PASCALENGMAN KRIGEN
Oversattfrasvenskav IngeUlrikGundersen
Tilfamilienmin. Linnea,BenjaminogSienna.
Mariefredsanstalten,februar2017
«hei,mamma,»sier JosefMehrabidempet,samtidigsom hanharvanskelighetermedåmøteblikkethennes.Hver ganghunbesøkerham,skammerhansegoverathunskal værenødttilåsehamslik.
HanerkleddiMariefredsanstaltensgråjoggedress,oghar plasttøflerpåføttene.Hungranskeransiktethans.Deteret alvoriuttrykkethennes,kanskjeogsåsorg,tenkerJosef.Så strekkerhunframarmene,drarhaminntilsegogklemmer hamhardt.
«Guttenmin,»sierhun.«Lilleguttenmin.»
Hanlukkerøynene,snuserinnduftenhennes,hunlukter somhunhargjortunderheleoppvekstenhans.
«Kom,såsettervioss,»sierhan.
Deslårsegnedpåhversinsideavbordet.
Hanerdømttilfengseliettogethalvtår,menvilbliløslattnårhanharsonettotredeleravstraffen.Pengenehan harspartoppiløpetavdeårenehanharjobbetforfamilienMansour,erborte.HanhaddegravddemnediskogeninærhetenavSollentuna.Haddealleredehoppetavog skullebegynneetnyttlivpåGotlandsammenmedkjærestenMelinaSantos.Mendahanskullehentedesekshundre tusenkroneneisedler,blehanpågrepet.
NåerJoseflikeblakksomdahanbegynteåjobbefor Mansourenesomfjortenåring.Hanbegyntesomkurer,førte kokainoverØresundbroen.Dahanblepågrepetislutten av2016,varhanendelavdeninnerstekretsen.Nestenen delavfamilien.DetvarhansombygdeoppkanalenMansourenenåbenytterforåtainnnarkotikatilSverige.Kla-
nenharkontrolloverfirmaetsomstårforrenholdetav tysklandsfergeneogtarilandkilovismedkokainhveruke. Hanfyllertjueiseptember.
«Jegergladforatduerherigjen,»sierhan. Hunnikkersakteutenåtablikketfraham.
«Melinaringte.Vimøttes.Hunergod,Josef.Virkelig god.»
Hansmiler.
«Ja,deterhun.Jegharhattflaks.»
JoseftroddeMelinavillegåfrahamdahanblepågrepet. Menhunvarderheletidenunderrettssaken.HunogFatima bytterpååbesøkeham,tartogettilMariefred.Tankenpåat Melinaerderuteogventerpåham,gjørathanholderut.
«Vidrakkkaffeogpratet,»sierFatima.«Nårdukommer ut,skalviblienfamilieigjen.Kommeossgjennomdette.»
«Jegerleifordetsomskjedde,fordetjeggjorde.»
Hanvetikkehvormangegangerhanharsagtdet,likevelfølerhanbehovforåunderstrekedetvedhvertbesøk. Morenhanshargjortaltforham.Jobbetdobbelt,pleiet deeldreforhjemmehjelpenpådagtidogvasketfergeneom morgenen.Likevelsitterhanher.
Hunlenersegfram,bordplatasomskillerdem,erripete.
«Ikketenkpådet.Nåmåvibareseframover,planlegge fornårdukommerut.JegharsnakketmedPeter,sønnentil Harriette.Huskerduhenne?»
Detgjørhan.Hunvarenavgamlingenemorentoksegav daJosefvarbarn.Hunerdødnå.MenJosefkommeraldritil åglemmehenne.Detvarhunsomgahamenhelkassemed AstridLindgren-filmerpåVHS.Hanogbestekameraten Omarkanhverenestereplikkfradem.
«Ja,selvfølgelig.Hunvaralltidsnillmotoss.»
Morennikker.
