Skip to main content

Treboka

Page 1

treboka

Sigri Sandberg (f. 1975) er journalist og forfatter. Hun har 20 års erfaring fra norsk presse, og har i tillegg skrevet åtte egne bøker og fire i samarbeid med polfarer Cecilie Skog. Hun skriver om natur og friluftsliv i A-magasinet og er fast spaltist for friluftsmagasinet UTE. www.sigri.no

s i g ri s an d be r g

Det er ti milliarder trær i dette landet. De er vakre og rare og de er overalt. I skoger, byer, hager og de klorer seg fast på holmer og høyt til fjells. Men vet du hva treet rett utenfor vinduet ditt heter? Kan du forskjell på osp og or? Vet du hvor høy ei furu kan bli? Bare rundt 30 treslag vokser vilt i Norge, og i denne boka får du høre om de mest utbredte. Bli med inn i granskauen, over stein og stokk, helt til topps og over en fjord. Forfatteren tar deg med for å spikke seljefløyter, smake på rognebær, seile ei gammel furuskute, se etter skog på Svalbard, plante alm i Oslo, snuse i gamle ospestubber – og sage ned julepresang til London. Illustrert med flotte fotografier fra hele Norge.

sigri s a n d be r g

treboka fakta og fortellinger om norske trær


© Gyldendal Norsk Forlag AS 2017 www.gyldendal.no Design: Laila Mjøs Omslagsfoto: Kai Jensen/Samfoto/NTB scanpix Repro: RenessanseMedia AS, Lierskogen Trykk/innbinding: UAB BALTO Print, Litauen Papir: 120 g Munken Pure Boken er satt med Pensum Pro og Festivo Letters No 1 Printed in Lithuania Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Diktene i boka er gjengitt med tillatelse. ISBN 978-82-05-49855-6 Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo


sigri sandberg

treboka fa k ta o g f o r t e l l i n g e r om norske trĂŚr


INNHOLD

11 La alt begynne 15 Vinternatt i skogen.

59

for å smake på trær. Gran, del 1

Og et velsignet bål

32 Trærne utenfor vinduet

65 En tur gjennom tung grønn

35

71

Venter på vår

Eik

Et 900 år gammelt tre. Treboka

Gran

Jeg går inn i granskauen

Og et sagn.

46 Trærne utenfor vinduet

Et vårskrik og en knopp som springer bak huset

51

Hegg

Synet av blomstrende hegg.

På tide å sette poteter

56 Trærne utenfor vinduet

Dugnad

skog. Mot tregrensen

Selje

Når selja står saftgrønn

og sevjemjuk, går Steinar til skogs for å spikke fløyter. Iallfall til skogs for å prøve

84 Trærne utenfor vinduet

Asalarter

87 En samtale med Halvor

Sem. Om de gode gamle dagene i skogen

93 En tur til skogens

dikter, Hans Børli. Og kjøkkentrammen hans


101

Alm

Bytrær og en skog ved en fjord 134 Opp Østerdalen. Tung

skog, to setninger og et dikt om tømmerfløting

139

Hassel

Et glimt av verdens nordligste hassel. Nesten 145

Furu

171

Einer

Jeg leter etter noe 180 Hva er et tre?

Noen definisjoner

183

Bjørk

Fins det trær på Svalbard?

Jeg tror det ikke før jeg får se det

196 Trærne utenfor vinduet

Ikke lov å tulle med trær

En sur, sterk smak av rognebær. Og en driftig bonde 213

Osp

Et par stubber. Og kanskje ospehvitkjuke, lys hårkjuke og ospepigg 221

Or

Stor gråorskog under bråkete himmel 230 Urskog og noen viktige

diskusjoner som må tas

237

Gran

Inni granskauen igjen

for å hogge julepresang. Gran, del 2

253 Trærne utenfor vinduet

Fasiten

255 Seinhøst og snart vinter.

Og et siste bål

262 De vanligste trærne i Norge 265 Litteraturliste

Innhold

Nordfjordingen Morild og roaren Roar

201 R o g n


Eik

Eik

Quersus

• Bøkefamilien. • Løvtre. To arter i Norge: sommereik og vintereik. De er nær beslektet. Vintereik kan beholde bladene om vinteren. Grov stamme, buktede, fjær­lappede blad. • Sommereik vokser nord til Møre og Romsdal, vintereik nord til Nordfjord.

Sommereik

• Ble brukt til seilskip, noe som førte til utryddelse av eikeskoger mange steder. • Eikeløv brukes som symbol på styrke og utholdenhet og er nasjonaltre i stormakter som Tyskland, Storbritannia og USA. Vintereik


Treboka

oppover mot fjellet Notra, han spilte på harpa si hele veien, og Helga klarte ikke annet enn å følge etter. Og borte var hun. Foreldrene lette fortvilet, fikk hjelp av prest og kirkeklokker, de fikk et glimt av Helga i brudekrone og stas, men så ble hun borte igjen og kom aldri tilbake. Men fortsatt står eika der og skuer utover Heddalsvatnet.

