Prosjektrapport Gruppe 2
Prosjektrapport Eksperter i Team 2016 AAR4914 Gjør byen din bedre Gruppe 2 Team Harmony
1
AAR 4914 Eksperter i Team 2016 - Gjør byen din bedre
Innhold Forord 1
5.5. Bevegelsesmønstre 17
Sammendrag 2
5.6. Annen aktivitet 19 5.7. Diversitetsmangel 19
1. Gruppemedlemmer 3
6. Drøfting av tiltak 20
2. Innledning 4
6.1. Informasjonssenter 20
3. Problemstilling 5
6.2. Lysinstallasjoner 21
4. Teoretisk grunnlag 6
6.3. Sykkelheis 21
6.4. Trapp 21
4.1. Klyngeteori og kritisk masse
6
4.2. Attraktive byrom 7
5. Området i dag 10
6.6. Langsiktig utvikling 22
5.1 Trekk i eksisterende byrom
10
7. Konklusjon 24
5.2. Teknologiske klyngedannelser
11
8. Kilder 25
5.3. Bosetting av studenter
14
5.4. Parkering 16 2
6.5. Privatetableringer for en levende bydel
22
Prosjektrapport Gruppe 2
Forord Denne rapporten er skrevet i forbindelse med Eksperter i Team (EiT) ved NTNU, vårsemesteret 2016. EiT er et tverrfaglig emne som er obligatorisk for de fleste mastergradsstudenter ved NTNU. Gruppa har deltatt i landsbyen AAR4914 - «Gjør byen din bedre». Gruppa består av to arkitektstudenter, en student fra statsvitenskap, en student fra samfunnsøkonomi og en student fra eiendomsutvikling- og forvaltning. Formålet med faget er å forberede studentene på å løse oppgaver og problemstillinger i yrkeslivet med fokus på tverrfaglighet og samarbeid. Læringsformen er erfaringsbasert, og skal bidra til at studentene utvikler samarbeidskompetanse ved å sammen reflektere over og lære av samarbeidet. Det overordnede temaet for landsbyen er «Gjør byen din bedre», men med hovedfokus på Elgeseter Gate i forbindelse med campusutvikling av NTNU. Vi foretok flere befaringer før vi i sammen ble enige om ett fokusområde og en problemstillingfor oppgaven. Vi vil rette en stor takk til landsbyleder Markus Schwai for god veiledning underveis i prosessen. Samtidig vil vi takke fasilitatorer og læringsassistenter Trude Gerhardsen, Morten Jensen og David Smith for nyttige innspill og hjelp. Trondheim, februar 2016.
___________________
Fredrik Kampevoll
____________________
_____________________
Haakon Egil Lie
Helge Vegard Prestrud
____________________
Silje Frivold
____________________ Emma Harborg 1
AAR 4914 Eksperter i Team 2016 - Gjør byen din bedre
Sammendrag I denne prosjektoppgaven har vi undersøkt og drøftet potensialet og mulighetene i en byintegrerende tilnærming til planen om samlokalisering av NTNUs institusjoner i Trondheim. Målet har vært å få en dypere innsikt i campusutviklingens rolle i selve byutviklingen. Med 2060 som horisont for prosessen har vi i denne oppgaven tatt for oss mer kortsiktige tiltak som kan være et ledd i utviklingen fremfor en endelig løsning. Vi har tatt for oss aksen fra Gløshaugen og østover til Handelshøyskolen i Trondheim, over Elgeseter Gate og til Teknobyen Innovasjonssenter. Ønsket vårt har vært å undersøke aksens potensiale til å bli et sentralt område i det nye byintegrerte campus, med attraktive byrom som virkemiddel og fokusområde. I denne oppgaven har vi sett på de eksisterende strukturene og byrommenes potensiale, evne til å tiltrekke brukere og være selvdrivende. Tiltakene som er foreslått skal utnytte de eksisterende kvalitetene og samtidig tilføre området nye. Utviklingen av et campus som en bydel skjer ikke på en dag, og vi mener det er viktig å se på utviklingen som gradvis. Kortsiktige tiltak som kan igangsettes med det samme vil sørge for en kontinuerlig og gradvis aktivisering og revitalisering av prosjektområdet. Med et allerede etablert aktivitetsgrunnlag vil det ferdig utbygde campus ha et mye bedre utgangspunkt for å bli en levedyktig og flersidig bydel.
2
Prosjektrapport Gruppe 2
1. Gruppemedlemmer Navn:
Silje Frivold
Navn:
Emma Harborg
Hjemsted:
Kristiansand
Hjemsted:
Trondheim
Faglig bakgrunn: Bachelor i samfunnsøkonomi
Faglig bakgrunn: Bachelor i eiendomsmegling
Ekspertområde:
Økonomi, analyse, og miljø- og ressursøkonomi
Ekspertområde:
Økonomi, investeringsanalyse, jus og salg
Navn:
Haakon Egil Lie
Navn:
Fredrik Kampevoll
Hjemsted:
Stavanger
Hjemsted:
Senja
Faglig bakgrunn: Bachelor i Arkitektur
Faglig bakgrunn: Bachelor i Statsvitenskap
Ekspertområde:
Ekspertområde:
Byforming og arkitektur, digitale virkemidler og
design Navn:
Helge Vegard Prestrud
Hjemsted:
Hamar
Offentlig politikk og administrasjon, politisk
økonomi
Faglig bakgrunn: Grunnutdanning i arkitektur Ekspertområde:
Byforming og arkitektur, grafisk og visuell for-
midling
3
AAR 4914 Eksperter i Team 2016 - Gjør byen din bedre
2. Innledning For å forstå visjonene som er satt for fremtidens NTNU, er det
campusområdet forholder seg til den øvrige bystrukturen. Dette
hensiktsmessig å se på eksisterende planer for universitetsutviklingen,
fremfor dagens bilde, der campus Gløshaugen ligger sentralt i byen,
før dette brukes til å fastsette en aktuell problemstilling.
men fremstår som avgrenset og innovervendt. Areal til forskning og undervisning, nærings- og arbeidsliv, boliger, handel og underholdning
Med sikte på 2020 har NTNU satt seg en visjon om å være et
skal overlappe hverandre, og betjenes av felles infrastruktur.
fremragende universitet i internasjonal målestokk, tiltrekke seg de beste studentene og medarbeiderne, og være internasjonalt kjent for
Trondheim har allerede opparbeidet seg en identitet som kunnskapsby,
sitt gode studentmiljø. NTNU ønsker å hevde seg i verdensklasse i
og har et mål om å være en anerkjent teknologi- og kunnskapsby i
enkelte fagområder, og skal være en ettertraktet samarbeidspartner
2020. (Trondheim kommune, 2012)
for ledende kunnskapsmiljøer både nasjonalt og internasjonalt, ifølge egen strategiplan (Strategi 2011-2020, NTNU, 30.03.11). For å videreutvikle NTNU som universitet har universitetssyret vedtatt at dagens campus ved Dragvoll skal legges ned, og at aktiviteten skal flyttes til områdene rundt Gløshaugen. Et av målene for samlokaliseringen er å la byen og utdanningsinstitusjonene flettes sammen, samt å skape et mer kompakt universitet. I NTNUs visjon for campusutviklingen frem mot 2060 diskuteres forutsetningene for et fremtidig byintegrering av kunnskaps- og universitetsmiljøet i Trondheim. Sentralt i diskusjonen er måten 4
Figur 1: Potensial for sambruk av areal mellom ulike funksjoner i grensesnittet mellom universitetet og byen rundt. (den Heijer 2011)
Figur 2: Universitetet som arbeidsplass, et samspill mellom tre faktorer, organisasjon, teknologi og fysiske omgivelser.
