Nattanker

Kristina Ohlsson (f. 1979) vokste opp i Kristianstad og tilbrakte som barn sommerferier i Hovenäset, der hennes farmor og farfar hadde sommerhus. Som voksen flyttet hun til Stockholm og har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm og for OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa) i Wien.

I 2009 gjorde hun drøm til virkelighet da hun debuterte med kriminalromanen Askepott, den første i serien om Fredrika Bergman og Alex Recht. Siden 2012 har hun vært forfatter på heltid. Bøkene hennes er oversatt til mer enn 30 språk og er solgt i 4,3 millioner eksemplarer på verdensbasis.

På det idylliske Hovenäset forbereder man bryllup mellom August og Maria Martinsson, men lykken trues fra flere hold. August graver desperat i fortiden for å avdekke en familiehemmelighet, men ser ut til å bli motarbeidet av alle han henvender seg til. Og noen sender anonyme, ubehagelige meldinger til Maria. Er det en av hennes tidligere saker innen politiet som spøker?

En August Strindberg-krim STRINDBERG-SERIEN:

Samtidig oppsøker en mann politiet for å fortelle hva han så en kald natt ute på et av skjærene. En ung kvinne som kom løpende i full panikk, lettkledd og haltende.

Maria og kollegaen Ray-Ray gjør et makabert funn på stedet: en benprotese i metall med tydelige blodspor. Hva var det egentlig som skjedde den kvelden? Og hvorfor er den fremmede nordmannen, som har reist hele veien fra Tromsø til Kungshamn, så interessert i hva som skjedde den natten på skjæret?

Nattanker av Kristina Ohlsson er femte bok i suksesserien om August Strindberg.

Nattanker er oversatt av Inge Ulrik Gundersen, medlem av Norsk Oversetterforening.

Kristina Ohlssons bøker er oversatt til mer enn 30 språk og er solgt i 4,3 millioner eksemplarer.

Stormvakt og Isbryter er de to første bøkene i en ny krimserie med handling lagt til Sveriges vestkyst, og med politietterforsker Maria Martinsson og brukthandler August Strindberg som hovedpersoner.

Omslagsdesign: Maria Sundberg / Art by Sundberg Omslagsfoto: Roine Magnusson / Johnér. Adobe Stock.

Forfatterportrett: Anna-Lena Lundqvist

«Strindberg-serien hviler på en grunnmur med en trygg og sympatisk hovedperson, passe mye drama i relasjonene, og alltid med en raus dose feelgood i spenningsmiksen.»

Göteborgs-Posten

Originaltittel: Nattankare Copyright © Kristina Ohlsson, 2025 Første gang utgitt av Bokförlaget Forum, Stockholm 2025 Published by agreement with Salomonsson Agency Norsk utgave © Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo 2025 Trykk/innbinding: Livonia Print, Latvia, 2025 Sats: Type-it AS, Trondheim 2025 Papir: 60 g Creamy 2,0 Boken er satt med 10,5/12 pkt. Sabon Omslagsdesign: Maria Sundberg / Art by Sundberg Omslagsfoto: Roine Magnusson / Johnér. Adobe Stock Oversetter Inge Ulrik Gundersen er medlem av Norsk Oversetterforening.

ISBN 978-82-05-61400-0 Materialet i denne utgivelsen er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no). Bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder eller annet innhold, er ikke tillatt uten særskilt avtale.

Gyldendal vektlegger bærekraft når vi velger trykketjenester og papir. Ta godt vare på boka, og om du ikke lenger skal ha den, gjenvinn den på riktig måte.

Se www.gyldendal.no

67248 Nattanker – s. 4

21.08.2025 14:49

Kristina Ohlsson

Nattanker Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

67248 Nattanker – s. 3

21.08.2025 14:49

V

åren hadde kommet tidlig. Alle på Hovenäset var enige om det. Med vedvarende sol og varme allerede i slutten av mars vokste det fram et løfte om en definitiv ende på vinteren. Hverdagen ble lettere å leve i og livet enklere å fylle med innhold. Uke for uke. Blomster skulle plantes, båter pusses og sjøsettes, hus males, og ferier planlegges.

