Norges bestetureventyr

Ståldokki

1399

1560

1453

1498

1486

1215

Boshovd1269

1145

AL

nuten

Nedre Boshovdtjønn

AT

N

1394

1050

V

le Hil

nuten

d

1368

le

Einarnuttjønni

n

å i

Rjomestøylnuten

Åshyttnuten

en

Homane

Høydejuvet

Solheim

Haugevikje Krossen

Store

n ke ek lb

k

flæet 1360

Kallås-

Øyaråsen

hamaren

1179

Nordgarden

Dalen

støyl

884

Flotebutjønn

Grungestø

Vadnes

Brøttestø Brøttestønuten 855 Sleppekattjønn

Hu

sd

al

en

Fivlandsdalen Flatland

Kvomme

Neset Haugen

9 788205 500556 T O TA K

Flotavikoddane Mæren

Store Myrstø Flotaviknutane

Brøttestøhaugen 710 698

Kringle-

en al rd

Stavshovdnut Nystøyl Homevatn 1025 nordre 939 Stavshovd Haugåsmo søndre 882 Stavshovdtjønn Omboroi Kingland 891

1033

Raulandshomen

Bronli

835

962 Brusli

Vidsyn

Aksvikodden

955

977

1315

n

Reinsviki Kvikke-

712

FlotebuHeimistogstøylen

ale

Dalstøyl

Aksvik

Vinje bygdeheim Bronliroe

utd

Nutestøyl

Killingtveit

Ullsvik

1020

nuten

Åsheim

Arstad

sn

n

øy

1160

855

ard

kke

st

Kallås-

Sk

sjåane

1337

sbe

Ny

Kvikke1274

Fæ

E134

1495

Lytings-

Brekkestøyl

1274

Skardsnuten

Bergligjuvet

1265

Dokkehylen

Numedøltjønni

1150

i

Flotebunuten

Heggtveitgjuvet

1452

om

1288

1254

Breidalstjønnane

Kvikkevatn

keå

Vesle Nonskarnuten

a

d

1428

n

Kv

1265

re

id

le

østre Skardsnut

Tormodsviki

Myrstøyl

kkimillom

B

Kvik

Bråstøyl

1418

eggi

1381

Ørnestøyl Hamaren 1041 Steinbui

362

eidarbekken Nystøyl Reinestøylane

Dokki

Rundthaug

1313

Heimestøyl

1184

1268

Rudsmo

Tro

1269

Bergli

1432 1559

1518

v

ju dde

Bratsberg

Gruttejuv

Tråstøylnuten

909

bek

edu

Skr

1374

Breiddals-

1460

1366

1205

Grungebru

1448

ken

1328

Nonskarnuten

elstryken

1568

1415

Totaknose

Ondålsteinnuten

189

1384

Vesle Kvikkevatn

1427

Aspil

1188

uten

1380

1473

1442

1448

1369

1609

1449

1408

1460

Husnuten

Mossbekk

Trædet

Finnebutjønni

1497

1467

1420

1426

Vå

Svindsbekk

1146

1442

Kvikkeflott

Vidsynkvæven

vindsbekktjønni

Ånundstjønnane

1425

1517

Steinstøyl

810

Fallbrotdalshjeddine

Hege og Stine Schultz Heireng deler sine erfaringer og høydepunkter fra et langt og variert friluftsliv. Søstrene gir levende skildringer fra sine beste øyeblikk i naturen, og leseren inviteres med inn i eventyret. Boka henvender seg både til de som vil ta turen selv og de som vil oppleve turene fra sofaen.

Ljosåtjønnane

Fallbrotdalen

1455

1474

Nystøylen Kalleberg Nystøyl Kåvetekkja Væting Rjomestøyl

Solvik Åsviki Hovdestøyl Våli Loftsgarden

Steinlega As pilåi

t

1452

Åsnes Rambergodden

en

1440

1574

1372

en

are

Tutebe k

La

1213

kk

uv

gju

v-

Nose

be

en

sk

1230

1271

Sandviki

1517

Fauskestøyl

rotdalsbekk

1558

urd

Eivindsteinen

Lauvgjuvtjønni

62

Bæjuvnuten

err

1357

1202

1455

Tv

Vesletotak Ulykkestjønn

900

Nysel

687-680

Flyksa Flykseoddane Aslaksvik Raulandshaugodden 758 Trosaviki

Rauland

NORGES BESTE TUREVENTYR

å

Honnegrasnuten

tjønni

uten

Eivindsflott

Vellabunuten

V

Hestehov-

Boka beskriver et unikt mangfold av turer i alle landsdeler – fra dagsturer til ukesturer, på kjente og ukjente Oksli stier, og på vandring gjennom Norges mest populære nasjonalparker. Dette Bitdalsdammen er turer alleFallbkan klare!