Søndagstur og tuntrær Sagnet ble skrevet ned og finnes i flere varianter. Og da vi kommer kjørende inn på tunet på Nordre Tveiten, kommer Mari Tveitan ut av det store hvite huset sitt og byr på kaffi. – Det er blitt 900 år, dette treet, forteller hun. Det sies at eikene kan vokse i 300 år, hvile i 300 og dø i 300 … – … men fortsatt kommer det nye, grønne blader på treet hver vår, sier Mari. Hun peker på oldemoren sin på veggen, ho Helga Tveitan, hun var den siste som gikk ut til treet med graut på julaften, det var rjomegraut må vite. Det ble nemlig sagt at de underjordiske holdt til både i og ved treet. Men om det var ved dette treet huldrekallen sto, nei, det er hun svært usikker på. Mari forteller at da hun var ung, gikk de turer ned til tuntreet hver søndag, da var det kaffi og kaker der. – Det var liksom søndagsturen, det. Hun tar på skaut og jakke og følger etter oss ned til treet, det er enormt. Eik har et svært dypt rotsystem, så Tveitan-eika er godt forankret i jorda, så kommer stammen, staut og brei, og kronen med greiner som strekker seg i alle retninger. Det er en utbredt forestilling i både myter og religioner at treet er sentrum i universet. Det berører så mange sfærer, forbinder

38


Eik

Eika på Nordre Tveiten i Telemark er rundt 900 år gammel. Det er skrevet og fortalt og sunget om at de underjordiske holdt til i og ved dette treet. Bildet er fra 1912, og fortsatt kommer det grønne blader på treet hver vår.

39


ten Lag en li

SELJEFLØYTE 1.

Kutt av en lang, rett kvist, litt tykkere enn fingeren din. 15–20 cm. Kutt kvisten rett av i den ene enden, i den andre enden skjærer du på skrå et munnstykke, som på en blokkfløyte. Ca. 7–8 centimeter innenfor snitter du barken, rundt hele.

2.

3. Lag klangrom ved å skjære et rom der du laget lydhullet. Fra klangrommet til munnstykket skjærer du en tynn flis. Her skal lufta presses når du blåser. Tre på barken igjen. Spill.

83

seljefløyte

Lag et trekantet lydhull på oversiden av fløyten, nær munnstykket. Bank forsiktig med knivskaftet rundt hele barken, trekk den forsiktig av, med litt motstand. Nå har du en fløyte.


AlmetrĂŚrne i Luster er en jungel av hultertilbulter og mosegrodd.

Treboka


Alm


Vi ror i regnet. Innimellom nesten helt i takt.

Treboka


Furu


Bjørk

Bjørk Betula

• Bjørkefamilien. • Løvtre. Tre arter i Norge: hengebjørk, dunbjørk (vanlig bjørk) og dvergbjørk. Mange mellomformer, blir vanligvis mellom 3 og 15 meter høy. Hengebjørka kan bli opp mot 30 meter. Eneste treet med hvit bark. Norges vanligste tre. • Dunbjørk og dvergbjørk fins over hele landet. Hengebjørk har mindre utbredelse. Dvergbjørk

• Barken har blitt brukt til garving og barking av fiskegarn. • Hengebjørk kalles også for vortebjørk eller skorpebjørk.

Hengebjørk Dunbjørk


treboka

Sigri Sandberg (f. 1975) er journalist og forfatter. Hun har 20 års erfaring fra norsk presse, og har i tillegg skrevet åtte egne bøker og fire i samarbeid med polfarer Cecilie Skog. Hun skriver om natur og friluftsliv i A-magasinet og er fast spaltist for friluftsmagasinet UTE. www.sigri.no

s i g ri s an d be r g

Det er ti milliarder trær i dette landet. De er vakre og rare og de er overalt. I skoger, byer, hager og de klorer seg fast på holmer og høyt til fjells. Men vet du hva treet rett utenfor vinduet ditt heter? Kan du forskjell på osp og or? Vet du hvor høy ei furu kan bli? Bare rundt 30 treslag vokser vilt i Norge, og i denne boka får du høre om de mest utbredte. Bli med inn i granskauen, over stein og stokk, helt til topps og over en fjord. Forfatteren tar deg med for å spikke seljefløyter, smake på rognebær, seile ei gammel furuskute, se etter skog på Svalbard, plante alm i Oslo, snuse i gamle ospestubber – og sage ned julepresang til London. Illustrert med flotte fotografier fra hele Norge.

sigri s a n d be r g

treboka fakta og fortellinger om norske trær


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Treboka by Gyldendal Norsk Forlag - Issuu