Lekeplassens pedagogikk

Page 1

Benny Schytte

LEKEPLASSENS PEDAGOGIKK pedagogisk forum


INNHOLD

Innledning 11 En bok om lekeplassen 12 Mer lek, bevegelse og uteliv 12 Forskning på barns utemiljø 13 Landskapsøkologi og utemiljøer 14 Isotoper, affordances og landskapets struktur 14 Negative sider ved å være inne 15 Positive sider ved å være ute 16 Bedre arbeidsmiljø for personalet 17 Kom ut på lekeplassen 17 Hva er en lekeplass? 18 Vid definisjon 18 Lekeplassen som den tredje pedagog 19 Leke- og læringsmiljøer 19 Lekeplassen som et pedagogisk uterom 20 Pedagogisk kvalitet på lekeplassen 21

Daglig struktur og organisering 27 Funksjonsinndeling 29 Mandager 29 Formiddager 30 Midt på dagen 30 Ettermiddager 32 Utepedagog 33 Personalets rolle og funksjon 36 Arbeidsbord 36 Ansvarsområder 37 Personalets kompetanse på lekeplassen 39 Spesifikk kompetanse 39 Ute-Bodil 39 Grønt flagg 40 Regler, rutiner, vaner og normer 40 Regler 40 Lekeplasskulturen 41 Aksjonslæring på lekeplassen 43

KAPITTEL 1 Lekeplassens pedagogikk 23 Fysiske rammer 23 Modell 25 Et nytt begrep 25 Forskjell på å være inne og ute 26 Mindre grupper 27

KAPITTEL 2 Barns lekekultur Barneperspektivet Eventyrlige steder Skapende virksomhet Teorier om inndeling av barns lek Iakttakelser av barns lek

Forord 9

45 46 47 49 49 49

Systematiske iakttakelser Dokumentasjon Tid til lek Rom for barns lek Materiell til barns lek Barns lekeformer Grunnleggende motorikk Grunnleggende leker Ferdigheter

50 51 51 52 52 53 56 56 56

KAPITTEL 3 Pedagogiske aktiviteter på lekeplassen 59 Pedagogiske aktiviteter 59 Spontane aktiviteter 60 Planlagte aktiviteter og opplegg 60 Faste aktiviteter og tradisjoner 60 Prosjekter på lekeplassen 60 Blomstens dag 61 Hytter 62 Naturformidling på lekeplassen 62 Gylne øyeblikk, stjernestunder og flow 62 KAPITTEL 4 Utforming av og utstyr til lekeplassen 65 Lekeplassens struktur og innhold 65 Barnehagetype 66



Sammenheng mellom bygning og lekeplass 66 Felles lekeplass for store og små? 68 Valg av lekeapparater 68 Lekeverdi 69 Lekemiljøer fremfor lekeapparater 69 Den vakre eller eventyrlige lekeplassen 71 Multifunksjonelle lekemiljøer 72 Infrastruktur 72 Universell utforming 73 Avgrensninger 73 Ly og le 73 Materiell og leketøy 73 Natur på lekeplassen 74 Barns rett til kratt 75 Skrototek 75 Vann, vann, vann og atter vann 75 Rom for pedagogiske aktiviteter 77 Uteverksteder 77 Bålmiljø 78 Dyr 78 Den bærekraftige lekeplassen 81 Vedlikehold og drift 83 Sykkelregler 85 Velge (bort) 86 Opprydding 86 Mer inspirasjon 86 Oppsummering 87

KAPITTEL 5 Inkluderende fellesskap på lekeplassen Fred og ro Muligheter og utfordringer Voksne på lekeplassen Konflikter Intervensjoner på lekeplassen Observasjoner – caser KAPITTEL 6 Helhetsplan for lekeplassen Pedagogiske vurderinger Sandlek som eksempel Andre eksempler Ikke plass til alt Inspirasjon og kunnskap Samarbeid med andre Lekeplassen – et felles rom Komme i gang med lekeplassen Lekeplassutvalg Oversikt over lekeplassen Helhetsplan Handlingsplan – på kort og lang sikt Eksempel på handlingsplan Plan for nytenkning om lekeplassen Eksempel på helhetsplan Natur

89 90 90 90 91 91 93

101 101 101 103 103 103 104 105 105 106 106 109 109 110 111 111 111

Bevegelse Musikk Multifunksjonalitet Fleksibilitet Bærekraft

111 111 111 113 113

KAPITTEL 7 Myter og fakta om lekeplassikkerhet 115 Usikkerhet om sikkerhet 117 Grunnleggende forhold 117 Hva kan man gjøre? 117 Vårt klatretre? 118 Hvorfor lekeplassikkerhet? 119 For mye sikkerhet? 120 Noen gode råd 120 KAPITTEL 8 Utepedagogiske aktiviteter på lekeplassen