1438

Hillejuvsbrurine

Vidskrøyv 1339

Bjøddegrønuten

1159

S

B E S TE RE R

1321

1410

Tangetjønni

1292

TU

a 1323

1281

974 - 939

juv

Bjørneskar-

1356

å

1340

Vidskrøyvnuten

1184

1219

Berg sbekk en

tjønnane

1438

Ørnenuttjønnane 1333

SV

r

Drømmer du om å oppleve Norges mektigste natur og vakreste turstier? Denne boka tar deg med over spisse tinder i Jotunheimen, over Hardangervidda og Jostedalsbreen, gjennom Ørnenuten ­Femundsmarkas dype skoger og til nærmarka der du bor. Kanskje er eventyrene nærmere enn Kabrettnuten Primnuten du tror? Bokas detaljerte turbeskrivelser gjør det enkelt for deg å planlegge og gjennomføre din neste turopplevelse.

n

1392

1276

i

TD

1415

l e

ka

e an al ad as Hj

1293

a

RER

BI

i t d

B E STE

Hege og Stine Schultz Heireng

Staven

up ed ala ne

1432

irs

Reinevodine

et ar

B

1235

Rj

1277 Øvre Boshovdtjønn

1339

n

Ge

1427 1222

n

k rs ei

1485

1313

S

G

1498

1211Rjupedalstjønn

ønn

-

1496

1519

Rjupehytta

1319

B E S TE

TU

Gubben

1328

1460

Eggeskarnuten

S

re

e Rjup

1491

st

b hytt

len

1372

Au

n ekke

Søndre

RE R

Rolegholet

1356

Bitdalsvatnet

NORGE

Vesle 1512

TU

1019

Eggeskaret

1450

Storhaug 1235

Bukkenuten Vesle Skitfalktjønni

Opplev Norge!

ekkhaddene

1495

Skridudokki

NORGE

1377

1000

Nordre Eggeskarnuten

1303

1576

låd a

1455

1501

1490

1336

Hallbjørgkvommi

Åndeskarnutane

1499

1499

NORGE

1600

NORGES BESTE TØFFESTE TURER TUREVENTYR Hege og Stine Schultz Heireng

Hege Schultz Heireng (født 1984) og Stine Schultz Heireng (født 1981) har et brennende engasjement for friluftsliv og natur. I 2016 gjennomførte de 52 overnattingsturer på 52 uker.

For prosjektet vant de prisen Årets Villmarking i 2017, og de ble nominert til prisen Årets Nye Eventyrer i 2016. Tursøstrene skriver artikler om friluftsliv og miljø for aviser og magasiner, og inspirerer både turferskinger og ringrever til å finne turgleden i nærmarka og villmarka. Dette er deres første bok.

Lyngenhalvøya s. 204 Skogsøya s. 192

Kolåshalvøya s. 142 Ta ord ella s. 153 Dovre ell s. 166 Femundsmarka s. 176 Jostedalsbreen s. 111 Rondane s. 126 Vårskiturer i Jotunheimen s. 89 Fannaråki s. 98 Gjende s. 78 Skarvheimen s. 68 Hardangerjøkulen s. 60 En smak av Hardangervidda s. 63 Hardangervidda på langs s. 44 Nordmarka s. 37 Oslos nærmark s. 20 0 50 s. 100 Ble ell 9

150

200 km

Innhold Innledning 5 Ble ell Fra barskog til toppen av Blefjellplatået 9 Oslomarka Hengekøyeovernattinger i Oslos nærmark 20 Nordmarka på langs 37 Hardangervidda På langs over Nord-Europas største høyfjellsplatå 44 Finse Tre turer fra høyfjellsfavoritten Finse 58 Vårskitur over Hardangerjøkulen 60 En smak av Hardangerviddas varierte fjellandskap 63 Mellom blokkmark og blomster i Skarvheimen 68 Jotunheimen To fotturer i Gjende-området 78 En vårtur med utsikt mot tøffe topper 81 En kortere variant av klassikeren Besseggen 84 Vårskiturer blant Jotunheimens kjemper 89 Rundtur til fots over Fannaråki 98 Jostedalsbreen Josten på langs – en tur på Norges tak 111

Rondane På kjente og glemte stier i Norges eldste nasjonalpark 126 Sunnmøre En rundtur i Kolåshalvøyas tindelandskap 142 På vandring i hjertet av Tafjordfjella 153 Dovre ell På eventyr til Dovrefjells kjemper 166 Femundsmarka Til fots gjennom Femundsmarka til svenskegrensen 176 Vesterålen Friluftsparadiset Skogsøya 192 Lyngenhalvøya Toppturer i tureldoradoet på Lyngenhalvøya 204 Tips til ditt friluftsliv Tips til uteovernatting i hengekøye 34 Tips til et miljøvennlig turliv 74 Tips til smarte ting å pakke i tursekken 138 Tips til teltovernatting vinterstid 188 Tips til grønne turgaver 212 Register 214

Lett

Hengekøyeovernattinger i Oslos nærmark De aller fleste dager i livet er helt ordinære hverdager, og den beryktede dørstokkmila gjør at tureventyrene noen ganger føles langt unna. Noen dager merker vi knapt at dørstokken passeres. Andre ganger kreves det mye pågangsmot, overtalelse og overskudd for å klare å passere. Men vi kan trygt si, med hånden på hjertet og sekken på ryggen, at vi aldri har angret på en overnattingstur i

20

OSLOMARKA

nærmarka. Turopplevelsen blir like intens i skogen rett bak huset. Du er like fjernt fra hverdagen, og effekten av en tur i nærmarka er den samme som om du reiser milevis for å finne den.

Vi er heldige som bor i et land som Norge – der alle byer har sin nærmark, sitt fjell eller sin kystlinje. Det gjør at vi kan ta en pause fra hverdagene og finne roen i naturen. Høre lyden av sildrende

Vi sier god natt til Oslo fra Grefsenåsen.

bekker en hektisk høstdag, kjenne vinden stryke over huden etter en lang arbeidsdag, eller gi oss tid til å være til stede og oppdage naturen på en annen måte enn om vi tar en utendørs løpetur mellom slagene.

