Issuu on Google+

0214

Satser på smell Helgeland fjellsprenging har hatt mye å gjøre siden oppstarten i februar. Hvis utviklinga fortsetter ser Morten Andre Hauvik for seg å få på plass sin første ansatte i løpet av året.

Side 8 og 9

Øl-lansering Side 10 og 11

Fisk i fokus

Side 15


2 TEMA: Utvikling Vefsn er i stadig utvikling på flere områder, og i denne utgaven av MONitor vil vi gi et lite utsnitt av noen av prosjektene eller bedriftene som MON er eller har vært engasjert i. Vi har gründere som satser lokalt og regionalt, i tillegg til å bidra til arbeidsplasser. Det jobbes hard med flere prosjekter som skal tiltrekke turister og reisende til Helgeland. Også har vi andre prosjekter som har som mål å få vekst, både i regionen og kommunen.

TRAVELT De skulle egentlig bare drive med dirigering av trafikk, men oppdragene har blitt mer varierte enn det gründerne hadde sett for seg. – Jeg har holdt på med dirigering i Veidekke siden 2009. Det var egentlig der det starta og ideen kom fra, forteller daglig leder Amund Valåmo. Sammen med kompisen Tobias Vang Sivertsen starta han i fjor Total Trafikkhjelp. Valåmo mener at det er et relativt stort marked for trafikkdirigering både på Helgeland og i hele Nordland.

2

– Tar man en tur sørover og ser hva det gjør der, er forskjellen så stor at man nesten blir dårlig. Sikring av på arbeidsstedet er alfa omega for at alt skal gå bra, sier den daglige lederen. Første arbeidsdag i den nye bedriften var 1. mars i fjor, men da hadde Valåmo og Sivertsen allerede jobbet siden november året før for å få ting på plass. Det har blitt mange telefoner og mye venting. Det viste seg at det ikke var bare enkelt å få finansiering heller, men MON bidro med litt i startstøtte. – Alle sparepengene er borte. Vi har begynt på null og tok ikke ut lønn før i juni, sier Valåmo. Han skryter samtidig av Sørum silke-

i trafikken

trykk, som har vært veldig fleksibel når det gjelder kjøp av arbeidsklær og skilter. Gründernes antakelser om at det var et marked for denne typen tjenester i fylket viste seg å stemme. – Vi så det tidlig i fjor. Da var det bare å kjøre på. Nå går det kjempebra. Vi kan ta ut fastlønn og har ni stykker i arbeid. Det ser faktisk ut til at vi må ha inn flere, sier Valåmo. For den daglige lederen har det blitt en helt ny hverdag, der mye av jobben foregår inne på et kontor. Han innrømmer at han gjerne skulle hatt tid til å være mer ute. – Jeg drar gjerne ut hvis jeg har tid. Det er ikke så nøye med været. Jeg har stortrivdes i

Vi i MON

Prosjektlede

F.v.: Leif Søfting (daglig leder), Harald Wiggo Erdal (næringskonsulent), Hege Amundsen (administrasjon).

F.v.: Thomas Bjørnå (Vefsnaprosjektet), Laila A. Olderskog (Vi-vil-heim), Snorre Lund (næringskonsulent).

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no


Telefonen til daglig leder, Amund Valåmo, er sjelden stille.

leder LEIF SØFTING Daglig leder

God mottakelse Valåmo bruker mesteparten av arbeidstida på kontoret.

Det er alltid mange inntrykk å ta med seg de første dagene i en ny jobb. Jeg har fått en veldig hyggelig velkomst på kontoret, i tillegg til både av kommunen og næringslivet. Det er godt å være på plass og godt å være i gang. Nå i starten vil tida bli brukt til introduksjon. Bli kjent med personer og bedrifter for å finne ut hva de tenker og hvor skoen trykker. Da er det bare å brette opp ermene og ta fatt på de utfordringene som ligger der. Som jeg har sagt i flere intervjuer, finnes det ingen magisk formel for næringsutvikling. Men vi skal legge til rette for at de med gode ideer skal få en sjanse. Min bakgrunn fra det private næringslivet gjør det naturlig for meg å ha et økt fokus på det, men det betyr ikke at jobber i offentlig sektor ikke er viktige. Her har vi imidlertid allerede gode støttespillere som kan og vil bidra. Derfor ønsker jeg å videreutvikle vår rolle som støttespiller til næringslivet og til unge gründere. Dette er en svært viktig rolle, som vi er nødt til å ta på alvor. Nettopp disse unge gründerne har vi noen gode eksempler på i denne utgaven av MONitor. Vi har ølbryggeren Stian Skogly, som gjorde en hobby og en drøm om til virkelighet og startet Mosjøen Mikrobryggeri. De to kameratene i Total Trafikkhjelp, Amund Valåmo og Tobias Vang Sivertsen, som starta med en idé om trafikkdirigering, men har blitt så mye mer og i dag har ni ansatte som jobber sesong. Vi har også Morten Andre Hauvik i Helgeland Fjellsprenging. Han fikk en sjanse om å starte for seg sjøl og tok den. Forhåpentligvis kan også han bidra med flere arbeidsplasser i framtida.