Prosjektrapport Gruppe 2
3. Problemstilling Hvordan kan campusutvikling rundt Gløshaugen styrke
Vi har kartlagt nærområdet for å se hvilken aktivitet det er i dag, og hvilke
forbindelsene mellom Gløshaugen, Teknobyen Innovasjonssenter,
muligheter som ligger i området, med hovedfokus på studenter som
og Handelshøyskolen i Trondheim, ved å skape attraktive byrom?
brukere. Kartleggingen av området inkluderer næringsvirksomhet, bosettingsmønster, bevegelsesmønster, og hvor tilrettelagt det er for
Aksen mellom Gløshaugen, Handelshøyskolen og Teknobyen
fotgjengere, syklister, kollektivtransport og bilister. Kartleggingene og
Innovasjonssenter anses som et naturlig knutepunkt for et framtidig
analysene utgangspunkt er ulik aktivitet innenfor fem, ti og femten
samlet campus rundt Gløshaugen, samtidig som utbygging i dette
minutters gangradius, med Hesthagen som sentrum i aksen mellom
området kan knytte campus tettere inn i byområdene ned mot
Gløshaugen og Teknobyen Innovasjonssenter. Avstandene ble valgt
Elgeseter Gate. Bakken mellom Gløshaugen og Klæbuveien kan etter
med tanke på gang og sykkel som primære fremkomstmetoder, gitt
dagens utforming oppleves som en barriere mellom campusområdet
det sterke miljøfokuset til Trondheim kommune og NTNU.
og resten av byen. Målet med oppgaven er å se på hvordan man kan skape attraktive byrom, som oppfyller målet om et tettere byintegrert
Basert på kartleggingsanalysen har vi kommet frem til ulike tiltak
campus. Da campusutbyggingen ikke er planlagt fullført før 2060,
som kan føre til aktivitet i området. Forslagene er knyttet opp mot
ønsker vi å se på tiltak som kan integrere Gløshaugen tettere med
teoriene om byrom, kritisk masse og kunnskapsklynger. Teoriene er
byen før den fullstendige campusutbyggingen er gjennomført. Først
valgt for å se hvilke fortrinn området har, og hvordan de kan bygges
og fremst vil vi se på kortsiktige tiltak som umiddelbart kan øke
videre på. Formålet med de ulike tiltakene er å skape naturlige
attraktiviteten i området, for å danne et grunnlag for videre utvikling.
møteplasser, samt aktivisere området - ikke nødvendigvis bare for
Hensikten bak forslagene våre, er at de kortsiktige tiltakene skal
studenter. Målsetningene bak forslagene som presenterer er å oppnå
stimulere til mer langsiktige tiltak, og eventuelt øke attraktiviteten i
en symbioseeffekt av nærliggende innovative bedrifter og studenter.
området underveis i utbyggingsarbeidet.
Et delmål er at området ikke kun benyttes for gjennomgangstrafikk, men blir et sted hvor folk trives og ønsker å oppholde seg. 5
AAR 4914 Eksperter i Team 2016 - Gjør byen din bedre
Ved campussammenslåingen blir området rundt Elgeseter Gate sentralt for studenter, og gjennom vår analyse ønsker vi derfor å presentere området som et mulig forbilde for videre byutvikling.
4. Teoretisk grunnlag For å finne relevante empirisk data for områdeanalysen, legges det
forskningssenter og teknisk støtte. Næringsklynger kjennetegnes
frem to grunnteorier oppgaven baseres på: klyngeteori og kritisk
ved at kvaliteten på næringsomgivelsene er høy, som også gjør det
masse, samt teori om attraktive byrom.
attraktivt å etablere seg der. Dessuten er transaksjonskostnadene lavere internt i klyngen enn utenfor. Klyngene drives fram av
4.1. Klyngeteori og kritisk masse For å finne hvilken aktivitet som kan videreutvikle områdets eksisterende fortrinn, skal klyngeteori brukes. Utgangspunktet for den senere diskusjonen, er at det er mer realistisk å bygge videre på eksisterende strukturer, enn å utvikle nye bruksstrukturer for et område. Klynger er definert som et geografisk konsentrert område av sammenkoblede bedrifter og institusjoner innenfor et bestemt felt, og omfatter en rekke tilknyttede bransjer og enheter (Porter, 1998). Mange klynger inkluderer statlige og andre organisasjoner, som universiteter, innovasjonsrettede organisasjoner, yrkesopplæring, bransjeforeninger, 6
innovasjonspress, konkurranse, samarbeid og kunnskapsutvikling. Suksessrike klyngedannelser er selvforsterkende; dersom klyngen har oppnådd en viss størrelse. Dette skiller næringsklynger fra en generell opphopning av økonomisk aktivitet. De selvforsterkende mekanismene oppstår på grunn av positive koblinger i selve næringsklyngen, og disse koblingene kan skyldes rene eksterne effekter (Branstad og Branstad, 2001). En direkte sammenheng mellom de ulike bedriftenes aktivitet og lønnsomhet er et tilfelle av eksterne effekter. Når bedrifters kunnskaper fra forskning og utvikling (FoU) kommer andre samlokaliserte bedrifter til gode, kan det være et godt eksempel på positive, eksterne koblinger i klyngen.
Prosjektrapport Gruppe 2
Informasjonsflyten er vertikal og åpen, og ved at ny kunnskap flyter
Monotonitet i bruk fører også til en forutsigbarhet i hvilke tidsrom
mellom bedriftene kan det igjen føre til videreutvikling av kunnskapen,
byrommet tas i bruk. En utdanningsinstitusjon hvor funksjonene
som i sin tur blir ny kunnskap.
benyttes i et begrensa tidsrom blir følgelig liggende øde ellers.