Oslo by har skog og mark på alle kanter. Oslomarka dekker relativt store skogsområder og byr på både små og store vann, daler og kupert terreng.

Områder som gjerne regnes som en del av Oslomarka, er Kjekstadmarka, Vardåsmarka, Vestmarka, Bærumsmarka, Krokskogen, Nordmarka, Romeriksåsene, Lillomarka, Gjelleråsmarka, Østmarka og Sørmarka. Alle disse områdene har flotte muligheter for fot-, ski- og sykkelturer, men egner seg også helt utmerket for nærmarksovernattinger.

Turene som beskrives her, foregår alle i umiddelbar nærhet av Oslo by og ligger i kort gang-

avstand fra nærmeste parkeringsplass eller kollektivstopp. Kollene vi har besøkt, gir fantastisk utsikt over Oslo, og de fleste av dem er hyppig besøkt på både dagtid og kveldstid. Men så fort kvelden må vike for nattetimene, opplever du en helt spesiell stillhet på Oslos koller, og du har hele stedet for deg selv. Det blir en annen stemning i naturen, og opplevelsen av skogen rundt deg og lyden fra byen i det fjerne blir en fullstendig annen. Oslomarka er kupert, også i områdene rundt kollene, og på alle overnattingsturene som beskrives her, har vi brukt hengekøye. På enkelte av kollene er det få eller ingen muligheter for teltovernatting nær utsiktspunktene fordi det er bratt eller underlaget er ujevnt. På noen av plassene er telt en mulighet, men du kan også risikere at den eller de få teltplassene som er i området, allerede er opptatt.

OSLOMARKA

21

De langstrakte fjellområdene på Hardangervidda gir mulighet til å la tankene fly. Her fra etappen mellom Tuva og Heinseter.

Tung

På langs over Nord-Europas største høy ellsplatå 44

HARDANGERVIDDA

nende plante- og dyreliv, og på vandring gjennom nasjonalparken vil du se en annen flora i de tørre områdene i øst enn i de mer regnfulle områdene i vest. Både fjellrev, elg og snøugle har sitt tilholdssted på Hardangervidda, men den mest kjente arten er kanskje likevel villreinen. I nasjonalparken er det omtrent 10 000 villrein som beveger seg over store deler av vidda. I vinterhalvåret er villreinen ofte å finne i de tørrere områdene i øst, hvor det er mindre snø, og hvor sannsynligheten for å finne lav er større. I sommerhalvåret trekker gjerne flokkene vestover, hvor det er mer nedbør og dermed større muligheter for godt sommerbeite.

Bergensbanen danner nasjonalparkens naturlige nordre skille, og flere av stasjonene langs Bergensbanen er populære utgangspunkt for turer på Hardangervidda.

En klassisk tur på langs av vidda

En tur over Europas største høyfjellsplatå er mer enn en fottur. Det er en tur for refleksjon, tålmodighet og opplevelse av storslått natur. De enorme, slake flatene gir spektakulær utsikt i alle himmelretninger, og du får god tid til å nyte alt det flotte Hardangervidda har å by på.

Hardangervidda strekker seg fra Bergensbanen og Finse i nord til Haukeliseter i sør og fra Hardanger i vest til Numedal i øst. Den vakre naturen og det omfattende nettet av merkede stier og hytter gjør Hardangervidda til et populært turmål.

Nasjonalparken er hjem for et variert og spen-

Hardangervidda er enorm. Den vidstrakte vidda har alltid hatt en tiltrekning på oss, men turene så langt har begrenset seg til ski-, fot- og sykkelturer i viddas randsoner. Nå vil vi se mer. Vi vil oppleve spennvidden og variasjonen og kjenne på kroppen hvor langstrakt Hardangervidda er. Vi vil la tankene fly, la blikket hvile mot horisonten og se den høye himmelen over oss. I fire dager skal vi vandre over vidda. Vi har med oss en hviledag i sekken. Den kan vi ta frem når vi har lyst. Det er fint å vite at vi har en dag i bakhånd, da trenger vi ikke stresse, og vi kan ta oss tid til å la inntrykkene sette spor.

Vår tur er en klassisk tur på langs av vidda, fra Ustaoset i nord til Skinnarbu i sør. Ustaoset togstasjon i nordøstenden av Hardangervidda ligger bare et kort stopp fra feriedestinasjonen Geilo.

Skinnarbu ligger noen kilometer vest for telemarksbyen Rjukan. Turen fra Ustaoset til Skinnarbu er en relativt grei og ukomplisert krysning av vidda.

Dagsetappene varierer fra 15 til 23 kilometer og følger ruten Ustaoset–Heinseter–Rauhelleren–Lågaros– Mogen–Skinnarbu. Turen følger T-merket sti hele veien, og alle overnattinger foregår på enten betjente eller selvbetjente hytter. Den siste etappen fra Mogen til Skinnarbu tar vi båten over Møsvatn før vi HARDANGERVIDDA

45

En kortere variant av klassikeren Besseggen Kalenderen viser at det er slutten av september neste gang vi parkerer bilen ved Gjendesheim.

Antallet biler på parkeringsplassen forteller oss at vi ikke er de eneste som skal nyte en fjelltur i Jotunheimen denne høsthelgen. Denne gangen skal vi oppleve Besseggen på en ny og spennende måte.