Kjøpet av en putebil skal spe på inntektene ytterligere.

pessregnet også, sier han med et smil. Det er mye å sette seg inn i og noe av det han bruker mye tid på er å lage varslingsplaner. Både for egne oppdrag og for andre. Det er ofte omfattende arbeid med mye krav som skal innfris. Alt skal godkjennes av Statens vegvesen. For en som ikke ante hva han skulle bli på skolen er det godt å kunne vise at man har funnet noe man mestrer. – Vi har hele veien vært innstilt på at dette skulle vi få til. Det som startet med en idé om dirigering av trafikk har utviklet seg til en bedrift som tar på seg oppdrag innenfor følgebilkjøring av tungtransport, opprydningsjobb for vogntog, tilkallingsvakt for Svevia,

brøyting på vinterstid, steaming, fjellsikring og planskriving. – At det skulle være så omfattende, tenkte vi ikke på, men det går bra. Når vi gjør en god jobb, blir jeg glad inni meg. I utgangspunktet så de for seg et marked på Helgeland, men nå har de utvidet det til hele Nordland. – Vi må være der det skjer, og vi får stadig forespørsler fra hele fylket. Han er imidlertid klar på at de ikke biter over for mye. Det er uaktuelt å ikke levere det de har lovet. På sikt ser de for seg å utvide med flere avdelinger. – Vi ønsker å bli større. Da er det ikke feil med flere avdelinger, slår Valåmo fast.

Alle tre har fått startstøtte fra MON. Jeg vil benytte anledningen til å takke for en svært hyggelig velkomst tilbake til Vefsn og Mosjøen. Samtidig ønsker jeg alle en god sommer, og at siste ukes finvær er et tegn på hva vi har i vente.

re Jobber for fremtiden

Fearnleysgt. 7–9, 8656 Mosjøen Tlf. 75 11 13 10

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

3


Hvis alt går som planlagt blir det målgang Mosjøen, på det nye hundespannløp.

HUNDESPANN og scooter Den planlagte Sagaledentraseen skal ha scooter, hundespann og skigåere i skjønn forening, og om sommeren kan den brukes til vandring. Prosjektet for å få til en sammenhengende løypetrasé langs Sagaleden er i regi av Sagavegenforeninga. Det er kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal i Norge og Vilhelmina, Åsele og Örnsköldsvik i Sverige som står for samarbeidet. – Målet med prosjektet er å etablere en sammenhengende løypetrasé for scooter og hundespann. I tillegg ser vi for oss at deler av den kan brukes til ski og av fottu-

4

rister på sommeren. Vi ser også på mulighetene og interessen for et hundespannløp fra Sverige med inngang i Mosjøen, forteller Harald-Wiggo Erdal i MON. En slik trasé vil forhåpentligvis gi muligheter for å utvikle vinterturisme i området. For Mosjøen sin del er det et marked som er nesten ikke-eksisterende i dag. Erdal forteller at de ønsker å komme i kontakt med scooterklubber, hundekjøringsklubber og reiselivsbedrifter for å få innspill til hvordan dette best kan løses. Prosjektet er fortsatt på forprosjektstadiet og avsluttes i september. – Da skal vi ha funnet endelig trasevalg. Vi må også få avklart kostnadene for å få traseen realisert med merking og skilting, en viktig arbeidsoppgave i prosjektet er å få samordnet tilretteleggingsarbeidet på

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

begge sidene av riksgrensa. I tillegg skal vi avklare interessen for et hundeløp, sier Erdal. – Den største utfordringa er å stake ut traseen. Vi har laget en grovskisse, men dette er upløyd mark for oss. Grane, Vefsn og Hattfjelldal har blitt enige om et nett og det er noe vi må jobbe videre med og få detaljene på plass. Det er mange hensyn å ta med et slikt arbeid. Man har hensynet til verneområder, miljøet, reindriftsnæringa og grunneiere. Det er med andre ord mye som skal på plass før traseen er klar. Vefsn kommune har allerede igangsatt arbeider med kommunedelplanen for snøscooterløypene, hvor disse forholdene skal ivaretas. Et viktig mål for prosjektet er å finne

måter man kan utnytte traseen til interessante turistformål. Det gir store muligheter for reiselivsbedrifter til å utvide sin sesong med vinterturisme. – Vi har et stort potensial i vår region. Scooterguider og hundekjøring kan være med på å trekke folk hit, mener Erdal. Han er også klar på at et eventuelt hundespannløp kan gi store ringvirkninger for næringslivet i regionen, og viser til hva Finnmarksløpet har betydd. – Det betyr økte inntekter og er en måte å sette indre Helgeland på kartet. Det vil også ha en positiv effekt for de som driver med hundespann. Kommunene ser for seg at traseen også kan brukes om sommeren. – Dette kan være en helårsled, avslutter Erdal.


  

     

 

   

 

    

     

    

          

   

   



Mosjøen og omegn NÌringsselskap KF www.mon.no

5


Næringskonsulent HaraldWiggo Erdal oppfordrer de med en ide i magen, om å ta kontakt med MON.

