Ta vare på deg selv

BERIT NORDSTRAND

Berit Nordstrands metode er dokumentert i medisinsk forskning og kan bidra til viktige endringer i livet ditt.

Start i dag, det er aldri for sent.

�a vare �å deg selv

Mange av oss sliter med lite energi, dårlig søvn og livsstilsrelaterte sykdommer på grunn av usunt kosthold, mye stillesitting og stress. Berit Nordstrands mål er å hjelpe deg til et bedre liv. Følger du rådene hun presenterer i Ta vare på deg selv, kan du bremse og reversere kroppens aldringsprosesser og dermed unngå mange helseplager. Først og fremst er det avgjørende hva du spiser. Maten forfatteren introduserer i denne boken, har en medisinsk dokumentert foryngende effekt på kroppen. Det er mat som både smaker godt og gjør godt. Oppskriftene er satt sammen av sunne råvarer som til sammen utgjør de byggeklossene kroppen trenger hver dag. Du får også råd om avspenning og stressmestring, foryngende hudpleie og smarte råd om søvn, enkel styrketrening og et knippe velgjørende yogaøvelser.

BERIT NORDSTRAND EN GUIDE til MATNYTELSE, BEVEGELSE, AVSTRESSING, HUDPLEIE og GOD SØVN

deg selv

�a vare �å

12 ÅR YNGRE PÅ 12 UKER

BERIT NORDSTRAND

�a vare �å deg selv 12 ÅR YNGRE PÅ 12 UKER

Oppskriftene er utviklet av Scott E. Givot i samarbeid med Philip Wormesley

FOTO: STUDIO DREYER HENSLEY og MATS WIDÉN

�nnledning Gratulerer! De neste 12 ukene kan du fryde deg over å kunne trekke fra minst 12 år på din biologiske alder. Uke for uke vil du kunne nyte godt av en foryngende effekt både innvendig og utvendig, samtidig som du blir kvitt helsefarlig bukfett – helt uten sultefôring, fettsuging, plastisk kirurgi, kostbare spabehandlinger og overprisede kremer.

Fra du fyller 30 år kan det gå nedover med både organer og funksjoner i kroppen, men du kan bremse forfallet.

Jeg vet at endret levesett kan bremse aldringen slik at du føler deg både yngre, mer sexy og friskere enn du gjorde for 12 år siden. Du kan gjenvinne vitaliteten og energien og trylle frem en yngre utgave av deg selv. Og ikke nok med det. Du kvitter deg ikke bare med rynker, kilo og centimeter rundt livet, men reduserer også risikoen betydelig for aldersrelaterte helseplager og diagnoser som type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, psykiske plager, demens og kreft. Sist, men ikke minst, kan du nyte en gladere, friskere og mer energisk utgave av deg selv hele resten av livet.

Dette er for godt til å være sant, tenker du kanskje. Aldeles ikke, det krever bare litt innsats. I starten vil det nok føles krevende, men du vil raskt venne deg til nye vaner. Uke for uke skreller du av år på din biologiske alder. Etter 12 uker kan du se deg i speilet og fryde deg over å møte en 12 år yngre utgave av deg selv.

Ta vare på deg selv – 12 år yngre på 12 uker er en kunnskapsbasert metode. Jeg har oppsummert komplisert forskning på foryngende effekter av ulike tiltak, for eksempel matnytelser og drikkevarer. Jeg vil at du skal kose deg mer, og ikke mindre. Du får dessuten kunnskap om hverdagsaktiviteter og mosjon som demper helseplager og gir mer overskudd og energi. Jeg skriver videre om hudpleierutiner, avspenning, økt tilstedeværelse og nytelse. Synes du det hele virker overveldende, kan du ta noen små skritt om gangen, for hvert eneste tiltak har dokumentert effekt alene. Bruk gjerne 12 måneder i stedet for 12 uker, og fortsett med metoden når du er klar. Du vil oppnå en gevinst ingen medisiner kan skilte med.