Etter en god natts søvn på Gjendesheim er sekkene våre klare til tur, og det er utvilsomt vi også.

Høsten er allerede godt på vei og har gitt fine farger til løvtrærne i dalene og drysset et lett snødekke på de høyeste toppene. Gradestokken viser 0 grader, og lette snøfnugg daler ned fra himmelen. Ved bryggen der båtene inn til Memurubu og Gjende går, er køen allerede lang. Turfolk kledd i alle regnbuens farger tripper utålmodig og håper på å komme med båten inn til det som for mange er startpunktet for den klassiske Besseggen-turen, nemlig Memurubu. Den første båten fylles raskt opp. Antallet turfolk som ønsker å være med denne septemberhelgen, er faktisk så stort at det må tre båtturer til. Det betyr flere timers venting for dem som står bakerst i køen.

Vi vender køen ryggen, rusler tilfredse videre forbi Gjendesheim og følger stien vest for hytta.

Her går det nemlig en T-merket rute langs nordsiden av Gjende som er utrolig vakker.

Båttransporten på Gjende Hvert år fraktes titusenvis av turfolk med båtene på Gjende. De mest hektiske dagene i sesongen frakter båtene opptil 2000 passasjerer i løpet av én enkelt dag.

I de mest besøkte periodene, som i fellesferien og helgene om høsten, er det lange køer for å komme med båten.

Båtene kjører alltid til det blir tomt for passasjerer, men du må regne med mange timers ventetid dersom du står langt bak i køen. Sørg derfor for å forhåndsbestille billetter, så slipper du den lange ventetiden. Informasjon om rutetider og billettbestilling kan du finne på www.gjende.no.

84

JOTUNHEIMEN

Skydekket stryker forsiktig over fjelltoppene i Gjendealpene. Av og til strekker solen strålene sine ned gjennom åpningene i skylaget slik at vi får øye på dem. Vi vandrer helt nede langs vakre Gjende.

Her i den sørvendte helningen har fjellbjørka fremdeles bladene på. De høstfargede bladene rasler forsiktig i den svake vinden. Etter en liten stund ser vi Gjendebåten passere oss. Den er fullstappet med fornøyde og forventningsfulle fjellvandrere. Her hvor vi går, er det ingen andre enn oss, og vi føler vi har funnet en skjult turperle.

Det smaragdgrønne vannet og de røde fargene i lia skaper et fantastisk flott fargespill. Vi nyter høstværet og den vakre naturen og fortsetter vestover på enkel sti. Snøfnuggene fra i dag tidlig er borte, og tilbake ligger bakken tørr og fin. Vi passerer den store varden som markerer starten på den bratte oppstigningen Jo-stigen, som tar deg rett opp til Besseggen.

Vi skal ikke opp Jo-stigen, men fortsetter forbi både Besseggen og Bandet, som ligger mellom Bessvatnet og Gjende, før vi skal opp den bratte skråningen rett vest for Bandet. I overkant av 6 kilometer etter at vi startet fra Gjendesheim, tar vi en matpause i ura under den smale eggen langt der oppe.

Opp brattbakkene Besseggen er en av Norges aller mest populære turer. Hvert år går over 50 000 personer turen over eggen. De fleste velger å ta båten til Memurubu for så å gå Besseggen tilbake til Gjendesheim. Velger du den klassiske ruten fra Memurubu, tilbakelegger du rundt 15 kilometer og vandrer så høyt som 1743 moh.

Nå venter brattbakkene fra Gjende og opp mot vestsiden av Bandet på oss. Etter å ha passert et enormt steinras nedenfor Bandet og fulgt stien oppover lia, tar vi av fra stien omtrent der den begynner å gå nedover mot vannkanten igjen.

Ved de slakere partiene nord for stien skråner vi

Turen direkte opp til Besseggen er utradisjonell, bratt og spennende. Du får bedre og bedre utsikt jo høyere du kommer i brattbakkene opp fra Gjende.

oss gjennom bjørkeskogen oppover lia. Her er det ingen tråkk som viser vei, og etter å ha jobbet oss opp gjennom bjørkeskogen, beveger vi oss vestover der stigningen er slakest før vi igjen vender nesen nordøstover opp lia. Vi skal ende et lite stykke vest for elveleiet øst for oss og omtrent der den merkede stien mot Beseggen passerer høyden på 1471 moh., og følger godt med på kart og terreng for å sikre at vi har en passelig retning. For å unngå de bratte skråningene, og for ikke å miste kursen, holder vi oss hele tiden i området vest for elven som renner ned til Gjende med retning svakt østover. Det er tungt å gå, men utsikten blir mer og mer spektakulær jo høyere opp vi kommer. Vi ser de mange variasjonene i vegetasjonen som fargelegger lia over Gjende. Vi har utsikt både vestover og østover langs Gjende og kan titte rett inn i de imponerende Gjendealpene på sørsiden av vannet. Vi vil unngå den bratteste steinura og må av og til passere rundt små fjellnabber som stikker ut. Vi holder oss stort sett på mose og lyng og har godt feste på den tørre bakken, men må klyve over bart fjell og i steinura et par steder på vei opp. Utsikten vestover er fan-

tastisk, og Gjendebu kan skimtes langt der inne.