FAKTA MON kan bidra med støtte til: • Undersøkelser og planlegging • Produktutvikling • Markedsundersøkelser • Kundebesøk • Kurs • Hospitering eller bedriftsbesøk • Markedsføring • Små investeringer

STARTHJELP til nye bedrifter

• Rørinspeksjon • Kosting • Høytrykkspyling • Slamsuging

En søknad til MON er en god plass å starte hvis du skal etablere en ny bedrift eller ekspandere. Vefsn næringsfond og Vefsnafondet er først og fremst beregnet som starthjelp til nyetableringer og for bedrifter som skal ekspandere. – Målet er at våre midler skal løfte gode prosjekter fra idestadiet til en vellykket realisering. Da får man mulighet til å få testet sin idé, sjekka kundegrunnlaget og laget en plan, sier næringskonsulent Harald-Wiggo Erdal i MON. Når prosjektet er løftet fra en idé til en ferdig plan, er MON behjelpelig med å sende søknader videre. De kan også være med i realiseringen av forretningsideen. – Å få støtte fra oss kan være med på å styrke mulighetene for å få støtte fra for eksempel Innovasjon Norge. Det gjennomfø-

res minst en kontordag i året i Mosjøen, hvor bedrifter og etablerere kan få presentert sine planer. Vi har også en service- og samarbeidsavtale med Innovasjon Norge, sier Erdal. I år har det kommet inn veldig mange søknader, så MON har vært nødt til å prioritere stramt. Derfor har de ikke hatt mulighet til å innfri alle søknader. – Vi prioriterer innovative prosjekter, slår Erdal fast. Det er et uttalt mål for MON å være minst mulig byråkratiske. De har et enkelt søknadsskjema man kan bruke, men som ikke er obligatorisk. Administrasjonen har fullmakt til å innvilge inntil 75.000 kroner. Større bevilgninger må innom styret.

For unge gründere

Avfall?

www.returashmil.no

Vi finner løsning Ring oss for tilbud! Tlf. 950 90 999

Mosjøen, Sandnessjøen, Brønnøysund

6

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

Vefsn kommune har fått 75.000 kroner av Nordland kommune som brukes til et fond for unge gründere. Gründerfondet er for ungdom mellom 18-35 år. – I 2013 var det fire gründere som fikk støtte av fondet. Dette er et fond som gir oss større muligheter til å støtte unge

gründere, sier Harald-Wiggo Erdal hos MON. Han ser en gledelig tendens til at flere og flere unge mennesker, med kreative ideer, starter opp egen virksomhet i Vefsn. – Det lover godt. Vi oppfordrer derfor unge gründere til å søke.

Få hjelp i søknadsjungelen I dag finnes det en rekke finansierings- og støttemuligheter for nystarta og innovative bedrifter. Blant disse finner du det regionale forskningsfondet for Nord-Norge, som går til forskningsbasert innovasjon i næringslivet. Regelverket kan imidlertid virke litt komplisert, men det er her MON kommer inn i bildet.

– MON kan hjelpe med å knytte kontakt med fylkeskommunen og skrive søknader. Næringsfondene til Vefsn kommune kan også være en god inngang, sier HaraldWiggo Erdal i MON. Dette er fine virkemidler som for få bedrifter benytter seg av, men MON ønsker at flere tar kontakt hvis de trenger hjelp.


Sykkelbyen Mosjøen I 2010 ble Mosjøen valgt til Sykkelbyen i Nordland. Sammen med Statens vegvesen og fylkeskommunen forpliktet vi oss dermed til å satse ekstra på sykkeltilrettelegging. Det er nå etablert mange nye sykkelstier og flere er under planlegging. I tillegg er vi godt igang med sykkelgård og terrengsykkelløype på Kippermoen.

Nå kan du sykle trygt gjennom hele byen, fra øverst i Kulstadlia til Andås, Litjenget eller Øya.

Ta med kartet på tur

Vefsn kommune - et steg foran

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

7


Hauvik starta opp Helgeland Fjellsprenging i år.

Her er boret han bruker, som også er kostbart å skifte ut.

Har fått en Etter oppstarten i februar lot ikke oppdragene vente på seg for Helgeland Fjellsprengning. Morten Andre Hauvik har jobbet i anleggsbransjen siden 2000. Han begynte med fjellboring i 2003 og sprengning i 2007. 15. februar i år starta han opp med Helgeland Fjellsprengning. – Det er noe som har vært i tankene lenge. Da jeg fikk muligheten var det bare å gripe den. Jeg ser at det er et marked for det. Sprengningsbas er en utdøende rase, sier Hauvik. Han fikk muligheten av Trond Tverå, som er med

8

PANGSTA

på eiersida, til å starte for seg sjøl. Det er imidlertid Hauvik som er daglig leder og styrer alt. – Men det er greit å ha med seg noen som er etablerte i en oppstartsfase, sier han. I tillegg bidro MON med startstøtte. Per i dag er Hauvik alene i firmaet, men planen er på sikt å få inn to ansatte. Først vil han være sikker på at firmaet er stabilt. Utstyret er dyrt og selv om han har oppdrag i noen måneder framover, er det langt ifra sikkert at det fortsetter. – Det er nok arbeid nå, men jeg liker å ha beina godt planta på jorda. I løpet av året regner han imidlertid at han kan ansette sin første arbeider. Det kommer stadig fore-

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

spørsler, og de kommer fra hele Helgeland. Helgeland Fjellsprengning tilbyr alt innen fjellboring og sprengning, både privatoppdrag og for firmaer. For tida jobber han med å få ferdig boligfeltet Andåsen 2, i tillegg driver han med steinuttak bak Kjærstad. Innimellom tar han på seg småoppdrag for privatpersoner. En god del av ettermiddagene og helgene går med på å regne priser og befaringer. Heldigvis har han en forståelsesfull familie, som støtter han fullt ut. – Ellers hadde det ikke gått, slår Hauvik fast. Det var i 2003 han ble spurt om han ville begynne med fjellboring, og det hadde han. Etter en stund ble det også naturlig at han begynte å sprenge i fjellet.


