presenting with ST-segment elevation: The Task Force for the management of acute myocardial infarction in patients presenting with ST-segment elevation of the European Society of Cardiology (ESC). Eur Heart J. 2018; 39: 119-77.

16

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 3 2018

5. Tierney S, Cook G, Mamas M, Fath-Ordoubadi F, Iles-Smith H and Deaton C. Nurses' role in the acute management of patients with non-ST-segment elevation acute coronary syndromes: an integrative review. Eur J Cardiovasc Nurs.

2013; 12: 293-301.

6. McKee G, Kerins M, Hamilton G, et al. Barriers to ESC guideline implementation: results of a survey from the European Council on Cardiovascular Nursing and Allied Professions (CCNAP). Eur J Cardiovasc Nurs. 2017; 16: 678-86.

7. G Sørensen. Intern LVAS som varig behandling - muligheter, begrensninger og utfordringer. Hjerteposten. 2016; 1: 18-22.

8. Mackie AS, Islam S, Magill-Evans J, et al. Healthcare transition for youth with heart disease: a clinical trial. Heart.

2014; 100: 1113-8.

9. Hole T, Grundtvig M, Gullestad L, Flonaes B and Westheim A. Improved quality of life in Norwegian heart failure patients after follow-up in outpatient heart failure clinics: results from the Norwegian Heart Failure Registry. Eur J Heart Fail. 2010; 12: 1247-52.

10. G Brørs, AG Vågen, M Jørgensen and S Olsen. Sykepleieledet hjertesviktpoliklinikk ved norske sykehus.

Hjerteposten. 2017; 1.

11. Gundersen GH, Norekval TM, Haug HH, et al. Adding point of care ultrasound to assess volume status in heart failure patients in a nurse-led outpatient clinic.

A randomised study. Heart. 2016; 102: 29-34.

12. Gundersen GH, Norekval TM, Graven T, et al. Patient-reported outcomes and associations with pleural effusion in outpatients with heart failure: an observational cohort study. BMJ Open. 2017; 7: e013734.

13. Vestfold Heartcare Study Group. Influence on lifestyle measures and five-year coronary risk by a comprehensive lifestyle intervention programme in patients with coronary heart disease. Eur J Cardiovasc Prev Rehabil.

2003; 10: 429-37.

14. Kirchhof P, Benussi S, Kotecha D, et al. 2016 ESC Guidelines for the management of atrial fibrillation developed in collaboration with EACTS. Europace. 2016; 18: 1609-78.

15. Oterhals K, Fridlund B, Nordrehaug JE, Haaverstad R and Norekval TM. Adapting to living with a mechanical aortic heart valve: a phenomenographic study. J Adv Nurs. 2013; 69: 2088-98.

Vet du hvem som fortjener prisen for årets faglige forbilde 2019?

I 2019 vil NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere (NSF-LKS) for fjerde gang dele ut prisen Årets faglige forbilde.

Prisen deles ut for å hedre høyt sykepleiefaglig engasjement innen fagfeltet kardiologi. Årets faglige forbilde er med å videreutvikle det kardiologiske sykepleiefaget i klinisk og pasient­sentrert praksis på en positiv måte.

16. Ward C, Henderson S and Metcalfe NH. A short history on pacemakers. Int J Cardiol. 2013; 169: 244-8.

17. Nes H and I J. Fra slag til slag. Sykepleien. 2005; 93: 38-41.

18. Moen EKF, Fadnes D and Norekvål TM. Telemonitorering gir nye roller for både pasient og sjukepleiar. Sykepleien. 2017; 105.

19. Husby MI, Antonsen AE, Nilsen HO, Ryggvik T and Gjeilo KH. Bedre tilbud til hjertesyke. Sykepleien. 2014; 102: 66-9.

For å bli vurdert må kandidaten være medlem i NSF-LKS. Prisen kunngjøres under kongressmiddagen på Den årlige kardiologiske sykepleiekongressen i Sandefjord 25.april.

Forslag med begrunnelse til Årets faglige forbilde 2019 sendes til Gunhild Brørs: gunhild.brors@stolav.no innen 1. april 2019.

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 3 2018

17

HOVEDTEMA

Intervensjonssykepleier/radiograf

Hvem er vi, hva gjør vi og hvilken kompetanse kreves?

Å Mette Storebø Skadberg Intesivsykepleier og spesialsykepleier i kardiologiske sykepleie, Stavanger universitetssykehus

18

rlig utføres ca. 30 000 koronare invasive prosedyrer i Norge fordelt på 9 sykehus1. Det er de siste årene sett en økning i kompleksitet både når det gjelder prosedyre og pasientpopulasjon. Dette på grunn av økt alder og komorbiditet hos pasientene2, bedre tilgjengelig teknologi som medfører at flere tidligere inoperable pasienter får tilbud om behandling invasivt3, og at primær perkutan koronar intervensjon (PPCI) er foretrukket behandling ved ST-elevasjons infarkt (STEMI) for reduksjon av morbiditet og mortalitet4,5. Sykepleier/radiograf (heretter betegnet som sykepleier) i inter­ vensjons­laboratorium (lab) må derfor være i stand til å behandle pasienter med hjerterytmeforstyr­rel­ser, hjertestans og hemodynamisk ustabilitet med behov for mekanisk sirkulasjonsstøtte. Denne utviklingen gjør at intervensjonssykepleie kan sammenlignes med sykepleie for akutt kritisk syke pasienter6.

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 3 2018

På bakgrunn av dette, har det de siste årene blitt økt fokus på, og anerkjennelse av sykepleiers rolle i PCI-teamet7.

I 2014 ble det under organisasjonen European Association of Percutaneous Cardiovascular Intervention (EAPCI), opprettet en komite for sykepleiere og teknikere i Europa: Nurses and Allied Professionals (NAP), med mål om å definere kunnskap og ferdigheter som kreves av intervensjonssykepleier; avansert kunnskap om patofysiologi ved akutt koronar syndrom, teknikker for stabilisering av hemodynamisk ustabile pasienter og oppdatering på teknisk utstyr ved forskjellige prosedyrer8.

Daværende president i EAPCI uttalte i den forbindelse at: ”We cannot offer the high level of care we strive for today if we do not offer the best level of education and opportunities to these essential members of our team.” 9

Sykepleier ved invasiv avdeling møter alt fra elektive stabile pasienter, til akutte ustabile pasienter med varierende behov for sykepleie. Det stilles høye krav til utførelse av svært komplekse kliniske oppgaver. Dette gjelder både tekniske ferdigheter og kritisk tenking for å forutse potensielle komplikasjoner, med et stadig krav om faglig oppdatering2,8. Sykepleier er i dag svært aktiv i selve intervensjonsprosedyren, i tillegg til å ha en viktig rolle i hele behandlings­k jeden, noe som har betydning for både kvalitet og effektivitet i behandling av pasienten2,7: Pre-prosedyre ved forberedelse av pasient og vurdering av risikofaktorer som kan ha betydning for evt komplikasjoner. Per-prosedyre ved monitorering av pasient, assistere operatør i den tekniske delen av prosedyren, forberedelse og behandling av alt teknisk utstyr; oppdekking, forberedelse og tolking av avansert bildediagnostikk som intravaskulær ultralyd (IVUS) og optisk coherence tomografi (OCT), forberedelse av rotablator som er spesialutstyr for fjerning av kalk i koronarkar. I tillegg skal ballonger og stenter prepareres korrekt. Sykepleier skal også administrere medikamenter, observere vitale parameter, være våken for potensielle komplikasjoner og gi omsorg til pasienten. Videre skal en kunne forberede og administrere mekanisk sirkulasjonsstøtte (IABP og IMPELLA) ved kardiogent sjokk, i tillegg til å ha AHLR ferdigheter ved hjertestans. Alt avansert utstyr skal forberedes korrekt for å sikre optimal behandling og sikkerhet for pasienten under prosedyren. Også post-prosedyre har sykepleier en viktig rolle ved observasjon i forhold til komplikasjoner, informasjon og omsorg for pasienten2,7. Disse ferdighetene som tilegnes via erfaring, undervisning og egen fordypning, har stor betydning for optimalt teamarbeid og resultat av prosedyre7.

Trenger vi kunnskap- og kompetanseheving?

Sykepleiers utdanning og kompetanse har vist seg å ha direkte innvirkning på pasientens utkomme, med reduksjon i mortalitet og morbiditet10. Høye kvalifikasjoner hos sykepleier gir økt grad av kritisk tenking og kliniske ferdigheter11. En læreplan som definerer ferdigheter og kompetanse, gir kvalifiserte

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 3 2018

19

HOVEDTEMA Nivå

Begynner/ Novise

Avansert begynner

Kompetent sykepleier

Kyndig sykepleier

Ekspert

6 mnd

6 mnd-1 år

1-2 år

3-5 år

5-10 år

Autonomi

Større tilsyn

Mindre tilsyn, utfører de fleste oppgaveralene

Utfører de fleste oppgaver med egen dømmekraft

Ansvar for eget arbeid, og andres.

Tar ansvar utover eksisterende standarder

Kunnskap

Minimal, kobles ikke til praksis på lab

Relevant kunnskap om viktige aspekter ved praksis på lab

Godt arbeids- og bakgrunns­ kunnskap for arbeid på lab

Dyp forståelse for arbeid på lab, og i kardiologi

Dyp forståelse, og autoritativ kunnskap for arbeid på lab

Tid

Tidsrammer er kun veiledende

og dyktige sykepleiere, og er på den måten viktig i dagens helsevesen med direkte innvirkning på pasientens utkomme12. Økt kunnskap og sertifisering hos sykepleiere har i tillegg til pasientsikkerhet og økt kompetanse, vist seg å gi høy jobbtilfredshet og profesjonalitet13.

ment dokument som beskriver kompetanse og minimum av ferdigheter og kunnskap som kreves av sykepleier/radiograf. Dokumentet er et godt rammeverk for undervisning og opplæring ved intervensjons lab.

Intervensjonskardiologer uttrykker også verdien av å ha høyt trenede, motiverte og dedikerte sykepleiere: ”we know that our procedures depend directly not just on our own skills, but on the skills of our nursing colleagues, with whom we need a close collegial relationship”6 .