For at du skal kunne etablere metoden i hverdagen som en rutine, har jeg samlet tiltakene i en liste med 12 punkter. Den kan du benytte som sjekkliste de første to ukene før du har innarbeidet nye vaner. Listen er det jeg kaller ditt foryngende «daglige dusin».

Metoden forutsetter imidlertid at de foryngende råvarene og metodene blir et ledd i et ellers sunt kosthold.

Derfor starter du den første uken med å bytte ut de hvite raffinerte kaloriene, slik som raffinert hvitt sukker, siktet moderne hvetemel, hvit ris og pasta. Hva du bytter til, kan du lese mer om på side 28.

Når du leser dette, har jeg akkurat rundet 50 år. Jeg er godt inne i min siste halvdel av livet og forsøker å leve som

9

Dette er listen over «ditt daglige dusin»: 1. Belgfrukter (1 1/2–2 dl) Jeg elsker smaken av sorte bønner og velger helst dem, samt kidneybønner, kikerter, hvite smørbønner og grønne linser. For hvert måltid jeg lager, tenker jeg: «Er det plass til litt belgfrukter her?». Jeg lykkes som regel med å toppe måltidet med litt fattigmannsprotein, som belgfrukter også kalles. Hummus av kikerter og tahini på brødskiven, bønner i salaten til lunsj, en blanding av linser og quinoa i stedet for hvit ris til middagsretten eller smørbønner som puré i en hvit saus. Har jeg unngått belgfrukter hele dagen, kan jeg lage meg en salat med bønner, hakket rødløk, hakket tomat og basilikum til kvelds.

2. Fargerike bær (1 1/2–2 dl) Jeg velger nordiske bær som blåbær, bringebær, tyttebær, solbær, multe, rips og jordbær. Jeg har dessverre ikke hage som er stor nok til egne bærbusker, men kjøper friske bær i sesong og fryser dem ned. Jeg bestiller jordbær hos en lokal produsent av økologiske bær og plukker usprøytede bringebær, rips og solbær. Jeg spiser dem friske i sesong: en håndfull rørt inn i gresk yoghurt, i fruktsalater og i smoothier. Resten rører jeg til syltetøy i en blender og fryser ned sammen med kurver med hele bær. Rører du fryste bær i gresk yoghurt, vil bærene tine og holde yoghurten kjølig i lunsjboksen helt frem til lunsj.

3. Frukt (2–3 porsjoner à 100 g) Jeg spiser mest epler, pærer, appelsiner og overmodne bananer. Så følger nektariner, kiwi og røde druer. Jeg forsøker å spise både mer grapefrukt og granateple, men det blir dessverre litt mer uregelmessig. Det er nok skrellingen som stopper meg fra å spise mer granateple, for da kan jeg ikke nyte det på farten. Hjemme skreller jeg granateple med stor suksess under vann i en bolle, slik at frøene flyter opp og klærne overlever skrellingen uten vanskelige flekker. Jeg har alltid med meg eple, pære, appelsin eller banan samt nøtter og mørk sjokolade som kriseproviant på jobbreiser. Overmoden frukt fryser jeg ned og bruker i smoothie hele året.

4. Kål (en håndfull) I denne gruppen bruker jeg nok mest hodekål, grønnkål, ruccola, rosenkål, reddik, pastinakk, brokkoli og blomkål.

Annen kål som pak choy, kinakål, nepe, pepperrot og brønnkarse spiser jeg dessverre mer sjelden, selv om også de er topp. Min daglige håndfull sikrer jeg meg med ruccola på brødet uansett pålegg, litt fermentert hodekål i råkostsalaten og dampet brokkoli som hyppig middagsfølge.

