Heidi Linde: Talte dager

Anmelderne om Norsk sokkel (2015):

MARIE L. KLEVE, DAGBLADET

«Norsk sokkel er ein av dei viktigaste romanane så langt i 2015.»

MARTA NORHEIM, NRK

«Heidi Lindes litterære kvaliteter kan det knapt settes spørsmålstegn ved. Norsk sokkel er blitt en original og lettflytende fortelling ...»

TURID LARSEN, DAGSAVISEN

Anmelderne om Agnes i senga (2012):

uten å vite at de stygge ordene som faller mellom dem, skal bli de aller siste. Med stor varme og innsikt i menneskers følelser skildrer Heidi Linde Kajas fire siste dager gjennom et flettverk av historier og skjebner. Den unge legen Jonas som prøver å komme seg videre etter en fatal feilvurdering

«Heidi Linde balanserer suverent mellom det tragiske og det tragikomiske i fortellingen om Agnes.»

på Legevakta, Ivan som gikk et skritt for langt, studenten

ungjenta Lykke som endelig har funnet sin ukjente far, men

KNUT FALDBAKKEN, VG

«Heide Linde er Norges fremste feelgood-forfatter, og Agnes i senga er hennes beste til nå.»

Liv Karin mister besinnelsen overfor tenåringsdatteren Kaja,

GEIR VESTAD, HAMAR ARBEIDERBLAD

«Agnes i senga er florlett og underholdende, uten å være tanketom eller platt, morsom som en ’guilty pleasure’ uten at den fremkaller noen følelse av skam overhodet. Men litt pinlighetskomikk, det byr den på.»

Ingeborg som forsker på innsattes tilværelse bak murene, og som må innse at han ikke har noe ønske om å bli funnet. Alle disse får på sin måte betydning for hvordan det går med Kaja.

Talte dager er en bok om godheten og ubarmhjertigheten i de

BJØRN GABRIELSEN, DAGENS NÆRINGSLIV

relasjonene vi bygger livet på, og om hvordan små ting kan få

Anmelderne om Nu, jävlar! (2011):

uoverskuelige konsekvenser. Før man vet ordet av det, er det

«Stort om småbyliv. Nu jävlar! har alt som skal til for å bli masselesing i Norge.»

for sent å si unnskyld.

VIDAR KVALSHAUG, AFTENPOSTEN

«… rører og underholder leseren.»

MARI NYMOEN NILSEN, VG

«Når boka lukkes, er det ingen tvil om at man har lest en av bokvårens beste romaner.»

TURID LARSEN, DAGSAVISEN

«Suveren skildring av det store i det små. En stor leseropplevelse.»

SILJE STAVRUM NOREVIK, DAGBLADET

«Heidi Linde slekter litt på Jonathan Franzen, litt på Nick Hornby. Selge mye kommer hun i alle fall til å gjøre.»

BJØRN GABRIELSEN, DAGENS NÆRINGSLIV

Foto: Gyldendals billedarkiv

H E I D I LI N D E · TALTE DAG E R

«Heidi Linde berører og underholder med roman om den norske velferden.»

H E I D I

Linde TA LT E D AG E R HEIDI LINDE (f. 1973) er vokst opp på

roman

Kongsvinger. Hun har gått på forfatterstudiet i Bø, studert ved manuslinja på Den norske filmskolen på Lillehammer og debuterte som voksenbokforfatter med romanen Under bordet i 2002. I tillegg til en rekke bøker for barn og voksne har hun skrevet dramatikk for tv og radio. Lindes bøker er oversatt til en rekke språk.

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2017 www.gyldendal.no Printed in Lithuania Trykk/innbinding: ScandBook UAB Sats: Type-it AS, Trondheim 2017 Papir: 80 g Holmen Book Cream 1,8 Boken er satt med Stempel Garamond 11/15 pkt.

Omslagsdesign: Peter Stoltze ISBN 978-82-05-50760-9 ISBN 978-82-525-8810-1 (Bokklubben) Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

Se www.gyldendal.no/miljo

Heidi Linde

Talte dager Roman

Alla ska i jorden Din tid den kom, och sen sĂĽ for den Du trodde livet var en loop men nu skymtar du en grop Alla ska i jorden stefan sundstrĂśm

dette er scenen som hun hver dag, så lenge hun lever, skal vende tilbake til. Det blåmalte kjøkkenet en tidlig mandag morgen, lukten fra de nystekte rundstykkene i kurven på bordet, den jevne tikkingen fra klokka på veggen ved kjøleskapet, den som hun i hemmelighet har stilt tre og et halvt minutt fram, i håp om at de andre i familien skal slutte å komme for sent, alt framstår så velkjent og forglemmelig, som det trøstesløse oktoberregnet mot vindusglassene, skitne, hun burde ha vasket dem – det er ingenting som tyder på at dette er noe annet enn en høyst ordinær dag.

– Det er jo helt seigt, sier Kaja og presser fingertuppene mot det delte rundstykket som ligger på tallerkenen foran henne.

– De skal være sånn, sier Liv Karin, – jeg har fulgt oppskriften.

– Skal de være deigete inni, sier Kaja og kikker opp fra tallerkenen, – hva slags oppskrift er det som har deig inni rundstykkene.

Hun har svarte streker under og over øynene. Liv Karin 7

har sluttet å kommentere det, hun tenkte at datteren ville slutte å sminke seg på den måten hvis hun ikke fikk noen respons. Men guttene har selvsagt bemerket det, mer av forvirring enn av ondsinn, og forrige helg, da Kaja skulle på fest, hadde Magnar ropt: Prøver du å likne på en hore, er det sånn du vil se ut?

Kaja skyver rundstykket ut til kanten av tallerkenen med pekefingeren. Neglene er malt i en mørk burgunderfarge. Før, da hun var mindre, bet hun dem ustanselig, en gang hadde de et skjema hengende på kjøleskapet; ett kryss for hver dag hun klarte å la være å bite negler, til slutt fikk hun endelig den Pet shop-figuren hun ønsket seg.

– Drikk kakaoen din, i hvert fall, sier Liv Karin, – mens den er varm. Du må gå til bussen om ti minutter.

Kaja trekker pusten, sukker som om det er et ork å strekke hendene fram og løfte kruset med kakao opp til munnen, ekte kakao kokt på melk og kokesjokolade, Liv Karin har vispet seg svett for ikke å svi den i kjelen. Kaja spisser de rødmalte leppene og slurper overdrevent, så setter hun koppen ned igjen og sier: – Har du glemt å ta i sukker, eller?

– Nå får du faen meg gi deg, sier Liv Karin.

– Hæ? sier Kaja og flirer.

– Jeg er så lei av å stå på pinne for deg, sier Liv Karin, det bølger varmt fra brystet og videre ut i begge armene, – jeg sto opp kvart på seks for å lage god frokost til deg, visste du det?

Kaja ser rolig på henne med de svartmalte øynene. Guttene viker alltid unna når de blir snakket hardt til, det kan 8

overraske, til og med skremme Liv Karin, hvor lite som skal til før de slår blikket ned i skam, Kaja har aldri vært slik.

– Men det hadde du jo ikke trengt, sier hun, – hvis det kostet deg så mye. Det var ditt valg å stå opp, det er ditt valg å ta den der offerrollen også.

Hun har begynt å snakke på den måten i høst, etter at hun flyttet på hybel og begynte på gymnaset på Voss.

De har visst psykologi som valgfag, forrige helg hun var hjemme, kom hun med en freidig kommentar om projisering da Liv Karin irettesatte Magnar for noe med klesvasken.

Blodet banker på innsiden av hendene, Liv Karin fletter fingrene stramt inn i hverandre, og nå lirker Kaja ut mobilen fra baklommen på buksa si, trange, hullete jeans, og mens hun taster inn koden, griper hun rundstykket med den ledige hånda, hun tar en ørliten bit av utkanten, tygger på en måte som understreker hvor dårlig det smaker.

– Du må faktisk bidra litt, du også, sier Liv Karin. – Vi er tross alt en familie.

Kaja myser mot telefonen, drar pekefingeren nedover displayet, stanser opp og ser på noe, vurderende, før hun smiler litt for seg selv og scroller videre.

– Kan du høre etter når jeg snakker til deg! roper Liv Karin.

Kaja kikker opp fra mobilen, og Liv Karin kvepper til over synet av dette ansiktet, så velkjent og samtidig fremmed. For det er ikke bare sminken som er ny, eller trassen – den har for så vidt bestandig vært der, helt fra hun var 9

født. Det er noe mer der nå: de fyldige leppene, de markante kinnbena, panna som liksom har løftet seg, dette er ansiktet til en ung kvinne, bare seksten år, men likevel: en ung og framfor alt vakker kvinne, det er det Liv Karin ser, og hun kan ikke forklare hvorfor det stritter sånn imot i henne av all denne skjønnheten.

Kaja lar blikket gli over moren før hun sier, helt rolig: – Du har lagt på deg jævlig mye i det siste, er det overgangsalderen?

Det er da hun feier ned frokosten. Kruset med kakao, kurven med rundstykker, skålen med eggerøre og den nye gulosten som hun åpnet og la på fat enda det var litt igjen av den gamle. Alt trekker hun med seg i én og samme armbevegelse, det smadres mot gulvet, det spruter, det klirrer, den fuktige følelsen idet sokkene suger til seg noe vått.

– Men hva faen! hyler Kaja, hun skyver stolen ut fra bordet så brått at den velter bak henne, hun kommer seg på beina, men det er for sent, det er en stor flekk på det ene bukselåret.

– Har du klikka helt? roper Kaja, hun napper til seg den urørte, pent brettede servietten fra bordet, gnir den hardt mot jeansen.

Liv Karin hører sin egen skjelvende pust mens hun ser på datteren, ser på scenen som så brått har forvandlet seg til noe helt annet enn det hun hadde forestilt seg og planlagt, agurkskiven som har festet seg nederst på stolbeinet.

– Gærne kjerring, roper Kaja.

Hun dytter mobilen ned i baklommen og tramper over 10

gulvet – på tåspissene – skrever over dammen med kakao, mot vindfanget.

Det banker i hendene, Liv Karin går etter datteren.

– Du trenger ikke komme tilbake, sier hun. – Hvis du skal ha den holdningen, kan du like godt la være å komme hjem.

Kaja tramper uvørent på seg de tynne, plommefargede støvlettene, og Liv Karin tenker at hun må be henne ta støvler i stedet, ta regnjakka og en paraply, de sa på nyhetene i stad at det var ventet kraftig nedbør det meste av dagen, men hun sier ikke mer, og Kaja napper til seg skinnjakka fra den overfylte stumtjeneren, plukker opp skolesekken og bagen uten å se på henne.

– Hvorfor skulle jeg gidde å komme tilbake hit, mumler hun.

Et kaldt gufs av høst da døra rives opp, og dunket idet Kaja smeller den igjen. Og slik blir de stående, disse aller siste ordene som de noensinne skal si til hverandre.

Anmelderne om Norsk sokkel (2015):

MARIE L. KLEVE, DAGBLADET

«Norsk sokkel er ein av dei viktigaste romanane så langt i 2015.»

MARTA NORHEIM, NRK

«Heidi Lindes litterære kvaliteter kan det knapt settes spørsmålstegn ved. Norsk sokkel er blitt en original og lettflytende fortelling ...»

TURID LARSEN, DAGSAVISEN

Anmelderne om Agnes i senga (2012):

uten å vite at de stygge ordene som faller mellom dem, skal bli de aller siste. Med stor varme og innsikt i menneskers følelser skildrer Heidi Linde Kajas fire siste dager gjennom et flettverk av historier og skjebner. Den unge legen Jonas som prøver å komme seg videre etter en fatal feilvurdering

«Heidi Linde balanserer suverent mellom det tragiske og det tragikomiske i fortellingen om Agnes.»

på Legevakta, Ivan som gikk et skritt for langt, studenten

ungjenta Lykke som endelig har funnet sin ukjente far, men

KNUT FALDBAKKEN, VG

«Heide Linde er Norges fremste feelgood-forfatter, og Agnes i senga er hennes beste til nå.»

Liv Karin mister besinnelsen overfor tenåringsdatteren Kaja,

GEIR VESTAD, HAMAR ARBEIDERBLAD

«Agnes i senga er florlett og underholdende, uten å være tanketom eller platt, morsom som en ’guilty pleasure’ uten at den fremkaller noen følelse av skam overhodet. Men litt pinlighetskomikk, det byr den på.»

Ingeborg som forsker på innsattes tilværelse bak murene, og som må innse at han ikke har noe ønske om å bli funnet. Alle disse får på sin måte betydning for hvordan det går med Kaja.

Talte dager er en bok om godheten og ubarmhjertigheten i de

BJØRN GABRIELSEN, DAGENS NÆRINGSLIV

relasjonene vi bygger livet på, og om hvordan små ting kan få

Anmelderne om Nu, jävlar! (2011):

uoverskuelige konsekvenser. Før man vet ordet av det, er det

«Stort om småbyliv. Nu jävlar! har alt som skal til for å bli masselesing i Norge.»

for sent å si unnskyld.

VIDAR KVALSHAUG, AFTENPOSTEN

«… rører og underholder leseren.»

MARI NYMOEN NILSEN, VG

«Når boka lukkes, er det ingen tvil om at man har lest en av bokvårens beste romaner.»

TURID LARSEN, DAGSAVISEN

«Suveren skildring av det store i det små. En stor leseropplevelse.»

SILJE STAVRUM NOREVIK, DAGBLADET

«Heidi Linde slekter litt på Jonathan Franzen, litt på Nick Hornby. Selge mye kommer hun i alle fall til å gjøre.»

BJØRN GABRIELSEN, DAGENS NÆRINGSLIV

Foto: Gyldendals billedarkiv

H E I D I LI N D E · TALTE DAG E R

«Heidi Linde berører og underholder med roman om den norske velferden.»

H E I D I

Linde TA LT E D AG E R HEIDI LINDE (f. 1973) er vokst opp på

roman

Kongsvinger. Hun har gått på forfatterstudiet i Bø, studert ved manuslinja på Den norske filmskolen på Lillehammer og debuterte som voksenbokforfatter med romanen Under bordet i 2002. I tillegg til en rekke bøker for barn og voksne har hun skrevet dramatikk for tv og radio. Lindes bøker er oversatt til en rekke språk.