Effektene kan også være markedsmessige. Dette skjer når bedrifters
Blanding av funksjoner på ett og samme sted, og på stedene i
lokaliseringsvalg
kostnadene
nærheten, fir i større grad forskjellige type brukere, som gir større
til de bedrifter som blir samlokalisert. I disse tilfellene påvirkes
diversitet og mindre forutsigbarhet. En blanding av funksjoner som
lønnsomheten hos den enkelte bedrift av skalafordeler eller
brukes til forskjellige tider av døgnet fører til at byrommet ikke dør ut
breddefordeler i virksomheten (Branstad og Branstad, 2001).
til et fast tidspunkt hver dag, men bidrar til at byrommet blir en vital del
påvirker
markedsstørrelsen
eller
av byen. Større brukermasse bidrar til at det blir lettere for næringer 4.2. Attraktive byrom For å finne tiltak som øker områdets attraktivitet, må det fastsettes hva som forstås med begrepet “attraktive byrom”. En forutsetning for at et byrom skal være attraktivt er at det innehar en diversitet
og mer spesialiserte funksjoner å etablere seg, hvilket bidrar til større diversitet i brukere og tilbud (Jacobs, 1961). 4.2.2 Tilgjengelighet og tilknytning til byen
og en flersidighet, og som et resultat av dette fremstår levende og
Et attraktivt og levende byrom bør ha god tilknytning til resten av
selvdrivende.
byens infrastruktur. I denne sammenhengen blir lokalisering viktig, siden avstand er en av de viktigste faktorene for et områdes
4.2.1. Blanding av brukere og funksjoner En viktig forutsetning for et levende byrom er at forskjellige typer mennesker med forskjellige gjøremål kan benytte det. Et byområde med få funksjoner blir preget av brukere tilknyttet disse funksjonene. Dette fører ofte til en monoton brukermasse med lite rom for tilfeldige møter, hvilket gir en forutsigbarhet som ikke er ettertraktet i et byrom.
tilgjengelighet. En forutsetning er at byrommet er tilknyttet flere typer transportnett. Det vil vi si at det er lett å nå til fots, med sykkel, med kollektivtransport, og kanskje personlig transport. Det er viktig at eventuelle fysiske hindre ikke blir mer betydelige enn attraksjonen man vil oppsøke. Mangelen på praktiske forbindelser kan føre til at man nedprioriterer målet, og finner et annet alternativ. Tilgjengelighet via flere transporttyper underbygger videre en større diversitet i 7
AAR 4914 Eksperter i Team 2016 - Gjør byen din bedre
brukere og gjør byrommet mer levende.
Tilstedeværelse av andre mennesker til enhver tid fører til en større følelse av trygghet, fordi man kan være sikker på at noen kan hjelpe
4.2.3. Menneskelighet Et attraktivt byrom er tilpasset menneskelig aktivitet. Mennesket er i utgangspunktet samfunnets høyeste verdi. Hvis hver detalj i byen reflekterer denne verdien, kan både menneskers adferd i byen og
deg eller se om det skjer noe med deg, dersom du skulle trenge akutt hjelp eller farlige situasjoner oppstår (Jane Jacobs, 1961). 4.2.5. Klima og grad av skjermethet
samfunnet endres (C. Montgomery, 2013). Stor trafikkmengde og
Graden av skjermethet spiller i stor grad inn på byrommets karakter.
høy fart kan også virke fremmedgjørende for brukerne av et byrom.
Skjerming kan bety alt fra en lukkethet definert av bygningene
I en attraktiv gate er det viktig å prioritere trafikktyper som fremmer
rundt, skjerming mot vær og vind, mot støy og trafikk, og så videre.
gatens attraktivitet, slik som fotgjengere, syklister, eller besøkende
Skjerming av et byrom kan også være en negativ egenskap, dersom
med andre trafikkformer. Gjennomgangstrafikk og transportformer
det blokkerer for sikt eller svekker tilgjengeligheten.
som enten støyer eller hemmer fremkommelighet for myke trafikanter bidrar ikke til et byroms flersidighet, og gjør dermed heller ikke
Et byrom uten definerte grenser oppfattes ofte som uoversiktlig og
byrommet mer attraktivt.
ubehagelig, samtidig som det legger opp til dårlige forhold med tanke på vind og vær. Jo større og mer åpent et byrom er, jo flere
4.2.4. Trygghet Trygghetsfølelse er essensielt for at et byrom skal være attraktivt. Viktige trygghetselementer er god belysning, god oversikt og tilstedeværelse av andre mennesker. Uoversiktlighet gjør kriminalitet lettere å begå, og følelsen av å ikke ha oversikt over et område kan i seg selv oppfattes truende. Prinsippet om funksjonsblanding er viktig,
8
mennesker skal til for å gjøre byrommet attraktivt, trygt og levende. Et eksempel på dette er Trondheim Torg, som fungerer godt de dager med marked eller et store arrangementer, men ligger øde stort sett hele tiden ellers. Et byrom må kunne tilpasse seg varierende omstendigheter om det skal kunne fungere sammenhengende og være selvdrivende.
da byrom som ligger øde store deler av dagen, eller som består av en
Norsk klima er en viktig faktor for byrommene i Trondheim. Klimatisk
bestemt type mennesker, kan bli populære arenaer for kriminalitet.
skjerming en viktig forutsetning for at et byrom skal være attraktivt.
Prosjektrapport Gruppe 2
De dagene i året det er fint vær og sol har de aller fleste byrom mye
grad legge til rette for forskjellige typer brukere, og et helt område
lettere for å fungere. Byrom som fungerer andre steder i verden hadde
bygget samtidig vil gi samme effekt. Forskjellig alder og betydning
kanskje ikke fungert like godt i Trondheim. Eksempler på skjerming
på bygningsmassen i et område åpner for forskjellige typer aktivitet.
kan være varmeelementer og takoverbygg, som gjør det mulig å være
Samtidig er det viktig å finne balansegangen mellom å ivareta byens
ute, og samtidig bidra til at byrommet blir levende uavhengig av vær.
karakter og identitet og å holde følge med samtiden, noe som spiller en viktig rolle når man diskuterer byens evne til å generere diversitet.
4.2.6. Estetikk og irrasjonelle behov I tillegg til praktiske forhold bidrar irrasjonelle eller barnslige behov til
4.2.8. Offentlige og private sfærer
å gjøre et byrom attraktivt. Det kan komme av for eksempel fargebruk,
Et viktig aspekt som er med å definere et byrom er balansen mellom
uvanlige former, spesielle kombinasjoner av funksjoner, eller noe helt
private og offentlige rom. Selv om funksjonene tradisjonelt plassert
annet. Hjernen beskrives som en «nyhjerne», de to hjernehalvdelene,
på gateplan gjerne er privateide, fungerer de som en utvidelse av
og en «gammelhjerne» (Smith, 1977). «Gammelhjernen» eller det
det offentlige gaterommet. Eierne har rett til å sette egne regler, som
limbiske systemet stimuleres av følelsesmessig respons og biologiske
åpningstider og aktivitetstilgang. Symbioser mellom det offentlige
behov. «Dens behov går i retning av det eksotiske, klare farger, glitter,
og private er et godt utgangspunkt for å generere diversitet, men
beat og rytmer, gigantiske og massive strukturer og mønstre som
så fort byrommet blir rent privat eid oppstår det gjerne en annen
gjentas.» Dette behovet finner vi igjen i barns preferanse for klare
atmosfære. Et eksempel kan være et kjøpesenter, der oppbygningen
primærfarger, og andre menneskers glede over tivoli, Disneyland og
er nokså lik den i en vanlig gate, bortsett fra at det frie rommet
Las Vegas (Birgit Cold, 2010).