I Kungshamn åpnet Hamnbageriet uteserveringen, og på Smögenbrygga begynte restaurantene å ha åpent i helgene.

Og på Hovenäset forberedte de bryllup.

Få var invitert, men alle var glade.

Det lovet godt for framtiden at en yngre familie hadde etablert seg på det lille tettstedet. En gang i tiden var det matbutikker, bakeri, skole, brannstasjon og til og med en fabrikk som ga jobber der, men det var ingenting igjen av det i dag.

Det som holdt stand, var imidlertid roen som preget stedet, og det var også en unik type stillhet der, som man ikke kunne oppleve på så mange andre steder. Og så var det den vidunderlige naturen som ingen ble lei av. Årstiden spilte ingen rolle – Hovenäset leverte nytelse for øyet uansett om det var høst eller vår, vinter eller sommer.

Det var mye som fascinerte ved den kommende bryllupsfesten. Ingen hadde egentlig ventet at August Strindberg, den blivende brudgommen, ville bli værende på neset. Det virket så usannsynlig at et sted uten matbutikk skulle kunne tilfredsstille en mann som hadde bodd i Stockholm hele livet.

Men nå var det snart tre år siden han flyttet fra øst til vest, og ingen forventet nå at han skulle dra videre. Han virket har5

67248 Nattanker – s. 5

21.08.2025 14:49

monisk i hjemmet sitt i Kärleksvägen. Og han virket inderlig forelsket i sin Maria.

Brudeparet selv tok interessen for bryllupet deres med ro.

De mente at et ekteskap var noe privat, selv om de fniste av alle spørsmålene som haglet over dem. Hvor skulle vielsen finne sted? Hva skulle bruden ha på seg? Og hvorfor giftet de seg så mange måneder etter forlovelsen? Man syntes å huske at de hadde snakket om et vinterbryllup.

August og Maria ble alltid litt lei seg av spørsmålet om hvorfor bryllupet hadde blitt utsatt. De hadde gått gjennom måneder med uro og engstelse, men den historien var enda mer privat enn den om bryllupet deres. De kikket taust på hverandre, som for å forsikre seg om at alt var i orden nå, at det ikke var noe mer som skulle forsinke planene deres.

På den annen side: De hadde det virkelig ikke travelt. De hadde jo allerede gjort det største sammen – skapt datteren Sofia. Alt annet kunne vente. August hadde aldri vært så lykkelig som i disse årene på Hovenäset. Og aldri like trygg. Det var i hvert fall sånn til det langsomt gikk opp for ham at det fantes en familiehemmelighet han aldri hadde fått vite om.

En hemmelighet som han ikke engang kunne ane konturene av, men som nektet å forsvinne fra bevisstheten hans.

Samtidig, på et helt annet sted, hadde verden gått i knas for noen. En mann bar rollen som jeger, og i likhet med August lette han etter en sannhet som hadde blitt holdt skjult for ham i flere år.

Bakken skalv da han nærmet seg Bohuslän.

Og da skjelvet omsider nådde August og Maria, skulle de snu seg mot hverandre i forundring: Hva er det som skjer?

67248 Nattanker – s. 6

21.08.2025 14:49

14. mai

«Endelig»

67248 Nattanker – s. 7

21.08.2025 14:49

67248 Nattanker – s. 8

21.08.2025 14:49

D

et var ikke mulig å vente lenger.

Det var bare én måte å eie en historie på, og det var ved å være først ute med den. Det hadde Bella skjønt allerede som barn. Og ingen historie hadde vært viktigere å eie enn akkurat denne.

Hun gikk med lette steg mot ytterdøra, smidig som en rutinert innbruddstyv. Mamma hadde sovet da Bella snek seg inn i huset noen minutter tidligere, og det gjorde hun fortsatt. Den ene snorkingen etter den andre duret ut fra soverommet hennes. Det beroliget Bella. Mamma trengte ikke å vite hvorfor hun kom hjem midt på natta og hentet noe hun hadde gjemt innerst i klesskapet. Noe hun alltid hadde visst at hun ikke kunne kvitte seg med, og som hun nå omsider hadde fått bruk for.