123

Noter

133

Litteratur Andre relevante bøker Inspirasjon til pedagogiske aktiviteter på lekeplassen

135 136 136


22


KAPITTEL 1 LEKEPLASSENS PEDAGOGIKK I dette kapittelet presenterer jeg en modell for lekeplassens pedagogikk og argumenter for det meningsfylte ved å arbeide med denne pedagogikken på lik linje med pedagogikken innendørs. Dessuten beskriver jeg hvordan lekeplassen kan inngå i den daglige strukturen, samt personalets rolle, funksjon og kompetanse på lekeplassen. Avslutningsvis gir jeg noen eksempler på aksjonslæringsprosesser.

Fysiske rammer Lekeplassens pedagogikk handler kort fortalt om å skape gode fysiske rammer på lekeplassen med utgangspunkt i barns lekekultur samt å utvikle en pedagogisk praksis med forskjellige pedagogiske aktiviteter. Hvis lekeplassen skal bli en integrert del av barnehagens pedagogikk, må den utformes og utstyres på en måte som er tilpasset barns lekekultur, og som gjør at det finnes gode og hensiktsmessige steder der man kan sette i gang ulike utepedagogiske aktiviteter. Slik kan man fremme og støtte barnas egen lek og utvikling samt hjelpe personalet med å sette i gang ulike initiativer og aktiviteter for å skape bestemte opplevelser og erfaringer for og sammen med barna.

23


LEKEPLASSENS PEDAGOGIKK

PEDAGOGISKE AKTIVITETER

BARNS EGEN LEK

UTFORMING OG UTSTYR

Barns egen lek

24

Utforming og utstyr

Pedagogiske aktiviteter


Modell Som det fremgår av modellen, er det tre forhold som inngår når man skal utvikle lekeplassens pedagogikk. Det ene er lekeplassens utforming og utstyr, som skal danne rammen rundt de to andre forholdene, som er barns lekekultur og pedagogiske aktiviteter på lekeplassen. Barns lekekultur handler om hvilke leker og lekeformer som skal være mulige, samt hvilke lekeapparater, materialer og uteleker som skal være tilgjengelige for å fremme barns lek og lekeformer. Pedagogiske aktiviteter handler om planlegging, igangsetting og gjennomføring av pedagogiske aktiviteter der det pedagogiske personalet med sine initiativer og aktiviteter skaper bestemte opplevelser og erfaringer for og sammen med barna. I de to neste kapitlene vil jeg gå nærmere inn på henholdsvis barns lekekultur på lekeplassen og pedagogiske aktiviteter knyttet til lekeplassen. Her vil jeg beskrive andre forhold som er vesentlige for å utvikle lekeplassens pedagogikk. Et nytt begrep Begrepet lekeplassens pedagogikk innebærer at det finnes bestemte og spesifikke forhold knyttet til den pedagogiske praksisen på lekeplassen. For barna er lekeplassen et rom som på mange måter skiller seg fra rommene

’’

To barnehagebarn og en barnehagelærer lå og så opp på himmelen. Jenta spurte: «Hvorfor er solen og månen oppe samtidig?» Barnehagelæreren hadde ikke på stående fot noe svar på dette svært relevante spørsmålet. Men før hun fikk tenkt ut en god forklaring, sa gutten: «Det vet jeg. Det er fordi de små sover middag.» børneinstitutionen ved fortet Gladsaxe kommune

inne. Dessuten er personalets rolle og funksjon på godt og vondt annerledes ute på lekeplassen. På vondt når personalet betrakter lekeplassen som lufting av barna og mer eller mindre «holder vakt» eller «har inspeksjon». På godt når personalet betrakter lekeplassen som et pedagogisk rom og påtar seg relevante oppgaver og funksjoner.