TART

Det er store krefter i sving når det kommer til sprengning. Derfor står sikkerheten i høysete. Hauvik ser an fjellet og regner på hvor mye sprengstoff som må brukes. I tillegg har han en sikkerhetsrådgiver til firmaet. Tunge sprengningsmatter er også en nødvendig investering. – Det går som regel bra, men man har alltid den lille feilprosentsjansen i bakhodet. Det gjør at man tenker seg om to ganger, og en ekstra gang. Hauvik stortrives i sin nye rolle som sin egen sjef. – Jeg ønsker å bygge opp noe bra. Når både jeg og kunden er fornøyd, så er det beste sort, avslutter gründeren.

Morten Andre Hauvik er i ferd med å gjøre seg ferdig i Andåsen 2, og er klare for nye oppdrag.

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

9


Alt ligger til rette

Styreleder Håkon Johansen, Mosjøen Næringsforening

Regional strategisk næringsplan for Midt-Helgeland forteller oss at om noen år så kommer vi til å ha et underskudd på arbeidskraft i regionen, noe som var utenkelig for noen år siden. Denne utfordringen gjelder også Vefsn. Heldigvis ligger alt til rette for at vi uansett skal lykkes. Bortsett fra de gode arbeidsplassene er det en del plussfaktorer man må ha på plass for å tiltrekke seg innflyttere. Vi må ha attraktive fritidstilbud, som for eksempel friluftsliv, idrett og kulturliv. Vefsn kan skilte med det meste. Det finnes nærmest uendelige muligheter i naturen og musikklivet i byen er strålende. I tillegg må man ha et godt kommunikasjonstilbud, og det har vi så absolutt. Gode flytilbud, gode togtider og et godt lokalt busstilbud. Det er en grunn til at vi er navet på Helgeland. Jeg vil også trekke fram alle arrangementene vi har. Hanedager, Tiendebytte og Galleria kommer som perler på ei snor. Disse må være godt organiserte og derfor er det viktig at Generator består. Her fortjener kommunen honnør, som har gått inn med solid støtte. Uten den støtten hadde det ikke fungert. For at utviklingen skal gå i riktig retning er vi nødt til å snakke godt om hverandre. Både bedrifter og kommunen. Vi må ta vare på de som kommer med nye ideer og har lyst til å skape noe. Her har MON en viktig rolle som tilrettelegger. En rolle de må ta alvorlig. For å utvikle oss sjøl må vi også utvikle hele Helgeland. Derfor er et godt samarbeid viktig. Og det føler jeg at vi har. Den regionale næringsplanen er et skoleeksempel på godt samarbeid, og viser at det politiske miljøet er gode til å bruke helgelandsblikket.

I første omgang er det fire ølsorter som gis ut.

Det var konstant kø ved disken for å få smake på nyølen.

STOR INTE for Mosjø-ølen Stian Skogly har endelig fått lansert sine fire første ølsorter, men det blir mer fra Mosjøen Mikrobryggeri. Torsdag 5. juni ble de fire første ølsortene fra Mosjøen Mikrobryggeri lansert på Vikgården, hvor det var kø i kassa hele kvelden, for å få smake på det lokalbrygga ølet. Mannen bak mikrobryggeriet, Stian Skogly, forteller at han alltid har vært glad i øl. Det hele startet med at broren testa ut et ekstraktbygg, som Stian syns var veldig godt. Derfra har det gått gradvis fra en boks der man tilsetter vann og gjær, til et eget mikrobryggeri og kvern til korn, humle og gjær i garasjen. Etter et par år som hobbybrygger fant han ut at han skulle satse for fullt. – Det er jo litt i tiden å starte mikrobryggeri, forteller han. Det viste seg imidlertid at det ikke bare var enkelt å få starta opp. Han har hele veien møtt på nye gebyrer, nye søknader som skal fylles ut og mye byråkrati. – Det har vært et farlig styr. Motivasjonen min har gått i bølger og flere ganger har jeg vært nære på å gi meg. Da er det greit med familie og venner som støtte, forklarer Stian. Og til slutt kom han også i mål. Nå er porteren Jåsdaill, hveteølen Fletterfæsjæ, pilsen FrøskattAnders og IPAen Ratæskank å få både på Vikgården og Fru Haugans. I tillegg har han inngått en avtale med Coop Xtra på Halsøy om salg. Planen er også et direkteutsalg fra bryggeriet. Alle er butikkøl på 4,7 prosent. – Er du en ølsnobb? – Det kan du gjerne si. Jeg drikker ikke lenger de mest vanlige pilsmerkene. Jeg vil gjerne ha noe nytt hver gang, men det handler også om dagsform. Favorittølen er nok IPA, sier Stian. Nå blir det selvfølgelig til at han drikker mest av den egenproduserte ølen, men han må ha litt referansesmaker også. Det er suksesshistoriene Ægir og Nøgne Ø han gjerne vil identifisere seg med. Vi snakket med Stian både før og etter lansering av de fire ølsortene. Han var både lettet og spent dagen før lanseringa på Vikgården. – Egentlig er det en lettelse og en milepæl etter et halvår med opp- og nedturer. Ellers er jeg veldig spent. Men ølet er godt, det er jeg trygg på. Etter lanseringa, hvor det var lange køer i kassa på Vikgården og nesten alt ølet var utsolgt, hadde han følgende å si: – Det var artig at det kom så mye folk. Jeg har fått mye positiv feedback og mange spørsmål. Det er artig å få lov til å fortelle om noe man brenner for. Det er også mange hjemmebryggere her så det blir en del fagprat. Nå til første lansering har han en ganske trygg oppstilling, med kjente formler og smaker, men han lover at han skal ta litt mer sjanser etter hvert. – Jeg vil prøve å pakke inn lokalt dyrka korn. I tillegg skal jeg dyrke og eksperimentere med egen humle, forteller ølbryggeren. Det blir imidlertid ingen hemmelige ingredienser. Håpet for 2014 er å brygge 5000 liter øl, men samtidig går han også og funderer på å få gitt ut et juleøl til årets jul. Det er i alle fall lite å si på interessen for de fire første sortene, og som en i køen på Vikgården sa: – Det anbefales å drikke ølet flere ganger. Det ble bare bedre og bedre.