Hun holdt pusten da hun lukket døra og låste etter seg.

Det måtte ikke ende dårlig, minnet hun seg på. Det kunne hende at flere enn henne var lei av bekymringen.

Det var det hun ønsket, men en hul følelse i brystet fortalte henne noe annet. Den til og med advarte henne. Hun måtte ikke ta for gitt at de kunne bli enige. Hun måtte tenke nøye igjennom strategien sin, forberede seg på det verste, men håpe på det beste. Det var det farfar alltid hadde sagt man skulle gjøre i vanskelige situasjoner, og det hadde hun hatt nytte av før.

Men denne gangen var ulik de andre. Man kunne til og med si at hun aldri hadde stått overfor noe lignende. Hun hadde absolutt prøvd å se kritisk på planen sin, men det fantes egentlig ingen fornuftig måte å beregne utfallet av dette 9

67248 Nattanker – s. 9

21.08.2025 14:49

på. Flere ulike scenarioer spant rundt i hodet hennes, og hun var bare trygg på ett av dem. Alt måtte fram nå.

Hun skvatt da en grå katt krysset veien foran henne. Bella tvang seg til å puste dypt. Trakk opp skuldrene da hun kjente vinden mot kinnene. Luften var kald og frisk. Nettene ville forbli kjølige til havet hadde blitt varmet opp.

Bella hadde ikke brydd seg om været før hun ble sammen med en kunstner. En som ustanselig snakket om lys og mørke og hvordan dette påvirket forskjellige bilder. Hun elsket å høre ham beskrive håndverket sitt. I ettertid virket det så rart at hun ikke umiddelbart hadde skjønt at han var den selvfølgelige personen for henne. Hun hadde faktisk til og med utelukket ham, tenkt at de ikke passet sammen.

Så feil hun hadde tatt.

Bella leide sykkelen stille ut fra innkjørselen og kastet et blikk over skulderen på huset hun nettopp hadde listet seg ut fra. Dette var den siste våren hennes hjemme. Så skulle hun begynne å studere. Sannsynligvis i Göteborg, eller et annet sted. Det viktigste var at hun ikke havnet for langt unna kjærligheten. Foreløpig hadde hun ikke sagt et ord til mamma. Hun skulle få høre om alt siden.

Sykkelen vinglet da hun tok det første tråkket.

En gang i tiden hadde hun hatt en kropp som fungerte som alle andres, og da hadde sykkelen aldri vinglet. Men nå var det annerledes, og sånn ville det fortsette å være.

Bella kastet et kjapt blikk på klokka.

Det nærmet seg midnatt.

I Kungshamn var stillheten total. Ingen biler var i bevegelse, og ingen mennesker heller. En fremmed kunne tro at det hadde skjedd noe alvorlig, at krigen hadde kommet til byen og tvunget alle på flukt. Men for en som Bella, som hadde vokst opp på stedet, var opplevelsen en annen.

Det var slik det så ut når et lite tettsted hvilte.

Bella tråkket fortere.

Hun hvilte ikke, og det gjorde heller ikke de hun skulle møte.

De hadde vært helt enige om ikke å diskutere noe på chat 10

67248 Nattanker – s. 10

21.08.2025 14:49

eller telefon, de skulle møtes i stedet. Bella husket nøyaktig hva hun hadde sagt i løpet av den korte stunden de hadde avtalt alt det praktiske: Jeg kan ikke leve på denne måten lenger. Som i et vakuum.

Særlig ikke nå.

Ingen av de andre hadde betalt en så høy pris som henne for det som hadde skjedd. Ingen. Altså måtte de høre på henne nå.

Bella holdt hardt i styret.

Beina jobbet for å få henne oppover gata som hevet seg til en bakke. Så trillet hun nedover, hele veien mot havet.

Endelig skulle hun bryte stillheten.