Core curriculum er delt inn i 9 tema, med konkrete kunnskapsmål og ferdigheter som kreves innenfor temaene:

Tradisjonelt har opplæring av sykepleier og radiograf vært basert på å lære av hverandre og ”learning by doing”. Det har ikke vært noen formell utdanning innen faget, og hvordan opplæringen har vært praktisert på de forskjellige senter i Norge, har vært mer eller mindre tilfeldig. Det har lenge vært ønskelig å få en standard for opplæringen, og definert hvilken kompetanse som kreves av sykepleier/radiograf i intervensjons lab.

Core Curriculum (EAPCI) Etter opprettelse av komite for Nurses and Allied professions i 2014, ble det i 2016 utgitt: ”A Cardiac Catheterisation Laboratory Core Curriculum for the Continuing Professional Development of Nurses and Allied Health Professions”8. Dette er et kjærkom-

20

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 3 2018

1.

Grunnleggende kardiovaskulær patofysiologi

2.

Prosedyre og teknikk (aseptisk teknikk, vaskulære tilganger, angiografi-og PCI prosedyre teknikker, bruk av utstyr og spesial teknikker for kompliserte lesjoner, klaffeintervensjon)

3.

Strålehygiene og bildediagnostikk

4. Kardiovaskulær risikokontroll/komplikasjoner ved koronar angiografi/PCI 5.

Vurdering, planlegging og utførelse av pasientomsorg i intervensjonskardiologi

6. Farmakologi og bruk av medikamenter på intervensjons lab 7.

Omsorg for pasient og pårørende

8. Fysisk velvære og komfort 9. ”Quality of Care”/Kvalitet i helsetjenesten

Dokumentet beskriver godt de forskjellige nivå sykepleier går gjennom fra novise til ekspert, hva som forventes i de forskjellige nivå og tidsaspekt for utviklingen8 (Fig 1). Dette beskriver svært godt vår erfaring med opplæring på lab. Opplæringen er en kontinuerlig og tidkrevende prosess for å bli trygg på alle typer prosedyrer, teknisk utstyr og potensielle komplikasjoner før en er i stand til, og føler seg trygg nok til å delta i både elektive og akutte situasjoner. Den beskriver også godt hvilket nivå sykepleier bør være på for å kunne gi opplæring til nyansatte.

Core curriculum bygger på kunnskapsbasert praksis, og målet er at det skal brukes lokalt, med lokale tilpasninger8. Ved Seksjon for Hjerteintervensjon, Stavanger universitetssykehus har vi oversatt, og med lokale tilpasninger, gjort core curriculum til en del av avdelingens kompetanseplan. Alle sykepleierne har fått tildelt sin kompetanseplan med fokus på ansvar for egen faglig oppdatering.

Temaene i læreplanen er satt opp som internundervisning, med obligatorisk deltakelse. Med dette har vi et mål om å skape en kultur for kompetanseheving og faglig oppdatering med stadig fokus på kunnskapsbasert praksis.

Arbeid i intervensjons lab, som er en høyteknologisk avdeling, krever konstant faglig oppdatering.

Denne læreplanen er et godt utgangspunkt for nettopp dette, både for personale som trenger faglig oppdatering, og ved opplæring av nyansatte.

Den legger opp til at kompetanseutvikling er en kontinuerlig prosess fra novise til ekspert i en avansert praksis. Målet er å gi mulighet for en Europeisk sertifisering i invasiv kardiologi for sykepleier/radiograf (i regi av EAPCI), samtidig som det strukturerer opplæring og kompetanseheving i intervensjons lab i Europa8. Dette core curriculum sier noe om hvem vi er, hva vi faktisk gjør og hvilken kompetanse som forventes av oss!

Referanser: 1.

Hovland S, Seifert R og Rotevatn S. Norsk Register for Invasiv Kardiologi (NORIC). Årsrapport for 2016 med plan for forbedringstiltak. https://www.kvalitetsregistre.no/ sites/default/files/7_arsrapport_2016:noric.pdf

2.

White K et al. Consensus Statement of Standards for Interventional Cardiovascular Nursing Practice. Heart,Lung and Circulation(2018)27,535-551

9.

Fajadet J. The new Nurses and Technicians committee of the EAPCI: towards the common objective of the best care for our patients. EuroIntervention 2014;1378-1379.

3.

Feldman T, Leon MB. Prospects for Percutaneous Valve Therapies. Circulation.2007;116:2866-2877.

10.

4.

Benedek T, Gyöngyösi M. Out-of-hospital Cardiac Arrest in Acute Myocardial Infarction and STEMI Networks. The Journal of Critical Care Medicine 2016;2(1):3-5.

Aiken L H et al. Nurse staffing and education and hospital mortality in nine European countries: a retrospective observational study. Lancet 2014;383:1824-30.

11.

Driscoll A et al. Changes in healt service delivery for cardiac patients: Implications for workforce planning and patient outcomes. Australian Critical Care 26(2013) 55-57.

12.

Neubeck L et al. What does the Development of the European Core Curriculum for Cardiovascular Nurses Mean for Australia? Heart,Lung and Circulation (2016)25,407-409.

13.

Neira P M et al. Increasing the Number of Certified Registred Nurses in an Emergency Department. Journal for Nurses in Professionel Development. Volume 32, Number 5, 262-264.

5.

Ibanez B et al. 2017 ESC Guidelines for the management of acute myocardial infarction in patients presenting with ST-segment elevation: The Task Force for the management of acute myocardial infarction in patients presenting with ST-segment elevation of the European Society of Cardiology (ESC). European Heart Journal, Volume 39,Issue 2, 7 January 2018, pages 119-177.

ment of Nurses and Health Professions: Developed by the Education working group of the Nurse and allied Professions commitee for the European Association of Percutaneous Cardiovascular Interventions (EAPCI) 2016

6.

Scott J, Stewart J. Interventional Nurses Raising the Bar in the Cath Lab. Heart, Lung and Criculation (2018) 27, 777-778.

14.

7.

Zughaft D, Harnek J. A review of the role of nurses and technicians in the ST-elevation myocardial infarktion (STEMI).

EuroIntervention 2014;10-T83-T86.

Currey J et al. Development of a postgraduate interventionel cardiac nursing curriculum. Australian Critical Care 28(2015)184-188.

15.

Scott J, Stewart J. Interventional Nurses Raising the Bar in the Cath Lab. Heart, Lung and Circulation(2018)27,777-778.

8.

Hinterbuchner L et al. A Cardiac Catheterisation Laboratory Core Curriculum for the Continuing Professional Develop-

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 3 2018

21

Presentasjon av PCI-senteret, avdeling for hjertemedisin Akershus Universitetssykehus

Linda Underhaug Spesialsykepleier i kardiologi, fagsykepleier sengepost S403

Jesper Ravn Intensivsykepleier, seniorrådgiver/seksjonsleder for LIS

Vi befinner oss på PCI-senteret på Akershus universitetssykehus (Ahus) en kald høstdag. Her er det alt annet enn høstferie. Som vanlig er det full rulle her, og vi sniker oss inn for å snakke litt med den muntre gjengen på senteret.

«Må vi ta bilder?» Spør en av radiografene. Vi får inntrykk av at de er mer opptatt av å behandle pasienter enn å ta bilder- og glad er vi for det!

Det er en positiv gjeng med radiografer og en invasiv kardiolog inne på laben denne dagen. Kardiologen er hentet fra OUS, slik vi gjør det

på Østlandet- vi «stjeler» av hverandre og det er fint, for da kan vi dele på kunnskapen og erfaringene.

PCI-senteret består i dag av to laber og det jobber 8 radiografer og 4 invasive kardiologer her.

Karen By Master i klinisk sykepleie, seksjonsleder sengepost S303, styremedlem NSF-LKS.

Fra v.: Rikke Vestby Nederberg, Tina Myrvang, Livia Zangani, Oliver Meyerdierks, Elham Heidari og Kristine Olsen. Foto: Karen By

22

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 3 2018

Foto: Karen By

Bakgrunn for etablering av PCI-senteret på Ahus I Akershus universitetssykehus (Ahus) sitt opptaksområde bor det i dag over 500000 innbyggere og antallet med akutt koronarsykdom er over 1300 per år.

Begrunnelsen for å åpne et PCI-senter ved Ahus var basert på å gi bedre tilbud til pasienter med akutt koronarsykdom. Ahus får årlig innlagt et stort antall pasienter med akutt koronarsyndrom, de fleste av disse har hjerteinfarkt av typen non-ST-elevasjons infarkt (N-STEMI). Pasient-

gruppen med N-STEMI, cirka 1000 pasienter per år, ble før oppstart av PCI-senteret først lagt inn på Ahus. Her ventet de i tre døgn eller mer og flyttet da til OUS for koronar angiografi og eventuell perkutan koronar intervensjon (PCI).

Etter et døgns opphold ved OUS ble pasienten flyttet tilbake til Ahus for videre behandling og oppfølging. Transport til og fra OUS foregikk med ambulanse eller helseekspress. Tilbakeføring skjedde ofte sent på dagen og pasientene kom tilbake stresset, sultne og slitne etter å ha ventet på transport hele dagen. Pasientforløpet var oppstykket og manglet pasientfokus. Det var

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 3 2018

23

også i stor grad en dyr samfunnsøkonomisk løsning, med tre sykehusopphold fremfor ett for pasientgruppen med N-STEMI. På bakgrunn av overnevnte satte Helse Sør-Øst (HSØ) ned et utvalg som vurderte at det ville være fornuftig å starte med koronar intervensjon på Ahus. Det ble inngått en samarbeidsavtale med OUS (Oslo Universitetssykehus) som ble godkjent av HSØ.

PCI-senteret åpnet 04.11.15 og ledes av invasiv kardiolog Michael Uchto og radiograf Livia Zangani. Åpningstid i begynnelsen var hverdager fra klokken 8-16. Våren 2018 åpnet vi i tillegg for helger fra kl. 9-15. Dette var primært for å rekke å behandle N-STEMI pasienter innen 24 timer, men også med tanke på å redusere liggetid og korridorpasienter.

