Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017 Fysisk aktivitet og naturopplevelse for alle

Foto: Thomas Cottis

Vedtatt av Fylkestinget 4. mars 2014, sak 3/14

Der ikke annet er nevnt er bildene i planen tatt av Hedmark fylkeskommune

Innhold 1.

2.

2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6 2.7 2.8 3.

3.1.

3.2.

4.

4.1 4.2.

4.3.

4.4.

4.5.

5.

Innledning Bakgrunn Status siden forrige plan og formålet med ny plan Politisk plattform for regjeringen høsten 2013 Den norske idrettsmodellen – Statlig idrettspolitikk Statlig friluftslivspolitikk Statlig folkehelsepolitikk Universell utforming Idrettens egne føringer Fylkeskommunale føringer Status for arbeidet i Hedmark fylkeskommune Ungdoms-OL 2016 Nasjonalt turstiprosjekt Satsingsområder fysisk aktivitet Generelle satsinger Fysisk aktivitet - barn og unge Idrett Friluftsliv Anlegg for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Tilskudd/finansieringsordninger

4 6 6 7 7 8 8 9 9 10 12 12 14 15 16 18 22 24 26 28

Vedlegg 1 Status samarbeidspartnere

Kommunene i Hedmark

Høgskolen i Hedmark (HiHm)

Den organiserte idretten i Hedmark

Det organiserte friluftslivet i Hedmark

Egenorganisert fysisk aktivitet

30 30 30 31 34 37

Vedlegg 2 Anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Anleggsstatus og behovsvurdering – ordinære anlegg

Rehabilitering av ordinære anlegg

Anleggsstatus og behovsvurdering - nærmiljøanlegg

39 40 49 49

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

1. Innledning Fysisk aktivitet kan defineres som enhver kroppslig bevegelse skapt av skjelettmuskulatur som resulterer i bruk av energi (Bouchard, Shepard & Stephens, 1994). I denne sammenheng omfatter begrepet idrett, friluftsliv og egenorganisert fysisk aktivitet.

Hedmark fylkeskommune har vedtatt en regional planstrategi som ikke inneholder en oversikt over hvilke konkrete planer fylkeskommunen skal ha. Plan for fysisk aktivitet gikk ut i 2012 og det har vært et ønske fra administrasjonen å rullere denne som en temaplan.

Hedmark fylkeskommune har derfor vedtatt å rullere planen for fysisk aktivitet fra 2009-2012. Planoppstart ble vedtatt i Fylkesrådet 19.august 2013 og planen skal gjelde for perioden 2014 – 2017.

Organisering av planarbeidet

Det er valgt en enkel modell for planar-

Foto: HHT

4

beidet. Planen er utarbeidet administrativt i fylkeskommunen etter mal fra den gamle planen. Det har vært gjennomført en ide-dugnad 20.september 2013 med representasjon fra interessegruppene hvor tiltaksdelen hadde fokus.

Høringsinstanser: • Kommunene i Hedmark • Oppland fylkeskommune • Barn og unges kommunestyre i kommunene i Hedmark • Kulturdepartementets idrettsavd.Miljødirektoratet, friluftslivsseksjonen • Skyttersamlagene i Hedmark (DFS) • Hedmark idrettskrets (HIK) og særkretsene • Idrettens Kompetansesenter Innlandet (IKI) • Olympiatoppen Innlandet (OLTI) • Ungdoms-OL 2016 (LYOGOC) • Forum for natur og friluftsliv (FNF) Hedmark • Norges jegerog fiskeforening, Hedmark (NJFF/H)

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

• Den norske turistforening v/Hamar og Hedemarken turistforening (HHT), DNT Nord-Østerdal, Engerdal og Trysil turlag, Finnskogen turistforening, Odal turlag og Rena og Omegn turistforening • Hamar naturskole • Høgskolen i Hedmark, avdeling for folkehelsefag (HiHm) • Fylkesmannen i Hedmark • Turnéorganisasjonen for Hedmark • Ungdommens fylkesting, Hedmark fylkeskommune (UFT) • Hedmark fylkeskommune - Råd for likestilling for funksjonshemmede • Hedmark fylkes eldreråd • Hedmark fylkes flerkulturelle råd • Relevante enheter i fylkeskommunen inkludert regionrådene Medvirkende fra Hedmark fylkeskommune: • Arne Magnus Hekne, samferdsel, kulturminner og plan • Svein Risbakken, Videregående opplæring • Randi Wahlsten, Strategisk stab, folkehelse • Randi Langøigjelten, Kultur, bibliotek og kompetanse • Lars Gotaas, Kultur, bibliotek og kompetanse - Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv • Kjersti Rønning Huber, Kultur, bibliotek og kompetanse - Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv • Kari Nilssen, Kultur, bibliotek og kompetanse - Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv • Linda Stewart, Kultur, bibliotek og kompetanse - layout

Foto: HHT

5

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

2. Bakgrunn 2.1

Status og formål

Forrige plan ble vedtatt i fylkestinget våren 2009 og har vært et godt styringsverktøy for fylkeskommunens arbeid innen feltet. Det har blitt gjennomført tiltak innen alle satsingsområder og dokumentet har vært førende for arbeidet særlig ved enhet for Kultur, bibliotek og kompetanse. Den gode måloppnåelsen hadde ikke vært mulig uten ekstra stillingsressurser og tilleggs midler som har kommet i planperioden. Flere av tiltakene fra forrige plan vil ha fokus også framover. I planperioden har det kommet inn tiltak som ikke var omtalt i forrige plan, som Ungdoms-OL. Slike tiltak har blitt forankret gjennom politiske vedtak.

Av store og synlige prosjekter og tiltak kan nevnes: • Etablering av Idrettens Kompetansesenter Innlandet med 3 knutepunkter • Hamar sykkelby • Ungdoms-OL • Sykkelrute Mjøstråkk med kart • Pilegrimsleden med digitale kart og tjenestetilbud • Økning i mesterskapsstøtte • Økning av utviklingsstipend idrett • Innlandsprosjektet – merking og gradering av turstier Viktige samarbeidspartnere i dette arbeidet: • Oppland fylkeskommune • frivillig sektor • Hedmark Idrettskrets, idretten i Hedmark og Olympiatoppen Innlandet • Høgskolen i Hedmark • Forum for natur og friluftsliv Formålet med å rullere planen for fysisk aktivitet, er å videreutvikle fylkeskommunal idretts- og friluftslivspolitikk, samt bevisstgjøre og synliggjøre det offentliges ansvar innen feltet. Planen skal være et styringsverktøy for Hedmark fylkeskommune, med et handlingsprogram som består av få, men konkrete og gjennomførbare tiltak.

Planen består av en kort oppsummering av planer og føringer innenfor området, et statuskapittel, satsingsområder og en oversikt over finansieringsordninger.

Kapittelet om satsingsområder er delt i fylkeskommunens egne tiltak og et punkt som omhandler råd til kommunene. I mange tilfeller er fylkeskommunen avhengig av kommunene eller lagene for å få gjennomført tiltak, disse er konkretisert i råd til kommunene.

Klatrevegg Folldal skole og flerbrukshus

6

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

2.2 Politisk plattform for regjeringen høsten 2013 Regjeringen vil gi gode rammevilkår for idretten og tilrettelegge for at alle som ønsker det, skal kunne delta i fysisk aktivitet. Topp- og breddeidrett skal leve i et samspill, der begge utfyller hverandre for å gjøre idretten sterkere. Videre ønsker regjeringen å legge til rette for å bevare landets sterke tradisjoner for jakt, fiske og friluftsliv med utgangspunkt i allemannsretten til fri ferdsel i utmark.

Følgende punkter blir trukket fram som viktige for arbeidet med idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet framover: • Legge til rette for økt fysisk aktivitet i skolen • Samarbeide med friluftsråd og frivillige organisasjoner for å bedre folkehelsen gjennom fysisk aktivitet og friluftsliv, samt fremme en stortingsmelding om styrking av friluftslivet.

• Utarbeide en overordnet plan for anleggsutvikling.

• Gjennomgå regelverket for tippemidler og momskompensasjon med tanke på forenkling • Sikre idrettsutøveres mulighet til å kombinere idrett og utdanning, og styrke toppidrettskompetansen innen ulike idretter ved videregående skoler og høgskolene • Gi idrettslag mulighet til å drifte offentlige idrettsanlegg • Legge bedre til rette for at funksjonshemmede får anledning til å delta i idretten

2.3 Den norske idrettsmodellen – Statlig idrettspolitikk Melding til Stortinget nr 26 (2011-2012) Den norske idrettsmodellen ble ferdigbehandlet i Stortinget 7.mars 2013. Statens overordnede mål med idrettspolitikken kan sammenfattes i visjonen «idrett og fysisk aktivitet for alle».

På denne bakgrunn kan følgende overordnede mål utledes for den statlige støtten til idrettsformål; • Alle skal ha mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet i form av trening og mosjon.

• Den frivillige, medlemsbaserte idretten skal sikres gode rammevilkår for å gi grunnlag for et omfattende og inkluderende aktivitetstilbud. Det legges særlig vekt på å utvikle attraktive tilbud til barn og ungdom.

• Samfunnet skal være godt tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet.

• Toppidretten skal styrkes ut fra dens rolle som identitetsskaper og dens bidrag til en positiv prestasjonskultur i det norske samfunn. Toppidrettsutøvere skal derfor gis treningsmuligheter som bidrar til prestasjoner på internasjonalt toppnivå innenfor etisk forsvarlige rammer.

Sentrale målgrupper er barn og ungdom, personer med nedsatt funksjonsevne og inaktive.

For å nå disse målgruppene blir det viktig med anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte eller egenorganiserte former. Når det gjelder ungdom, er det et mål å utvikle anlegg som tilfreds-

7

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

stiller ungdommens behov for utfordringer og variasjon. Ungdom må gis mulighet til å medvirke i utformingen av anlegg.

Anleggene bør fungere som gode sosiale møteplasser i lokalsamfunnene og være tilrettelagt for flest mulig.

2.4

Statlig friluftslivspolitikk

Friluftsliv er en del av norsk kulturarv med røtter i bygdenes høstingstradisjoner (inklusive jakt og fiske) og byenes turkultur. Allemannsretten, retten til fri ferdsel, opphold mv. i utmark, utgjør fundamentet for disse tradisjonene. Denne retten er tuftet på respekt og hensynsfull opptreden ute i naturen. Fokus er særlig på friluftsliv i det daglige.

Stortingsmelding nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv – Ein veg til høgare livskvalitet- gir hovedlinjene i friluftslivspolitikken.

De nasjonale mål for friluftslivet er: • Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen ellers • Friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd i alle lag av befolkningen • Barn og unge skal få mulighet til å utvikle dyktighet innen friluftsliv • Områder av verdi for friluftslivet skal sikres slik at det fremmer miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting – og at naturgrunnlaget blir tatt vare på • Ved boområder, skoler og barnehager skal det være god tilgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grøntstruktur med god forbindelse til omkringliggende naturområder

8

Miljødepartementet lanserte i september 2013 Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv hvor friluftslivets viktighet bekreftes gjennom å legge særlig vekt på friluftslivet i hverdagen «fra døra».

Videre poengteres det at en økt satsing på friluftsliv også vil bedre folkehelsen i befolkningen.

2.5

Statlig folkehelsepolitikk

Befolkningens helse er blant samfunnets viktigste ressurser. Folkehelsearbeid handler om å skape gode oppvekstsvilkår for barn og ungdom, forebygge sykdom og forhindre skader. Det handler om å utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner og beskytter mot helsetrusler. Dette krever systematisk og langsiktig innsats i alle samfunnssektorer.

Folkehelseloven

Folkehelseloven, gjeldende fra 1.1.2012, er et viktig verktøy for å kunne nå samhandlingsreformens intensjoner om å gi bedre helse til den enkelte, utjevne sosiale helseforskjeller og sikre en bærekraftig velferdsstat for fremtiden gjennom økt fokus på forebygging og folkehelsearbeid. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid etter fem prinsipper: 1. Utjevning av sosiale helseforskjeller 2. Helse i alt vi gjør 3. Bærekraftig utvikling 4. Føre-var prinsippet 5. Medvirkning Lovfesting av prinsippet «helse i alt vi gjør» tydeliggjør ansvaret for å bruke

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

virkemidler i alle sektorer, for eksempel skole-, barnehage-, bolig-, kultur-, miljø-, landbruks-, nærings- og vegsektoren i tillegg til helse- og omsorgssektoren.

Ny folkehelselov utfyller plan- og bygningsloven ved at kommuner og fylkeskommuner pålegges å skaffe seg oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker denne. Dette kan for eksempel gjelde muligheter for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv for alle.

Folkehelsemeldingen, God helse – felles ansvar

Melding til Stortinget nr. 34 (2012-2013) Folkehelsemeldingen, God helse – felles ansvar ble lagt fram våren 2013.

De nasjonale målene for folkehelsearbeidet er: • Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder.

• Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller.

• Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen.

Helse henger sammen med hvordan vi innretter samfunnet, og i Folkehelsemeldingen legges det til rette for at det skal bli lettere for den enkelte å ta sunne valg.

«Enkelt å velge sunt i Hedmark» er også motto til folkehelsesatsingen til fylkeskommunen.

