KajaNylund
Undermidnattssolen
FamilienFrost1
VedSunnlandsfjordeniLofoten,april1893
Karlvardød.Hanhaddeikkerørtpåsegsidenbåreneskylte hampålandiformiddag.Liljastopådørterskelenogstirret nedpåham.Endumpsmertelasegunderfotsålenedahun vippetforoverogbalanserteoverdenvesleforhøyningen.
Karlsarmlåutstraktisanden,håndenlettkrummet,som omhanhaddeforsøktågripeetterlivet.
Hunlyttetetterlydenavåreslagavgammelvane.Denvante rytmenihverdagen.Denvelkjentelydensombrøtmotbrenningene,slikgodeøyeblikkkunnebrytesavenhardogknyttet hånd.
Karlhaddealltidkommettilbake.Likesikkertsomatpulsenhennesøkte,visstehunathanvarpåveioppfrafjæramed fisketrauetiarmene.Hanpleideåsmelledetnedpåbordet tilhenneutenetord,menordvaroverflødignårhunallerede visstehvahunskullegjøremedfangsten.
Hunhaddealltidkunnetfornemmeham.Menikkeidag. Pulsenhaddeikkestegetførhunåpnetdørenogsåhamligge ivannskillet.
Entjeldkomtrippende,intetanendeomdetdødemennesket.Kanskjedrohavethamtilsegigjen.Hanlåvedetveiskille størreennnoenavdemmanmøtteilivet.
Envirvelvindfeideoverhennederidøråpningen,barmed segluktenavfjæreogsjø,bitterogsalt,menfrisk.Detvarså vakkerther,omdetbarevarnaturenmanså.Denhvitestrandbuen,destoltefjelleneoverfjorden.Fjellenereistesegfraalle kanter,omringetavklartvann–mektigvann.Strømmenevar sterkeheromkring,saKarl.
Karlerdød. Liljahvisketdetgjentattegangerforsegselv,for detvarsomomhodetnektetåinnsedet.Mennå,daordene komslikathunkunnehøredem,virketdemersanne.Hun varikkeknustavskjebnensluner,detathunnåvarblittenke –hunvarlettet.Karlkunneikkegjørenoemer.Denhåndensomnåhaddekrummetfingrene,skullealdrimerknytte segtilslag.Hanskullealdrimersettemerkerpåhudenhennes.
Huntrakksegtilbake,gikkinnoveridetveslestuerommet ogsåsegrundt.Dehaddeværtsåaleneher,baredeto.Det varKarlsvilje.Fordensjarmerende,vakremannenhunhadde møttendagiStorgataiTromsøutenforHolmboeskolonialhandel,fantesikkeherpådennevesleplassen.EtstedpåreisensammengikkdenfineKarltapt,ogmannenhunskulle fortsetteålevemed,varenganskeannen.
Blikkethennesfaltpåkammersdøren.Hunmåtteinndit, måttehaklesbytte.Måtte…Mendetvaringentinghunlenger måtte.
Hunmåtteikkeveieordenesinemer,måtteikketemmetankenesådeikkevandretpåvilleveier–fulleavdrømmerog lengsleromdetlivethunegentligønsketseg.
Solenbrøtgjennomskydekketidethunåpnetdøreninntil kammerset,oglysetstrømmetinngjennomvinduet.Solstrålenetraffdentommevuggensomstoinnerstihjørnet,oglyste denoppderdenstosometstumtskrikirommet.
Hunstirretpådenmenssorgenstegibrystet,sågikkhun
borttildenoggrepdettynneullteppetsomlåivuggen.Måtte hadetmedseg.Kunneikkeunnværedet,selvomluktenav barnetforlengstvarborte.
Livethaddeværtsåfintifjorvårdamagenvarstor.Karl haddeikkehevetknyttnevenesåofteda,spartlittpådeharde ordenehaddehanogså.Hunhaddeikkeværtfulltsåmotløs. Hanskulleendeligblifar,fåenetterlengtetsønn.
Menhjelptilfødselenvardetikkesnakkom,detvarutenkeligåtilkallenoen.Detvarforlangttilfolkpåstohan,for Karllikteikkefolk,hanvilleikkeomgåsandre.Hanmenteat deikketrengtenoen,dehaddejohverandre.
Liljamistenkteathanallermestvarreddforhvaenfremmedskullekommetilåoppdage–atdetikkeegentligstoså bratilhoshanKarl.
Defikkensønnetterenstrifødsel.Althunhaddehattå klamresegtil,varlakenet.Dahanlåpåbrystethennes,var imidlertidsmerteneglemt.