25


’’

Det er lettere å ta med tre fruktfat ut til 60 barn enn å ta med 60 barn inn til tre fruktfat. barnehagelærer i børnegården lynghoved Ry kommune

Forskjell på å være inne og ute Som tidligere nevnt er det mange negative sider ved å være mye inne og mange svært gode grunner til å være mer ute på lekeplassen. På lekeplassen er det «høyt under taket» (solen, månen, stjernene, skyene osv.). Man kan oppleve at årstidene skifter, med alt det innebærer av vær og vind, regn og sludd, kulde og varme samt trær og busker som forandrer seg, samt andre sansemessige opplevelser, for eksempel å finne små dyr og leke i sølepytter. Kroppen er langt mer i aktivitet, barna blir mindre overvåket av de voksne, og leken foregår ofte langt mer

26

uforstyrret. I større grad enn når de er inne, kan barna skape sine egne steder (Rasmussen, 2006) og kanskje hemmelige hytter hvis lekeplassen innbyr til det. Dahlgren og Szczepanski (2001) beskriver i sin bok det spesielle ved utendørspedagogikken. De snakker om det spesielle ved «utendørs innlæring» (kunnskap i handling) og om det uforutsette når man er ute, for eksempel været. De tar dessuten opp relasjoner og likeverd mellom barn og voksne som er ute, fordi de er sammen om å undre seg, stille spørsmål og reflektere. Og hvor ofte gjør man egentlig det inne?


Mindre grupper Det er samtidig viktig å være klar over følgende: Innendørs er det vanlig å samle barna til en felles aktivitet om formiddagen, men det er ikke hensiktsmessig utendørs. Unntaket er ulike former for fellesleker. Hvis barn og voksne for eksempel skal undre seg sammen, reflektere sammen, sage og hamre på uteverkstedet, så eller plante i urtehagen, bør det skje i mindre grupper, det vil si med 2–6 barn om gangen. Det er slik det oppstår nærhet, anerkjennelse, nære relasjoner, deltakelse og så videre. Dette er sentrale mål for det pedagogiske arbeidet, jf. de nye danske læreplanene, og de er viktige for å skape pedagogisk kvalitet (Krag-Müller, 2013). Men hvordan kan man få til dette ute på lekeplassen med den bemanningen man har i dag, og med alle de andre oppgavene som også skal utføres i løpet av dagen? Én ting er sikkert: Personalet må være flinke til å organisere og strukturere. Daglig struktur og organisering Selv om det kan være og er store forskjeller mellom barnehager når det gjelder måten de bruker lekeplassen på, er det fortsatt mange steder man gjør veldig tradisjonell bruk av den. I mange barnehager er barna inne om formiddagen. Deretter er det lunsj, og så skal de små sove middag og personalet få en velfortjent pause. De store barna blir sendt ut på lekeplassen, og rundt klokka to skal

’’

Det handler svært mye om struktur og organisering. Når det er innført i hverdagen, er det også lettere å være fleksibel. barnehagelærer i barnehagen galaksen Gentofte kommune

27


28


de inn og få frukt. Om ettermiddagen hender det at både små og større barn er ute på lekeplassen. Det avhenger imidlertid litt av årstiden. Selvfølgelig er struktur og rutiner bra, også når det gjelder lekeplassen. Men det står verken i den danske barnehageloven eller i noen rundskriv at det alltid må være som beskrevet her. Og heldigvis ser vi en gryende interesse for og forståelse av at lekeplassen kan brukes langt mer aktivt i hverdagen. Nedenfor presenterer jeg ulike utepedagogiske tiltak og andre måter å bruke lekeplassen på enn den tradisjonelle. Noen har jeg hørt og lest om. Andre har jeg selv vært med på å teste i forbindelse med flere pedagogiske utviklingsprosjekter. Funksjonsinndeling De aller fleste barnehager har i dag avdelingsinndeling. Det kan være noen mindre forskjeller, men generelt er barna fordelt på avdelinger med egne barnehagelærere og assistenter. En mindre gruppe barnehager har funksjonsinndeling. Det innebærer at de enkelte rommene – også lekeplassen – er tilpasset ulike aktiviteter, verksteder eller lignende (funksjoner). Da kan barna i stor grad velge hvor de vil være, avhengig av lyst og interesse, og personalet fordeler seg på de ulike rommene. Innenfor denne strukturen har man basisgrupper, og barna følges opp av bestemte voksne, så helt «kaos» er det ikke.

Det positive ved funksjonsinndeling er at lekeplassen sidestilles med de øvrige rommene i barnehagen, noe som gjør at den blir flittigere brukt i hverdagen. Her er der alltid én eller flere voksne ute mesteparten av dagen. Når det gjelder den pedagogiske planleggingen, betyr det at man stort sett hver dag legger opp til ulike typer aktiviteter med barna på lekeplassen (og i rommene inne). Det innebærer igjen at lekeplassen er langt mer i fokus med tanke på utstyr, organisering av materiell, vedlikehold og så videre. Mandager I barnehagen Ønskeøen i Odense følte de at mandag formiddag alltid var litt kaotisk. Mange av barna strevde med å konsentrere seg om samlingen og den etterfølgende formiddagsaktiviteten. Personalet måtte også innse at heller ikke de var på topp på mandagene. De måtte dessuten erkjenne at mandagssamlingen, da barna fortalte hva de hadde gjort i helgen, var litt problematisk. Enkelte barn fortalte om alt det spennende de hadde gjort (badeland, fornøyelsesparker, besøk hos besteforeldre, osv.), mens andre hadde sett film og tegneserier på nettbrett. Siden mandagen derfor var en litt vanskelig dag for både barna og personalet, valgte de å gjøre den annerledes enn resten av uken. Personalet bestemte at på mandager skulle barna i stor grad få gjøre det de hadde lyst

