Operasjon Mørkemann

www.detektivene.no

OPERASJON MØRKEMANN

Noen ganger er det å være nummer to mer enn bra nok.

JØRN LIER HORST

Tirill og Oliver begynner å undersøke.

Først på den gjengrodde Sletta og det øde Rønneberget. Så dukker det opp et gammelt kart med merkelige tegn.

Klarer de å løse mysteriet?

HANS JØRGEN SANDNES

Midt på stien har noen gravd et stort, dypt hull. Oliver ser det for seint og stuper over sykkelstyret. Hvem er det som gjør sånt? Og hvorfor?

Sletta Rønneberget Bestefars hus

Gullborgen Kunstmuseet

Onkel Freds hus

Politistasjonen Svenna

ELVESTAD

na. av elven Sven et p ø tl u ed v Småby 84 Grunnlagt: 18 gere: 937 Antall innbyg stian F. Biller Ordfører: Kri

Sletta Rønneberget Bestefars hus

Gullborgen Kunstmuseet

Onkel Freds hus

Politistasjonen Svenna

ELVESTAD

na. av elven Sven et p ø tl u ed v Småby 84 Grunnlagt: 18 gere: 937 Antall innbyg stian F. Biller Ordfører: Kri

INNHOLD

I samme serie Operasjon Tordensky

© Gyldendal Norsk Forlag AS – Gyldendal Barn & Ungdom 2013 Omslag og illustrasjoner: Hans Jørgen Sandnes Sats: Sandnes Media AS Trykk og innbinding: TBB, a.s., Slovakia 2013 Papir: HelloFat Matt 130g (1,1) Boken er satt med: Sabon 16/24,5 ISBN 978-82-05-43135-5 www.gyldendal.no www.detektivene.no Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

Se www.gyldendal.no/miljo

1 Hull

13

2 Blodet drypper

19

3 Flere hull

27

4 Fantefolket

32

5 Månelyst

42

6 X

49

7 Rønneberget

57

8 Fange

64

9 Kart over kart

69

10 To tråder

73

11 Gullfunn

78

12 Jaget

82

13 Kakao med krem

89

Åttos etterord

96

TIRILS MAMMA få, hjelpsom som – tålmodig og te ten verdens bes og lager dessu kakao.

TIRIL – antakelig den tøffe ste jenta i Elvestad. Våger der andre nøler.

Oppfinnsom og spor ty, med god peil på data.

ONKEL FRED OLIVER ktiv. Ser det – toppsmart dete Matglad og ingen andre ser. knisk anlagt. dypttenkende. Te tyrlysten.

Snarrådig og even

ÅTTO – ekte sporhund, med nese for mysterier.

– har jobbet i politiet og vet det meste om ette rforskning. St artet byens første d etektivbyrå og arbeider som privatetterfors ker.

Z

BESTEFAR FRAN

hvor han erden rundt v t is re r a h – este. Har plevd det m p o g o tt se på. har han samler g n ti v a t ll huset fu

TIRILS MAMMA få, hjelpsom som – tålmodig og te ten verdens bes og lager dessu kakao.

TIRIL – antakelig den tøffe ste jenta i Elvestad. Våger der andre nøler.

Oppfinnsom og spor ty, med god peil på data.

ONKEL FRED OLIVER ktiv. Ser det – toppsmart dete Matglad og ingen andre ser. knisk anlagt. dypttenkende. Te tyrlysten.

Snarrådig og even

ÅTTO – ekte sporhund, med nese for mysterier.

– har jobbet i politiet og vet det meste om ette rforskning. St artet byens første d etektivbyrå og arbeider som privatetterfors ker.

Z

BESTEFAR FRAN

hvor han erden rundt v t is re r a h – este. Har plevd det m p o g o tt se på. har han samler g n ti v a t ll huset fu

Kapittel 1

HULL

«Førstemann hjem!»

Oliver syklet så fort han kunne. Han sto på pedalene, og vinden presset tårene fram i øynene hans. Han og Tiril lå side ved side nedover grusveien. Håret hennes sto ut som en lang, lysebrun fane bak hjelmen. Åtto løp i støvskyen etter dem.

De svingte av fra veien og inn på stien over Sletta. Den var litt humpete, og midt i bakken bremset Tiril farten, så Oliver kom seg forbi.

13

Sommerenga vokste høyt på begge sider av

skrubbsår på armene og det ene kneet. En

snarveien. Prestekrager og hundekjeks raste

sommerfugl flagret over hodet hans. For-

forbi, og alle blomsterduftene kilte i nesa.

hjulet på sykkelen så ut som et åttetall.

Kabong!

«Hva skjedde?» spurte Tiril. Hun var rød

Plutselig stupte Oliver over styret, svevde gjennom lufta og landet i en klynge med

i ansiktet og hadde svetteperler i pannen.

«Jeg vet ikke,» svarte Oliver og dyttet

rødkløver. Tiril sto på låste hjul bak ham og

bort Åtto som ville sleike ham i ansiktet.

unngikk så vidt å kjøre på sykkelen hans

Så reiste han seg og gikk bort til sykkelen.

som lå igjen på den brede stien.