36

5. Bladgrønt (to håndfuller) Jeg bruker bladspinat i grønne smoothier og all slags bladgrønt i salater og under pålegget på brødskiven. Jeg leser også bøker om bladgrønt som jeg kan plukke i naturen, for eksempel Fra naturens spiskammer (Mæhlum, Dreyer Hensley, Hensley), og plukker med meg både løvetannblader, groblader, nesle og villblomster til salater, supper og smoothier.

6. Andre grønnsaker (to håndfuller) Jeg elsker rødbete og bruker den både ovnsbakt, revet i råkost og i juice hvis den begynner å bli skrukkete.

Juicen smaker aller best sammen med revet ingefær og presset sitron, synes jeg. Jeg bruker all slags bete i salater. Hakket rødløk smaker godt sammen med hakket tomat og basilikum i salat, sammen med persille på sildesmørbrød og i gresk salat. Vårløk og purre hakker vi, har i en skål og setter frem på frokostbordet. Min datter Mathea elsker purre og spiser den som den er. Søtpotet og gresskar ovnsbaker vi i biter eller båter og bruker i både gryter og supper. Tomater spiser vi hver dag, enten friske i salater og som pålegg, eller ovnsbakt, som tomatpuré og i supper og gryter. Asparges må jeg innrømme vi bruker mest i sesong. Jeg elsker asparges på grillen selv om sommeren ikke har meldt sin ankomst. Sopp steker jeg og lager soppstuing av. Den er fast tilbehør til vilt. Overnatter jeg på hotell, forsyner jeg meg rikelig med stekt sopp og ovnsbakt tomat til et smilende stekt egg på en seng av bladgrønt. Paprika kan jeg spise som epler. Jeg skiver dem opp til frokost, strimler dem sammen med andre grønnsaker og rømmedipp og elsker å grille halve paprika hele sommeren.

7. Smart fett Jeg forsikrer meg om at jeg hver dag får i meg 2 ss extra virgin olivenolje, 1 ss rapsolje, 1 ss kaldpresset kokosolje og linfrøolje fra 1 ss kvernede linfrø. Jeg handler gjerne med meg både olivenolje og balsamicoeddik på reiser, ulike kvaliteter til ulikt bruk. Den beste kaldpressede olivenoljen bruker jeg som dipp og til vinaigretter, for den vil jeg ikke varme. I supper, gryter og til ovnssteking bruker jeg en rimeligere variant, men aldri annet enn kaldpresset. Rapsolje bruker jeg mest til steking og baking, men de beste kvalitetene – de solgule, viskøse, smaksrike oljene – bruker jeg også i vinaigretter. Kaldpresset kokosolje rører jeg inn i havregrøten, tilsetter litt i smoothie og bruker i sjokoladekonfekt og nøttekuler. Jeg steker i raffinert kokosolje av god kvalitet, der fettsyrene er intakte på grunn av en skånsom raffineringsprosess. Bruker jeg høye temperaturer i pannen, er nok dyrefett det beste.

37

quinoa

chiafrø

gresskarkjerner

8. Nøtter (1/2–1 dl eller en håndfull) Jeg spiser nøtter hver eneste dag. Jeg spiser mine egne nøtteblandinger som jeg kjøper i butikken, både Nøttemiks med kokosflak og mørk sjokolade, eller jeg lager blandingen selv. Husk at nøtter bor i skall, for fettsyrene i nøttene tåler verken luft eller lys særlig lenge. Jeg har derfor en liten keramikkrukke med tett lokk der jeg blander valnøtter, mandler, hasselnøtter, paranøtter, cashewnøtter, pekannøtter og pistasjenøtter. Så har jeg en håndfull i en liten plastboks eller pose og putter den i veska som min dagsrasjon. Da er det enklere ikke å spise for mye nøtter.

9. Frø (1/2–1 dl) Jeg sikrer meg dagsrasjonen med granola, knekkebrød og brød med frø. Både sesamfrø, solsikkekjerner, gresskarkjerner, quinoa og chiafrø bruker jeg flittig. Hampfrø er også topp, men det blir dessverre litt mer uregel­ messig. Jeg elsker sjokoladepudding med mandelmelk eller kokosmelk, chiafrø, rå kakao, litt vaniljeekstrakt og økologisk lønnesirup (oppskriften finner du på www.beritnordstrand.no).