mellom funksjonene også er privat eid og regulert av private aktører. Ofte fungerer dette godt fordi én aktør kan ha full kontroll over alle
4.2.7. Historisk dybde Et viktig ledd i byutviklingen er den konstante fornyelsen. En konsekvens av dette er at byen blir bestående av mange historiske lag. En by bestående utelukkende av historiske bygninger vil i liten
senterets/områdets elementer. Dette kan samtidig virke negativt inn på evnen til å generere diversitet. Uforutsigbarheten som oppstår i samspillet mellom det offentlige og de konkurransedrevne private aktørene er vanskelig å replikere under kontrollerte forhold. 9
AAR 4914 Eksperter i Team 2016 - Gjør byen din bedre
5. Området i dag Oppgaven skal nå presentere data og observasjoner fra valgt område, og diskutere implikasjonene av observasjonene. 5.1. Trekk i eksisterende byrom Gjennom våre målinger og observasjoner har vi sett at noe av de viktigste funksjonene i direkte nærhet med NTNU Gløshaugens vestside er Handelshøyskolen i Trondheim, Rema 1000, og parkeringsplassen som tilhører NTNU. Ellers er området preget av boligbebyggelsen, som gir lite aktivitet i seg selv. Observasjonene våre indikerer at de aller fleste som benytter området er enten studenter, eller andre som har en annen tilknytning til utdanningsinstitusjonene. Det bor mange studenter i området, og mange bruker Klæbuveien som gjennomfartsvei for sykkel og gange. Prosjektområdet rundt Hesthagen er godt dekket av flere transportformer. Kollektiv- og personbiltrafikk har stor tilgjengelighet langs Elgeseter Gate. Klæbuveien fungerer som en god forbindelse for gående og syklende, og har lite biltrafikk. Parkeringsplassen i Hesthagen gjør området veldig åpent, og Høgskoleparken i direkte tilknytning underbygger denne følelsen. 10
Figur 3: Kartlegging av bedrifter og institusjoner i prosjektområdet.
Det store åpne arealet kan øke opplevd avstand mellom Gløshaugen og Klæbuveien. Elgeseter Gate er tungt trafikkert og gir lite rom for myke trafikanter. Langs Klæbuveien er det en behagelig menneskelig atmosfære, med primært boligbebyggelse og grøntarealer. Området oppfattes som trygt, og det er stort sett mennesker tilstede. Likevel fører den delvis ensidige bruken av området til at
Prosjektrapport Gruppe 2
parkeringsplassen blir fort tømt etter arbeidstiden, og trygghetsfølelsen
Kombinasjonen av de eldre boligblokkene, eneboligene, og
kan tenkes variere noe gjennom døgnet.
utdanningsbyggene av varierende alder gir et stort mangfold i bygningstypologi og alder på bygningsmassen. Byggene på
Handelshøyskolen
skjermer
Klæbuveien,
parkeringsområdet
Gløshaugen ruver i terrenget over Klæbuveien.
og Høgskoleparken ganske godt for støy fra Elgeseter Gate, og miljøet oppfattes her mer behagelig. Takoverbygget ved inngangen
Området fremstår som offentlig. Selv om både parkeringsplassen
til Handelshøyskolen og Rema 1000 fungerer delvis som et
og utdanningsbyggene tilhører NTNU, fremstår området på en slik
samlingspunkt når det er nedbør og dårlig vær. Vinterstid kan snø
måte at de er tilgjengelig for alle. De tilgrensende boligblokkene og
gjøre tilgjengeligheten til Gløshaugen fra Klæbuveien mindre,
eneboligene har flere private rom i bakgårdene og rundt husene.
samtidig som det er en asfaltert gang- og sykkelvei med varmekabler fra parkeringsplassen og opp til Gløshaugen. Parkeringsplassen er åpen og utsatt for vind, men skjermes noe av bakken opp mot Gløshaugen og bebyggelsen rundt. Der er mange forskjellige meninger rundt materialbruken på fasaden til Handelshøyskolen i cortenstål, og det menes både at det er estetisk og interessant, og det motsatte. Bygget setter likevel et karakteristisk preg på området, som ellers består av eldre boligblokker langs Klæbuveien og eneboliger. Tilstedeværelsen av de høye byggene oppe på Gløshaugen kan gi assosiasjoner til en borg på toppen av haugen. Det er mye grøntarealer og store trær i parken, og på sommertid fungerer dette som rekreasjonsarealer. Observasjoner tyder samtidig på at nordsiden av Høgskoleparken er mest benyttet som rekreasjonsarealer.
5.2. Teknologiske klyngedannelser Attraktive byrom og brukermasse sees i sammenheng med klyngedannelser, da attraktivitet oppleves ulikt for ulike aktører. Dersom et område er særlig attraktivt for en type aktører, søker de seg mot dette området, gitt at det er tilgjengelige arealer. Teorien om næringsklynger sier at attraktiviteten i et område øker dersom det er andre aktører innenfor samme segment. Som vist i tabellen, er aksen mellom Gløshaugen og Teknobyen Innovasjonssenter preget av forsknings- og kunnskapsintensive aktører. I denne sammenhengen analyseres NTNU som en bedrift, selv om universitetet er en ikke-kommersiell aktør. SINTEF, som har flere foretak utenfor oppgavens skisserte akse, befinner de seg i 11
AAR 4914 Eksperter i Team 2016 - Gjør byen din bedre
Bedrift
Type bedrift
Forskning-/kunnskapsintensiv
Kunnskapsfelt
Shell
Tjenesteytende
Nei
N/A
Bunnpris Elgeseter
Tjenesteytende
Nei
N/A
Bilglass
Tjenesteytende
Nei
N/A
Raja Restaurant
Tjenesteytende
Nei
N/A
Møbeltapetserer
Tjenesteytende
Nei
N/A
Statens Vegvesen, Tek Offentlig foretak Trondheim
Ja
Konstruksjon
Elgeseter Hårdesign
Tjenesteytende
Nei
N/A
Helse Midt-Norge
Offentlig foretak
Ja
Helse
IT-Hermit
Offentlig foretak
Ja
Helse/IT
CopyCat
Tjenesteytende
Nei
N/A
Nordea Eiendomsmegling
Tjenesteytende
Nei
N/A
Neras Direkte
Kommunikasjon
Nei
N/A
Wright Trafikkskole
Tjenesteytende
Nei
N/A
Rema 1000
Tjenesteytende
Nei
N/A
Enova SF
Offentlig foretak
Ja
Energi
TrønderEnergi
Offentlig foretak
Ja
Energi
Lerkendal Stadion
Annet
Nei
N/A
gjennomgående teknisk/teknologisk rettet. Bedriftene i og rundt
SINTEF
Offentlig foretak
Ja
Sammensatt
NTNU
Offentlig foretak
Ja
Sammensatt
Teknobyen Innovasjonssenter ses i så måte på som en teknologisk
Figur 4: Tabellen inneholder et utsnitt, og ikke en fullstendig oversikt over bedriftene i nærheten av prosjektområdet, inkludert Teknobyen Innovasjonssenter.