Menhanlevdebareitodøgn.Liljavisstefortsattikkehva somhaddegåttgalt,menpåmorgenendenandredagenfant dehamdødivuggen.Kroppenhansvaralleredekald.
Karlhadderastogskjelthenneut,hanhaddeslåtthenne, utenåforståatsmertenefraslagenehansvaringentingmot detåmistesegselv,altlysogalthåp.Detvarhunsomfortsatt fornemmetsønnenssparkimagen,varmenfrakroppenhans inntilsinegen,denskjørelykkensomikkefikkvare,melken somkom,mensomikkekunnebrukes.
HunkunnealdrifortelleKarlatdennesorgenbredteseg utenpåengammelsorg.Athunfikkdobbeltopp,athunikke kunneforstådet–atbarnahennesdøde.
Fordethaddeskjeddfør.Hunhaddemistetetbarnfør.Den gangenhaddedetværtenpike,ogpikensfarvissteikkeom henne.
IraserihaddeKarlgravlagtdenlillekroppen,blindforhennessmerte,foralthandletomham,ogdethunhaddetattfra ham.
Liljafantfremdetokjolenehunhaddeogsomaldrihadde værtibruk.Hunfantfremundertøy,denslittenattserkenmed raknedesømmer.Hårspenner,ogenelfenbenskametterbestemorenhjemmeiHavningberg,somhaddeliggetiskjørtelommendahunrømtederfra.Stortmereidehunikke,forKarl holdtpåpengene,haddealdriværtrundhåndetmednoesom helst.
Dateppetvarblittetknytte,ogaltsammenlåieneneste bylt,gikkhunutistuen.Lysetstrømmetinngjennomvinduene.Detvaringentinglengersomvitnetomdemørkeskyene somhaddedrevetoverStraumandagenfør.Isollysetsåhun støvetsomstosomenglitrendemasseirommet,somomdet ikkevågetåleggesegifryktforKarlsplutseligeraseri.Han kunnesaumfarehusetforstøvogskitt.Hunsørgetforathan ikkefantnoe,måttedet,forellerskomdetenhåndinakken. Dapressethanansiktethennesnedistøvetogtvanghennetil åtrekkedetinninesen.
Hunryggetutavhuset,ogdørengledjamrendeigjen.
Blikkettrakkmotkorsetsomstomellomdevisnegresstustenelengeroppmotfjellsiden.Karlhaddebegravetgutten dereslikevedenstorflyttblokk.Korsetvarsynlignåsåtidlig pååret,førgressetstrakteseggrøntmothimmelenoggjemte detforøyet.
Ivinterhaddedetsnøddsåmyeatbaretuppenpåkorsethaddeværtsynlig.Hunhaddegravdutenfavnrundtdet, holdtdetåpentogsnøfritt,såskullehanikkefrysesåmyeder nede.
Liljagikklangsdenveslestienoverdenslakeskråningen opptilflyttblokken,ogsattesegnedvedsidenavgraven.Nå
vardetfarvel.Dethuggensmertegjennomhjertet,forhun villeikkeforlateham.Hunvilleikkesvikteham,ogdetgjorde hunnårhundro.Hunhaddesittetherigrålysningenhver enestedagetteratKarlroddeut.Hunhaddehørtpåvinden, lyttettilfugleneogfornemmetlivetinaturenmenshunsatt sammenmedveslegutten.
–Unnskyld,hviskethunogstrøkrødefingertupperover hardbjerk.
Liljahaddestelthjemmetsombesthunkunneetterde dagligesmåstundeneher.Karlskulleikkehanoeåutsette påhenne,selvomhanalltidlette.Hanfantikkesorgenhun barpå.Fantikkesavnet,fantikkefortidenhunikkedelte medham.Fantikkealtdethanhelstvilleristeutavhenne –somomdetikkevarnokåklehennenaken,ellerforsøke åbankevettidendummekvinnenhanhaddedrattmedseg hjem.
–Etøyeblikksbarmhjertighet,oghersittervi,kunnehansi mediskald,anklagenderøst.Somomdetvarhennesskyldat hanraktehennehåndenpågateniTromsødendagen.
Liljahaddeikkelattsegkue,hunhaddebareønsketsegfred. Dethaddeværtumuligåkommesegbortfraham.Hanhadde bestandigpassetpå.Mennåvarhandød.
Hunløftetblikketmothimmelenidethunreisteseg.Det fantesalltidhåpunderenåpenhimmel.
Solenbrøtstadiggjennomendaetsivendeskydekke.Skinte pådetgråhuset.Fikkglassetikammersvinduettilålyse skarpt.