10 Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

Lanseringa på Vikgården ble en stor suksess for Stian Skogly og Mosjøen Mikro


Det er her magien skjer.

Folk ville gjerne prøve alle de forskjellige typene.

Det er mye håndarbeid som skal til. Blant annet skal hver flaske korkes.

ERESSE Hvor lenge ølen skal stå varierer. Alt fra to uker til en måned.

■ Et naturlig knutepunkt ■ Nærhet til Nordlandsbanen og E6 ■ Etablerte ukentlige båtruter til kontinentet ■ Store industri- og næringslivsaktører i nærområdet ■ Velstrukturert næringslivsorganisering ■ Gode transportløsninger ■ Fokus på samarbeid og utvikling ■ Arealreserver for framtidig ekspansjon

Havnegt. 54, 8663 Mosjøen - Tlf. 75 10 18 70 - Mobil 905 06 215

obryggeri.

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

11


Etablerer

LADESTASJON i Mosjøen Tesla vil ha ladestasjoner på strekninga Trondheim–Tromsø. Mosjøen blir etter all sannsynlighet en av plasseringene. Siden høsten 2013 har MON jobbet med Tesla for å kartlegge mulige plasseringer av hurtigladestasjoner for Tesla på strekninga mellom Trondheim og Tromsø. I denne forbindelse planlegges det bygging av en hurtigladestasjon i Mosjøen. Tesla tar på seg hele kostnaden med bygginga og legger samtidig opp til at andre aktører kan etablere seg i nærheten. Akkurat hvor ladestasjonen blir er fortsatt litt tidlig å si. – Vi har en plassering i tankene, men det er ikke skrevet kontrakt med grunneier ennå. Jeg kan si så mye som at det blir sentrumsnært, sier Snorre Lund, som har jobbet tett med Tesla for å få dette på plass. Med denne plasseringa vil man kunne nå hele Helgeland, i tillegg til ladestasjonene både sør og nord for Mosjøen. Når den planlagte utbygginga av hurtigladestasjoner i nord står klar, vinteren 2014-15, vil det være mulig å nå hele Norge sør for Tromsø med en Tesla. Lund mener at en slik ladestasjon i kommunen vil bety mye for Vefsn. – Elbil-turismen vokser raskt og vi har allerede mange forespørsler. Tar man et stopp på rundt en time for å lade bilen så blir det naturlig å ta en matbit og handle litt. Kanskje tar man ei natt på hotell også. Det blir naturlig å ta overnattingene der det er stasjoner. Planen er at hele Nord-Norge-stripa skal bygges ut før snøen og vinteren kommer. Samtidig har Nordland fylkeskommune jobbet med en strategi for elbiler og vil ha utbygging av ladestasjoner på strategiske områder. Tanken er at man skal bygge stasjoner i Korgen, Mo i Rana og Mosjøen og fylkeskommunen bidrar med 100.000 kroner i støtte for hver lokasjon. – Her i Mosjøen vil Tesla allerede ha tatt hovedkostnaden, påpeker Lund. Han legger også til at det å kjøre elbil på Helgeland vil være gunstig med tanke på gratis bompassering og ferjetransport. Salget av elbil har eksplodert de siste årene og vil bare fortsette å vokse. Derfor er Lund glad for at man er i ferd med å få på plass en ladestasjon her i Mosjøen. – Til neste år kan man kjøre Tesla fra Mosjøen til Middelhavet og lade gratis på hele strekninga, avslutter han.

En lignende ladestasjon vil etter all sannsynlighet komme til Mosjøen.

Håpe er at elbilturistene setter bilen sin på lading, mens de ser på Mosjøen.

12 Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

Slik fungerer ladestykket.


Dette er nåsituasjonen for ladestasjoner i Europa.

Hvis alt går etter planen vil ladesituasjonen være slik vinteren 2014/2015.

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no 13


Snorre Lund skryter av det gode samarbeidsklimaet kommunene i mellom.