Veien fram mot første pasient på PCI-senteret I tett dialog med OUS, som har bidratt med både opplæring og utleie av personell, ble oppstart av PCI-senteret planlagt. Ledergruppen ved Hjertemedisinsk avdeling består av leger, sykepleiere og sekretær og sammen med fagsykepleierne ved avdelingen rigget man for kompetanseøkning i forkant av oppstart. Det var en trygghet å vite at vi hele veien hadde OUS i ryggen. Pleiepersonalet fikk opplæring av flinke sykepleiere fra Rikshospitalet og varmet opp med fagdager, hospiteringer og kurs. Prosedyrene som følges ble utarbeidet i fellesskap med OUS, fagsykepleiere og ledere i avdelingen. Vi planla den første pasienten fra hjerteovervåkningen. Som vi alle vet ble det i siste sekund forandringer og en av sengepostene fikk den store æren av å følge opp den første angio-pasienten. Herifra var det en bratt læringskurve. Vi fikk endelig fulgt våre prosedyrer som vi hadde lært i forkant. Amna Zahid og Christina Skauen er begge sykepleiere på den ene av våre to hjerte sengeposter (her avbildet når de følger opp en pasient som nylig kom til sengepost fra PCI-senteret).

Endring av arbeidshverdagen for alle seksjoner Oppstarten av PCI-senteret har hatt stor påvirkning på pleiepersonalets arbeidsoppgaver, utfordringer og ikke minst kompetanse når det gjelder å følge koronar angiografi og PCI-forløpet.

Pleiepersonalet har fått mer å gjøre, men etter tre år er dette nå en integrert del av avdelingens sykepleie, og sykepleierne føler seg trygge på, og

«Det var et løft for oss å endelig få følge pasienten hele forløpet og vi slapp endelig å sende dem med helseekspress eller ambulanse til Rikshospitalet for angio/PCI. Det gir mer tid med pasienten og mindre tid til logistikk» Sier Amna. Christina nikker bekreftende og følger opp: «Ja, det er mye mer spennende å faktisk se hvordan det går med pasientene våre etter angio/PCI. Vi har lært mye og det er spennende når man kan ha litt mer ustabile pasienter».

24

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 3 2018

Foto: Linda Underhaug

stolte over å håndtere disse pasientenes forløp.

De har fått bredere innsikt i pasientgruppen gjennom å følge pasienten fra henvisning til koronar angiografi tidlig i pasientforløpet, til klargjøring av pasienten for prosedyren og følge pasienten til lab, samt følge opp etterpå.

Pleiepersonalet har også mulighet til å overvære prosedyren. Dette har resultert i at sykepleierne har god kompetanse for å avdekke symptomer

2016 SHO

2017 SHO

1 278

2015 SHO

955

1 000

837

905

1 200

914

1 400

1 291

HJERTEINFARKTPASIENTER - ANTALL AKUTTE OPPHOLD 2015-17 DRG 112C, 112D, 112E, 112F, 124, 125, 125O

og tegn på komplikasjoner og handle adekvat deretter – noe som styrker både pasientens og sykepleiernes trygghet. I tillegg har sykepleierne opparbeidet seg kunnskap og kompetanse til å informere pasientene i forkant om selve forløpet, utførelse av prosedyre, og ikke minst oppfølging i etterkant.

I kjølvannet av oppstart av angio-virksomhet meldte det seg også et behov for utvidelse av dagposten vår. De elektive pasientene tas i mot på dagposten, som er organisert under hjerte poliklinikken. Også det har vært et løft for avdelingen og har ført til nye oppgaver for sykepleierne på poliklinikken. De følger det samme standardiserte opplegget for informasjon for pasientene i forkant av angio og følger opp ved ukompliserte prosedyrer.

Pasientene får informasjon om prosedyren og hvorfor denne gjøres, av både lege og sykepleier i forkant av undersøkelsen. Det tas også blodprøver, da spesielt med tanke på nyrefunksjon.

Ved nyresvikt vil pasienten væskes opp i forkant

T OTALSUM

SØRLANDET SYKEHUS HF

2

3

2 ST. OLAVS HOSPI TAL HF

2 SYKEHUSET I NNLANDET HF

1

116

OSLO UNI VERSI TETSSYKEHUS HF

-

AKERSHUS UNI VERSI TETSSYKEHUS HF

200

369

600

400

373

800

og under prosedyren. Ved ukomplisert forløp kan pasienten spise og drikke og mobiliseres når de er tilbake på posten. Hjerteovervåkningen overvåker pasientene på sengepostene med telemetri. Når pasienten kommer tilbake til overvåkning eller sengepost etter prosedyre er det rutiner som skal følges; ta EKG, vitalia og blodprøver. I tillegg skal innstikkstedet observeres med spesielt fokus på blødning, noe det er egne prosedyrer for å følge opp. I 95 % av undersøkelsene er det arteria radialis som benyttes og denne lukkes med et TR- bånd som gradvis tømmes for luft, dette gjøres to timer etter prosedyre og det tømmes 4 ml luft hvert 30.minutt. Utover dette gjøres det observasjoner med tanke på komplikasjoner som slag, hematom, prosedyrerelatert infarkt eller reaksjon på kontrast. Ved innstikk i arteria femoralis er observasjonsprosedyren noe annerledes, men vel så omfattende, da blødning her kan være vanskeligere å observere på et tidlig tidspunkt.

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 3 2018

25

Fra v.: Tina Myrvang, Livia Zangani og Oliver Meyerdierks. Her når de starter undersøkelse av pasient.

Foto: Karen By

Nytt fagmiljø Ragnhild Kolberg, intensivsykepleier og fagsykepleier på hjerteovervåkningen peker på de mange positive effektene ved å få et nytt fagmiljø med radiografer og invasive kardiologer inn i avdelingen. «Det har vært et løft for avdelingen å få de nye faggruppene inn». Hun er også enig med sykepleierne på sengepost; «det er spennende å følge pasientene hele veien». Radiografene følger pasientene inne på PCI-laben, men for

26

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 3 2018

pasienter med behov for maskebehandling eller spesielle infusjoner er sykepleierne fra hjerteovervåkningen med.

Status og veien videre: Grafen under viser antall akuttpasienter som er undersøkt med koronar angiografi eller behandlet med PCI som tilhører Ahus´ opptaksområde. Totalantallet av pasienter som fikk utført koronar angiografi eller PCI under innleg-

gelsen har økt med 35 % fra 2015-2017. I tillegg er det kortet dramatisk ned på ventetiden fra debut av brystsmerter til undersøkelse.

Utfordringer: Ahus har siden åpningen i 2008 hatt utfordringer med pasienter i korridorene, til tross for at det var planlagt som et sykehus hvor det skulle være rom nok til alle. Etter senere års satsing på kapasitetsutnyttelse er situasjonen når det gjelder pasientovernattinger på korridor langt bedre for sykehuset totalt sett. Avdeling for hjertesykdommer har vært den avdelingen på Ahus som er mest belastet med korridorovernattinger.

Opprettelsen av PCI-senteret og et mer helhetlig pasientforløp for pasientene med N-STEMI har dessverre ikke hjulpet noe spesielt på denne situasjonen. Spesielt opplever helsepersonell på sengeposten denne belastningen i hverdagen.

Veien videre for PCI-senteret: Livia Zangani er radiograf og seksjonsleder på PCI-senteret. Hun er glad for at driften av PCI-senteret på Ahus er godt i gang, og roser det gode samarbeidsklimaet ved hjerteavdelingen.

Hun forteller om planene om å øke driften til å være 24/7-virksomhet. I år når Ahus feirer 10 års jubileum, håper hun PCI-senteret kan feire med endelig klarsignal fra HSØ om å øke driften på PCI-senteret, og dermed ytterligere forbedre tilbudet til pasientene våre.

Samarbeidsavtalen mellom Ahus og OUS går frem til 30. juni 2019 og etter denne datoen er det lagt opp til at Ahus skal ha et selvstendig PCI-senter for å kunne tilby et døgnåpent tilbud til alle pasienter fra opptaksområdet, som blir rammet av akutt hjerteinfarkt. Her inngår ST-elevasjons infarkt (STEMI). Det primær-innlegges rundt 100 STEMI-pasienter i året på Ahus, til tross for de skulle ha gått via STEMI sløyfen til OUS. PCI-senteret behandler STEMI hos pasienter som er inneliggende eller hvor STEMI først blir oppdaget når pasienten er i mottak. For å rekke å tilby koronar angiografi og PCI innen 90 minutter fra

første medisinske kontakt, må diagnostiseringen utenfor sykehuset blir bedre, eller så må Ahus ha et døgnåpent PCI-senter. Det er planlagt utvidelse av hjertevaktlag i akuttmottaket, økning av bemanning på hjerteovervåkning/PCI-senteret og opprettelse av femdøgnspost for å avlaste korridorbelegget. Det er nødvendig for å kunne ta over ansvaret for all koronar invasiv undersøkelse og behandling i opptaksområdet.

Suksesskriterier: Oppsummert kan man si at etableringen av PCI-senteret på Ahus har ført til et bedret tilbud til pasientene i opptaksområdet, endret og bedret fagmiljø og en større entusiasme blant de ansatte. Vi venter fortsatt på en effekt på korridorbelegget og håper på døgndrift i 2019.

Et av de aller viktigste suksesskriteriene for å lykkes med oppstart av PCI-senteret har vært god planlegging, herunder kompetanseheving, samarbeid mellom alle faggruppene, åpen dialog i avdelingen, samt fortløpende evaluering. De beste indikatorene vi har for å evaluere suksess er selvsagt behandlingsresultater og tilbakemeldingene fra pasientene våre. Nasjonalt kvalitetsregister for invasiv kardiologi viser få komplikasjoner og bedre etterlevelse av guidelines. Vi får mange gode tilbakemeldinger fra fornøyde pasienter som er takknemlige for å få rask behandling og god oppfølging. Som nevnt innledningsvis har det vært svært positiv å kunne dele kunnskap på tvers av sykehusgrenser og en vinn-vinn situasjon for pasientene våre. Det er jo tross alt de vi er her for!