10. Krydder og urter Jeg har lært meg å fråtse i urter og krydder på grunn av deres overbevisende helsekraft. Det er helsefordeler forbundet med alle typer krydder, men noen er det forsket mer på enn andre. Oregano har en imponerende antioksidantkraft, så den drysser jeg over salater, på avokadobåter til frokost, i supper, gryter, på pizza og i pastaretter. Jeg starter hver eneste dag med et krus grønn te med 1 ss revet frisk ingefær, 1 ts lynghonning, 1 ts gurkemeie og ¼ ts kajennepepper. Jeg blander mitt eget tacokrydder av paprikapulver, malt karri, spisskummen, malt gurkemeie, koriander, havsalt og pepper. Jeg spiser så å si aldri salat uten havsalt og nykvernet pepper. Jeg elsker scampi (NB! kun bærekraftige) og kamskjell stekt i smør med hvitløk og chili. Basilikumblader dyrker jeg i et eget spireskap. Jeg bruker dem i salater og lager egen pesto sammen med hvitløk, en god olivenolje, revet hard hvit ost (det finnes mange nydelige norske oster også, ikke bare parmesan) og pinjekjerner eller valnøtter. Frisk koriander er topp i alt av karriretter og til kylling og fisk. Kanel får jeg daglig over min doble cappuccino og flere ganger i uken også på havregrøt. Rosmarin bruker jeg både frisk når jeg steker kjøtt i smør, og tørket i viltsauser om vinteren. Timian er fast følge til ovnsbakte grønnsaker. Sennepsfrø og korianderfrø steker jeg i kokosolje når jeg skal lage min indiske curry. Revet muskatnøtt bruker jeg i hvit saus både til lasagne og ostesufflé. Jeg har dessuten en ambisjon om å bruke litt mer kryddernellik, bukkehornkløver, meriam og salvie. Vanilje er også et krydder, og det får føtter å gå på hos oss. Jeg kjøper både vaniljestenger, vaniljepulver og vaniljeekstrakt. Vi bruker det stort sett i desserter og sjokoladekonfekt. Bruk kreativiteten, og øk inntaket for både smakens og helsas skyld.

39

11. Fullkorn (et par håndfuller) Jeg spiser nok et par håndfuller granola, brød og knekkebrød hver eneste dag. Jeg baker langtidshevet, eltefritt brød av urkorn som landhvete, emmer, svedjerug og økologisk spelt. Hele byggryn, mathavre og brun ris bruker vi som «middagsris». Store økologiske havregryn, kuttet havre og byggryn bløtlegges til grøt som nytes både til frokost og kvelds.

12. Animalsk protein av god kvalitet Jeg spiser nok cirka 300 g rent kjøtt per uke. Jeg velger kjøtt fra beitedyr og elsker både «glad kylling» og lam, rådyr, hjort og elg. Jeg forsøker å dekke mitt behov for fisk, det vil si 400 g ren fisk (både mager og fet), men må nok supplere med tilskudd av en fiskeolje av god kvalitet for å sikre meg optimalt inntak av langkjedete omega3-fettsyrer (EPA, DHA). Jeg velger konsekvent økologiske egg, både for miljøet og for kroppen. Av meieriprodukter velger jeg syrnede varianter i naturell utgave, slik som gresk yoghurt, rømme, kefir og kulturmelk. Jeg søter dem selv med honning, moset banan og søte bær. Jeg drikker ikke melk som tørstedrikk. Gjør du det, tror jeg nok både tarmbakteriene og kroppen nyter best av de syrnede variantene. Søt melk, eller helmelk, bruker jeg til matlaging: i hvit saus, grøt og steamet i kaffen. Osten skal selvsagt være naturlig fet. Jeg handler med meg ost fra gårdsysterier, Bondens marked og mathaller. Ekstra stas synes jeg det er når jeg finner upasteurisert ost. Noen få biter ost, litt nøtter, noen skiver pære, litt skinke og et lite glass økologisk rødvin er den beste avslutningen på en god dag for min del. Som spesialist i rusmedisin er det selvfølgelig viktig for meg å påpeke at det holder med et lite glass, og at vin bør nytes til mat om du skal oppnå helsefordeler av de edle dråpene.

