Nidstangen

«Du bare leser og leser. Det er umulig å gjette hva som skjer videre ...»

Valdemar, 12 år • •

1

Nidstangen er første del i Pax-serien.

9 788205 475649

åsa larsson & ingela korsell henrik jonsson

NIDSTANGEN

Underlige ting begynner å skje i Mariefred.

Overnaturlige vesener vekkes til live. Brødrene Viggo og Alrik er utvalgt til å vokte det hemmelige biblioteket under kirkehaugen. De gamle bibliotekvokterne mener at brødrene er for unge til å være krigere, og vil sette dem på prøve. Men snart blir det farlig på ordentlig, og Alrik og Viggo må være både modige og smarte for å overleve.

Dessuten foregår det en kamp i skolegården, der eklingen Simon og gjengen hans tror de eier alt og alle.

larsson • korsell • jonsson

TIDEN PULSERER – MØRKET VANDRER INN

1

• •

NIDSTANGEN

1

• •

NIDSTANGEN

åsa larsson & ingela korsell illustrert av henrik jonsson oversatt av jørn roeim mno

PAX 1 - Nidstangen Materie.indd 3

15.12.14 11.37

ORANSJERIET

HJORTEHAGEN

PAX 1 - Nidstangen Materie.indd 4

15.12.14 11.37

SKREDDERGÅRDEN

Skolen

MARIEFRED KIRKE

HUSET TIL ESTRID & MAGNAR

GRIPSHOLMS SLOTT

PAX 1 - Nidstangen Materie.indd 5

15.12.14 11.37

PAX 1 - Nidstangen Materie.indd 6

15.12.14 11.37

[start kap][start kap]

K A P I T T E L

1

Døden dø

– Dø! Alle sammen! skriker det lille udyret med den skarpe stemmen sin.

På steinbordet i biblioteket står det et bur. I det farer udyret rundt. Løper på bakbeina som et menneske. Stik­ ker de lange armene ut gjennom gitteret og krafser i lufta med de gule klørne. Huden er hårløs og glatt, som skinnet på en frosk. Skallen er flat. Øynene små og svartblanke.

Estrid smeller til buret så det ljomer i gitteret.

– Dø selv, ditt lille monster, knurrer hun. – Hva er dette for noe, Magnar?

7

PAX 1 - Nidstangen Materie.indd 7

15.12.14 11.37

NIDSTANGEN

J

J

Det siste sier hun til broren sin, som står bak henne.

– En imp, sier Magnar bistert. – Jeg så en for lenge siden. Da jeg var liten. En som mor hadde fanget. Denne her overrasket jeg i kjelleren. Den prøvde å åpne den hemmelige døra.

Estrid bøyer seg ned mot buret for å se impen litt bedre. Det er ganske mørkt i biblioteket, for det er ikke vinduer der. Parafinlamper kaster et svakt lysskjær over steinveggene og rekkene med gamle bøker.

Magnar ser på søsteren. Ansiktet til Estrid er furete som et gammelt tre. Håret er mørkegrått med tverrklipt lugg og oppsatt i en knute oppe på hodet med pinner gjennom.

– Hva skulle den her? spør hun.

– Dø! hveser impen. – Døden dø.

– Ja, hva er det som skjer? spør Magnar. – En imp som prøver å bryte seg inn i biblioteket. Og det der!

Han peker opp mot taket, der biter av murpussen og betongen har løsnet.

– Biblioteket revner, sier han.

– Tiden pulserer, og mørket vandrer inn, sier Estrid.

– Var det ikke det mor pleide å si? «Det er lett å vokte biblioteket, helt til tiden pulserer og mørket vandrer inn.»

– Har du sett noe i orakelkortene? undrer Magnar 8

PAX 1 - Nidstangen Materie.indd 8

15.12.14 11.37

PAX 1 - Nidstangen Materie.indd 9

15.12.14 11.38

NIDSTANGEN

J

J

og nikker mot enden av steinbordet. Der ligger det en sirkel med kort som forestiller forskjellige figurer og symboler.

Estrid går bort dit og synker ned på en av stolene med utskjæringer i det mørke treverket.

– Åh, jeg har sett … Men kan du få det kreket til å slutte å hvese sånn?

Impen tar tak i gitteret og rister i det så hele buret skramler. Den ler skingrende og smeller halen mot ­gulvet i buret.