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 3 2018

27

HOVEDTEMA

Portrett

Angio/PCI-sykepleier i Arendal

Navn Turid S.Fløystad Utdanning Utdannet ved sykepleierhøyskolen i Arendal i 1983 Spesialutdanning i intensivsykepleie ved sykepleierhøyskolen i Arendal, 1995 Nåværende stilling spesialsykepleier ved hjerteavdelingen, PCIsenteret, Sørlandet sykehus, Arendal

28

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 3 2018

Sykepleiefaglig bakgrunn og erfaring som sykepleier Jeg har jobbet 3 år ved gastro­ kirurgisk avdeling, Sørlandet sykehus, Arendal, 7 år ved hjemmesykepleien, Grimstad kommune og 10 år ved hjerteovervåkningen, Sørlandet sykehus, Arendal. Etter å ha jobbet 10 år på hjerteovervåkningen, var jeg moden for forandring, men hadde fortsatt lyst til å jobbe med hjertepasienter.

Da var det nærliggende å søke PCI-senteret med bakgrunn i erfaringen jeg hadde fra årene på hjerteovervåkningen. De var de mest relevante for jobben på PCI-senteret, men all arbeidserfaring som sykepleier er nyttig i møtet med pasientene som kommer til senteret.

Jeg var veldig glad i min gamle arbeidsplass, og slik det er organisert ved sykehuset i Arendal, er PCI-senter, hjerteovervåkning, sengepost og hjertepoliklinikk i samme fløy og etasje. Og vi har felles leder for oss sykepleiere. Derfor trengte jeg ikke helt forlate mitt gamle felt, samtidig som hverdagen og utfordringene ble nye. Måten vi jobber på i team, er givende. Det er gøy, meningsfullt og spennende å jobbe så

tett sammen med gode kolleger, både sykepleiere, radiografer og leger. Og så har vi et kjempeflott arbeids­miljø.

Arbeidsoppgaver på PCI-senteret PCI-senteret i Arendal tar imot pasienter fra Aust- og VestAgder i tillegg til Telemark.

På senteret er vi i tillegg til legene 7 intensivsykepleiere og 2 radiografer, to yrkesgrupper, men vi utfører i det daglige de samme oppgavene. Vi bemanner vanligvis 2 «labber», og har en arbeidsordning hvor en av oss 5 sykepleiere/radiografer har «stjernefunksjon».

Det innebærer å styre dagens program sammen med legene, ha kontakten med hjerteovervåkning og sengepost, og gjøre mye av skrivearbeidet. Vi andre tar imot, forbereder og følger pasienten gjennom hele prosedyren. Antall pasienter per dag varierer fra ca 7-16, og et typisk dagsprogram kan bestå av 7 polikliniske og 4 «halvøyeblikkelige» pasienter.

Dessuten har vi 5-7 øyeblikkelige pasienter per uke, som må behandles med en gang, innimellom det allerede oppsatte programmet.

En arbeidsdag som PCI sykepleier Forberedelsene til en arbeidsdag består i å slå på apparatur, hente dagens program på hjerteovervåkningen, og trekke opp medisiner til dagens pasienter. Fra kl. 08.00 tar vi imot pasienter. Vi er 2 sykepleiere/radiografer på hver «lab». Hvis jeg har hatt fri dagen før begynner jeg med å «stå steril». Jeg tar imot pasienten og hjelper til med å legge ham/henne godt til rette på benken, kopler på ledninger til overvåkning av hjerterytme og finner radialispuls. Videre barberer jeg rundt håndledd, evt i lyske hvis radialispuls er dårlig.

kan for eksempel blodtrykksfall, bradykardi og ventrikkelflimmer oppstå plutselig, og vi må handle raskt.

Den som ikke «står steril», tilrettelegger utstyr, informerer og beroliger pasienten, gir medisiner, observerer BT, puls, smerte og dokumenterer.

Samtidig informerer «stjerna» kort om relevant sykehistorie og blodprøvesvar ut fra papirene som følger pasienten. Deretter kler jeg på meg blyskjørt og - vest, steril frakk og hansker og dekker opp sterilt bord. Videre dekker jeg pasienten med sterilt laken og informerer pasienten om hva jeg gjør og hvorfor. Deretter starter legen undersøkelsen og min oppgave er å assistere legen, samt følge med på pasienten, BT, puls, ubehag, og informere pasienten fortløpende hvis nødvendig.

Aktuelle pasientgrupper Overvekten av pasientene er mellom 50 og 75 år, flere er menn enn kvinner. Vi møter også noen få helt ned i tyveårene, og oftere og oftere opp i nittiårene. Det er tre hovedgrupper av pasienter:

Hver eneste nye prosedyre er spennende og unik - enten en rask angio, eller en langvarig, komplisert percutan coronar intervensjon, PCI. Hvis det blir PCI, kan den være gjennomført på minutter, eller den kan ta timer. Det er selvfølgelig viktig å ha god kommunikasjon med og forstå legens prosedyre, slik at vi kan lese symptomer og reaksjoner, og berolige og informere pasienten underveis.

Under en PCI får jeg bruk for min erfaring fra hjerteovervåkning og min utdannelse som intensivsykepleier. Vi som jobber med hjertepasienter vet at tilstanden fort kan snu. Ved å forstå hva legen holder på med under en PCI, kan en ofte forutse eller forstå symptomene, og handle raskere, eller til og med i forkant.

1.

De polikliniske pasientene: Disse kommer hjemmefra samme dag, og blir klargjort av en egen sykepleier, før de kommer inn til oss. Noen av disse spaserer fornøyd ut, med visshet om at symptomene ikke kommer fra hjertet. De kan reise hjem samme dag.

2.

De halvøyeblikkelige pasientene: De fleste av disse er blitt lagt inn i løpet av siste døgn, oftest pga. brystsmerter.

Mange av disse har troponinstigning og allerede fått diagnosen N-stemi. Hos de inneliggende pasientene er det naturlig nok flere som har behov for PCI. Forsetter neste side

Ved neste pasient er det min tur til å «gå fri».

Mine hovedoppgaver da er å ta vare på pasienten, og forsyne teamet som «står steril» med utstyr.

Jeg følger med på BT, puls og generelt hvordan pasienten har det, og gir medisiner. Dagen gjennom bytter vi slik på å stå steril og «gå fri».

Selv om dette kanskje høres både forutsigbart og rutinemessig ut, kan prosedyrene forløpe veldig ulikt. Når det «pirkes» inne i hjertet

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 3 2018

29

HOVEDTEMA 3.

De akutte pasientene: Det er disse pasientene som gir størst utfordringer for oss sykepleiere. Vi er organisert slik at 2 sykepleiere/radiografer har hjemmevakt fra kl 1600 til 0800 neste morgen, samt i helgene fra fredag kl 1600 til mandag kl 0800. På dagtid er vi jo her og må bare rydde plass så fort som mulig.

Hjemmevaktene må være på jobb innen 30 minutter. Akuttpasienter skal behandles umiddelbart, og oftest er diagnosen STelevasjonsinfarkt. De fleste har smerter når de kommer, selv om de har fått smertelindring underveis. Noen kommer inn etter hjertestans, og da følger ofte anestesien med.

Mange får vite at de har forandring i «kransårene», noen bare «veggforandringer» og trenger kun medisinsk behandling. Hos noen er arterien så trang at blokking og innleggelse av stent er nødvendig. Andre igjen får beskjed om at de har alvorlig hjertesykdom, for eksempel stenoser på alle tre koronararteriene. Mange av disse kan likevel behandles med PCI. Noen i denne gruppen får beskjed om at de ikke kan PCI-behandles, eller at slik behandling ikke er noen god løsning. En mulighet da er by-passoperasjon, noe som ikke utføres i Arendal og pasienten sendes oftest til Oslo og Rikshospitalet.

En gruppe pasienter som vi behandler stadig flere av er de med en kronisk okkludert åre (CTO).

Dette er tidkrevende prosedyrer, som gir ekstra utfordringer.

30

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 3 2018

De fleste pasientene er mer eller mindre engstelige når de kommer inn til oss. Mange sier de synes det er skummelt at noen skal inn i hjertet å pirke. Da er det viktig at vi som sykepleiere er trygge og rolige.

Det er en hårfin balansegang mellom å informere om hva som faktisk kan skje, hva som skjer, og å ikke engste pasienten unødig. At vi er rutinerte og trygge er viktig. Vi holder jo på med dette hver dag og har god trening. Mange pasienter sier at «jeg føler meg så trygg, dette har du gjort før».

Vi har ikke mye med pårørende å gjøre, og heller ikke oppfølging av pasientene etterpå. Arbeidet vårt er veldig konsentrert om det vi gjør på lab, og når vi er ferdig med en pasient skal neste inn. Det er hjerteovervåkningen/sengeposten som for det meste tar seg av pårørende.

Motivasjon i jobben Å arbeide som PCI-sykepleier er en fin kombinasjon av rutinearbeid og akutt sykepleie. Jeg opplever at jeg får god bruk for min utdannelse som intensivsykepleier og erfaring fra hjerteovervåkning.

Akutte hendelser gjør hverdagen spennende og utfordrende. Vi jobber innenfor et smalt fagfelt, hvor mye er rutinepreget. Dette gjør oss spesialiserte og effektive, og gir meg en god jobbtilfredshet.

I dette arbeidet ser vi raske resultater og møter derfor mange takknemlige pasienter. Særlig merkbart er det ved de akutte infarktpasientene. De har brystsmerter og er gråbleike når de kommer inn.

Når den tette koronararterien er åpen igjen, slipper smertene taket, og fargen i ansiktet kommer raskt tilbake. Slike sterke opplevelser er selvfølgelig med på å gjøre jobben meningsfylt. Vi har mulighet til å hjelpe, og ser resultater av arbeidet umiddelbart.

Da er det flott å være PCI sykepleier!

Portrett

Angio/PCI-sykepleier i Bergen

Navn: Kristin RykkjeJohannessen Utdanning: Bachelor i sykepleie, Høgskulen Stord/ Haugesund, 2007 Videreutdanning i kardiologisk sykepleie, Høgskolen i Bergen, 2014 Stilling: Kardiologisk spesialsykepleier ved Hjerteintervensjon (HINT), Hjerteavdelinga ved Haukeland Universitetssjukehus.