I kapitlene som følger, vil jeg dekke hvert eneste punkt på listen litt mer utfyllende. Oppskrifter på nydelige matretter vil lære deg kokekunster som tar vare på næringen i noen råvarer og øker nærings­­verdien i andre. Kraftkoking, damping av grønnsaker på rist og fermentering av grønnsaker er gode eks­empler. Du kan ikke veie opp for et dårlig kosthold med supermat i pulver- og pilleform – det er ren mat, mer plantefôr, forsiktig bearbeiding og passe por­sjoner som gir «høyoktan» for kroppen.

Mosjon, yoga og hudpleie topper det hele med ytterligere foryngende effekter. Jeg anbefaler at du leser innledningen og tar en handlerunde, så du får byttet ut de raffinerte hvite kaloriene.

Om det går trått i starten og tiden ikke strekker til, kan du som sagt tidligere bruke litt lengre tid. For hvert lille skritt du tar, oppnår du betydelige effekter. Husk mange små skritt blir et stort steg mot det målet du har satt deg. Bruk den tiden du trenger, men hold stø kurs.

40

Tips til hvordan du kan nå metodens frukt-, bær- og grønnsakmål Her er noen tips som hjelper deg i gang – det er enklere enn du tror: 1. Inkluder en grønnfarge i alle dagens måltider. Passer det ikke med bladgrønt, får du det til ved å lage en grønn smoothie med bladspinat eller grønnkål.

2. Fyll halvparten av frokosttallerkenen med grønnsaker, for eksempel 1/2 avokado, noen biter stangselleri, noen ringer paprika og en tomat i skiver – enten som en salat eller som en siderett til brødskiven.

3. Ha en kopp fryste eller friske bær på granolaen, yoghurten eller havregrøten om du velger det til frokost. Ta opp bær fra fryseren om kvelden før du legger deg, så de tiner i en skål på benken. Rør dem til syltetøy i en blender, ha dem i en smoothie eller dryss dem på maten.

4. Ta med deg en appelsin, en grapefrukt og/eller et eple på jobb. Du spiser dem ikke om de ligger igjen hjemme.

5. Spis en bolle fargerik salat til lunsj, enten du spiser varmmat eller brødskiver.

6. Spis en liten bolle råkost eller litt rødkål- eller brokkolisalat før middag.

7. Stek rotgrønnsaker i ovnen eller mos dem, saltbak løk, og lag puré av erter. Ovnssteking lokker frem sødmen i grønnsakene og gjør dem lettere å like. Puré og mos øker gjerne mengden grønt som inntas per person.

8. Sikre deg 2 fedd hvitløk om dagen ved at du bruker mer hvitløk i både supper, gryter og andre retter, Du kan også spise marinert hvitløk.

9. Lag en fruktsalat, grønnsaker og rømmedipp, litt grønnkålcrisp eller en smoothie til kvelds.

10. Lag juice av grønne bladgrønnsaker som bladspinat og grønnkål om du ikke får i deg nok grøntfôr.

Få deg en hage, en veranda eller en vinduskarm full av krukker, og dyrk spiselige planter, blomster og bær. Levende planter legger både livskvalitet og år til livet.

