Stillehavsøsters – ny art i norsk fauna
I tillegg til flatøsters kan vi nå finne stillehavsøsters, Crassostrea gigas, mange steder langs kysten av Sør-Norge. Dette er en ny art i våre kystområder. Arten ble innført som oppdrettsart i 1979 og har i tillegg vært innført levende, som matvare, fra dyrkingsanlegg i Frankrike, Irland og Nederland. Ved flere tilfeller har den blitt gjenutsatt i sjøen eller oppbevart i sjøvannsanlegg uten vannrensing. Både arten selv og andre organismer som følger med en slik import av levende skjell, har hatt gode muligheter for å spre seg til norsk fauna. Stillehavsøstersen kommer opprinnelig fra Asia, og er en av verdens største oppdrettsarter. Stillehavsøsters har blitt flyttet til mange områder utenfor sitt opprinnelige utbredelsesområde, og er i dag den dominerende østersarten i de fleste europeiske skjelldyrkingsområder. Arten er svært robust og tilpasningsdyktig, og har flere steder formert seg og etablert ville bestander. Stillehavsøstersen regnes som en såkalt ”invaderende art” hvor nyetableringer potensielt kan føre til betydelige endringer i økosystemene. I 2006–2007 ble det funnet store mengder yngel på den svenske vestkysten. I et samarbeid mellom fagpersoner i Sverige, Danmark og Norge ble artens utbredelse kartlagt og et sannsynlig spredningsmønster foreslått. Det er sannsynlig at etableringene er et resultat av larvedrift hvor nordgående strøm gradvis og trinn for trinn har ført larver fra gytende østers nordover – fra Vadehavet, via Jylland og i siste omgang til den svenske vestkysten og ytre Oslofjord. Sannsynligvis er stillehavsøsters nå etablert permanent i norsk fauna. Undersøkelser av stillehavsøsters samlet inn i perioden 2008–2012 viser at skjellene gyter i våre farvann. Det finnes ikke tilstrekkelige data på larveover-
levelse, -drift og -nedslag til å fastslå med sikkerhet om bestandene rekrutteres som resultat av larvedrift sørfra, lokal larveproduksjon eller en kombinasjon av disse. Funn av flere generasjoner samt yngel på skjermede lokaliteter tyder imidlertid på at en lokal rekruttering finner sted. Totalt er det påvist stillehavsøsters på mer enn 100 lokaliteter fra Hvaler i øst og til Sotra i vest. Skandinavisk samarbeid om østers
Samarbeidet med å beskrive utbredelsen av stillehavsøsters ble videreført i et skandinavisk forskernettverksprosjekt, finansiert av Nordisk ministerråd. Prosjektet har partnere fra Norge, Danmark og Sverige, og finansiering i perioden 2011–2013. Hovedformålet er å belyse de økologiske effektene av en etablering av stillehavsøsters i skandinaviske farvann. Nettverksprosjektet har fungert som et kontaktforum. Et faglig og praktisk utbytte er å utvikle og ta i bruk felles metoder for overvåking og ulike former for prøvetaking. Det produseres nesten ikke østers i Norge i dag. De få aktive produsentene som er i drift forsøker å revitalisere næringen gjennom å etablere en produksjon basert på en kombinasjon av klekkeriproduksjon, yngelanlegg i poll og noen få dyrkingsanlegg. Dyrkerne i de skandinaviske landene har bygget opp et nettverk, de siste årene gjennom interReg-prosjektet Nord-Ostron. Vi ser for oss at det kan etablere seg et skandinavisk samarbeidsnettverk av produsenter, og derav en nordisk modell med en mulig transport av levende østers mellom Norge, Danmark og Sverige. I en slik modell vil det være helt sentralt å overvåke helsestatus i stamskjellbestandene ut fra en felles skandinavisk strategi.
Foto: Torjan Bodvin
Vi har nå to østersarter i våre sørlige kystfarvann; Stillehavsøstersen, Crassosstrea gigas (til venstre) er en ny art som gradvis har spredd seg sydfra. Flatøstersen, Ostrea edulis, er en stedegen art.Vi arbeider for å kartlegge utbredelsen av begge artene og spredningsdynamikken til nykommeren.
A k va k u lt u r | h av f o r s k n i n g s r a p p o r t e n
39