Tre timer etter at vi startet fra Gjendesheim, er vi ved toppen av bakken. Vi vandrer over kanten og inn mot den merkede stien som fører oss tilbake over Besseggen. Her møter vi på morgenfugler som har startet tidlig fra Memurubu. De stopper og lurer på hvor vi kommer fra. Vi forklarer at det ikke er så bratt som det ser ut som, og forteller om nydelige høstfarger langs vannet. Kontrasten til den frodige lia blir stor da vi fortsetter langs stien i det øde fjellandskapet. Vi ser Besseggen ligge og vente, og vi gleder oss til å vandre over den berømte eggen. Det er merkelig hvor stor ulikhet det er i fargene på Bessvatnet og Gjende. Den mørke blåfargen på Bessvatnet kommer tydelig frem i selskap med det grønne Gjende.

Bessvatnet ble dannet av to til tre mindre isbreer som tidligere lå der vannet ligger i dag. Spor etter isbreene er særlig tydelig under vannflaten. Vannet består nemlig av to dype botner som er adskilt med en undersjøisk «fjellrygg» der vannet bare er 7 meter dypt. Den mørke blåfargen kommer av at vannet ikke har tilsig av slamrikt brevann, slik Gjende JOTUNHEIMEN

85

ss

glo p

et

e otå

1353

Bessvatnet

Brue

2258

1373

Besshøe ss Be

1204

a

1578

V e s l f j e l l e t

Bjørnbøltjønne

1308

ssa Veslbe

1722

1471

1475

1535

1638

1518

Bandet

1468 1743 1356

gg en Besse

13

1152

Bjørnbølet

Hamnsanden

1140

Hamnhåmåren

D E G J E N

Gjendehalsen

984

Gjendesheim

Leirungsbue

1048

S jo

Leirungsholet

1117

00 0.5 11 0,5

2 km

Veslløyfttinden

2 km

Gjendehøe 1257

Øvre Leirungen

va

Svar

a

Rathbonebue

984

1148 1059

1517

Mågå-

1:50 000 1:50 000

Leirungsbuin

hølen

: 850 høydemeter

VARIGHET :

15 kilometer 1 dag

Steinflye

VANSKELIGHETSGR AD :

Middels/tung Steinflybekken

K ARTBL AD :

Turkart Jotunheimen Aust 11836 : 50 000

OVERNAT TING :

1952

Steinfly-

Hytte

bakkan

Gjendebu har lang tradisjon for å ta imot fotturister i fjellheimen.

Her fra omtrent 1900. Gjendebu hadde allerede tatt imot fjellfolk i flere tiår.

86

JOTUNHEIMEN

o

900–1750 moh.

M

Va rg a

Oppland

AVSTAND : Steinflybrean

ge ba kk a

1594

STIGNING 1958

2226

n

1899

Va r

STED :

n

2071

har. Gjennom det glassklare vannet kan vi se steiL e nene på bunnen flere meter lenger ned. ir u Le n g Vi følger merket sti videre over det smale Banir s un d a g l dete nog opp eggen.

Det1110er gøy å småklyve oppover så e her og titte ned mot området vi gikk tidligere på Semmellægret dagen. Utsikten vestover fra toppen av eggenNørdre er Brurskardvanvittig flott. Vi ser folkemengdene som har star-1464 Semelhøe tet 1302 fra Memurubu nærme seg. De har en fin turknappen 1136 opplevelse i vente. Vi nyter synet en siste gang og fortsetter i månelandskapet oppover Veslfjellet.

I Brurskardstjønne lys av opplevelseneL evii r uhar fått tidligere på dagen, ngs1309 møter Veslfjellet tøff konkurranse. Det steinete og relativt flate partiet har ikke mye å stille opp med Søre myrin i kampen mot Norges mest populære egg.

1458 Men 1179 heldigvis byr også siste del av dagens tur på flotBrurskardknappen te naturopplevelser. Idet vi er på vei nedover mot Gjendesheim, kommer vegetasjonen tilbake, og vi ser igjen det vakre fargespillet. Bakken er dekket av høstens fineste farger, Gjende ligger der med sin smaragdgrønne farge, og fjellene er toppet med snødryss. Avslutningen på rundturen kunne ikke blitt vakrere enn dette. ke ek

Kvassryggen

En kortere variant av Bukkehåmårtjønne Besseggen HØYDE :

b ar d

Leirungen

1910

Høgdebrotet

r sk

Nedre

Bukkehåmåren

M

Bru

983

7

Ma

hølen

Knutshøe

1033

Kråke-

Brurskarde

Rundh

1204

M

a

Sjo

a

Tangen

Maurvange

M Molflyi

M ol fl yh al se

TIPS

n

Brurskardet

Rundhøe

Turen under og over Besseggen  Lia opp fra Gjende er bratt. Det kreves et stødig steg og at du er trygg på høyder. Det er aldri spesielt utsatt, men kan oppleves luftig underveis. Regner det eller er vått på bakken, tar du en annen tur.  Bruk kartet aktivt, og følg med i terrenget.

 Sørg for å ha skikkelige fjellstøvler med høy ankel og gode såler.  Selv om dette er en kortere variant av den klassiske turen over Besseggen, skal du gå like mange høydemeter. Beregn rundt 6–7 timer på turen, i tillegg til pauser.