67248 Nattanker – s. 11

21.08.2025 14:49

15. mai

«Blod»

67248 Nattanker – s. 13

21.08.2025 14:49

Sveits

H

va hadde skjedd i den sveitsiske hovedstaden Bern i 1962?

Garantert veldig mye, men for August Strindberg var det kun én ting som var av interesse: Hva var det som hadde lokket faren og farfaren hans til å reise dit akkurat det året?

For en utenforstående kunne spørsmålet sikkert virke underlig, voksne fedre og bestefedre kunne vel reise til hvilket land de ville, men for August var det et viktig spørsmål.

Faktisk så viktig at han nå betraktet Bern som en portal til en del av fortiden hans som han ikke hadde fått ta del i.

Spørsmålet var bare hvordan han skulle komme videre.

Kanskje vi må gi opp, tenkte August. Kanskje jeg aldri vil få greie på hva de gjorde her.

Han og bestevennen Henrik satt under en parasoll midt i Bern og drakk en kald ettermiddagsøl. Uteserveringen lå på en vei med et av byens mest sjarmerende gatenavn: Kramgasse. Navnet var i hvert fall sjarmerende hvis man valgte å lese det på svensk. Både August og Henrik kunne trengt en klem. Dessuten lå ølbaren bare et steinkast fra et hus der Albert Einstein hadde bodd i noen år, og Henrik mente at det borget for at de hadde gjort et godt valg.

Det var stille ved bordet. Ikke fordi de hadde blitt uvenner, men fordi de trengte å lade opp. Hjemreisen var bare noen timer unna, og de måtte ta en beslutning. De hadde reist til Sveits med et veldig tydelig oppdrag, og samme hvordan man så på det, hadde de ikke hatt noen særlig suksess. Rent konkret jaktet de på en familiehemmelighet, og like konkret hadde de kommet til kort.

15

67248 Nattanker – s. 15

21.08.2025 14:49

Familiehemmeligheten hadde sneket seg inn i livet til August da fortiden dukket opp og banket på døra hans på sensommeren året i forveien. Bokstavelig talt. Det var eksen hans, Helene, som kom, og hun hadde med seg en hilsen fra de døde: et fotoalbum med bilder fra en reise til Sveits, som faren og farfaren til August tydeligvis hadde foretatt i 1962, mer enn ti år før August ble født. Og i albumet var det klistret fast en konvolutt som faren hans hadde lagt en nøkkel i og skrevet «Til Mays hus» på.

August hadde aldri hørt om noen May. Han hadde heller aldri hørt foreldrene snakke om at de skulle ha vært i Sveits.

Han skjønte faktisk ingenting av det Helene hadde hatt med seg Og han kunne aldri ha forestilt seg hva som ville skje da han begynte å undersøke bakgrunnen til bildene og den møysommelig arkiverte nøkkelen. At nysgjerrigheten skulle ta ham helt til et regnfullt Sveits og en uteservering i en gate som het Kram.

Parasollen de hadde klemt seg sammen under, beskyttet mot nedbøren. Det var regn uten vind, og et slikt vær var mye lettere å takle enn de ville stormene som av og til dro inn over Bohuslän. Dessuten var luften i Bern så varm at man ønsket å både spise og drikke utendørs. Det var sånn August husket været i Sveits fra tidligere turer til landet (mildt selv om det regnet), men da hadde han vært der som kapitalforvalter. En annen tid, et annet liv.

Et mye mindre herlig liv, minnet August seg på.

Det føltes viktig å huske det, for turen hadde altså ikke blitt som de hadde håpet. August kunne ikke noe for at han var skuffet. Det var Henrik også, men han var framfor alt sint. Det var sånn han pleide å reagere når han ble frustrert, og denne gangen var intet unntak. De hadde kjent hverandre siden de var små, og forskjellene i temperament hadde alltid vært store.

– Du er for naiv og romantisk for ditt eget beste, hadde Henrik sagt da August flyttet til vestkysten. Det er som om 16

67248 Nattanker – s. 16

21.08.2025 14:49

du går beruset gjennom livet og tar den ene ufornuftige beslutningen etter den andre.

