Uglenes tale

Torgeir W. Skancke

Torgeir W. Skancke

UGLENES TALE

9 788205

599475

HVA NATTENS

ISBN 978-82-05-59947-5

VESENER KAN FORTELLE OSS

Men uglene er i fare. Halvparten av de norske a­ rtene er i tilbakegang, og tre av dem er sterkt utrydnings­truet.

Hva kan vi gjøre for å redde dem? Bli med på å løse gåten, og lær om hvordan du kan bidra til å ­bevare norske ugler.

For har du først stirret ei ugle i øynene, blir du aldri mer den samme …

Torgeir Wittersø Skancke (f. 1968) er utdannet fotograf og har arbeidet som journalist i 30 år. Han har vunnet Fagpressens ­journalistpris for kritisk og under­ søkende journalistikk, og er fire ­ganger nominert til den samme prisen. Skancke har holdt ti foto­ utstillinger, utgitt to bøker og er en aktiv foredragsholder.

Les mer på sterkestreker.no.

I NATURKRISENS TID

Uglene er blant naturens mest gåtefulle vesener. Selv om man sjelden får øye på dem, er det faktisk mulig å ­oppleve uglene i nærheten av der du bor. Denne boka viser deg hvor du skal gå, og hva du skal se etter. Følg i forfatterens fotspor på spennende leting etter landets ti uglearter. Boka gir et unikt ­innblikk i de mystiske fuglenes liv gjennom 150 praktfulle bilder og det siste av forskernes funn.

UGLENES TALE

HVA NATTENS VESENER KAN FORTELLE OSS I NATURKRISENS TID

Til Kamilla © Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo 2024 www.gyldendal.no Design: Laila Mjøs Omslagsfoto: Torgeir W. Skancke Forfatterportrett, omslagets bakside: Arild M. Knutsen Repro: LOS Digital AS, Lier Trykk/innbinding:Print Best, Estland 2024 Papir: 120 g Amber Graphic Boken er satt med ABC Marist Bilder og fotografier Fotografiene i denne boken er tatt av forfatteren, utenom følgende: Samtlige bilder av hubro på sidene 10–27 og 181: Børre Østensen Samtlige nattbilder av kattugle på sidene 35–52: Jarl Kjetil Johnsen Bildene av spurveugle på sidene 98, 103, 106, 107 og 109: Even Hønsen Agerup Bildet av hornugla på side 175: Børre Østensen Bildet av jordugla på side 211: Børre Østensen Samtlige bilder av snøugle: Markus Varesvuo Historiske bilder side 15 og 19: Anno Norsk Skogmuseum, digitaltmuseum.no side 17: Marie Gullord, Anno Glomdalsmuseet, http://digitalmuseum.no side 137: Hans H. Lie / Maihaugen, digitaltmuseum.no Bildene av forskere med snøugler, side 230 og 230: Karl-Otto Jacobsen; Bildene av smågnagere: side 79 øverst: Kim Abel / Naturarkivet.no; side 79 n ­ ederst: Bård Øyvind Bredesen / Naturarkivet.no; side 81: Bård Øyvind Bredesen / Naturarkivet.no; side 230: Bård Øyvind Bredesen / Naturarkivet.no og side 244: Jorma Luhta Fagkonsulent: Odd Frydenlund Steen Forfatteren har mottatt støtte fra det faglitterære fond.

ISBN 978-82-05-59947-5 Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

Se www.gyldendal.no/miljo

Følg forfatteren på: Hjemmeside: sterkestreker.no Facebook: @sterkestreker Instagram: @fri_fant

Torgeir Wittersø Skancke

UGLENES TALE HVA NATTENS VESENER HAR Å FORTELLE OSS I NATURKRISENS TID

Innhold

Min hemmelige ugleeik 8 Hubro: Jakta på verdens største ugle 11 Kattugle: Uglegutten 29 Perleugle: Skriket i Brokefjell 55 Spurveugle: Kamikaze 89 Haukugle: Det urørte 111 Slagugle: Skrømt på Finnskogen 131 Naturkrisen 149 Hornugle: Tidsvitnet 165 Det grunne skiftet 179 Lappugle: Den overjordiske 187 Jordugle: Oppvåkningen 205 Hubro: Sirkelen sluttes 219 Snøugle: Budbringeren 225 Uglenes tale 247 Kilder

257

Register 271 Takk 272

36

KATTUGLE

Ei ugle i hånda – Se, alle fjærene på magen er borte!