Løser utfordringer Vefsn har sammen med HALD-kommunene laget en regional strategisk næringsplan som skal styrke samarbeidet i regionen. Bakgrunnen for arbeidet er at regionen er en naturlig felles bo-, arbeids- og serviceregion, hvor reisetiden er innenfor en time når Toven-tunnelen åpner i 2014. – Vi var fem kommuner som ønsket en felles næringsplan og dra effekter av hverandre, sier Snorre Lund, næringskonsulent i MON, som har ledet arbeidet fra Vefsns side. Gjennom samtaler med 60 ressurspersoner for næringsliv, kompetanse- og utviklingsmiljø, og et godt samarbeid, har man kommet fram til en plan som i disse tider legges fram i de ulike kommunestyrene. – Mange bedrifter har blitt invitert og vi har hatt bred støtte over hele linja, samtidig som den er forankra politisk. Det er vanskelig å være uenig i det som står der.

SAMMEN Lund er godt fornøyd med samarbeidet, hvor ingen har vært mest interessert i å mele sin egen kake. – Det har vært et forbausende godt arbeidsklima, hvor alle har klart å se regionen som en helhet. Planen har formulert fire fokusområder som skal jobbes videre med, spesielt innenfor de prioriterte næringene. De fire fokusområdene er infrastruktur, kompetanse, posisjonering og samarbeid. Næringslivet selv framhever infrastrukturen som det viktigste fokusområdet for næringsvekst. I tillegg vil det alltid være en utfordring å beholde og rekruttere riktig kompetanse. Da er det viktig for regionen å posisjonere seg riktig for å bli synligere og mer attraktiv. Det siste fokusområdet, samarbeid, er det planen handler om. Man skal styrke samarbeidet i regionen og framstå som en enhet utad. – Dette kan resultere i samarbeid på nye områder. Det er utrolig hva som kan løses når vi bare snakker sammen, sier Lund. Næringsplanen er en overordna plan og Lund er

14 Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

opptatt av det som står blir gjennomført. Derfor har man allerede begynt å diskutere en handlingsplan for gjennomføring. Det har vært et omfattende arbeid og mange nøkkeltall for hver kommune har blitt hentet inn for å finne ut hvor skoen trykker. – Vi kommer til å ha et stort underskudd på arbeidskraft, totalt sett. Det handler til slutt om å få folk til å bosette seg her, og da må vi ha jobb til begge personene i et par, slår Lund fast. Hvis alt går som det skal vil denne planen føre til en befolkningsøkning, en økning i antall arbeidsplasser, større lokal verdiskaping, at kommunene får flere bein å stå på og at kommunene samarbeider i større grad. – Er dette et steg mot en kommunesammenslåing? – Nei, dette er et ønske om å utvikle regionen i fellesskap. Uavhengig av kommunesammenslåing, avslutter Lund.


Skal løfte

FISKETURISMEN Etter at fisketurismen i regionen har ligget brakk i 30 år, skal man gjennom et kompetansesenter løfte den opp til nye høyder. – Dette blir en blanding av næring og forvaltning. Denne kombinasjonen blir litt nyskapende, sier Terje Kolsvik, nyansatt prosjektleder for Nasjonalt kompetansesenter for innlandsfiske. Halve prosjektet handler om å bygge opp fagkompetanse rundt fiske og forvaltning, mens den andre halvdelen handler om fisketurisme og næring. – Det brukes masse penger på forvaltning og å få fisken tilbake. Vi må tenke litt på hva vi skal gjøre den dagen elva blir åpna. Da gjelder det å være litt føre var og ha ting på stell på åpninga, sier Kolsvik. Kompetansesenter Vefsna ønsker å bli Norges beste selskap på lokal forvaltning og sportsfisketurisme i elver. Da er man nødt til å bygge opp en organisasjon med kunnskap og ha et godt samarbeid med grunneiere og rettighetshavere. – Den største utfordringa i Norge akkurat nå er at det er lite laks i elvene. Hvis vi klarer å ha kontroll og sørge for at vi har rikelig med laks, kommer dette til å bli kjempebra. Sjansene er større for det med rett kompetanse. Lokalt begynner man å opparbeide seg bra med kunnskap. På sikt har vi mål om å få på plass flere kompetansearbeidsplasser, som forskere og bioforskere. Kolsvik starta i jobben 1. mai. Hans viktigste jobb framover blir å få på plass grunnlaget for kompetansesenteret. Det utvikles også en ny hjemmeside, som snart er klar. – Min jobb er å dokumentere behovet for et slikt kompetansesenter. Det er ingen som har sagt at de skyter inn penger, så dette prosjektet må være selvfinansierende, sier Kolsvik. Visjonen er å være en kommisjonær for fiskeomsetning i regionen, slik at fisketuristene som kommer hit skal ha en plass å forholde seg til. Selskapet skal også markedsføre og selge produktet og være en spydspiss for reiselivet på Helgeland. Etter at Vefsna ble smitta for 30 år siden, har det i praksis ikke skjedd noen ting innenfor fisketurismen i regionen. Derfor er det spennende å se hvor mange som vil og kan satse når elva åpnes igjen. – Det er mange som sitter på gjerdet for å se hva som skjer. Spesielt i Grane er det mange som har lyst til å satse. Jeg tror folk kommer når de ser at det er liv laga, mener Kolsvik. Det er stor konkurranse for å sikre seg fisketuristene i Norge. Noe av grunnen er at det gir store ringvirkninger for næringene rundt også. – Potensialet er der, men det gjør seg ikke sjøl. Vi må kjempe om kundene gjennom markedsføring og gode tilbud. Hvis vi blir best på forvaltning så gir dette et godt grunnlag. Og et kompetansesenter der alt er samla vil gi oss et fortrinn. Kolsvik mener at alt ligger til rette for at Vefsna, Fusta og Drevja igjen skal bli veldig gode lakseelver. Når man får åpna Laksforsen har man i tillegg 15 mil med gode vekstforhold. – Det er ikke mange andre elver som kan måle seg på produksjonssida. Nå gjelder det å få alle berørte parter til å dra i samme retning, og gjøre ting på samme måte. Gode avtaler med etablerere må også ligge i bunn. Dessuten er man nødt til å være konkurransedyktige på pris. På sikt er det også et mål å selge kompetansetjenester ut av regionen, men i første omgang er det fullt fokus på egen region. Til høsten starter man overvåkning på yngelen som er satt ut de siste årene, og går alt som det skal vil det være regulert fiske fra 2018.