Men der tok han feil.

Det hadde vært Augusts bestemte (edrue) overbevisning at livet i Stockholm holdt på å gjøre ham ulykkelig, og at han måtte flytte. Og han hadde vært hundre prosent nykter da han konstaterte at fortiden hans rommet noen hemmeligheter, og at nøkkelen til disse kanskje var i Sveits, hos en advokat ved navn Ismael Thelin.

August hadde bare møtt advokaten én gang, og det var i forbindelse med oppgjøret av foreldrenes dødsbo for tre år siden. Den gang hadde ikke August visst at albumet og konvolutten med nøkkelen i eksisterte, og han hadde ikke trodd at han og advokaten kom til å ha noe med hverandre å gjøre igjen.

Hadde Ismael Thelin fått bestemme, ville det forblitt sånn.

Det hadde han vært veldig tydelig på.

«Du ber meg avsløre familiehemmeligheter som jeg har sverget på aldri å si et ord om», hadde han skrevet til August etter at han tok kontakt og spurte om han visste noe om reisen som var dokumentert i albumet.

Fram til da hadde August faktisk ikke vært klar over at det fantes noen hemmelighet, men etter at han fikk beskjeden fra advokaten, var det ingen vei tilbake.

Han bare måtte få greie på hva hemmeligheten var.

Måtte.

Derfor var det vanskelig å svelge Ismaels taushet. Han var med på noen av bildene i albumet og hadde åpenbart vært med på turen. Han og en fjerde person: en ung kvinne som August ikke dro kjensel på.

Jeg blåser i hva du lovet foreldrene mine – de lever jo ikke lenger, hadde han tenkt.

I Augusts verden var ikke familien hans av den typen som hadde en masse hemmeligheter. Det handlet til en viss grad om at familien hans var veldig liten. Han hadde ingen søsken, og besteforeldrene hans var også borte. De som var igjen, var August og hans ett år gamle datter Sofia, og hans 17

67248 Nattanker – s. 17

21.08.2025 14:49

elskede Maria og vennen Henrik. Det var ingen ankere bakover – alle levende krefter i den nærmeste flokken hans handlet om her og nå.

Det var kanskje derfor han ikke kunne la fortiden være.

Spørsmålet var bare hvordan de skulle gå fram. Før de dro fra Sverige, hadde de prøvd å nå Ismael på telefon og mail, men han hadde bare svart med en kort melding der han henviste til forrige mail. Han ville ikke møte ham. Ikke nå og ikke senere.

Det kunne de selvfølgelig ikke akseptere, og derfor hadde de reist likevel. De hadde hatt en adresse til Ismaels kontor i Bern, men da de kom dit, var lokalet tømt og til salgs. Noen boligadresse fikk de ikke tak i. Dessuten hadde de ikke klart å identifisere mer enn snaut halvparten av alle stedene som var foreviget på diverse bilder i albumet, og satt igjen med null og niks. Bygninger som en gang hadde huset diverse etater, var i dag bolighus eller sto bare tomme. Det var ingenting igjen å se av den historien som skjulte seg i bildene.

Det hindret imidlertid ikke August i å konstatere at det var mye annet å like i Bern. Jakten på både Ismael og bygningene som var fotografert, hadde de rullert med luksusbetonte restaurantbesøk. Flammkuchen på Volkshaus og røsti på Kornhauskeller. Maria hadde ønsket seg sjokolade, og August hadde besøkt flere forskjellige konfektbutikker før han til slutt handlet på Läderach, hans eget favorittmerke når det gjaldt sveitsisk sjokolade.

– Hvorfor gikk du til så mange forskjellige steder hvis du hele tiden visste hva du ville ha? hadde Henrik murret.

– Jeg tenkte at det hadde kommet noe enda bedre siden sist jeg var i Sveits, hadde August svart.

Men det hadde det ikke. Sveits åndet i det hele tatt uforanderlighet. Ingen av dem hadde vært i Bern mer enn noen få ganger, men de kjente seg igjen, begge to. En av Europas eldste byer, og dessuten veldig godt bevart. Henrik insisterte på at de skulle bo på Bellevue Palace, og han fikk det som han ville.