Oliver satte seg opp. Han blødde fra 14

Han hadde syklet rett ned i et stort hull.

Noen hadde gravd et hull midt på stien.

15

Sommerenga vokste høyt på begge sider av

skrubbsår på armene og det ene kneet. En

snarveien. Prestekrager og hundekjeks raste

sommerfugl flagret over hodet hans. For-

forbi, og alle blomsterduftene kilte i nesa.

hjulet på sykkelen så ut som et åttetall.

Kabong!

«Hva skjedde?» spurte Tiril. Hun var rød

Plutselig stupte Oliver over styret, svevde gjennom lufta og landet i en klynge med

i ansiktet og hadde svetteperler i pannen.

«Jeg vet ikke,» svarte Oliver og dyttet

rødkløver. Tiril sto på låste hjul bak ham og

bort Åtto som ville sleike ham i ansiktet.

unngikk så vidt å kjøre på sykkelen hans

Så reiste han seg og gikk bort til sykkelen.

som lå igjen på den brede stien.

Oliver satte seg opp. Han blødde fra 14

Han hadde syklet rett ned i et stort hull.

Noen hadde gravd et hull midt på stien.

15

Det var nesten en meter bredt, og like dypt.

Jorda som var spadd opp, lå i en haug ved siden av.

Han hadde sett hullet komme mot seg, men da var det allerede for seint. Han rakk verken å bremse eller svinge utenom.

«Det kunne vært ordentlig farlig,» sa Tiril og begynte å skyve jord tilbake i hullet med foten.

«Der er ett til,» sa Oliver og pekte bortover på stien. «Og enda ett.»

Han hadde rett. Det var tre hull. De lå på rekke og rad bortover stien. Åtto sprang bort til det nærmeste og snuste ned i det.

«Og se her!» utbrøt Tiril og gikk inn

og ovenfra ville de sett ut som en sekser på en terning.

«De var ikke her i går,» sa Oliver. «Jeg lurer på hvem som har gjort det.»

Tiril så seg rundt. Hun skulle til å åpne

mellom blomstene i enga. «Her er det enda

munnen for å si noe, men lukket den igjen.

flere hull.»

I skogkanten på den andre siden av enga sto

Til sammen var det seks store hull. De var gravd med like stor avstand fra hverandre, 16

en mann med frakk og en stor, svart hatt som skygget for øynene hans.

17

Det var nesten en meter bredt, og like dypt.

Jorda som var spadd opp, lå i en haug ved siden av.

Han hadde sett hullet komme mot seg, men da var det allerede for seint. Han rakk verken å bremse eller svinge utenom.

«Det kunne vært ordentlig farlig,» sa Tiril og begynte å skyve jord tilbake i hullet med foten.

«Der er ett til,» sa Oliver og pekte bortover på stien. «Og enda ett.»

Han hadde rett. Det var tre hull. De lå på rekke og rad bortover stien. Åtto sprang bort til det nærmeste og snuste ned i det.

«Og se her!» utbrøt Tiril og gikk inn

og ovenfra ville de sett ut som en sekser på en terning.

«De var ikke her i går,» sa Oliver. «Jeg lurer på hvem som har gjort det.»

Tiril så seg rundt. Hun skulle til å åpne

mellom blomstene i enga. «Her er det enda

munnen for å si noe, men lukket den igjen.

flere hull.»

I skogkanten på den andre siden av enga sto

Til sammen var det seks store hull. De var gravd med like stor avstand fra hverandre, 16

en mann med frakk og en stor, svart hatt som skygget for øynene hans.

17

«Se der,» hvisket hun og nikket i retning mannen.

Oliver rettet seg opp, men i det samme

Kapittel 2

BLODET DRYPPER

snudde mannen seg med en brå bevegelse.

Den svarte kappen svingte om kroppen hans før han forsvant inn mellom de høye trærne og ble borte.

Bakergata 2 lå på østsiden av elva som delte Elvestad i to. Det var ikke så langt å trille hjem, men det var slitsomt og tok tid.

Oliver måtte løfte det sammenkrøllete forhjulet over bakken mens han dro sykkelen etter seg. Da de kom hjem, var sola på vei ned.

Tiril åpnet hageporten for ham.

«Jeg må ha nytt hjul,» sukket Oliver og satte sykkelen fra seg inntil husveggen.

«Du må ha plaster,» sa Tiril og gikk foran ned kjellertrappa.

Hun fant fram et førstehjelpsskrin mens 19

www.detektivene.no

OPERASJON MØRKEMANN

Noen ganger er det å være nummer to mer enn bra nok.

JØRN LIER HORST

Tirill og Oliver begynner å undersøke.

Først på den gjengrodde Sletta og det øde Rønneberget. Så dukker det opp et gammelt kart med merkelige tegn.

Klarer de å løse mysteriet?

HANS JØRGEN SANDNES

Midt på stien har noen gravd et stort, dypt hull. Oliver ser det for seint og stuper over sykkelstyret. Hvem er det som gjør sånt? Og hvorfor?