2.6

Universell utforming

Universell utforming (UU) er utforming av samfunnet på en slik måte at det kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Dette gjelder selvsagt også innen tilrettelegging for fysisk aktivitet.

Statens satsing med bakgrunn i Lov om diskriminering og tilgjengelighet finner man i regjeringens handlingsprogram Norge universelt utformet -2025.

Tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne og universell utforming er innarbeidet i tildelingskriteriene for spillemidlene.

Hensyn til universell utforming er også inkludert i forvaltning av statlig sikrede friluftsområder og i tilskuddsordninger til friluftslivsformål.

Regjeringens handlingsprogram legger opp til at alle kommuner skal ha et universelt utformet friluftslivsområdet innen 2025.

2.7

Idrettens egne føringer

Idrettspolitisk dokument (IPD)

Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite (NIF) har utarbeidet et overordnet dokument for 2011-2015.

Kroktjønna i Folldal har et universelt utformet friluftslivsanlegg

9

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

Den overordnede visjonen er «Idrettsglede for alle» og hovedutfordringer/mål for å nå denne er:

2.8 Fylkeskommunale føringer

1.

• • •

Regional planstrategi

En åpen og inkluderende idrett Styrke ungdomsidretten Styrke toppidretten Sikre idrettens eierskap til idrettsarrangementene

2. Langsiktig finansiering og rammevilkår • Sikre idrettens langsiktige finansiering • Sikre bedre rammer for finansiering av idrettsanlegg • Sikre bedre vilkår for fortsatt frivillig innsats IPD setter opp mål og tiltak for NIF sitt arbeid i fire-årsperioden. Noen av utfordringene blir grundigere behandlet i følgende dokumenter:

Anleggspolitisk handlingsplan for norsk idrett Planen er fra 2010 og har som visjon «Anlegg som gjør idrett for alle mulig».

Hovedmålet er at NIF skal arbeide for at forholdene tilrettelegges for å tilfredsstille hele idrettens anleggsbehov.

Den norske toppidrettsmodellen norsk toppidrett fram mot 2022 Norges idrettsforbund har hatt et utvalg i arbeid for å analysere og videreutvikle toppidrettssatsingen i Norge. Hovedkonklusjonene er at man ønsker en tydeliggjøring av mål og ansvar for toppidrettssatsingen og at man ønsker å styrke den regionale satsingen.

10

Visjonen: Framtidstro og optimisme skal prege hele Hedmark - 220 000 innbyggere i 2020. Satsing på fire områder: • Kompetanse og næringsutvikling • Infrastruktur • Klima, energi og naturressurser • Attraktivitet Fysisk aktivitet som en del av forebygging av helseproblemer, gode oppvekstmiljø og tilgang på friluftslivsarealer er påpekt i de nasjonale forventningene. Dette er tema som er ivaretatt gjennom utviklingsområdet attraktivitet.

Videre vil utbygging av gang- og sykkelveger bidra til tryggere forhold for myke trafikanter. Når fysisk aktivitet bygges inn på denne måten, vil det fremme befolkningens helseutvikling.

Fylket har mange flotte idrettsanlegg, store idretts- og kulturarrangementer og vurderes nasjonalt som et fylke med meget god arrangørkompetanse for slike arrangementer.

Hedmarkserklæringen

Denne erklæringen er en felles politisk plattform som ble vedtatt av fylkesrådet for perioden 2011-2015. Erklæringen poengterer at idretten skaper arenaer for god integrering og folkehelse.

Videre sies det at folkehelsearbeidet skal styrkes gjennom stimulering til mer fysisk aktivitet på og med tilrettelegging for en aktiv skolehverdag. Breddeidretten skal styrkes, og Hedmark og Innlandet skal være det naturlige førstevalg for store idretts- og kulturarrangement.

Fylkesrådet ønsker også å bidra til å sikre

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

befolkningen tilgang til utmark for fysisk aktivitet og rekreasjon.

Frivilligmelding for Hedmark

Meldingen beskriver hovedutfordringer for det frivillige Hedmark og setter opp noen mål for å utvikle Hedmark fylkeskommunes arbeid med frivilligheten.

Målene handler om: økonomisk forutsigbarhet, tilgang til lokaler/anlegg, synliggjøring og kompetansebygging.

Regional plan for framtidas flerkulturelle Hedmark 2009-2012 (2020)

Hedmark skal være et samfunn med likestilling og fravær av diskriminering der alle uansett bakgrunn har like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet og bruke sine ressurser. Hedmark har et særlig ansvar for romanifolkets/taternes kultur, sørsamisk kultur, skogfinne‐kulturen. Målene handler om: kompetanse, samarbeid, formidling og holdningsskapende arbeid innenfor tema likestilling.

I 2013 er planen under revidering og skal utvides til å omhandle likestilling innenfor alle områder.

Strategisk kulturplan for Hedmark 2011-2014 Visjonen i planen er: Hedmark skal ha et mangfoldig kunst- og kulturliv som utfordrer, begeistrer og foredler.

Målene handler om: kompetanseheving, tilbud til ungdom, tilgang til lokaler/ anlegg, tilbud til eldre, økonomisk forutsigbarhet.

mune pr i dag ikke tatt stilling til hva slags plan som skal utarbeides for folkehelsearbeidet. Sommeren 2011 ble det i Fylkestinget vedtatt 18 prinsipper for hva Hedmark fylkeskommune skal tufte sitt folkehelsearbeid på, og det er disse prinsippene det nå styres etter. Folkehelsearbeidet skal være sektorovergripende, og alle har derfor et ansvar for å sikre at folkehelseperspektivet forankres i respektive planer, strategier og tiltak. I store trekk drives folkehelsearbeidet med sikte på å: • utvikle et samfunn som legger til rette for positive helsevalg og sunn livsstil • fremme trygghet og medvirkning for den enkelte og gode oppvekstsvilkår for barn og ungdom • forebygge sykdom og skader

Overføring av ansvar for friluftsliv fra Fylkesmannen til fylkeskommunen

Som en del av forvaltningsreformen i 2010 fikk fylkeskommunene et utvidet ansvar blant annet for friluftsliv. Ansvaret for fordeling av midler til aktivitet og tilrettelegging av statlig sikrede områder ble da overført fra fylkesmannen. Fylkeskommunen skal bidra i prosessen med å sikre friluftsområder og tilrettelegge disse, ivareta allemannsretten og bidra til å motivere og stimulere til friluftsliv. Fylkeskommunens rolle i friluftslivsarbeidet er nærmere fastlagt i friluftsloven § 22.

Fylkeskommunen har også ansvar for forvaltningen av høstbare, ikke truede arter av vilt- og innlandsfisk.

Strategisk plan for folkehelse

I prosessen med å utvikle den regionale planstrategien har Hedmark fylkeskomSkilting Mjøstråkk

11

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

3. Status for arbeidet i Hedmark fylkeskommune I dette kapittelet ønsker vi å ha fokus på status i Hedmark på et overordnet nivå. Å gjøre opp status gir et godt grunnlag for videre planlegging av strategier og tiltak.

Status for våre samarbeidspartnere har vi valgt å presentere i et eget vedlegg, vedlegg 1.

Hedmark fylkeskommune har satset på tiltak for å øke befolkningens fysiske aktivitet i et helsefremmende perspektiv.

Siden forrige plan ble vedtatt er administrasjonen innen områdene fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og Ungdoms-OL økt fra én til tre personer. Dette gjør at man har kapasitet til å initiere flere tiltak, og til å følge opp arbeidet i kommunene på en bedre måte. Samtidig er også de økonomiske rammene økt. Både Idrettens kompetansesenter Innlandet og Ungdoms-OL har fått egne øremerkede midler. Olympi-

12

atoppen Innlandet og Innlandsprosjektet er tilgodesett med friske midler, tilskuddet til Utviklingsstipend idrett er økt, og totalt tilskudd til mesterskap er økt gjennom enkeltvedtak i fylkesrådet.

Se tabell på side 14 for tallene fra de siste årene. Oversikten viser at budsjettet gjennom året tilføres betydelige midler. Det er et ønske om at dette legges til midlene som er avsatt til gjennomføring av tiltak i Plan for fysisk aktivitet.

3.1. Ungdoms-OL 2016 I februar 2016 tennes igjen den olympiske ilden i Innlandet. Innlandet er vert for IOC`s nye storsatsing – Ungdoms-OL. Dette skal bli en idrettsfest der 1 100 ungdommer fra ca. 70 nasjoner kommer til Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Øyer for å konkurrere i de olympiske vinteridrettsgrenene.

Ungdoms-OL skal være en lærings- og utviklingsarena for unge mennesker. Derfor er arrangementet bygd rundt tre likestilte søyler: Idrett – Kultur – Utdanning.

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

Foruten å konkurrere i de syv vinteridrettene skal utøverne delta i et kultur- og utdanningsprogram (CEP) som er fokusert rundt tema som; idrett, miljø/bærekraft og fred, samt olympisme, personlig utvikling, helse og sunn livsstil, sosialt ansvar, kommunikasjon og digitale media.

Prosjekt i Hedmark

Hedmark fylkeskommune vil bruke Ungdoms-OL som motivasjon til å forsterke utvikling innenfor egne ansvarsområder, og med dette understøtte vedtatt politikk.

Fylkeskommune har vedtatt en satsing på Ungdoms-OL som skal innebære et ungdomsløft i hele fylket, og bidra til attraktivitet gjennom å skape utvikling, tilhørighet og trivsel i egne lokalsamfunn.

Arbeidet og engasjementet rundt Ungdoms-OL skal ha fokus på: • Ungdom og fysisk aktivitet • Læring for en ny generasjon ledere, trenere og arrangører • Kulturarrangementer av, med og for ungdom Det er etablert en prosjektorganisering med ulike aktører i Hedmark som ønsker å ta del i satsingen mot Ungdoms-OL. Her har Hedmark fylkeskommune en koordinerende rolle. Foruten styringsgruppe og prosjektgruppe er det opprettet tre arbeidsgrupper innenfor innsatsområdene; fysisk aktivitet, kompetanse og kultur.

Disse arbeidsgruppene har som mandat å initiere egne tiltak/prosjekter med bakgrunn i de muligheter som Ungdoms-OL gir.

gående skole. Det skal legges til rette for at elever får mulighet til å utvikle lederog arrangørkompetanse, og prøve ut nye arenaer for læring basert på kreativitet og fysisk aktivitet. Videre skal innsatsen inn mot de videregående skolene gjøre ungdom kjent med de olympiske verdier, samt bidra til å rekruttere elever som frivillige til lekene i 2016. Arbeidet mot skolene må koordineres med skoleprogrammet til Ungdoms-OL. Som en del av dette arbeidet vil det også bli satt fokus på skolens uteareal og muligheten til å drive fysisk aktivitet i skolens nærmiljø.

Lavterskel fysisk aktivitet vil hele tiden stå sentralt.

Sist, men ikke minst vil Hedmark fylkeskommune og de aktører som deltar i prosjektorganiseringen bidra til at arrangementene på Hamar under lekene i 2016 blir best mulig.

I Fylkeskommunens årsbudsjett og økonomiplan er det satt av totalt 4,5 mill. til Ungdoms-OL-prosjekter og tiltak frem til 2016.

3.2. Nasjonalt turstiprosjekt

(Tidligere kalt Innlandsprosjektet) Målet for prosjektet er å tilrettelegge for lavterskel fysisk aktivitet i nærmiljøet gjennom skilting og merking av turstier og løyper. Midlene går til innkjøp av skilt, merking og info tavler som settes opp av frivillige lag og foreninger.

I tillegg til prosjektorganiseringen vil også Hedmark fylkeskommune gjøre en egen satsing spesielt rettet mot elever i videreÅkersetra Foto: HHT

13

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

Tilskudd til tiltak innen idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2010 - 2013:

Hedmark fylkeskommune har gitt en garanti pü kr. 3 700 000 til gjennomføring av Ungdoms-OL 2016.

14

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

4.

Satsingsomr책der fysisk aktivitet Visjon:

Hedmark fylkeskommune skal, i samspill med andre, arbeide for glede, mestring, kompetanse og attraktivitet innen fysisk aktivitet

Foto: HHT

15

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

4.1

Generelle satsinger

Folkehelseperspektivet i form av lavterskel fysisk aktivitet, utjevning av sosiale helseforskjeller, inkludering og medvirkning vil bli ivaretatt i alle satsingsområder og være en rød tråd i arbeidet.

Når det gjelder fysisk aktivitet er egenorganisert aktivitet den viktigste for befolkningen, og for å legge til rette for dette må det finnes tilgjengelige arealer og anlegg.

Strategi:

Fylkeskommunen skal være en vokter av allemannsretten og bidra til gode muligheter for fysisk aktivitet. Dette gjøres særlig gjennom å bidra i det kommunale planarbeid.

Tiltak

Hedmark fylkeskommune skal; • følge opp de kommunene som ønsker å satse på fysisk aktivitet i folkehelsearbeidet.

Foto: HHT

16

• bidra til at kommunene har en inkluderende tilnærming til fysisk aktivitet for folk flest.

• besøke alle kommunene hvert år og bidra med kompetanseheving slik at vi får best mulig forhold for fysisk aktivitet i Hedmark. Tilby ønskede kurs innen fagfeltet.