70

Berit med økologiske sitroner og granatepler

Supermat

du kan drikke

Berits god morgen-drikk Start dagen med denne drikken basert på sitronjuice, gurkemeie og honning. Gurkemeie har en ganske dominerende smak, men sammen med honning og sitron balanseres den. Tilsett gjerne litt frisk mynte eller grønn te – drikken kan lages etter smak som de fleste andre oppskriftene i boken. tevann saften av ½ sitron litt kaldt vann ¼–½ ts gurkemeie en knivsodd cayennepepper ½ ts reven ingefær 1 ts honning 1. Kok opp vann til te.

2. Ha sitronsaften i et tekrus, og hell i litt kaldt vann. Drikken bør ikke bli rykende varm, så derfor det kalde vannet.

3. Ha gurkemeie og honning i kruset, og hell over det varme vannet. Rør rundt til gurkemeie og honning har løst seg opp.

TIPS Du kan bruke grønn te som basis også.

162

163

Linsesalat med rødbete og eple Linsene tilhører de fantastiske belgfruktene, som vi ikke spiser nok av. De er milde på smak og fortjener smaksforsterkere som chili og hvitløk!

4 PORSJONER 5 dl kjøttkraft, se oppskrift på side 138 250 g grønne franske linser 1 laurbærblad 4 små rødbeter 1 liten rødkål 1 stort grønt eple kjernene av 1/2 granateple 3 ss hakkede valnøtter 4 vårløk en liten bunt frisk koriander

DRESSING: 2 hvitløkfedd 2 ts dijonsennep 4 ss eplesidereddik 12 ss extra virgin olivenolje 2 ts rå lokal, flytende økologisk honning 1 ts ekte lønnesirup havsalt og nykvernet pepper, etter smak

1. Ha kjøttkraft, linser og laurbærblad i en kjele, og la det koke opp.

2. Demp varmen, og kok linsene i 15 minutter, til de er møre. Ta kjelen av platen.

3. Sil av kokevannet (ta eventuelt vare på det og bruk det som kraft i en suppe senere), og ha linsene i en stor bolle. La dem avkjøles.

4. I mellomtiden lager du dressingen: Press hvitløken, og visp sammen sennep, hvitløk og eddik en liten bolle.

5. Visp i oljen i en tynn stråle til en tykk dressing.

6. Tilsett resten av ingrediensene under kontinuerlig visping.

7. Hell dressingen over linsene, og bland godt. La linsene stå i 15 minutter mens du lager salaten. Linsene ­trekker da til seg den deilige dressingsmaken.

8. Skrell rødbeter, rødkål og eple. Fjern kjernehuset i eplet, og skjær alt sammen i tynne skiver med en mandolin.

9. Lag et lite snitt midt på granateplet, ikke tvers gjennom frukten, og bruk fingrene til å dra skallet forsiktig fra hverandre. Hold den ene halvdelen av granateplet med fruktkjøttet vendt ned i en bolle. Ta så en tresleiv eller et annet redskap og slå på skallet. Da løsner granateplekjernene fra det hvite kjernekjøttet og faller ned i bollen. Du kan også gjøre dette under vann i en bolle, så slipper du at det spruter fruktsaft.

10. Hakk valnøttene, finhakk vårløken og grovhakk korianderen.

11. Fordel linser, rødbeter, rødkål og eple på et stort fat. Dryss over valnøtter, vårløk og koriander.

TIPS Salaten får enda mer smak hvis du tilsetter litt blåskimmelost. Bytt gjerne ut rødkål med rød endive i tynne strimler, eple med faste pærer og granateplekjerner med tørkede tranebær. Retten passer fint til lunsj, eller blir en fin salat før hovedretten når du inviterer gjester på middag.

214

215

Tips til avstressing i hverdagen j Morgenstund har gull i munn. Det å våkne kan være en kraftig stresspåkjenning for de fleste.