De hadde fått rom med utsikt til fjellene og elven Aare, 18

67248 Nattanker – s. 18

21.08.2025 14:49

som skar gjennom byen. Vakkert å se på, men en utsikt de kun hadde viet noen få minutter. I lett duskregn hadde de vandret rundt i de trivelige gatene, gjennom den kulturmerkede gamlebyen, og av og til kastet seg i en taxi fordi Henrik hadde «funnet et spor». Men de kom ikke videre. Hvis Bern visste noe om Augusts familiehemmelighet, var byen virkelig gjerrig med kunnskapen.

– Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, sa Henrik skarpt.

Den jævla advokaten skal ikke tro han slipper unna.

August la det ene lange beinet over det andre og lente seg tilbake på den harde pinnestolen.

– Vet du, sa han til Henrik. Nå har vi vært her i tre dager, og jeg tror vi må stikke fingeren i jorda. Vi kommer ikke til å finne ham.

Det sved å si det høyt, det kunne ikke benektes.

– Vi har faktisk en mulighet igjen, sa Henrik.

Han satte fra seg ølglasset med et smell. August så på vennen sin og konstaterte samtidig at det hadde sluttet å regne.

Han klarte ikke å la være å le av Henriks bistre oppsyn. Det hadde vært hans idé at de skulle reise til Sveits, og han tålte tydeligvis ikke et nederlag.

– Og hva er det for en mulighet? spurte August.

– Vi kan dra hjem til ham, sa Henrik og så på mobilen.

– Hjem? sa August. Vi vet jo ikke hvor han bor.

Henrik viftet med mobilen.

– Nå gjør vi det, sa han. Jeg har trukket i noen tråder og fått en adresse. Jeg fikk bekreftet den nå. Og jeg vil vi skal dra dit. Som et siste forsøk.

August sperret øynene opp og kjente at hjertet gjorde et hopp.

Fått en adresse.

Så typisk Henrik.

– Hvordan i helvete klarte du det? spurte August.

– Vil du virkelig vite det? sa Henrik.

August holdt på å begynne å le.

– Nei, sa han og smilte.

Utflukten til Sveits hadde blitt mystisk allerede i planleg19

67248 Nattanker – s. 19

21.08.2025 14:49

gingsstadiet. Det var flere år siden han og Henrik hadde reist noe sted bare de to, og det alene gjorde reisen til et eventyr.

– Jeg syns vi skal dra med det samme, sa Henrik. Så advokaten ikke rekker å forsvinne igjen.

– Da får vi kanskje tak i kona hans i stedet, sa August.

– Jeg tror ikke det, sa Henrik tørt. Jeg har nemlig sjekket det også. Han og kona Margit ble endelig skilt for en måneds tid siden. Men det har jeg kanskje glemt å nevne?

August lo. Turen hadde blitt så viktig for Henrik. Nesten viktigere enn den var for August.

Han kjente at han ble rørt.

De skulle ha reist til Sveits på høsten, men da hadde livet braket sammen. August orket nesten ikke å tenke på de fæle månedene. Alt hadde blitt utsatt, og alt hadde blitt endevendt. Verken Maria eller August hadde følt for å gifte seg i den unntakstilstanden de hadde blitt kastet inn i.

– Vi venter, hadde Maria sagt. Vi venter.

Hun hadde ikke klart å sette ord på hva de skulle vente på, og det hadde heller ikke vært nødvendig. De ville ikke gifte seg før ro og orden var gjenopprettet, før de kunne være sikre på at alt var i orden. At Henrik kom til å overleve sykdommen han hadde blitt diagnostisert med. Testikkelkreft.

En variant det var gode sjanser for å helbrede, men som likevel skremte vettet av August, og selvfølgelig i enda større grad Henrik.

Det hadde vært en veldig underlig tid mellom da og nå.