29


til. Hvis de ville være inne, fikk de lov til det, og hvis de ville være på lekeplassen, kunne de det. De voksne fordelte seg ut fra hva barna hadde lyst til og var interessert i, og barna fordelte seg fint inne og ute. Det ble god stemning både inne og på lekeplassen. En av assistentene fikk en idé – som resten av personalet støttet – om å tenne bål hver mandag formiddag. Han selv syntes det var hyggelig etter helgens «utskeielser», og barna koste seg og gikk til og fra. Formiddager I en aldersintegrert barnehage ville man om formiddagen bruke lekeplassen som et pedagogisk rom. Før hadde aktivitetene i barnehagen alltid foregått innendørs. Men i forbindelse med renovering av og nytenkning om lekeplassen oppstod ideen om at de om formiddagen kunne bruke lekeplassen til planlagte aktiviteter for barnehagebarna. Personalet kom frem til at hver avdeling skulle ha en fast ukedag med en pedagogisk aktivitet ute på lekeplassen. Det vil si at den ene avdelingen fikk tirsdager, den andre fikk onsdager, og den tredje fikk torsdager. For at lekeplassen samtidig skulle kunne brukes av de minste barna, måtte hver avdeling gi beskjed om hvor på lekeplassen de skulle gjennomføre den pedagogiske aktiviteten, slik at de minste barna kunne være et annet sted på lekeplassen.

30

Personalet var litt bekymret for og skeptiske til hva slags pedagogiske aktiviteter de kunne og ville sette i gang på lekeplassen. De ble enige om at det ikke skulle være omfattende aktiviteter, men forskjellige leker, kreative aktiviteter med naturmaterialer og lignende – og at de gjerne kunne gjentas. Til personalets store overraskelse ble det en kjempesuksess. Barna var fornøyde, og personalet syntes ikke det var spesielt vanskelig å planlegge eller finne på aktiviteter, eller å være ute på lekeplassen med barnegruppen. Og det var heller ikke noe problem at de minste barna var ute samtidig. Midt på dagen Som tidligere nevnt er de større barna som oftest ute på lekeplassen i perioden mellom lunsj og frukt. Noen barndomsforskere3 mener at «barn ikke leker så mye mer», og at «den frie leken» er truet. Men jeg vil oppfordre disse forskerne til å besøke en hvilken som helst barnehage og se hvordan barn leker på lekeplassen etter lunsj4, og for øvrig også når de er ute på lekeplassen til andre tider på dagen. De leker masse! Selv om barna ofte leker kjempefint etter lunsj, betyr ikke det at personalet bare kan slappe av og gå hvileløst rundt og «ha inspeksjon» eller snakke med hverandre og sjekke mobiltelefonen. Dessverre er det fortsatt slik i noen barnehager, selv om man selvfølgelig fører tilsyn


med barna, løser konflikter, hjelper de barna som må på do, og så videre. Og selvsagt skal barn ha lov til å leke etter at de har vært inne hele formiddagen og drevet med aktiviteter de voksne har planlagt. I et pedagogisk utviklingsprosjekt valgte man å fokusere på perioden midt på dagen. Formålet med prosjektet var

å ta et oppgjør med «inspektørrollen», være mer aktive og nærværende på lekeplassen og på den måten heve den pedagogiske kvaliteten. Her fant personalet ut at det var viktig å organisere seg, gjøre avtaler og ha forskjellige roller og funksjoner. Les mer om personalets rolle og funksjoner (s. 36) som barnehagene i prosjektet lot seg inspirere av.

31


Ettermiddager I barnehagen Kloden i Korsør, som ligger i et sosialt belastet område, hadde man lagt merke til at det var dårlig stemning på lekeplassen om ettermiddagen. En gruppe gutter var svært aggressive overfor hverandre og de andre barna. Jeg drøftet situasjonen med personalet, og vi fant ut at det kanskje skyldtes at barna var slitne om ettermiddagen og strevde med å konsentrere seg. Samtidig måtte vi også konstatere at det var færre pedagogiske ressurser om ettermiddagen, og kanskje var de ansatte også slitne – med god grunn.