Sykepleiefaglig bakgrunn og erfaring som sykepleier Jeg har jobbet på HINT i 9 år og fikk først jobb i hjertepoliklinikken på HINT i 2009. Etter en liten stund der, fikk jeg tilbud om å begynne på kat.laben. Før jeg begynte på HINT hadde jeg jobbet et år på sengepost på kreftavdelingen, ellers har jeg jobbet i hjemmesykepleie, sykehjem og rehabiliteringsavdeling.

Jeg hadde ingen spesiell erfaring fra hjertepasienten før jeg begynte på HINT, så jeg hadde en bratt læringskurve den første tiden!

Hos oss jobber det sykepleiere uten videreutdanning eller med videreutdanning i kardiologi eller intensiv. Videreutdanning i kardiologi er veldig relevant for oss som jobber her, og det er stort sett noen på hvert kull fra oss på HINT. Som nyansatt på kat.laben får en tre måneders opplæringstid, det er individuelt når en begynner å gå vakter. Nesten uansett hvor en har jobbet tidligere, så er det som å begynne litt på nytt, fordi en må lære utstyret og teknikkene.

En kat.lab-sykepleiers arbeidsdag Kat.lab-sykepleiere bemanner hjertekateteriseringslaboratoriet (kat.laben) 24/7, men har stort sett arbeidstid mellom 8.00 - 15:30. Vi jobber døgnvakter ca. ett døgn annenhver uke og hver syvende helg.

I helgene er det et team gjennom hele helgen som består av to sykepleiere og en invasiv kardiolog. Da har vi hjemmevakt og har 30min utrykningstid. Vi rykker stort sett ut på akutte hjerteinfarkt (STEMI), men tar også ustabile NSTEMI og legger inn temporær pacemaker. Arbeidssituasjonen varierer veldig mellom pasienter som viser seg å være helt friske, til akutte situasjoner der livet til pasienten står på spill. Situasjonen kan endres fort, så vi må alltid være «på». Noen ganger må vi også ha hjelp av anestesipersonell for å ivareta pasienten.

På dagtid blir det satt opp operasjonsprogram med elektive og inneliggende pasienter, samt pasienter fra lokalsykehus. Vi tar imot pasienten, informerer om hva prosedyren innebærer, svarer på spørsmål, legger til rette for at pasienten skal ha en god opplevelse og klargjør pasienten til prosedyre.

Vi er veldig privilegerte som får ta

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 3 2018

31

HOVEDTEMA oss av en pasient om gangen. Selv om det er stort press på å få gjort så mange prosedyrer som mulig per dag, og pasienten kan bli akutt dårlig, er det en annen travelhet enn på for eksempel sengepost.

Under prosedyren er vi to sykepleiere på lab og en invasiv kardiolog. En av sykepleierne er ”løs” og tar vare på pasienten underveis, leverer utstyr til de som står sterilt og overvåker pasienten (BT, rytme).

Den andre sykepleieren kler seg sterilt sammen med legen og assisterer gjennom prosedyren. Etter prosedyren informerer vi pasienten om forhåndsregler i etterkant av prosedyren.

Vi står i røntgenstråling hver dag og må derfor ha blyfrakk på under prosedyren. Vi må holde avstand til røntgenrøret og derfor kan vi ikke stå ved hodet til pasienten. Dette kan være utfordrende dersom pasienten blir dårlig eller trenger medikamenter.

Vi må prøve å gjøre det vi skal mens legen venter med å gjennomlyse.

Aktuelle pasientgrupper Pasientene våre får ulike typer undersøkelser. Det er mest koronar angiografi, der vi undersøker med røntgen og kontrast om det er trange eller tette parti i kransårene. Dersom det er det, kan en ofte behandle med utblokking og sette inn stent (PCI).

Noen ganger kan det være aktuelt med medisinsk behandling eller ACB-operasjon.

32

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 3 2018

På kat.laben møter vi både elektive pasienter og akutte pasienter. De elektive pasientene kommer til oss på avdelingen for samtale med sykepleier og lege en dag før prosedyren, og selve prosedyredagen er de på en ambulant stue som vi bemanner på dagtid. Her tar vi i mot pasientene før koronar angiografi og observerer for blødning en time etter prosedyren. Dersom de er PCI-behandlet observeres de på sengepost til dagen etter.

Vi møter få pårørende på katlaben, da er det som regel til elektive pasienter. De trenger ofte å få grundig informasjon om hvilken undersøkelse som er gjort, resultat og veien videre. Pårørende til inneliggende og akutte pasienter blir henvist til sengepost og venter på pasienten der.

Motivasjon i jobben Jeg syns alltid det har vært veldig spennende å jobbe med hjertepasienter, og vi lærer alltid noe nytt! Det er stadig nye teknikker og behandlingsmåter, og pasientene har mange ulike tilstander.

Vi har en veldig takknemlig pasientgruppe, noe som er motiverende. De som kommer akutt kan være svært dårlige når vi legger dem på benken, men når prosedyren er over kommer ofte fargen tilbake i ansiktet og smertene er borte. Dette er lykkelige pasienter som gir oss veldig mye tilbake!

Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet - Forskningskontorlandskap på Gaustad, sykepleiere på Rikshospitalet, Hjerte-lunge- og karklinikken Brith Andresen Intensivsyke­pleier,Stipendiat ved Thoraxkirurgisk intensivenhet, Katrine Onshuus Eriksen Kontaktsykepleier for Ungdom og voksne med medfødt hjertefeil ved Kardiologisk avdeling, Jostein Haugen Intensivsyke­pleier Thoraxkirurgisk intensiv enhet.

I februar kunne Hjerte-, Lunge-, Karklinikken (HLK) ved OUS, Rikshospitalet endelig feire åpningen av et eget kontorlandskap for sykepleiere som jobber med klinisk forskningsarbeid.

Klinikksjef Otto Smiseth klippet den røde snoren, og sto for den formelle åpningen. Ledere, HR ansatte, master- og doktorgradsstudenter innen HLK var til stede for å feire åpningen og oppstarten av et miljø vi ønsker skal bidra til god tverrfaglig forskning og ny kunnskap for pasientene vi har ansvaret for. Gjennom forskningsarbeidet ønsker vi sykepleiere å bidra til å heve kompetanse spesielt rundt pasientgruppene klinikken har en landsfunksjon for. Hjerte-lunge og karklinikken på Rikshospitalet har landsfunksjon for pasienter som blir hjerte- og eller lungetransplantert, pasienter som trenger en implantasjon av en hjertepumpe for å avlaste primært venstre hjertekammer (LVAD) og barn med

medfødt hjertefeil som trenger gjentatt behandling og intervensjoner i løpet av et livsløp. Ny kunnskap kommer først og fremst pasientene våre til gode ved at det tilfører praksis oppdatert kunnskap, samt øker pasientsikkerhet og kvalitet.

Lokalene ligger i vakre omgivelser på Gaustad sykehus med stor takhøyde og mye lys. Lokalene bærer en historie som kan fornemmes når man sitter her en sen høstkveld.

Rommene er pusset opp, men den gamle fasaden av bygningene er beholdt. Arkitekturen på byggene er fantastisk og til inspirasjon. Her er det fredelig og rommene gir den enkelte gode muligheter for å jobbe uforstyrret. Fem funksjonelle arbeidsstasjoner står til rådighet for

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 3 2018

33

sykepleiere som driver forskningsarbeid, og som trenger et sted å trekke seg tilbake for kortere eller lengre perioder. Det kan være alt fra en enkelt dag, til lengre perioder dersom man har fått et forsknings- eller skrivestipend, eventuelt skal i gang med et master- eller doktorgradsarbeid. Kontorlandskapet gir mulighet til å hjelpe og støtte hverandre i forskningsarbeid som produseres på Rikshospitalet, samt bygge nettverk. For å kunne opprettholde samarbeidet vi har med miljøer nasjonalt og internasjonalt, som blant annet foregår gjennom «skype» møter, har vi et møterom med kontorplass. Klinikksjefen underbygget nødvendigheten av forskning i sin åpningstale, og fremhevet at kontorlandskapet legger til rette for produksjon av mye god forskning i tiden fremover.

Kontorlandskapet har sett dagens lys takket være ildsjeler og mye egeninnsats. Enkeltpersoners vilje til, og ønske om å drive med forskning har også bidratt til et bredt forskningsmiljø. Forskningssykepleierne på Rikshospitalet jobber i dag med alt fra lokale prosjekter til større nasjonale

34

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 3 2018

multisenterstudier. Ny teknologi og infrastruktur gir økte muligheter til stadig å ekspandere forskningsmiljøet utover de lokale veggene.

I den korte tiden kontorlandskapet har eksistert, har lokalene sørget for god tilrettelegging ved utførelsen av en doktorgrad, oppstart av en annen doktorgrad, en masteroppgave og en forskningsstudie. Deltagerne i forskningsgruppen har publisert artikler i flere nasjonale og internasjonale tidsskrifter.

Vi har i dag 19 sykepleiere som har gjennomført eller er i gang med sin masteroppgave ved Hjerte- lunge og kar klinikken (HLK), Rikshospitalet (RH). Dette er sykepleiere som i dag har mulighet til, og hvor mange allerede benytter seg av arbeidsstasjonene på Gaustad. Sykepleierne vil benytte plassene i større eller mindre grad, fra å ha en 100 % stipendiatstilling ned til 20 % stilling.

rundt utfordringene disse pasientene møter er store, derfor er ny forskning avgjørende for å kunne bidra til at pasientene får en best mulig livskvalitet i den tiden de har implantert pumpen.

Enkelte har pumpen i påvente av et nytt hjerte, andre har fått implantert pumpen på livstid.

Offisiell åpning av kontorlandskap dedikert Forskningsarbeid for sykepleiere, HLK, Rikshospitalet, Bygg 20 på Gaustad, fant sted tirsdag 13. februar 2018.

Forskning som foregår Forskning som pågår er gjennomgående rettet mot pasientpopulasjonene våre som blant andre utgjør pasienter som har behov for den beste kompetansen nasjonalt når det gjelder livslang behandling for en medfødt hjertefeil.

Dette medfører at vi som helsearbeidere møter barna som nyfødte, og skal ivareta disse barna på best mulig måte sammen med barnets nærmeste familie, gjennom et livsløp; dvs gjennom en barndomstid, som sårbare ungdommer og som voksne. De mest komplekse medfødte hjertefeilene følges i stor grad på Rikshospitalet.