Terje Kolsvik er ansatt som ny prosjektleder for Nasjonalt kompetansesenter for innlandsfiske.

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

15


Skal ha tilbake

GODSTERMINALE

Godstogene skal tilbake til Mosjøen.

Situasjonen for gods med jernbane i Mosjøen er uholdbar per i dag. Det jobbes derfor hardt med å få på plass en ny godsterminal. Jernbanegodsterminalen ble i 2002 flytta til Rana, men siden den gang har det vært en stor endring i logistikksituasjonen på Helgeland. Spesielt med tanke på utviklinga Sandnessjøen har hatt de siste årene. – Det er en kjempeutfordring å få gods raskt fram til Sør- og Midt-Helgeland med jernbane, sier næringskonsulent i MON, Snorre Lund. Nå toges godset opp til Mo og kjøres ut til Mosjøen og Sandnessjøen. Det betyr at frakta tar en-to dager ekstra. – Det betyr at flere heller bruker bil, stikk i strid med intensjonene om å få gods over fra vei til jernbane og båt. Skal vi følge politikken er vi nødt til å få gods over på

jernbane og båt. Det er allerede enorm med vogntog på veiene. I januar i fjor begynte Knutepunkt Helgeland, som er et prosjekt mellom MON og Mosjøen havn, derfor å jobbe med å få på plass et bedre godstilbud som får varene både raskere og rimeligere fram. Posten Bring utreder nå terminalstrukturen på Helgeland, og de vurderer å legge en terminal til Mosjøen. – Posten Bring sier at det kanskje blir ei avklaring på høsten, sier Lund. Møtene med Jernbaneverket har vært positive og Mosjøen er klargjort til å ta imot gods nærmest umiddelbart. Kommunen har også hatt et møte med CargoNet, som er interessert i å stoppe i Mosjøen. Spørsmålet for alle er om det er nok gods til at det er økonomi i det. – Hvis Bring ikke etablerer seg her, så kommer vi til å jobbe videre med andre alternativer. Vi skal ha en godsterminal i Mosjøen. Spørsmålet er når, slår næringskonsulenten fast.

16 Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

Også hjørnesteinsbedriften på Herøy, Marine Harvest, ønsker å bruke jernbanen mer. De ser for seg lasting og lossing i Mosjøen. – Vi har kartlagt hvem som ønsker å gå mer over til bane. De store aktørene ønsker en gjenåpning i Mosjøen fordi det tilbudet de har i dag ikke er godt nok. – Haster det med å få det på plass? – Ja, jeg har det travelt. Jeg er vant til å jobbe med prosjekter der man når mål relativt raskt. Dagens situasjon er uheldig for Vefsn og HALD-regionen. Et annet aspekt er den relativt nyåpna containerruta fra Mosjøen til havna i Rotterdam. Kombinasjonen mellom sjø og tog gir gode muligheter, ikke bare for Mosjøen, men for hele regionen. Lund ser heller ingen automatikk i at terminalen på Mo skal legges ned, hvis Mosjøen gjenåpnes. – Hvis visjonen om mer gods på bane skal følges opp, kan det være fornuftig med terminal på begge steder.


EN Vi utfører:

• Graving • Masseforflytting • Pukkleveranser • Sprenging • Transport + mye, mye mer

Kolbjørn Nilsskog AS, Daneljordet 15, 8651 Mosjøen Tlf. 75 17 66 77, faks. 75 17 10 16 E-post: post@knas.as • www.knas.as

Grovsøm utebruk TIL

VI LAGER:

• Presenning etter mål • Båtputer • Messan VI REPARERER:

• Båtkalesjer • Scooter og ATV-sadler

Lensegata 8, Mosjøen Tlf. 75 17 65 60 Per i dag er det ingen godstogterminal på Mosjøen stasjon.