32

Ikke alle barnehager har samme utfordringer som i dette eksempelet, men det er en generell tendens til at det er færre pedagogiske ressurser om ettermiddagen – noe som går utover den pedagogiske kvaliteten. Den ansatte som kom først om morgenen, har gått hjem. Man skal rydde, og de første (ressurssterke) foreldrene kommer for å hente barna sine og vil gjerne snakke litt med personalet. Samtidig er det en del barn igjen. Noen av dem er kanskje ute på lekeplassen, og her leker de for seg selv. Både fordi det som regel bare er én voksen ute, og fordi denne voksne så smått har begynt å rydde. Man kan derfor godt stille spørsmålstegn ved den pedagogiske kvaliteten om ettermiddagen, også når det gjelder aktivitetene på lekeplassen. Selvfølgelig trenger man økt bemanning i barnehagene, men inntil videre er spørsmålet: Hvordan kan man heve standarden på lekeplassen om ettermiddagen? Kan man fordele de pedagogiske ressursene mer likt utover dagen? Kan man med nye tiltak og annen organisering av personalet5 sørge for at lekeplassen ikke blir et sted med for mange og unødvendige konflikter fordi både barn og voksne er trøtte om ettermiddagen – slik de var i Korsør? Dessverre ble denne barnehagen lagt ned før vi fikk prøvd ut forskjellige tiltak som kunne gjort noe med konfliktnivået på lekeplassen.


Utepedagog I en barnehage tok man for noen få år siden initiativ til – som en forsøksordning – å utpeke én ansatt som skulle fungere som utepedagog i forbindelse med det pedagogiske arbeidet på lekeplassen. Formålet med denne ordningen var å opprettholde og styrke det utepedagogiske arbeidet. Tanken var at ordningen skulle fungere som et samarbeid mellom utepedagogen og det øvrige pedagogiske personalet, og at den skulle være en del av barnehagens samlede pedagogiske innsats. Intensjonen var at lekeplassen i enda større grad enn før skulle danne en ramme rundt de daglige pedagogiske læringsmålene. Utepedagog-ordningen kom godt i gang, og både barna og personalet satte pris på ordningen. Dessverre varte forsøksordningen bare i en kort periode på grunn av personalmessige og strukturelle problemer. I tilfelle det kan inspirere andre, vil jeg nå fortelle hva utepedagog-ordningen gikk ut på. Utepedagogens rolle, funksjon og oppgaver: • p lanlegge og delta i utepedagogiske aktiviteter i samarbeid med personalet • v ære hovedansvarlig for verksted, materiell, utlån av verktøy, osv. • delta på turer i naturen med barnegruppene, samle inn naturmaterialer, osv.

33


• s ammen med det øvrige personalet skape god ­stemning og atmosfære på lekeplassen • samle inn og presentere inspirasjonsmateriell til ­utepedagogiske aktiviteter for personalgruppen, blant annet skape dialog og utvikle ideer i samarbeid med gruppen • foreta daglige kontroller av sikkerheten på leke­ plassen • v ære kontaktperson for det danske Friluftsrådets «Grønne Spirer»-prosjekt • være bindeledd mellom innendørs og utendørs ­pedagogikk • v ære hovedansvarlig for opprydding og orden på lekeplassen i samarbeid med personalet Struktur og organisering: • U tepedagogen skal i prinsippet ikke inngå i den ­d­aglige strukturen knyttet til arbeidet i gruppene (på avdelingene), men kan steppe inn ved sykdom og lignende. • U tepedagogen skal etter avtale med de enkelte gruppene være med på å planlegge, tilrettelegge for og gjennomføre ulike utepedagogiske aktiviteter. • Utepedagogiske aktiviteter om formiddagen klokken 9.30–11 går på omgang blant avdelingene. • Planlegging av utepedagogiske aktiviteter skjer i nært samarbeid mellom personalet i barnegruppene og

