«Grenser som skaper» ser på hvordan man på best måte kan møte utsatte og sårbare ungdommer i trosopplæringen
Psykolog Karin Holt advarer mot å se overgrep som noe mystisk som skjer i en slags «monstervirkelighet». – Forventninger om at «dette kan da ikke skje her hos oss», gjør at en ikke så lett ser det som foregår.
Men ettersom hennes egne grenser var utydeliggjort i lys av menighetens overordnede regler, fremsto alt som så kaotisk og utydelig der og da – derfor klarte hun ikke å gjøre nok motstand. Absurditeten i at hun kunne tillate overgrepene som forekom fremtrer ekstra klart i ettertiden lys. – Der og da var jeg rent snøblind – blendet av regler for det ene og det andre som måtte pløyes til side for å liksom finne mine egne. Jeg følte riktignok at det var galt, men reagerte ikke tidsnok til å stoppe ham der det vanligvis ville føles naturlig.
Ser ikke moralen for bare regler
Sævareid er enig med psykolog Holt i at når man ikke har klart for seg hvor grensene går for en selv, så tillater man ting man ellers ikke ville tillatt. Da blir konsekvensen at man føler seg misforstått i offerrollen – man var jo selv med på å pushe grensene! – Når man eksempelvis sier at alt som har med sex å gjøre er synd, så klarer man etter hvert ikke å skille mellom hvor grensen går mellom positiv og negativ seksualitet. Derfor tok det også flere år før jeg fortalte til noen hva som hadde skjedd, ettersom jeg følte meg medskyldig i selve overgrepshandlingen, sier Sævareid om opplevelsene som fulgtes av fire år med anoreksi, med mål om å ta kontroll over egen kropp og eget liv etter å ha opplevd grenseoverskridelser innenfor kaotiske maktstrukturer. – Fremfor den naturlige følelsen av hvor grensene går for meg, ble rett og galt opphøyet til noe totalitært – noe som bare er, som man ikke kan be om begrunnelse for uten å bli en som tviler, en opprører mot et maktsystem som i dette tilfellet pålegger hver eneste et ansvar for å formidle og bevare som det er. Dersom man har en autoritær ekstern dommer for sine handlinger har man ikke bevisstgjort hva man selv ønsker.
Totalitære trekk
Sævareid ser klare totalitære trekk i den karismatiske bevegelsens struktur, hvis visjoner i begynnelsen var vakre som Edens hage en sommerdag før syndefallet. Følelsen av å ha et samstemt svar på alle verdens gåter. En løsning så blind for egen skyggeside at farsene og intrigene og grusomhetene går fullstendig upåaktet hen, – De trodde jo at de hadde fått den absolutte sannhet, og at selve verdensvekkelsen skulle spire ut i fra nettopp denne lille menigheten. Og når man er overbevist om å besitte den absolutte sannhet, ligger det stor makt i å være forvalter av denne sannheten, sier hun og ser hvordan individet lett undergraves av en overordnet visjon som gjør lederne til sannhetsformidlere.
Rom for grusomme sider av mennesket – Dersom en person blir satt i en maktposisjon vedkommende ikke er klar for, kan det føre til misbruk. Uklare grenser mellom det å være en leder og en kompis er også med på å hviske ut hvor grensene går. I Sævareids tilfelle var det mange grunner til at personen fikk så stor makt over henne. Dette foregikk i et relativt lukket miljø hvor det var vanlig at man tråkket over hverandres grenser. Det fantes ingen strukturer som kunne fange opp problemet, sier generalsekretær i Forbundet og redaktør for Grenser som skaper, Gaute Brækken, som i boken ser på hvordan makt spiller inn i overgrepssituasjoner.
Redaktør Gaute Brækken, mener grenseløse situasjoner gir menneskets dårlige sider stort spillerom.
akt nr 4 - 2010
– Er dette et godt eksempel på en situasjon som utfordrer menneskers dårlige sider? – Grenseløse situasjoner gjør det mulig for menneskers grusomme sider å få fritt spillerom, der hvor man ellers ville stoppet før det går for langt. I dette tilfellet var ytterpunktene mellom visjon og virkelighet så ekstreme at konsekvensene ble ekstra omfattende og belastende. Men jeg vil si at enhver situasjon hvor noen har makt over andre medfører en fare for maktmisbruk. I et ungdomsmiljø er en avhengig av å ha trygge og bevisste voksne rundt seg som våger å gripe inn på en god måte, sier han og påpeker at det er mange, både kvinner og menn, som sitter med liknende historier. – De som skulle være trygge ledere og forbilder påførte dem i stedet lav selvfølelse. Dette foregår i alle ungdomsmiljøer, men konsekvensene kan bli ekstra store i kristne miljøer fordi religiøs makt også kommer inn i bildet, sier Brækken. ■