Lag deg gode morgenrutiner med litt mer tid til nytelse.

j Fokuserer på én ting av gangen. Multitasking er energislukende, mens monotasking gir ro og overskudd og opplevelsen av å være mere til stede.

j Ta en timeout etter et møte. Gå ut. Trekk pusten og ta en «lynyoga». j Gå en sansetur, det vil si turer ute hvor du er oppmerksom på lyder du hører og inntrykk du ser. Forestill deg at du skal kunne beskrive opplevelsene når du kommer hjem.

j Gi bort flere gode klemmer. Da får du en klem tilbake, og kroppskontakt er avstressende. j Legg opp til hyggelige hverdagsmiddager med familien. Legg mobiltelefonene i en kurv, og nyt øyeblikket og tilstedeværelsen.

j Lag avtaler med deg selv i en egen kalender. Sett av 5 minutter til ro inne i ditt eget hode. Det hjelper. Gevinsten er et lysere sinn og mer energi, overskudd og ungdommelig glød.

j Få om nødvendig hjelp til bedre sinnemestring. Sinnet skaper skadelig stress i din egen og and­ res kropp. Sinnataggen rammes av mer hjerte- og karsykdom. Bestill time hos en kiropraktor som har et helhetlig fokus på kroppen og nervesystemet. Ofte kan kiropraktorklinikken også tilby avspenning, massasje og veiledet trening. Eureka kiropraktikk tilbyr En ny start-kurs om du ønsker veiledning i endring av kursen mot nye mål både fysisk og mentalt.

j Sett opp en «trøbbeltime» om ettermiddagen hvor dere får snakket om tema som rir deg. Du må slette harddisken så du får sove når du legger deg. Får dere ikke snakket ferdig, setter dere opp en ny tid i kalenderen for neste prat, slik at du ikke tar med deg frustrasjonen til sengs.

Skaff hjelp hvis dere ikke klarer å prate. Psykologer, samlivsterapeuter og coacher er der for å brukes.

j Legg vekk mobilen når du går og legger deg, slik at nattesøvnen blir bedre. j Praktiser avspennings- og pusteøvelser hvis du ikke får sove.

272

273

Næring og pleie for huden Jeg blir smigret når folk spør hvilke hudpleieprodukter jeg bruker, og har tidligere alltid svart: Den viktigste hud­pleien finner du i god solbeskyttelse og ren mat. Jeg har trodd at det du smører utenpå av kremer, kun tilfører huden nødvendig fuktighet, men når jeg nå virkelig har lest meg opp på faget for å kunne gi kunnskapsbaserte råd om foryngende hudpleie, omfatter nok svaret mitt også et godt hudpleieprogram.

Et godt hudpleieprogram tar hensyn til hudcellefabrikkenes behov. Det tilbyr fettsyrer, gnistslukkere, arbeidslag og verktøy for optimal celledeling og produksjon av bindevevsfibre til en hud med ungdommelig glød. Hudpleie skal ta hensyn til at menneskekroppen egentlig er tilpasset et liv i naturen, men befinner seg i en forurenset verden.

Produktene skal beskytte huden mot både solskader og ødeleggende partikler fra luftens forurensing.

Arkeologer har funnet tidlige utgaver av kosmetikk helt tilbake til det gamle Egypt 4000 år f.Kr. Den gangen laget de hudkrem av fett fra geitemelk, kakaosmør og kokosolje, blandet med plantesafter, urteekstrakter, rød oker og aske. Fremdeles finnes det urfolk som drar nytte av våre forfedres skjønnhetstips og lager hudpleie av fett og plantestoffer de finner i naturen. Det moderne mennesket står imidlertid foran hyllemeter med kremer i kosmetikkbutikken og klør seg i hodet over stadig nye kjemiske formler som lover antirynkekraft.

Det meste du smører og sprayer utenpå huden, trenger gjennom og inn i kroppen. Vær derfor like nøye med varedeklarasjonen på hudpleieproduktene som du er med varedeklarasjonen på maten du spiser.

Ingrediensene jeg beskriver nedenfor, finner du i flere ulike hudpleieserier. Kremer og renseprodukt du kan kjøpe både på apotek, helsekost, nett og parfymerier. Invester noen kroner i god hudpleie – enten du er mann eller kvinne.