«DumøttePeterdaduvarliten.Hanharetfirmasomleier utvaktmestere.Hanharlovetåhjelpedegnårdukommer ut.Detordnerseg.Duharhelelivetforandeg.»
SidenJosefhavnetpåMariefredsanstalten,harhanhver kveldliggetisengapåcellaoggrubletpåframtiden,hvordan
hanskalforsørgeseg.HanvetatMelinakommertilågåfra hamhvishangårtilbaketilfamilienMansour.
Hunerdetbestesomharskjeddham. Hanelskerhenne.
Hunstillerkravtilham.
Hunvardenførstehantordeåbetrosegtil.
Mendethandlerikkebareomhenne.Hanvilslippeå sesegoverskulderen,blienvanligborger.Gjøredetrette. IløpetavårenemedMansour-klanenharhangjorttingsom holderhamvåkenomnettene.
Detorkerhanikkelenger.
Hanmåbryte,ellerskommermennesketihamtilådø. «Takk,mamma,»sierhan.
«Duskulleringehamsåsnartsommulig.Hanvillesnakke meddeg,fortelledeghvasomgjelder,sånnatduerklartilå begynneåjobbenårdukommerut.»
«Ok,detskaljeggjøre.»
Morenlenersegtilbakepåstolen.
«Hvahardugjortsidensist?»spørhun.
Joseftrekkerpåskuldrene.
«Spiltsjakk.Lestbøker.Deterikkesåmyeannetågjøre herinne.»
DELI
kapittel1
Mars
femtenårgamle Markoslårøyneneoppogblunkernoen ganger.Rundthamliggerdettresmåkropperogsøkervarmenhans.Deterukomfortabelt,menfølesvelkjentogtrygt. Minna,denminste,erfem.Hunliggermedansiktethelt inntilhans.Deblåøynenebetrakterhamforsiktig.
«Godmorgen,»hviskerhanogsmiler.
Johanna,somernesteldstogtreåryngreennham,liggerifotendensammenmedniårgamleLuka.Beggesover medåpenmunn.Deharvokstihøydensidensisthanså dem,mendeharogsåblitttynnere,ogharskittrenderi ansiktet.
«Skalviståopp?»
Minnanikkersjenert.
Markodrarsegopp,stillersegmedryggenmotsengaså Minnakanklatreopp.Medhennepåryggenskreverhan overlekeneogklærnepågulvet.Hanåpnersoveromsdøra oggårutikorridoren.Hørersnorkingfrarommettilmoren. Hanstengerdøraforathunikkeskalvåkne,ogfortsetter innistua.
HanslårpåTV-enogplassererMinnaisofaen,førhan fortsetteraleneutpåkjøkkenet.Dertennerhanlysetog fjernersporeneettermoren.Kasterentomflaskesomlukteralkohol,isøpla.Vaskeroppglassetoghellersigarettstumpeneutavaskebegeret,skyllerdet,tørkeravbordetog lufter.
Hanåpnermatskapet.Ikkenoebrød.Derimotlittmelog sukker.
Ikjøleskapet:Tobrunflekkedebananer,eneggekartong
somfaktiskinneholderetegg.EngammelLätta-pakkemed ensmørklatti.
Hanmåspørremorennårhunvåkner,omhunharnoen penger,såhankangåoghandle.Hanharlitt,mendetrekker ikkelangt.Hantarframenstekepanne,skrubberbortdet størknedefettet,tørkerdenogsetterdenpåkomfyren.
«Harvinoeåspise?»
Hansnurseg,Johannaståridøråpningen.Detbrune,fete hårethengerframoverskuldrene.
«Jegskaltilålage.»
«Hvablirdet?»
«Bananpannekaker.»
Hunlyseropp.
«Duerherlig.Jegharsavnetdem.»
Hundrarutenstologsettersegmenshanmoserbananene medengaffelogvispersammendeigen.
«ErLukaoppe?»spørhan.
«Ja,hanserpåTVmedMinna.»