Tvedestrand er et av mange steder i Norge der ugleentusiaster hjelper kattugla med husrom. Biolog Christian Steel jobber til daglig i naturvernorganisasjonen Sabima. Når han ikke er på kontoret i Oslo, hender det at han reiser hjem til Sørlandet. Her tar han en årlig sjekk av flere titalls kattuglekasser.

Det er mai måned, og nå har Steel invitert meg med på ringmerk­ing av kattuglene. Denne dagen har vi også fått følge av Marie (5) og Edith (12). Ugleeksperten har nettopp fanget hunnen i en av k ­ assene med en håv, og de to jentene er fulle av spørsmål. Christian Steel forklarer at det fjærløse partiet kattuglehunnen har på magen, kalles ruge­flekk.

Alle fuglearter har en slik rugeflekk, og den skal bidra til å gi egg og unger mest mulig varme fra hunnen.

– Ser dere at ugla har noe som likner værhår? spør han.

– Ja, nesten som hos en katt, sier Edith.

– Ja, og den bruker dem som en katt også – og det kan hende at det er derfor den heter kattugle, forklarer biologen.

↖ Biolog Christian Steel har hengt opp flere titalls kattuglekasser på Sørland­et. En dag i mai får Edith (i midten) og Marie lov til å være med på ringmerking. ↑ Både unger og voksne fugler blir veid og får ring på den ene foten. → Ugleungene blir passet på av Edith mens de venter på å få ring rundt foten.

UGLEGUTTEN

37

Slik lurer du ugla i ei fotofelle Vil du prøve å feste ugler til kameraets minnebrikke? Det er flere måter å gjøre det på, men det er greit å lage en åteplass først. Hvis bilde­kvaliteten ikke betyr all verden, kan du sette opp et såkalt vilt­ kamera. Dette er en type kamera som har innebygd bevegelsessensor, og som tar bilder automatisk hvis noe beveger seg inn i bildefeltet. De er mye brukt av jegere og andre naturinteresserte og brukes både i dagslys og i mørket.

For bilder av høy kvalitet trenger du dette: et systemkamera (speilrefleks eller speilløst), stativ, en eller flere blitser og en sensor som løser ut blitsene og kameraet. I tillegg er det kjekt at alt fungerer trådløst. Da trenger du en sender og en mottaker til blits(ene). En fotoforretning vil kunne hjelpe deg med utstyret.

Hvis du ikke skal være på stedet om natta, kan det være lurt å beskytte kamera og blitser mot fuktighet. Kameraet kan eksempelvis plasseres i en vanntett koffert som du lager en åpning i. Hullet kan forlenges med et PVC-rør og UV-filter i enden.

Det er flere forhandlere av sensorer i Norge, blant andre foto.no og stavangerfoto.no. Sjekk særlig ut sensorer fra Camtraptions. Du finner gode brukerveiledninger både på firmaets hjemmeside og gjennom forklaringsvideoer på YouTube.

Vit at det å lykkes med fotofelle ofte krever en god slump tålmodighet. Regn med prøving og feiling før ugla er i boks!

↑ Ved å sette opp med kamera og koble til en bevegelsessensor, kan du lure ugla i ei fotofelle.

DETTE ER REGLENE FOR ÅTE OG VILTKAMERA Å legge ut åte til observasjon og fotografering er tillatt for alle, med noen unntak for blant annet store rovdyr. Det er sannsynlig­heten for smittefare som avgjør hva som kan brukes: Avskjær du får fra et slakteri, eller ville dyr som holder naturlig til i området, er «tommel opp». Det må ikke være mistanke om smittsom sykdom, og hjortevilt må være testet for skrantesyke.

Husk at det er en god skikk å spørre grunneier om tillatelse på forhånd, og du har plikt til å rydde opp etter deg.