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

17


Sommer og deilige dager Nå er det endelig sommerferie med bading, grilling og koselige dager sammen med venner og familie. Leser du avisa, får du med deg mye av det som skjer av festivaler, forskjellige by- og bygdedager og ikke minst gode saker om menneskene som bor her. Det er heller ikke sommer uten konkurranser - så følg oss også i sommer. Hvis du ikke allerede er abonnent, kan du gå inn på www.helgeland-arbeiderblad.no/sommer. Der kan du abonnere på avisa, velg hva som passer deg best - digitalt eller papir. Du kan selvfølgelig også ringe oss på tlf. 75 11 36 00. Vi bryr oss om helgelendingene. Betyr det noe for deg?

bDEt

nOe 18 Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

HA reklame

e yR T


Grafisk design: David André Erichsen Foto: Gisle Bjørneby

et helvetes kaffeslabberas

EN KOMEDIE AV YASMINA REZA Linda Mathisen Anne E Kokkinn Jesper Malm og Torgeir Reiten REGI: Trond Lie

MOSJØEN 4. og 5. oktober HOMMELSTØ 6. oktober BRØNNØYSUND 7. oktober

TA EN SJEFSAVGJØRELSE og gi dine ansatte et magisk øyeblikk. Vi har

bedriftstilbud på mange av våre forestillinger. Kontakt oss på marked@nordlandteater.no

VI TÅLER SAMMENLIGNING MED ALLE – garantert konkurransedyktige priser!

PRISGARANTI FOR BEDRIFTER

PRISGARANTI på INNKJØPSPRIS (spotpris) og på FASTPRIS ved framvisning av tilbud fra andre leverandører. Ta kontakt med oss for BEDRIFTSAVTALE: Trond Skaland, telefon: 970 50390 Lars Andreas Østvik, telefon: 901 99976

Lik oss på Facebook www.facebook.com/helgelandskraft

HelgelandsKraft AS I www.helgelandskraft.no Kundesenter: 75 10 00 33 I kundesenteret@helgelandskraft.no

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

19


20

Det er Leif Søfting som skal styre MON i tida framover.

Vil ha flere

ARBEIDSPLASSER

Nysjefen på MON, Leif Søfting, ønsker flere private arbeidsplasser og mener nøkkelen ligger i de små og mellomstore bedriftene.

– Det er de små og mellomstore bedriftene som skaper flest jobber. Vi kan ikke forvente at landets sysselsetting løses i offentlig sektor. Vi kan heller ikke basere oss på å få et nytt aluminiumsverk, sier Leif Søfting og viser til at det har vært en økning på kun 12 arbeidsplasser i Vefsn de siste fem årene i privat sektor. Mandag 2. juni startet han i sin nye jobb som daglig leder i Mosjøen og omegn næringsselskap. Han syns derfor det er litt tidlig å komme med noe stor programerklæring om hvordan jobben skal løses. Først vil han få oversikt over oppgavene og målene han skal jobbe med. Han vil også ta en prat med næringslivet for å forsikre seg om at alle drar i samme retning.

– Etter det kan vi begynne å snakke om hvordan vi skal nå målene som står i den strategiske næringsplanen. Der står det hva vi skal oppnå, men ikke hvordan. Der må vi være kreative og flinke, slår Søfting fast. Et sentralt spørsmål er hvordan man skal stimulere vekstbedriftene til å skape nye arbeidsplasser. – Det finnes ingen magiske formler for suksess, bare folk med gode ideer og vilje til å sette de ideene ut i livet. En porsjon flaks er heller ikke dumt, for å treffe markedet riktig er aldri en eksakt vitenskap. Søfting er klar på at det ikke er MON som kan skape arbeidsplasser, men at de kan være en viktig pådriver, støttespiller og tilrettelegger for dem som ønsker å satse. Selv om han snakker mye om private arbeidsplasser påpeker han at MON selvfølgelig fortsatt skal jobbe intenst for å få på plass flere offentlige jobber. – Det er ofte snakk om kompetansearbeidsplasser. De er viktige for å få ungdommer, som har vært ute og tatt seg en utdannelse, hjem igjen. I motsetning til sin forgjenger har Søfting sin bakgrunn fra det private næringslivet. Det gir han et litt annen utgangspunkt.

Jobber for fremtiden

– Det vil nok farge den jobben jeg gjør. Blant annet så har han jobbet i oljeindustrien med Shell-gruppen, næringsutvikling i Stavanger og innenfor salg og eksport i IT-bransjen. Det gir han en bred erfaring, både nasjonalt og internasjonalt. – Hva gjorde at du ble interessert i MON-jobben? – Utfordringen. Kombinert med et ønske om å komme tilbake til byen, men begge deler måtte klaffe. Dette var på mange måter den perfekte kombinasjonen. Søfting mener at hans styrke i jobben er erfaringa fra ulike næringer. Han har vært med på etablering av bedrifter i tillegg til å ha jobbet i både små og store bedrifter. – Jeg ønsker å forme arbeidet i MON slik at vi blir mer målretta mot næringslivet, samtidig som vi holder på koordinatorrollen i prosjekter som går på lokalisering av offentlige arbeidsplasser. – Hvor god kjennskap hadde du til næringslivet i kommunen før du begynte i jobben? – Jeg hadde en rimelig god generell oversikt. Heldigvis oppdager jeg at det skjer mye jeg ikke var klar over. Det er mye detaljkunnskap jeg skal tilegne meg den nærmeste tida.

• Utgiver: Mosjøen og Omegn Næringsselskap KF • Redaktør: Harald Wiggo Erdal • Opplag: 11 200 • Tekst, design og produksjon: HA reklame • Distribusjon: Innstikk i Helgeland Arbeiderblad i Alstahaug, Brønnøy, Dønna, Grane, Hattfjelldal, Herøy, Leirfjord, Sømna, Vefsn, Vega og Vevelstad. • Trykk: Nr 1 trykk, Mosjøen


Monitor nr 2 2014