Hangjesper,tarframmobilen.Sju.Deskalværepåskolen ogibarnehagenomentime.Hanleggersmøretistekepannen.
«Hvordanhardetværther?»spørhan.
Huntrekkerpåskuldrene.
«Somvanlig.Ihvertfallikkeverre.»
«Ogmamma?»
Johannablirmørkiblikket.
«Ikkesåbra.»
Datoavpannekakeneerferdige,kjennerhanplutselig søsterensarmerrundtseg.Hansnurseg,besvareromfavnelsen.
«Hvorharduvært?»spørhun.
Detsvirihalsen.Hankremtermensbildenestrømmer framforham.HvordanhanløftetpistolensinogskjøtSalmanEl-HajjiutenforGucci-butikkenrettoverforBerzeliiparken.
Detvarhamellerdere,vilhanforklare.Detruetmedå kommehitogskadederehvisjegikkegjordedet.
«Herogder,»sierhan.
HantenkerpåmånedenemedJosefMehrabiiRinkeby, etterathanrømtefraungdomshjemmet.Hanblekjørtut iskogenavtomedlemmeravMansour-familien,menJosef Mehrabireddetham.Betaltegjeldenhansoglothambohos seg.Markoharaldriværtlykkeligere,hanhaddetilogmed egetrom.Hanfårlittdårligsamvittighetnårhantenkerpå det.MennåerJosefborte,hansitterifengsel.OgMarko haretlivpåsamvittigheten.EtterdrapetpåSalmanEl-Hajji harhansovetitrappeoppgangerogforlattehusrundti Stockholm.
«Hvorlengeblirdu?»spørJohanna.
«Sålengejegkan,»sierMarko.
Detfreseristekepannen,hanløsriversegogsnurbananpannekakene.
Hanmerkeratsøsterenblirleiseg,ogskulleønskehan kunnegihenneetannetsvar.Menhanvilikkelyvefor henne.Sosialenleteretterham.Hvisdefinnerham,kommer detilåsendehamtilbaketilhjemmet.Hanantaratdehar værtherogså,menhanharværtpådenandresidenavbyen. Deharforhåpentliggittoppnå.
«Kanduklepådem,såkommerjegmedpannekakene?» «Detfinsikkereneklær.»
«Tademinstskitne,jegskalreserveretidivaskekjelleren.»
Johannaforsvinneruttilsmåsøsknene,hanhørerathun hjelperdemtålmodigmedklærne.Denlysestemmenhennes erakkompagnertavbrusetfraTV-en.Hanvaskerkjapttre tallerkener,tørkerdemmedermetpågenserenhanharsovet i,ogleggertrepannekakerpåhvertallerken.Såbærerhan demutistua.
HanprøveråskrapebortenflekkfragenserentilLuka. «Jegharikkerukketåvaske,»sierJohanna. Klærneerflekketeogskrukkete,lukterskittentøykurv. Hanhåperatdeikkeblirertetpåskolen.Trorikkeat Johannablirdet,hunertøff,tarpåsegenmaskemeddet sammehungårutdøra,menLukaermykere.Markotenker
athanmålærehamåståoppforsegselv,ikkeblitråkket på.DetgjørvondtatsnilleLukamålæresegåskadeandre, mendetblirverrehvisdeandreungenepåskolenserham somsvakoggårløspåham.SamtidigvilMarkoathanfortsattskalfåværebarn,sålengesommulig.MenMarkohar etansvar,farendereserdød.
«Godt,»sierlillebrorenogkastersegoverenavtallerkenene.
MinnakrabberoppifangettilMarkoogkrøllersegsammen.Hanmaterhennemedsmåbiter.Kjennersultenrivei magen.MerkeratJohannaiakttarham.
«Skalikkeduhaen?»spørhunsurmulende.
Hanristerpåhodet.
«Nei,jegerikkesulten.»