Hvis du i tillegg vil sette opp viltkamera, må du • søke tillatelsetfra grunneier • plassere kameraet på et sted der det er lite sannsynlig at det vil ferdes folk, og uansett slik at du unngår at forbipasserende blir fotografert • merke kameraet med navn, adresse og formålet med oppsettet • skilte stedet slik at folk kan se at området er kameraovervåket • slette eventuelle bilder av mennesker Les mer på mattilsynet.no -> åtejakt, og datatilsynet.no -> kamera­overvåking.

UGLENE «SER» DET DE HØRER Tidligere trodde biologene at evnen til å lage mentale kart var unik for pattedyr. Men hvordan kan uglene da fly rundt og jakte i et nærmest bekmørkt landskap? Nyere forskning tyder på at uglehjernen kanskje fungerer slik at uglene kan danne seg indre kart over landskapet de flyr gjennom – bare ved hjelp av hørselen.

Nederlandske forskere har funnet at en del av ­uglenes hørselsnerver forgrener seg til det optiske senteret i ­hjer­­­­­­n­en, noe som igjen indikerer at ugler faktisk kan få et ­visuelt bilde av det de hører.

DE LYDLØSE FLYGERNE Har du noen gang sett ei ugle i flukt, har du kanskje lagt merke til at den flyr uten å lage den minste lyd. En fascine­ rende opplevelse, og ulikt alle andre fugler. Forskning har vist at uglene ikke er totalt lydløse, men de er uansett ikke hørbare for oss mennesker.

Forklaringen ligger i fjærdrakten: Ugler har to til fire gan­ ger så mange fjær som for eksempel dagrovfuglene. Vingene og fjærene har dessuten evnen til å «svelge» lyden på minst tre måter: med en hårliknende kam eller bust i vingens forkant, med en rufsete bakre vingekant og med et mykt lag fløyel som dekker resten av vingen. ← Uglene flyr tilnærmet lydløst. Her slår kattugla ned på ei utlagt mus.

← Man kan alders­ bestemme ei ­perle­ugle ved å se på vingefjærene. → Denne perleugla har fargeforskjell på vingefjærene. Den har skiftet fjær (mytt) i flere omganger og er hele fire år eller eldre.

SLIK BESTEMMES UGLENES ALDER Fuglekjennere kan bestemme en fugls alder ved å se på utforming­en av fjærene. Alle fuglearter feller fjærene, de myter, med jevne mellomrom, etter et eget mønster for hver artsgruppe.

Enkelt sagt kan man fastslå alderen på ei ugle ved å se om den har innslag av eldre fjær i vingene eller ikke. Innen ornitologien bruker man antall kalenderår som aldersbetegnelse. 1K = fuglens første kalenderår (ungfugl). 2K = andre kalenderår (voksen), og slik fortsetter det oppover. Småfugler blir sjelden eldre enn 2–3K, mens ugler kan bli noe eldre. Den eldste viltlevende snøugla man kjenner, ble 10 år gammel. Forskeren Roar Solheim tok for øvrig doktorgrad på aldersbestemmelse av lappugle og snøugle i 2019.

TIDSVITNET

173

UNDERSAK

HVOR KLOKE ER UGLER – EGENTLIG?

← Hornuglene – også ­ungene – strekker på seg og forsøker å likne en grein hvis de blir ­oppdaget.

Tidligere mente forskerne at alle fugler bare hadde enkle hjerner, og at de utelukkende var drevet av instinkt. Nyere forskning gjør at ­denne oppfatningen blir stadig mer foreldet.

I dag forstår forskerne mer av hvordan fuglenes hjerne fungerer.

Eksempelvis er hjernens størrelse bare en av mange parametere for intelligens. Saken er at fuglehjernen er annerledes strukturert enn hjernen hos pattedyr. Det viser seg likevel at hos mange fuglearter er hjernene så tettpakket med små nevroner at det gir dem flere informa­sjonsbehandlingsenheter enn det de fleste pattedyrhjerner har, og fugler ligger på høyde med aper.

Men gamle oppfatninger henger igjen. Spør du en hobbyornitolog om hvor kloke uglene er, er det ganske stor sannsynlighet for at hen vil svare at uglene ikke er særlig intelligente, og heller vise til kråkefuglene, som beviselig kan løse avanserte oppgaver, inkludert ved bruk av verktøy. Også dette kan vise seg å være for enkelt. Forskere har holdt på i mange år med å bruke de samme metodene for å vurdere ulike arters intelligens. Dette kan handle om problemløsningsoppgaver som kan være relevante for noen arter, men helt irrelevante for andre. Noe av svaret er at ugler er smarte på sin måte.