Avanserte behandlingsmetoder har ført til økt langtidsoverlevelse hos denne pasientgruppen, og helhetlig ivaretakelse i et livsløpsperspektiv er en viktig faktor for oppfølging og forskning.

Pasientgruppen voksne pasienter med livstruende hjertesvikt er stadig økende, mens pasientene som fyller kriteriene for en hjertepumpe (LVAD) fremdeles er relativt liten i Norge. Behandlingsforløpet derimot er svært krevende, nettopp på grunn av at de i utgangspunktet er kritisk syke. Behovet for kunnskap

Hos voksne pasienter som behandles på Rikshospitalet på grunn av infarktproblematikk, koronarsykdom, har mottatt et nytt hjerte eller har behov for en hjertepumpe, er kvaliteten på hjerteovervåkningen avgjørende. Sykepleierne møter disse pasientgruppene spesielt på hjerteovervåkningsenheter og på enhetens sengeposter. Kvalitet i observasjon av hjerterytme (EKG) er avgjørende, slik at eventuelle endringer i hjerterytme som krever umiddelbare tiltak, observeres og vurderes slik at tiltak iverksettes umiddelbart.

Pågående Master- og Doktorgradsstudier på Gaustad har tema innenfor disse områdene.

Tverrfaglig forskerteam med nasjonal og internasjonal forankring Nasjonalt samarbeider vi med gode forskere fra Oslo Universitetssykehus og UiO: Erik Fosse (Professor og leder på Intervensjonssenteret/ Uio), Gaute Døhlen ( Overlege og leder på Barne-hjerteseksjonen, Barneklinikken), Thomas Møller (Overlege Barne-hjerteseksjonen),Marit Andersen (Forsker ved Klinikk for kirurgi, Inflammasjonsmedisin og Transplantasjon/Uio), Harald Lindberg (Professor og tidligere leder for Barnehjertekirurgi ved Thoraxkirurgisk avdeling) og Mette- Elise Estensen (Overlege Kardiologi seksjonen). Vi har internasjonale samarbeidspartnere i KU Leuven, Belgia ved Professor Phillip Moons.

Internasjonale publikasjoner og kongresser Vi formidler resultater på internasjonale kongresser og i internasjonale publikasjoner og i sosiale media.

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 3 2018

35

ESC München 2018

”Where the world of cardiology comes together”

av Marianne Jørgensen Intensivsykepleier og Spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie ved Stavanger Universitetssykehus.

Nestleder i NSF-LKS

36

Å være deltaker på den største hjertekongressen i Europa, sammen med over 30 000 andre med interesse for samme fag, er som å være i en boble der man ser, hører, snakker om, opplever og puster inn kardiologi i fem dager. Overveldende, inspirerende, og lærerikt.

ESC365 Under kongressen kan man se 500 foredrag, 3500 power-point presentasjoner, og over 85 000 slides. Det er en umulig oppgave å skulle oppsummere alt dette, så jeg skal nøye meg med å gi en liten smakebit av noe av det som ble presentert de fem dagene i München. Jeg vil heller anbefale dere å ta en tur innom ESC sin egen nettside. Her ligger det store mengder fagstoff, og hvis man går inn på fanen ESC365 vil man finne mange av presentasjonene som ble holdt under kongressen, og også under tidligere kongresser. Her kan du søke på ditt favoritt tema eller foredragsholder og se hele presentasjonen. Her er det mye og lære: https://esc365.escardio.org/

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 3 2018

Hotline-sesions Under daglige Hotline-sessions presenteres nylig avsluttede, store forskningsstudier med viktige funn som enda ikke er publisert.

En av disse studiene var ASCEND-studien som så på bruken av Aspirin hos over 15 000 diabetikere med flere risikofaktorer, men uten etablert hjertesykdom. Aspirin brukt som sekundærprofylakse er veletablert i de fleste land, men hva med å bruke dette primærprofylaktisk? Studien viste en 12% reduksjon i risiko for kardiovaskulær sykdom, men viste samtidig en 29% økt risiko for store blødninger. En annen liknende studie, ARRIVE-studien som inkluderte 12 000 ikke-diabetikere, var heller ikke overbevisende i forhold til å bruke Aspirin som primærprofylakse til alle, selv om antall blødninger var mindre i denne studien. Ekspertene

var i diskusjonene enige om at bruk av Aspirin primærprofylaktisk må avgjøres på individuelt grunnlag, og foreløpig ikke gå ut som en generell anbefaling. Flere store studier er underveis.

En tredje stor studie som ble presentert var MITRA.fr-studien. Denne studien skulle evaluere den kliniske effekten av percutan mitralklaff-reparasjon ved bruk av såkalt MitraClip i tillegg til medisinsk behandling hos pasienter med hjertesvikt og funksjonell/sekundær mitralinsuffisiens versus kun medisinsk behandling. Studien viste at bruk av MitraClip hos disse pasientene var trygt, men at det ikke gav noen bedring i

pasientens prognose. En mulig forklaring på dette mener forskerne i studien kan være at hjertesvikten i seg selv er den store utfordringen, ikke mitralinsuffisiensen.

Nye guidelines 2018 Gjennom hele året sitter det ekspertgrupper i ESC og jobber seg gjennom den nyeste forskningen på sitt fagfelt, og hvert år oppdateres og presenteres nye Guidelines. Sykepleiere bidrar i denne prosessen.

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 3 2018

37

I år ble det presentert fire nye guidelines samt den fjerde universale definisjonen på myokardinfarkt. De fire nye guidelines som ble presentert var 1) syncope, 2) arteriell hypertensjon, 3) myokardial revaskularisering og 4) kardivaskulær sykdom under svangerskap. Alle guidelines, både nye og eldre, kan du lese i sin helhet på: https:// www.escardio.org/Guidelines

Sykepleiere i ESC Sykepleierne er aktivt med på ESC kongressen, over 1000 av dem tilstede i München. I tillegg til å bidra i andre sesjoner, har sykepleierne også sine egne sesjoner der de presenterer sin nyeste forskning, prosjekter og tanker rundt faget vårt. En av foredragene under en slik sesjon ble holdt av CCNAPs tidligere leder, professor Donna Fitzsimons, fra Belfast. Hun snakket om sykepleieryrket i fremtiden, og fremhevet fire kjerneelementer i forhold til hva som kreves av fremtidens sykepleiere: 1) kritisk tenking, 2) avanserte ferdigheter, 3) ekspert kommunikasjon og 4) effektivt lederskap. Hun trakk også frem en studie presentert i Lancet for noen år siden, som tydelig viste en økt risiko for død hos pasienter innlagt på sykehus med lav sykepleiekompetanse og høy sykepleier/pasient ratio.

CCNAP blir ACNAP Council of Cardiovascular Nursing and Allied Proffesions (CCNAP), er en gruppe under ESC-paraplyen for sykepleiere og annet helsepersonell med interesse for kardiovaskulær helse. Gruppen har over 3000 medlemmer fra 87 ulike land.

Under generalforsamlingen i München 28. august ble det gjort et vedtak der CCNAP ble til ACNAP, Association of Cardiovacular Nursing and Allied Professions. Dette gir gruppen en mer sentral rolle innad i ESC, og sykepleiere får en sterkere stemme og en større rekkevidde. Alle som ønsker det kan bli medlem i ACNAP. www.escardio.org/ nursing

38

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 3 2018

Kardiologi 10 år frem i tid Kardiologen og legenden, professor Eugene Braunwald, presenterte under et foredrag sine tanker om hva han trodde ville være hovedfokuset innen kardiologien de neste årene. Han trakk frem tre felt han mente ville være fremtidens soldater i kampen mot koronarsykdom. 1) Utviklingen av non-invasive undersøkelsesmetoder av coronararteriene, for eksempel en kombinasjon av MR og PET, 2) genomikk, altså se på menneskers totale arvemasse (genomer) for å sammen med andre velkjente risikofaktorer bedre kunne predikere risikoen for koronar hjertesykdom og 3) utviklingen av bedre og billigere medikamenter til senking av LDL.

Funfacts: - Visste du at antall og dybden på rynker i pannen, er assosiert med kardiovaskulær død? Dette uavhengig av alder, kjønn, utdanning, røyking, systolisk BT, hjertefrekvens, diabetes og dyslipidemi…

Paris 2019 Neste års ESC-kongress skal være i Paris, vi sees der!

Takotsubo syndrom

Rønnaug Moen Dahlviken, Spesialsykepleier i Kardiologi, Fagutviklingssykepleier, Msc, Kardiologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet

Introduksjon En sammenheng mellom stress og hjertesykdom har i flere år vært anerkjent. Ved Takotsubo syndrom (TTS) er nettopp denne forbindelsen til stress en av sykdommens særtrekk.

Andre karakteristika er den kliniske manifestasjonen som er tilsvarende som ved akutt koronarsyndrom (ACS), den høye forekomsten av postmenopausale kvinner som rammes og den karakteristiske reversible patologiske ventrikkelbevegelsen (1). Det er nylig publisert internasjonal ekspertkonsensus vedrørende TTS (2, 3) og denne artikkelen gir en liten oppsummering av hva TTS er, hvordan kvinner har beskrevet å rammes av sykdommen og hvilke utfordringer helsepersonell møter.

Bakgrunn TTS er en type hjertesvikt som første gang ble beskrevet i Japan i 1990 (1).

Tilstanden ble gitt navnet ”Takotsubo” etter formen på en krukke som brukes til blekksprutfangst. Krukkens form illustrerer venstre ventrikkels patologiske utseende. Andre ord som benyttes om sykdommen er apical ballooning syndrome, stress-indusert kardiomyopati eller “broken heart syndrome” (1).

Nøyaktig forekomst av TTS er usikker, men stadig flere pasienter diagnostiseres. Det er uvisst hvorvidt dette representerer en reell økning i forekomst eller er et resultat av økt kunnskap om fenomenet, mer utstrakt

bruk av og mer nøyaktige diagnostiske verktøy som ekkokardiografi og hjerteskademarkører (1). 1-2% av sykehusinnleggelser som mistenkes å være ACS viser seg å være TTS (4). 90% av de som rammes av TTS er kvinner.