34

utepedagogen. Aktivitetene som planlegges og gjennomføres, kan være både kortvarige og mer langvarige utepedagogiske opplegg. Disse oppleggene må imidlertid alltid ses i sammenheng med gruppens overordnede læringsmål. • Midt på dagen, klokken 12–14, vil det ofte bare være større barn ute på lekeplassen. Hver dag hele uken skal det være et utepedagogisk tilbud som utepedagogen i samarbeid med personalet gjennomfører. Det kan i prinsippet være samme aktivitet hele uken, eller det kan være ulike aktiviteter. • De enkelte aktivitetene planlegges og gjennomføres av utepedagogen i samarbeid med én bestemt person fra


personalgruppen. De pedagogiske aktivitetene planlegges for én måned om gangen. • O m ettermiddagen klokken 14–16 vil det to dager i uken (tirsdag og torsdag) være tilbud om en felles aktivitet på lekeplassen. Slike fellesaktiviteter bør ikke kreve mye planlegging. De skal være lette å sette i gang og gjennomføre. Det kan for eksempel være ulike fellesleker eller sangleker. Utepedagogens arbeidstid: • M andag–torsdag møter utepedagogen klokken 9 og deltar i utepedagogiske aktiviteter med barnegruppene i tidsrommet 9.30–11. • K lokken 9–9.30 bruker utepedagogen til planlegging, forberedelser osv. • Klokken 11–12 har utepedagogen pause samt jobber med rydding, forberedelser osv. • K lokken 12–14 deltar utepedagogen i en utepedagogisk aktivitet sammen med en av de andre ansatte. • K lokken 14–16 deltar utepedagogen i en utepedagogisk aktivitet sammen med en av de andre ansatte. • Resten av arbeidstiden bruker utepedagogen til planlegging, forberedelser og møter. • Utepedagogen er ansvarlig for å utarbeide en idékatalog til utepedagogiske aktiviteter i samarbeid med personalet.

’’

Vi opplevde nesten at vi hadde inspeksjon på lekeplassen. Vi stod klare til å hjelpe gråtende barn, snakket litt for mye med hverandre og følte generelt at det gikk utover det faglige nivået vårt. personalet ved frederik d. vi’s asyl København kommune

Evaluering: • Utepedagog-ordningen evalueres fortløpende på møtene i lekeplassutvalget. • Utepedagogen skriver «dagbok» om det daglige arbeidet. • Etter at forsøksperioden er over, skal det utarbeides en samlet evaluering. • Man søker kommunen om økonomisk støtte til evaluering av forsøksordningen.

35


Personalets rolle og funksjon Et typisk trekk ved mange barnehager er at det er litt tilfeldig og vanskelig å forstå hvilke roller og funksjoner personalet har på lekeplassen utover å være til stede og passe på barna. Det gjelder for så vidt både om formiddagen, midt på dagen og om ettermiddagen. En av grunnene er ganske opplagt, nemlig at lekeplassen er og blir betraktet som et sted for barns frie lek. Det er vel og bra, men på den måten blir lekeplassen mer et oppholdssted enn et pedagogisk uterom. Lekeplassen kan imidlertid brukes til mer enn det. Altfor sjelden blir det lagt en plan for hva som kan eller skal skje på lekeplassen i løpet av uken, for å inspirere og for å skape nye opplevelser for barna. Hvis vi ser bort fra planlagte aktiviteter, for eksempel i forbindelse med ulike prosjekter og feiringer, viser erfaringen at hvis hverdagen på lekeplassen ikke bare skal bestå av lufting av barna, men også ha et pedagogisk innhold, må de voksne organisere seg på lekeplassen og påta seg bestemte roller og funksjoner. Det kan variere hvor mange barn og voksne som er ute på lekeplassen, men når det er minst tre voksne til stede, er det opplagt at de voksne må påta seg forskjellige roller og funksjoner, og i størst mulig grad legge det inn i ukeplanen. I barnehagen Børnehuset Harmonien har de utviklet en utepedagogisk praksis for personalet. De opererer med

36

tre dimensjoner for personalets rolle og funksjon på lekeplassen: • personale i omsorg, det vil si de som har overblikket på lekeplassen, hjelper barna, løser konflikter, osv. • personale i aktivitet, det vil si de som er engasjert i og opptatt med en pedagogisk aktivitet sammen med barna, eller som setter i gang med en praktisk oppgave • personale i observasjon, det vil si de som i perioder observerer barna og livet på lekeplassen En annen tilnærming kommer fra et «aksjonslæringsprosjekt»6: Her hadde de valgt følgende funksjoner: • omsorgsmedarbeider • fordypningsmedarbeider • praktisk medarbeider Arbeidsbord I Rudolf Steinerbarnehagen i Asker har de en modell der det rundt omkring i hagen (lekeplassen) står arbeidsbord som de voksne plasserer seg ved. Her setter de i gang med en aktivitet (barnehagelæreren som rollemodell), for eksempel skjære frukt eller grønnsaker, eller lage blomsterkranser eller andre kunstverk med naturmaterialer.