«Ikkejegheller,»sierhunogreisersegfrasofaen.«Taden sistemin.»
Hanvetathunlyver.Deeralltidsultne.Menførhan rekkeråtakkenei,harhungåttavgårdemotsoverommet.
TrekvartersenerehjelperhanLukaogMinnapåmed yttertøyetogsekkene.
«DulevererMinnaførst,ikkesant?»
Johannanikker.Hununngåråsepåham.
«Hvaerdet?»
«Ingenting,»sierhunsurt. LukadyttertilMarko.
«Erduhjemmenårvikommerhjem?»
Markobøyersegnedogklemmerham. «Ja,selvfølgelig.»
Hanmerkeratsvaretikkebaregjørhamglad,men Johannaogså.Hunprøveråskjuledet,mendetrykkeri munnvikene.Hunmåhatattmyeansvarmenshanharvært borte.
«Sessenere,»sierhanogåpnerinngangsdøra.Høreratde forsvinnernedgjennomtrappeoppgangen.
HanhåperathankanværehjemmeiAlbyenstund,ihvert fallnoenuker,dennegangen.
Markoharvasketopptallerkenene,sattpåtomaskiner
medklærivaskekjelleren,dahankjennersigarettluktenfra soverommettilmoren.
«Hallo?»roperhunmedhesstemme.«Hvemerdet?»
Hangårdit,sigarettengløderoransjeitussmørket. «Determeg,mamma.»
«Marko?»sierhunoverrasket.
Hantrykkerpålysbryteren,mendetskjeringenting.Den naknelyspærahengerdøditaket.Handraripersiennesnorenforåslippeinnlys.Hunglippermedøynenemot ham.Soverommeterrotete,klærneliggerihaugerpågulvet. Morenserslitenut,storeringerunderøynene.Hansetterseg ifotenden.
«Sosialenharværtherogspurtetterdeg.Mendeterlenge siden.Tremåneder?Kanskjemer.»
Hunserforvirretutdahunslåravaskeniaskebegeretpå nattbordet.
«Jegharholdtmegunna.»
«Duharalltidværtensmartgutt.Jegergladduer hjemme.»
Hunstrekkerhåndenutetterham.Hantarden. Hunharblitteldre,tynnere.Tenneneermisfarget.Enflis avdenenefortannenerhvitereenndeandre.Denbiten eravplast,limtpåetteretfall.Hanvetathunikkealltidharværtsånn.Harminneravhenne,ferskeminner, bareetparårgamle,derhunvarlivskraftigogsterk.Da hanogsøsknenelentesegmothenneoghunfortsattklarte åstårett.Nåorkerhunknaptåbæredentynnekroppen sin.
«Hardunoenpenger?»spørhan.«Viharikkenoe mat.»
Huntarettrekk,risterpåhodet.Hunjobberienskjønnhetssalong,setterløsvipperpåkvinner.
«Ingenting.Fårikkelønningførom…» «Tredager.»
«Ja,tredager.»
Hannikkersammenbitt.Tenkerpåspritflaskenpåspisebordet.Detersmuglersprit,kjøptavenellerannennabo,
mendenkosterlikevelhundreogfemtikroner.Deternok tilflerepakkermedpastapåLidl.Dekunnespistitredager, sluppetåværesultne.
Hunklemmerhåndenhans.
«Unnskyld,»hviskerhun.
«Detgjøringenting,mamma,jegfikserdet.»
Hanreisersegfrasenga.
«Takk.»
«Hvagjørviher?»FadiMansoursersegrundtpåthairestauranteniSolnasenteret.
MuhammedMansourpekerpåtallerkenenforanfetteren,somharsonetferdigetparukertidligere.Etparbord bortenforsitterpolitikvinnenErikaSjöbergsammenmeden kollega.
«Barespisnudlenedine.Jegskalsnartfortelledegdet.»
EtterenstundreiserErikaogdenandrekvinnensegog går.