12
Figur 5: Aktuelle prosjekter planlagt i området.
cirka samme geografiske område, og inkluderes derfor i analysen. Foretakene i området har ikke-homogene kunnskapsfelt, men er
kunnskapsklynge, da kunnskapene i de ulike bedriftene anses attraktive for hverandre.
Prosjektrapport Gruppe 2
5.2.1. Økonomisk klyngedannelse Handelshøyskolen i Trondheim befinner seg midt i prosjekttraséen. Det er foreslått å samle NTNUs økonomi- og ledelsesmiljøer i området, slik at de er samlokalisert med Handelshøyskolen. I forbindelse med dette er det planlagt et nytt høyhus på 15 etasjer i Holtermannsvegen, hvor det gamle kommunebygget lå før. I utgangspunktet anses økonomi- og ledelse som et fagfelt på siden av eksisterende teknologifeltet, uten at det kan avfeies at kompetanseområdene kan være relevante for hverandre. Mangelen på omkringliggende bedrifter innenfor økonomi som fagfelt, gjør at det per dags dato ikke kan sies å være en økonomisk sentrert næringsklynge. Samtidig kan kan ikke mulighetene for etablering av en parallell klynge i området utelukkes.
Figur 6: PKA og Rambølls skissekonsept for et byintegrert campus, januar 2014.
5.2.2. Funksjonsblanding Klyngeteoriens fokus på homogene aktører i et konsentrert område kommer ikke nødvendigvis i konflikt med diversitet som premiss for å skape attraktive byrom. Funksjonsblanding, hvor tjenesteytende bedrifter tilbyr relevante tjenester til aktørene i området, kan øke attraktiviteten til klyngene. Dette kan for eksempel være matbutikker eller restauranter. I oppgavens fokusområde skiller Rema 1000 seg ut som eneste tjenesteytende og ikke-kunnskapsintensive bedrift. Skal slike initiativ være økonomisk bærekraftige må de ha en
Figur 7: Snitt fra samme forslag, gjennom Gløshaugen og Elgeseter Gate og til Nidelven.
tilstrekkelig kundemasse. Videreutvikling av campus Gløshaugen og 13
AAR 4914 Eksperter i Team 2016 - Gjør byen din bedre
den teknologiske klyngedannelsen i området kan bidra til å skape
Vitensenteret (Universitetsavisa, 2014). Målet er å samle ideer fra
kundemassen for å skape et marked for flere tjenesteytende aktører.
forskningsmiljøet eller industrien og videreutvikle dem. Det planlagte innovasjonssenteret er også i tråd med Næringsforeningens i
5.2.3. Geografisk integrasjon av klyngene I dag er området prega av tomrom fra parkeringsplassen i Hesthagen og bakken opp til Gløshaugen, hvilket kan øke opplevd distanse mellom NTNU, SINTEF og bedriftene i Teknobyen Innovasjonssenter. Ved å videreutvikle dette området, skaper man mindre opplevd og faktisk geografisk avstand mellom aktører i kunnskapsklyngen. Det er tidligere foreslått bygging av et informasjons-/innovasjonssenter
Trondheim målsetting om 1.000 nye bedrifter og 10.000 nye arbeidsplasser i byen innen 2025 (Adressa, 2015), hvor senteret kan være et viktig verktøy. Planene som har vært skissert dreier seg om utvikling av en teknologisk kunnskapsklynge. Det er derimot ingen konkrete prosjekter som er vedtatt eller planlagt behandlet i nær fremtid. 5.3. Bosetting av studenter
i Hesthagen i forbindelse med campusutviklingen. For å integrere
For å kategorisere aktualiteten området har for studentmassen i
NTNU tettere inn i byen og for å fjerne barrierer, er det kommet forslag
Trondheim, gir antall studenter bosatt i området en indikator på
om å bygge et avlangt bygg fra Gløshaugen ned til Hesthagen, og inn
potensialet som ligger i aksen mellom Gløshaugen, Handelshøyskolen
til det planlagte innovasjonssenteret.
og Teknobyen Innovasjonssenter. Hesthagen er valgt som punkt å tegne radiusen ut fra, da Hesthagen ligger midt i oppgavens
Ifølge prosjektleder Jan Modolf Øverli er det tenkt å samle flere
akse. Videre er det valgt å utvide radiusen til 15 minutter gange fra
miljøer i det nye innovasjonssenteret. Først og fremst skal SINTEF og
Hesthagen av to grunner, da radiusen fanger opp studentene som er
NTNUs entreprenør- og kommersialeringsaktiviteter, SIVA1 og andre
bosatt på Berg studentby og Øya. Samtidig gjør bydelsoppdelingen
etablerte nærings- og finansaktører inn i bygget, og kanskje
i Trondheim det lettere å få et presist estimat for antall bosatte studenter innafor 15-minuttersradiusen. Videre er dette områder
1
Selskapet for industrivekst SF (SIVA) er et statseid foretak, som skal tilrettelegge for utvikling av nytt næringsliv i Norge gjennom investeringer i innovasjonsselskaper og næringseiendom. 14
med stor tetthet av studenter, målt opp mot andre bosatte, hvilket gjør det lettere å vurdere aktualiteten for studenter som en homogen befolkningsgruppe.
Prosjektrapport Gruppe 2
Av 36.187 studenter som hadde studiested hos institusjoner for høyere utdanning i Trondheim, hadde 26.847 personer registrert studieadresse i Trondheim per 1.10.2013 (Huse, 2014). 2.310 av studentene i undersøkelsen hadde ukjent studieadresse. I rapporten fra Asplan Viak antar de en vesentlig andel av disse studentene er bosatt i Trondheim. Videre viser rapporten at antall studenter med registret bostedsadresse i Trondheim har økt jevnt siden 2005. Det er derfor rimelig å anta at antall bosatt studenter i Trondheim er over 27.000 studenter per 1.1.2016. Rapporten deler opp studentmassen etter delområdet av byen de er bosatt i. Oppgaven har valgt ta med studentmassen for delområdene Øya/Singsaker og Berg/Tyholt, da disse områdene stort sett befinner seg innafor radiusen på 15 minutters gange. Til sammen hadde 8.090 personer registret studieadresse i de to delområdene. Deler av Nardo og Byåsen befinner seg innenfor radiusen, men da storparten av byområdene befinner seg utafor radiusen, utelates studentene bosatt i disse delområdene. Flere av de 8.090 personene med registret studieadresse i området Øya/Singsaker og Berg/Tyholt faller utenfor radiusen på 15 minutters gange. Samtidig faller deler av de utelatte delområdene Byåsen og Nardo innenfor gitt radius. Da nevnte feilkilder går i motsatt retning, motvirker de til en viss grad hverandre, og minsker avviket mellom
Figur 8: Tetthet av bosetting av studenter, og 5, 10 og 15 minutters gangradius fra prosjektområdet.
faktisk antall studenter og antall studenter oppgaven opererer med. Videre vises det at studentkonsentrasjonen i delområdene Øya/ Singsaker og Berg/Tyholt er bosatt innafor radiusen på 15 minutter (Huse, 2014). Ut fra dette anses rundt 8.000 studenter innenfor en gangradius på 15
AAR 4914 Eksperter i Team 2016 - Gjør byen din bedre
15 minutter fra Hesthagen, som er et rimelig estimat. Gitt at det er
Fyllingsgraden for Hesthagen sees i så måte på som et resultat
rundt 27.000 studenter bosatt i Trondheim, er nesten 30 prosent
av popularitet, snarere enn større manglende parkeringsarealer
av studentene i Trondheim bosatt innenfor det aktuelle området.
ved Gløshaugen under et. Presset på parkeringsplassen øker
Området anses derfor som svært sentralt for studentene i byen.
sannsynligvis etter sammenslåinga med Høgskolen i Sør-Trøndelag, da studenter og ansatte ved Handelshøyskolen i Trondheim kan
5.4. Parkering
benytte NTNUs parkeringsområder.