Dette medfører at kjønnsspesifikk forekomst for kvinner med antatt ACS er 6-7,5% (5). TTS forekommer helst postmenopausalt, men sykdommen er også beskrevet hos yngre (6).

Symptomer Brystsmerter som ofte forveksles med angina pectoris er det vanligste kliniske tegnet ved TTS og forekommer hos gjennomsnittlig 67,8%.

Dyspnè sees hos 17,8%, mens syncope, kardiogent sjokk og ventrikkelflimmer inntreffer sjelden (1, 6). Symptomene forårsakes av venstre ventrikkelsvikt og oksygenmangel i myokard. De oppstår ofte plutselig med varierende alvorlighetsgrad (7).

Diagnostiske kriterier Nylig har det kommet konsensus om diagnostiske kriterier av TTS, se tabell 1 (2). Likhetene til ACS (klinikk, EKG-forandringer og økte hjerteskademarkører) medfører at koronar angiografi og ventrikulografi vil være nødvendig for å skille diagnosene, evt. understøttet av annen billeddiagnostikk.

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 3 2018

39

FIGUR 1 STRESSTRIGGERE (2, 9)

40

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 3 2018

Tabell 1 Takotsubo diagnostiske kriterier 1.

Pasienten har venstre ventrikkel dysfunksjon (hypokinesi, akinesi eller dyskinesi) som viser seg som apikal ballooning eller abnormal midtventrikulær, basal eller fokal veggbevegelse.

Høyre ventrikkel kan også være involvert. Det sees overganger mellom ulike typer, og abnormaliteten i veggbevegelsen strekker seg som regel utover forsyningen til en enkelt kransåre.

2.

En emosjonell, fysisk eller kombinert trigger kan sees forut for hendelsen.

3.

Nevrologiske sykdommer (som subaraknoildalblødning, TIA eller hjerneslag) og feokromocytom kan trigge TTS.

4.

Nytilkomne EKG forandringer sees (ST-segment elevasjon eller depresjon, T-bølge inversjon og lang QTc). Sjeldne tilfeller forekommer uten EKG forandringer.

5.

Hjerteskademarkører (troponin og kreatinkinase) viser en beskjeden stigning hos de fleste. Signifikant økning i B-type natriuretisk peptid er vanlig.

6.

Signifikant koronarsykdom er ikke kontraindisert ved TTS.

7.

Pasienten har ikke tegn til infeksiøs myokarditt.

8.

De fleste som rammes er postmenopausale kvinner.

Årsaksforhold Man har foreløpig ikke fullstendig forståelse av årsaksforholdene rund TTS. Mye tyder på at sympatikusstimulering og katekolaminer spiller en sentral rolle. Videre hypoteser omhandler plakkruptur, koronare spasmer, mikrovaskulær dysfunksjon og katekolaminenes toksiske virkning på kardiomyocyttene kan også være mekanismer (2).

Kardiovaskulære risikofaktorer som røyking, diabetes, dyslipidemi og hypertensjon sees, men i mindre utstrekning enn ved koronarsykdom (6). Hormoner som synkende østrogen ved overgangsalder kan være en predisponerende faktor.

Noen tilfeller av familiær predisponering er også beskrevet (2). Forekomsten av nevrologiske (27%) og psykiatriske sykdommer (42%), deriblant angst og depresjon, er høyere hos takotsubopasienter enn ved ACS. Deriblant angst og depresjon. Når det gjelder personlighet eller mestringsevner synes ikke takotsubopasienter å utmerke seg spesielt.

FIGUR 2 KOMPLIKASJONER PÅ SYKEHUSET (3)

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 3 2018

41

Forekomsten av psykisk stresstrigger er 27,7%, fysisk stress er 36% mens 28,5 % har tilsynelatende ingen stresstrigger (8). Som vist i figur 1 (2, 9) er det stor variasjon av stress som kan trigge TTS. Hos menn sees oftere en fysisk stresstrigger, enn hos kvinner (2). Når det gjelder psykisk stress, omhandler ikke dette kun negativt stress. “Happy heart syndrome” er betegnelsen på positivt emosjonelt stress som trigger TTS.

Komplikasjoner Generelt sett har TTS blitt betraktet som en benign tilstand, men forekomsten av kardiogent sjokk og død kan sammenliknes med ACS-pasienter (3). TTS er en reversibel tilstand, men i akuttfasen sees alvorlige kardielle hendelser hos en av fem. Forekomst av ulike komplikasjoner under sykehusinnleggelsen er vist i figur 2 (3). Død og alvorlige kardielle og nevrologiske hendelser er tre ganger så høy for menn med TTS sammenliknet med kvinner.

Større registerdata viser at forekomsten av død er 5,6% og større kardielle og cerebrovaskulære hendelser er 9,9% per pasient år (3, 8). Data på langtidsoverlevelse etter TTS er inntil videre sparsomt. Residiv forekommer hos ca 5%, og da gjerne fra 3 uker til 3,8 år etter første hendelse (3).

Behandling Guidelines for behandling av TTS finnes ikke foreløpig, da det ikke er gjennomført randomiserte prospektive kliniske studier på denne pasientgruppen. Behandlingsstrategier er derfor basert på klinisk erfaring og ekspertkonsensus (evidence level C) (3). I akuttfasen behandles pasientene som om de har ACS. Etter diagnostiseringen rettes behandlingen mot å bedre hjertesviktsymptomene. Ved liten eller ingen tegn til hjertesvikt vurderes betablokker og ACE-hemmere/angiotensin reseptorblokkere.

Ved større grad av hjertesvikt og stuvning kan man i tillegg vurdere diuretika og nitroglycerin.

Egne behandlingsanbefalinger gjelder ved komplikasjoner som arytmier og tromber (3).

Ved kardiogent sjokk vurderes behandlingen

42

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 3 2018

ut fra hvorvidt det foreligger venstre ventrikkel utløpstraktus obstruksjon (3). Det kan være behov for respirasjonsstøtte som NIV/respirator og mekanisk sirkulasjonsstøtte i form av impella, IABP, LVAD, ECMO.

Kvinners erfaringer med å rammes av TTS En kvalitativ studie av kvinners erfaringer med å rammes av TTS viser at de opplever både prodromale og akutte symptomer tilsvarende som hos kvinner med ACS (10). Strategier for å håndtere tegn og symptomer er å avvente, fortolke, lindre og etter hvert involvere pårørende. Den foregående stressende hendelsen anses ikke alvorlig nok til å forårsake sykdom, og alternativt presenterer kvinnene et bredere perspektiv på stress, deriblant personlige egenskaper og karaktertrekk samt stress over tid (10, 11). I de tilfellene med en stressende hendelse i forkant synes dette å påvirke både begripeligheten og håndterbarheten rundt det å rammes av TTS (10).

Kvinnene erfarer god ivaretakelse prehospitalt og på sykehuset der de angiograferes, men beskriver mer usikkerhet og utrygghet etter hvert som de kommer til lokalsykehus og fastlege. Kvinnenes opplevelse av helsepersonells kompetanse og forståelse synes å spille en sentral rolle. Først når de kommer hjem kjenner de hvor svekket de er både fysisk, psykisk og sosialt. Dette påvirker i høyeste grad arbeidsevnen. Erfaringer med redusert funksjonsevne og vedvarende symptomer utover de første ukene og månedene samsvarer ikke med forventningene til å gjenvinne helse (10). Det presenteres en ambivalens rundt fremtidsutsiktene, hvorvidt de kommer til å gjenvinne tidligere funksjonsnivå og usikkerhet i forhold til hva som er hensiktsmessig adferd og opptrening fremover (10).

Kvinnene beskriver utfordringer med å formidle til sine nærmeste om TTS, da de selv ikke opplever å inneha tilstrekkelig kunnskap. Det ble foreslått oppfølging på universitetssykehusene der volumet og kompetansen tilsynelatende var

høyere. Et nettverk av takotsubopasienter ble også etterspurt. Sykepleiedrevet oppfølging ble høyt verdsatt hos de som fikk det (10).

Helsepersonells utfordringer i møte med takotsubopasienten Hos 2 av 3 takotsubopasienter synes stress å være utløsende faktor. Dette innebærer at mange pasienter med TTS har en forutgående krise i tillegg til den krisen akutt og ukjent sykdom representerer. Helsepersonell møter utfordringer i å utføre holistisk helsehjelp til en relativt ny og sjelden gruppe pasienter og å ivareta deres behov for informasjon, undervisning og veiledning om et fenomen man har generelt lite kunnskap om.

Takotsubopasienten har behov for sykepleie i henhold til graden av hjertesvikt, i akuttfasen og så lenge hjertesvikten ikke har reversert. Dette omhandler overvåkning av hemodynamikk og komplikasjoner samt støttende behandling (7).

Forventninger om at kvinnene returnerer til sin opprinnelige helsetilstand og funksjonsnivå innen uker er nok ikke hensiktsmessig eller korrekt. Disse forventingene bør modereres, da det synes å være svært individuelt. Pasientene har behov for helsehjelp også etter at svikttilstanden er reversert, da de opplever usikkerhet, vedvarende symptomer og svekkelse på flere funksjonsområder. Begripelighet og håndterbarhet rundt sykdommen vil kunne styrkes ved hjelp av undervisning og veiledning. Oppmerksomhet og sensitivitet rundt angst og stress bør utvises, da dette er forhold som kan påvirke disse kvinnenes helse og hverdag. Dette forutsetter en holistisk rettet helsehjelp og oppfølging utover de første ukene og månedene. Videre forskning, deriblant longitudinelle studier på pasienterfaringer ved TTS er nødvendig for forbedre oppfølgingen til denne pasientgruppen.

Litteraturliste 1. Prasad A, Lerman A, Rihal CS. Apical ballooning syndrome (Tako-Tsubo or stress cardiomyopathy): a mimic of acute myocardial infarction. American heart journal.

2008;155(3):408-17.

2. Ghadri JR, Wittstein IS, Prasad A, Sharkey S, Dote K, Akashi YJ, et al. International Expert Consensus Document on Takotsubo Syndrome (Part I): Clinical Characteristics, Diagnostic Criteria, and Pathophysiology. Eur Heart J. 2018;39(22):2032-46.