«Serduhunsomgårder?»spørMuhammeddempet.
«Hvemavdem?»
«Hunblonde.»
«Hvaerdetmedhenne?»
Muhammedsmiler.
«Hunerpurk.»
«Ok?»
«Jegharpulthenne.»
«Seriøst?Hvordan?»
«Hunkjøptekolaavoss.Jegtokkontakt,spandertenoen grampåhenne.Huntrorjegerforelsketihenne.Tarrisiko foross.»
Muhammedtarenslurkavbrusen.
«Hunogkollegaenhennessåatviparkerte,ognåskal huntilbaketilpolitihusetogsjekkeregisteret.Vikommertil åfågreiepåaltdeharomoss.Såsenderhunenrapporttil etterretningsavdelingenderes.»
Fadiseruforståendeut.
«Kanhunikkebaresjekke?»
Muhammedristerpåhodet.
«Allesøkblirloggetietsystem.Vimågjøredetpå dennemåten.Hunogkollegaenmåseoss,ellerskanhunfå problemer.»
DeterErikasomharforeslåttdenneløsningen,etterat hanbahennefinneuthvilkeetterretningsopplysningerpolitietharomMansour-familien.Desistemånedeneharflere familiemedlemmerblittstoppetipolitikontroller.Dehar hattspanerepåseg,mistenktattelefonenedereseravlyttet. Meningenavdemharblittpågrepet.Foretparukersiden avtokpresset.Kanskjedetkommeravatpolitietharfått andreopplysningeriforbindelsemedkonfliktenesomhar blussetopprundtiheleStockholmsområdet.Denneukahar tomennblittskuttogdreptidesørligeforstedene,ogdethar flyttetoppmerksomhetendit.
Tidspunkteterperfekt,Muhammedharenforretningsidé somkandrainnstorepenger.
«Nårvivethvapurkenharpåoss,kanvisetteigang,» sierMuhammed.
Tallerkenenertom,hanlenersegtilbake.
«Vikommertilåtjenesinnssyktmyespenn,»sierFadi. «Enfuckingsmeksikaner.»
Amir,slektningenderesiTyskland,harkontaktet Muhammedmedettilbud.Demeksikanskekartelleneleier utmetamfetamin-kokkerforåetableredopetpådeteuropeiskemarkedet.Detkreverekspertiseåframstilledetkraftige, syntetiskestoffetpåriktigmåte.Kartellenehenterkokkene rettfrakjemikerutdanningenpåuniversitetene.
MuhammedogFadiskalleieenmeksikanerietår,plasserehamiethusietellerannethølderhanskalprodusere høykvalitetsmetamfetaminsomdeskalselgeismåstedene. Samtidigskalhanlæreopptoandre,sådekanframstille vareneselvsenere.
«NåmåjegtilTensta,»sierFadi. «Hvorfordet?»
«Denrødehytta,bror.Deskalgimegenjobb.Tjuelaken imåneden.Hvitt.Detertakketværedeg.» *
Damorenhargåtthjemmefra,synkerMarkonedisofaeni stua.Hanstirreritaket.Ometpartimerbegynnersøsknene åkommehjem,ogdamådetværemather.Deskitneklærne måværerene.Deterviktig.Tankenpåatsosialenskulleta segavnoenavsmåsøsknenegjørhamredd.Hanharvært plassertpåungdomshjemogifosterfamilier,hanvethvadet gjørmedetbarn.
«Ok,påtideåfiksemat,»sierhan.
Markogårutigangenogvelgerenpassendejakke.
Hanlikerikkeåstjele,menhvisalternativeteratenav søskneneskalleggesegsulten,ervalgetenkelt.HantarTbanentilbyen.Stormarkedeneiforstedeneervanskeligere, overvåkingenerstrengere,særligavenungguttsomserut somham.
HanvelgerCoop-butikkenvedOdenplan.