Såfikkhunøyepåbåtensomdrevmotland,somomden kometterham,menvaraltforsentute.Detkomtilåforblien hemmelighetmellomVårherreogKarl,hvilkenuenighethan ogbåtenhaddehatt,somførtetilatdeskiltelag.Omdetnå ikkevardraugenselvsomhaddeværtpåferde.
Nåmåttebåtenbliredningenhennes.Herfrahøydensåhun atdetekstraåreparetfortsattlåombord.
Karllåpåsammesteddahunkomnedifjæra.Hunsatteseg påhukoggrepdenkrummehåndenhans.Neglenehansvar såsmå.Hanhaddebittdemned.Hunsåpådetmørkehåret. Kinnetsomvarvendtmothimmelenvarblekt.
Karlkunneværefinogså.Iblantkunnehunhuskehvasom haddeværtsåforlokkendemedhamdahunmøttehamførste gang.Iblantkunnehanlelengeoggodt,ogdavardetikkenoe vondtimellomdem.Detvardestundenehunhaddelevdfor, desmåoggodeøyeblikkene–disseørsmåglimteneavlykke somalltidplutseligforsvantsomduggdråpenenårsolensto oppommorgenen.
Hunhevetblikket,skuetutpåfjorden.Båtenduppetfortsatt idelettebølgene.MensKarlvarher,oghanvardød.
Nåskullehunut,hunmåttegripesjansen.
Hunverketetterfrihet,oghaddegjortdetsålengeattrangenetteråkommesegbortsattsomenbetennelseikroppen. Skjebnenservertehennenåkuren.HunskullesletteKarlogalt detvondeframinnet.Detmåttefinnesderute–dethunalltid haddegåttogventetpå.
Hunstrøkhamlangstinningen.Hunhåpetathanfantfred, herinaturensuendeligeskjønnhet,ogathan–derhanvar –slappdetvondehanhaddeihjertet.
Fingrenehennesfulgtebuenlangsskjegget.–Jegerleifor det,Karl.Detvaraldrimeningenågjøredegvondt.
Deretterreistehunsegogvassetutmotbåtenmedknytteti armene.Detkaldevannetstotillårenedahunvarfremmeog kunneleggeknyttetfrasegpåtofta.Hungrøsset,betisegkuldensomgjordeskrittenestive.Såbruktehunallkraftpååsnu båteniseigsjø.Hunvarnummenavdetisendevannet,men klarteåholdefastibåtripen.Deallersistekreftenefikkhenne
ombordibåten,ogdahunomsidermaktetåsettesegopppå tofta,klemtehunvannetutavstakkenmedverkendearmerog blåfrosnefingre.
Hunblesittendelittetterpå.Pustetutmenssolentokpåseg oppgavenmedåtørkestakken.Snartskullehunroutogvekk, foraldrimeråvendetilbake.
–Jegtrorviskalroilandnå,saAndersmedetblikkpå Nestorskrummeryggderhanmedhøttenihåndenslengte fisketterfiskneditrauet,somomhanaldrihaddegjortnoe annet,oglangtfrasannhetenvardetdahellerikke.–Dethar skyetoverogtrekkeropp.Viervelferdigeforidag?Vimåi detminstekommeossinnaskjærs.Handyttetkaskettenlenger oppipannen.
Måkenehangsomenskrikendefluesvermoverbåtene,de holdtstandmotværet,omdetnåvarnordavind,regneller sludd.Barevedstormtrakkdemotland.
Rettsomdetvar,komdetenbløtklyseseilendefraoven. Mensjøhyretiskinnkunnevaskes,sådetvardetingenfare med.
Fandensfrekkesmåjævler,kalteNestordem,forhanvar ikkedensomspartepåkruttsalvene.Hanskulteopppådem medknivenmellomtennene.Denvarrusteniskjeftet,men Nestorpåstohelhjertetatdenvarskarpereennkjerringas stemmenårhunvarsint.Anderssyntesdetsalitt.
Nestorsenkethøttenogsattesegbedretilrettepåtofta,så grepdebeggeåreneforårotilhandelsstedet.
Molværhandelsstedlåoppepåenbakkekam.Hovedhusetlå påtoppen,ogblefulgtavfløybygningenespredtihellinga,før detgikkganskebrattnedmotheimbrygga,sjøboden,hjellene
ifjærekantenogstornaustet.Handelsstedetlålunttil,daholmerogskjærskjermetforstorhavetogdennådeløseGimsøystraumen,førmansåkomutidenåpne–ogpåuværsdager likeubarmhjertige–Vestfjorden.