August hadde aldri vært så rastløs. Maria hadde etter nyttår begynt å studere kriminologi deltid, som fjernstudent i Göteborg, men August hadde hatt behov for å konsentrere seg om noe mer konkret. Noe kreativt og lystbetont.

Og det var sånn det hadde seg at han hadde fått bygd om andreetasjen på eiendommen i Kungshamn til pensjonat.

I første etasje lå bruktbutikken, som før, men i etasjen over var endringen dramatisk. Fem fine rom ventet på gjester.

Den første skulle faktisk komme allerede i løpet av kvelden.

August følte en nesten barnlig iver etter å få høre hva gjesten syntes om hans nye sted på jord. Han hadde brukt utro20

67248 Nattanker – s. 20

21.08.2025 14:49

lig mye tid på å gjøre rommene koselige og trivelige, og han håpet og trodde at det ville merkes.

Byggingen av et pensjonat hadde på mange måter vært en mental livbøye som August hadde klamret seg til. Månedene hadde gått før Henrik var på den andre siden av behandlingen, og nå var de endelig i Sveits, og ifølge Henrik hadde de omsider klart å spore opp Ismael Thelin.

– Du har rett, sa August bestemt. Vi drar hjem til Ismael med det samme.

Ansiktet til Henrik sprakk opp i et bredt smil.

Skyene spredte seg. En strime av sol fant veien ned på Kramgasse og parasollen. August reiste seg raskt og myste mot solen.

Kanskje han nå ville få greie på hva som lå skjult i fortiden.

67248 Nattanker – s. 21

21.08.2025 14:49

Kristina Ohlsson (f. 1979) vokste opp i Kristianstad og tilbrakte som barn sommerferier i Hovenäset, der hennes farmor og farfar hadde sommerhus. Som voksen flyttet hun til Stockholm og har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm og for OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa) i Wien.

I 2009 gjorde hun drøm til virkelighet da hun debuterte med kriminalromanen Askepott, den første i serien om Fredrika Bergman og Alex Recht. Siden 2012 har hun vært forfatter på heltid. Bøkene hennes er oversatt til mer enn 30 språk og er solgt i 4,3 millioner eksemplarer på verdensbasis.

På det idylliske Hovenäset forbereder man bryllup mellom August og Maria Martinsson, men lykken trues fra flere hold. August graver desperat i fortiden for å avdekke en familiehemmelighet, men ser ut til å bli motarbeidet av alle han henvender seg til. Og noen sender anonyme, ubehagelige meldinger til Maria. Er det en av hennes tidligere saker innen politiet som spøker?

En August Strindberg-krim STRINDBERG-SERIEN:

Samtidig oppsøker en mann politiet for å fortelle hva han så en kald natt ute på et av skjærene. En ung kvinne som kom løpende i full panikk, lettkledd og haltende.

Maria og kollegaen Ray-Ray gjør et makabert funn på stedet: en benprotese i metall med tydelige blodspor. Hva var det egentlig som skjedde den kvelden? Og hvorfor er den fremmede nordmannen, som har reist hele veien fra Tromsø til Kungshamn, så interessert i hva som skjedde den natten på skjæret?

Nattanker av Kristina Ohlsson er femte bok i suksesserien om August Strindberg.

Nattanker er oversatt av Inge Ulrik Gundersen, medlem av Norsk Oversetterforening.

Kristina Ohlssons bøker er oversatt til mer enn 30 språk og er solgt i 4,3 millioner eksemplarer.

Stormvakt og Isbryter er de to første bøkene i en ny krimserie med handling lagt til Sveriges vestkyst, og med politietterforsker Maria Martinsson og brukthandler August Strindberg som hovedpersoner.

Omslagsdesign: Maria Sundberg / Art by Sundberg Omslagsfoto: Roine Magnusson / Johnér. Adobe Stock.

Forfatterportrett: Anna-Lena Lundqvist

«Strindberg-serien hviler på en grunnmur med en trygg og sympatisk hovedperson, passe mye drama i relasjonene, og alltid med en raus dose feelgood i spenningsmiksen.»

Göteborgs-Posten