• gjennomføre kompetansehevende tiltak overfor kommunene og lag hvert år; slik som årlig samling for kommunene, regionale møter med kommuner/idrettsråd, oppsøkende virksomhet mm.

• bidra til at fylkeskommunens planer legger til rette for fysisk aktivitet.

• ha faste møtepunkter og styrke samarbeidet med Hedmark Idrettskrets, Det frivillige skyttervesen, Høgskolen i Hedmark og friluftslivsorganisasjonene. Faste møtepunkter sikrer en god dialog og bidrar til at Hedmark samlet skal bli en god utviklingsaktør innen fysisk aktivitet.

• bruke idretten og friluftslivet som formelle høringsparter i relevante saker

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

Nærmiljøanlegg ved Folldal skole

(eks. fordeling av spillemidler).

• arbeide for tilgjengelighet til friluftsliv i nærområdet og oppfordre til god tilrettelegging for hverdagsfriluftsliv.

• bidra til debatt om samspillet mellom idrett, offentlige og private/kommersielle tilbydere av idrett og fysisk aktivitet.

• videreføre samarbeidet med Høgskolen i Hedmark for å sikre kunnskapsbasert praksis i skole, idrett og andre frivillige organisasjoner, herunder styrke kunnskapsgrunnlaget og formidlingen av dette, samt utprøve kunnskapsbaserte modeller for kompetansehevende og motivasjonsskapende tiltak. Spesielt viktig er modeller som bidrar til sosial utjevning.

Råd til kommunene

• Arbeide ut fra prinsippet «helse i alt vi gjør».

• La fysisk aktivitet bli et gjennomgående tema i lokal utvikling, planlegging og forvaltning.

• Bidra til å legge til rette for egenorganisert fysisk aktivitet fra døra og da særlig for gå-, ski- og sykkelturer.

• Bidra til kurs, temamøter, seminarer for kompetanseutvikling blant alle som jobber med tilrettelegging for fysisk-/ helsefremmende aktivitet.

• Stimulere til samarbeid/samordning av tilbud og tilrettelegging mellom f.eks. frisklivssentral, idrettslag, turforeninger, skoler og kommersielle tilbydere.

• Styrke samarbeidet med lokalidretten gjennom idrettsrådet.

17

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

4.2 Fysisk aktivitet – barn og unge Med bakgrunn i sentrale føringer og fylkeskommunen sine mål for satsingen på Ungdoms OL 2016, velger vi å ha hovedfokus på ungdom som målgruppe innenfor området fysisk aktivitet.

Ungdom må få mulighet til fysisk aktivitet ut i fra egne forutsetninger og interesser.

Det er en stor utfordring å legge til rette med anlegg og aktivitet som treffer ungdommen. Et samfunn i stadig utvikling stiller store krav til fornyelse, evne å lære av de gode eksemplene og samarbeid på tvers.

Strategi 1:

Både fylkeskommunen og kommunene må ha fokus på viktigheten av å utvikle skolen som arena for å skape mestring og livslang bevegelsesglede for ALLE.

Foto: Løten kommune

18

Strategi 2:

Både fylkeskommunen, kommuner og den frivillige idretten skal ha fokus på å utvikle ungt lederskap og invitere ungdommen til å ta ansvar for egne idrettsog aktivitetsmiljø. Ungdoms-OL 2016 skal i Hedmark brukes som motivasjon til å forsterke lokal/regional utvikling gjennom å skape attraktivitet og optimisme. Arbeidet og engasjementet skal ha fokus på økt fysisk aktivitet for ungdom, kulturarrangement av og for ungdom, samt læring for en ny generasjon arrangører, ledere, trenere og frivillige.

Tiltak

Følgende innsatsområder skal bidra til aktivitetsglede for ungdom: (Tiltak som omfatter anlegg for ungdomsaktivitet er tatt inn under pkt. 4.4)

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

Fysisk aktivitet i skolen

Fylkeskommunen skal: • arbeide for at det skal være enkelt å gå/sykle til og fra skolen • prioritere nyskapende prosjekter av og for ungdom som bidrar til helsefremmende skoler og nye kreative læringsarenaer • arbeide for at aktivitetstiltak skal ha fokus på bred involvering og utjevning av regionale helseforskjeller • i samarbeid med aktuelle aktører jobbe for økt fysisk aktivitet i skolehverdagen. Det være seg gjennom å: –– involvere ungdom i planarbeid for utforming av nærmiljø/skolemiljø –– gjøre det enklere å ta sunne valg –– gi tilgang på variert utstyr og anlegg –– implementere «Aktiv Læring», et pedagogisk opplegg der fysisk aktivitet inngår i målrettet læring friluftsliv i skolen –– implementere kunnskapsbaserte modeller for økt fysisk aktivitet i skolen –– arbeide for merkede turstier i samarbeid med frivilligheten ved alle videregående skoler.

–– støtte opp om aktivitetsdager og arrangement i skolen basert på kreativitet, læring og fysisk aktivitet –– stimulere skolene til kompetansehevende tiltak for lærere i fysisk aktivitet, kroppsøving og friluftsliv –– sørge for utleieregler og -priser som gir skoleungdom tilgang til fylkeskommunale bygg etter skoletid. Eks tilgang til styrkerom, treningssaler osv.

Ungdoms-OL

Fylkeskommunen skal; • støtte oppunder de tre arbeidsgruppene; fysisk aktivitet, kultur og kompetanse.

• gjøre en innsats rettet mot videregående skoler: –– Oppfølging av «Skoleprogram» initiert av Ungdoms-OL. • motivere til at større og mindre arrangement fremover blir en god læringsarena for ungdom.

• bidra til å bygge opp arrangement for kunstløp og skøyter på Hamar i 2016: –– Understøtte arbeidet i arrangørorganisasjonen.

–– Oppfordre til at ungdom involveres gjennom, opplæringsprogram og mentorer.

–– Bidra til at dette blir en arena for nytenking og bred involvering.

–– Bidra til festdager på Hamar under lekene i 2016 både for deltakere, støtteapparat og publikum. Et attraktivt kulturprogram-/festival/ konferanse.

• bidra i arbeidet med å planlegge og gjennomføre kultur- og utdanningsprogrammet (CEP) for lekene, med bakgrunn i olympismen og sentrale tema som fred, miljø/bærekraft og idrett.

• bidra til Fakkelstafetten før UngdomsOL: –– Bidra til oppfølging av programmet for Fakkelstafett som Ungdoms-OL initierer.

–– Initiere fakkelstafettarrangement ved en u-skole i hver kommune i Hedmark. Samarbeid mellom skole, kommune og idretten. Ungdom må ha sterk deltakelse i plan-

19

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

legging og gjennomføring. Stimulere til nyskaping og kreativitet.

• jobbe for at ungdom som involveres i arbeidet med Ungdoms OL gjenspeiler mangfoldet i samfunnet • samarbeide med administrasjonen i Ungdoms-OL 2016. Følge opp forespørsler, ulike tiltak/prosjekter.

• sørge for god informasjon om satsingen på Ungdoms OL til alle berørte parter

Råd til kommunene

• Støtte opp om tiltak for å få flere til å gå eller sykle til og fra skolen, samt aksjoner for trygg skolevei.

• Bidra til god informasjon om tilbud og aktiviteter.

• Bidra til at det skal være attraktivt og utviklende å være frivillig.

Foto: Thomas Cottis

20

• Legge til rette for sunne valg i skolekantiner, offentlige eiendommer, på fritidstilbud og på egne arbeidsplasser.

• Vurdere kommunale/interkommunale prosjekter for målgruppen inaktive unge.

• Legge til rette for flere tilbud med lavterskel fysisk aktivitet for barn og unge.

• Bidra til gode læringsarenaer for unge arrangører. F.eks. «mini-OL» i samarbeid mellom skole, idrettslag og kommune med fokus på fysisk aktivitet for alle.

• Bidra i planlegging og gjennomføring av fakkelstafett-arrangement før Ungdoms OL 2016.

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

21

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

4.3

Idrett

”Idrett og fysisk aktivitet for alle” innebærer at det skal være et aktivitetstilbud innenfor den organiserte idretten for alle, både de som ønsker å prestere på idrettsbanen og de som primært ønsker å være fysisk aktiv innenfor verdifulle sosiale fellesskap. Ved å inkludere så mange som mulig i barne- og ungdomsidretten er det et mål å skape grunnlag for livslang glede av å drive idrett og fysisk aktivitet. En kvalitativ god og differensiert barne- og ungdomsidrett er også et fundament for toppidretten.

Lokale idrettslag er møteplasser på tvers av generasjoner og sosiale skillelinjer og skaper tilhørighet og attraktivitet til lokalsamfunn. Den organiserte idretten har selv påtatt seg et ansvar og har høye mål om å gi et godt aktivitetstilbud på alle ferdighetsnivåer for personer med nedsatt funksjonsevne.

Friidrettsanlegg Skansesletta, Kongsvinger

22

Svært mange nordmenn ønsker å oppleve idrett ved tilstedeværelse på idrettsarrangementer eller gjennom ulike medier.

Det store engasjement, begeistring og samhold idretten utløser, er en kilde til glede og en rikere tilværelse.

Strategi:

Videreutvikle samarbeidet med idretten, prioritere breddeidretten, og stimulere til gjennomføring av mesterskap og store arrangement.

Tiltak

Hedmark fylkeskommune skal; • følge opp de funksjonshemmedes situasjon og iverksette tiltak som kan bedre situasjonen for handikapidretten.

• prioritere aktivitetsmangfold og at tilbudene favner flest mulig deltagere.

• ta del i arbeidet med Idrettens kompetansesenter Innlandet (IKI), særlig

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

•

•

• • • •

•

i arbeidet med de regionale kompetanseknutepunktene. Fylkeskommunen sitter i styringsgruppene. ta del i arbeidet med Olympiatoppen Innlandet, særlig i arbeidet med å få implementert gode tilbud i Hedmark.

Fylkeskommunen sitter i styringsgruppen. Det er også en målsetting at morgendagens utøvere skal få et godt tilbud i sitt nærmiljø slik at de blir der som unge forbilder lengst mulig. støtte arbeidet til Hedmark Idrettskrets, regionale kompetanseknutepunkt, Olympiatoppen Innlandet, frivillige lag og foreninger som arbeider for at ungdom; –– får utviklingsmuligheter i tråd med egne ambisjoner –– får mulighet til å kombinere satsing på idrett og utdanning –– får mulighet til å utvikle ungt lederskap og ta ansvar for eget idrettsmiljø –– utvikler sunne holdninger i en verdibasert idrett videreutvikle samarbeidet med idretten og Høgskolen i Hedmark. gi utviklingsstipend idrett etter spesielle kriterier til unge utøvere og funksjonshemmede. bidra til at store kultur- og idrettsarrangement blir lagt til Hedmark. gi mesterskapsstøtte for gjennomføring av NM og eventuelt andre mesterskap, prioritere de som involverer ungdom i sine arrangement. bidra til at idretten skaper flere tilbud til ungdom i form av allidrett eller konkurranse- og prestasjonsfrie aktiviteter.

Råd til kommunene

• Inngå avtaler for samarbeid med idrettsrådet i kommunen.

• Gi skytter- og friluftslivsmiljøene tilgang til debattene i idrettsrådene (assosierte medlemmer).

• Rullere og revidere plan for idrett og fysisk aktivitet.

• Fordele aktivitetsmidler og/eller idrettsstipend.

• Delta på årlige samlinger om idrett og spillemidler.

• Oppfordre alle lag og arrangementer til å ha sunn meny i kiosken.

• Bidra til at alle barn og unge har et tilbud om lavterskel fysisk aktivitet i form av f.eks. idrettsskoler, åpen hall, holde av halltid til egenorganisert aktivitet ol.

• Bidra med kompetansebyggende tiltak for lokalidretten.

Rulleskiløype i Hummelfjell, Os

23

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

4.4

Friluftsliv

Friluftsliv har en viktig plass i vårt samfunn og våre kulturtradisjoner. En av de største utfordringene er å legge til rette slik at terskelen for å drive fysisk aktivitet, og få de gode naturopplevelsene, blir så lav som mulig. Frivillige organisasjoner bidrar til samfunnets totale verdiskaping.

Frivillige friluftslivsorganisasjoner er også svært viktige arenaer for å skape kontakt mellom nordmenn og innvandrere. Gjennom frivillig aktivitet bygges nettverk som bidrar til å danne Hedmarks sosiale kapital.

Hedmark har et rikt utvalg av frivillige friluftslivsorganisasjoner, som i all hovedsak arbeider innenfor avgrensede deler av fylket. Flere av disse bør vurdere å bli medlem av Forum for Natur og Friluftsliv

Strategi:

Videreutvikle samarbeidet med de frivillige organisasjonene i fylket og satse på friluftslivet i nærmiljøet i det daglige.