288

Fett for fuktighet Hudpleieprodukter av god kvalitet inneholder naturens mettede fettsyrer, og ikke billige vegetabilske oljer som lett oksiderer og harskner. En krem med oksiderte fettsyrer kan gi både irritert hud og mer kviser. Gå derfor igjennom hyller og skap og kast kremer som har gått ut på dato. Velg kremer med stabilt mettet fett som tar vare på hudens fuktighet. Både kakaosmør og oljer fra avokado, oliven, shea og kokos kan anbefales.

Tidligere melkesyrebakterier – nå melkesyre På samme måte som en rikholdig tarmflora styrker immunforsvaret og beskytter kroppen mot sykdom innenfra, vil en rikholdig hudflora best beskytte huden. Urfolket fikk derfor sine kremer kolonisert av bakterier som produserte melkesyre, mens våre kremer i generasjoner har vært sterile.

Først nå har vi skjønt at kremer med hjelpsomme bakterier, eller melkesyre, kan ha samme effekt på huden som mat med probiotiske bakterier har for tarmen. Gode bakterier styrkes, og sykdomsfremkallende lumske bakterier svekkes. Hudens miljø holdes surt, den beskyttes bedre mot infeksjoner, og vedlikeholdet styrkes. Jeg smiler litt når jeg tenker på hvordan vi fnøs av min mormors råd om å smøre kefir eller honning på solbrent hud. Nå vet vi at begge remediene inneholder bakterier som både kan dempe inflammasjon, lindre smerte og beskytte mot infeksjon. Studier viser at tilskudd av probiotika kan hjelpe solskadet hud så den blir bedre til å reparere seg selv (Peguet-Navarro 2008). Du kan sikre deg melkesyrebakterier både fra syrnede meieriprodukt og fermentert mat og drikke.

En studie publisert i British Journal of Dermatology i 2010 påviste at melkesyrebakterien Lactobacillus johnsonii bidrar til at hudceller lettere reparerte seg etter solskader. Forsøkspersonene ble utsatt for ulike stråledoser, og tilskudd av slike bakterier gjorde at de kunne tåle omkring 20 % mer stråling før hudcellene tok skade (BouillyGauthier 2010).

Senere års forskning har vist at andre naturlige syrer virker mot rynker, pigmentflekker og kviser. De får huden til å se friskere og glattere ut. Best dokumentert er nok A-vitaminsyre, glykolsyre, hyaluronsyre og mandelsyre.

289

BERIT NORDSTRAND

Berit Nordstrands metode er dokumentert i medisinsk forskning og kan bidra til viktige endringer i livet ditt.

Start i dag, det er aldri for sent.

�a vare �å deg selv

Mange av oss sliter med lite energi, dårlig søvn og livsstilsrelaterte sykdommer på grunn av usunt kosthold, mye stillesitting og stress. Berit Nordstrands mål er å hjelpe deg til et bedre liv. Følger du rådene hun presenterer i Ta vare på deg selv, kan du bremse og reversere kroppens aldringsprosesser og dermed unngå mange helseplager. Først og fremst er det avgjørende hva du spiser. Maten forfatteren introduserer i denne boken, har en medisinsk dokumentert foryngende effekt på kroppen. Det er mat som både smaker godt og gjør godt. Oppskriftene er satt sammen av sunne råvarer som til sammen utgjør de byggeklossene kroppen trenger hver dag. Du får også råd om avspenning og stressmestring, foryngende hudpleie og smarte råd om søvn, enkel styrketrening og et knippe velgjørende yogaøvelser.

BERIT NORDSTRAND EN GUIDE til MATNYTELSE, BEVEGELSE, AVSTRESSING, HUDPLEIE og GOD SØVN

deg selv

�a vare �å

12 ÅR YNGRE PÅ 12 UKER