I boka What an Owl Knows skriver forfatteren Jennifer ­Ackerman om ornitologen Rob Bierregaard. Han trener ville høvdingugler (Barred Owl), ikke ulik vår kattugle, til å komme når han plystrer. Dette for at han kan få festet GPS-sender på dem. Han kombinerer plystringen med å servere dem mus, men bare i starten. Ugla trenger aldri mer enn tre forsøk på å lære, og deretter kommer den når han plystrer.

Bierregaard forteller om en av uglene som skulle vise seg å ha imponerende hukommelse. Tre–fire år etter at han lokket inn denne ugla første gang, dro han tilbake til den aktuelle skogen for å se etter den.

Han plystret, og ugla kom!

VÆR EN DETEKTIV Mange uglearter lever sitt liv i skjul for oss mennesker og kan være vanskelige å finne. Et eksempel på dette er ­hornugla. ­Hornuglene hekker gjerne i gamle kråkereir, skålformede kvistreir nokså høyt oppe i trærne.

Hvis du har mistanke om at hornugla holder til i området, kan du gå og lete på bakken, i en meters radius ut fra trestammene.

Se etter hvite skittstriper og gulpeboller. Hornuglas gulpebol­ ler er grå og pølseformede, 2–4 cm lange. Enkelte ugleforskere har tatt i bruk hunder i letingen etter gulpeboller. En hund kan ­faktisk trenes til effektivt å finne dem – samt skille mellom ­gulpebollene fra de forskjellige ugleartene!

← Den letteste måten å finne hornugler på, er ved å lytte etter ungenes tigging etter mat på seine kvelder i månedsskiftet juni–juli.

Slik lager du hekkebrett for hornugla ↗ Uglemor stirrer skarpt og inntrengende på meg.

Hornugla hekker normalt i gamle kråke­eller skjærereir, nokså høyt oppe i bartrær.

Du kan ­e­tterlikne et slikt reir ved å lage en hekkeplattform i tre, ikke ulik den som beskrives i ­kapittelet om lappugla (s. 187). ­Diameter ca. 35–40 cm. ­Alternativ konstruksjon er noe tilsvarende laget av netting og kvistkrans. Bruk fin netting øverst, slik at reirmaterialet ikke faller ut. Du kan også lage kunstig reir av en kurv i naturmateriale.

Torgeir W. Skancke

Torgeir W. Skancke

UGLENES TALE

9 788205

599475

HVA NATTENS

ISBN 978-82-05-59947-5

VESENER KAN FORTELLE OSS

Men uglene er i fare. Halvparten av de norske a­ rtene er i tilbakegang, og tre av dem er sterkt utrydnings­truet.

Hva kan vi gjøre for å redde dem? Bli med på å løse gåten, og lær om hvordan du kan bidra til å ­bevare norske ugler.

For har du først stirret ei ugle i øynene, blir du aldri mer den samme …

Torgeir Wittersø Skancke (f. 1968) er utdannet fotograf og har arbeidet som journalist i 30 år. Han har vunnet Fagpressens ­journalistpris for kritisk og under­ søkende journalistikk, og er fire ­ganger nominert til den samme prisen. Skancke har holdt ti foto­ utstillinger, utgitt to bøker og er en aktiv foredragsholder.

Les mer på sterkestreker.no.

I NATURKRISENS TID

Uglene er blant naturens mest gåtefulle vesener. Selv om man sjelden får øye på dem, er det faktisk mulig å ­oppleve uglene i nærheten av der du bor. Denne boka viser deg hvor du skal gå, og hva du skal se etter. Følg i forfatterens fotspor på spennende leting etter landets ti uglearter. Boka gir et unikt ­innblikk i de mystiske fuglenes liv gjennom 150 praktfulle bilder og det siste av forskernes funn.

UGLENES TALE

HVA NATTENS VESENER KAN FORTELLE OSS I NATURKRISENS TID