Forventningen er at barna blir opptatt av og interessert i det de voksne holder på med, og vil være med. Og det er det alltid noen barn som har lyst til. Ansvarsområder I et pedagogisk utviklingsprosjekt i barnehagen Høgevænget i Dragør bestemte personalet seg for å fordele lekeplassen mellom seg. Litt avhengig av størrelsen på området hadde én eller to ansatte ansvaret for et område på lekeplassen. Å være ansvarlig for et område innebar at man holdt øye med hvordan barna brukte det (eller ikke), hva de lekte, og hvem som lekte der. Ansvaret innebar også at man holdt området ved like og kom med ideer hvis man syntes at området burde endres, fornyes eller tilføres nytt materiell.

’’

Jeg innså at det å være åpen for undring har vært styrende for mye av det jeg har foretatt meg i livet. peter bastian (1943–2017) fysiker og musiker

37


38


Personalets kompetanse på lekeplassen Da jeg hørte sitatet fra Peter Bastian (se s. 37) i et radiointervju (reprise i forbindelse med hans død i 2017), tenkte jeg straks på barn. Det er jo nettopp det de er! De er åpne for undring stort sett hele tiden. Denne kompetansen og evnen må vi verne om. Vi trenger lekeplasser og utemiljøer der barna kan gå på oppdagelsesferd, grave etter mark, finne skrukketroll eller gjøre andre ting. Men vi trenger også voksne som er åpne for undring, og som kan være det sammen med barna. En undersøkelse fra Danmarks Evalueringsinstitut (EVA, 2015) viste dessverre at det ikke går så bra med læreplantemaet natur og naturfenomener. Det skyldes ifølge undersøkelsen at intensjonene med temaet er uklart formulert, at omtrent halvparten av barnehagelærerne ikke interesserer seg for temaet, og at de ikke føler de har nok kompetanse. Barnehagelærerne strever altså med å forstå hva fenomener i naturen innebærer, og hvordan man kan jobbe pedagogisk med dem. Spesifikk kompetanse Større forståelse av og interesse for lekeplassen som et pedagogisk rom vil kreve andre former for kompetanse enn pedagogisk arbeid innendørs. I flere år har jeg i samarbeid med en naturpedagog holdt videreutdanningskurs for barnehageansatte (personaldager, helger

osv.). Formålet med disse kursene har vært å gi inspirasjon og ideer til utepedagogiske aktiviteter på lekeplassen. Til slutt i boken (kapittel 8) har jeg til inspirasjon tatt med noen eksempler på aktiviteter som er forholdsvis enkle å gjennomføre. Ute-Bodil På disse kursene begynner vi alltid med en presentasjonsrunde, og på et av dem var det en kvinnelig barnehagelærer som sa at hun het «Ute-Bodil». Både deltakerne og jeg ble litt overrasket over navnet, men «Ute-Bodil» fortalte at det var det barna kalte henne. Hun var gammel speider og var kjempeflink til å sette opp taubaner, lage bål, spikke og så videre. Og heldigvis lot resten av personalet henne få mulighet til å dyrke mange uteaktiviteter sammen med barna. Denne tankegangen – at man i en personalgruppe utnytter hverandres kompetanse på et felt – er en kjempegod idé. Barn liker godt voksne som kan noe, og i en barnehage vil det ofte være én eller flere som har «grønne fingre», og som på fritiden har skaffet seg mye erfaring med hagearbeid. Så i tillegg til at man bør gi personalet mulighet til å delta på kurs for å styrke egen kompetanse, har personalet ofte skjulte ressurser og kompetanser som er relevante på lekeplassen, og som det vil være dumt å ikke utnytte.

39


Grønt flagg Når det gjelder å styrke personalets kompetanse på lekeplassen, vil jeg gjerne slå et slag for prosjektet «Grønne Spirer». Det er et prosjekt i regi av det danske Friluftsrådet som går ut på at barnehagen kan få et «grønt flagg» hvis personalet deltar på kurs og deretter gjennomfører et grønt prosjekt med barna i barnehagen. Når prosjektet er fullført, mottar barnehagen det grønne flagget. Det gjelder for ett år. Deretter må man gjennomføre et nytt grønt prosjekt for å beholde flagget. På Grønne Spirers hjemmeside, www.groennespirer.dk, ligger det massevis av inspirasjon til aktiviteter.