JOTUNHEIMEN

87

Lett

Friluftsparadiset Skogsøya Har du noen gang funnet en naturperle som er så vakker at du egentlig vil beholde den helt for deg selv? Skogsøya, som ligger rett ved det endeløse havgapet ytterst utenfor Langøya i Vesterålen, er en slik plass. Vesterålen er minst like vakker som Lofoten, men er mer utilgjengelig og du får vanligvis plassene for deg selv. Skogsøya er et friluftsparadis, og en plass de aller færreste har oppdaget. Øya er ikke stor, drøye 32 kvadratkilometer, men rommer ville fjell, vakre sandstrender, grønne skoger og et rikt dyreliv. Skogsøya, som er en del av Øksnes kommune i Nordland fylke, er raus med å dele på de store naturopplevelsene. Her kan du oppleve midnattssol og nordlys, måkeskrik og lundefugl, reinsdyr og rype, kobbe og nise. Å dele Skogsøya i Vesterålen med dere kjennes som å dele en bit av hjertet vårt. For oss finnes det ingen vakrere plass.

Skogsøya er helt suveren.

Langs hele øyas vest-, øst- og sørside står fjell og koller på rekke og rad før de forsvinner ned i havdypet. Fra Skogsøyas nordside strekker det seg en flat, bred dal innover til midten av øya. Herfra har du storhavet rett fremfor deg mot nord, samtidig som du er omringet av nordlandsfjell i tre himmelretninger. På Skogsøyas nord- og vestside ligger sandstrendene Nordsand og Sørsand. Strendene er perfekte for telting, og sannsynligvis får du plassen helt for deg selv.

Skogsøyas høyeste fjell, Stigkollen (707 moh.), står høyreist og flott på øyas sørvestlige side ut mot havet, like ved nabofjellet Meraftestinden (638 moh.), øyas nest høyeste topp. De fleste toppene på Skogsøya er 300–500 moh., men fjellene er røffe,

192

VESTERÅLEN

og utsikten mot storhavet og øyriket i Vesterålen er praktfull. Det er ofte folketomt i fjellene her, og det gir deg en opplevelse av å gå i vill, ekte og rå natur.

Skogsøya fikk opprinnelig navnet sitt på grunn av furuskogen på øya. I perioder har det likevel vært lite bartrær her, og i dag er det mest løvskog.

Allerede når du står på dekk på hurtigbåten fra Myre til Skogsøya, slår naturopplevelsene mot deg. Rekken av fjellvegger som virker så utilgjenge-

Den nordnorske midnattssolen fargelegger Blåtinden og omkringliggende fjell til stor glede for alle tunnstadbeboere. Det er så vakkert som bare Vesterålen kan være.

lige, det endeløse havgapet, sjøsprøyten og duften av fjære, sjø og tang, og det krystallklare vannet over langgrunn havbunn. Ofte ligger både barn og voksne langflate på kaia og titter ned på alt som rører seg av krabber og sjøstjerner på havbunnen.

På Skogsøya er det alltid så fredelig og stille, som om alt går i et roligere tempo. Det er på tide at friluftsfolk får øynene opp for dette helt spesielle øyparadiset i Vesterålen.

Tre varierte elltopper Turene vi beskriver her, går til tre ulike fjelltopper på den sørlige delen av Skogsøya. Den første turen går i bratte motbakker til Stigkollen (707 moh.), Skogsøyas høyeste fjell. Den andre turen går til den familievennlige toppen Øksnesheia (476 moh.), som trolig er Skogsøyas mest besøkte fjelltopp. Den tredje turen er en variert tur som går til den luftige og mindre besøkte toppen Skredtinden (432 moh.).

VESTERÅLEN

193

Alle toppene er innen rekkevidde for folk i normalt god fysisk form, men Øksnesheia skiller seg ut som en veldig enkel fjelltur. Øksnes og Tunnstad er gode startsteder for turer til alle fjellene. Øksnesheia er likevel enklest å nå fra Øksnes, mens Stigkollen og Skredtinden er enklest å nå fra Tunnstad.

Til toppen av Skogsøya Det er juli og sommerferie da vi skal bestige tre av Skogsøyas aller flotteste fjelltopper. Vi starter med den høyeste av dem alle, Stigkollen, som ligger sørvest på øya rett ut mot storhavet. Turen er omtrent 4,5 kilometer lang hver vei, men den er relativt bratt, og over 700 høydemeter tilbakelegges på turen. Vi vandrer fra Tunnstad langs Skogsøyas eneste grusvei i retning Hjellsandvika. Det er grønt og frodig på begge sider av veien, og det er tydelig at gress, strå og blomster får lov til å vokse fritt her. Vi vandrer i slake hellinger forbi fargerike hus, noen velholdte, andre forfalne. Ved Hjellsand slutter veien, men vi fortsetter nordover gjennom gårdstunet og finner stien som tar oss rundt Hjellsandvika mot Stigkollen.

Plutselig dukker to niser opp av vannoverflaten i Hjellsandvika før de forsvinner like fort som de kom til syne. Vi blir stående og se utover havet i håp om at de skal dukke opp på nytt, og heldigvis for oss gjør de det. For et vakkert naturøyeblikk! På Gress, strå og blomster får stort sett vokse fritt på Skogsøya. På vandring mot Hjellsandvika og foten av Stigkollen.

194

blokkstranden passerer vi flere beinrester etter en hval. Delene som fremdeles ligger her, er enorme, og vi kan godt huske besøket vårt til Skogsøya det året hvalen strandet.