Å skape mer aktive byrom i området ved Hesthagen går nødvendigvis på bekostning av hele eller deler av dagens parkeringsområder i Hesthagen. Hesthagen brukes i dag til parkeringsområde for studenter og ansatte ved NTNU, og har ifølge plantegningene fra Driftsavdelingen NTNU 280 biloppstillingsplasser. Parkeringsområdet eies av NTNU, som har reservert området for ansatte og studenter ved universitetet. Brukere av parkeringsplassen må registrere seg før bruk, og personer som ikke er tilknyttet NTNU kan ikke registrere seg for bruk av parkeringsplassen.
Sidsel
Kristiansen,
seniorrådgiver
for
driftsavdelingen skriver i en e-post: «Av erfaring ser vi at plassene på Hesthagen er bortimot 100% fylt opp mellom 08.00 – 16.00 på hverdager.» Dette er i samsvar med oppslag i Universitetsavisa fra 5. februar 2015, som sier at parkeringsplassen stort sett alltid er helt full (Furberg, 2015). I saken kommer det videre frem at parkeringsplasser som ligger i de ytre sonene rundt Gløshaugen sjeldent er fylt opp. 16
indre sone, herunder bygningsmassen til NTNU, har satt en maksgrense på 0,5 parkeringsplasser per 100 kvadratmeter bruttoareal. Samtidig har ikke kommunen satt noen minimumsgrense for antall parkeringsplasser per 100 brutto kvadratmeter (Trondheim kommune, 2012). Fjerning av parkeringsarealene ved Hesthagen, eller noen av de andre parkeringsplassene ved Gløshaugen, kommer derfor ikke i konflikt med kommunens reguleringsplaner. Videre samsvarer redusert attraktivitet for biltransport opp om NTNUs og
Det finnes ingen offisielle tall for fyllingsgraden hos NTNUs parkeringsplasser.
Trondheim kommunes parkeringsnorm for kontorbygg i Trondheims
kommunens miljøambisjoner (Trondheim kommune, 2009): ”NTNU skal til enhver tid ha klare mål for hvordan miljøpåvirkningen skal reduseres … NTNU skal tilrettelegge for at ansatte og studenter kan velge et miljøvennlig transportmiddel i sin daglige reise til og fra universitetsområdene (NTNU, 2012).”
Å redusere antall parkeringsplasser ved NTNU gjør det mindre attraktivt
Prosjektrapport Gruppe 2
å velge bilen som transportmiddel til universitetsområdet, hvilket
Kartleggingen av bevegelsesmønsteret er basert på observasjon av
gjør det mer attraktivt å velge kollektivtransport, sykkel eller gange.
folks bevegelser over to dager for å se om, og hvordan de bruker
Samtidig gir mangel på parkeringsarealer mindre tilgjengelighet til
området. Tidspunktene vi har gjort observasjonene i er: 07.55,
området, som igjen kan minske attraktiviteten til byrommet. Et tiltak
09.55, 15.55, og 17.55. Observasjonene ble gjort i en 15-minutters
som kan vurderes for å bevare tilgjengeligheten, er et parkeringshus.
periode. Klokkeslettene ble valgt for å fange opp trafikk knyttet til forelesningsslutt og standard arbeidstider. Resultatene kan ikke
Da parkeringsplassen er reservert personer tilknyttet NTNU, blir
kvantifiseres for å gjelde times- og døgntrafikk, da trafikkmengden
de negative ringvirkningene for annen aktiviteten i området mindre ved fjerning av parkeringsarealene. For personer som er avhengig av å kunne parkere i området ved Hesthagen, er Elgeseter P-Hus i Klæbuveien 64-72 et alternativ. Nevnte parkeringshus driftes av Trondheim Parkering, og rommer 99 parkeringsplasser. Eksempelvis Rema 1000, som ligger rett over veien for parkeringsplassen, antas derfor å ha begrenset nytte av parkeringsplassen, selv om en positiv effekt ikke kan avvises. 5.5. Bevegelsesmønstre Vi har kartlagt folks bevegelsesmønster i området fra Gløshaugen, ned til Elgeseter Gate, og rundt Teknobyen Innovasjonssenter, som indikasjon på hvor mye aktivitet det er i området. Forutsetningene for å skape aktivitet antas styrket ved å fokusere på tiltak rundt eksisterende ferdselsårer. Å samle inn et datagrunnlag for bevegelsesmønstrene i området gjør det mulig å vurdere hvorvidt områdene rundt Hesthagen
Figur 9: Punktene viser hvor målingene ble foretatt.
er et naturlig møtepunkt. 17
AAR 4914 Eksperter i Team 2016 - Gjør byen din bedre
Kartleggingen tyder på at trafikken primært er studenter, som det bor mye av i området. Klæbuveien hadde relativt jevn strøm av gående og syklende i periodene det ble talt, mens trafikken fra Gløshaugen var noe mer ujevn. Dette forklares med tidspunktene hvor forelesninger og annen aktivitet ble avsluttet. 5.5.1. Bilister og syklister Det er få bilister i Klæbuveien, uten at det er gjort noen kvantitative måleringer på trafikkmengden for denne analysen. Klæbuveien er stengt av for bilister på siden mot Lerkendal, samt siden mot Samfundet/Høgskoleparkens nordside. Trafikken som ble registrert gikk stort sett til og fra privateiendommer i området, og til og fra parkeringsplassen i Hesthagen. Biltrafikken i nærområdet gikk stort sett gjennom Elgeseter Gate. Figur 10: Observert bevegelsesmønster i området.
går i bølger, med topper rundt hver hele time ved forelesningstart og slutt. Vi valgte knutepunkter som fanget opp antall gående og syklende langs Klæbuveien, samt gående og syklende til og fra Gløshaugen. I tillegg observerte hvor de bevegde seg i området, uten at det ble gjort kvantitative målinger på dette. 18
Klæbuveien er tilrettelagt for syklister med sykkelfelt på begge siden av bilveien. Det ble observert en del syklister til tross for snøvær og mye snø i veibanen. I målingene for bevegelsesmønster ble syklistene registrert sammen med gående. Det antas at det er flere syklister når været er bedre. Sykkeltrafikken er sannsynligvis betydelig lavere i vintemånedene enn ellers i året.