– Stille! roper Magnar og smeller til buret, han også.

Estrid trekker pusten dypt.

– Er biblioteket i fare? spør Magnar bekymret. – Er vi i fare?

Estrid nikker langsomt.

– Jeg har lagt sirkelen tre ganger. Tre ganger har Bøl­ gen lagt seg på Djevelen. Og tre ganger har mannen med ljåen, Døden, lagt seg på Barnet. Jeg kan ikke tolke det på noen annen måte enn at det onde kommer over oss.

Og uskyldige kommer til å dø.

– Under! Gå uuundeer! skriker impen. – Mørket fortære dere! Til kjøttdeig dere bli! Ha haaaa!

– Hvis vi skal regne med katter, har impen allerede 10

PAX 1 - Nidstangen Materie.indd 10

15.12.14 11.38

PAX 1 - Nidstangen Materie.indd 11

15.12.14 11.38

NIDSTANGEN

J

J

drept en uskyldig, sier Magnar bistert. – Det var den som sprettet opp katten til Wikner og hengte den i treet nedenfor kirken i forgårs.

Estrid kikker opp fra kortene.

– Jaså? Folk sier at det var noen ungdommer.

– Men folk tar feil, sier Magnar. – Impen fortalte det selv. Den skrøt av det da jeg fanget den.

– Hihiii, katten, skriker impen fra buret og gnir de sylskarpe tennene mot gulvet i buret så det hviner.

– Kunne skrike! Den katten! Morsomt!

– Søren ta de impene, fortsetter Magnar. – De er ikke til å spøke med. De liker å drepe smådyr. Hunder og katter.

– Barn, sier impen og smatter og slikker seg rundt munnen med den ormeaktige tungen. – Liker småbarn å spise!

Magnar ser på den med avsky. Den er så ekkel. Ingen ører, ingen nese, bare hull rett inn i hodet. Bare tanken på at en sånn skal hoppe opp i en barnevogn …

– Godt at det bare var én, sier han. – Så jeg kunne fange den. Jeg vet ikke om jeg hadde klart å fange to.

Impen freser, strekker ut den tynne armen og p ­ røver å klore Magnar. Da det ikke går, klatrer den rundt i buret. Rundt og rundt – til buret velter med et brak. Da 12

PAX 1 - Nidstangen Materie.indd 12

15.12.14 11.38

DØDEN DØ

J

J

tar den tak i sin egen hårløse hale, som om den var en fiende, og begynner å tygge på den.

Magnar rister på hodet og går bort til Estrid. ­Ansiktet hennes skinner i tussmørket. Hun har s­ ikkert en ­dundrende hodepine nå. Det tapper henne for ­krefter å bruke kortene. Han vet det. Noen g­ anger er hun syk i flere dager etterpå. Hun retter ryggen og ­prøver å late som ingenting. Men Magnar kjenner henne for godt.

– Mor pleide å si at når tiden pulserer, trekkes mørket hit, sier Estrid. – Makter som vil skade kunnskapen og kraften i biblioteket. Jeg ville lyve hvis jeg sa at jeg ikke var redd. Jeg hadde aldri trodd at tiden skulle pulsere mens vi voktet biblioteket.

– Da du var liten, ønsket du at det skulle skje, svarer Magnar med et blekt smil.

– Men da hadde jeg ikke mer vett enn et skrukke­ troll!

– Skrukketroll! roper impen. – Den var god!

– Ser du bare ulykke i kortene? spør Magnar lavt.

– Nei, ikke bare. Se her. Regnbuekortet betyr jo håp.

Og her! Kortet med De to ravnene!

– Å ja?

– Ravnene er hjelperne til guden Odin. De er listige 13

PAX 1 - Nidstangen Materie.indd 13

15.12.14 11.38

NIDSTANGEN

J

J

og lærenemme. Jeg tror vi kommer til å få hjelp. Og se her! Krigeren med et sverd i hver hånd.

– Hva betyr det?

– De som kommer, er krigere. Det kommer to flinke og smarte krigere og hjelper oss å forsvare biblioteket.

– Takk og lov, sier Magnar. – Men vi, da? Hva skal vi gjøre? Bare vente?

– Ja, sier Estrid. – Men først …

Hun reiser seg fra stolen og går bort til buret. Impen freser truende og hogger etter fingrene hennes da hun åpner luken.