Langdryge og bratte bakker Vi fortsetter i fjæra på sørsiden av Storbranden (499 moh.) og finner etter hvert merket sti og bånd i trærne nordover opp renneformasjonen mellom Storbranden og Sundtinden. Selv om tråkket gjennom skogsområdene er merket, er det lett å miste stien som går i retning Solskardalen, men du finner fint frem dersom du følger elveleiet. Fjellstøvlene balanserer på steinura mens vi er omgitt av grønn løvskog. Rundt oss står Storbranden i øst og Larshammaren i vest. Mens vi vandrer oppover i terrenget, hører vi lyden av rasling under noen løvtrær og får øye på ei rype. Den snur raskt stjerten mot oss før den forsvinner inn i buskene. Vi fyller flaskene med friskt fjellvann fra elven som renner nedover steinura i retning Hjellsandvika, og vandrer videre oppover den bratte stigningen mot toppen.

Stigkollen (707 moh.) har sin helt egen prekestol med panoramautsyn til øylandskapet. I bakgrunnen kan vi se de pyramideformede fjellene Saltberget (666 moh.) og Blåtinden (563 moh.), mens de flatere partiene viser Hjellsandvika og Hjellsandøya. Den storslåtte nordlandsnaturen dannet en mektig ramme for Hege og Øyvinds bryllup.

Utsikten blir stadig mer praktfull jo høyere opp vi kommer. Her gjelder det å snu seg så ofte man kan, og heldigvis er stigningen så bratt at det blir mange utsiktspauser med påfyll av mat og drikke.

Sørover ser vi den pyramideformede Tindstinden (468 moh.) og den taggete Blåtinden (563 moh.) som stikker opp av sjøen. Vi ser også det karakteristiske Saltberget (666 moh.), fjellet som ofte soler seg rødlig i midnattssolen til stor glede for alle tunnstadbeboere. Vi ser hvordan skyene flørter med spissen av Saltberget, uten at de møtes skikkelig. Vi vender utsikten ryggen for å jobbe oss videre oppover motbakkene.

Skogsøyas helt egne prekestol Høyere oppe oppdager vi en enorm steinblokk med vertikale fjellsider, i likhet med den klassiske Preikestolen i Rogaland. Tenk at Skogsøya har sin helt egne lille prekestol! Vi våger oss ut på den spektakulære fjellhyllen for å nyte utsikten. Uten at vi vet det ennå, så er frøet til Hege og Øyvinds bryllupsbilder sådd i dette øyeblikk, for nøyaktig

fem år senere blir bryllupsbildene tatt, akkurat på denne praktfulle prekestolen. Vi river oss løs fra utsikten og vandrer videre oppover den langdryge bakken mot toppen. Vi følger hele tiden elveleiet oppover, og da vi er omtrent 600 meter over bølgene der nede, runder vi kanten av Stigkollens sørvendte rygg og fortsetter ut på den slake sørvestvendte flanken. Her får vi utsyn mot det endeløse storhavet, og vi kan virkelig få et inntrykk av hvor værutsatt denne delen av Vesterålen er. Vi ser langt utover Norskehavet og skimter både Eggholmen og Floholman i det fjerne.

På toppen av Skogsøya Oppover mot toppen forsvinner både varden og utsikten inn i tåken, noe som ikke er uvanlig her oppe. Vi skriver oss inn i boken som ligger i varden, før vi beveger oss litt lenger ned for å få mer utsikt. Utsikten fra toppen av Stigkollen på en godværsdag er praktfull. Mot nord ser man den vakre, langgrunne sandstranden Sørsand. Det ser alltid så fredelig og folketomt ut der nede. Noen VESTERÅLEN

195

Ståldokki

1399

1560

1453

1498

1486

1215

Boshovd1269

1145

AL

nuten

Nedre Boshovdtjønn

AT

N

1394

1050

V

le Hil

nuten

d

1368

le

Einarnuttjønni

n

å i

Rjomestøylnuten

Åshyttnuten

en

Homane

Høydejuvet

Solheim

Haugevikje Krossen

Store

n ke ek lb

k

flæet 1360

Kallås-

Øyaråsen

hamaren

1179

Nordgarden

Dalen

støyl

884

Flotebutjønn

Grungestø

Vadnes

Brøttestø Brøttestønuten 855 Sleppekattjønn

Hu

sd

al

en

Fivlandsdalen Flatland

Kvomme

Neset Haugen

9 788205 500556 T O TA K

Flotavikoddane Mæren

Store Myrstø Flotaviknutane

Brøttestøhaugen 710 698

Kringle-

en al rd

Stavshovdnut Nystøyl Homevatn 1025 nordre 939 Stavshovd Haugåsmo søndre 882 Stavshovdtjønn Omboroi Kingland 891