Prosjektrapport Gruppe 2
5.5.2. Gående
5.6. Annen aktivitet
Betraktes resultatet for gående, ser man at stien fra Gløshaugen
Området er svært aktuelt for studenter som ikke bor i området,
og ned til Hesthagen er hovedforbindelsen mellom campus og
da mange bruker mye tid på campusene ved Gløshaugen og
Elgeseterområdet. Her har vi registrert at folk benytter seg av denne
Handelshøyskolen, uavhengig av bostedsadresse. Per 1.9.2013
stien når de skal til og fra skolen. Stien, som er varmet opp med
gikk det 12.768 studenter på Gløshaugen, og 1.419 studenter på
varmekabler, gir god fremkommelighet for gående og syklende opp
Handelshøyskolen i Trondheim. I tillegg kommer alle ansatte ved
og ned bakken. Folk beveger seg i alle retninger ved Hesthagen, på
utdanningsinstitusjonene og andre bedrifter i nærområdet. Området
Klæbuveien, ut mot Elgeseter gate, og mange går inn på Rema 1000.
ligger såpass nærme Studentersamfundet i Trondheim, at det kan
Det er et fåtall som krysser parken på andre stier, men dette endres
dra fordeler av aktiviteten her.
kanskje noe med været. Likevel ser vi at hovedtendensen at stien er mye brukt. Videre blir det observert at dette er en gjennomfartsåre da det ligger lite aktivitet i området.
5.7. Diversitetsmangel Områdets sentrale betydning for studentene kommer i konflikt med attraktive byroms krav til diversitet. Studentene som gruppe følger semesterstukturer og er knyttet til andre aktiviteter enn andre befolkningsgrupper. Dette er merkbart i store deler av Trondheim, men studentenes betydning for oppgavens fokusområde gjør disse svigningene enda mer merkbare. Dette begrenser områdets muligheter for aktiv bruk uavhengig av tidsperiode. Særlig sommerstid går potensialet for aktivitetsnivået ned.
Figur 11: Antall passerende på målepunktene i løpet av 15 minutter på fire forskjellige tidspunkter på dagen. 19
AAR 4914 Eksperter i Team 2016 - Gjør byen din bedre
6. Drøfting av tiltak Tiltakene som nå foreslås bygger på de observerte kvalitetene
kommunens planbeskrivelse:
området har i dag, og er ment å bygge på disse for å skape attraktive byrom. Brukergruppene er primært studenter og ansatte, men det
«... et område med tyngdepunkt for teknologi, økonomi og innovasjon,
er også viktig å ta hensyn til andre brukergrupper som næringsliv,
tett knyttet opp mot randsonevirksomhet og næringsutvikling (Trondheim
beboere og turister.
Kommune, 2013).»
6.1. Informasjonssenter
Kommunen
Under et samfunnsmøte rundt utviklingen av Elgeseter Gate på Studentersamfundet 21. januar 2016, kom det frem at nysgjerrigheten rundt områdets fremtid er stor. Spesielt studenter kunne tenke seg å være en større del av denne utviklingen. Ut fra dette er det naturlig å øke synligheten til NTNU i byen og deres planer for utviklingen. Gjennom et informasjonssenter kan både studenter og beboere kunne følge utviklingen av de aktuelle prosjektene i området. Her ser vi muligheten for å engasjere og aktivere et urbant rom som blir sentralt i den fremtidige utviklingen. Gjennom arkitektstudenter ved NTNU ser vi også muligheten til å utvikle en paviljong som reflekterer fremtidens campus. Lokaliseringen av senteret er basert på vår analyse og teorier, som tilsier at Hesthagen er en ideell plassering. Området er ifølge 20
har
åpnet
for
omdisponering
av
eksisterende
grøntarealer rundt Hesthagen. Ved å bruke parkeringsplassen foran Handelshøyskolen ser vi en mulighet for å gjøre utviklingen synlig for en stor mengde studenter og forbipasserende. Det som i dag er et krysningspunkt mellom studenter på vei til universitetet og gående/ syklende på Klæbuveien ønsker vi å transformere til et fremtidig samlingspunkt. Ved bruk av en så sentral lokalisering ser vi at prosjektet trenger fleksibilitet, og muligheten for eventuell relokalisering er viktig. Når bygging starter på Hesthagen kan nye informasjonspunkter eller tilsvarende funksjoner plasseres på andre viktige steder i campusutviklingen. Fleksibiliteten i midlertidige strukturer ser vi som en mulighet for å nå større masser og aktivere flere byrom også ellers i byen.
Prosjektrapport Gruppe 2
langsiktig perspektiv. 6.3. Sykkelheis Vi ønsker å gjøre området mer tilgjengelig for ulike brukergrupper ved å lage en sykkelheis fra Hesthagen og opp til Gløshaugen. En sykkelheis vil redusere opplevd avstand, samt å gjøre det mer attraktivt å bruke sykkel som fremkomstmiddel. Økt attraktivitet for syklende kan bidra til mindre biltrafikk til Gløshaugen, hvilket samsvarer med Figur 12: Skisse av infosenter.
6.2. Lysinstallasjoner Det er essensielt at byrom føles trygt for at man skal ønske å bruke det. Store deler av parkområdet opp mot Gløshaugen er mørkt på kvelds- og natterstid, og kan i så måte oppleves utrygt. I tillegg er Klæbuveien ganske mørk. Bedre opplyste områder vil kunne øke trygghetsfølelsen. Lys spiller også på vår estetiske sans. God bruk av lys gjør et miljø mer tilfredsstillende, og bidrar til at det blir mer attraktivt å ferdes der. Forslaget vårt er en lysrekke fra Klæbuveien, via det allerede skisserte informasjonssenteret, og opp til campus Gløshaugen. Lysrekken skal binde området sammen, og dermed styrke byintegrasjonen. Dette kan også videreføres til andre områder i byen hvis vi ser på et mer
NTNU og kommunens miljøvisjoner. Den aktive synliggjøringen av teknologi og innovasjon i området bygger videre opp under NTNUs tekniske profil. Området blir tettere tilknyttet andre transportnett, da bakken opp til Gløshaugen er ganske bratt, og er per i dag vanskelig å nå med sykkel. Sykkelheisen kan i seg selv være en attraksjon, og tiltrekke flere folk slik at området blir mer aktivisert. 6.4. Trapp En trapp opp bakken vil øke tilgjengeligheten til Gløshaugen fra Klæbuveien. Trappa har samtidig potensiale til å bli en attraksjon i seg selv. En mulighet er å la studenter planlegge og bygge forbindelsen, noe som med hell har vært brukt som et virkemiddel i synliggjøringen av NTNU i byen ved tidligere anledninger i Midtbyen. 21
AAR 4914 Eksperter i Team 2016 - Gjør byen din bedre
6.5. Privatetableringer for en levende bydel Dersom man ønsker utvikle campus Gløshaugen til et levende område, bør det vurderes å åpne for private initiativ. Fokuset universiteter har på å eie bygningsmassen og tomtene de driver virksomhet på, skaper begrensninger for etableringer fra private aktører i området. NTNU eier i dag området fra Gløshaugen og ned til Hesthagen. Omkringliggende områder er i begrenset grad tilpasset kommersiell virksomhet, da de fleste eiendommene er etablert som boligformål eller er parkområder eid av NTNU. Dersom NTNU velger å bygge ut området som en del av et samlet campus, hvor dagens praksis med Studentskipnaden i Trondheim (SiT) som enerådende kiosk- og serveringsaktør på campusområdene videreføres, faller ansvaret for funksjonsblanding på NTNU og SiT. Det bør derfor vurderes å se på å ha virksomhet ut over kjernetida mellom 08.00 og 16.30 i ukedager, som SiT i dag opererer med. Nevnte område skiller seg klart fra dagens campusområder, da de har mye gjennomgangstrafikk utover tidsrommet mellom 08.00 og 16.30. Dette allerede eksisterende potensialet kan i aller høyeste grad utnyttes til å videreutvikle
kan videreføres til andre områder av byen, og å legge til rette for
byrommets evne til å være selvdrivende.