40

Regler, rutiner, vaner og normer Alle kan nok være enige om at det i enhver barnehage er lurt å ha gode regler, rutiner, vaner og normer. Det gjelder både inne og ute. Men reglene som gjelder for barn (og voksne), bør ikke nødvendigvis være de samme inne og ute. Ute skal det for eksempel være lov til å rope høyt (med måte), herje rundt (med måte), slåss med hverandre (på den gode måten), leke med vann og gjørme og bli skitne. Det er her de mer høylytte og bråkete barna skal få lov til å utfolde seg! Regler I flere barnehager har man skrevet ned regler, laminert dem og hengt dem opp ute på lekeplassen. Noen ganger blir reglene fulgt, andre ganger ikke. Ofte handler reglene om hva barn ikke får lov til, hva personalet må huske, og så videre. Hvis man spør når reglene ble laget, hvem som gjorde det, og hvorfor, kan personalet ofte ikke svare på det. Det er for så vidt også greit, men det er viktig at personalet av og til evaluerer og snakker om disse reglene. Både for at nye medarbeidere skal lære dem, og fordi det er viktig at alle følger avtaler som inngås i fellesskap. Det gjelder reglene for både barn og voksne. Kanskje har det skjedd endringer, eller kanskje gjør nye holdninger og erkjennelser i personalgruppen at noen av


reglene må justeres, endres eller fjernes. Man kan også vurdere å lage regler som beskriver alt det barna og personalet har lov til. Lekeplasskulturen I tillegg til regler påvirkes atmosfæren og stemningen på lekeplassen av de voksnes rutiner, vaner og normer (kulturen). Og her vet vi godt at det er forskjell på hvordan de voksne opptrer. Noen er litt mer irettesettende enn andre, noen er flinke til å leke med barna, noen liker best å leie rundt på barna, noen går med hendene i lommene og vet ikke helt hva de skal ta seg til, noen vil helst lage bål, og noen takler ikke at barna klatrer for høyt opp i trærne. Og hvordan forholder de voksne seg til hverandre? Har de en innbyrdes forståelse av at de bør fordele seg på lekeplassen, at de bør følge med på hverandre, at de bør hjelpe hverandre med å rydde, og så videre? Min erfaring er at det ikke er nok fokus på denne delen av livet på lekeplassen, som i stor grad skiller seg fra kulturen på avdelingene. For å skape felles opplevelser og relasjoner mellom personalet på og rundt lekeplassen kan det være en god idé å planlegge og gjennomføre noen aksjonsprosesser knyttet til lekeplassen – og gjerne på tvers av avdelingene. Nå skal jeg gi noen eksempler på slike aksjonsprosesser.

’’

Noen barnehager har av ulike pedagogiske grunner bestemt seg for å involvere barna i praktiske oppgaver som en fast pedagogisk rutine. De har valgt å legge dem inn som en del av det pedagogiske arbeidet og samværet med barna og som en naturlig del av lekeplassen. krogh & smidt Pædagogiske rutiner i daginstitutioner (2018)

41


42


Aksjonslæring på lekeplassen Hvis man ønsker å skape utvikling og få erfaring med lekeplassen som pedagogisk rom, går det an å sette i gang noen mindre prosjekter og evaluere dem i etterkant. En forholdsvis enkel metode, som egner seg godt på lekeplassen, er aksjonslæringsmodellen (Krogh og Smidt, 2015; Bøe & Thoresen, 2012). Metoden retter seg mot hverdagen i barnehagen og er et verktøy for pedagogisk utvikling.

AKSJONER KNYTTET TIL LEKEPLASSEN 1. LEKEPLASSDAG OM FORMIDDAGEN Avdelingene på omgang. Hvilke aktiviteter? 2. SYKKELFRIE DAGER – MINST TO DAGER I UKEN Hva skal vi se etter? Hvordan skal vi observere? 3. PERSONALETS ROLLE PÅ LEKEPLASSEN MIDT PÅ DAGEN Omsorg, praksis og igangsetting – hvordan skal vi organisere det? 4. FRI LEK HVER MANDAG – BARNA VELGER SELV OM DE VIL VÆRE UTE ELLER INNE Det må være noen tilbud på lekeplassen. Hvilke?

’’

Kort fortalt handler aksjonslæring om å lære av aksjoner, det vil si handlinger i praksis. krogh & smidt Aktionslære i praksis (2015)

5. PEDAGOGISK KVALITET PÅ LEKEPLASSEN OM ETTERMIDDAGEN Hvordan skaper vi denne kvaliteten? Hvilke initiativer skal vi ta? 6. FØR OG ETTER LEKEPLASSEN Garderobesituasjonen. Hvordan kan vi unngå kaotiske tilstander når barna skal ut på og inn fra lekeplassen? Hva kan vi gjøre annerledes? Forskjell på sommer og vinter. 7. REGLER PÅ LEKEPLASSEN Hvilke regler har vi? Gir de mening? Blir de fulgt? 8. FORESLÅ FLERE SELV …

43