Tiltak

Fylkeskommunen skal; • gi økonomisk støtte til fylkesorganisasjoner for friluftsliv • samordne friluftslivsarbeidet i fylkeskommunen • fokusere på tiltak i nærmiljøet ”Grønne korridorer” - ”Friluftsliv fra døra” • lage et kart som viser fiskemuligheter i Hedmark • stimulere til aktivitetstiltak innenfor fiske med fokus på innvandrere • stimulere til samordning av turpostprosjekter i regionene • videreføre arbeidet med skilting og merking av turstier etter nasjonal mal • stimulere til og prioritere at kommunene lager nærturkart ved alle tettsteder • informere om allemannsretten • ha fokus på turveier/stier ut fra bebyggelsen og i tilknytning til offentlig kommunikasjon • bidra til/arbeide for å realisere nye ideer for rekruttering til friluftslivsaktivitet • Initiere en prosess for å få kartlagt og verdsatt viktige friluftslivsområder i fylket

Råd til kommunene

• Ha oversikt over ”egne” frivillige organisasjoner.

• Gi skytter- og friluftslivsmiljøene tilgang til debattene i idrettsrådene (assosierte medlemmer)

24

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

• Tildele aktivitetsmidler og/eller tilskudd til lag og foreninger.

• Utvikle og merke kultursti der folk bor (som f.eks. Pilegrimsleden/Ottestadstien i Stange).

• Bidra til å etablere lavterskel aktivitetsgrupper slik som eks Tjukkasgjenger.

• Arbeide for å få tur på timeplanen for voksenopplæring.

• Integrere innvandrerfamilier i friluftslivsaktiviteter og oppfordre til egne opplegg for turer i skog og mark.

• Ta initiativ til regionale friluftslivsprosjekter.

• Iverksette kartlegging og verdsetting av viktige friluftslivsområder.

25

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

4.5 Anlegg for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Gjennom årene er et stort antall av anlegg for fysisk aktivitet blitt realisert i Hedmark med bl.a. spillemiddeltilskudd via fylkeskommunen. Behovene og aktiviteten endrer seg over tid, og derfor er det stadig press på midler til nye anlegg og rehabilitering av gamle anlegg.

Det har vært en stor diskusjon rundt endring av tippenøkkelen for å få minsket etterslepet for anlegg som bygges med tilskudd fra spillemidlene. Endringen er vedtatt fra 45,5 % til 64 %, men den skal innføres gradvis. For 2013 er den på 47,9 %, for 2014 er den foreslått til 56 %.

Samtidig har staten høynet makssatsene for mange anlegg. Disse har stått stille i mange år, så det var bra med en justering. Men hva som blir konsekvensene for etterslepet er dermed litt vanskelig å vurdere.

Erfaring har vist at mindre kostbare anlegg, som nærmiljøanlegg, er forholds-

Gapahuk i skileikanlegget i Tekna, Stor-Elvdal

26

vis enkle å realisere, og stimulerer til mye aktivitet. Dessverre ble ordningen for mindre kostnadskrevende anlegg avsluttet i 2013. Dette er beklagelig, da dette har vært en meget populær ordning i Hedmark. Det er derfor ønskelig å opprette en egen fylkeskommunal tilskuddsordning som ivaretar de små anleggene med en smidig og enkel saksbehandling for søkerne.

Større anlegg er blitt veldig kostnadskrevende både å bygge og drifte, og et samarbeid mellom kommunene kan hjelpe en svak kommuneøkonomi. Et samarbeid er også et ønske fra sentralt hold, ved at interkommunale anlegg får høyere sats i spillemidler. Men det har vist seg vanskelig i praksis. Vi har pr dato ingen interkommunale anlegg i Hedmark.

Fylkeskommunen vedtok i forrige plan en prioriteringsliste for store anlegg. Prioriteringslisten skulle øke forutsigbarheten for de som søkte om midler til slike anlegg. Det viste seg derimot at forutsigbarheten var like stor uten en slik liste og den har blitt fjernet.

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

Strategi:

Fortsette satsingen på nærmiljøanlegg og skoleanlegg. Initiere satsing på anlegg for friluftsliv. Oppfordre kommunene til samarbeid om anlegg og anleggsplaner. Sørge for at alle store anlegg er nøye behovsvurdert.

Tiltak

Hedmark fylkeskommune skal; • arbeide for en egen fylkeskommunal tilskuddsordning for mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg • utrede mulighetene for at alle fylkeskommunale anlegg skal være gratis tilgjengelig for idrett- og kulturvirksomhet evt. at alle fylkeskommunale anlegg har lik utleiepris • satse på friluftslivsanlegg både for sommer- og vinteraktivitet • følge nasjonal norm for merking og gradering av turstier, -løyper og –veier, ridestier, skiløyper m.m.

• stimulere til samordning av turstier og Pilegrimsled • bidra til at hver kommune får et universelt utformet friluftsområde • prioritere utskifting av PCB-holdig lys jf. statlig føring og miljøkrav • satse på rehabilitering av svømmebasseng • oppfordre kommunene til samarbeid om større anlegg • utarbeide en idébank for hva et uteanlegg ved en skole kan inneholde • oppfordre til nyskapende prosjekter der ungdom involveres i planlegging og gjennomføring • arbeide for at barn og unge skal ha mulighet for fysisk utfoldelse: –– arealer til nærmiljøanlegg sikres i kommunal planlegging –– naturområder gjøres tilgjengelig på en forsvarlig måte for idrett og

friluftsliv –– påvirke til bygging og bruk av gang- og sykkelveier –– anlegg får universell utforming (i samarbeid med bl.a. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne), bred involvering og utjevning av regionale helseforskjeller –– det bygges flerbrukshaller med mange funksjoner, inkl. samlingssted for ungdom –– bidra til gode uteområder/nærmiljø som stimulerer til fysisk aktivitet ved alle skoler i fylket, med en spesiell satsing på de videregående skolene.

Råd til kommunene

• Være pådriver for og utbygger av gode nærmiljøanlegg, spesielt rundt skoler.

• Involvere ungdom i planarbeid.

• Veilede anleggsbyggere til å fremme søknader om spillemiddeltilskudd.

• Ha en løpende anleggsdiskusjon i kommunen sammen med idrettsrådet og de frivillige organisasjonene.

• Sørge for at lag og foreninger har kompetanse om spillemiddelordningen.

• Samarbeid mellom kommuner og da særlig på større anlegg og friluftslivsanlegg.

• Ha fokus på svømmehaller og friluftslivsanlegg.

• Arbeide for en samlokalisering av idrettsanlegg rundt skolene der dette er praktisk mulig.

• Avsette tid i anlegg til egenorganisert fysisk aktivitet (f.eks. folkebad, gymsaler, idrettshall mm)

27

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

5. Tilskudd/finansieringsordninger I saksbehandlingen av de fleste tilskuddsordningene er medvirkning fra det frivillige feltet en godt innarbeidet arbeidsform.

Spillemidler

Fylkeskommunen fordeler årlig i overkant av 28 millioner av overskuddet til Norsk Tipping. Midlene blir fordelt både til ordinære anlegg, anlegg for friluftsliv og nærmiljøanlegg. Søkere kan være idrettslag, kommuner og andre ikke kommersielle lag og foreninger. Kommersielle aktører er ikke stønadsberettiget. Det gis 50 % støtte inntil kr. 300 000 til nærmiljøanlegg og 1/3 støtte inntil maksbeløp til ordinære anlegg. Det er forskjellige maksbeløp for forskjellige type anlegg, men de fleste har inntil kr.700 000 eller inntil kr. 1 000 000. For større anlegg er det høyere satser. Se bestemmelsene for mer info.

Søknadsfristen til fylkeskommunen er 15. januar. Alle søknader går via kommunen og de forskjellige kommunene har sine egne søknadsfrister. Ta kontakt med din kommune for informasjon.

Alle søknadene sendes inn elektronisk på www.idrettsanlegg.no. Fylkesrådet vedtar en prioritering av søknadene i april og tildelingen skjer administrativt i mai.

Momskompensasjonsordninger

Det finnes tre momskompensasjonsordninger som er viktige innenfor idretten; idrettsanlegg og drift av idrettslag.

1. Momskompensasjonsordningen for bygging av idrettsanlegg gjelder for alle som har en godkjent spillemid-

28

delsøknad unntatt kommuner og fylkeskommuner. Søknadsfrist 1.mai hvert år. Les mer på: www.idrettsanlegg.no under publikasjoner.

2. Momskompensasjonsordninger for kommuner og fylkeskommuner. Disse kan få mva-kompensasjon ved bygging av idrettsanlegg der kommunen/ fylkeskommunen selv er utbygger og eier av anlegget (egne bestemmelser) 3. Momskompensasjonsordning for idrettslag. Medlemmer av Norges Idrettsforbund kan søke om mvakompensasjon for den merverdiavgiften som laget gjennom sin ordinære drift (ikke bygging av idrettsanlegg) har hatt gjennom året. Les mer på www.idrett.no.

Mesterskapsstøtte

Hedmark fylkeskommune deler hvert år ut mesterskapsstøtte til mesterskap i Hedmark som er på nivå Norgesmesterskap eller høyere. Søknadsfrist 1.desember for mesterskap påfølgende år. Se www.hedmark.org for mer informasjon.

Utviklingsstipend idrett

Hedmark fylkeskommune deler hvert år ut stipend til yngre toppidrettsutøvere.

Søknadsfrist 1.desember. Se www.hedmark.org for mer informasjon.

Tilskudd til Hedmark idrettskrets og særkretser Hedmark fylkeskommune har en tilskuddsordning til Hedmark Idrettskrets og særkretser i Hedmark. Her er det utarbeidet en fordelingsmodell som prioriterer barn og unge og aktivitet i Hedmark.

Denne fordelingsmodellen er vedtatt av fylkeskommunen, mens idrettskretsen gjør fordelingen.

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

Tilskudd til friluftslivsområder

I Hedmark har vi 30 områder som er statlig sikrede friluftslivsområder. Staten setter av årlig midler til tilrettelegging av disse områdene.

Tilskudd til friluftslivsaktivitet

Tilskudd til friluftslivstiltak er statlige midler som særlig er rettet mot lokale lag og foreninger. Midlene skal brukes til konkrete tiltak til fremme av friluftslivet som utgangspunkt for gode helsevaner og miljøholdninger.

Tiltak kan være: • Aktivitetstiltak rettet mot barn, unge og barnefamilier • Aktivitetstiltak som stimulerer nye grupper til deltaking i friluftslivsaktiviteter, f.eks. personer som er lite fysisk aktive, har nedsatt funksjonsevne og etniske minoriteter i Norge • Aktivitetstiltak som bidrar til å utvikle samarbeidet mellom friluftsliv og kulturminnevern

Skilting og merking av turstier

Delta aktivt i ”NasjonaltTurskiltprosjekt”, et samarbeid mellom Gjensidigestiftelsen, fylkeskommunene og frivilligheten.

Det tre-årige prosjektet ble startet i 2013.

Målet er å merke og skilte for flere typer friluftsliv i nærmiljøet for å få økt hverdagsaktiviteten.

Partnerskap for folkehelse

Det er avsatt midler til lavterskel fysisk aktivitet innenfor folkehelsearbeidet.

Søkere kan ta kontakt med fylkeskommunen for informasjon.

Kommunale midler

Flere kommuner har egne midler som blir fordelt til forskjellige aktivitetstiltak og anlegg. Ta kontakt med egen kommune for mer informasjon.

Ungdoms-OL 2016

I tillegg til disse støtteordningene er det i økonomiplanen til HFK avsatt betydelige midler til gjennomføring av tiltak i forbindelse med Ungdoms-OL. Disse midlene er forbeholdt følgende: • Tiltak initiert av arbeidsgruppene (kompetanse, kultur og fysisk aktivitet).

• Gjennomføring av det sportslige programmet i 2016.

• Fylkeskommunens egen UngdomsOL-satsing.

Elverum videregående skole

29

Vedlegg 1 - Status Samarbeidspartnere Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

Vedlegg 1 Status samarbeidspartnere Kommunene i Hedmark Kommunene er den parten som sammen med idretten bidrar mest til idrettsanleggsbyggingen i Hedmark. De både bygger anlegg selv, men er også den viktigste tilskuddsyteren når andre bygger idrettsanlegg.

Kommunene er også viktige aktører i tilretteleggingen for egenorganisert aktivitet. Disse aktivitetene har som regel ingen sterke organisasjoner i ryggen som makter å finansiere eller bygge anlegg.

Derfor er det viktig at det offentlige legger til rette for egenorganisert lavterskel fysisk aktivitet.

Innenfor planarbeid har også kommunene en vesentlig rolle. Det er viktig at kommunene gjennom sitt planarbeid sikrer grønnkorridorer og friområder, og avsetter områder til idrettsanlegg.

Hoppematte i Oshallen

30

Hedmark fylkeskommune har et tett samarbeid med alle kommunene. Fylkeskommunen besøker alle kommunene hvert år og oppfatter dette samarbeidet som meget konstruktivt og utviklende for begge parter. I samarbeid med Oppland fylkeskommune arrangeres en årlig fylkesidrettskonferanse for kommunale saksbehandlere. Hedmark fylkeskommune tilbyr også kurs i spillemiddelordningen, forhåndsgodkjenning med mer til lag og foreninger samt kommunene.

Arbeidet med idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv henger nært sammen med folkehelsearbeidet. Det er viktig med et godt samarbeid med Frisklivssentraler og folkehelsekoordinatorer i kommunene.

Høgskolen i Hedmark (HiHm) Høgskolen i Hedmark er med sine ca.

