Å knytte bånd

Frode Hübertz Haaland

Å knytte bånd

Rekruttering, utvelgelse og innfasing av nyansatte

å knytte bånd

frode hübertz haaland

å knytte bånd

rekruttering, utvelgelse og innfasing av nyansatte

©GyldendalNorskForlagAS2019

1. utgave, 2. opplag 2023

ISBN978-82-05-50491-2

Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk

Omslagsfoto: Frode Hübertz Haaland

Portrettfoto bakside: Siv Skaarer Hansen

Øvrige fotografier: Frode Hübertz Haaland

Layout: Bøk Oslo

Sats: have a book

Brødtekst: Minion Pro 10,5/15 pk1t

Papir: 80 g Amber Graphic

Trykk: Mediehuset Andvord AS, Norge

Allehenvendelserombokenkanrettestil GyldendalAkademisk

Postboks 6730 St. Olavs plass 0130Oslo

www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no

Detmåikkekopieresfradennebokenistridmedåndsverklovenelleravtaleromkopieringinngått medKOPINOR,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.Kopieringistridmedlovelleravtale kanmedføreerstatningsansvaroginndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

AlleGyldendalsbøkererprodusertimiljøsertifisertetrykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo

Forord

Som forsker, underviser, veileder og forfatter har jeg blant annet hatt som jobb å forstå ansettelser slik det ser ut både fra forskeres, søkeres og lederes side. Det har vært en interessant reise inn i så vel forskning, som i andre menneskers erfaringer og synspunkter, og ikke minst min egen (for)forståelse. Den klassiske ansettelsesforskningen, knyttet til det som kalles et prediktivt perspektiv på ansettelser, forteller at ledere gjør det meste galt når de ansetter. Ikke minst skulle de brukt mer tid på å lage presise jobbanalyser, de skulle valgt andre utvelgelsesmetoder, og kanskje endatil overlatt mer av prosessen til ekspertene. Heller ikke jobbsøkerne går fri for kritikk, der de kritiseres for å være for lite målrettede og presise i sine jobbsøk, ikke

ha klare nok kriterier for hva slags arbeid de søker seg mot, at de mangler forståelse for arbeidsgivers behov, og så videre. Det er imidlertid en helt annen historie som kommer fram når jeg har snakket og diskutert med ledere og jobbsøkere. Brytningen mellom det bildet som gis av ansettelser i litteraturen, og den sumpen av utfordringer, avveininger, dilemmaer, tabber og erfaringer som arbeidslivets aktører kan fortelle om, har vært utrolig spennende. På papiret framstår gjerne ansettelser ganske formelt, logisk og rasjonelt, men styres i praksis mye av tilfeldigheter, tidligere kontakter og forsøk på å lappe sammen noe som er i ferd med å bryte sammen. Denne boka viser hvordan denne brytningen mellom litteratur og opplevelser kan gi oss en mer rikholdig og balansert forståelse. For meg er dette verdens beste jobb. Men selv med verdens beste jobb og verdens mest spennende bok er det mulig å gå grundig lei, og jeg har flere ganger hatt en følelse av å ha skrevet meg inn i et hjørne. Derfor har jeg hatt stor nytte og glede av mennesker rundt meg.

Kritiske lesere har gitt av sin tid og sin innsikt, og har gitt meg både støtte og motstand. Jeg vil derfor rette en stor takk til Frode Dale, Espen Skorstad, Leif Stapnes, Magne Sannerød, Leif Roberg, Anne-Karin Reiersen og Karen Brasetvik for kommentarer og synspunkter. I det daglige har mine kolleger ved seksjon for Organisasjon og Ledelse og forskningsgruppa CC:PPO (Complex Connections: People, Places, Organizations) vært viktige inspirasjonskilder. På hjemmebane har familien vært bakkemannskapet som sørget for at det har vært mulig å bruke altfor mye tid på jobben.

Som forfatter på Gyldendal Akademisk har jeg fått mer enn nok av både støtte, utfordringer og motstand fra et sterkt og profesjonelt miljø. Men det forlaget også har gitt meg, er mange hyggelige bekjentskaper som har gjort en faglig produksjonsjobb til å bli også en sosial og hyggelig jobb. Jeg vil derfor rette en stor takk til min redaktør Per Oskar Andersen for kritikk, utfordringer, en stadig insistering på å korte ned teksten, og ikke minst en stor grad av utholdenhet i møte med en forfatter som aldri syns at teksten har rommet nok. Jeg har også vært så heldig å ha både Kristin Preus og Åsta Mari Aune som mine stakkars tilretteleggere, språkvaskere og korrekturlesere. Den jobben de har lagt ned, er for meg svært synlig i teksten, og de bærer en stor del av æren for at det har blitt så bra som det har blitt, og står helt uten ansvar for det som ikke har blitt så bra.

Moss/Halden/Terracina/Berlin/Bengtsfors, januar 2019

Frode Hübertz Haaland