– Burde du ikke ha hansker på deg? spør Magnar bekymret, men Estrid har allerede tatt impen i nakken.

Hun ser inn i det svarte blikket. Impen spytter henne i fjeset, men hun bryr seg ikke om det.

– Tiden pulserer, og mørket vandrer inn, sier hun.

– Det er nå det begynner. Og sånt ugress som dette …

Hun rusker impen fram og tilbake.

– … drar jeg opp med roten.

Hun vrir om nakken på impen. Det høres ut som en grein som knekker. Hun slenger den døde kroppen ned i buret og tørker hendene på den grønne kjeledressen.

14

PAX 1 - Nidstangen Materie.indd 14

15.12.14 11.38

[start kap]

K A P I T T E L

2

To brødre

– Hvorfor kan vi ikke bo hos mamma? Det går jo bra med henne nå.

Viggo plukker opp noen småsteiner fra bakken og prøver å treffe en lyktestolpe. Den første steinen bommer og sneier borti et vindu.

Alrik slår til hånda hans så han mister resten av steinene. Alrik kikker bekymret opp mot vinduet, men ingen åpner det og kjefter på dem. Kanskje det ikke er noen hjemme.

– Slutt med det der! freser han til lillebroren. – Vi må 15

PAX 1 - Nidstangen Materie.indd 15

15.12.14 11.38

NIDSTANGEN

J

J

oppføre oss ordentlig nå. Skjønner du det? Og nei, vi kan ikke bo hos mamma. Nå bor vi hos Laylah og Anders.

Kjapp deg litt så vi ikke kommer for sent på skolen.

Viggo ser ned i bakken. Moren hørtes så glad ut i telefonen i går. Hun sa selv at hun var mye bedre. Og at hun savnet dem. Alle de voksne snakket hele tiden om at moren deres var syk. En sykdom som fikk henne til å drikke seg full. Og av og til bare forsvinne og la dem være igjen alene hjemme.

«Er du bra nå?» spurte Viggo henne i går. «Snart,» sa hun. Men da han spurte om de ikke kunne komme hjem, ble hun stille. Etterpå ville hun snakke med Alrik, men det ville ikke han. «Si at jeg ikke er her,» sa han bare. Og moren prøvde å høres glad ut i stemmen da hun sa: «Hils og si at jeg kommer til Mariefred på bursdagen hans.

Jeg har en overraskelse. Si det til ham.» Etterpå sendte hun ham overdrevent mange kyss gjennom telefonen.

Hun og Viggo lo, litt for lenge, sånn at den andre ikke skulle skjønne at begge egentlig var ganske lei seg. Viggo ropte at han ble flau og lot som om han ble kvalt av alle kyssene. Han til og med falt over ende på gulvet og rullet rundt med telefonen, enda hun ikke kunne se ham. Godt at ingen av vennene hans så ham heller.

Venner, ja. Nå er det på tide å prøve å skaffe seg noen 16

PAX 1 - Nidstangen Materie.indd 16

15.12.14 11.38

TO BRØDRE

J

J

nye igjen. Det er midt i høstsemesteret, og i dag er det første dag på ny skole. Denne gangen skal de gå i klasse 5A og 7C. Lenger borte i gata kommer det en dame gående mot dem. Hun har en lodden liten hund i bånd. Og plutselig har ikke Alrik det travelt med å komme seg på skolen lenger. Han stopper og spør om han kan klappe hunden.

Det gjør han alltid. Alrik elsker hunder. Viggo sukker.

– Klart du kan, sier damen. – Da blir Tusse glad.

Alrik setter seg på huk, og hunden som heter Tusse hopper opp på fanget hans og slikker ham i ansiktet som en gærning.

– Er det dere som har flyttet inn i Skreddergården hos Laylah og Anders?

Alle husene har navn i Mariefred. Overalt henger det gamle skilt med navn som Skomakergården, Brygger­ gården og Snekkergården.

– Ja, svarer Alrik, samtidig som hunden prøver å slikke ham i ørene. – Jeg heter Alrik, og han der er Viggo, broren min.

Damen studerer dem nøye.

– Jeg ser at dere er brødre, selv om dere har forskjellig hårfarge, konstaterer hun. – Dere har samme form på øynene. Og makne halskjeder har dere også. Så fine de er!

17

PAX 1 - Nidstangen Materie.indd 17

15.12.14 11.38

NIDSTANGEN

J

J

– Takk, sier Alrik, og fortsetter å kose med hunden.