1033

Raulandshomen

Bronli

835

962 Brusli

Vidsyn

Aksvikodden

955

977

1315

n

Reinsviki Kvikke-

712

FlotebuHeimistogstøylen

ale

Dalstøyl

Aksvik

Vinje bygdeheim Bronliroe

utd

Nutestøyl

Killingtveit

Ullsvik

1020

nuten

Åsheim

Arstad

sn

n

øy

1160

855

ard

kke

st

Kallås-

Sk

sjåane

1337

sbe

Ny

Kvikke1274

Fæ

E134

1495

Lytings-

Brekkestøyl

1274

Skardsnuten

Bergligjuvet

1265

Dokkehylen

Numedøltjønni

1150

i

Flotebunuten

Heggtveitgjuvet

1452

om

1288

1254

Breidalstjønnane

Kvikkevatn

keå

Vesle Nonskarnuten

a

d

1428

n

Kv

1265

re

id

le

østre Skardsnut

Tormodsviki

Myrstøyl

kkimillom

B

Kvik

Bråstøyl

1418

eggi

1381

Ørnestøyl Hamaren 1041 Steinbui

362

eidarbekken Nystøyl Reinestøylane

Dokki

Rundthaug

1313

Heimestøyl

1184

1268

Rudsmo

Tro

1269

Bergli

1432 1559

1518

v

ju dde

Bratsberg

Gruttejuv

Tråstøylnuten

909

bek

edu

Skr

1374

Breiddals-

1460

1366

1205

Grungebru

1448

ken

1328

Nonskarnuten

elstryken

1568

1415

Totaknose

Ondålsteinnuten

189

1384

Vesle Kvikkevatn

1427

Aspil

1188

uten

1380

1473

1442

1448

1369

1609

1449

1408

1460

Husnuten

Mossbekk

Trædet

Finnebutjønni

1497

1467

1420

1426

Vå

Svindsbekk

1146

1442

Kvikkeflott

Vidsynkvæven

vindsbekktjønni

Ånundstjønnane

1425

1517

Steinstøyl

810

Fallbrotdalshjeddine

Hege og Stine Schultz Heireng deler sine erfaringer og høydepunkter fra et langt og variert friluftsliv. Søstrene gir levende skildringer fra sine beste øyeblikk i naturen, og leseren inviteres med inn i eventyret. Boka henvender seg både til de som vil ta turen selv og de som vil oppleve turene fra sofaen.

Ljosåtjønnane

Fallbrotdalen

1455

1474

Nystøylen Kalleberg Nystøyl Kåvetekkja Væting Rjomestøyl

Solvik Åsviki Hovdestøyl Våli Loftsgarden

Steinlega As pilåi

t

1452

Åsnes Rambergodden

en

1440

1574

1372

en

are

Tutebe k

La

1213

kk

uv

gju

v-

Nose

be

en

sk

1230

1271

Sandviki

1517

Fauskestøyl

rotdalsbekk

1558

urd

Eivindsteinen

Lauvgjuvtjønni

62

Bæjuvnuten

err

1357

1202

1455

Tv

Vesletotak Ulykkestjønn

900

Nysel

687-680

Flyksa Flykseoddane Aslaksvik Raulandshaugodden 758 Trosaviki

Rauland

NORGES BESTE TUREVENTYR

å

Honnegrasnuten

tjønni

uten

Eivindsflott

Vellabunuten

V

Hestehov-

Boka beskriver et unikt mangfold av turer i alle landsdeler – fra dagsturer til ukesturer, på kjente og ukjente Oksli stier, og på vandring gjennom Norges mest populære nasjonalparker. Dette Bitdalsdammen er turer alleFallbkan klare!

1438

Hillejuvsbrurine

Vidskrøyv 1339

Bjøddegrønuten

1159

S

B E S TE RE R

1321

1410

Tangetjønni

1292

TU

a 1323

1281

974 - 939

juv

Bjørneskar-

1356

å

1340

Vidskrøyvnuten

1184

1219

Berg sbekk en

tjønnane

1438

Ørnenuttjønnane 1333

SV

r

Drømmer du om å oppleve Norges mektigste natur og vakreste turstier? Denne boka tar deg med over spisse tinder i Jotunheimen, over Hardangervidda og Jostedalsbreen, gjennom Ørnenuten ­Femundsmarkas dype skoger og til nærmarka der du bor. Kanskje er eventyrene nærmere enn Kabrettnuten Primnuten du tror? Bokas detaljerte turbeskrivelser gjør det enkelt for deg å planlegge og gjennomføre din neste turopplevelse.

n

1392

1276

i

TD

1415

l e

ka

e an al ad as Hj

1293

a

RER

BI

i t d

B E STE

Hege og Stine Schultz Heireng

Staven

up ed ala ne

1432

irs

Reinevodine

et ar

B

1235

Rj

1277 Øvre Boshovdtjønn

1339

n

Ge

1427 1222

n

k rs ei

1485

1313

S

G

1498

1211Rjupedalstjønn

ønn

-

1496

1519

Rjupehytta

1319

B E S TE

TU

Gubben

1328

1460

Eggeskarnuten

S

re

e Rjup

1491

st

b hytt

len

1372

Au

n ekke

Søndre

RE R

Rolegholet

1356

Bitdalsvatnet

NORGE

Vesle 1512

TU

1019

Eggeskaret

1450

Storhaug 1235

Bukkenuten Vesle Skitfalktjønni

Opplev Norge!

ekkhaddene

1495

Skridudokki

NORGE

1377

1000

Nordre Eggeskarnuten

1303

1576

låd a

1455

1501

1490

1336

Hallbjørgkvommi

Åndeskarnutane

1499

1499

NORGE

1600

NORGES BESTE TØFFESTE TURER TUREVENTYR Hege og Stine Schultz Heireng

Hege Schultz Heireng (født 1984) og Stine Schultz Heireng (født 1981) har et brennende engasjement for friluftsliv og natur. I 2016 gjennomførte de 52 overnattingsturer på 52 uker.

For prosjektet vant de prisen Årets Villmarking i 2017, og de ble nominert til prisen Årets Nye Eventyrer i 2016. Tursøstrene skriver artikler om friluftsliv og miljø for aviser og magasiner, og inspirerer både turferskinger og ringrever til å finne turgleden i nærmarka og villmarka. Dette er deres første bok.