sosiale møteplasser og aktivisere andre områder i byen. En eventuell
6.6. Langsiktig utvikling
men blir også viktig for videreføringen av de eventuelle resultatene
Tiltakene må også ses i et mer helhetlig perspektiv, og i sammenheng med den videre campusutviklingen. Det betyr at tiltakene også 22
Figur 13: Infosenteret og de andre tiltakene i forbindelse med Gløshaugen.
integrering av tiltakene inn i endelige løsninger blir en ny diskusjon, tiltakene gir. For at tiltakene skal ha noen hensikt i det lange perspektivet er det viktig at de endelige utformingene fortsetter å fremme kvalitetene tiltakene gir.
Prosjektrapport Gruppe 2
Parkeringsområdet på Hesthagen er en god kandidat til utbygging for både et planlagt fremtidig innovasjonssenter i tilknytning til NTNU og andre campusfunksjoner. Med en aktivisering av området ønsker vi å tydeliggjøre viktigheten av at den senere utbyggingen ivaretar tilgjengeligheten området allerede har. En stor bygningsmasse plassert midt på området vil kunne svekke fremkommeligheten og forbindelsen mellom Gløshaugen og Elgeseter-området. Tilknyttetheten kan for eksempel ivaretas ved hjelp av åpne forbindelser videre gjennom til Klæbuveien og Elgeseter Gate, samt en åpenhet på gateplan som gjør bygningsmassen mer imøtekommende og tilgjengelig enn for eksempel Handelshøyskolens fasade ut mot Elgeseter Gate. Mye av problematikken rundt utviklingen av Elgeseter Gate stammer fra at bebyggelsen rundt i stor grad behandler gaten som en støy- og forurensningskilde, og dermed svekker tilgjengeligheten fra gaten. Utviklingen i aksen fra Gløshaugen via Hesthagen og mot Elgeseter Gate vil være en mulighet til å utforme byrom som øker åpenheten og tilgjengeligheten i området.
23
AAR 4914 Eksperter i Team 2016 - Gjør byen din bedre
7. Konklusjon Forslagene som presenteres mener vi vil knytte campus Gløshaugen tettere inn i bydelen prosjektområdet tar for seg, som igjen gir byrommet økt attraktivitet. Våre forslag er og blir forslag, men utgangspunktet om å videreutvikle områdets eksisterende kvaliteter, anser vi som den mest realistiske tilnærmingen for å skape forbindelser og attraktive byrom på kortere sikt. Analysegrunnlaget viser uansett at området har stort potensiale for å bli en sentral og levende del av et mulig fremtidig byintegrert campus, dersom området blir utformet på en hensiktsmessig måte. Ulempen med forslagene som er fremmet, er at de i begrenset grad gir byområdet diversitet, da studenter, ansatte og bedrifter med tilknytning til NTNU er prioritert målgruppe. Alternativet for prosjektområdet er å skape helt nye bruksområder, noe v mener ikke er realistisk da målet for tiltakene er å skape forbindelser før den fullstendige campusutbygginga er gjort. Forslagene isolert sett fremmer i så måte ikke et fullstendig byintegrert campus. Et fullstendig byintegrert campus i prosjektområdet forutsetter økt generell aktivitet i byområdet, fremfor dagens utforming av Elgeseter Gate som trafikkåre og boligområde, sammen med Klæbuveien som nesten rent boligområde. 24
Tiltakene som er presentert er ikke nødvendigvis kortsiktige forberedelser til campusutbyggingen, som er skissert ferdigstilt til 2060. Tiltakene har en langsiktig karakter for å øke byrommets attraktivitet, og å skape tettere forbindelser mellom campus Gløshaugen og byen forøvrig, uavhengig av planer for fremtidas NTNU og byutviklingen rundt Elgeseter Gate.
Prosjektrapport Gruppe 2
8. Kilder Adressa, 2015, Innovasjonssenter først i campuskøen, hentet 20.01.16: http://www.adressa.no/pluss/nyheter/2015/10/14/Innovasjonssenterf%C3%B8rst-i-campusk%C3%B8en-11643822.ece Branstad, Ole og Are. (2001). Det regionale maritime Norge, kort om klyngeteori, hentet 19.01.16: http://www-bib.hive.no/tekster/hveskrift/ rapport/2001-06/rapp6-2001-04.html Cold, B. (2010). Her er det godt å være. Trondheim: NTNU, Tapir Akademisk Forlag. Furberg, K. (2015, 02 05). Universitetsavisa. Hentet 01 19, 2016 fra Finner ikke plass – parkerer ulovlig: http://www.universitetsavisa.no/ campus/article47569.ece Jacobs, J. (1961). The Death and Life of Great American Cities. New York: Random House. Montgomery, C. (2013). Happy City. New York: Ferrar, Straus and Giroux. NTNU. (2012, 12 01). NTNU.no. Hentet 01 19, 2016 fra NTNUs Miljøambisjon: http://www.ntnu.no/documents/10137/323403/NTNU_ Milj%C3%B8ambisjon.pdf/9d9fe7cd-02d3-4342-beca-9af23afac4af Porter, M. (1998). Clusters and the New Economics of Competition, hentet 19.01.2016: https://hbr.org/1998/11/clusters-and-the-neweconomics-of-competition
25
AAR 4914 Eksperter i Team 2016 - Gjør byen din bedre
Trondheim kommune. (2009). Kommuneplanens samfunnsdel 2009 - 2020. Trondheim: Trondheim kommune. Trondheim kommune. (2012). Planbeskrivelse, Kommuneplanens arealdel 2012 - 2024. Trondheim: Trondheim kommune. Trondheim kommune. (2012). Krav til parkering- veileder, Kommuneplanens arealdel 2012-2024. Trondheim: Trondheim kommune. Universitetsavisa. (2014). Vil bygge gigantisk innovasjonssenter, hentet 20.01.16: http://www.universitetsavisa.no/forskning/article40442.ece
26