7500 studenter og 460 ansatte en stor aktør i Innlandet innen utdanning og forsknings- og utviklingsarbeid. Forskningsbasert utdanning og en praksisnær forskningsprofil legger grunnlag for kunnskapsbasert arbeidsliv og innovasjoner.

Plan forVedlegg fysisk aktivitet 1 - Status i Hedmark Samarbeidspartnere 2014 - 2017

Høgskolen arbeider målrettet med å kvalifisere virksomheten til universitetsnivå.

Høgskolen i Hedmark er organisert som en flercampus-institusjon i fire vertskommuner: Elverum, Åmot, Stor Elvdal og Hamar. Avdeling for folkehelsefag på Campus Elverum er høgskolens nest største, med 2050 studenter og 110 ansatte.

Avdelingen har folkehelse som overordnet studie- og forskningsprofil, og holder til i Flerbruksanlegget Terningen Arena.

Her disponerer avdelingen moderne undervisningslokaler og øvingsfasiliteter med bl.a. turnhall, klatrevegg, testsenter for idrett, undervisningskjøkken og idrettshall. Utendørs idrettsanlegg i tilknytning til Terningen Arena vil etter planen stå ferdig høsten 2014. Idrettsanlegget vil også ha en egen testløype for utprøving av hjelpemidler for personer med funksjonsnedsettelser.

Institutt for idrett og aktiv livstil er ett av to institutter ved Avdeling for folkehelsefag. Instituttet har som mål å utdanne kandidater som fungerer godt i praksisfeltet, og for å nå dette fokuseres det på samhandling og kvalitet i forskning og undervisning. Det er et bredt studietilbud innen folkehelse, friluftsliv, kroppsøving, idrett og mat/ernæring, og det utdannes høyt kvalifiserte kandidater til bl.a. skole, idrett, helsesektor, offentlig forvaltning og næringsliv. Instituttet samarbeider aktivt med arbeids- og samfunnsliv, deriblant Hedmark Fylkeskommune, kommuner i Hedmark, idrettslag- og kretser, særforbund, og andre eksterne aktører. Mye av samarbeidet skjer gjennom de ulike studier og felles forsknings- og utviklingsprosjekter. Prosjektet – En region i bevegelse er samtidig et viktig kompetanse- og fors-

kningsknutepunkt for å fremme helse og fysisk aktivitet i et livslangt perspektiv.

Den organiserte idretten i Hedmark Hedmark Idrettskrets (HIK)

Hedmark Idrettskrets er et fellesorgan for idretten i Hedmark og består av alle idrettslag, idrettsråd, og særkretser tilsluttet Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF).

I Hedmark er det registrert 374 lag. Hele 81 177 personer, i alle aldre, er medlemmer i den organiserte idretten i Hedmark.

Idrettens overbygning, HIK, representerer alle disse lagene og medlemmene overfor de regionale og sentrale myndigheter.

Hedmark Idrettskrets arbeider for at alle gis mulighet til å utøve idrett ut fra egne ønsker og behov. Hedmark Idrettskrets skal være en positiv verdiskaper for individ og samfunn.

I tillegg til idrettskretsens lovpålagte oppgaver; medlemsregistrering, lov og regelverk og økonomioppfølging, er det et sterkt fokus på følgende områder: 1. Kompetansearbeidet Hedmark idrettskrets gjør kompetanse tilgjengelig i lokale idrettsmiljøer. Klubbutvikling, lederutvikling, trenerutvikling og arrangementsutvikling. I tillegg gjennomfører kretsen temakvelder etter lokale ønsker og behov.

2. Idrettsråd Alle kommunene i Hedmark har idrettsråd. Disse ivaretas av en fadderordning i kretsstyret og i regionale samlinger der idrettskretsen samarbeider tett med fylkeskommunen.

31

Vedlegg 1 - Status Samarbeidspartnere Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

En av idrettsrådenes viktige oppgaver er å fordele LAM, Lokale aktivitetsmidler. Idrettsrådene hadde i 2013 kr. 6 087 489 til fordeling på våre 374 lag. Dette er 10.5 % av overskuddet fra Norsk Tipping som går direkte til lag med aktiviteter for barn og ungdom i alderen 6 til 19 år.

3. Særkretsene Særkretser har 81.177 aktive utøvere fordelt på 45 ulike særidretter. Til sammen er det 88.815 medlemskap i lagene.

Med utgangspunkt i Idrettspolitisk dokument vedtatt på Idrettstinget i Oslo 2011, har Hedmark idrettskrets vedtatt sin egen handlingsplan for perioden 2012 - 2014.

Den overordnede visjon er: - IDRETTSGLEDE FOR ALLE Dette innebærer fokus på: • å gi barn og unge et godt tilbud til fysisk aktivitet i lokalmiljøet • å sikre like muligheter for alle ut fra egne ønsker og behov • å ta vare på den unike frivilligheten • å motarbeide frafallet ved å sette lagene bedre i stand til å ta vare på alle Hedmark idrettskrets søker å realisere disse målsetningene i nært samarbeid med Hedmark fylkeskommune. Og det er HIK som er fylkeskommunens kontaktog samarbeidsledd innenfor organisert idrettsarbeid. Det er et godt samarbeid mellom HIK og fylkeskommunen. HIK tas med på råd når prioriteringen av spillemiddelsøknader, forslag til tildeling av mesterskapsstøtte og idrettsstipend skal utarbeides. Vi har også felles møter i fire regioner for kommuner og idrettsråd hvert år.

32

Idrettens Innlandet (IKI)

kompetansesenter

IKI er et prosjekt som startet i 2008 som et samarbeid mellom Norges Idrettsforbund, Oppland- og Hedmark fylkeskommuner, med lik finansiering fra de tre eierne. Målet har vært økt kompetansearbeid innenfor idretten og har hatt fokus på kompetanseknutepunkter, ernæring og idrett for funksjonshemmede. I Hedmark har det vært/er det tre kompetanseknutepunkter. Ett i Elverum med tilknytning til Høgskolen i Hedmark – En region i bevegelse, ett i Hamar som har hatt ernæring som fokus (avsluttet) og ett i Glåmdal med en idrettskoordinator for alle kommunene.

Fylkeskommunen har et nært samarbeid med IKI og har prioritert arbeidet høyt og da særlig målet om å få til fire kompetanseknutepunkt i Hedmark.

Prosjektet IKI er forlenget ut 2016 har disse hovedinnsatsområdene: • fortsatt arbeide med regionale kompetanse-knutepunkter • være NIFs forlengende arm i Innlandet ift ungdomsløftet og Ungdoms-OL, og skal jobbe med dette i samarbeid med idrettskretsene og fylkeskommunene • jobbe mot skolene i Innlandet fram mot Ungdoms-OL, også dette i samarbeid med kretser og fylkeskommuner. Skolene i denne sammenheng er først og fremst videregåendetrinnet, men også ungdomsskoler og høgskoler • jobbe sammen med kretsene når det gjelder kompetansehevende tiltak i idretten

Plan forVedlegg fysisk aktivitet 1 - Status i Hedmark Samarbeidspartnere 2014 - 2017

Olympiatoppen Innlandet (OLTI)

OLT Innlandet skal lede an og være pådriver for å utvikle morgendagens utøvere på veien mot den internasjonale toppidretten, samt sikre gode muligheter for dagens toppidrettsutøvere i Innlandet.

OLTI ønsker særlig å bidra til at flere idretter etablerer team/ kraftsenter i regionen, samt å bidra til god prestasjonsutvikling i utvalgte treningsmiljøer ved å sikre høy kompetanse på helsepersonell og trenere.

OLTI har vært i drift som et prøveprosjekt på Lillehammer i tre år.

OLTI skal være et kompetansesenter for utvikling av toppidrett gjennom å: • utvikle og implementere treningsfilosofi • skaffe fagpersoner i ulike miljøer • gi faglig støtte til trenere, ledere og utøvere • ta en sentral rolle i topptrenerutdanning og topplederutdanning • bistå med rådgiving og veiledning • være en frittstående sparringspartner • bistå i forskning og utviklingsprosesser regionalt • ta initiativ til og støtte fellestreninger mellom ulike idretter på utvalgte steder Målgruppevalg (hvilke miljø skal OLTI arbeide med): • Bistå i arbeid i talentfulle miljø (gjennomføringsevne og vilje) • Bistå i å definere arbeidskrav fra morgendagens utøver til fremtidig topputøver • Bistå i å utvikle organisasjonen som skal utvikle morgendagens utøvere til fremtidig topputøvere • Bistå i miljø i forhold til å kvalitetssi-

kre arbeidsprosessen gjennom systematisk evaluering • Fra starten av vil en evaluere og velge ut utvalgte miljøer og områder som en vil jobbe med og etter hvert vil en utvide til flere miljøer og områder • Bistå med å utvikle kvaliteten på tilbudet ved de videregående skolene som tilbyr toppidrett i regionen Fra årsskifte 2013 er OLTI vedtatt fra Norges Idrettsforbund som fast regional enhet, og skal ha arbeidsområde både i Oppland og Hedmark fylker. Nytilsatt daglig leder arbeider nå med å implementere Hedmark i tilbudet. Hedmark fylkeskommune sitter i ressursgruppa til Olympiatoppen.

Det frivillige skyttervesen (DFS)

DFS består av ca. 845 skytterlag, fordelt på 48 skyttersamlag spredt over hele landet. DFS har til en hver tid ca. 10 000 frivillige tillitsvalgte, som ikke mottar noe økonomisk kompensasjon for sitt arbeid.

En stab på ca. 15 ansatte i Oslo betjener skyttere og tillitsvalgte over hele landet.

DFS har et bredt spekter av skyteaktiviteter med rifle, som passer alle fra 10 til over 90 år. Landsskytterstevnet arrangeres årlig med mellom 4000 og 7000 deltakere.

DFS jobber ut fra følgende visjon: DFS skal være en framtidsrettet organisasjon med fokus på vårt bidrag til totalforsvaret, vår samfunnsrolle innen våpenkultur og skyting som sport.

Langtidsplanen for 2012-2016 fastslår at DFS skal forankre sin virksomhet i fem kjerneverdier. De såkalte fem F-er er: Forsvarsbygger, Folkesport, Frivillighet, Forbilde og Framtidsrettet.

33

Vedlegg 1 - Status Samarbeidspartnere Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

Aktiviteten i Hedmark fylke dekkes i praksis av fire skyttersamlag; Nord-Østerdal, Østerdal, Solør og Hedmark. Disse samlagene har til sammen om lag 80 skytterlag og om lag 10 400 aktive skyttere. Det avfyres ca. 2,2 mill. skudd årlig ved skytebanene i Hedmark. All aktivitet i skytterlagene foregår på dugnad, og ut over rent symbolske godtgjørelser har skytterlagene og skyttersamlagene ingen tillitsvalgte i betalte verv.

Skyting er svært populært i store deler av fylket og DFS har stor aktivitet. Skyting er én av få idretter hvor jenter og gutter konkurrerer i samme klasser. Både DFS som organisasjon, skyttersamlagene og skytterlagene har sterkt fokus på rekruttering, og en stor del av midlene som disponeres nyttes på ungdomsaktiviteter, inkludert utbygging av tidsriktige anlegg.

Fylkeskommunen har et godt samarbeid med DFS, og de tas med på råd når prioriteringen av spillemiddelsøknader skal utarbeides og vi har årlige møter med gjensidig utveksling av informasjon.

Det organiserte friluftslivet i Hedmark Alle friluftslivsorganisasjonene i Hedmark har det til felles at det økonomiske grunnlaget for aktivitet skaffes i all hovedsak ved medlemskontingent. Tilskudd kan oppnås til helt spesielle prosjekter som for eksempel restaurering av hytter, opparbeidelse av krevende turstier, skiløypepreparering, prosjekter innen viltog fiskeforvaltning, o.a.

Forum for Natur og Friluftsliv

Forum for Natur og Friluftsliv (FNFHedmark) er et samarbeidsforum for naturog friluftslivsorganisasjoner.

34

Norges Jeger- og Fiskerforbund har sekretariatet og det er ansatt en koordinator i 40% stilling ved kontoret i Elverum.

Hovedmålet for FNF-Hedmark er å styrke organisasjonenes arbeid med å ivareta natur- og friluftslivsinteressene i aktuelle saker og sikre friluftslivets natur- og kulturgrunnlag. I tillegg har FNF fokus på aktivitetstiltak. Bak etableringen av FNF står Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO), Friluftsrådenes Landsforbund (FL) og Samarbeidsrådet for naturvernsaker (SRN). FNF-Hedmark har de siste årene vokst med flere medlemsorganisasjoner (totalt 8 organisasjoner i fylket er tilsluttet) og blitt en viktig brikke i samordning av friluftslivssaker i fylket.

FNF-Hedmark vil fra 2014 bli invitert inn i prosessen med prioritering av spillemiddelsøknader.

Norges JegerHedmark

og

Fiskerforbund

Jakt og fiske er viktig som kultur- og friluftslivsaktivitet i Hedmark. Av friluftslivsorganisasjoner er det kun én som fullt ut dekker hele fylket, Norges Jeger- og Fiskerforbund Hedmark (NJFF-Hedmark).