Deterfåfolkilokalet,ogkjøttdiskenerplassertforan delikatesseavdelingen.Hantiltrekkersegumiddelbartblikk frapersonalet,ogavbryter.Skalikkeblitatt, må ikkebli tatt.Dekommerantageligikketilåkunneknyttehamtil drapetpåSalman,menhankommertilåblikjørttilbake tilungdomshjemmet,søsknenebliralene,utenmat,uten beskyttelse.Davetmanaldrihvordandetgår.
HangårbortoverOdengatan,tilenICA-butikk.Taren handlekurv,leggertotomateriden,førhanbevegersegmot kjøttkjøleskapet.Åpnerdet,velgerutenentrecôtepå1240 gram.Leggerdenikurven,førhanbevegerseglangsreolene motpastaen.Hansersegdiskrérundt,putterkjaptkjøtteti innerlommapåjakka,leggertospagettipakkerikurven.På veiforbigodterietleggerhanenslikkepinnetilMinnaikurven.Hansvettermenshangårmotkassa.Detstårengammeldameforanhamogleggeroppvarenemedlangsomme bevegelser.Dahunskalbetale,tarhunopplommebokamed
skjelvendehånd,finnerikkekortetmeddetsamme,også tasterhunfeilkode.Markoprøveråikkevisehvornervøs haner.Dadamenendeligerferdig,blirdethanstur.Han leggeropptomatene,spagettienogslikkepinnenpåbåndet, betalerkontantmedsinesistepenger.Detfølessomom entrecôteniinnerlommaveierettonn,menskvinnenikassa tarimotsedlene.
Dahankommerhjem,leggerhankjøttetikjøleskapet, ogsåløperhannedivaskekjelleren.Hantømmertørkeskapet,bærerklærneoppogsortererdemifirehauger.Serseg rundtileiligheten,flekkerpågulvene,hybelkaninerlangs listene,vindueneerskitne.Renholdetfårhantaimorgen. Lengselenetterbareåstikkeavigjen–gåutgjennomdøra ogslippeansvaret–kommeroverham,menhanfortrenger den.
Deharbareham.
KlokkaharalleredeblitthalvtredaMarkogårtilbarnehagenforåhenteMinna.Hunblirgladdahunserham, løpermothamogkastersegifavnenhans.
Hanfårpåhenneskoeneogjakka.
Dadekommerut,gårdenedtilsentrum.
«Jegharenoverraskelsetildeg,»sierhanogtarfram slikkepinnenhankjøptetilhenne.Hunserstorøydpåden menshantaravpapiret.
«Min?»
«Ja,din,»sierhanogleravdeivrigehendenesomprøver åfåtakislikkepinnen.
Handraropphettaitilfelleenpolitibetjentellerensosialarbeiderskullepasseremensdesitterpåenbenkinærheten avpendeltogstasjonen.Ashraf,sompusherforAlby-nettverket,stårvedtunnelen.HaneretparåreldreennMarko, degikkpåsammeskole.Pleideåspillefotballsammenpå gårdsplassenemellomboligblokkene.Ashraf,somjobberfor gjengenledetavFouadBasha,vinkertilMarko.Enkunde kommerborttilAshraf,degåravsted.EtterenstundkommerAshraftilbakealene.IdethanerpåveiforbiMarkoog Minna,stopperhanopp.
«Lengesiden,bror?Hardeløslattdeg?»
Markoanstrengersegforåhøresvoksenut.
«Jegstakk.Fiksadetikke.»
Ashrafristerpåhodet.
«Enesteriktige,mann,defuckermedhuetdittderinne.»
«Detskalgudenevite.Hvordangårdet?»
«Bra.Veldigbra.Trengerdujobb?»
Markomåtvingesegtilikkeåsija.Detvilleværtenkelt åbegynneåjobbeforAlby-nettverketigjen.Hanbegynte meddetdahanvarelleve.Ilikhetmedalledeandreungene istrøketharhangåttærender,oppbevartting,holdtutkikk.