DetvaralltidmangeseilåselangsGimsøystraumen,somvar enviktigferdselsåre.Molværhandelsstedhaddegodehavneforholdforsåveldampskipsommindrebåter,somåttringer ogfembøringer.FolkkomseilendefraValbergogGimsøy,fra StrandlandetogHadsel,ogtilogmedfraBøiVesteraalen,og deflesteavdemfantseggodttilretteihandelsmannFrosts brennevinsutsalg.Detgjordenemligalltidgodtmednoesterkt etterenhardseilas.
DetvarlangtmellomhandelsstedeneheriLofoten,mendet varikkesmåtterierhandelsmanneniMolværkunneskiltemed. AndersogNestorogtreogtyvemenneskertilvarifamilien Froststjeneste.HerrFrosthaddeenvakkerogvelholdthovedgård,gjestgiveri,bakeri,butikkogetrikholdigbrennevinsutsalg.Etpasseligstortgårdsbrukkunnehanvisstogsåskryteav, menAndersvisstebareatdetvartolvkyrmedtilholdifjøset pådenandresidenavbergknausen.
Handelsstedetvarsomenlittbortgjemthemmelighet,for dermantroddemansåaltnårmankomtilsjøs,fantesdetmer bakhovedgården.Nedenforbergknausen,motfjelleneinord, lådetsommerstidfyldige,grønnesletter,godeengerogjordlapperbådefordyreholdogavlinger.Nokavmyrvardetogså.
DetbetyddenaturlignokatherrFrosttrengtesinefemogtyvemennogkvinnertilådrivehandelsstedetsammenmed ham.Forengangitidenhaddedeværtmange,familienFrost vartallrike.HandelsmannLudvigFrostoghansfranskehustru Améliehaddeiårenesløpfåttseksbarn.Eldstemann,Lucien Frost,ogdetoyngstesøstrenehansboddefortsatthjemme. Restenhaddefløyetutavredet.
SelvholdtAnderssegpåsjøsidenoghaddebedregreiepå fiskennhandel,barnogdyrehold.Hansovaleneisengeni bårstuenselvomhanialderhaddekrøpetoppmotmiddagshøydenogforlengstburdehattbådehustruogegethjem.Han burdehattbarnebarn.Folksyntessyndpåham,såpasshadde hanfåttmedseg,menhanbryddesegikkenoeomdet,han somhaddeenvarmsengnårkveldenkom.Hanforlangteda ikkemerenndetetterenstrevsomdag.
–Menhvaerdetsomdriverderute?utbrøtNestoroghvilte påårene.–Mellombrottene,derdetskummerhvitt?Serdu det?Jegtrorpinadødeteretmenneske!
Andersristetforfjamsetpåhodet,dyptinneitankenesverdensomhanhaddevært,ogmysteforåsepåhvadetvarNestormente.Dasåhanbåtenmedkjøleniværetogryggenpået menneskesomlåhalvveisoverden,sometvåttklededrapert overbåtkvelvet.
–Mildehimmel,jegtrorduharrett.
Delasegpåårene,roddesomomdetstoomlivet,ogkanskjegjordedetnettoppdet.Skuldreneverketdadegledopp langsbåtvraket.
–Hjelpmeg,pesteNestorsomvarnærmestoghaddereist segibåten.–Deterenkvinne,ogjegtrorhunhardruknet. Noesåblekt,stakkarsvesen.Hunerheltgjennomsiktig.
–Spardegbeskrivelsene,stønnetAndersmensdebukserte henneoveribåten,somnågyngetidekrappebølgene.
–Dufårroinnaskjærs,Nestor.Såskaljegseomdeterlivi henne.
–Hunerdød,fastsloNestorsåbestemtathanikkeengang toksegbryetmedåkikkepåkvinnenAndersnåsattmedi fanget.Andersmotsahamikkeselvomhankunnekjenneat pulsenhennesslo.Hanlahenneforsiktignedibaugenmellom toftene.Sågrephansineegneårer,ogderoddefra.
–OmikkehandelsmannFrosteråfåtakpå,fårvitahenne medtilungdommen,menteAndersdadehaddekommetseg innenforholmene.
Dekaltedembeggevedetternavn,bådeLudvigFrost,hvis anerkomfraBergen,ogsønnenLui,somvardøptLucienetter morensønske.DetvarLuciendeoftesthenvendtesegtilnå. Hanvargodtvoksenogenkemannpåandreåret.