3. Ghadri JR, Wittstein IS, Prasad A, Sharkey S, Dote K, Akashi YJ, et al. International Expert Consensus Document on Takotsubo Syndrome (Part II): Diagnostic Workup, Outcome, and Management. Eur Heart J. 2018;39(22):2047-62.

4. Akashi YJ, Goldstein DS, Barbaro G, Ueyama T. Takotsubo cardiomyopathy: a new form of acute, reversible heart failure. Circulation. 2008;118(25):2754-62.

5. Pilgrim TM, Wyss TR. Takotsubo cardiomyopathy or transient left ventricular apical ballooning syndrome: A systematic review. International journal of cardiology. 2008;124(3):28392.

7. Derrick D. The"broken heart syndrome": understanding Takotsubo cardiomyopathy. Critical care nurse.

2009;29(1):49-57.

8. Templin C, Ghadri JR, Diekmann J, Napp LC, Bataiosu DR, Jaguszewski M, et al. Clinical Features and Outcomes of Takotsubo (Stress) Cardiomyopathy. N Engl J Med. 2015;373(10):929-38.

9. Schlossbauer SA, Ghadri JR, Templin C. Takotsubo-Syndrom - ein haufig verkanntes Krankheitsbild. Praxis (Bern 1994).

2016;105(20):1185-92.

10. Dahlviken RM, Fridlund B, Mathisen L. Women's experiences of Takotsubo cardiomyopathy in a short-term perspective - a qualitative content analysis. Scand J Caring Sci. 2015;29(2):258-67.

11. Wallstrom S, Ulin K, Maatta S, Omerovic E, Ekman I. Impact of long-term stress in Takotsubo syndrome: Experience of patients. Eur J Cardiovasc Nurs. 2016;15(7):522-8.

6. Gianni M, Dentali F, Grandi AM, Sumner G, Hiralal R, Lonn E. Apical ballooning syndrome or takotsubo cardiomyopathy: a systematic review. European heart journal.

2006;27(13):1523-9.

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 3 2018

43

BOKANMELDELSE

Kvalitet og pasientsikkerhet

– sykepleierens funksjon og ansvar for kvalitetsarbeid.

Sykepleierens ansvar for å utøve kvalitetsarbeid er en viktig faktor for pasientens behandlingsresultat og dermed et juridisk og etisk ansvar, står det i fagboka Kvalitet og pasientsikkerhet av Dag-Gunnar Stubberud.

Forfatter: Dag-Gunnar Stubberud.

Antall sider: 173 Utgitt: 2018 Forlag: Gyldendal Akademisk.

■■

Skrevet av Gunhild Brørs, leder i NSF-LKS.

Med økende oppmerksomhet på kvalitet- og pasientsikkerhet i klinisk praksis er dette en interessant og nyttig fagbok å lese for sykepleiere. I vår arbeidshverdag med høyt tempo og avansert pasientbehandling kan det lett oppstå uønskede hendelser. Disse skal meldes via helsetjenestens meldingssystem. Videre skal ledere ta ansvar for å implementere tiltak for å hindre at samme feil oppstår. Stubberud skriver at systematisk kvalitet- og pasientsikkerhetsarbeid er et ansvar for ledere på alle nivåer i helsetjenesten.

Boka gir helsepersonell bakgrunnskunnskap om hvordan drive systematisk kvalitetsarbeid. På en oversiktlig måte presenteres noen modeller, arbeidsmetoder og tiltak for å bedre kvalitetog pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. Slik sett er denne boka godt egnet som oppslagsverk for ledere og sykepleiere med ansvar for fagutvikling og kvalitetsforbedring.

Om leseren trenger å gå i dybden på de ulike modellene og metodene, finnes det henvisninger til annen litteratur slik at leseren kan få mer dybdekunnskap.

44

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 3 2018

Første kapittel i boka beskriver hva kvalitetsarbeid er. Har kan vi finne gode definisjoner på ulike begreper og roller. Andre kapittel beskriver overordnede modeller og metoder for kvalitetsforbedring, inkludert Demings sirkel og kunnskapssenterets modell for kvalitetsforbedring. Kapittel 3 beskriver noen arbeidsmetoder og tiltak for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet, inkludert pasientforløp og bruk av sjekklister. I kapittel 4 presenteres noen metoder for å utvikle kunnskapsbaserte fagprosedyrer. Kapittel 5 presenterer en metode for implementering av forbedringsarbeid utviklet av National Health Service i Storbritannia. Kapittel 6 presenterer ulike metoder for kvalitetskontroll, som vil si å overvåke og dokumentere kvaliteten i helsetjenesten. Gjennom hele boken presenteres beskrivende tabeller og figurer. En litteraturliste med nyere referanser er tilknyttet hvert kapittel.

Kvalitet og pasientsikkerhet er en fagbok som bør få plass i bokhyller på lederes og fagutviklingssykepleieres kontor.

VERVEKAMPANJE!!

Verv 10 nye medlemmer inn til NSF-LKS og få 1 gratis kongress­ avgift på den årlige kongressen i Sandefjord i 2019.

FORUTSETTER MEDLEMSKAP I NSF De som blir vervet sender tekstmelding med kodeord HJERTE til 02409.

Du må personlig verve de nye medlemmene og sende liste med de 10 som er vervet til NSF-LKS ved Gunhild Brørs: Gunhild.brors@stolav.no

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 3 2018

45

Den årlige kardiologiske sykepleiekongressen

24.-26. april 2019 Sandefjord

Foto: Jørn Tore Røed / visitvestfold.com

Den årlige kardiologiske sykepleiekongressen 2019 byr på...

Rehabilitering ved hjertesykdommer

Innleide foredrag:

Prekongress

• Hvordan lykkes med prosjektsøknad?

• Pasienthistorier Dette rehabiliteringstilbudet umiddelbart etter sykehusopphold, eller senere i forløpet • Graviditet, hjertesykdomer ogaktuelt genetikk • Delirium Nettverksmøter avhengig av sykdomsutviklingen. Oppholdet er gruppebasert, med mulighet for individuell tilpasning.

• Skrøpelighetsvurdering • Forskning Du møter andre i lignende situasjon. rolle • Hjertekirurgi og perfusjonistens • Hjerterehabilitering Du får •informasjon kosthold, trening og mestring av din helsesituasjon.

Kardiorenaltom syndrom Treningen foregår irisiko gruppe og individuelt.

• Er overvekt for hjertesykdom?

• Non-invasiv utredning ved stabil koronarsykdom

Målgruppe og diagnose

For personer over 18 år som har gjennomgått hjerte-karkirurgi eller har alvorlig hjertesykdom, med risikofaktorer eller angstproblematikk forholdav til trening/aktivitet etter gjennomgått hjertesykdom.

Abstrakt ii form muntlig presentasjon og poster.

Fire symposium og mulighet til å besøke utstillere.

Varighet

Tre uker, med ett ukers oppfølgingsopphold etter fem måneder etter avsluttet første opphold ved Kurbadet.

Bli-kjent-kveld og kongressmiddag i flotte omgivelser.

Opphold

Gruppetilbud: dagopphold (poliklinikk) og døgnopphold (innleggelse).

Henvisning og inntak

Henvisning til: Region Vurderingsenhet Nord, Rehabiliteringsklinikken UNN HF, Postboks 1, 9038 TROMSØ. websendes www.nsf.no/faggrupper/kardiologiske-sykepleiere For pasienter fra andre regioner, skal man benytte sin lokale helseregion vurderingsenhet. facebook https://www.facebook.com/NsfLks/

For mer informasjon

Kontakt Kurbadet på telefon 77 66 88 00, eller besøk nettsiden: www.kurbadet.no/hjerte

46

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 3 2018

PP-ELI-NOR-0778

HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 3 2018

47

Returadresse: Marianne Holter Årvollia 23 0591 Oslo

HJERTELINJEN

23 12 00 50

Nasjonalforeningen for folkehelsens Hjertelinje er et telefontilbud for hjertesyke, deres pårørende og andre med spørsmål om hjerte- og karsykdom.

Hjertelinjen er åpen man-fre 10 - 14.

www.nasjonalforeningen.no

Husk å dele ut Hjertelinjens visittkort

Våre nettsider har mye informasjon om de mest vanlige hjerte- og karsykdommene, behandling og forebygging.

Et sykt hjerte har mange spørsmål Hjertelinjen kan svare på. Våre innringere sier at det var en lav terskel å ringe etter at de hadde fått Hjertelinjens visittkort i hånden ved utskrivelse.

Du finner også informasjon om kosthold og fysisk aktivitet, samt forskning vi støtter.

justering Logo etter marg opp ellomrom - rettet noen bokstavm - justert

Hjertelinjen Nasjonalforeningen for folkehelsens Hjertelinje er et tilbud for dem med hjertesykdom, deres pårørende og andre som har spørsmål om hjertet. Hjertelinjen er betjent av helsepersonell med taushetsplikt. Vi svarer på spørsmål om selve sykdommen, medisiner, kosthold, trening, psykiske reaksjoner og samliv. Ring mandag-fredag kl. 10-14. Du kan også sende e-post til hjertelinjen@nasjonalforeningen.no.

• Hjerteinfarkt • Hjerneslag • Atrieflimmer

Følg Nasjonalforeningen for folkehelsen på facebook

twitter

blogg

www.nasjonalforeningen.no

M

IL J

ØM ERK E T

• Høyt blodtrykk

| Grafisk produksjon: Bodoni

• Hjertesvikt

sasjon sseorgani er er intere . Vi arbeid kehelsen n for fol pårørende foreninge og deres Nasjonal d demens og karsykdom. me er rtefor person jempe hje bek å også for

Følg oss:

facebook

twitter

blogg

9 Tr ykksak 6

justering

24

1

Logo før

9

Filmer om hjertet Nasjonalforeningen for folkehelsen har produsert fem filmer hvor du møter mennesker som har opplevd ulike hjerte- og karsykdommer:

Gratis visittkort med Hjertelinjens nummer kan bestilles fra www. nasjonalforeningen.no/nettbutikk, på hjertelinjen@nasjonalforeningen.no eller ring Hjertelinjen på 23 12 00 50.