NJFF-Hedmark har lokalforeninger i samtlige kommuner, i enkelte kommuner mer enn én – til sammen 63 foreninger. Fylkeslaget har kontor i Elverum. Det totale medlemstallet er på over 10 000 personer. Hovedmålet for hele NJFF-Hedmark er å arbeide for allmennhetens interesser – mest mulig av jakt- og fiskeområdene skal være åpent for folk flest.

NJFF-Hedmark m/ lokalforeninger satser på: • kursing og kompetanseheving av jegere og fiskere • rekruttering av nye jegere gjennom

Plan forVedlegg fysisk aktivitet 1 - Status i Hedmark Samarbeidspartnere 2014 - 2017

jegerprøvekurs • delta i forvaltningen av fisk- og viltressursene • bestandsregistreringer av vilt i fylket • kurs for all slags innlandsfiske, bl.a. kultiverings, - fluekaste, - og fluebinderkurs • kultivering av fiskevann etter avtale med grunneiere/grunneierforeninger • jakt- og fiskeskole for barn/ungdom • ungdomsarbeid, blant annet ungdomsleirer rundt om i fylket • bidra for allmennheten gjennom høy dugnadsinnsats for aktivitet innen jakt, fiske og friluftsliv

Den Norske Turistforening

Den Norske Turistforening (DNT) har medlemsforeninger i hele fylket: DNT Nord-Østerdal, Engerdal og Trysil Turlag, Finnskogen turistforening, Hamar og Hedemarken Turistforening (HHT), Odal Turlag og Rena og Omegn Turistforening. DNT har som formål å arbeide for et enkelt, aktivt, allsidig og naturvennlig friluftsliv og for sikring av friluftslivets natur- og kulturgrunnlag. Visjonen er: «Naturopplevelser for livet». HHT er den eneste turistforeningen som har ansatte,

de andre drives på frivillig basis.

Hovedoppgavene for turistforeningene er: • Rydde, merke og skilte turstier og foreslå/informere om turer f eks gjennom www.ut.no og på kart • Organisere fellesturer, leire, kurs og medlemsmøter både for egne medlemmer og andre interesserte • Arrangerer aktivitetsdager åpne for alle – f eks Kom deg ut-dagene vinter og høst, OPPTUR for 8.-klassene og mange arrangement med Barnas Turlag • Drift av hytter, både serveringshytter og overnattingshytter • Samarbeide med andre lag/foreninger og det offentlige om folkehelsetiltak med særlig fokus på nærmiljøaktiviteter • Tilrettelegge turtilbud for skoleklasser og barnehager • Bidra til felleskapet gjennom stor dugnadsinnsats for det enkle friluftsliv • Være aktiv samfunnsaktør både med tilrettelegging av aktivitet – men også gjennom å sikre friluftslivet natur- og kulturgrunnlag

Foto: HHT

35

Vedlegg Plan for fysisk 1 - Status aktivitet Samarbeidspartnere i Hedmark 2014 - 2017

Speiding

Norges speiderforbund er en barne- og ungdomsorganisasjon som består av cirka 600 medlemmer i Hedmark fordelt på to kretser. Hedmark krets består av 14 grupper med til sammen 490 medlemmer, mens Glåmdal krets har 110 medlemmer.

Norges speiderforbund er et av to speiderforbund i Norge, og utgjør sammen med KFUK-KFUM-speidere Speidernes fellesorganisasjon, som har i oppgave å utvikle og styrke speiderarbeidet i Norge.

KFUK-KFUM-speiderne består av 6 grupper med til sammen 84 medlemmer i Hedmark.

Speiding er friluftsliv året rundt med fokus på opplevelser sammen med andre. Speiding er samarbeid om oppgaver, og speiding er vennskap som oppstår og utvikles underveis - også på tvers av landegrenser.

For speiding foregår over hele verden og er en internasjonal, ideell bevegelse med

Foto: Thomas Cottis

36

ca. 38 millioner medlemmer i mer enn 150 land. Speiding handler om å engasjere seg for andre enn seg selv, både for dem en har rundt seg og for mennesker en ikke kjenner.

En kan være speider nesten hele livet.

Sentralt i det å være speider i Norge står friluftsliv, vennskap, samarbeid og opplevelser. Speiderbevegelsen er målstyrt.

Den har ett overordnet mål, og det er å utvikle selvstendige og ansvarsbevisste mennesker som kan være med og skape en bedre verden for alle.

Pilegrimsleden

Pilegrimsledene skal gi mulighet for vandring gjennom landskap som er rikt på natur-, kulturarv- og kulturopplevelser De skal tas vare på som en viktig del av den europeiske kulturarven og gi et unikt møte med norsk natur, kulturminner, kultur, tro og mennesker. Kulturminner, kulturmiljøer, natur og landskap skal for-

Plan forVedlegg fysisk aktivitet 1 - Status i Hedmark Samarbeidspartnere 2014 - 2017

midles, tas vare på og være ressurser for verdiskaping og utvikling av lokale miljøer.

Natur-, kultur- og landskapsopplevelser i kombinasjon med friluftsliv inngår som viktige elementer i pilegrimsvandringen.

Pilegrimssatsinga har et potensial ut fra folkehelseperspektivet. Når flere mennesker vandrer langs pilegrimsveiene, betyr det at flere er sammen om fysisk aktivitet.

Annet friluftsliv

Andre organisasjoner/institusjoner driver også med friluftsliv i stor utstrekning, selv om dette ikke er hovedformålet for disse organisasjonene. Dette kan være Røde Kors Hjelpekorps, 4H, turforeninger, løypelag, allmenninger, hytteforeninger, velforeninger, frisklivssentraler, frivillighetssentraler, trimgrupper, idrettslag mfl.

Ny teknologi kan være et godt verktøy for å øke antall aktive i friluftsliv, i tillegg til å øke aktivitetsnivået for dem som allerede utøver friluftsliv. Det finnes i dag mange apper som stimulerer til å trene ute i naturen, eller som gir gode tur- og aktivitetsforslag. Geocaching er en ny aktivitet som er direkte forankret i ny teknologi.

Man vil nok se en vesentlig utvikling av ny teknologi knyttet til friluftsliv i årene som kommer.

Andre interesser som folk har, kan også være med på å øke friluftslivsaktiviteten i befolkningen. Eksempler på dette kan være turorientering, naturfotografering, trim av hund/hest mm.

Egenorganisert fysisk aktivitet Egenorganisert fysisk aktivitet foregår gjerne i nærmiljøet, rundt skoler, i treningssentre, i klatrevegger, svømmehaller og på turveier og -løyper. 80 % av treningsaktiviteten for voksne er egenorganisert og tallet for ungdom er 59 %.

Helsemyndighetenes anbefalinger er 60 minutter daglig aktivitet for barn og 30 minutter for voksne.

Andelen i befolkningen som er fysisk aktive i form av trening på fritiden har økt jevnt de siste 30 år. Den største økningen finner vi hos kvinner og blant den eldre delen av befolkningen. Økningen er størst blant de med høy utdanning og inntekt.

Nyere forskning viser at nordmenn trener mer enn før mens hverdagsaktiviteten er redusert. Dette har sammenheng med livsstil og vaner og en mer stillesittende hverdag. Fysisk inaktivitet er derfor et voksende samfunnsproblem. Det er kun 20 % av befolkningen som oppfyller myndighetenes anbefalinger om daglig fysisk aktivitet.

Populære egenorganiserte aktiviteter er å gå, jogge, skiløping, sykle og trene på treningssenter. Blant ungdom har livsstilsorientert sport, inkludert ekstremsport hatt stor vekst. Dette er aktiviteter som er drevet fram av ungdom for ungdom.

Eksempel her er brett- og luftidrettene, samt skateboard, sandvolleyball og frisbeegolf i nærområder.

For å legge til rette for disse aktivitetene er det viktig med attraktive anlegg i nærmiljøet og rundt skolene.

37

Vedlegg Plan for fysisk 1 - Status aktivitet Samarbeidspartnere i Hedmark 2014 - 2017

Blant de inaktive er det mangel på motivasjon, tid og oppfatningen om at trening og mosjon er kjedelig årsakene som trekkes frem for å forklare hvorfor de er fysisk inaktive.

En dytt for å komme i gang, god tilgjengelighet til anlegg og tilgang til trening som ikke koster for mye er faktorer som bidrar til å redusere inaktivitet.

Andre utviklingstrekk som er viktige for fremtidig planlegging og tilrettelegging er; • Stadig større del av befolkningen bosetter seg i tettbebygde strøk med de konsekvenser det har når det gjelder å tilby innbyggerne gode muligheter for å drive idrett og fysisk aktivitet.

• Norge vil i de kommende år få en økning i antall eldre, og mange eldre ønsker og har muligheten til å drive med trening og mosjon.

• Et kulturelt og etnisk mangfold i befolkningen kan ha innvirkning på aktivitetsomfang og ikke minst hvilke typer aktiviteter som oppfattes som attraktive.

• Samspill eller konkurranse mellom frivillig lag/foreninger, kommuner, private og kommersielle tilbydere av idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv.

Prosentandel av befokningen som har benyttet anlegget en eller flere ganger i uka. Splittet på alder.

Kilde: Norsk Monitor 2009/2010

38

Vedlegg 2Plan - Anlegg for fysisk for idrett, aktivitet friluftsliv i Hedmark og fysisk 2014 aktivitet - 2017

Vedlegg 2 Anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Dette vedlegget er ment som et styringsverktøy for tildeling av spillemidler til anlegg for idrett og friluftsliv i Hedmark.

Det gis en vurdering av hvilke anleggstyper det er mangel på i fylket, hvilke det er god dekning på og hvilke nye anleggstyper som kan være aktuelle for tilskudd i framtida.

Det presiseres at kommersielle aktører ikke er stønadsberettiget.

Bestemmelsene om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet endres årlig og for søknadsåret 2014 er det gjort vesentlige endringer som er verdt å merke seg.

Du finner dokumentet på www.idrettsanlegg.no/publikasjoner.

Universell utforming

Det er et krav at idrettsanlegg som hovedregel skal være tilgjengelig for alle så lenge det ikke går på bekostning av idrettens krav. Dette gjelder både utøvere, trenere, lagledere, publikum og andre.

Ved rehabilitering av anlegg vil det bli lagt vekt på at anlegget blir tilpasset mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Samarbeid om større anlegg

Anleggskostnadene, særlig på de større anleggene, har økt kraftig, og det vil i framtiden være naturlig å samarbeide over kommunegrenser om prosjekter.

Friluftslivsanlegg er ofte relativt rimelige, men da friluftslivet gjerne skjer på tvers av kommunegrenser, vil det også her være naturlig med samarbeidsprosjekter.

Større interkommunale anlegg hvor flere kommuner går sammen om investering og drift, kan få mer spillemidler, inntil 30 %.

Anleggsregister

Kultur- og kirkedepartementets register for idrettsanlegg og spillemiddelsøknader er avgjørende for at ordningen skal fungere tilfredsstillende. Registeret er også database for forskning på idrettsanlegg.

Opplysningene i registeret er også grunnlag for tildeling av spillemidler. Derfor skal kommunene, for å være berettiget til midler, oppdatere registeret årlig (www. idrettsanlegg.no).

Oshallen

39

Vedlegg 2 - Anlegg for idrett, friluftsliv fysisk aktivitet Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014og - 2017

I anleggsregisteret er det pr dato registrert 846 eksisterende nærmiljøanlegg og 2 553 eksisterende ordinære anlegg i Hedmark.

Anleggsstatus og behovsvurdering – ordinære anlegg

Kriterier ved prioritering av søknader om spillemidler

Andre anlegg

Fylkesrådet har i 2013 lagt vekt på følgende kriterier når de har prioritert spillemiddelsøknadene: • Gjentatt søknad (fått deltilskudd i fjor) • Tilleggssøknad (anlegg som har blitt vesentlig dyrere enn budsjettert) • Føringer fra kulturdepartementet (f.eks. utskifting av PCB-holdige lys) • Universelt utformede friluftslivsanlegg (ut i fra statens satsing på ett UU-anlegg i hver kommune innen 2025) • Kommunens prioritering • Anlegg som er viktig for flere kommuner • Hvor mange år søknaden har stått i kø • Total søknadssum fra kommunen • Tidligere tildelinger til kommunen • Forholdet dyre anlegg – billige anlegg • Framtidige behov/søknader – vurderes for å unngå opphopning i enkelte kommuner • Privat eller offentlig utbygger

Fra tildelingsåret 2014 vil Hedmark fylkeskommune få tildelt en pott med spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Fordeling mellom ordinære anlegg og nærmiljøanlegg er opp til fylkeskommunen selv. Det vil bli vurdert å fjerne etterslepet på nærmiljøanlegg, da det vil få liten konsekvens for de ordinære anleggene.

40

Følgende andre anleggstyper er registrert i Hedmark: Bueskyting, et anlegg i Hamar og Engerdal. Squashanlegg, et anlegg i Hamar, Stange, Åsnes og Elverum. NordOdalshallen har også tilbud om squash.

Bowling

Det er registrert to bowlinganlegg i Hedmark, Åsnes og Hamar. Vi vet også at det finnes flere ikke registrerte anlegg og disse drives kommersielt.