«Jegklarermeg,mentakk.Setterprispådet.»
«Vitarvarepåhverandreher,detvetdu.»
Ashrafholderframknyttneven,Markomøterdenmed sin.
Minnaoghanspasererhjem,håndihånd.Hunsitterved kjøkkenbordetmenshanskjærerkjøttetiskiver.FørstkommerLukahjem,deretterJohanna.Vedhalvsekstidenkoker pastavannet,hansjekkerpåYouTubehvordanhanskal stekekjøttet,finnerlittrapsoljeimatskapet.
Dahanhelleroppspagettien,blirhankvalm.Hansynkernedpåenstolmenshanhørersinegenstemmegjennom musikkenfranattklubben: Salman,roperhan.Såsmeller skuddene.BlodettilSalmanpåutstillingsvinduettilGuccibutikken.Luktenavoppkastfraskosålenhans.Detlåspagettiioppkastetpåasfalten,somhantråkketidahangikk etterSalman.
«Skjerpdeg.Hanerdød.Dulever.Duerher,»sierhan.
Hantarspenntakmotbordetogreiserseg.
Hanbærerdefiretallerkeneneinnistua.Pasta,kjøttog ketsjup.Enhalvtomattilhver.Morenharikkekommet hjemennå,såhanleggeretstykkeentrecôteikjøleskapettil henne.SøsknenespiserforanTV-en.Hanfårdemtilåbære tallerkenenesineutpåkjøkkenetogvaskedemselv.Sågår detilbaketilsofaen.DeserpådetsomblirvistpåTV4,men danyhetenekommer,slårhanoverpåSVT.Morenglimrer medsittfravær.Hansenderhenneenmelding,menfårikke
noesvar.KlokkaåttebegynneMinnaåglippemedøynene. Markobærerhennetilbadet.Hansettersegpådolokket medhennepåfanget.Enensligtannbørstemedmidtskillliggerpåvasken.Hanklemmertannkremutavtubenogpusser tennenehennes.
Dahankommertilbaketilstua,berhanLukahente madrassen.
«Hvorfordet?»
«Jegsynsviskalsoveherikveld,allesammen.Somviav ogtilgjordefør.»
«Sågøy,»sierLuka.Hanløperinnpårommetderes.Drar utmadrassenogleggerdenforansofaen.
MarkoleggernedMinna,ogsåsenderhanLukaforå pysjeogpusse.Johannasertaustpåham.
«Hunkommerikkehjem,eller?»
«Mamma?»spørhan,tiltrossforathanalleredevetatdet erhennesøsterensiktertil.
Johannanikker.Hantrekkerpåskuldrene.
«Deterlikegreit,»sierhun.
Markoertaus,tiltrossforathanerenig.Nårmorener hjemme,liggerhunbarepårommetsitt.Førstnårungene harsovnet,stårhunopp,drikkerogrøykerpåkjøkkenet. Hanblirtristavåsehenne,søskneneogså,særligLuka.
Likevelsenderhanhenneenmelding.
Altiorden?Elskerdeg,skriverhan.
Vedhalvellevetiden,nårsmåsøsknenesoverpåmadrassen,harhanfortsattikkefåttnoesvar.Markoertrøtt.Deter spagettiigjenikjøleskapet,denskaldefåtilfrokostimorgen.Hansjekkeratdøraerlåst,førhanleggersegpåsofaen medklærnepå.
Hanmåfiksetannkremognytannbørste.
Ogsjampoogsåpe.
*
SnøenliggerhvitoverNydalsparkeniTensta.Muhammed stårlentmotbilendadetplingeritelefonen.Meldingfra
privatnummerettilErikaSjöberg.Hankjennerathjertetslår forteremensmeldingenefortsetteråstrømmeinn.Myser motbildenehunhartattavjobb-PC-ensin.Dahanharlest igjennomalt,strømmerlettelsengjennomkroppen.Politiets etterretningstjenesteharingenting.DevetatfamilienMansourertoneangivendeblantdekriminelleiSollentuna,og mistenkeratdedrivermedutpressingognarkosalg.Hele Stockholmvetdet.Mendevetikkehvordyptfamilienhar trengtinniselveinfrastrukturen.Deharfolkpåarbeidsformidlingen,ibankensomhjelpertilmedlån,ognå,takket væreham,ogsåenpolitibetjent.
«Dereerenjævlavits,»sierhan.
HantaroppEncrochat-telefonenogklikkerpådialogen medAmiriTyskland.
Vigjørdet,skriverhan.
Hanleggertelefonentilbakeiinnerlommapådunjakka. Viaenstråmannskaldekjøpeethuspålandsbygdai Värmland.Hanvetomenkarhanskalbruke.Entjuefemår gammelheroinistsomheterRobertWnukowski,barekalt Stinky.Deretterskaldeskaffematerialetogkjemikalienede trengertilframstillingen.Hanskriverenlistepåtelefonen overhvasommågjøres,dadøratilDenrødehyttagåropp ogFadikommerut.
DeterumuligikkeåsammenlignehammedJosefMehrabi,somsitterpåMariefredsanstalten.ViaMansourfamiliensadvokatJohanLagerlind,harhanfåttgreiepåat avhørslederneharprøvdåfåJoseftilåsnakke,menathan hartietellersagtingenkommentar.Muhammedvaraldribekymret,mendetvarenlettelseåfåbekreftetatdekanstole påham.IngenvetatMuhammedindirekteergrunnentilat Josefblepågrepet.TakketværeErikavissteMuhammedat Josefhaddespanerepåseg.MenhansaingentingtilJosef. JosefvilleforlateMansourene,tiltrossforatMuhammed haddetatthaminnifamiliensinnerstekrets.
EtsvikMuhammedaldrivilkommeover.
NåmåhansamarbeidemedFadiommet-produksjoneni stedet.
OgfetterengjøralltidsomMuhammedsier,adlyderham blindt.
NåkanMuhammedgjørealtpåsinegenmåte.Deterhans egengreie.Dessutenvarhanirritertoveratfarenhans,Ali, beundretJosefsåmye.Haninvitertehamhjempåmiddag, stiltehamspørsmålhanaldrihaddebryddsegomåstille Muhammed,lyttettilsynspunkteneogideenehans.
«Hvordangikkdet?»spørhanFadi.
FetterentennerensigarettogknepperCanadaGoosejakka.
«Deterfaenmegheltmagisk.Jegkansittehjemmeog runkemensjegfårtjuehvitelakeninnpåkontoen.»
«Måduikkegjørenoe?»
Fadiristerpåhodet.
«Ikkeendritt.Jævlabajasland.Harduhørtnoefra purkendupuler?»
Muhammedlåseroppbilen.
«Deharingenting.JegsatilAmiratviermed.»
Sagt om Klanen:
«Jo Nesbøs viktigste utfordrer til krimtronen» sindre hovdenakk, vg
Gjengkrigen er i ferd med å blusse opp igjen. To mennesker kjemper for å bryte ut av fortiden – men trekkes stadig dypere inn.
Josef er ute av fengsel og fast bestemt på å leve lovlydig, men presset fra klanen slipper ikke taket.
Antonia vender tilbake fra utlandet, sårbar og kampklar, men fanget i et miljø som aldri helt gir slipp. I Sollentuna skjerpes konfliktene mellom gjengene, og gamle feilsteg får nye konsekvenser. Mansour-familien strammer grepet om territoriene sine, og en ny krig virker uunngåelig.
Krigen er en intens spenningsroman med en realistisk og troverdig skildring av gjengmiljøenes brutale spill.
Pascal Engmans bøker er solgt i over 500 000 eksemplarer i Norge.
