2 minute read

Ta det med ro. Ta det på sparket.

Har du noen gang tenkt: «Det der kunne aldri jeg klart»? Kanskje da du hørte om noen som klatret opp på verdens høyeste fjell baklengs, eller noen som krabbet naken over glødende kull. Vel, mange tenker det samme når de hører om heltene som har valgt frivillig å stå foran en klasse med tjue–tretti umotiverte ungdommer i et trangt klasserom med tung luft – dag etter dag, år etter år.

Læreryrket er ikke for de feige. Man må være minst like tøff som de som krabber på kull, og kjempe hardere om oppmerksomheten.

Så hvorfor velger så mange mennesker å ta på seg dette yrket? (Det kan iallfall ikke være lønna.) Selv valgte jeg det fordi jeg liker å lære bort, og ikke minst fordi det er et av samfunnets viktigste yrker. Man får være med på å forme de unge menneskene som er fremtiden, og hva kan være mer givende enn det? Det var ikke et retorisk spørsmål. Svaret er lang sommerferie.

Resten av året må lærerne gi mye av seg selv og jobbe hardt i det trange klasserommet med tung luft. Heldigvis finnes det råd som kan gjøre hverdagen lettere for deg selv: Planlegg undervisningen godt, forbered deg, spis en god frokost, kom på jobb før klokka ringer (så du rekker en kaffekopp), vær på plass i klasserommet før elevene, og ha en haug med ekstraoppgaver til de irriterende flinkiselevene som blir ferdig før du har snudd deg. Hvis du får til dette, ligger mye til rette for at du får oppleve de sidene av læreryrket som er givende og til og med hyggelige.

Men uansett hvor mye du planlegger og forbereder deg, går ting sjelden som forventet. Lærerhverdagen er full av uregjerlige faktorer – som elever, foreldre, kollegaer, kommunale datasystemer og skoleledelsen. Da gjelder det å puste rolig, telle til ti og tenke på de tre vennene dine: juni, juli og august.

Læreplanen sier mye om hva elevene skal få ut av tiden på skolen, men lite om hva læreren skal gjøre når det brenner på dass, eller i klasserommet. Derfor har jeg brukt min erfaring som grunnskolelærer, og skrevet det lærerne virkelig trenger: en Læreplan B! (Og som med den offisielle læreplanen kommer det plutselig en ny en, så ikke gidd å pugge den for nøye.)

– Marius Henriksen

En veldrevet skole har en stab dyktige ansatte med ulik utdanning som fungerer sammen i et profesjonsfellesskap. Andre skoler har noe som minner om dette:

Vidar

Kontaktlærer

Spontan, rølpete og barnsligere enn elevene sine. Fortsatt ikke sikker på hva en læreplan er.

Franz Rektor

Prøver å holde hjulene i gang til tross for kjepper fra alle kanter. Sliter med alt fra budsjettkutt til fyllesjuke lærere.

Sigbjørn

Kontaktlærer

Faglig sterk og følger årsplanen, men trives omtrent like godt i jobben som en katt i mikrobølgeovnen.

Ann Beate

Kontaktlærer

Den gode læreren som bryr seg om elevene, og den eneste som får noe som helst respekt tilbake.

Iselin Assistent

Ung og kvikk assistent som har god kontakt med elevene, men innimellom blir forvekslet med personlig assistent av kollegaene.

Jon Anders

Gymlærer

Marinejegeropptaket blekner i forhold til gymtimene hans. Like fremmed for teknologi som for likestilling.

Henning

Vaktmester

Den joviale typen, på godt og vondt. Fikser det som trenger å fikses, men ikke før lunsj … neste uke.

Tone

Faglærer, kunst og håndverk

Den forsiktige, stille typen. Hvilket er uheldige trekk når man skal styre en gjeng pubertale elever på sløydsalen.

This article is from: