Stemmer fra Israel

fi n n i u n ke r (f. 1969) fikk sitt internasjonale gjennombrudd som dramatiker med The Answering Machine i 1994. Året etter kom kortprosasamlingen Ventiler, og han har siden utgitt flere skuespill, samt Fortellinger, en bok som fikk svært god mot­tagelse da den kom ut i 2006. Stykkene hans har vært oppført i de fleste vest­europeiske land, samt i Canada og Peru. Iunker fikk i 2006 Ibsenprisen for sitt dramatiske for­fatter­skap. Han er også litteraturforsker og disputerte i 2014 på en avhandling om Bertolt Brecht. Iunker er for tiden stipendiat ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Forfatterportrett: Torunn N. Momtazi Håndskrift: Vanessa Baird

k o l o n fo rlag 978-82-05-50238-3

fi n n i u n k e r Stemmer fra Israel

Det var et hus vi tok i Hebron. Familien måtte som vanlig flytte ned en etasje. Vi satte et rør i et hull i veggen, med en trakt i vår ende, sånn at vi kunne tømme blæra mens vi var der. Vi sørget for at røret pekte ut i bakgården, der familien hadde noen bur med kyllinger. Når faren eller ungene kom ut for å se til dem, kunne vi pisse på dem. Det var dagens høydepunkt.

:k

Stemmer fra Israel tar utgangspunkt i vitnesbyrd fra i­sraelsk­e soldater og deres handlinger på Vestbredden og i Gaza.

Finn Iunker har foretatt en om­hyggelig redigering, og skåret tekstene ned til deres nakne minimum, slik at brutalitetene presenteres så presist og ærlig som kjensgjerningene tillater. Tekstene er enkle og har stor politisk kraft.

© Kolon forlag, et imprint i Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo 2017 Omslag: England Typografisk Verksted Skrift på omslag: Vanessa Baird Satt med 10,5/13 pkt. Sabon hos Type-it AS, Trondheim Trykt hos: ScandBook UAB, Litauen 2017 Papir: 100 g Munken Premium Cream ISBN 978-82-05-50238-3 Alle henvendelser om denne boken kan rettes til: Kolon forlag, Sehesteds gate 4 Postboks 6860, St. Olavs plass, 0130 Oslo E-post: redaksjon@kolonforlag.no www.kolonforlag.no Alle Kolons bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

Se www.gyldendal.no/miljo

av finn iunker Ventiler. Prosastykker, Kolon forlag 1995 Iphigeneia & Dealing With Helen. Two Plays, Black Box Teater 2003 Tre skuespill. Skuespill, Cappelen 2004 Fortellinger. Fortellinger, Cappelen 2006 Det skjendige drapet i Skippergata. Skuespill, Damm 2007 The Answering Machine. (1994). Skuespill, Kolon forlag i samarbeid med Black Box Teater og Nettverk for scenekunst 2008 Arbeider for scenen 1993–2015. Skuespill, Kolon forlag 2015

fi nn iu nker

Stemmer fra Israel Prosa

:k

kolon forlag

1

sør for nablus, 2009

Hva ble du mest sjokkert over?

Ransakingene i Kifl Haris husker jeg. Vi spredte oss ut over hele landsbyen og tok kontroll over skolen. Det plaget meg spesielt at vi valgte en skole. Et av klasserommene ble brukt til avhør, i et annet satt varetektsfangene, i et tredje slappet soldatene av. Deretter gikk vi fra hus til hus, seksti hus i alt, hamret på dørene midt på natta. De vi vekket, ble vettskremte; jentene tisset på seg av skrekk. Det var en følelse av «nå skal vi vise dem», helt fanatisk.

Fikk dere vite hva hensikten var?

Vi skulle finne våpen. Etterpå sa brigadesjefen at Shin Bet tross alt hadde funnet informasjon om noen som hadde kastet steiner. Vi konfiskerte kjøkkenkniver. Det som sjokkerte meg mest, var de som stjal. Kifl Haris er en fattig landsby. En av soldatene sa: «For en nedtur, ingenting å stjele.»

Sa han det?

Ja. De frydet seg over elendigheten de så og snakket helt åpent om det. På skolen var det en som vi visste var 7

psykisk syk. Han begynte å skrike mot soldatene, og de slo ham i hodet med geværkolben så han begynte å blø. En av dem vi avhørte, jobbet tretten timer i døgnet.

En annen hadde blitt med en bosetter inn i Israel for å jobbe; etter to måneder ble han overlevert til politiet slik at bosetteren ikke trengte å lønne ham. Vi hadde en bunke med arrestordrer som bataljonssjefen hadde signert. Vi trengte bare å fylle inn navn og arrestårsak.

Er det noe annet du husker fra den natten?

Jeg husker et hus vi raserte. Vi har en hund som kan finne våpen, men vi bare ødela huset. Moren stod og så på og gråt. Barna stod ved siden av og strøk henne over håret. Når jeg tenker på hvor omhyggelig mamma steller med hver krik og krok hjemme, og så kom vi bare og ødela det.

[3]

8

ramallah, 2002

Vi fant Qassam-raketter i en moské, så vi brukte en nabo til å uskadeliggjøre dem.

Hva vil det si?

Vi hamret på dørene til folk og fant en som kunne gå opp i minareten og hente rakettene for oss. Jeg tror det er standard prosedyre den dag i dag å bruke en nabo.

Han her var tilbakestående.

Får dere palestinere til å sikre eksplosiver? Hvorfor bruker dere ikke roboten?

Ja, men du trenger lang tid på å frakte den dit du vil ha den. Enten tar du med deg en stridsvogn og skyter mot moskeen, eller så tar du med deg en nabo.

Og du «tok med en nabo»?

Ja. Vi sa: «Gå opp i minareten. Der er det noen rør. Ta dem med ned til oss.»

9

Var du ikke redd?

Jo. Bombene er vanligvis veldig low-tech. Én liten feil er veldig farlig. Hvis du har med deg telefon, er det veldig farlig. Statisk elektrisitet er veldig farlig. Jeg vil ikke vÌre i nÌrheten av slike eksplosiver uten grunn.

[7]

10

gazastripen, 2008

Det var en operasjon som jeg hørte om, fra et annet kompani. En kvinne hadde blitt sprengt, lemmer og innvoller oppetter veggen. Men det var ikke med vilje.

De hadde banket på, flere ganger, og ingen hadde åpnet. Da bestemte de seg for å bruke eksplosiver, og akkurat da bestemte hun seg for å åpne. Så kom barna hennes. Jeg hørte om det under middagen etter operasjonen. Noen sa det var vittig, og alle begynte å le. At de hadde sett mamma på veggen.

[12]

11

anmerkning

Dette stykket tar utgangspunkt i vitnesbyrd som den israelske organisasjonen Breaking the Silence har samlet inn og publisert. De har vært sjenerøse nok til å la meg redigere tekstene ytterligere såfremt jeg behandlet hver enkelt historie sannferdig og respektfullt. Jeg har forsøkt å skrive ut det jeg ser, de nakne hendelsene mellom alle detaljene, så enkelt og klart jeg kan. En stor takk til Breaking the Silence og særlig til Yehuda Shaul.

Stemmer fra Israel er et frittstående verk som inngår i mitt stipendiatprosjekt ved Kunsthøgskolen i Oslo, avdeling Teaterhøgskolen, innenfor rammene av Program for kunstnerisk utviklingsarbeid. Verket inngår også i mitt arbeid som husdramatiker ved Dramatikkens hus, der jeg har hatt gleden av å bearbeide tekstene sammen med skuespillere.

I en tidlig fase leste og kommenterte Tarjei Westby, Sarah MacDonald Berge, Trine Wiggen, Hauk Heyerdahl, Ole Johan Skjelbred og Trine Falch. En stor takk til dem og særlig til dem som senere i prosessen ga meg respons på et mer detaljert plan: Ine Wilmann, Bartek Kaminski, Silje Storstein, Rolf Kristian Larsen, Valborg Frøysnes og Herbert Nordrum.

Sammen med Ine Wilmann og Bartek Kaminski ledet 101

jeg en iscenesatt lesning som ble vist på Dramatikkens hus 14. oktober 2016.

Arbeidets primære kilde er: Breaking the Silence (red.), Our Harsh Logic. Israeli Soldiers’ Testimonies from the Occupied Territories 2000–2010, New York 2012.

Boken inneholder 145 nummererte vitnesbyrd, og forelegget for den enkelte tekst eller mikroscene er angitt i hakeparentes. Enkelte hendelser er opp mot 17 år gamle, men ingenting tyder på at palestinerne har det bedre i dag. «Fakta på bakken» har imidlertid endret seg; eksempelvis er Brukhin, som i del 7 omtales som en utpost, i dag en bosetning med omtrent 700 innbyggere.

Stemmer fra Israel betegnes som prosa fordi jeg håper at flere lesere dermed finner frem til dem.

Finn Iunker, Oslo, 4. august 2017

fi n n i u n ke r (f. 1969) fikk sitt internasjonale gjennombrudd som dramatiker med The Answering Machine i 1994. Året etter kom kortprosasamlingen Ventiler, og han har siden utgitt flere skuespill, samt Fortellinger, en bok som fikk svært god mot­tagelse da den kom ut i 2006. Stykkene hans har vært oppført i de fleste vest­europeiske land, samt i Canada og Peru. Iunker fikk i 2006 Ibsenprisen for sitt dramatiske for­fatter­skap. Han er også litteraturforsker og disputerte i 2014 på en avhandling om Bertolt Brecht. Iunker er for tiden stipendiat ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Forfatterportrett: Torunn N. Momtazi Håndskrift: Vanessa Baird

k o l o n fo rlag 978-82-05-50238-3

fi n n i u n k e r Stemmer fra Israel

Det var et hus vi tok i Hebron. Familien måtte som vanlig flytte ned en etasje. Vi satte et rør i et hull i veggen, med en trakt i vår ende, sånn at vi kunne tømme blæra mens vi var der. Vi sørget for at røret pekte ut i bakgården, der familien hadde noen bur med kyllinger. Når faren eller ungene kom ut for å se til dem, kunne vi pisse på dem. Det var dagens høydepunkt.

:k

Stemmer fra Israel tar utgangspunkt i vitnesbyrd fra i­sraelsk­e soldater og deres handlinger på Vestbredden og i Gaza.

Finn Iunker har foretatt en om­hyggelig redigering, og skåret tekstene ned til deres nakne minimum, slik at brutalitetene presenteres så presist og ærlig som kjensgjerningene tillater. Tekstene er enkle og har stor politisk kraft.