Curling

Hedmark har en ishall med curlingtilbud, Vikingskipet på Hamar. Lillehammer har fått en egen curlinghall som også brukes av Hedmarkinger. Kongsvinger skal rehabilitere/bygge ny ishall, men det er ikke avklart om denne skal inneholde tilbud for curling. Ishaller er meget dyre både å bygge og drifte, så det ansees som lite aktuelt å bygge flere ishaller med tilbud om curling i Hedmark.

Dans

Dans foregår i mange forskjellige lokaler, både kulturbygg og idrettsanlegg. Ofte er disse lokalene lite tilrettelagt for dans, med dårlige gulv og ellers ingen fasiliteter (speilvegger ol). Det oppfordres ved bygging av nye flerbrukshaller at man legger til en aktivitetssal for gruppeaktiviteter, dans og kampsport.

Fotball

Anleggsregisteret viser totalt 314 fotballbaner. Disse fordeler seg på 85 grusbaner, 198 gressbaner og 31 kunstgressbaner

Vedlegg 2Plan - Anlegg for fysisk for idrett, aktivitet friluftsliv i Hedmark og fysisk 2014aktivitet - 2017

(hvorav 21 er 11er baner). Standarden på banene er variabel, men må stort sett sies å være god. I tettstedene er det ofte svært stor belastning på gressbanene og vanskelig å holde en god standard. Derfor har mange idrettslag bygget, eller har planer om å bygge, kunstgressbane. Hos de mindre klubbene er det mangel på økonomi som kan gjøre at vedlikeholdet blir mangelfullt.

og skal man ha vinterdrift på disse blir det da viktig å sørge for en miljøvennlig og god drift. Det kan også være behov for kombinasjonsanlegg mellom fotball og nye idretter i Norge som for eksempel rugby og amerikansk fotball.

Grusbanene er oftere av dårligere standard. De fleste grusbaner er nå ute av bruk eller bare i bruk på de «vanskeligste» periodene av året.

Det er en storhall for fotball i Kongsvinger, denne har også mobilt golv (22x44 m) for andre hallidretter. Vikingskipet på Hamar har kunstgressdekke, men brukes mindre til fotballaktiviteter etter at istiden ble vesentlig forlenget. I tillegg finnes det tre mindre fotballhaller i fylket (Moelv, Trysil og Våler). Etter det vi kjenner til er det to fotballhaller under planlegging, Tynset og Hamar (Fart).

Hedmark er bra dekket med fotballbaner, men det må likevel prioriteres tilskudd til nye baner, og da i all hovedsak kunstgressbaner. Kulturdepartementet prioriterer kunstgressbaner uten undervarme

I tillegg vil ball-løkker og ballbinger i nærmiljøet prioriteres ved tildeling av spillemidler.

Ballflater Tynset barneskole

41

Vedlegg - Anlegg for idrett, friluftsliv fysisk aktivitet Plan for 2fysisk aktivitet i Hedmark 2014og- 2017

Sveum idrettspark, Ringsaker

Friidrett

Det er til sammen registrert 48 friidrettsanlegg i Hedmark. Disse er fordelt på en friidrettshall (Stangehallen Riksanlegg), en flerbrukshall i Moelv hvor det er tilrettelagt for friidrett, 30 anlegg med 400m løpebane og 16 delanlegg for friidrett.

Av de 30 anleggene med 400m løpebane er det 6 anlegg med fast dekke. Dette er Romedal Stadion i Stange, Skansesletta i Kongsvinger, Åkrestrømmen i Rendalen, Trysil stadion, Rena leir i Åmot og Sveum i Brumunddal.

Stangehallen er et innendørs friidrettshall med 200 meter løpebane.

Limtrehallen i Moelv er en kombinert fotball og friidrettshall med delanlegg friidrett.

Siden 2009 er Trysil og Skansesletta Kongsvinger bygget nye med kunststoffdekke. Hamar stadion er nedlagt, og det er under oppføring et nytt friidrettsanlegg med kunststoffdekke som en del av Børstad idrettspark. I Elverum er det vedtatt nytt friidrettsanlegg med kunststoffdek-

42

ke på Terningen Arena og muligens Friplassen. I de andre kommunene har vi ikke informasjon om noen utbyggingsplaner.

Vår oppfatning er at det er forholdsvis liten aktivitet innen friidrett i Hedmark for tiden. Det er noen aktive miljøer rundt der det er baner med kunststoffdekke. Ellers er det dårlig, og dette synes også på anleggene. Veldig mange av grusbanene er dårlig vedlikeholdt og mange er blitt så dårlige at de ikke kan benyttes til friidrett.

Med de økte krav til standarden på friidrettsanleggene vil det i de fleste kommuner være tilstrekkelig med ett anlegg med rundbane for friidrett. Delanlegg for friidrett (anlegg uten rundbane) kan være et aktuelt supplement til disse.

Hedmark bør ha ett friidrettsanlegg med 8 løpebaner for å kunne arrangere NM. Utover dette bør det være tilstrekkelig med 6 rundbaner. Det bør minimum være et komplett friidrettsanlegg i hver

Vedlegg 2Plan - Anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk for fysisk aktivitet i Hedmark 2014aktivitet - 2017

region med kunststoffdekke. Dvs. at det er Nord-Østerdal som bør prioriteres for friidrett. De har pr i dag ikke en rundbane (grus) som er i god nok stand for trening eller konkurranser.

Friluftsliv

Det gis spillemidler til bygging/opparbeidelse av turstier, turløyper, turveger, skiløyper, turkart og dagsturhytter. Videre gis det spillemidler for å bedre tilgjengeligheten for funksjonshemmede slik som kanoutsett, fiskebrygger, plankestier mm.

Det er en utfordring for Hedmark i større grad å utnytte de rike natur- og friluftsmuligheter som finnes her. Det er registrert 308 anlegg i Hedmark, 67 av disse er badeplasser, 23 dagsturhytter, 13 overnattingshytter, 11 turløyper, 185 turstier, 3 friluftsområder og 5 turveger. Et er ikke definert.

I planlegging og bygging av slike anlegg må en ta hensyn til kulturminner. All tilrettelegging skal ha som prinsipp at den skal være mest mulig miljøvennlig.

Friluftslivsanlegg er ofte billige å bygge, samtidig som undersøkelser viser at de har høg brukerfrekvens av både aktive utøvere og turgåere. Dette er anlegg som må prioriteres for spillemidler i fremtiden. Det er viktig at kommuner samarbeider om friluftslivsprosjekter da friluftslivet ofte foregår på tvers av kommunegrenser.

I tillegg til de registrerte anleggene er det mange ikke registrerte anlegg i fylket.

Nasjonalt turstiprosjekt, som gir midler til merking av stier, vil bedre kvaliteten på anleggene i Hedmark.

Golf

Hedmarks første golfanlegg ble bygd på Starmoen i Elverum og det er i dag 6 baner med 18 hull i fylket. Disse er Vinger golf, Starmoen, Mjøsen, Sorknes, Trysilfjellet og Atlungstad. De to sistnevnte er bygget uten spillemidler. I tillegg finnes det noen mindre baner og øvingsområder. Interessen for golfsporten har stabilisert seg, men det er vanskelig å få god økonomi og nyetableringer må vurderes nøye.

Idrettshaller

Det er pr. dato 34 idrettshaller - såkalte flerbrukshaller - i Hedmark fylke. Disse er spredt rundt i fylket, men med en konsentrasjon på Hedmarken og i Elverum.

Det er tre kommuner som ikke har flerbrukshall; Alvdal, Folldal og Tolga. Siden 2009 er det bygd ny hall på Os, Kvikne, Elverum (Terningen), Brøttum og på Nes i Ringsaker. Idrettshallene er flerbrukshaller og benyttes til håndball, badminton, basketball, boksing, bordtennis, bueskyting, innebandy, judo, karate, taekwondo, turn, dans, vektløfting, styrke¬trening, volleyball, tennis, fotball mm.

Det er under planlegging flerbrukshall i Ottestad og spesialhall håndball på Hamar.

Basishall/turnhall

Elverum (Terningen) har bygget turnhall og Løten har bygget en basishall.

Idrettshus

Med idrettshus menes klubbhus/skytterhus, garderober, hus for vedlikeholds- og idrettsmateriell, varmestuer osv. Det er til sammen registrert 346 slike hus. I tillegg er det flere garderober i tilknytning til samfunnshus.

43

Vedlegg 2 - Anlegg for idrett, friluftsliv fysisk aktivitet Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014og - 2017

Klatrevegg i nye Kvikne flerbrukshall

Det vil også i framtida være behov for nye idrettshus. Disse er viktige som møtesteder på anleggene, men vi bør i første omgang prioritere ”å ta vare på” eksisterende anlegg. Dvs. å prioritere rehabilitering, energiøkonomisering, ombygging og tilbygg av eksisterende idrettshus og eventuelt komplettere med nye bygg på eksisterende anlegg. På mange steder vil det også være gunstig å samlokalisere funksjoner knyttet til idrettshus i en flerbrukshall.

Ishaller

Det er til sammen fem ishaller i Hedmark.

Kongshallen i Kongsvinger, Storhamar ishall, Nordlyshallen (Hamar OL-Amfi), Vikingskipet og Rendalen ishall. Sistnevnte er en såkalt kaldhall uten kunstfrossen is. Vikingskipet er nasjonalanlegg for skøyter, noe som utløser både statlige og fylkeskommunale tilskudd.

Det er forhåndsgodkjent planer for rehabilitering av Kongshallen i Kongsvinger.

tilknytning til eksisterende eller nye flerbrukshaller. Mindre utvendige klatreinstallasjoner kan være som en del av et skoleanlegg eller et nærmiljøanlegg.

Kampsport

Luftsport

Det oppfordres ved bygging av nye flerbrukshaller at man legger til en aktivitetssal for gruppeaktiviteter, dans og kampsport.

Klatring

Klatring er en idrett i vekst. Det er bygget klatrevegger i noen idrettshaller i Hedmark; Holmenhallen på Tynset, Rena idrettshall, Kongsvingerhallen, Terningen Arena og på Hedemarkstoppen. I tillegg er det en liten klatrevegg i Skarneshallen i Sør-Odal, Kvikne i Tynset og et klatresenter på Flisa, som er en del av Åsnes Aktivitetssenter. Det finnes også kommersielle klatrevegger slik som Espern på Hamar.

Eventuelle nye klatrevegger må legges i

44

På Østre Æra i Åmot kommune er det anlegg for fallskjermhopping og på Starmoen i Elverum og i Trysil er det anlegg for seilfly. Ved anlegget i Elverum er det nye planer for en hangar til (pga. nye krav til vedlikehold av fly) og noe ombygging av eksisterende hangar. Det er også luftsportsanlegg på Tynset, i Mesnalia og i Folldal.

Hanggliding/paragliding utøves flere steder der det naturlig ligger til rette. Eventuelle nye planer og søknader kan vurderes for spillemiddeltilskudd.

Vedlegg 2Plan - Anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk for fysisk aktivitet i Hedmark 2014aktivitet - 2017

Motorsport

Det er tilsammen 10 motorsportsanlegg registrert i Hedmark. De fleste av disse anleggene har en bra standard, men det må påregnes midler til rehabilitering og nybygging.

Det er bygget nye motocrossanlegg på Tresamoen i Stor-Elvdal og på Slettholen i Nord-Odal. På Sæteråsen i Trysil er det planer om et klubbhus/verksted.

Orienteringskart

Til sammen 395 O-kart i Hedmark er registrert i idrettsanleggsregisteret. Ca. 100 av disse er skolekart/nærmiljøkart og 5 er skiorienteringskart. Hedmark er et av de fylkene i Norge som har flest O-kart.

Med så mange o-kart i fylket setter dette store krav til re synfaring av kartene. Det vil derfor være nødvendig å prioritere spillemiddeltilskudd til rehabilitering/ resynfaring av kartene i fremtiden.

Videre blir det viktig at alle skoler har tilgang til et område med nær O-kart, slik at elevene blir kjent med bruk av kart og kompass. O-kart og nær-O-kart er også viktige anlegg for turgåing, friluftsliv og lavterskelaktivitet, og vil derfor kunne brukes av turlag, frisklivssentraler osv.

O-kart blir i dag produsert digitalt, så kartene ligger i baser og skrives ut ved behov etter at løypene er lagt.

Riding

Det er registrert 12 små og store rideanlegg i Hedmark. Det er bygget ridehall både i Kongsvinger, Elverum og Grue.

Det finnes også flere kommersielle anlegg som ikke har fått spillemidler.

Behovet i framtida ser ut til å være reha-

bilitering/utbygging av eksisterende anlegg samt å tilrettelegge for stier til turridning.

Roing

Det er 3 anlegg for roing i Hedmark. Vingersjøen i Kongsvinger er et stort anlegg som er rehabilitert. Ved Mjøsa har Hamar Roklubb et anlegg på Tjuvholmen. Ringsaker Roklubb har et anlegg i Brumunddal, men her er det liten aktivitet. Det er god dekning på roanlegg i Hedmark.