– Velkommen til Munkhagsgata, da, sier damen.

– Den hyggeligste gaten i Mariefred. Kanskje den hygge­ ligste gaten i hele verden. Nei, nå må jeg og Tusse komme oss videre. Si ha det til guttene, Tusse!

Damen går videre.

– Den hyyyggeligste gata i hele veeerden! pludrer Viggo og kiler Alrik under haken. – Du vet vel at rett før lille Tusse-nusse slafset deg i trynet, så hadde han slikket både tissefanten sin og veeerdens søteste lille rumpehull?

– Hold opp, hveser Alrik og dytter ham vekk. – Hei, du! Hvor fikk du den fra?

Han stirrer på mobiltelefonen som Viggo har i hånda.

Viggo trekker på skuldrene.

– Rappa du den? Fra hun dama? Er du sprø, eller?

Alrik river telefonen ut av hånda til Viggo og løper etter damen.

– Hallo! roper han. – Vent litt! Unnskyld, men du mistet denne!

Damen ser forundret på ham og tar imot telefonen.

Hunden logrer ivrig og hopper opp på beinet til Alrik.

– Uff da, sier hun. – Den må ha falt ut av vesken. Så rart! Men takk skal du ha.

– Hvor teit går det an å bli? sier Alrik til Viggo da de 18

PAX 1 - Nidstangen Materie.indd 18

15.12.14 11.38

TO BRØDRE

J

J

går videre igjen. – Du er en jævla tjuv, og du kommer til å ødelegge alt! Skjønner du ikke at Laylah og Anders er greie? Du husker vel hvordan det var på det forrige stedet?

Alrik tenker på Laylah. Hun ler mye, men det er ikke tilgjort. Hun har veldig langt, svart hår i en tjukk flette og jobber som tannlege. Anders er glattbarbert på hodet og har skjegg som begynner å bli grått. Anders har eget firma og kan reparere nesten hva som helst. Han går rundt i en blå kjeledress som det står «Din handyman» på. Det er nesten ikke til å tro at Laylah og Anders har voksne barn som har flyttet hjemmefra. Alrik synes de ser yngre ut enn moren deres.

Alrik legger armen rundt Viggo og drar ham inn­ til seg. Bokser ham spøkefullt i panna med den ledige hånda.

– Du vet jo hva en lillebror er, sier han. – Noe lite som stinker og er veldig irriterende. Omtrent som en kvise i ræva. Bare at en lillebror blir man aldri kvitt.

Viggo gliser. Dytter ham ikke vekk. De går i takt.

Det er virkelig unormalt varmt til å være oktober. Viggo stryker hånda gjennom håret så det står rett opp som en kost. Alrik gjør et kast med hodet for å få håret vekk fra ansiktet.

19

PAX 1 - Nidstangen Materie.indd 19

15.12.14 11.38

NIDSTANGEN

J

J

20

PAX 1 - Nidstangen Materie.indd 20

15.12.14 11.38

TO BRØDRE

J

J

– Lov meg at du prøver, sier Alrik. – Ikke noe bråk og ikke noen rampestreker.

– Ja da, jeg lover, sier Viggo.

Og Viggo holder seg i skinnet. Ganske lenge til ham å være. Nøyaktig én time og førtisju minutter.

21

PAX 1 - Nidstangen Materie.indd 21

15.12.14 11.38

«Du bare leser og leser. Det er umulig å gjette hva som skjer videre ...»

Valdemar, 12 år • •

1

Nidstangen er første del i Pax-serien.

9 788205 475649

åsa larsson & ingela korsell henrik jonsson

NIDSTANGEN

Underlige ting begynner å skje i Mariefred.

Overnaturlige vesener vekkes til live. Brødrene Viggo og Alrik er utvalgt til å vokte det hemmelige biblioteket under kirkehaugen. De gamle bibliotekvokterne mener at brødrene er for unge til å være krigere, og vil sette dem på prøve. Men snart blir det farlig på ordentlig, og Alrik og Viggo må være både modige og smarte for å overleve.

Dessuten foregår det en kamp i skolegården, der eklingen Simon og gjengen hans tror de eier alt og alle.

larsson • korsell • jonsson

TIDEN PULSERER – MØRKET VANDRER INN

1

• •

NIDSTANGEN