Hulen Kapittel: 18 Fra: Mekka
Åpenbaringsrekkefølge: 69
Enheter: 12 Vers: 110
Del: 15 og 16
I Allahs navn, den mest Barmhjertige, den evig Nåderike 1. All lovprisning er for Allah alene, som åpenbarte den (praktfulle) skriften for Sin (mest elskede og nærstående) tjener og ikke lot det være noen krokvei i den. 2. (Han gjorde den) rett og moderat, for at den skal kunne advare (fornekterne) om Allahs strenge pine og gi det gledelige budskapet til de troende som handler rettskaffent, om at det venter dem en utmerket belønning (paradiset), 3. som de vil være i for alltid. 4. Og (dessuten) for å advare dem som sier: «Allah har avlet en sønn (for Seg)!» 5. De har ingen kunnskap om det, og ei heller hadde deres fedre det. Hvor stort dette ordet er som kommer ut av deres munn, de sier ikke noe annet enn (ren) løgn! 6. (Kjære ærverdige elskede )!صلى ﷲ عليه وسلمSkulle da du sløse bort ditt liv (som er Oss mer kjært enn alt) i sorgens ettertrykk hvis de ikke skulle anta troen på dette (Allahs) ord? 7. Sannelig, Vi har skapt alt det som på jorden er, som skjønnhet (og pynt) for den, for å teste dem (som er jordens innbyggere), hvem av dem er best med hensyn til handlinger. 8. Og sannelig, Vi kommer til å gjøre (alt) det som på (jordens overflate) er, til en øde slette (ved å utslette det). 9. Har du tenkt over hvor merkverdige tegn de mennene (de hellige syv sovere) i hulen og ar-Raqīm (hulen og hulens tavle, eller dalen Raqīm) var på Vår allmakt? 10. (Kom i hu den tid) da noen få unge menn søkte tilflukt i hulen, de sa: «Vår Herre, tildel oss nåde fra Deg, og skjenk oss (midler til) veiledning i affæren vår.» 11. Så slo Vi lett på ørene deres (og fikk dem til å sovne) i hulen for noen år. 12. Deretter vekket vi dem opp for å se hvilken av de to gruppene som kom til å beregne den tiden de tilbrakte (i hulen), riktig. 13. Nå skal Vi meddele deg deres virkelige historie. Sannelig, de var noen få unge menn, som antok troen på Herren sin, og Vi lot rettledningen (rettledningens lys) tilta for dem. 14. Og Vi gjorde deres hjerte sterkt og rotfast (gjennom forbindelse og forhold til Oss). Da de stod (overfor kongen), sa de: «Herren vår er Herren over himlene og jorden, vi vil aldri tilbe noen avgud ved å gi slipp på Ham (som alene tilbedelsesverdig Herre); (hvis vi skulle gjøre så), da har vi visselig sagt noe fjernt fra sannheten!