HandelsmannLudvigFrostvardetfolkkaltevimsete.Han klartesjeldenåbestemmesegfornoe–byttetmeningerfor ofte,varforsvevende.Andersbrukteikkeslikefornemmeord, hanhørtebarehvafolksa.Menatdeflestenågikktildenunge Frostnårdetvarnoe,handletomhansstødighet,tilstedeværelseogro.Hansåfolk,bledetsagt–ogvisteomtankefor allmuen.
AndersogNestorroddetilbryggaoglatil.Deløftetkvinnenopppåbrygga,lotfangstenligge.SånikketNestor,og Andersløpoppoverbakkentilhovedhusetforåhenteherr Frost.
VedkjøkkentrappenmøttehantjenestepikenAne.Hunvar påveiinnmedfullevannbøtterogsmiltedahunsåham,som omhanvarenetterlengtetunnskyldningtilåsettenedbøttene oghvileryggenlittførhunfortsatteopptrappen.
–JegmåsnakkemedherrFrost.
–Ogjegerher,saendypstemmebakham.
Anderssnuddesegmenshanfortrengteblodsmakenimunnenetterløpeturenoppbakken.
–Vitrengerhjelp.HerrFrostmåkomme.Endruknet kvinneliggerpåbrygga.
–Endruknetkvinne,sierdu?LucienFroststrøkhånden overdetmørkehåret,selvomdetalleredevarstrøkettilbake ogsamletienknuteinakken.
KvinnfolkenestirretpåLucienmedbløteøyne,utenat
Andersforstohvorfor.Menhanhaddevelikkegreiepåslikt heller.HanforstohellerikkehvorfordenungeherrFrost haddesåvanskeligforåklippesegsomandrefolk.Detlange håretvarikkealthandelsstedetsarvtakerskiltesegframengdenmed,hanvarogsåutstyrtmedsydlandsketrekkogen sommerfargesomgjordehamlangtmereksotiskenndebleke nordlendingene.Detkomvisstnokframoren.
LucienFrosthaddesmilehull,oghansmilteofte,mennå møttehanhammedalvor.
–Defårblimednedtilbrygga,herrFrost.Andersfikkigjen pusten.–Hunliggerder.Vifikkhenneoppfrafæringen,det eraltjegvet.Nestormenerhunhardruknet,mendetvarpuls sistjegkjenteetter.
–Hvemerhun?
Anderstrakkpåskuldrene.–Jegharaldrisetthennefør. Hunkanikkeværeherfra.Hansådetmestesomkomoggikk herpåhandelsstedet,ogdennekvinnenvarhansikkerpåat hanikkehaddesettfør.Dethendtehanvarmedsomskysskar tilkirkenpåGimsøy,ogdasattehansegbakerstpåbenkender inneogsamletnoengudsord.Hankunneikkehuskeåhasett hennederheller.
–Dablirjegmeddeg,saLucienogbegynteågå.Anders skyndtesegetter,selvomlårenevarlikevisnesomgresset. Sønnentilhandelsmannenvaringensmågutt.Hanmåttevære overtrealnerhøy,safolk,menomdetvarlagttilnoe,varikke godtåsi.Anderstroddedet,fordetfikkdaværemåtepå.
Fortryllende natur, fengslende drama og forbudte følelser i en ny familiesaga fra Lofoten
Molvær handelssted i Lofoten, 1893: Det har snart gått to år siden Lucien Frost, arving til Molvær handelssted, mistet hustruen og sønnen i barsel. Han er fremdeles tynget av sorg og bruker all sin tid på å arbeide, mens moren mener det er på tide han sikrer handelsstedets fremtid og gifter seg på ny. Hun har allerede utpekt den perfekte kandidaten: frøken Emily Vik.
Alt forandrer seg den dagen en ung kvinne blir funnet nær druknet i havstrømmene utenfor handelsstedet. Lilja er skjør og vakker, og for Lucien er det som om hennes nærvær vekker ham fra en dyp søvn. Men det tar ikke lang tid før han innser at hun bærer på store hemmeligheter. Hva gjorde hun alene ute på havet? Og hvorfor vil hun ikke fortelle hvor hun kommer fra?
Da Lucien tilbyr Lilja arbeid som tjenestejente i handelsgården, takker hun ja. Hun er trygg så lenge ingen kjenner hennes egentlige bakgrunn, og planen er å reise videre så fort hun har lagt seg opp nok penger. Likevel blir det stadig vanskeligere å holde avstand til Lucien – og Lilja rives mellom fornuften og de gryende følelsene som kan sette alt på spill.
Under midnattssolen er første bok i den historiske serien om familien Frost.