Ski - alpint

Det er registrert 13 alpinanlegg i Hedmark. De største anleggene er kommersielt utbygd og uten tilskudd av spillemidlene. De er derfor ikke registrert i registeret. Vi kjenner til følgende anlegg: Dalholen, Hummelfjell på Os, Savalen på Tynset, Renåfjellet i Rendalen, Østfjell og Sølenstua i Engerdal, Trysilfjellet, Fageråsen og Fulufjellet i Trysil, Digeråsen i Åmot, Øvernløypa, Natrudstilen, Sjusjøen, Brøttum og Tørudbakken i Ringsaker, Lierberget i Hamar og Budor i Løten.

I forhold til disse anleggene vil det være viktig for idretten å sikre seg avtaler som gir mulighet til å komme inn med trening og konkurranser. Dekningen når det gjelder alpinanlegg må sies å være god. Og en videre utbygging bør legge vekt på barnebakker, snøbrettanlegg og rehabilitering av eksisterende anlegg. Under rehabilitering av anlegg bør man legge vekt på et variert tilbud slik at nye ungdomstrender får sine anlegg.

Ski - hopp

Det er registrert til sammen 94 hoppbakker i fylket. Mange av anleggene er gamle og det finnes dessverre mange som er forfalt og ikke lenger kan brukes.

45

Vedlegg Plan for fysisk 2 - Anlegg aktivitet for idrett, i Hedmark friluftsliv 2014og - 2017 fysisk aktivitet

Lierberget, Hamar. Foto: Ole-Martin Hafslund

Det finnes 6 storbakker (over K-60) i Hedmark: Våler (K-65), Våler (K-90), Folldal (k-74), Trysil (K-60-70), Rena (K-90) og Rena (K-120). Alle bakkene i Stormoegga i Folldal er i stand. Bakkene på Rena er oppgradert med modernisering av profil og snøproduksjonsanlegg. I tillegg finnes det en eldre 60 metersbakke i Dalsbygda (Nonsåsen) som er i bruk noen uker i året.

bakkene skal få plast i løpet av 2014. Dette er et samarbeid med alle skiklubbene på Hedmarken og anlegget vil ta over for de gamle bakkene som finnes i de fire kommunene Hamar, Stange, Løten og Ringsaker. Anlegget ligger i tilknytning til alpin/skileikanlegget i Lierberget. Lierberget har fått ekstrabevilgninger fra KKD/ Skiforbundets «Rammeprogram for plast i hoppanlegg».

Rekrutteringsanlegg som er i stor bruk er Trysil, Folldal, Alvdal, Elverum (også med plast). Ellers finnes det mindre bakker rundt omkring, ofte i tilknytning til skoler.

I sør-fylket sliter man med snø om vinteren, så her meldes det ikke om stor hoppaktivitet.

Et liknende anlegg er under oppføring på Tolga med fire bakker fra K10-K60 uten plast. Her blir det også et skileikanlegg i tilknytning.

Rena planlegger også et rekrutteringsanlegg med fire bakker fra K10-K62 uten plast som ligger sammen med de to store bakkene.

Hedmarken har fått et nytt rekrutteringsanlegg i Lierberget, Hamar. Anlegget består av fire bakker fra K15-K60. Alle

46

Behovet synes å ligge i små ”skolebakker”.

Vedlegg 2Plan - Anlegg for fysisk for idrett, aktivitet friluftsliv i Hedmark og fysisk 2014aktivitet - 2017

Ski - langrenn

Det er registrert 449 skiløyper og langrennsanlegg i Hedmark. Her blir tallet veldig høyt, da et skianlegg kan deles opp i mange enheter (2km, 3km, lys, rulleski, stadion mm).

Vi har mange langrennsanlegg i Hedmark som holder en standard til å kunne arrangere et Norgesmesterskap. Mjøsområdet og er godt utbygd med store langrennsanlegg. I tillegg ligger OL-anlegget på Lillehammer i Mjøsområdet. Nord i fylket er det også godt med langrennsanlegg.

Det er god dekning med lysløyper. Det vil i framtiden bli prioritert spillemidler til rehabilitering av eksisterende langrennsanlegg og lysløyper (inkl. utskifting av PCB). Eventuell flytting av anlegg på grunn av beliggenhet i forhold til endrede snøforhold kan også prioriteres.

Det er bygget noen rulleskibaner i Hedmark: Nordstumoen ved Koppang, Stor-

moegga i Folldal, Kongsvinger skistadion, Trysil-Knut skiarena, Savalen skiarena Tynset, Natrudstilen Ringsaker og Hummelfjell Os.

Ski - skiskyting

Skiskyting vil i det alt vesentlige samarbeide med langrenn og bruke langrennsanleggene. Det er totalt registrert 19 skiskytteranlegg i Hedmark hvorav 5 har 30 skiver (Veldre sag Ringsaker, Stormoegga Folldal, Trysil, Hummelfjell Os og Varden Os). I tillegg er det 30 skiver på Natrudstilen skiarena, men de har ikke søkt om spillemidler.

Veldre sag er de første i landet som har fått elektroniske skiver.

Ut fra aktiviteten innen skiskytingen er dekningen god, men sentrale Hedmarken mangler asfaltert rulleskiløype i tilknytning til skiskytteranlegg. Pr. i dag er det Natrudstilen, Trysil, Os og Folldal som har skiskytteranlegg kombinert med asfaltert rulleskiløype.

Stormoegga skiskytteranlegg, Folldal

47

Vedlegg Plan for fysisk 2 - Anlegg aktivitet for idrett, i Hedmark friluftsliv 2014og - 2017 fysisk aktivitet

Snøproduksjonsanlegg

Pga. klimaendringer og større krav til preparering og trasebredder, vil behovet for snøproduksjonsanlegg øke.

Skyting

Det er registrert i alt 209 skyteanlegg i Hedmark; 141 utendørs skytebaner, 29 innendørs skytebaner og 39 skytterhus.

Det gis spillemidler både til anlegg som er en del av Norges Skytterforbund (NIF), Norges Jeger- og fiskerforening og Det Frivillige Skyttervesen (DFS).

Det er god dekning av skytteranlegg i Hedmark. Mange anlegg har blitt oppgradert med elektroniske skiver, men det gjenstår flere anlegg med gamle skiver.

Det anbefales at det samarbeides om anlegg slik at flere klubber kan bruke samme anlegg og spleise på oppgradering og drift.

Det finnes 30 leirdueanlegg i Hedmark og 23 viltmålbaner.

Skøyter

Skøytebaner er i regelen kombinert med fotball-/friidrettsbaner og antallet baner varierer fra år til år avhengig av hvilke som blir islagt. Idrettsanleggsregisteret viser at det er 12 hockeybaner og fire hurtigløpsbaner i Hedmark med naturis.

Utendørs kunstisbane på Savalen i Tynset er nedlagt. Vikingskipet har i de senere år fått forlenget istiden vesentlig noe som har økt bandyaktiviteten betraktelig.

Svømming/stup

Det fines i dag 42 svømmeanlegg. Hoveddelen er såkalte opplæringsbasseng med en lengde på 12,5 m. Ankerskogen svømmehall i Hamar har en banelengde på 50 m. Ellers er det svømmeanlegg med 25 m lengde i Kongsvinger, Åsnes, Elverum, Skarnes, Hamar og Rena. Konsentrasjonen av basseng er størst i Hamarregionen.

Svømmebassenget i Os i tilknytning til den nye Oshallen

48

Vedlegg 2Plan - Anlegg for fysisk for idrett, aktivitet friluftsliv i Hedmark og fysisk 2014aktivitet - 2017

Stuping er det muligheter for i anleggene i Hamar, Elverum, Kongsvinger og Rena.

lagt pga. vegbygging. Det arbeides for et erstatningsanlegg.

Alle kommuner i Hedmark har et eller flere innendørs svømmeanlegg, men anlegget i Grue er stengt. Elevene i Grue kjøres til nabokommunene for svømmeopplæring. Det er ikke planer om rehabilitering eller nytt svømmebasseng i Grue. I Trysil er det offentlige svømmebassenget stengt, men ungene har opplæring i et rehabiliteringsbasseng. Anlegget på Nes i Ringsaker er midlertidig stengt. Brøttum i Ringsaker vurderes nedlagt.

Vannskisport

Siden 2009 er bassengene i Rendalen, Engerdal, Stange og Kongsvinger rehabilitert. To skolebasseng er lagt ned, Hamar (Rollsløkken 2009) og Trysil (2010). Ankerskogen svømmehall er nylig rehabilitert og utvidet. Tynset har prosjektert en ny 25m, og har fått ekstra midler fra staten til anlegget.

En del innendørs svømmeanlegg begynner å bli gamle. Sjøl om flere er rehabilitert, må en ombygging/rehabilitering, inkl. Enøk-tiltak og ombygging etter nye krav til rensing og ventilasjon, prioriteres.

Derfor skal rehabilitering av eksisterende anlegg prioriteres for tilskudd av spillemidlene.

Alle kommuner skal ha tilgang til minimum ett opplæringsbasseng.

Tennis

Det er registrert til sammen 16 utendørs tennisanlegg i Hedmark. Innendørs rackethall er bygget ved Ankerskogen i Hamar. Tennis/badminton i flerbrukshaller og utendørs tennisanlegg må prioriteres før eventuelt nye spesialhaller.

Hamar sitt tennisanlegg er vedtatt ned-

I Skarnes i Sør-Odal er det bygget et stort anlegg for vannskisport – SIAP som holder internasjonal standard og blir mye brukt til både treninger, samlinger og konkurranse.

Vannskisporten har et mindre anlegg på Mjøsa ved Moelv.

Rehabilitering av ordinære anlegg ”Rehabilitering av et anlegg er en istandsetting av anlegget som skal gi en vesentlig funksjonell og bruksmessig standardheving i forhold til dagens situasjon. Rehabilitering kan bety et inngrep i anleggets struktur og utforming for å tilpasse det til nye funksjoner og bruksområder”.

Forutsetningen for å yte stønad til rehabilitering av eldre anlegg er at det gir større og bedre forhold for idrettsutøvelse og at ombyggingen ikke skyldes mangelfull planlegging, feil drift eller dårlig vedlikehold.

Det er mange idrettsanlegg i Hedmark, og tidligere i planen er det påpekt viktigheten av å ”ta vare på” de anleggene vi har. Dette er i også i tråd med Statens idrettspolitikk. Rehabilitering av eksisterende anlegg skal derfor prioriteres ved tildeling av spillemidler i Hedmark fylke.

Midlene som fordeles til rehabilitering, er fra den samme potten som til ordinære anlegg.

49

Vedlegg 2 - Anlegg for idrett, friluftsliv fysisk aktivitet Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014og - 2017

Anleggsstatus og behovsvurdering nærmiljøanlegg

ble også verdsatt fra kommunene og søkerne. Ordningen har betydd spesielt mye for de små kommunene og lagene.

Definisjonen på et nærmiljøanlegg: ”nærmiljøanlegg er anlegg eller områder tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo- og/eller oppholdsområder ”.

Det kommer stadig nye trender. F.eks. anlegg for amerikansk fotball, rugby og cricket har vi ikke enda i Hedmark. Det er mulig å få spillemidler til slike anlegg.

Fylkeskommunen kan via spillemidlene gi tilskudd til nærmiljøanlegg. Det blir gitt tilskudd til flerbruksflater på alle typer underlag, skileikanlegg, rullebrettanlegg, mindre hopp- og alpinanlegg, klatre-/buldrevegger, sandvolleyballbane, kart for nærområder, turstier/skiløyper i nærområde mm.

Disse anleggene er viktige i lokalsamfunnet og nærmiljøet, spesielt for barn og unge, og gis derfor høg prioritet ved tildeling av spillemidler i Hedmark fylke. Det er viktig å samlokalisere disse anleggene til skolenes uteområder og/eller idrettsanleggene.

I Hedmark finnes det følgende nærmiljøanlegg: Det finnes 1 frisbeegolfanlegg, 39 skileikanlegg, 25 sandvolleybaner, 337 ballbaner/balløkker, 49 ballbinger, 4 bmx-anlegg, 27 hinderløyper, 12 skateboardanlegg.

Mens hele 195 anlegg er definert som «Ulike småanlegg».

Nye trender

Ellers ser vi at nærmiljø- og friluftslivsaktivitetene har blitt veldig populære.

Aktiviteter for store grupper der man lager lokale, gjerne bynære tur- og lysløyper, gang- og sykkelstier.

Man ser også en framvekst av den uorganiserte idretten/aktiviteten, spesielt for ungdom. Det gjelder livsstilsorientert ungdomssport slik som brett- og luftidrettene. Mye av livsstilsporten foregår ute hvor man klatrer eller bruker naturen på andre måter. I tettsteder, skoleområder ser man etter hvert gode eksempler på spennende «lekeparker» for ungdom, parkour, skateanlegg, frisbee-anlegg, sandvolleyballbaner, møteplasser med div. apparater/anlegg.

Trening på treningssentre i form av styrketrening, spinning og ulike former for dans og gruppetrening er ingen ny trend men er et tilbud i stadig utvikling som holder seg populært.

Ordningen for mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg er tatt bort. Dette var en meget benyttet ordning i Hedmark og Hedmark fylkeskommune avsatte ekstra midler av rentemidlene for å kunne innfri de fleste søknadene. Den fortløpende saksbehandlingen med mindre byråkrati Foto: Jan Åge Gjerstad

50

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

51